IAESTE-jobb i Viçosa, Brasil sommeren 2014

IAESTE-jobb i Viçosa, Brasil sommeren 2014 For meg var det å søke jobb gjennom IAESTE noe jeg ikke hadde tenkt så mye på, og gjorde det litt i siste liten fordi det virket spennende. Derfor ble jeg ganske overrasket da jeg ble oppringt i februar og spurt om jeg ville tilbringe hele sommeren i Brasil. Det ville jeg jo selvsagt, og har ikke angret et sekund på! Jeg har hatt en fantastisk sommer med flotte mennesker og opplevelser, og fått erfaringer som varer livet ut. Jeg går Tekniske Geofag, og det er ikke så mange geologi-jobber, så jeg søkte der jeg fant. Det er derfor litt tilfeldig at det var akkurat Brasil jeg havnet i. Men jeg havnet i provinsen Minas Gerais som betyr Generelle gruver, så det passet jo bra. Jeg hadde aldri vært utenfor Europa med unntak av USA for 13 år siden, så jeg syntes det var veldig vanskelig å vite hva jeg kunne forvente meg. Jeg visste svært lite om jobben jeg skulle gjøre, menneskene, hvordan jeg skulle bo, klima, byen, folket, landet og prakitiskt talt alt annet. Jeg har aldri hatt en sommer der jeg har visst så lite om hva som ventet meg. Rett før avreise lurte jeg litt på hva i allverden jeg hadde kastet meg ut i, men det var virkelig verdt det! Brasil er et veldig avslappet land på mange måter, men når det kommer til visum og utlendinger er de tilgjenngeld desto strengere. Og ting tar tid! Derfor er det viktig å starte prosessen med en gang man blir nominert, selv om man ikke har fått bekreftelse på jobben ennå. Om man her heldig trenger ikke hvert ledd å ta så lang tid, og for meg gikk alt fint, men jeg har hørt at ambassaden ikke alltid er så samarbeidsvillig, så det er best å ha alt på plass. Her kommer en liste over hva du må ha i orden, sendt fra ambassaden, og jeg kommenterer litt på hvert punkt. Dette finner du igjen i mange av rapportene fra IAESTE, men det er så viktig at jeg også vil ha det med. A Passport valid for a minimum of six months. Pass på å sjekke passet ditt. B One application form, filled in at https://scedv.serpro.gov.br and signed by the applicant (for the letters Æ, Ø and Å, please fill in with AE, OE and AA, accordingly). Siden er på portugisisk, men du kan skifte språk. Det er ikke så vanskelig, men jeg hadde noe spørsmål og sendte mail til ambassaden så jeg fikk fylt ut riktig. De svarte meg i løpet av en dag, men kan ta opptil 3 dager om det er stor pågang. Etter at du har sendt inn, printer du ut en kopi, signerer og tar med til ambassaden. C One passport size photograph (3x4), front view, white background. D Copy of the birth certificate containing both parents names (Fødselsattest - internasjonal modell) Bestill fødselsattest på skatteetaten.no. Jeg skrev i kommentarfeltet at jeg ville ha internasjonal modell med begge foreldres navn bare for å være helt sikker, og den kom fint hjem i posten. Gjør dette med en gang du er nominert, så er det i orden og du slipper å tenke på det siden. E Proof of scholarship or of sufficient funds for self-maintenance for the duration of stay

in Brazil. Dette er et av akspet-papirene du får fra IAESTE, husk å ta med originalen som du får tilsendt noe etter at du er akseptert. Det vil stå på et av arkene på portugisisk at du tjener noen R$. I tillegg krevde de at jeg hadde en kontoutskrift fra en konto som viste at om jeg strandet i Brasil ville jeg ha tilstrekkelig med ressurser til å komme meg hjem. Dette fant ikke jeg noe beskjed om på forhånd, men da mamma gikk til ambassaden ville de ikke gjøre noe før hun ga dem det. Send evt. en mail og hør hvor mye som kreves at man har, de ville helst en utskrift av mamma og pappas konto i mitt tilfelle. F Transcript of the Police Records issued in the country of residence and origin, not more than 90 days prior to delivery to this Embassy. Please note that certificates issued in other countries than Norway and Iceland must be legalized by the Brazilian Diplomatic Representation in the country where they were issued. Politiattesten kan ta 2-4 uker, så gjør dette med én gang du får nominasjonen, så har du det ute av veien. Du bestiller den på politi.no G Health and travel insurance. Det er viktig at du medler deg inn i folketrygden, da du automatisk meldes ut av denne fordi du mottar lønn i utlandet. Du søker om dette på NAV. Gjør dette også med det samme du har blitt nominert, da det kan ta svært lang tid. Om du av en eller annen grunn ikke skulle reise likevel er det bare å avbryte prosessen, og det er mye bedre enn stress rett før avreise. Du kan evt. ringe NAV og høre hvordan det går med søknaden din, men for meg gikk det fint, og det kom etter 2-3 uker. Men har hørt at det kan ta opp mot 6 uker. Jeg kjøpte reiseforsikring gjennom Gjensidige, for der for man rabatt om man er Tekna-medlem. Fordi jeg reiste i mer enn 7 uker sammenhengene måtte jeg i tillegg til vanlig studentreiseforsikring kjøpe en utvidet forsikring for de siste dagene jeg var borte. Jeg ringte bare til Gjensidige, og så fikset de alt over telefon. Det er helt nødvendig å ha reiseforsikring! H Round trip air ticket reservation with the passenger s name. Itinerary must show the dates and the cities of entry and departure in Brazil. Jeg bestilte flybillettene med det samme jeg fikk bekreftelse på at jeg hadde jobben, så for meg var ikke dette noe problem. Men jeg fikk aksepten over 2 måneder før avreise, så jeg hadde god tid til hele prosessen. Ambassaden gjør ingen ting før du har kjøpt billettene. IF THE FOREIGNER WILL DO INTERNSHIP IN BRAZIL: I - Agreement between the student/intern, the institution where the internship will take place, and a Brazilian university or college. Dette er akseptpapirene, ta med originalene. Alt i alt var dette en lang prosess, men jeg tror den var lettere for meg enn mange andre, fordi jeg fikk akseptpapirene i god tid før avreise. Men det er mye man skal ha med, så begynn med at du kan så fort som mulig, ingen grunn til å vente med ting som politiattesten til man har fått akseptpairene.

I tillegg vil du få masse informasjon om at du må gå til det føderal politiet (policia federal) for å få ordnet opp i oppholdstilatelsen din, og at du må registere deg på noen sider på nettet. Dette kan du fikse når du er i Brasil, og da alt er på portugisisk kan det være greit å få litt hjelp. Billettene kan bli litt dyre fordi de sier man ikke skal bestille før man har fått akseptpapirene. Jeg skulle til Viçosa, og sendte en mail til IAESTE Brasil (ABIPE) om hvilken flyplass jeg burde dra til. De anbefalte å ta et innlandsfly til Belo Horizonte. Jeg anbefaler å kikke godt på kartet før man hører på dem, for innlandsfly i Brasil er svært dyrt, og jeg fant ut i ettertid at det var 7 timer buss fra Rio de Janeiro (der jeg mellomlandet) til Viçosa, og jeg brukte masse penger og tid på å fly til et annet sted som lå 5 timer med buss unna Viçosa. Så det var med andre ord ganske unødvendig. Når du flyr til Brasil mottar du et papir på flyet like før ankomst som du må fylle ut. Det er svært viktig at du tar vare på dette arket, for det skal stemples på vei inn, og når du reiser hjem må du gi det tilbake. I Belo Horizonte ventet en IAESTE-frivillig på meg på flyplassen selv om jeg ankom på natten, og kjørte meg hjem til seg. Hun tilbød meg å bli der to netter, så jeg fikk hvilt ut litt og sett noe av regionshovedstaden. Brasilianere er utrolig gjestmilde! Jeg ankom Brasil mens den første kampen i VM ble spilt, og Belo Horizonte var full av internasjonale fotballsupportere og masse stemning. Viçosa er en liten by med et stort universitet, så det er ikke kjempemye å gjøre der, men er man med bra folk så kan man kose seg veldig. Jeg bodde i leiligheten til en brasiliansk jente, og delte rom med en meksikansk jente som også reiste med IAESTE. Det var rent og fint, men jeg var den som bodde lengst fra universitetet (UFV) der jeg jobbet. Det tok circa 30-40 min å gå dit. Noen av de andre IAESTE-internene bodde i større studentleiligheter som kalles republicas, der man får et større fellesskap og blir kjent med flere lokale studenter. Det skulle jeg også gjerne ønske at jeg gjorde, for hun jeg delte rom med var den eneste IAESTEstudenten som virkelig ikke gadd å være med på noe som helst sosialt. Leiligheten var R$ 300 i måneden, noe som tilsvarer ca 900 kr i måneden. Det er ok, men samsvarte overhode ikke med lønnen jeg fikk. Jeg måtte betale 200 R$ i visumkostnader hos det føderale politiet og R$ 100 for buss til byen der politiet. Lønnen var R$ 500 i måneden, så etter husleie og politi lå jeg allerede i R$ -100 (=-300 kr) før jeg i det hele tatt hadde begynt å spise og leve. Man kan kjøpe lunsj på skolen, og om man fyller opp studentkortet kan man kjøpe den for R$ 2 (6kr). Mat generelt er billig, og frukten er kjemegod. Alkohol er også veldig billig. Det varierer litt med priser avhengig av hvor man er. Viçosa er en liten innlandsby, og er mye billigere enn for eksempel Rio de Janeiro og andre større/mer turistifiserte byer. I tillegg er byen såpass liten at det så og si aldri er nødvendig å ta kollektivtrasport, og om man vil ta taxi hjem på kvelden er det rimelig. Jeg var vel en smule naiv og tenkte at det ikke var farlig i studentby som er mindre enn Trondheim. Dermed endte jeg opp med å bli ranet første helgen da jeg gikk alene hjem om natten kl 3. Jeg hadde heldigvis reiseforsikring, og han brukte ikke vold, men husk at Brasil virkelig ikke er Norge, og at forskjeller mellom rik og fattig her noe helt annet en det det er hjemme. Jeg jobbet i en geologi-lab med jordmekanikk. Første dagen dro vi ut til et konstruksjonsområde og gravde opp en jordblokk som jeg brukte resten av oppholdet på å gjøre ulike kompresjonanalyser for å avgjøre styrken i jordarten, og hvordan denne varierte avhengig av vanninnhold. Det var ganske relevant for studiet mitt, og jeg fikk se tester som vi

har lært om i teorien på NTNU utført i praksis. En del av de andre IAESTE-studentene var med på større forskningsprosjekter ved universitetet, mens jeg hadde mitt eget lille opplegg som var uten betydning for noen andre, men var lærerikt for meg. Men det gjorde at jeg ikke hadde noen særlige kollegaer. Jeg forholdt meg til en professor som fortalte meg en del teori, og noen lab.teknikere som hjalp meg med utstyret. Alle var over femti år med grånende hår. Jeg kunne fort sitte fire-fem timer alene om dagen foran en maskin der jeg skulle ta notere ned tre siffere hvert 15. min, og jeg hadde min egen lille lab., så det var ingen som jobbet i nærheten av meg. Det var ikke så krevende og til tider ganske kjedelig, og det hendte at jeg ikke hadde noe som helst å gjøre. Men jeg brukte tiden på å lese portugisiske bøker og ha kaffepauser med noen av de andre på instituttet. Jeg skulle i utgangspunktet jobbe 20 timer i uka, men var der ofte en del mer enn det. Det var alltid to timer lunsjpause fra 12-2. I jobbsøknaden står det at man burde kunne snakke engelsk, spansk eller portugisisk. Jeg snakker både engelsk og spansk flytende, men ingen av de jeg jobbet med snakket noen av disse språkene i det hele tatt, ikke en gang professoren. Jeg er utrolig glad jeg kunne spansk, for det er forholdsvis likt portugisisk, og når de snakket veldig sakte og tydelig kunne jeg i en viss grad forstå. I tillegg hadde jeg jobbet litt med portugisisk før jeg dro, og kunne i det minste lese det ganske bra, selv om det å lytte og snakke fremdeles var utenfor min rekkevidde. Det var ganske anstrengende i starten. Etterhvert gikk jeg over til å snakke portanhol, dvs. en blanding av spansk og portugisisk. Jeg anbefaler virkelig å sette seg litt inn i portugisisk før man drar, alt hjelper, og spesielt i sånne små byer er det ofte man møter folk som ikke snakker engelsk. Arbeidsmiljøet var svært annerledes enn det jeg er vant til fra Norge. Jeg var det som sagt under VM i fotball, og jeg tror det kan ha forsterket følelsen av ineffektiviet. Hver gang Brasil skulle spille en kamp fikk vi fri fra klokken 12, uavhengig om kampen begynte klokken ett eller fem. Men det var gøy, og vi satte oss på en bar midt i en gate der der var fullt av brasilianere, øl og god stemning! (Inntil de tapte, selvsagt.) Det kan ha noe med at det var vinter, delvis ferie og VM samtidig i tillegg til at det var et offentlig universitet, men for meg var det mange som jobbet der som ikke gjorde noe som helst. Jeg ble ganske forvirret i starten når ingenting skjedde, og vi bare sto utenfor og så på sola. Da jeg spurte om hva vi gjorde fikk jeg som svar at vi venter eller at det er den brasilianske metoden. Om jeg brukte 2 timer på noe som egentlig ville tatt 10 min om det ikke hadde vært for at jeg i tillegg satt og planla helgeturer, fikk jeg beskjed om at jeg var så effektiv. Men jeg hadde i det miste arbeid hele perioden, i motsetning til andre jeg ble kjent med som jobbet i to uker, og så fikk de seks uker fri fordi prosjektet var avsluttet og de ikke hadde mer arbeid for dem. Jeg var for det meste med de andre IAESTE-studentene som var i byen, da de på arbeidsplassen var kjempehyggelige, men i en litt annen aldersgruppe/livssituasjon enn meg. Men IAESTE-studentene var herlige, og jeg ble kjent med dem andre dagen min i Viçosa. Det var dem jeg spiste lunsj med, reiste med og var med ellers. Vi var en gruppe på omkring 4-6 stykker, i tillegg til at vi var med deres brasilianske romkammerater og andre vi ble kjent med. Brasilianere er utrolig vennlige og åpne folk, og veldig lette å komme i kontakt med. Jeg syntes likevel det var litt vanskelig, for jeg følte at jeg som en høy, norsk jente skilte meg veldig ut, og at jeg i blant ikke var en person, men bare blondt hår. Det var en liten by med få utlendinger, og jeg kunne møte noen for første gang som sa Å, jeg så deg for to uker siden da du satt og leste i parken med en ordbok. eller Jeg tror jeg bor like ved deg, jeg bor over bakeriet.. Man får generelt mange tilrop, og spesielt etter at Tyskland slo Brasil så knusende i semifinalen var det mange som ropte etter meg på gate og trodde jeg var tysk, og det var litt slitsomt. Men jeg traff også noen fantastiske brasilianere, og hadde det kjempebra!

Brasilianere kan virkelig drikke, og det ble ganske mye festing, spesielt mot slutten av oppholdet. Viçosa var heller ikke som sagt full av ting å gjøre, så det var ofte i satt på barer og koste oss og pratet. Bare husk å passe på verdisaker, og helst gå uten veske på kveldstid. Brasil er et veldig stort land, og siden jeg jobbet alle hverdager, var det mest helgene som var mulig å reise i. Jeg anbefaler virkelig å prøve å få sett litt mer enn bare den byen man bor i, spesielt når den er såpass liten som Viçosa. Vi haiket til Ouro Preto, en nydelig fjellby i samme stat, og dro også til Vitoria i Espírito Santo for å få oppleve kysten og stranden. Og Rio de Janeiro selvsagt. Om man har mulighet burde man sette av litt ekstra tid til å reise før man drar hjem, men jeg hadde noe obligatorisk opplegg på starten av semesteret så måtte tilbake ganske med en gang. Brasil har utrolig mye å by på, og må virkelig oppleves! Det skulle visst ha vært noen IAESTE-frivillige i Viçosa, men dem så jeg aldri snurten av, og alt som skjedde var det vi utlendinger som sto for på egenhånd. Vi ble invitert til noen samlinger i Belo Horizonte, men det var 5 timer buss unna, og passet som regel ikke. Da vi dro til Ouro Preto skulle det være et møte der, men da vi møtte opp på riktig bar til riktig tid klarte vi ikke å finne noen andre IAESTE-folk der. Det var med andre ord ikke noe opplegg i det hele tatt som vi fikk være med på, selv når vi prøvde. Men da vi reiste til Rio og Vitora kontaktet vi organisasjonen som satte oss i kontakt med noen av de lokale IAESTE-frivillige, som var kjempehyggelige og viste oss byene sine. Til tross for litt ran, noe språkvansker, sykdom og så videre har jeg hatt det helt fantastisk! Jeg visste som sagt ikke helt hva jeg hadde forventet meg, men jeg vet jeg var redd for at jeg ikke skulle bli så godt kjent med folk og være så langt hjemme fra helt alene. Det gikk over all forventnign. Når man reiser på denne måten blir man kjent på folk på en helt annen måte enn i Norge, og folk er så åpne og vennlige. Jeg har møtt utrlig bra mennesker og lært og opplevd masse. Jobben var som sagt ikke den mest utfordrende, men jeg hadde bare fullført 2 år av studiene mine, så det var jo grenser for hva de kunne gi meg. Og det var vært veldig spennende å få oppleve en annen kultur på denne måte. Jeg anbefaler virkelig alle å gjøre det samme! IAESTE gir deg en helt unik mulighet til å oppleve et annen land på, og man får erfaring om seg selv og verden som en sommer i Norge ikke kan gi. Hvis du har noe du lurer på er det bare å kontakte meg :) Inger Strøm Flugsrud (inger.stf@gmail.com)