Magasin for Cannabiskultur

Magasin for Cannabiskultur 1

2 På Høy Tid 2002 02

Magasin for Cannabiskultur 3 INNHOLD FENGSLENDE MEDISIN 6 Den Norske MS-Foreningen ønsker ikke THC-holdig medisin velkommen. EN CANNABISDYRKERS BEKJENNELSER 10 Norge kriminaliserer sine innbyggere i stor skala. Hvor langt skal det gå? GRETNE GAMLE GUBBER 14 Forsvarssjefen forsøker å forby det han kaller liberale holdninger. GRO SPESIAL 18 Her starter 8 sider med dyrketips. Alt om Rockwool, Gartnerforum, m.m. EVENTYRLIGE NEPAL 30 Bli med til et av Østens mest spennende reisemål. ELLERS Amsterdam 8 Aloha Hemp 17 Foreningen Norske Hampbønder 28 Høy som faen 34 Dario Fo 36 Jello Biafra 38 FASTE SPALTER Hummer og Cannabis 22 Spør Hanf-Hanz 26 Revestreker 40 X-Ord 41 Leserbrev 42 NORMAL tavla 43 Dørum må forstå Dørum kunne allerede to måneder før straffelovkommisjonen kom ut med sin rapport fastslå overfor NORMAL at det ikke er aktuelt å hverken avkriminalisere eller legalisere cannabis i denne stortingsperioden. Straffelovkommisjonen bygger mye av sitt forslag blant annet på ytringer Johs. Andenæs har kommet med de senere år. At kommisjonen ikke fikk mulighet til å legge fram noen rapport før Justisminister Odd Einar Dørum forkastet ethvert forslag av liberal karakter overfor cannabis, kom ikke som et sjokk på noen. I motsetning til sine norske kolleger, ser det faktisk ut som de britiske folkevalgte har begynt å lytte til medisinsk og strafferettslig ekspertise før de uttaler seg. På en pressekonferanse den 15. mars rådet en gruppe britiske medisinere og forskere sin innenriksminister, David Blunkett, til å nedgradere cannabis til et stimuli i Class C, gruppen for de minst farlige stoffer. Myndighetene anslår at halvannen til to millioner unge mellom 16 og 24 år bruker cannabis jevnlig i England. Ved å ikke bruke for mange midler på de svakeste stoffene kan vi spare en halv milliard i året, og frigjøre fem hundre politifolk. Disse ressursene kan brukes til bekjempelse av stoffer i Class A, som omfatter bl.a. heroin og kokain, uttalte en forsker på pressekonferansen. En talsmann for Blunkett sier at det er på tide å vurdere viktigheten av politiets aksjoner rettet mot brukere av de svakeste stoffene. Storbritannia er for alvor på vei mot avkriminalisering. Dette er et signal norske politikere ikke kan overse, selv om de kommer til å prøve hardt. Redaksjonen red@normal.no På Høy Tid Magasinet for cannabiskultur utgis av NORMAL Norsk Organisasjon for Reform av Marihuana Lovgivningen. ISSN nr. 1502-3958. Adressen til PHT er: Hjelmsgt. 3, 0355 Oslo Telefon: 22 46 39 84 eller 99 32 59 61 E-post: pht@normal.no. Til samme adresse kan du også sende spørsmål, leserbrev, annonsemateriell eller artikler. Honorar kan ikke påregnes, men hederlig omtale kan forekomme. I redaksjonen: Peter Mikkelson, Mariann Bakken, Torkel Bjørnson, Willy Nordmo, Bjarne Klægstad (ansvarlig redaktør) og Kristoffer Koefoed (redaktør). En stor takk til Torgil Jensen og Trond Klykken. Forfatterne står ansvarlig for innholdet i signerte artikler. Vi takker for at du finner dette bladet så interessant at du også leser det med liten skrift, noe som tyder på at du er en som vil vite så mye som mulig, og det er ingen dårlig egenskap! Man blir ikke automatisk sløv av en joint en gang i blant No opyright!

4 På Høy Tid 2002 02 fra visjon til aksjon Da NORMAL ble stiftet i 1995, var det få som trodde at det var mulig å påvirke norsk narkotikapolitikk i en mer liberal retning. De tre grunnleggerne, Torkel Bjørnson, Nikolai Dragnes og Sindre Guldsvaag var derimot av en annen oppfatning Tekst: K. K. En søndag i desember ble det første møtet holdt. Allerede to dager etter stiftelsen stilte NORMAL opp til legaliseringsdebatt i Holmgang på TV 2. Den første tiden ble i stor grad brukt til å etablere kontor og nettsider, lage og dele ut informasjonsmateriell, og stille opp i debatter. Den lettere radikale fanzinen Mekkeblekka kom ut i noen få utgaver, før den måtte legge inn årene på grunn av mangel på ressurser. Det var også representanter for NORMAL som i 1997 røyket hasj i Anders Magnus program PS, som et ledd i en normaliseringskampanje. Siden det til tider likevel kunne virke som en håpløs kamp, var det varierende med både støtte og motivasjon i perioder. Etterhvert sluttet likevel nok ildsjeler seg til, og NORMAL kunne drive et mer målrettet arbeid. Fredelig Hampfest Første mai 1999 ble den første Marihuanamarsjen arrangert, på forslag fra Snorre Høgberg. Den var sporadisk planlagt noen uker i forveien, men samlet allikevel over 500 sympatisører. Uten innblanding fra politiet forløp marsjen rolig og fredelig, og noen hundre glade mennesker samlet seg til slutt i Slottsparken. Året etter samlet over tusen cannabistilhengere seg i Kongens park etter marsjen, for litt hyggelig samvær i vårsolen. Politiet forsøkte å tøffe seg, og ble jaget av demonstrantene. Nitten tjenestemenn ble skadet, og flere politibiler knust. I 2001 holdt Oslo- politiet klokelig en lav profil, og nærmere 3000 feststemte mennesker deltok på NOR- MALs fredelige hampfest, der blant annet Professor i kriminologi, Nils Christie, talte til de fremmøtte. Dette året ble Faa Paa Festivalen arrangert for første gang. Støttekonserten var en suksess, og trakk både kjente artister og 500 publikummere til Betong på kvelden etter marsjen. I kulissene Det meste av NORMALs arbeid foregår likevel i kulissene. Å samle kompetanse, legge frem forslag til l ove n d r i n g e r, k o m m u n i s e r e med relevante instanser og lage cannabiskultur magasinet På Høy Tid er bare noen av aktivitetene vi for øyeblikket holder på med. I løpet av det siste året er NORMAL utnevnt til høringsinstans for Straffelovskommisjonens forslag, og skal også samarbeide med SIRUS om å utforme spørreundersøkelsen Rusmidler i Norge, som nå også skal kartlegge nordmenns syn på avkriminaliseringsspørsmålet. Meld deg inn støtt NORMAL Mens de fleste norske politikere tviholder på sine foreldede oppfatninger, og tusenvis av nordmenn straffeforfølges hver år, forandrer flere og flere mennesker sitt syn på cannabis. Den harmløse planten er god medisin og forbudt uten grunn. Meld deg inn i NORMAL og støtt kampen for en friere fremtid! NORMAL PÅ NETT NORMALs nettsider har vært oppe siden tidlig i 1996 og er nå bedre enn noen gang. Her finnes informasjon om NORMALs arbeid og aktiviteter, nyhetsoppdateringer og linker til andre interessante sider. Besøk vårt omfattende cannabisarkiv, les innlegg fra andre, og selvfølgelig kan du også melde deg inn. Sidene oppdateres daglig. Tidligere nummere av På Høy Tid kan lastes ned, sammen med smakebiter fra nyeste utgave. Klikk deg inn på normal.no

Magasin for Cannabiskultur 5 I år feiret vi frigjøringsdagen 4. mai! Hvert år, på den første lørdagen i mai, arrangerer NORMAL demonstrasjonstog for legalisering av cannabis i Oslo, med påfølgende fest på kvelden. Denne dagen marsjeres det i over 190 byer i hele verden, fem av dem i Norden. Helsinki, København, Oslo, Trondheim og Turku er med, og flere ønskes velkommen! Hvis du vil arrangere en marsj i din by kan du kontakte oss på mmm@normal.no I 2002 utvider NORMAL arrangementet i Norge, Trondheim deltar for første gang! Demonstrasjonen ble på forhånd forsøkt stoppet av Ordfører Liv Sandven (Krf) personlig, men hun ble nedstemt av alliansen Venstre, Høyre, Frp og SV. Og det er alltid hyggelig at flertallet i kommunen er for ytringsfrihet. Et skår i gleden er det dog, vårt samarbeid med Betong har opphørt. NORMAL arrangerte en vellykket støttekonsert i fjor, som høstet lovord både fra politiet og ledelsen, fordi det hverken var harde stoffer, flatfyll eller vold. Noe som tydeligvis har forekommet ved andre arrangementer. I år har ledelsen ved Betong, ved Thore H. Hopperstad, valgt å feige ut etter påtrykk fra politiet og Næringsetaten. Dette til tross for at NORMAL alt dagen etter arrangementet i fjor ble spurt av styret om det var ønskelig å holde støttekonsert også i 2002, noe vi takket høflig ja til. Slik ville altså ikke Thore det. Det finnes heldigvis mennesker som både har integritet og som setter pris på ytringsfrihet, og Safari Club var ikke sene om å inngå en avtale med NORMAL. Slik ble det fest likevel! Vi vil takke våre medlemmer, og alle som stiller opp i marsjen eller på andre måter støtter det arbeidet NORMAL gjør for å forandre det sinnsyke lovverket vi har her i landet. Benytt din rett til å si din mening! Foto: Starman

6 På Høy Tid 2002 02 Fengslende medisin Forskningsresultater fra England og Danmark viser at cannabis-baserte produkter betraktelig forbedrer livskvaliteten til multippel sklerose rammede. Enkelte MS-rammede har fått smertene ned på et nullnivå. I forsøk ved det Danske Rigshospitalet har pasienter som tidligere ikke har kunnet kneppe skjorteknappene eller spise mat med bestikk mestret disse tingene ved hjelp av det THC-holdige preparatet Marinol. Tekst: Espen F. Kjendlie espen@normal.no En mye omtalt sak i Dansk presse er den såkalte Peder Svendsen-saken. Svendsen er en dansk MS-rammet som bruker hasj mot smertene, som ble arrestert av politiet i sitt hjem den 26. november for bruk av cannabis. Nå har han fått straffereaksjon; bot eller to dagers fengsel. Den 30 år gamle mannen har bestemt seg for å ta saken hele veien til høyesterett, for å få lindre sine smerter. Hans sak har vekket debatten om Marinol til live igjen. Marinol er ikke godkjent som legemiddel i Danmark, og mange MS-pasienter må skaffe seg medisin på andre måter. Vi beundrer mannens mot og handlekraft, men som forening må vi kjempe for å lovliggjøre Marinol, ikke ulovlig hasjhandel. Det er urimelig at de syke skal vente, når det har vist seg at Marinol hjelper her og nå, sier Peter Kauffeldt direktør i den danske Schleroseforeningen. Han fastslår at de støtter Peder Svendsen moralsk. Foreningen ønsker at dens medlemmer skal kunne benytte cannabisderivater, og har til og med Dronning Margrethe som sin høye beskytter. Nei til narkotika Med bakgrunn i dette tok jeg kontakt med sekretæren i MS-foreningen i Oslo, Astrid Kvinge. Da hun ble fortalt at Marinol-pillen inneholdt cannabinol, kunne hun fortelle at hun var aktiv motstander av narkotika. Hun hadde liten lyst til å prate om saken, men tok seg allikevel tid til å svare på Hasj er en introduksjon til et stoffhelvete. et par spørsmål for å synliggjøre foreningens holdninger. MS-rammede har blitt gitt Morfin før, et legemiddel som også blir brukt av heroinister i flere land. Det må da være bedre med en cannabis-basert medisin? Ja ha. Jeg noterer meg hva du sier, sa Astrid. Hasj og heroin var tydeligvis det samme på meg virket det nesten som om hasj var verre. Du blir nok ikke heroinist av å bruke Marinol, sa jeg, i håp om å få Astrid litt på glid. Nei det blir du kanskje ikke, men du blir avhengig. Jo da. Du blir mindre avhengig av cannabis enn av kaffe, ifølge en engelsk forskningsrapport som kom ut for kort tid siden. De fleste MS-pasienter er dessuten allerede avhengige av daglig medisinering for å fungere. Hvor mange i ledelsen i MS-forbundet har MS? Ingen i ledelsen har MS, nei, sa Astrid Kvinge. På dette tidspunktet gjorde hun det klart at samtalen var slutt. Hun henviste videre til generalsekretær Arnt Holte. Proffessor Lester Grinspoon MD ved Harvard Medical School har uttalt at fordi cannabis er så anvendelig som Multippel sklerose (MS) er en alvorlig kronisk sykdom. Årsaken til MS er ukjent. Sykdommen angriper hjerne og ryggmarg, og rammer én av 1000 mennesker i Skandinavia. Unge voksne i aldersgruppen fra 20 40 år er særlig utsatt, og sykdommen er hyppigere hos kvinner enn hos menn. MS angriper sentralnervesystemet, og det fins i øyeblikket ingen behandling som kan kurere eller hindre sykdommen. medisin kommer den til å brukes av millioner av pasienter med kroniske lidelser om noen år. Han hevder at cannabis er vårt århundredes pencilin. Da er det rart at MS-forbundet har en forutinntatt holdning til en medisin som beviselig ville gjort hverdagen enklere for et flertall av deres medlemmer. Fra bagatell til helvete Generalsekretær Arnt Holte var tydeligvis litt bedre informert enn Astrid. Ja, Marinol-pillen har jeg hørt om. Og dersom det var lov å bruke Marinol-pillen i Norge er det helt greit for MS-forbundet. Vi forholder oss til norsk lov og støtter godkjente legemidler, oppsummerer Arnt Holte. Og der gikk grensa hos Arnt. Han kunne fortelle at MS-forbundet anbefaler alle å følge norsk lov og fraråder MS-rammede å bruke cannabis. Hasj er en introduksjon til et stoffhelvete. Da vil du gå fra et MS-problem til et rusproblem.

Magasin for Cannabiskultur 7 En Fra bagatell til helvete teori, mener du? Fra hasj til heroin? Muligheten er absolutt der. Denne påstanden er gammeldags og er for lengst blitt tilbakebevist. Hasj fører ikke til heroin. Det er også en fattig trøst at Arnt Holte er positiv til Marinol, så lenge dette ikke er et tilgjengelig produkt på det norske marked. Og direkte forkastelig at MSforbundet i Norge ikke arbeider aktivt for å oppnå dette. Gi MS-rammede cannabis Det Danske MS-forbundet har Dronning Margrethe som sin Høye beskytter. Har MS-forbundet i Norge en slik person? Nei, men vi jobber med saken, sier Holte. Og sier det er tradisjon at humanitære foreninger har beskyttere av kongelig rang. Ja vel, blir det Ari Behn er det vel ikke noe problem å være for cannabis som smertestillende medisin, prøver jeg. Det kan jeg ikke uttale meg om, avslutter Arnt Holte. Jeg skjønner at forsøket på spøk ikke slo så godt an Tatt i betraktning de gunstige effektene THC har på Multippel Sklerose-rammede, virker det som MSforbundet er sine medlemmers verste fiende. Deres manglende interesse for å holde seg oppdatert på nye behandlingsformer, kan bare sidestilles med derers overdrevne redsel for å komme i konflikt med den rådende narkotikapolitiske oppfatning i Norge. Dem om det. Hverken Arnt eller Astrid har MS. Derfor er det lettere for dem å fordømme bruk av cannabis selv for MS-rammede med store smerter. Og det er trist. Trist som faen. The Advisory Council on the Misuse of Drugs i Storbritannia (ACMD), la i mars I år frem en rapport. Der konkluderer de med at risikoen for at cannabis skal kunne lede til bruk av sterkere stoffer som heroin og kokain er minimal, hvis overhode til stede. Risikoen var uansett mindre enn ved bruk av kaffe og alkohol. 10 mg marinol NORMAL ønsker å komme i kontakt med norske MS-rammende som bruker cannabis som medisin. Siden tidenes morgen har menneskene skriblet, tegnet, malt og sprayet seg gjennom sin egen historie. Fra de første hellerisninger, til vår tids tagging; vi kan bare ikke ligge unna veggene! Tekst og foto: K. K. kk@normal.no Med unntak av Nederland, har cannabis vært ulovlig i Europa de siste 40 år. Dette har selvfølgelig satt sine spor på veggene, til dobbel ergrelse for myndighetene. Kampen mot graffiti er kampen mot menneskets uttrykksrett og -trang, og kan aldri vinnes! På Høy Tid vil gjerne skrive mer om graffitikulturen i Norge. Send oss gjerne bilder og/eller info! Oslo: lytt til betongen. Dagens graffiti har aner så langt tilbake som oldtidens Egypt og Pompeii. Selv om budskapene varierer, er prinsippet det samme. Et brennende ønske om å uttrykke seg, med veggen som lerret. Sør- Spania: veggene snakker.

8 På Høy Tid 2002 02 Amsterdam - et vakkert Sodoma Kanalbyen Amsterdam har over 700 000 innbyggere og nærmere 1 500 cafèer. De benyttes flittig av det utelivselskende nederlandske folk, og turister fra alle verdenshjørner som gjerne vil oppleve litt av den særegne stemningen byen skaper. I alt 1 281 broer krysser byens 165 kanaler. Hvor mange coffeeshops det er i Amsterdam, vet jeg ikke. Men det er ikke få Tekst og foto: Øyvind Strømmen Foto: Sol Randi Beggevik Jeg har en gang blitt fortalt at noe av de første du legger merke til når du kommer til Amsterdam er lukten. Lukten av cannabis. Dette er ikke helt sant, selv om odøren er ganske sterk rundt noen av byens utallige coffeshops, som i enkelte strøk ligger tett i tett. Både tilreisende og lokale Coffeeshops, unektelig en av byens store turistattraksjoner. Foto: ØS kommer hit for å kjøpe og nyte hasj eller marihuana. I tillegg til de klassiske postkortmotivene med blå himmel og gamle hus finner man også bilder av jointer, piper, hampblader og liknende. At Red Light District, Amsterdams horestrøk, er en stor turistattraksjon finner man også postkortbevis på. Når byen huser et nasjonalsymbol som kan minne både om en fallos og en joint er det heller ikke rart at souvenirmakerne spiller på dette. For noen er det kanskje fristende å kalle Amsterdam er et slags moderne Sodoma. Et Sodoma som ville blitt skylt vekk, akkurat som den bibelske syndens pøl. Men nederlenderne vil det annerledes, store diker sørger for at havet holder seg på trygg avstand. Og Sodoma er langt borte fra tankene når en spaserer langs en av kanalene, reiser på kanalcruise eller besøker et av byens mange kunstgallerier. Sex gjennom århundrer Nederlenderne er et frilynt folkeslag, og mener at det er enklere å kontrollere både handelen med hasj og prostitusjonen dersom den foregår i lovlige former. Dessuten vet de å tjene penger på resten av verdens nysgjerrighet. I tillegg til de prostituerte, pornokinoene og de mer eller mindre profesjonelle eskortebyråene har Amsterdam også andre alternativer for den som er interessert i sex. På det erotiske museet, som ligger i Red Light District, kan du se erotisk kunst fra ulike kulturer og land. På sexmuseet Venustempel som ligger ved Damrak, en av hovedgatene, kan du utforske sex gjennom århundrene.

Magasin for Cannabiskultur 9 Naturligvis er ikke sex det eneste du kan se på museum i Amsterdam. Byen har museer for diverse kunst, arkeologi, historie, fagforeninger, skipsfart, husbåter, briller og en rekke andre ting. Ikke alle vet ikke at Anne Frank gjemte seg i Amsterdam. Huset der hun og hennes familie søkte ly ligger ved en av de største kanalene, Prinsengracht, og er omgjort til et museum. Et annet sted å få noen av krigens grufullheter på nært hold er i byens jødiske museum. Planter på museum Selv tok jeg turen til hamp- og marihuanamuseet som selvsagt også finnes her. For en nordmann som er vant med skolens skrekkpropaganda mot hasj var det ganske uvant å se den grønne og frodige planten blant museets glasshyller. Her kunne jeg tusle rundt å lese om alle produktene man kan lage av hamp, som for eksempel klær, sjokolade og øl. Dessuten kunne jeg fordype meg i informasjon om bruken av hasj og marihuana, og om hvordan man dyrker planten. Museet har også rikelig med bilder fra hele verden som belyser planten kulturelt og historisk. På et bakrom ble det dyrket flere cannabisplanter, og i skjæret fra lampene satt en amerikaner med tydelig sekstitalls-look. Han fortalte om sin egen røyketeknikk, som han mente var mye sunnere enn å røyke hasj på den vanlige måten. Mange av museets besøkende benyttet sjansen til å prøve teknikken, og enkelte virket svært så imponerte. Mange trangsynte nordmenn blir nok skremt av den nederlandske holdningen til cannabis, men dersom de vil oppleve noe virkelig skremmende, bør de heller spise på Fibo s. Nederlenderne simpelthen elsker frityrstekt mat, og på hvert gatehjørne kan du få deg en fettdryppende delikatesse. Mange foretrekker dog å la være. Det nederlandske nasjonalmonumentet kan minne om så mangt Foto: SRB forretninger, særlig i smågatene i nærheten av kanalen Singel finner du mye spennende. Ved denne kanalen finner du også Amsterdams berømte blomstermarked, der tulipanløkene selvsagt er en populær vare - i sesongen. Rett ved blomstermarkedet finner du også en liten kuriositet - en forretning som har spesialisert seg på julen. Utenfor butikken står et skilt som informerer om at nå er det bare et visst antall dager igjen til julaften. Dette skiltet står der hele året. Herfra kan du spasere til Waterlooplein. Der ligger et marked mange omtaler som en turistfelle. Varene de selger der er ikke typisk nederlandske, men mange av dem er spennende nok. Freak fashion, vesker, hatter, eksotiske musikkinstrumenter og utstyr til sykkelen din er bare noe av det du kan få på dette store markedet. Her kan du gå rundt fra bod til bod så lenge du vil, etterpå kan du spasere mot det kongelige palass. I Paleisstraat ligger ølforretningen Bierkoning, som har et utvalg på hele 950 forskjellige typer øl. Her kan du få fatt i de underligste varianter, blant annet tysk øl med ferskensmak, øl aromatisert med blåbær og selvsagt hampøl. Etter å ha smakt på hampølet, fremstår ikke museets vakre ord om hampens fortreffelighet til ølbrygging fullt så troverdige lenger. Det smakte nemlig pyton. Da er det bedre å smake det belgiske honningølet med det elleville navnet Barbar. Det brygges forøvrig mye godt øl i Nederland. Mer enn Amsterdam Amsterdam er en utrolig vakker by og har sin egen sjarm. Men glem for all del ikke at Nederland er større en hovedstaden, det finnes flere spennende steder og fine byer å besøke. Selv tok jeg turen med tog til Nord- Holland og til den fantastisk flotte småbyen Enkhuizen. Denne byen minner om en sørlandsk perle, men har dessuten kanalene Nederland er så kjent for. Og stirrer du utover havet kan du se et av de lengste dikene. Blomstermarkedet, ølkongen og julebutikken Time etter time kan benyttes til spaserturer langs kanalene, og gjennom de mange handlegatene i Amsterdam. Byen har mange små sjarmerende Øl, øl og meira øl! Butikken Bierkoning gir sangen en ny mening. Foto: ØS.

10 På Høy Tid 2002 02 En cannabisdyrkers bekjennelser Jeg har nå blitt en av de mange kriminelle i Norge. Det er samfunnets ønske at jeg skal sitte i fengsel, så jeg ikke skal gjenta mine onde handlinger. Jeg har dyrket cannabis til eget medisinsk bruk. Tekst: K. K. kk@normal.no Av og til kan det nesten se ut som det innfløkte lovverket i Norge har til hensikt å kriminalisere alle landets borgere på en eller annen måte. Selvfølgelig er ikke dette tilfelle, men i takt med at yngre og stadig mer liberale generasjoner vokser opp og lovjungelen tetner til, kan vi i fremtiden komme nærmere dette scenarioet enn vi er tjent med. Å ta et annet menneskes liv kvalifiserer til lovens strengeste straff. Dette er alle enige om. Straffene for cannabis er derimot gjenstand for en svært opphetet debatt. Altfor mange blir gjort til forbrytere av en foreldet politikk. Trenger vi egentlig lover som gjør en rekke vanlige mennesker til kriminelle? Annerledeslandet Norsk reguleringspolitikk har allerede gjort oss til de tusen lovers land. Dette er ikke akkurat et tilnavn turistkontorene kan benytte seg av. Her til lands vedtas unyttige lover på rad og rekke, enten lovforslagene kommer fra Brüssel, eller politikerne har klart å tenke dem ut selv etter å ha sett noe på tv. De få forslagene som blir refusert grenser nærmest til galskap, og ville vært umulige å gjennomføre. Ett eksempel er Ap-politiker Anne Helen Rui`s forslag om forbud mot cannabisbladet som symbol på f.eks. klær og skilt. De fleste mennesker forstår nødvendigheten av å ha et lovverk, men det er viktig at ikke tilliten til loven undergraves. Heksejakt på brukere av cannabis bidrar til dette, sammen med en lang rekke lokale og nasjonale bestemmelser det norske folk verken kan eller vil respektere. Blant dem skjenkeringer, brustadbuer, og tollbestemmelsene generelt. Guds skyld Jeg er altså en av de mange som har valgt å se bort i fra norsk lov ved enkelte anledninger, og røkt cannabis. Først noen ganger i ungdommens uskyld, av ren interesse og utforskertrang. Deretter fulgte moderat festrøyking, konsentrert rundt helgene. For Guds skyld, det hendte jo at vi røkte en joint på en hverdag også. Ikke mye ulikt måten enkelte deler en flaske vin. Til en god samtale, for eksempel. Det var dog ikke sjelden man opplevde å bli forfulgt av politiet, og mange nordmenn har, i likhet med meg, blitt bøtelagt eller mottatt andre straffereaksjoner for sitt beskjedne forbruk. I 2001 var nesten 40 % av politiets samlede beslag cannabis. Nesten 11 000 personer var involvert i cannabissaker, en fordobling på fem år. Arbeidet og rettssakene forbundet med pågripelsene, koster skattebetalerne enorme summer. I tillegg kommer utgiftene til fengsling av de straffedømte. Selvmedisinering Etter en ulykke som medførte midlertidig lammelse og to påfølgende operasjoner, sluttet jeg å røke cannabis. Jeg var plaget av store smerter, og prøvde forskjellige medisiner mot disse, med varierende resultat. Når jeg tilfeldigvis røkte den forbudte planten igjen, følte jeg meg helt smer-

Magasin for Cannabiskultur 11 Bilde fra åstedet. tefri for første gang siden ulykken. Følelsen av rus var erstattet av smertelindrende og muskelavslappende effekt. Som medisin var planten mer effektiv enn noe legemiddel jeg til da hadde forsøkt. Cannabis erstattet med letthet tre medikamenter jeg tidvis benyttet: Nosinan (neuroleptikum), Paralgin Forte (smertestillende) og Rohypnol (sovemiddel). Denne cokctailen av piller hadde på relativt kort tid gitt meg daglige magesmerter, og jeg var sløv og irritabel. I tillegg er både Rohypnol og Paralgin Forte svært vanedannende. Cannabis hadde ingen merkbare bieffekter på meg, og jeg valgte selvmedisinering i perioder, med meget godt resultat. Strutsepolitikk På grunn av den medisinske effekten begynte jeg å sette meg inn i urtens mangfoldige og komplekse historie. Det gikk fort opp for meg at Cannabis Sativa er en plante som har en rekke positive egenskaper som kilde til bl.a. drivstoff, et bredt spekter av næringsmidler og nettopp medisiner. Dette i grell kontrast til fiendebildet jeg var blitt presentert i oppveksten. At planten er oppført i FN`s narkotikaliste er rett og slett ikke god nok grunn til å forby den, Hverken som medisin, industriell ressurs eller som rusmiddel. Mange europeiske nasjoner har for lengst sett virkeligheten i øynene, og tllatt både bruk av cannabis og dyrking av industriell hamp. H e r i Norge er vi er blitt vant til å høre politikere med liten eller ingen kunnskap om cannabis lire av seg u s a n n - heter og Justisminister Odd Einar Dørum. Her taler han på Venstres landsmøte. propaganda de selv ble presentert på 60- og 70-tallet. I det politiske miljøet er narkotikadebatten nærmest ikke-eksisterende og aktører med stor faglig tyngde blir ofre for en slags strutsepolitikk. Justisminister Odd Einar Dørum fra Venstre var den første til å stikke hodet i sanden da straffelovkommisjonen la frem sin innstilling den 4. mars i år. Kommisjonen anbefalte blant annet å avkriminalisere bruk og besittelse av cannabis. Med sine lite gjennomtenkte uttalelser forsøkte Dørum, allerede samme dag, å legge saken død uten noen form for debatt. Hasjfabrikk Da jeg bestemte meg for å forsøke å dyrke cannabis selv, var dette av flere årsaker. Hvert år forsvinner store summer ut av landet som en følge av narkotikatrafikken, og flere mer eller mindre politiske fraksjoner bruker smugling som inntektskilde. De fleste mennesker er i utgangspunktet lite interessert i å støtte organisert kriminalitet, og ved å dyrke selv unngår man dette. I tillegg er det lettere å

12 På Høy Tid 2002 02 kontrollere kvalitet og effekt, noe som er viktig ved medisinsk bruk. Jeg hadde flere bekjente som også var 100 % uføre. Sammen forsøkte tre av oss å dyrke den forbudte planten, i en leilighet nær Oslo. Ved en tilfeldighet fikk politiet nyss om forholdet, og brukte sine vanlige metoder, inkludert spaning mot leiligheten og varetektsfengsling. Etterforskere forsøkte å presse opplysninger ut av både oss, venner og bekjente ved å komme med trusler av ubehagelig karakter. Avisene omtalte prosjektet som en hasjfabrikk Det ble også tatt ut separat tiltale. Slik kan alle impliserte dømmes for det samme forholdet, i hver sin rettsak. Forlate landet? Mens jeg ventet på en straffereaksjon ønsket jeg å bruke lovlig medisin, og spurte min lege om noe som kunne erstatte cannabis. Jeg ble foreskrevet Voltaren, et betennelsesdempende og smertestillende preparat. Alt etter kort tids bruk ble det klart at jeg ikke Voltaren. Ville du brukt dette preparatet? kunne benytte dette legemiddelet. Pillene hadde flere uønskede bivirkninger, faktisk så mange at det var skremmende. (Se egen liste.) Cannabis har få eller ingen av disse bieffektene. Hvis det er forsvarlig å gi Voltaren til mennesker, kan det stilles spørsmål ved hvorfor vårt samfunn ikke kan benytte cannabis som medisin. I rettsaken som fulgte, hele to år senere, ble jeg dømt til over ett års fengsel. At jeg var vurdert som egnet for samfunnstjeneste og far til et barn, spilte ingen rolle for retten. I fengsel skulle jeg. Med ca. to års soningskø, kan jeg regne med å måtte vente helt til midten av 2004, før jeg kan begynne å betale min gjeld til samfunnet. Ved å sitte innelåst. Jeg prøver å se på dette som en god anledning til å studere fengselsvesenet fra innsiden, mens jeg egentlig burde gjort noe annet. Det er ikke lett å være positiv. Det jeg allerede vet om norsk strafferett, gir meg mest lyst til å forlate landet for godt.

Magasin for Cannabiskultur 13 DE GRØNNE OM HAMP Miljøpartiet de Grønne har revidert sitt program foran fjorårets stortingsvalg, herunder også flere avsnitt om hamp og om rusmidler generelt. Forrige gang De Grønne drøftet programformuleringene om rusmiddelpolitikk var på et stormfullt landsmøte i Norheimsund i 1997. Da ble følgende vedtatt med knapt flertall (én stemmes overvekt): Dersom andre europeiske land legaliserer hamp som rusmiddel bør også Norge vurdere dette. Denne forsiktige formuleringen førte til en voldsom intern strid, og ble tilsist omstøtt ved en uravstemning blant medlemmene. Mange som var enig i innholdet i formuleringen stemte for å ta den ut av hensyn til husfreden. Under årets landsmøte var det adskillig fredeligere. Debatten de siste åra har satt sakene litt i perspektiv, og det var derfor enstemmighet om formuleringer som innholdsmessig går lenger enn det famøse 97- vedtaket. Blant annet har De Grønne nå enstemmig gått inn for følgende: De Grønne vil ha hampeplanten tilbake i norsk jordbruk og husfl id. (Dette innebærer også å legalisere dyrking til medisinsk og rekreativt bruk.) De Grønne vil avkriminalisere bruk av alle rusmidler, herunder også besittelse til eget bruk. Landsmøtet vedtok videre at import og omsetning av andre rusmidler enn alkohol fortsatt skal være straffbart. Etter Miljøpartiets syn er det ikke aktuelt med legalisering av rus-hamp i Norge før de internasjonale avtalene om rusmiddelregulering blir omgjort. Derfor ble det vedtatt å arbeide for å endre de internasjonale avtalene, blant annet FNs Single Convention fra 1961, som idag skaper store problemer for land som Sveits, Tyskland, Nederland med fl ere som har politisk vilje til full legalisering av hampedroger. Single Convention brukes også i norsk debatt som argument mot sprøyterom, sprøyteautomater, medisinsk cannabis osv. En reforhandling av disse avtalene blir derfor nødvendig, og Miljøpartiet De Grønne har vedtatt å arbeide for dette. Det er derimot ikke riktig, slik noen later til å tro, at vi vil ha et internasjonalt hasjmonopol styrt av FN. Også på dette området vil vi ha ulike, lokale løsninger. Jan Bojer Vindheim Nasjonal talsmann for Miljøpartiet De Grønne Fra De Grønnes partiprogram Det er ikke kriminelt å røyke seg til lungekreft, spise seg ufør eller drikke seg til alkoholiker. Det bør heller ikke være kriminelt å ruse seg eller bryte ned sin egen kropp og psyke med andre midler. En eventuell legalisering av andre rusmidler, som f.eks. cannabis må i tilfelle skje som et ledd i et internasjonalt samarbeide. De Grønne mener det er feil å straffe dem som gjør skade på seg selv gjennom misbruk av medikamenter eller illegale preparater. Misbruk av rusmidler kan ikke fjernes med bøter eller fengsel. Derimot må innføring og salg være straffbart.

14 På Høy Tid 2002 02 GRETNE Faksimile fra Dagbladet GAMLE GUBBER Sigurd er ikke akkurat taletrengt. Vi har fortsatt friskt i minne Arbeiderpartirepresentant Anne Helen Ruis forslag fra 1997 til endringer i straffeloven: Det er forbudt å innføre, inneha eller omsette varer som ved bilde, tekst, trykk, utforming eller liknende reklamerer for varer eller stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika. Overtredelse og medvirkning til overtredelse straffes med bøter eller fengsel, også når det er begått i uaktsomhet. Tekst: Peter og K. K. peter@normal.no Dette forslaget fikk tommel ned i fjor av Sosial- og helsedepartementet og Justis- og politidepartementet, og det avgjørende argumentet var EUs regler om fri vareflyt. I EU ser man på cannabis som en hvilket som helst annen handelsvare, og Norge er knyttet opp mot EU gjennom EØS-avtalen. Anne Helen Rui hevdet at hun ikke var klar over dette, men at hun hadde fått hjelp av politiet til å skrive forslaget, og derfor ikke hadde sjekket opp om det var gjennomførbart. Siden forslaget ikke var forenelig med norsk lov, var vi ganske sikre på at vi aldri ville se noe slikt igjen. Men det tok ikke lang tid før vi måtte sperre opp øynene i vantro. Forbud Forsvarsjefens rusmiddeldirektiv kom, etter 10 år, ut i ny utgave i fjor. Det har vært mye omtalt i dagspressen hvordan Forsvaret skal få bukt med en kultur som har utviklet seg i retning av utagerende festing. Og oppgangen i narkotikasaker de senere år har vært betydelig. Vi vil anta at denne stigningen kan forklares med større og hyppigere kontroller, og det faktum at samfunnet forøvrig har blitt mer liberalt i sine holdninger. Denne tendensen er noe Forsvaret Forbud mot synliggjøring av liberale holdninger Forsvaret aksepterer ikke reklamering/signalisering av liberale holdninger til narkotika, i form av gjenstander, klær, smykker, tegninger, plakater osv med symboler som brukes innen narkotikakulturen, i tjenestetid eller innenfor militært område. Del 1.3.3 i Sigurd Frisvolds rusmiddeldiriktiv vil til livs, tilsynelatende med alle midler. For i rusmiddeldirektivet står det svart på hvitt at synliggjøring av liberale holdninger er forbudt. Vi tok med bakgrunn i dette kontakt med Forsvarets Overkommando. Først med henblikk på å få til et intervju, men Forsvarsjef Sigurd Frisvold nedprioriterte vår forespørsel. I Forsvarssjefens rusmiddeldirektiv del 1.3.3, Forbud mot synliggjøring av liberale holdninger, står det: Forsvaret aksepterer ikke reklamering/ signalisering av liberale holdninger til narkotika, i form av gjenstander, klær, smykker, tegninger, plakater osv med symboler som brukes innen narkotikakulturen, i tjenestetid eller innenfor militært område. Fra Forsvaret får vi bekreftet at det er tatt beslag i en del åndsverk, type cd-plater hvor det er avbildet cannabisblader på coveret. Og hudkrem, t-skjorter og På Høy Tid vil således også bli beslaglagt. Dette er altså en trussel mot ytringsfriheten, som jo er en forutsetning for at man i det hele tatt skal ha et demokrati. Uskreven lov På spørsmål svarer Dag Aamoth ved informasjonsavdelingen ved Forsvarets Overkommando at Forsvarssjefens rusmiddeldirektivs del 1.3.3, ikke er et forbud mot holdninger, men et direktiv som angir hvordan Forsvarets codex er på dette området. Codex kan tolkes som en uskreven lov, og Forsvarssjefen har de siste årene på Soldatenes Landskonferanse

Magasin for Cannabiskultur 15 sagt at han er fast bestemt på fortsatt å bekjempe rusmidler med de midler han mener er nødvendig. Men kan dette være det Forsvarssjefen virkelig mener? På spørsmål om hvilken lovhjemmel Forsvaret viser til får vi forklart at militær kommandomyndighet er beskrevet i norsk lov, uten at de kan gi en detaljert henvisning. De har heller ikke mulighet til å gi noen dypere juridisk utredning. Forsvarssjefens rusmiddeldirektiv er underskrevet av Frisvold selv, han burde således være oppmerksom på innholdet. Men det heter seg at man skal la tvilen komme tiltalte til gode, og vi tok derfor kontakt direkte med juridisk avdeling i Forsvaret På telefon får vi opplyst av Thor Kristian Høilund at det er Beate Engvin som har forfattet de noe diffuse svarene vi har mottatt fra Dag Aamoth ved informasjonsavdelingen. Høilund vil ikke bli sitert på at man nok bør ha en lovhjemmel å vise til. Men vi gjør en avtale om å sende han den korrespondansen og et referat av de telefonsamtalene vi har hatt, slik at han kan diskutere dette med Beate Engvin. Dette for å få Forsvarets endelige syn på saken, presiserer Høilund. Vi tar opp tråden med informasjonsavdelingen igjen og ber om å få snakke med informasjonssjef Kjell Granhagen. Informasjonssjefen blir ikke rent lite opprørt når vi forteller at det er en rekke uoverensstemmelser i de utsagnene vi har fått fra de forskjellige hold. Vi spør om Forsvarssjefen har en kommentar, noe Granhagen avviser kontant med at rusmiddeldirektivet er i tråd med norsk lov, og at det ikke er slik at Forsvaret i ethvert forvaltningsvedtak som gjøres trenger å henvise til en lovhjemmel. Vi tar derfor kontakt med juridisk avdeling igjen for å få klarlagt dette. Vi ber da om å få snakke med Stein Westby Johannessen som er sjef på avdelingen. Overraskende nok blir vi satt over til Beate Engvin, som sier at hun fra informasjonssjefen har fått beskjed om at mer ikke skal sies i saken, og dermed legger hun på røret. Dinosaurene må dø Et par dager senere blir Forsvarssjefens rusmiddeldirektiv forsøkt slettet fra Internett. Vi tar igjen kontakt med Forsvaret, og får vite at det er riktig at dette direktivet er slettet mens det skal opp til revurdering, og at det skal vurderes hvorvidt det er ønskelig å dele denne type informasjon med Gud og Hvermansen. Årsaken skal visstnok være at man legger om hele Forsvarsnett. Vi kan foreløpig konkludere med at den juridiske kompetansen i Forsvaret er urimelig lav. Det er som kjent få unntak fra regelen om at et forbud må vise til en lovhjemmel. Skulle det tilfeldigvis skje at Sigurds menn plutselig skulle dukke opp med en slik, er det vel ikke tvil om at direktivet går lenger enn loven. Derfor kan vi med hånden på hjertet si at vi lover å forfølge saken, slik Forsvaret anbefalte oss. Cannabis, elsket, omstridt og forbudt, har kommet for å bli! Her er boka som forteller hvordan den første norske utgivelsen om cannabisplantens tusenårige historie! Restopplaget selges ut nå! Av Jan Bojer Vindheim, forord av prof. Nils Christie INN I HAMPEN er pensum for de som vil holde seg oppdatert på framtidens råvareleverandør til alt fra klær, brensel, byggningsmaterialer og papir til mattilsetning, kosmetikk og medisin og for alle som vil ha fakta om hampeplantens mest omtalte produkter: rusmiddler som hasj, marihuana, bhang og ganja. Første opplaget er trykket på hamppapir! Hele 228 sider ilustrert med 135 illustrasjoner, hvorav 38 i farge. Kjøp boka direkte fra forlaget og spar penger! Kun kroner 250,- fritt tilsendt i posten! Betal beløpet inn på giro: 0538 04 20513 Futurum Forlag, Hjelmsgt. 3, 0355 Oslo HUSK! Skriv navn og adresse + antall bøker. e-post: futurum.forlag@sensewave.com Internett: wit.no/doogie/ga/hampen/

16 På Høy Tid 2002 02 www.hemphouse.no

Magasin for Cannabiskultur 17 Aloha Hemp På en solfylt strand på Hawaii, i brisen fra Stillehavet, oppdaget tre norske jenter hamp. Folk på Hawaii og på vestkysten av Nord Amerika har i lang tid brukt dette materialet til å lage armbånd og smykker. Jentene ble inspirert og startet å flette mellom surfingen og de andre aktivitetene på Waikiki beach. Det var her Aloha Hemp ble unnfanget. Av Peter, Torkel og K. K. Anita, Åse og Christine solgte smykkene de laget til beach bums, studenter og backpackere. Den stadig økende kundegruppen ga dem en lønnsom biinntekt som gjorde oppholdet på de Hawaiianske øyer mer innholdsrikt enn de hadde forventet. Da oppholdet på Hawaii var over, returnerte jentene til deres hjemsted Stryn på vestkysten av Norge. Dit valfarter som kjent en del skikjørere og snowboardere også i sommermånedene, og hampjentene fant fort et nytt marked for sine hjemmeflettede produkter. Jenter på tur Sommeren tok slutt, og Åse og Christine bestemte seg for å reise til sørøst Asia, mens Anita dro tilbake til Hawaii. På reisen møtte de Nelly og Anne, som også ble involvert i produksjonen. Perler og hamp ble samlet fra Kashmir i India, Pokhara i Nepal, og på ulike steder i Thailand, Malaysia, Singapore, Indonesia og Australia. Underveis traff de også den grafiske designeren Johan Dahlkvist og en håndtverker kalt Raik, som de innledet et samarbeid med. Ferdig konsept Filosofien til Aloha Hemp tok etterhvert form under den østlige himmel, influert av jentenes opplevelser. Design og image ble finpusset. Da jentene returnerte fra Østen var ikke Aloha Hemp lenger en drøm; det var et ferdig konsept. Aloha Hemp tilbyr i dag smykker, armbånd, fotlenker, belter, nøkkelheng, sjongleringsballer, luer og vesker til både gutter og jenter. Produktlinjen vil bli utvidet etter sommeren. Varene selges hos utvalgte forhandlere over hele landet.

18 På Høy Tid 2002 02 ROCKWOOL Steinull inneholder overhodet ingen næring. Det må tilføres via vanning. Fordelen er at dette kan fullstendig automatiseres, noe som medfører en tidsbesparelse. Grunnprinsippet med å dyrke på steinull er enkelt: planten plasseres i en steinullbrikett, som settes på en steinullmatte. Ned i steinullbriketten, stikkes en drypper, som er tilknyttet en pumpe nedsunket i et vannreservoar. Pumpen er tilknyttet et tidsur, og vil ved forhåndsinnstilte tider tilføre planten den næringsløsning den til enhver tid trenger. Tekst: Gro Innenhus Men ikke la deg lure til å tro at du kan spare penger ved å kjøpe billig utstyr! Det du trenger er: en lampe, en uttrekksvifte, to tidsur, et hygrometer, et termometer, en EC-måler, en ph-måler, en drypper, en pumpe med slange, et vannreservoar, en steinullbrikett/matte og en kasse til matten. Selfølgelig må du også ha en næringsgjødsel for vekst/blomstring og ph-justering pluss/minus. LYS Jeg anbefaler 600 Watt pr. m 2 eller mellom 400 800 Watt pr. m 2 (avhengig av frøtype). Med utilstrekkelig lys vil planten bli lysegrønn i fargen og underutviklet. Blomstene vil også forbli små. Å spare på lys er som å stjele fra seg selv! Man kan øke effektiviteten av lyset i rommet ved å dekke vegger med reflektivt materiale (f.eks. hvit plastikk). Flesteparten av dine favorittplanter (avhengig av frøtype) trenger 18 timer lys og 6 timer totalt mørke pr. 24 timer i vekstfasen. Når du endrer døgnsyklusen til 12 timer lys og 12 timer totalt mørke pr. 24 timer vil planten å begynne blomstre. Lampen må h e n g e m e d e n a v s t a n d fra planten: 400 Watt 40 cm, 600 Watt 80 cm og 1000 Watt 100 cm. Ikke heng lampen høyere e n n nødvendig. Lampen skal kun slås på og av en gang pr. 24 timer. Hvis du slår av lampen, vent minimum 20 minutter før du slår den på igjen. Pærer har kort levetid, etter et år er effekten halvert. Før du slår på en lampe må pæren vaskes fri for fett, ellers kan den eksplodere. Vernebriller er et pluss. CO2 Karbondioksid blir absorbert i et høyt tempo av planten gjennom dens porer. Derfor må luften i rommet skiftes ut kontinuerlig. For dette trenger du en vifte som trekker luften ut. Du bør være sikker på at den er sterk nok til å skifte ut luften minst 30 ganger i timen. Sørg for at tilførsel av ny CO 2 -rik luft er tilstede. Viften bør gå hele døgnet, men kan for å holde temperatur og fuktighet på akseptable nivåer være koblet til et tidsur eller termostat og/eller hygrometer. Plasser også en vifte i rommet for slik å sikre konstant luftsirkulasjon langs med p l a n t e n e. Det å tilføre luften i rommet ekstra CO 2 stimulerer v e k s t e n ekstremt og dette vil gi raske og store resultater, men jeg vil ikke gå nærmere inn på dette temaet nå. VANN Planten må ha nok vann. Ikke glem at plantens behov for vann varierer etter størrelse. En nylig spirt plante

Magasin for Cannabiskultur 19 eller stikling krever mindre vann enn en blomstrende en. Mesteparten av vannet som blir absorbert av planten fordamper via bladene og rommet blir fuktig. LUFTFUKTIGHET Ventilasjon vil begrense luftfuktigheten i rommet. For å måle luftfuktighet trenger du et hygrometer. En luftfuktighet på mellom 60% og 75% er viktig i begynnelsen av livssyklusen. På slutten er det viktig å holde luftfuktigheten på mellom 40% og 50%, hvis ikke kan blomstene komme til å råtne. TEMPERATUR Jeg anbefaler en temperatur på mellom 25 28 grader celsius i rommet, og mellom 21 23 ved røttene under lysperioden. Når lyset er av anbefaler jeg en temperatur mellom 18 og 21. i rommet, og minimum 16 ved røttene. Temperaturer lavere enn 15 vil hemme plantens vekst, lavere enn 10. vil stagnere veksten og lavere enn 5. vil skade planten. Røttene er spesielt sensitive overfor lave temperaturer. Fordi røttene tar opp næring til planten er det viktig at de har energi nok til jobben og, derfor må du sørge for ved vanning av planten at vannet holder omtrent 21 23. EC EC er en måleenhet for hvor sterk næringsløsningen er. EC står for Electro Conductivity, og måles i millisiemens (ms). Generelt anbefaler jeg en EC på 1,6 ms til 2,5 ms til en voksen plante (avhengig av frøtype). Ved overgjødsling blir EC-verdien høyere i mediumet enn i planten. Vannets reaksjon er at det vil søke ned igjennom plantens røtter og ut i medium e t. Plantens reaksjon på overgjødsling er at den vil prøve å konservere vann. Visuelt sett vil dette medføre bøyde bladtupper med svimerker. Jeg vil derfor på det sterkeste fraråde at at altfor høye EC-verdier testes ut. Hvis EC-verdien i mediumet har økt til ekstreme høyder bør det skylles i vanlig springvann med en justert ph på 5,8. La alltid næringsløsningen stå, etter at du har korrigert EC-verdien, i minimum 2 timer før du justerer ph-verdien. ph ph er en måleenhet som lar deg avgjøre om løsningen er sur eller basisk. ph-skalaen går fra 0 14. Rent vann har en ph på rundt 7, som er nøytralt. En lav ph (mindre enn 7) betyr at en løsning er sur. Høyere enn 7 er basisk. Siden både for høye og for lave ph-verdier kan gi katastrofale resultater bør dette sjekkes nøye jevnlig. ph bør være et sted mellom 5,8 og 6,2 i mediumet du dyrker i. ph i næringsløsningen kan være et sted mellom 5 og 7. Fordi steinull er laget av steiner kan det være veldig basisk. Dette fører til en umiddelbar økning i ph-verdien til næringsløsningen så fort det kommer i kontakt med steinullen. For å minimere dette, bør steinull matten være dynket i næringsløsning med en EC på 1,7 ms, og ph på 5,3, minst 24 timer før bruk (en steinullmatte trenger ca. 10 liter). Etter 24 timer måles ph i steinullmatten igjen, og den justeres hvis nødvendig.hvis ph i mediumet har økt/sunket til det ekstreme bør det skylles i vanlig springvann med en justert ph på 5,8. Alle målinger av EC/pH-verdier skal tas fra mediumet. Måler du overskuddsvannet vil du få et unøyaktig resultat. NÆRINGSTILFØRSEL Vann kun under lysperioden. Jeg anbefaler maksimum 30 minutter pr. 24 timer. Fordel dette over så mange intervaller du ønsker. La det dryppe minimum 50 ml løsning pr. plante pr. vanning. Start gjerne idet lyset slås på, men avslutt siste vanning senest 1 time før lyset slås av. Det er viktig at minimum 30% av næringsløsningen som blir tilført i s y s t e m e t renner igjen- n o m og ut. Dette for å forh i n d r e en oppb y g n i n g av overf l ø d i g e salter i m e d i u - met. Jeg a n b e f a l e r å skylle minst en gang i uken med vanlig springvann med en justert ph på 5,8. Under blomstringen må man ikke vanne for mye da toppene vil bli lange, tynne og spede. Stopp bruken av alle næringsstoffer, og bruk kun springvann, uten ph korreksjon, to uker før innhøsting. Dette for å gi deg den beste smaken! Fordi du ikke vet hvilke næringsstoffer planten til enhver tid har brukt, anbefaler jeg deg å aldri resirkulere vannet. FRØ Ta to tallerkener og noen fuktige papirhåndklær. Plasser frøet på en tallerken dekket med det fuktige papirhåndkledet. Dekk frøet med et fuktig papirhåndkle, og plasser en tallerken med bunnen opp, på toppen av den første. Det må altså være fuktig og totalt mørkt. Sett tallerkene et sted der temperaturen er 21. og sjekk hver dag at det er fuktig. Når frøet åpner seg og en rot stikker ut (etter 1 2 dager for de raskeste frøtypene) kan du transplantere det over i en steinull-

20 På Høy Tid 2002 02 brikett som er forhåndsbehandlet i en løsning med en EC på 0,8 ms og ph på 5,8. Temperaturen skal være 21 24. Legg frøet 5 mm ned i briketten og dekk med litt finrevet steinull. Sett så briketten i stiklingsboksen og sett på lokket. Temperaturen skal være på 21 ved bunn. Spray jevnlig briketten med en løsning med ph 5,8 og en EC på 0,8 ms. Fjern lokket når planten har begynt å vokse. Nå kan du gradvis øke næringsinnholdet i løsningen. En ung plante/stikling skal stå så nærme under lysstoffrør som mulig. Plasser den aldri direkte under en 400 watts lampe. STIKLING Fordelen med å ta en stikling framfor å sette et frø er at du allerede kjenner planten (og dens kjønn). Legg steinull briketten i en løsning med en EC på 0,8 ms og en ph på 5,8. Temperaturen skal være 21 24. Lag et lite hull som stiklingen skal plasseres i, og sett briketten i en stiklingsboks. NITROGEN Med for mye nitrogen vil planten bli unaturlig mørk og veksten stagnere. Ved nitrogenmangel vil planten bli lysegrønn og ikke kunne produserer klorofyll. Men hvis du har utilstrekkelig belysning vil det ikke være nødvendig for planten å produsere klorofyll som også gir denne lysegrønne fargen. FOSFOR For mye fosfor kan bygge seg opp rundt rotsystemet. Når dette skjer kan ikke planten absorbere nok sink, derfor vil symptomene være like som ved sinkmangel. Fosformangel vil forsinke veksten, men dette er det liten sjanse for. KALIUM Ved for mye kalium vil det bli mangel på kalsium og magnesium. Kalium er viktig under blomstringsperioden. Ved for lite kalium vil man få svimerker ytterst på bladene. NÆRINGSSTOFFER JERN Mangler kan oppstå ved for høy ph. Mangel på jern kan tydelig ses på bladene i nye skudd med en gulning av bladene, med tydelig nettverk av grønne årer. MANGAN Mangel kan oppstå ved for høy ph. Mangel på mangan kan tydelig ses på bladene i nye skudd med en gulning av bladene, med tydelig nettverk av grønne årer, men ikke i de nyeste skuddene KOBBER Kobbermangel er utrolig sjeldent. SINK Sink mangel er vanligvis er resultat av en overdose fosfor. En vridning av bladene i nye skudd er et sikkert tegn. BOR Bruk et barberblad til å ta en 10 cm lang stikling av morplanten. Lag et skrått snitt, og fjern de nederste settene med blader. Putt så stiklingen i en bøtte med rent vann med en temperatur på 21 24. Dypp så stiklingen i et flytende rothormonsmiddel og plasser den i steinullbriketten som står i stiklingsboksen. Plasser så det transparente lokket på boksen. Luftfuktigheten må være 80%. Temperaturen skal ligge på 21 24. ved roten og cirka 28 ved toppen. Du må spraye stiklingen daglig med en løsning med en EC på 0,8 ms og en ph på 5,8. Temperaturen skal være 21 24. Du må løfte av lokket for å tilføre ny CO 2 rik luft, gjør dette max. 30 minutter daglig. Etter hvert (ca. 7 10 dager) vil røtter bli synlige, og du kan nå gradvis øke næringsinnholdet i løsningen, som du kan tilføre direkte til mediumet. Du fjerner også lokket fra boksen. MAGNESIUM For mye magnesium og veksten vil stagnere, men siden planten er en magnesiumelsker er det liten fare for dette. Ved mangel på magnesium vil plantens blader gulne. KALSIUM For mye kalsium har aldri vært en aktuell problemstiling for denne planten. For lite kalsium derimot kan føre til at nye skudd og nye blomster dør. Hvis kalsium mangelen er forårsaket av for høyluftfuktighet kan hele avlingen bli ødelagt av mugg på null tid. SVOVEL For mye eller mangel på svovel er ukjent i praksis Ved mangel på bor vil nye skudd bli brune eller grå og dø. Skuddene kan se svidde ut. En god indikasjon er at toppskudd dør, og sideskudd begynner å gro, men dør etterpå. MOLYBDEN Ekstremt sjelden, se etter andre årsaker. Tips: Hvorfor diagnostisere, når du kan kurere? Ikke bruk lang tid på å spekulere I hvilke eventuelle næringsstoffer som kan ha for høye/lave verdier, hvis planten ikke ser helt opplagt ut. Hvis du bruker en fullverdig næringsgjødsel, er det som regel kun et spørsmål om å endre EC/ ph-verdier.