Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe. Deltidsarbeid i det statlige tariffområdet

Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe Deltidsarbeid i det statlige tariffområdet

Innhold 1. Bakgrunn og mandat... 3 2. Arbeidsgruppens sammensetning og arbeid... 3 3. Sammendrag... 4 4. Definisjoner... 4 5. Deltid i det norske arbeidslivet... 5 6. Avtale- og lovreguleringer... 6 6.1. Rett til deltid... 6 6.2. Lovfestede ordninger med formål å redusere uønsket deltid... 6 6.3. Foreslåtte lovendringer nye tiltak for å redusere uønsket deltid... 7 7. Omfanget av deltid i staten, statistikk... 8 7.1. Kilder og avgrensninger... 8 7.2. Hele det statlige tariffområdet... 9 7.3. De enkelte departementsområder... 14 7.4. Gjennomgang med Barne-, ungdoms- og familieetaten... 14 7.5. Spesielle forhold knyttet til forskning/undervisning... 15 8. Omfanget av uønsket deltid... 16 9. Arbeidsgruppens forslag til tiltak... 16 10. VEDLEGG 1 Departementsområder... 18 2

1. Bakgrunn og mandat I hovedtariffoppgjøret 2012 ble partene enige om følgende felles protokolltilførsel nr. 4 til Hovedtariffavtalen i staten (HTA) 1. mai 2012 30. april 2014: I Stortingsmelding 29 (2010 2011) Arbeidslivsmeldingen viser regjeringen til at det er avgjørende at partene i arbeidslivet viderefører og forsterker innsatsen mot ufrivillig deltid og for heltid, både i privat og offentlig sektor. FAD og hovedsammenslutningene nedsetter en partssammensatt arbeidsgruppe for å kartlegge omfanget av deltid. Arbeidsgruppen skal identifisere bruken av uønsket deltid og foreslå tiltak som kan redusere uønsket deltidsstilling. Arbeidsgruppens rapport skal foreligge innen mars 2013. Gruppen har vurdert behovet for å utarbeide et mer detaljert mandat, men har konkludert med at det ikke er nødvendig. 2. Arbeidsgruppens sammensetning og arbeid Fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD): Grete A. Jarnæs, leder Bård Westbye Åsa Kalvaa Anne Kirsti Lunde Trond Rakkestad Fra hovedsammenslutningene i staten (HS): Ingrid Myran, LO Stat Tore Leirfall, YS Stat Joakim Solhaug, Akademikerne Jorunn Solgaard, Unio FAD har hatt sekretariatsansvar for arbeidsgruppen Forholdet mellom deltid og lønn/lønnsutvikling samt virksomhetens økonomi (budsjett) er ikke behandlet i denne rapporten. Gruppen har hatt 5 møter i perioden desember 2012 til april 2013. Arbeidsgruppen avga rapporten etter møtet den 5. april 2013. Arbeidsgruppen vil rette en særskilt takk til Bufetat for deres bidrag til gruppens arbeid. 3

3. Sammendrag Arbeidsgruppen tok utgangspunkt i tallgrunnlag fra Statens sentrale tjenestemannsregister, og har utarbeidet ulike grafer og tabeller. Rapporten bygger også på tilbakemeldinger fra forbund i de enkelte hovedsammenslutningene samt et eget møte med representanter fra Bufetat. Omfanget av deltid i det statlige tariffområdet er om lag på 16 % av alle ansatte. Sammenliknbare tall for arbeidslivet samlet er på om lag 26 %. Arbeidsgruppen har gjort noen avgrensninger, se kap 7.1, for å få frem den reelle andelen deltidstilsatte i vårt tariffområde. Etter disse avgrensningene er andelen deltidstilsatte pr 1. oktober 2012 på om lag 12 % (18 % blant kvinner og 7 % blant menn). Ett viktig funn er at de fleste som arbeider deltid i det statlige tariffområdet er i aldersgruppene fra 45 til 61 år (se figur 4 a og b). I tillegg fremgår det av tallgrunnlaget at 3 av 4 som arbeider deltid er i en stilling med normal arbeidstid, mens 1 av 4 går i en turnusordning. Figur 7 viser også at andelen deltidsansatte er lavere innenfor gruppen som arbeider turnus, enn blant de øvrige. Det er stor variasjon mellom virksomheter som bruker turnus. Bufetat har en relativt høy andel deltid, mens bruk av deltid innenfor Politiet, Tollvesenet og Kriminalomsorgen er meget lav. Blant de midlertidig ansatte er andelen deltid betydelig høyere (24 %) enn blant de som er fast ansatt (11 %). Se figur 6. De fleste deltidsansatte i det statlige tariffområdet er ansatt i saksbehandlerstillinger, særlig konsulent og rådgiver. Hvor stor andel av deltidsarbeidet i det statlige tariffområdet som er uønsket, kan arbeidsgruppen ikke identifisere på grunnlag av det foreliggende datamaterialet. Det er likevel arbeidsgruppens vurdering at i det statlige tariffområdet kun i svært liten grad forekommer tilfeller av uønsket deltid. Denne vurderingen er basert på de tilbakemeldingene arbeidsgruppen fikk fra forbundene. Til tross for at arbeidsgruppen ikke har kunnet identifisere uønsket deltid av noe omfang, foreslås det noen tiltak som vil bidra til å styrke fokuset på heltid. 4. Definisjoner Det er i mandatet for gruppen vist til arbeidslivsmeldingen. I denne meldingen er begrepene uønsket deltid og undersysselsatte benyttet på følgende måte: Personer som arbeider deltid, men ønsker lengre arbeidstid, blir ofte omtalt som sysselsatte med uønsket/ufrivillig deltid, eller som undersysselsatte. I arbeidskraftundersøkelsen (AKU) bruker Statistisk sentralbyrå (SSB) denne definisjonen på undersysselsetting: «Undersysselsatte er definert som deltidssysselsatte personer som har forsøkt å få lengre avtalt/gjennomsnittlig arbeidstid ved å kontakte den offentlige arbeidsformidling, annonsere selv, ta kontakt med nåværende arbeidsgiver eller lignende. De må kunne starte med økt arbeidstid innen en måned.» 4

Det finnes en del personer som ønsker lenger arbeidstid, men som ikke oppfyller AKUkravene til aktiv jobbsøking og mulighet til å starte i jobb innen en måned. Begrepene uønsket deltid eller ufrivillig deltid blir brukt om hverandre, og blir regnet som mer åpne enn det definisjonen av undersysselsatte gir rom for. Uønsket eller ufrivillig deltid blir gjerne brukt om det at en ønsker lengre avtalt arbeidstid, uten at det er stilt krav til aktivitet og aktiv jobbsøking. Arbeidsgruppen har kommet frem til at det, basert på det foreliggende datagrunnlaget, ikke er mulig å gjøre et skille mellom deltidsansatte som oppfyller AKU-kravene til aktivitet, og de som mer generelt gir uttrykk for at de ønsker seg en større stillingsandel. 5. Deltid i det norske arbeidslivet Ifølge arbeidskraftundersøkelsen 4. kvartal 2012 (AKU) var 26,4 % av de sysselsatte i deltidsstillinger. For kvinner var andelen deltid 40 %, og for menn 14 %. I det statlige tariffområdet er den totale andelen registrerte deltidsansatte 16,6 % (kvinner 22 %, menn 12 %). 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 16,6 % 26,4 % 0,0 % Staten Arbeidslivet totalt I 4. kvartal 2012 var det 67 000 undersysselsatte i Norge. Dette utgjør 2,6 % av alle sysselsatte. Av deltidssysselsatte utgjorde det 10,0 prosent. Omtrent like store prosentandeler mannlige og kvinnelige deltidstilsatte ønsker lengre arbeidstid, men fordi flere kvinner enn menn arbeider deltid, gjelder problemet langt flere kvinner. Fafo ser i et notat på hvor mange deltidstilsatte som ønsker lengre arbeidstid per uke enn det de har, uavhengig av om vedkommende har prøvd å oppnå det eller ikke. 1 Ifølge Fafo ønsker 19 prosent av alle deltidstilsatte lengre arbeidstid. Skift- og turnusutvalget pekte på forsking som viste at prosentandelen deltidstilsatte som ønsker lengre avtalt arbeidstid, er høyere enn tallene fra arbeidskraftundersøkelsen. I tillegg har erfaring fra prosjekter mot uønsket deltid 1 Nergaard (2010) Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte. Arbeidskraftundersøkelsen 2008 og 2009 5

vist at når sjansen for lengre arbeidstid oppstår, er det flere som likevel ønsker å øke sin stilling. Det er stor gjennomstrømming i gruppen av undersysselsatte, og det er forholdsvis få som blir værende undersysselsatte over lengre tid. Den forventede perioden som undersysselsatt er cirka to kvartal. De fleste undersysselsatte lykkes med å få lengre arbeidstid. Noen blir frivillig deltidsarbeidende uten at arbeidstiden har økt, mens en mindre gruppe blir arbeidsledige eller forlater arbeidsstyrken. Det er skrevet flere rapporter om deltid/heltid og arbeidstidsordninger i det siste bl.a. Frivillig deltid en privatsak? 2 og Langturnus og hele stillinger i Bergen Kommune 3. Rapportene fra Fafo omhandler i hovedsak kommunal sektor. 6. Avtale- og lovreguleringer 6.1. Rett til deltid Både Hovedtariffavtalen i staten (HTA) og arbeidsmiljøloven (aml) regulerer adgangen til deltid. HTA bygger på en forutsetning om at en arbeidstaker etter eget ønske kan arbeide mindre enn full stilling. Av HTA 7 nr. 5 fremgår at deltidsarbeid kan gjennomføres etter avtale mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver. HTA 20 nr 7 gir utvidet rett til permisjon for omsorg for barn under 12 år. Permisjonen kan bli tatt ut som deltid dersom tjenesten tillater det. Etter arbeidsmiljøloven 10-2 (4) har arbeidstaker som har fylt 62 år, eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. 6.2. Lovfestede ordninger med formål å redusere uønsket deltid Fortrinnsrett for deltidsansatte til utvidet stilling Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar nyansettelse i virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven 14-3. Bestemmelsen gir ikke deltidsansatte adgang til å velge å utvide sin stillingsbrøk ut fra egne preferanser. Dette vil avhenge av den ledige stillingens størrelse. Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert til stillingen, og at bruk av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten. Tvist mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om fortrinnsretten for deltidsansatte kan bringes inn til avgjørelse for tvisteløsningsnemnda, jf. arbeidsmiljøloven 14-3 (4) jf. 17-2. 4 2 Nicolaisen og Bråthen (2012) Frivillig deltid en privatsak?. Fafo-rapport 2012:49 3 Moland og Bråthen (2012) Langturnus og hele stillinger i Bergen kommune. Fafo-rapport 2012:60 4 Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) punkt 25 side 330. 6

Evalueringer av fortrinnsretten Fafo undersøkte i 2011 tvisteløsningsnemndas praksis i saker om fortrinnsrett. 5 Rapporten er i hovedsak basert på en gjennomgang av vedtakene i perioden 1. januar 2006 til 2. september 2011. Antallet saker ser ut til å ha stabilisert seg på omkring 50 saker årlig. Av de 149 sakene nemnda behandlet i perioden var 133 fra offentlig sektor. Av disse var 114 fra helse- og omsorgssektoren. 124 av sakene omfattet kvinner. Arbeidsgiver fikk medhold i to av tre saker. Det mest omtvistede vilkåret for bruk av fortrinnsretten, er om det foreligger en vesentlig ulempe for virksomheten. Videre viser en undersøkelse, foretatt av Fafo i 2012, at fortrinnsretten og muligheten for å bringe tvister inn for tvisteløsningsnemnda gjennomgående er godt kjent, men det er noen variasjoner innad i virksomhetene og mellom ulike bransjer. 6.3. Foreslåtte lovendringer nye tiltak for å redusere uønsket deltid Innledning Arbeidsdepartementet (AD) sendte 13. desember 2012 forslag om å innføre nye tiltak for å redusere uønsket deltid på høring. Drøftingsplikt med tillitsvalgte om bruk av deltidsstillinger AD mener det er behov for tiltak for å øke bevisstheten i virksomhetene om bruken av deltidsstillinger, og at en drøftingsplikt kan være et hensiktsmessig tiltak for å bidra til dette. Drøftingsplikten ved bruk av deltidsstillinger foreslås utformet etter mønster av drøftingsbestemmelsene ved midlertidige ansettelser og innleid arbeidskraft, med krav om drøfting minst en gang pr. år. Det er avtalt drøftingsplikt i flere tariffavtaler. I statlig tariffområde er det ingen uttrykkelig tariffestet bestemmelse om drøfting av bruken av deltid. Hovedavtalen i staten 12 nr. 2, om drøfting av saker som har betydning for de tilsattes arbeidssituasjon gir hjemmel for at bruken av deltid skal drøftes. Rett til utvidet stilling for deltidsansatte som tilsvarer deres faktiske arbeidstid I praksis jobber mange deltidsansatte jevnlig utover avtalt arbeidstid slik at det får karakter av en fast ordning, uten at det foretas nyansettelse i virksomheten. I slike situasjoner har de deltidsansatte ikke mulighet til å benytte seg av forttrinnsretten for å få utvidet stillingen sin. Det nye forslaget innebærer en rett for deltidsansatte til å få utvidet sin stillingsprosent tilsvarende deres gjennomsnittlige arbeidstid de siste 12 månedene, så fremt de i løpet av denne perioden jevnlig har arbeidet utover deres avtalte arbeidstid. Drøftinger med ansatte som påberoper seg fortrinnsrett Forslaget innebærer en plikt for arbeidsgiver til å gjennomføre drøftinger med den enkelte arbeidstaker som påberoper seg fortrinnsrett for å avklare hvordan en eventuell utvidelse av stillingen kan finne sted, eller avklare spørsmål knyttet til om arbeidstakeren er kvalifisert. 5 Alsos og Bråten (2011): Tvisteløsningsnemndas praksis i saker om fortrinnsrett for deltidsansatte. Fafo-rapport 2011:31. 7

7. Omfanget av deltid i staten, statistikk 7.1. Kilder og avgrensninger Alt tallmateriale i rapportens kapittel 7 har sin kilde i Statens sentrale tjenestemannsregister (SST). Arbeidsgruppen har diskutert avgrensninger og er enige om følgende: Tallgrunnlaget som er brukt for uttrekk fra SST er per 1. oktober 2001, 2006 og 2012. Følgende tilfeller/personer er tatt ut av grunnlagsstatistikken for å tydeliggjøre det faktiske omfanget av deltid: 1. Personer over 61 år, dette fordi ansatte i denne aldersgruppen har mulighet for å ta ut delvis AFP. 2. Ansatte med flere deltidsstillinger innenfor tariffområde hvor summen utgjør full stilling eller mer. De er dermed ikke reelt deltidsarbeidende. Dette er for eksempel ansatte som deler sin undervisning mellom flere institusjoner, og ansatte som har en deltidsstilling ved siden av sin vanlige faste heltidsstilling. 3. Lønnsplan 90.910- Unge arbeidstakere/lærlinger/aspiranter. Disse lønnes i en prosentandel uavhengig av stillingens faktiske størrelse. Lærling er en utdanningsstilling med kombinasjon av praksis og undervisning. 4. Lønnsplan 17.515 Utdanningsstillinger er tatt ut på grunn av stillingenes art. 5. Ansatte i foreldrepermisjon med redusert dekningsgrad (80 %) eller med gradert uttak av permisjonen. Disse fremstår som deltidsansatte selv om de ikke var det før, eller skal være det etter uttak av permisjon. 6. Timelønte. Dette er for eksempel tilkallingsvakter eller arbeidstakere med enkeltoppdrag som ikke har en definert stillingsprosent. Disse gruppene utgjør til sammen ca 24 000 av totalt 148 000 ansatte i det statlige tariffområdet. 8

7.2. Hele det statlige tariffområdet Figur 1 Andel deltidsansatte totalt, over tid 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 86 % 85 % 88 % Heltid Deltid 20 % 0 % 14 % 15 % 12 % 2001 2006 2012 Figuren viser at andelen deltidsansatte i staten er lavt, og relativt stabilt over tid. Figur 2 Andel deltidsansatte kvinner, over tid 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 74 % 77 % 82 % 26 % 23 % 18 % 2001 2006 2012 Heltid Deltid Figuren viser at det blant kvinner er en nedgang i andelen deltidsansatte. I det samme tidsrommet har andelen kvinner i staten økt. 9

Figur 3 Andel deltidsansatte menn, over tid 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 94 % 92 % 93 % 6 % 8 % 7 % 2001 2006 2012 Heltid Deltid Figuren viser at andelen deltidsansatte blant menn er relativt stabil. Figur 4 Deltidsansatte fordelt på aldersintervall i 2012 a) Alle deltidsansatte fordelt på aldersgruppe 30 % 25 % 24 % 20 % 15 % 13 % 17 % 18 % 16 % 10 % 5 % 5 % 7 % 0 % Under 30 år 30-34år 35-39år 40-44år 45-49år 50-54år 55-61år Figuren inneholder den prosentvise andelen av de deltidsansatte fordelt på aldersintervall. Arbeidsgruppen bemerker at nesten hver 4 deltidsansatte (24 %) er i alderen 55-61 år og nesten 6 av 10 (58 %) er over 45 år. Nærmere undersøkelse av fordelingen på aldersintervallene viser at fordelingen slik den fremstår i 2012 har vært stabil over tid. En nærmere analyse av identiske personer i tallgrunnlaget viser at 42 % av de som arbeidet deltid i 2001 også arbeidet deltid i 2012. 10

b) Andel deltidstilsatte innenfor hver aldersgruppe 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 5 % Under 30 år 16 % 13 % 13 % 13 % 11 % 7 % 30-34år 35-39år 40-44år 45-49år 50-54år 55-61år Denne figuren viser at andelen deltidsansatte innenfor hver aldersgruppe er stigende og at eldste aldersgruppen har den største andelen deltidsansatte. Figur 5 Deltidsansatte, stillingsstørrelse 2012 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % <38 38-49 50 51-59 60-69 70-79 80 81-99 Figuren inneholder andel av de deltidsansatte som har ulike stillingsstørrelser. Figuren viser at ca 25 % av de deltidsansatte har en stillingsprosent på under 38 % (14 t per uke). Videre er det en opphopning både på 50 % (halv stilling) og 80 % (typisk en fridag per uke). I intervallene mellom disse opphopningene er det få ansatte. Det totale gjennomsnittet for deltidsstillinger er 54,2 %. Ansatte med stillingsstørrelse under 38 % finner vi spesielt i undervisnings- og forskerstillinger under Kunnskapsdepartementet, samt i gjennomgående stillinger som: øvrige forskere, saksbehandlere og renholdsbetjening. 11

Typiske stillinger med ansatte i 80 % er i hovedsak i gjennomgående saksbehandlerstillinger som konsulenter og rådgivere. Figur 6 Deltidsansatte, faste og midlertidig ansatte 2012 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 89 % 76 % Heltid Deltid 20 % 0 % 11 % Fast 24 % Midlertidig Figuren viser at andelen deltidstilsatte er mer enn dobbelt så høy blant de midlertidig ansatte. Figur 7 Deltidsansatte, skift og turnus 2012 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 85 % 94 % Heltid Deltid 20 % 0 % 15 % Kvinner 6 % Menn Figuren inneholder andelen deltidsansatte blant de som går i skift/turnusordninger. Det fremkommer at andelen deltidstilsatte kvinner i skift/turnus er noe lavere enn i andre stillinger med normal arbeidstid (se fig 2, hvor det fremkommer at det er 18 % i deltid blant kvinner ). 12

Tabell 1 Andel deltid i lønnsplaner med over 1 000 ansatte. antall menn andel deltid menn antall kvinner andel deltid kvinner Hele tariffområdet 64 715 7,3 % 59 428 18,4 % 90.103 Konsulent, førstekonsulent med mer 5 588 7,2 % 18 427 20,7 % 17.510 Undervisnings- og forskerstillinger (KD) 6 582 29,5 % 5 263 28,1 % 90.500 Rådgiver, seniorrådgiver 8 598 3,9 % 12 883 12,5 % 18.385 Terapeuter, miljøarbeider med mer (BLD/BUF) 1 073 42,2 % 1 352 37,5 % 90.301 Ingeniør 7 253 3,4 % 3 086 16,5 % 90.703 Renholdspersonale mv 131 16,8 % 1 206 44,4 % 90.400 Forskere utenfor Universitet/Høgskolesektoren 1 570 16,6 % 1 017 22,5 % 05.100 Befal (FD) 9 311 2,3 % 876 1,3 % 08.200 Ansatte i fengselsvesenet (JD/krimomsorg) 1 560 5,4 % 868 14,5 % 00.102 Saksbehandlere i departementene 1 415 2,0 % 1 792 9,0 % 08.305 Politistillinger (JD) 5 924 1,2 % 1 946 5,6 % 90.100 Gjennomgående lederstillinger 2 932 0,8 % 3 236 3,4 % 02.200 Skatterevisor, skattejurist med mer (FIN/Skatt) 540 2,4 % 649 16,8 % 90.600 Fagarbeider, hjelpearbeider med mer 713 4,1 % 353 20,7 % 02.310 Ansatte i tollvesenet (FIN/TOLL) 662 2,0 % 465 14,6 % 04.215 Prest (FAD) 778 5,1 % 331 12,4 % 13.131 Driftspersonell (SD/Jernbaneverket) 1 146 2,2 % 214 12,6 % 08.306 Politiembetsmenn og andre politistillinger (JD) 643 0,3 % 379 4,0 % 05.125 Vervede mannskaper (FD) 1 034 0,4 % 98 0,0 % Tabellen er sortert etter totalt antall deltidsansatte. Departementsområde i parentes hvor lønnsplanene er spesielle for departementsområdet, øvrige lønnsplaner er gjennomgående (kan brukes av alle statlige virksomheter). Tabellen viser hvor mange ansatte som er registrert i lønnsplanen, og deltidsandel både hos kvinner og menn. Generelt er andelen deltid høyere blant kvinner i de fleste lønnsplanene. Arbeidsgruppen bemerker at i lønnsplanen i Bufetat og undervisnings- og forskerstillinger er andelen deltid høyest blant menn. 13

7.3. De enkelte departementsområder Figur 7 Andel deltid i departementsområdene 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % BLD omfatter blant annet Bufetat, som har en høy andel deltidsansatte. I kunnskapssektoren er det mange spesielle stillinger og kombinasjoner av stillinger som fremkommer som deltid i statistikken. (For eksempel privatpraktiserende tannlege som delvis arbeider som veileder.) 14 7.4. Gjennomgang med Barne-, ungdoms- og familieetaten Arbeidsgruppen ønsket på bakgrunn av det som fremkom i tallgrunnlagene å innhente nærmere opplysninger om bruken av deltidsstillinger i etaten. Møtet ble avholdt 11. mars hvor arbeidsgruppen fikk en generell redegjørelse om Bufetat og deretter fikk arbeidsgruppens medlemmer anledning til å stille spørsmål til representantene fra Bufetat. Arbeidsgruppen gav Bufetat og fagforeningene i Bufetat anledning til å komme med innspill til rapporten. Nedenfor gjengis tilbakemeldingene. Redegjørelse fra Bufetat: Tall fra Bufetat viser at av 4 674 ansatte arbeider 1 266 deltid. Dette utgjør 27 %. Andelen deltid er stabil over tid. De fleste deltidsansatte i etaten er yngre arbeidstakere i aldersgruppen 20 26 år. Det er flest deltidsansatte blant miljøarbeidere, som i snitt arbeider 70 %, mens miljøterapeutene i snitt arbeider 80 %. Videre viser tallene at det i Bufetat ikke er noen forskjell på kvinner og menns deltidsarbeid. Bufetat la vekt på at hensynet til barna og faglige vurderinger er førende for deres drift. Derfor er mange institusjoner små (med få brukere pr institusjon), og lokalisert i hele landet. I mange tilfeller er institusjonen plassert utenfor byer og tettsteder. Videre opplyste etaten at de er avhengig av deltidsstillinger for å få turnus til å gå opp, særlig i tilknytning til vakter i helgene. Blant annet ansettes studenter i deltidsstillinger for å dekke opp dette behovet. For å øke andelen heltidsansatte mener etaten at virkemidler som bør tas i bruk i institusjonene/virksomhetene er:

Tettere samarbeid mellom arbeidsgivere og ansatte ved oppsett av turnusplaner Vurdere behovet for alternative arbeidstidsordninger (lengde på vakter og i helger), da dette erfaringsmessig i vesentlig grad vil kunne redusere behovet for deltidsstillinger. Flere regioner melder om rutiner der deltidsansatte blir spurt om de ønsker utvidet stilling før den ledige stillingen eventuelt kunngjøres. Bufetat bekrefter også at i enkelte tilfeller har deltidsansatte påberopt seg fortrinnsrett til en større stilling etter aml 14-3. Bufetat erfarer at det er bedre og flere kvalifiserte søkere til heltidsstillinger som utlyses. Dette gjelder særlig utenfor byer og større tettsteder. Fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet stilles det krav om økt andel ansatte med relevant fagutdanning. Bufetat opplyser som en oppsummering at selv om etaten har en stor andel deltidsansatte, har de likevel ikke inntrykk av store utfordringer knyttet til uønsket deltid. Redegjørelse fra de største forbundene i Bufetat (FO og Fagforbundet): Forbundene i Bufetat kjenner ikke igjen de beskrivelser og konklusjonene arbeidsgiver i etaten gjør. De mener at av etatens 27 % deltid er store deler uønsket. Eksempel som begrunner dette er: Institusjoner drifter 3-delt turnus med opptil 50 % deltidsansatte, det er institusjonene som ikke lyser ut 100 % stillinger i turnus for å unngå sikringsbestemmelsen på 35,5 t/u og for at ansatte skal kunne jobbe sjeldnere helg. Forbundene mener at konklusjonen til Bufetat ikke er riktig, og at deltiden i etaten må forskes nærmere på. 7.5. Spesielle forhold knyttet til forskning/undervisning Universitets- og høyskolesektoren (U&H sektoren) har også et høyt antall deltidsansatte. For enkelte stillingsgrupper utgjør deltidstilsettinger mellom 20 og 30 %. For tannlegene i lønnsplan 17.511 er deltidstilsettingene over 90 %. Temaet uønsket deltid anses ikke å være et problem i U&H sektoren i motsetning til midlertidige tilsettinger. En stor andel av deltidstilsatte er også midlertidig ansatte. Innenfor noen undervisningsområder har ikke institusjonene tilstrekkelig med ordinært ansatte til å gi et fullverdig undervisningstilbud. Det er derfor nødvendig å hente inn kompetanse utenfra, dette gjøres gjerne i form av deltidsstillinger. Som eksempel benytter en i tannlegestudiet privatpraktiserende tannleger som instruktørtannleger og på jusstudiet brukes praktiserende advokater på samme måte. I tillegg opererer forsknings- og undervisningssektoren med bistillinger, hvor ansatte på andre forsknings- og undervisningsinstitusjoner har opp til 20 % stilling i tillegg til sin ordinære stilling (i annen virksomhet). Dette er som regel personer med spisskompetanse innen sitt fagområde som utfyller fagområdets kompetansebehov. 15

8. Omfanget av uønsket deltid I det foreliggende statistikkmateriale er det ikke mulig å identifisere uønsket deltid. Representantene fra hovedsammenslutningene har forespurt i respektive forbund om uønsket deltid. Representantene fra FAD har i møter med departementene og deres underliggende virksomheter også tatt opp samme problemstilling. I møtet med Bufetat redegjorde de for arbeidsgivers inntrykk av uønsket deltid i etaten. Arbeidsgruppens vurdering er at det kun i svært liten grad forekommer tilfeller av uønsket deltid i det statlige tariffområdet. Bufetat opplyste at deltidsansatte i enkelte tilfeller har påberopt seg fortrinnsrett etter aml 14-3 til en større stilling. Arbeidsgruppen vurderer dette til at noe deltid innenfor Bufetat er uønsket deltid. De fleste deltidsansatte i det statlige tariffområdet er ansatt i saksbehandlerstillinger, særlig konsulent og rådgiver. Tallmaterialet viser en lavere bruk av deltid i virksomheter som har turnusordninger enn i virksomheter som har normal arbeidstid. Arbeidsgruppen viser også til at bruk av deltid varierer mellom ulike virksomheter som har turnusordninger. Bruk av deltid innenfor Politiet, Tollvesenet og Kriminalomsorgen er meget lav. Som omtalt under figur 4 a viser tallmaterialet at deltidsansatte i stor grad forblir i deltidsstillinger i over flere år. Arbeidsgruppen legger til grunn at en eventuell detaljert kartlegging av uønsket deltid i det statlige tariffområdet må baseres på et større forskningsarbeid, hvor det må undersøkes på individnivå. Ettersom arbeidsgruppen legger grunn at omfanget av uønsket deltid er svært lavt, er gruppen usikker hvilken nytte slik forskning vil ha. 9. Arbeidsgruppens forslag til tiltak Arbeidsgruppen har som omtalt i kap.8, konkludert med at det er svært lite uønsket deltid i det statlige tariffområdet. Arbeidsgruppen ønsker likevel å fremme forslag til tiltak for å styrke arbeidet for heltid. Tiltakene omfatter både deltid innenfor normalarbeidstid og deltid innenfor turnus. Gruppen vil også vise til de tiltakene som Arbeidsdepartementet har arbeidet frem. Arbeidsgivere må sørge for at den enkelte ansatte som arbeider deltid har god informasjon om de konsekvenser det kan medføre å arbeide deltid, spesielt i forbindelse med grunnlaget for fremtidig pensjon. Arbeidsgivere må tilrettelegge for og stimulere til heltid etter periode/perioder med deltid. Det er viktig å legge vekt på at det foreligger både en rett og en plikt til å gjenoppta arbeid i heltidsstilling etter en periode med lovbestemt eller avtalt permisjon, eller redusert arbeidstid. 16

Arbeidsgiver må sørge for god dialog med organisasjonene ved utlysning av ledige deltidsstillinger, slik at det vurderes om det er mulig å øke andelen heltid. Det anbefales å ha rutiner for å sikre at de deltidsansatte blir godt informert om ledige stillinger internt. Arbeidsgiver er ansvarlig for bemanningsplaner og arbeidsplaner, men må i større grad involvere tillitsvalgte og ansatte på et tidlig tidspunkt i oppsett og utforming av arbeidsplaner. Dette kan bidra til å redusere behovet for deltidsstillinger og fordele arbeidet på best mulig måte. Lokalt må arbeidsgiver og tillitsvalgte vurdere om andre arbeidstidsordninger eller endringer i grunnbemanningen kan bidra til økt bruk av heltid. 17

10. VEDLEGG 1 Departementsområder Departementsområder og underliggende etater med mer enn 50 ansatte Deltid, heltid og andel deltid av alle Deltid Heltid Andel deltid STATSMINISTERENS KONTOR 5 61 8 % Totalt SMK 8 108 7 % UTENRIKSDEPARTEMENTET 20 666 3 % DIREKTORATET FOR UTVIKLINGSSAMARBEID 5 175 3 % UTENRIKSTJENESTEN 536 0 % Totalt UD 26 1 407 2 % JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 31 300 9 % POLITI- OG LENSMANNSETATEN 801 10 480 7 % DIREKTORATET FOR NØDKOMMUNIKASJON DNK 1 78 1 % DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP 50 475 10 % KONFLIKTRÅDENE 6 73 8 % KRIMINALOMSORGEN 399 3 530 10 % KRIPOS 24 415 5 % NAMSFOGDKONTORET I OSLO 1 106 1 % POLITIDIREKTORATET 4 145 3 % POLITIETS DATA- OG MATERIELLTJENESTE (PDMT) 9 245 4 % POLITIETS UTLENDINGSENHET 11 384 3 % POLITIHØGSKOLEN 20 359 5 % RIKSADVOKATEN 15 129 10 % SIKKERHET OG BEREDSKAP 14 383 4 % STATENS SIVILRETTSFORVALTNING 5 52 9 % UTLENDINGSDIREKTORATET 67 835 7 % UTLENDINGSNEMNDA 15 277 5 % ØKOKRIM 2 131 2 % Totalt JD 1 521 18 864 7 % FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENTET 7 87 7 % FISKERIDIREKTORATET 41 345 11 % HAVFORSKNINGSINSTITUTTET 24 461 5 % KYSTVERKET 43 949 4 % NASJONALT INSTITUTT FOR ERNÆRINGS- OG SJØMATFORSKNING (NIFES) 18 93 16 % Totalt FKD 133 1 935 6 % 18

LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET 10 119 8 % BIOFORSK 74 301 20 % MATTILSYNET 247 982 20 % NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG LANDSKAP 27 154 15 % STATENS LANDBRUKSFORVALTNING 9 144 6 % VETERINÆRINSTITUTTET 38 263 13 % Totalt LMD 423 2 046 17 % SAMFERDSELSDEPARTEMENTET 7 119 6 % JERNBANEVERKET 145 3 393 4 % LUFTFARTSTILSYNET 5 137 4 % POST- OG TELETILSYNET 5 126 4 % VEGVESENET 451 5 056 8 % STATENS JERNBANETILSYN 2 52 4 % Totalt SD 615 8 926 6 % MILJØVERNDEPARTEMENTET 14 214 6 % DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING 25 276 8 % KLIMA- OG FORURENSNINGSDIREKTORATET 45 285 14 % NORSK POLARINSTITUTT 11 130 8 % RIKSANTIKVAREN 20 112 15 % STATENS KARTVERK 113 639 15 % Totalt MD 231 1 664 12 % FINANSDEPARTEMENTET 16 262 6 % DIREKTORATET FOR ØKONOMISTYRING 15 309 5 % FINANSTILSYNET 15 234 6 % SKATTEETATEN 607 4 734 11 % STATENS INNKREVINGSSENTRAL 37 298 11 % STATISTISK SENTRALBYRÅ 125 707 15 % TOLL- OG AVGIFTSETATEN 140 1 609 8 % Totalt FIN 955 8 153 10 % FORSVARSDEPARTEMENTET 18 312 5 % FORSVARET 395 15 031 3 % FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT 48 583 8 % FORSVARSBYGG 103 1 166 8 % NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET (NSM) 9 136 6 % Totalt FD 573 17 228 3 % NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET 9 180 5 % GARANTI-INSTITUTTET FOR EKSPORTKREDITT 4 57 7 % JUSTERVESENET 5 80 6 % 19

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE 15 150 9 % PATENTSTYRET 35 203 15 % REGISTERENHETEN I BRØNNØYSUND 64 463 12 % SJØFARTSDIREKTORATET 16 260 6 % Totalt NHD 151 1 457 9 % OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET 4 136 3 % NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) 34 454 7 % OLJEDIREKTORATET 17 166 9 % Totalt OED 55 756 7 % KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET 13 153 8 % Totalt KRD 19 235 7 % HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET 12 164 7 % HELSEDIREKTORATET 93 614 13 % HELSEØKONOMIFORVALTNINGEN HELFO 136 397 26 % NASJONALT FOLKEHELSEINSTITUTT 88 510 15 % NASJONALT KUNNSKAPSSENTER FOR HELSETJENESTEN 37 115 24 % NORSK PASIENTSKADEERSTATNING 13 121 10 % STATENS HELSETILSYN 18 73 20 % STATENS LEGEMIDDELVERK 13 195 6 % STATENS STRÅLEVERN 8 91 8 % Totalt HOD 433 2 397 15 % KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 22 230 9 % METEOROLOGISK INSTITUTT 29 239 11 % NASJONALT ORGAN FOR KVALITET I UTDANNINGEN NOKUT 2 59 3 % SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN 5 53 9 % SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV UTDANNING 74 0 % STATENS LÅNEKASSE FOR UTDANNING 32 241 12 % STATLIGE HØGSKOLER 5 707 18 727 23 % UNIVERSITETENE 1 743 6 603 21 % UTDANNINGSDIREKTORATET MED "underliggende" 175 922 16 % Totalt KD 7 715 27 148 22 % FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET 18 158 10 % PRESTESKAPET 134 1 178 10 % DEPARTEMENTENES SERVICESENTER (DSS) 36 542 6 % DIREKTORATET FOR FORVALTNING OG IKT 11 171 6 % FYLKESMANNSEMBETENE 243 1 714 12 % KIRKERÅDET 4 51 7 % KONKURRANSETILSYNET 4 91 4 % STATSBYGG 51 732 7 % Totalt FAD 524 4 766 10 % 20