Brannkonsept AMK-sentral, Sandnessjøen Helgelandssykehuset HF UNN 2014-06- / J01/
Brannkonsept Flykoordinering, UNN Tromsø Oppdragsnr.: 5103056 Dokument nr.: F001 Innhold 1 Innledning 4 2 Brannteknisk hovedutforming av bygning og installasjoner 5 2.1 Generelt 5 2.2 Risikoklasse ( -2) 6 2.3 brannklasse ( -3) 6 2.4 Bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon ( -4) 6 2.5 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk ( -6) 6 2.6 BRANNSEKSJONER ( -7) 6 2.7 Brannceller ( -8) 7 2.7.1 Branncelleinndeling 7 2.7.2 Dør og luke i branncellebegrensende bygningsdel 7 2.8 Materialer og produkters egenskaper ved brann ( -9) 7 2.8.1 Ytelser til overflater og kledninger 7 2.9 Tekniske installasjoner ( -10) 8 2.10 Generelle krav om rømning og redning ( -) 8 2. Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider ( -12) 8 2..1 Brannalarmanlegg 8 2..2 Slokkeanlegg 9 2..3 Ledesystem 9 2..4 Merking av branntekniske installasjoner 9 2.12 utgang fra branncelle ( -13) 10 2.13 Rømningsvei ( -14) 10 2.14 Tilrettelegging for manuell slokking ( -16) 10 2.15 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap ( -17) Side 3 av
1 Innledning Norconsult er engasjert av Helgelandssykehuset HF som brannteknisk rådgiver i forbindelse med flytting av AMK-sentral ved Sandnessjøen sykehus. Hensikten med konseptet er å definere de overordnede branntekniske kravene, spesielt med tanke på personsikkerhet, og angi hovedtrekkene i det branntekniske konseptet. Norconsult er oppført med ansvarsrett i byggesak for fagområdet brannteknikk for prosjektering av foran oppgitte tiltak som er søknadspliktig jf pbl. Tiltakshaver er Helgelandssykehuset HF. Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 2010) med veiledning (VTEK 2010) er lagt til grunn for den branntekniske prosjekteringen og for sikkerhetsnivået. Det som er nye tiltak skal utføres jf TEK10. Side 4 av
2 Brannteknisk hovedutforming av bygning og installasjoner 2.1 GENERELT Tiltaket gjelder for flytting av AMK-sentral i byggets 4.etasje til 1. etasje. Lokaler i 1. etasje ombygges til lokaler for ny AMK-sentral er ca. 160 m 2, inkludert serverrom og vvs. Bygget har sprinkler installert i «Stein-bygget» fra 1926. For øvrig er sykehuset sikret med et automatisk brannalarmanlegg med direktevarsling til brannvesenets 0-sentral, ledesystem m.m. Brannbelastningen er ikke beregnet, men forutsettes å være i intervallet 50-400 MJ/m2. Tegning utarbeidet av Tegneverket Arkitekter viser planløsning for ny AMK-sentral, og er underlag for denne brannprosjektering. Side 5 av
2.2 RISIKOKLASSE ( -2) Risikoklasse (RKL): Søkte tiltak er for virksomhet klassifisert som RKL 2, da dette er lokaler for faste arbeidsplasser. Øvrige lokaler for pasienter og sykehusdrift er RKL 6. 2.3 BRANNKLASSE ( -3) Brannklasse (BKL): Fastsetting av brannklasse er på grunnlag av risikoklasse og antall tellende etasjer. Med flere enn 5 tellende etasjer, skal ny lokaler være sikret som BKL 3. 2.4 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN OG EKSPLOSJON ( -4) Tabell angir krav til brannmontstand til bærende konstruksjoner: Brannmotstand Brannklasse 3, VTEK 2010 Bærende hovedsystem R90 A2-s1,d0 [A90] Etasjeskillere, sekundært bæresystem 1) R60 A2-s1,d0 [A60] [Gamle benevnelser i klammeparentes] 1) I byggverk uten loft eller med loft som bare kan benyttes som lager, kan takkonstruksjon oppføres uten spesifisert brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for byggverkets stabilitet i rømningsfasen, og følgende kriterie er tilstede: Takkonstruksjon er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning 2.5 TILTAK MOT BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK ( -6) Vi forutsetter at eksisterende bygg står plassert mer enn 8 meter fra nabobebyggelse, slik at dette forholdet er ivaretatt i forhold til krav i TEK10. 2.6 BRANNSEKSJONER ( -7) Flytting av AMK-sentral til lokaler i 1. etasje får ingen direkte konsekvenser mht. krav om brannseksjonering av bygget. Ombygde lokaler skal også tilknyttes byggets brannalarmsentral med direktevarsel til 0-sentral. Side 6 av
2.7 BRANNCELLER ( -8) 2.7.1 Branncelleinndeling Iht. VTEK skal brannceller for virksomhet i BKL 3 være med brannmotstand EI60 A2-s1,d0 [A60]. Branntegning angir branncelleinndeling med krav til brannklassifiserte konstruksjoner. 2.7.2 Dør og luke i branncellebegrensende bygningsdel Generelt gjelder kravet om at dør skal holde samme brannmotstand som bygningskonstruksjonen den er plassert i. Alle dører i brannklassifiserte bygningsdeler og sjakter som ikke er klassifisert for røyktetthet (klasse Sa), må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Selvlukkerfunksjon øker påliteligheten til dør i brannskiller. Dører fra AMK-sentral til rømningsvei kan ha halv brannmotstand; EI30-Sa[B30]. Branntegning angir krav til brannklassifiserte dører. 2.8 MATERIALER OG PRODUKTERS EGENSKAPER VED BRANN ( -9) 2.8.1 Ytelser til overflater og kledninger Vedlagte tabell viser krav som gjelder ifm. søknadspliktig tiltak. -9 Tabell 1A: Ytelser til overflater og kledninger for risikoklasse 1-5 Krav til overflater og kledninger BKL 3, VTEK 2012 Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og i himling/tak, i D-s2,d0 [In2] brannceller inntil 200 m 2 Overflater i sjakter og hulrom B-s1, d0 [In1] Utvendige overflater Overflater på ytterkledning B-s3,d0 [Ut1] Kledninger Kledning i brannceller inntil 200 m 2 som ikke K 2 10 D-s1,d0 [K2] er rømningsvei Kledning i sjakter og hulrom K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] Isolasjon skal være ubrennbar. Side 7 av
2.9 TEKNISKE INSTALLASJONER ( -10) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon. Gjennomføringer må utføres slik at brannskillet ikke svekkes. Alle tettinger som bryter definerte brannskiller angitt på branntegning må branntettes med sertifiserte løsninger. Ventilasjonskanaler kan forårsake brannspredning på grunn av varmeledning, og skal forhindres ved brannisolering slik at kanaloverflaten på den ikke utsatte brannskillende bygningsdel ikke overstiger kritisk temperatur, og det må være oppheng i samsvar med byggets brannklasse. Nødvendig lengde på brannisolasjon må dokumenters. Dersom isolering av kanaler er vanskelig å gjennomføre i praksis kan det vurderes løsninger med bruk av brannspjeld. Hvis denne løsning blir aktuell, må den vurderes særskilt av brannrådgiver. Det henviser også til Byggdetaljer 520.342 (2-2006) i denne sammenheng. 2.10 GENERELLE KRAV OM RØMNING OG REDNING ( -) Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse dersom dette er en forutsetning for bruk av bygget. Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling. 2. TILTAK FOR Å PÅVIRKE RØMNINGS- OG REDNINGSTIDER ( -12) 2..1 Brannalarmanlegg For oppfyllelse av krav om brannalarmanlegg må Melding HO-2/98 Brannalarm legges til grunn så langt den passer. For brannalarmanlegg vises ellers til NS-EN 54-serien om brannalarmanlegg - Del 1-25. Side 8 av
For å tilfredsstille krav til universell utforming er det i byggverk for publikum og arbeidsbygninger nå krav om at akustiske signalgivere suppleres med optiske signalgivere i de deler av byggverk som er åpent for publikum, jf. 12-5 fjerde ledd i VTEK. fellesarealer og rom med arbeidsplasser i arbeidsbygninger, jf. 12-5 femte ledd i VTEK. rom som er universelt utformet i samsvar med 12-7 femte ledd i VTEK. bad og toalett utformet i samsvar med 12-9 annet og tredje ledd i VTEK. Kravet om optiske signalgivere har ikke tilbakevirkende kraft. Sandessjøen HF kan som eiere velge om brannalarmanlegget skal oppgraderes mht universell utforming. Brannalarmanlegget har alarmoverføring til brannvesenets 0-sentral. Orienteringsplan må revideres iht. nye planløsninger, og det må legges inn ny kundetekst i sentral tilpasset byggets nye bruk og funksjon. 2..2 Slokkeanlegg Flytting av AMK-sentral utløser ikke krav om installasjon av sprinkleranlegg. Stasjonært slokkeanlegg med f.eks. Inergen eller Argonite bør vurderes, spesielt mht. sikring av data, telefoninnspillinger etc. da dette vil av samfunnsmessig stor nytte å sikre. I denne sammenheng henvises det til nettsiden for Opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg http://www.slokkeanlegg.no og NBI-datablad 550.363 Brannsikringsløsninger for rom med skadefølsomt innhold. 2..3 Ledesystem Nye lokaler skal være utrustet med ledesystem som skal fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning, og i minst 60 minutter etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd). Ledesystem som prosjekteres og utføres i samsvar med NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk vil tilfredsstille forskriftens krav til ledesystem. 2..4 Merking av branntekniske installasjoner Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket, og må nedtegnes på branntegning as built da dette vil være et viktig dokument til byggets FDV/brann-dokumentasjon. Side 9 av
2.12 UTGANG FRA BRANNCELLE ( -13) Personantall er satt som lavt basert på antall faste arbeidsplasser tilknyttet AMK-sentralen. Rømning fra lokalet er via korridor til to uavhengig utganger. Følgende ytelser må minst være oppfylt: Rømningsvei (her: korridor og event. trapperom) skal være utformet som egen branncelle. Avstand fra et hvilket som helst sted i en branncelle til nærmeste utgang skal ikke 50 m. Dette er ivaretatt. Dør til rømningsvei fra lokaler i risikoklasse 2 må ha fri bredde minimum 0,9 m. Dør til rømningsvei må lett kunne åpnes slik at den er enkel å bruke for alle personer. Dør til rømningsvei kan være låst når byggverket har brannalarmanlegg og låsesystemet åpnes automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Det kan aksepteres inntil 10 sekunder tidsforsinkelse på den manuelle åpningsmekanismen. Dør til rømningsvei skal ha slagretning jf rømningsretning. Dør til rømningsvei fra branncelle beregnet for et lite antall personer kan slå mot rømningsretning. Med et lite antall personer menes inntil 10. Rømningsvei ( -14) Dette vil gjelde eksisterende korridor. Det forutsettes at denne rømningsvei er oppført med branncellebegrensende konstruksjoner EI60, og med dører med min. halv brannmotstand. Eventuelle gjennomføringer i brannskillet må tettes med typegodkjente produkter, og skal være sporbart. 2.13 TILRETTELEGGING FOR MANUELL SLOKKING ( -16) Det skal være utplassert manuelt slokkeutstyr i form av håndslokkingsapparat, eller brannslange på strategiske steder. Følgende ytelser må minst være oppfylt: Håndslokkeapparat må minst tilfredsstille effektivitetsklasse 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell - Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. Brannslange må ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk pga. trykktap. Manuelt slokkeutstyr skal være tydelig markert med skilt. Side 10 av
2.14 TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP ( -17) Orienteringsplan må revideres i forhold til nye planløsninger. Side av