Hver filmdrasjerte tablett inneholder sumatriptansuksinat tilsvarende sumatriptan 50 mg, resp. 100 mg.

1. LEGEMIDLETS NAVN Oriptan 50 mg tabletter, filmdrasjerte Oriptan 100 mg tabletter, filmdrasjerte 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver filmdrasjerte tablett inneholder sumatriptansuksinat tilsvarende sumatriptan 50 mg, resp. 100 mg. Hjelpestoff med kjent effekt: Oriptan 50 mg filmdrasjerte tabletter inneholder laktosemonohydrat 74,32 mg og vannfri laktose 105,7 mg. Oriptan 100 mg filmdrasjerte tabletter inneholder laktosemonohydrat 148,64 mg og vannfri laktose 211,4 mg. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM 50 mg tablett, filmdrasjert: Runde, hvite, filmdrasjerte tabletter merket RDY på den ene siden og 292 på den andre siden. 100 mg tablett, filmdrasjert: Kapselformede, hvite, filmdrasjerte tabletter merket RDY på den ene siden og 293 på den andre siden. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Sumatriptan tabletter er indisert for akutt behandling av migreneanfall med eller uten aura. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Dosering Sumatriptan skal ikke brukes profylaktisk. Sumatriptan anbefales som monoterapi ved akutt behandling av migrene og skal ikke gis samtidig med ergotamin eller ergotaminderivater (inkludert metysergid) (se pkt. 4.3). Sumatriptan bør tas så raskt som mulig etter at migrenesmertene har startet. Sumatriptan er imidlertid like effektivt ved administrering senere i anfallet. Anbefalte doser som er nevnt nedenfor bør ikke overskrides. Voksne Anbefalt dose for voksne er en enkeltdose på 50 mg. For enkelte pasienter kan det være nødvendig med 100 mg. Dersom pasienten ikke responderer på den første dosen med sumatriptan, skal det ikke tas en ytterligere dose for samme anfall. I disse tilfellene kan anfallet behandles med paracetamol, acetylsalisylsyre eller ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler. Sumatriptan kan brukes til behandling av påfølgende anfall. 1

Dersom symptomene forsvinner etter første dosering, men kommer tilbake igjen, kan ytterligere 1 eller 2 doser tas i løpet av de neste 24 timene, forutsatt at det går minst 2 timer mellom dosene og at det i denne perioden ikke tas mer enn 300 mg. Pediatrisk populasjon Effekt og sikkerhet av sumatriptantabletter hos barn under 10 år er ikke fastslått. Det er ingen tilgjengelige kliniske data for denne aldersgruppen. Effekt og sikkerhet av sumatriptantabletter hos barn i alderen 10 til 17 år har ikke blitt påvist i kliniske studier utført i denne aldersgruppen. Bruk av sumatriptantabletter hos barn i alderen 10 til 17 år er derfor ikke anbefalt (se pkt. 5.1) Eldre personer Erfaring med bruk av sumatriptan hos pasienter over 65 år er begrenset. Farmakokinetikken er ikke signifikant forskjellig fra en yngre populasjon, men bruk av sumatriptan hos pasienter over 65 år anbefales ikke før flere kliniske data foreligger. Leversvikt Lave doser på 25-50 mg bør vurderes for pasienter med mild til moderat leversvikt. Nyresvikt Se pkt. 4.4. Administrasjonsmåte Tablettene bør svelges hele med vann. 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1. Sumatriptan må ikke gis til pasienter som har hatt myokardinfarkt, eller som har iskemisk hjertesykdom, Prinzmetals angina/koronararteriespasmer eller perifer karsykdom, eller til pasienter som har symptomer eller tegn på iskemisk hjertesykdom. Sumatriptan må ikke administreres til pasienter med tidligere cerebrovaskulær hendelse eller transitorisk iskemisk anfall (TIA). Bruk av sumatriptan er kontraindisert hos pasienter med moderat eller alvorlig hypertensjon, eller mild, ukontrollert hypertensjon. Sumatriptan må ikke administreres til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon. Samtidig administrering av ergotamin eller ergotaminderivater (inkludert metysergid) eller andre triptan/5-hydroksytryptamin1 (5-HT1) reseptoragonister er kontraindisert (se pkt. 4.5). Samtidig administrering av sumatriptan og reversible (f.eks. moklobemid) eller irreversible (f.eks. selegilin) monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere) er kontraindisert. I tillegg må ikke sumatriptan brukes de to første ukene etter avsluttet behandling med monaminoksidasehemmere. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Sumatriptan skal kun brukes når det foreligger en klar migrenediagnose. Sumatriptan er ikke indisert til bruk ved basilarismigrene, hemiplegisk eller oftalmoplegisk migrene. 2

Som ved annen akutt migrenebehandling skal det før behandling av hodepine hos pasienter som ikke tidligere har fått diagnosen migrene og hos migrenepasienter som har atypiske symptomer, utvises forsiktighet for å utelukke andre potensielt alvorlig nevrologiske tilstander. Det bør tas hensyn til at migrenepasienter kan ha en økt risiko for visse cerebrovaskulære forstyrrelser (f.eks. cerebrovaskulær hendelse, TIA). Etter administrering kan sumatriptan være forbundet med forbigående symptomer som smerter og tilsnøring i brystet, som kan være intense og som også kan omfatte halsen (se pkt. 4.8). I tilfeller der slike symptomer kan tenkes å indikere iskemisk hjertesykdom, bør det ikke gis flere doser med sumatriptan og passende utredning må foretas. Sumatriptan skal ikke gis til pasienter med risikofaktorer for iskemisk hjertesykdom, inkludert pasienter med diabetes, storrøykere eller pasienter som får nikotinsubstitusjonsbehandling, uten forutgående kardiovaskulær utredning (se pkt. 4.3). Spesielle hensyn må utvises hos postmenopausale kvinner og hos menn over 40 år med slike risikofaktorer. Det er imidlertid ikke sikkert at slik utredning identifiserer alle pasienter med hjertesykdom, og i svært sjeldne tilfeller har alvorlige hjerteproblemer oppstått hos pasienter uten underliggende hjertesykdom. Etter markedsføring er det beskrevet sjeldne tilfeller av serotoninsyndrom (inkludert endret mental status, autonom ustabilitet og nevromuskulære abnormiteter) etter bruk av selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI) og sumatriptan. Serotoninsyndrom er rapportert etter samtidig behandling med triptaner og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer). Adekvat overvåking av pasienten anbefales dersom samtidig behandling med sumatriptan og en SSRI/SNRI er klinisk berettiget (se pkt. 4.5). Sumatriptan bør brukes med forsiktighet hos pasienter med tilstander som kan påvirke absorpsjon, metabolisme eller utskillelse av legemidlet, f.eks. nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Sumatriptan bør brukes med forsiktighet hos pasienter med tidligere krampeanfall eller andre risikofaktorer som senker krampeterskelen, da krampeanfall er rapportert i forbindelse med sumatriptan (se pkt. 4.8). Pasienter med kjent overfølsomhet overfor sulfonamider kan få en allergisk reaksjon overfor sumatriptan. Graden av reaksjon kan variere fra kutan overfølsomhet til anafylaksi. Holdepunkter for slike kryssreaksjoner er begrensede, men det bør likevel utvises forsiktighet ved administrering av sumatriptan til slike pasienter. Bivirkninger kan opptre hyppigere ved samtidig bruk av triptaner og urtepreparater som inneholder Johannesurt (Hypericum perforatum). Forlenget bruk av alle typer smertestillende mot hodepine kan forverre tilstanden. Hvis dette oppleves eller mistenkes bør man søke medisinske råd og avslutte behandlingen. Diagnosen hodepine av medikamentoverforbruk (MOH) skal mistenkes hos pasienter som har hyppig eller daglig hodepine til tross for (eller på grunn av) regelmessig bruk av medisiner mot hodepine.. Sumatriptan bør administreres med forsiktighet til pasienter med mild kontrollert hypertensjon, siden forbigående økninger i blodtrykket og perifer vaskulær motstand er observert hos et lite antall pasienter (se pkt. 4.3). Anbefalt dose av sumatriptan bør ikke overskrides. 3

Dette legemidlet inneholder laktose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Det er ingen holdepunkter for interaksjon med propranolol, flunarizin, pizotifen eller alkohol. Data angående interaksjon med preparater som inneholder ergotamin eller andre triptan/5-ht1- reseptoragonister er begrenset. Økt risiko for koronar vasospasme er en teoretisk mulighet, og samtidig administrering er kontraindisert (se pkt. 4.3). Tidsperioden som bør være mellom bruk av sumatriptan og ergotaminholdige preparater eller andre triptan/5-ht1-reseptoragonister er ukjent. Dette vil også avhenge av dosene og typene preparater som brukes. Effektene kan være additive. Det anbefales å vente minst 24 timer etter bruk av ergotaminholdige preparater eller andre triptan/5-ht1-reseptoragonister før administrering av sumatriptan. Motsatt er det anbefalt å vente minst seks timer etter bruk av sumatriptan før administrering av et ergotaminholdig preparat eller andre triptan/5-ht1-reseptoragonister (se pkt. 4.3). Det kan oppstå interaksjon mellom sumatriptan og MAO-hemmere, og samtidig administrering er kontraindisert (se pkt. 4.3). Etter markedsføring er det beskrevet sjeldne tilfeller av serotoninsyndrom (inkludert endret mental status, autonom ustabilitet og nevromuskulære abnormiteter) etter bruk av SSRIer og sumatriptan. Serotoninsyndrom er også rapportert etter samtidig behandling med triptaner og SNRIer (se pkt. 4.4). Det kan være risiko for serotonergt syndrom også hvis sumatriptan brukes samtidig med litium. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Det foreligger data etter markedsføring fra bruk av sumatriptan under første trimester hos flere enn 1000 kvinner. Selv om disse dataene ikke inneholder nok informasjon til å trekke en endelig konklusjon, indikerer de ingen økt risiko for medfødte misdannelser. Erfaring fra bruk av sumatriptan i andre og tredje semester er begrenset. Vurderinger gjort av dyreforsøk indikerer ikke direkte teratogenisitet eller skadelige effekter på periog postnatal utvikling. Levedyktighet hos embryo/foster kan imidlertid påvirkes hos kaniner (se pkt. 5.3). Administrering av sumatriptan skal kun overveies dersom forventet fordel for moren oppveier mulig risiko for fosteret. Amming Etter subkutan administrering skilles sumatriptan ut i morsmelk. Barnets eksponering kan minimaliseres ved å unngå å amme i de 12 første timene etter administrering av sumatriptan, brystmelk som er pumpet ut i denne perioden skal kastes. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Det er ikke gjort undersøkelser vedrørende påvirkningen på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Døsighet kan oppstå som et resultat av migrene eller behandling med sumatriptan. Dette kan påvirke evnen til å kjøre og bruke maskiner. 4.8 Bivirkninger Bivirkningene er presentert nedenfor etter organsystem og frekvens. Frekvensene er definert som: Svært vanlige ( 1/10) Vanlige ( 1/100 til <1/10) 4

Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100) Sjeldne ( 1/10 000 til <1/1000) Svært sjeldne (<1/10 000) Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data). Noen av symptomene som er rapportert som bivirkninger kan ha sammenheng med symptomer på migrene. Forstyrrelser i immunsystemet: Ikke kjent: Overfølsomhetsreaksjoner som omfatter alt fra hudreaksjoner (som urtikaria) til anafylaksi. Psykiatriske lidelser: Ikke kjent: Angst Nevrologiske sykdommer: Vanlige: Kribling, svimmelhet, døsighet, sensoriske forstyrrelser inkludert parestesi og hypoestesi. Ikke kjent: Krampeanfall, selv om noen av disse har oppstått hos pasienter som enten tidligere har hatt krampeanfall eller liknende tilstander som predisponerer for krampeanfall. Det er også rapportert hos pasienter som ikke har slike predisponerende faktorer. Nystagmus, skotom, tremor, dystoni. Øyesykdommer: Ikke kjent: Flimring, diplopi, redusert syn. Synstap, inkludert rapporter om permanente defekter. Synsforstyrrelser kan imidlertid også oppstå under selve migreneanfallet. Hjertesykdommer: Ikke kjent: Bradykardi, takykardi, palpitasjoner, hjertearytmier, forbigående iskemiske EKGforandringer, koronar arteriell vasospasme, angina, hjerteinfarkt (se pkt. 4.3 og 4.4). Karsykdommer: Vanlige: Ikke kjent: Forbigående økning i blodtrykk som oppstår rett etter behandling. Rødming. Hypotensjon, Raynauds fenomen. Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Vanlige: Dyspné. Gastrointestinale sykdommer: Vanlige: Kvalme og oppkast er rapportert hos enkelte pasienter, men det er uklart om dette er relatert til sumatriptan eller den underliggende tilstanden. Ikke kjent: Iskemisk kolitt, diaré. Hud- og underhudssykdommer: Ikke kjent: Hyperhidrose Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett Vanlige: Følelse av tyngde (vanligvis forbigående, kan være intens og påvirke alle deler av kroppen, inkludert bryst og hals). Myalgi. Ikke kjent: Nakkestivhet, artralgi. Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Vanlige: Smerte, varme- eller kuldefølelse, trykk eller sammensnøring (disse bivirkningene er vanligvis forbigående, kan være intense og kan påvirke alle deler av kroppen, 5

inkludert bryst og hals). Følelse av svakhet, utmattethet (begge bivirkningene er vanligvis lette til moderate i intensitet og forbigående). Undersøkelser Svært sjeldne: Mindre forstyrrelser i leverfunksjonstester er av og til observert. Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/meldeskjema. Field Cod 4.9 Overdosering Symptomer og tegn Noen tilfeller av overdose med sumatriptan tabletter har blitt rapportert. Orale doser over 400 mg og subkutane doser over 16 mg ble ikke forbundet med andre bivirkninger enn de som er nevnt. Pasienter har mottatt subkutane enkeltinjeksjoner på opp til 12 mg uten signifikante bivirkninger. Behandling Ved overdosering bør pasienten overvåkes i minst 10 timer og gis hensiktsmessig standard støttebehandling. Det er ukjent hvilken effekt hemodialyse eller peritonealdialyse har på plasmakonsentrasjoner av sumatriptan. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Analgetika: selektive 5HT1-reseptoragonister, ATC-kode: N02CC01 Sumatriptan er vist å være en spesifikk og selektiv 5-hydroksytryptamin1 (5HT1D) -reseptoragonist, uten effekt på andre subtyper av 5HT (5HT2-5HT7) -reseptorer. Den vaskulære 5HT1D-reseptoren er hovedsakelig funnet i blodårer i kraniet og bidrar til vasokonstriksjon. Hos dyr forårsaker sumatriptan selektiv konstriksjon i karotid arteriell sirkulasjon, men påvirker ikke cerebral blodforsyning. Den karotide arterielle sirkulasjonen forsyner vev med blod både på utsiden og innsiden av kraniet, som f.eks. hjernehinnene, og utvidelse av og/eller ødemdannelse i disse blodårene antas å være den underliggende mekanismen til migrene hos mennesker. I tillegg tyder bevis fra dyrestudier på at sumatriptan hemmer aktivitet i trigeminusnerven. Begge disse effektene (vasokonstriksjon i kraniet og hemming av aktiviteten i trigeminusnerven) kan medvirke til sumatriptans effekt på migrene hos mennesker. Sumatriptan er effektiv for behandling av menstruasjonsmigrene, dvs. migrene uten aura som oppstår i perioden fra 3 dager før til 5 dager etter menstruasjonen starter. Sumatriptan bør tas så raskt som mulig ved et anfall. Klinisk respons begynner ca. 30 minutter etter en oral dose på 100 mg. Selv om anbefalt oral dose av sumatriptan er 50 mg, varierer migreneanfallenes alvorlighetsgrad både hos den enkelte pasient og mellom pasienter. I kliniske studier har doser på 25-100 mg vist bedre effekt enn placebo, men 25 mg er statistisk signifikant mindre effektivt enn 50 mg og 100 mg. Pediatrisk populasjon 6

Et antall placebokontrollerte kliniske studier vurderte sikkerhet og effekt av oral sumatriptan hos ca. 800 barn og unge med migrene i alderen 10 til 17 år. Disse studiene viste ingen relevante forskjeller mellom placebo og hvilken som helst sumatriptandose i lindring av hodepine etter 2 timer. Bivirkningsprofilen for oral sumatriptan var for ungdom i alderen 10 til 17 år tilsvarende den som er sett i studier på den voksne populasjonen. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon Etter oral administrering absorberes sumatriptan raskt, 70 % av maksimal konsentrasjon oppnås etter 45 minutter. Maksimal plasmakonsentrasjon etter en dose på 100 mg er 54 ng/ml. Gjennomsnittlig absolutt oral biotilgjengelighet er 14 %, delvis forårsaket av presystemisk metabolisme og delvis på grunn av ufullstendig absorpsjon. Halveringstid for eliminasjonsfasen er ca. 2 timer, selv om det er en tendens til en lengre terminalfase. Distribusjon Plasmaproteinbindingen er lav (14-21 %), og gjennomsnittlig distribusjonsvolum er 170 liter. Biotransformasjon/eliminasjon Gjennomsnittlig total clearance er ca. 1160 ml/minutt, og gjennomsnittlig renal plasmaclearance er ca. 260 ml/minutt. Ikke-renal clearance står for ca. 80 % av total clearance. Sumatriptan elimineres hovedsakelig ved oksidativ metabolisme via monoaminoksidase A. Hovedmetabolitten, indoleddiksyreanalogen til sumatriptan, utskilles hovedsakelig i urinen, hvor den er til stede som fri syre og glukuronidkonjugat. Denne har ingen kjent 5HT1- eller 5HT2-aktivitet. Metabolitter av mindre betydning er ikke identifisert. Farmakokinetikken til oral sumatriptan ser ikke ut til å bli signifikant påvirket av migreneanfall. Pediatrisk populasjon/eldre personer I en pilotstudie ble det ikke funnet noen signifikante forskjeller i farmakokinetiske parametere mellom eldre og unge friske personer. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata I in vitro-systemer og dyrestudier hadde sumatriptan ingen gentoksiske og karsinogene effekter. I en fertilitetsstudie hos rotter ble orale sumatriptandoser som ga plasmanivåer ca. 200 ganger de som er sett hos mennesker etter en oral dose på 100 mg assosiert med en reduksjon i inseminasjonssuksessen. Denne effekten inntraff ikke under en subkutan studie der maksimalt oppnådd plasmakonsentrasjon var ca. 150 ganger høyere enn sett hos mennesker ved oral administrasjon. Hos kaniner ble det sett embryoletalitet uten markante teratogene misdannelser. Relevansen av disse funnene for mennesker er ukjent. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Tablettkjerne: Laktosemonohydrat Krysskarmellosenatrium Cellulose, mikrokrystallinsk Laktose, vannfri Magnesiumstearat Filmdrasjering: 7

Laktosemonohydrat Mannitol Titandioksid (E 171) Triacetin Talkum 6.2 Uforlikeligheter Ikke relevant. 6.3 Holdbarhet 2 år 6.4 Oppbevaringsbetingelser Oppbevares ved høyst 25 C. Oppbevar blisterarket i ytteremballasjen. 6.5 Emballasje (type og innhold) Oriptan 50 mg filmdrasjerte tabletter: PVC/PVDC/aluminiumblister: 2, 3, 4, 6, 12 og 18 tabletter. Oriptan 100 mg filmdrasjerte tabletter: PVC/PVDC/aluminiumblister: 2, 3, 4, 6, 12 og 18 tabletter. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Ingen spesielle forholdsregler. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Orion Corporation Orionintie 1 FI-02200 Espoo Finland 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) Oriptan 50 mg: MTnr. 07-4693 Oriptan 100 mg: MTnr. 07-4694 9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE 19.10.2009 / 30.05.2012 10. OPPDATERINGSDATO 09.05.2014 8