Peter L0drup. Arverett



Like dokumenter
Peter L0drup. Arverett. 4. utg.

Peter Lødrup. Arverett. 5. utgave GYLDENDAL AKADEMISK

Innhold. Forkortelser... 9

Arverett Forelesninger Våren 2010

ARVERETT. Forelesninger vår Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO

Peter Lødrup og John Asland. Arverett. 7. utgave

Innhold. Forord... 5 Forkortelser... 13

Peter L0drup. Familieretten. etter Ekteskapsloven av 4. juli 1991 nr opplag

Samme som i dag etter rettspraksis. Erstatter 35 og 53, intet nytt her.


NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør

Arv etter loven ARV ETTER LOVEN

Arv. Vi takker også for gode innspill fra øvrige medarbeidere på JURK. Oslo, januar 2003 Anne Amanda Norendal og Vibeke Larvoll

Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør. registerfører Arne Kristian Boiesen registerfører Ola Høydal

Arv og skifte. Frode Solheim

BORGARTING LAGMANNSRETT

Peter L0drup Tone Sverdrup. Familieretten. 5. utg. 3. opplag

ARV. Kurs i regi av Huseiernes Landsforbund Stavanger 6. februar 2018

Overgangsregler for ny lov om arv og dødsboskifte. Katrine K. Fredwall og John Asland Professorboligen, 13. februar 2019

Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger:

Pliktdelsreglene og gjenlevende ektefelles rettigheter som begrensning i arvelaters testasjonsfrihet.

Presentasjon av tema. Gjennomføringen av et arveoppgjør. Planleggingen av et arveoppgjør. Avgrensning mot:

Innfordring mot dødsbo og arvinger. Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett

Jeg vil bidra til en bedre verden også etter at jeg har gått bort. Tove, 57 år. Anniken, 74 år. Nevø av barnløs testator på 87 år.

Arv. Forord. JURK ønsker å takke advokatene Per Racin Fosmark og Ola Viken, som har bidratt med råd og veiledning under utarbeidelsen av brosjyren.

Prop. 107 L ( ) Nye skifteregler. Seminar i familie- og arverett, Professorboligen 13. november 2018 Professor John Asland, IFP

Ny arvelov NOU 2014:1 og Prop. 107 L ( ) Skedsmo Nord Rotaryklubb, Skedsmokorset 5. mars 2019 Foredragsholder: advokat Dennis Sander

HVEM SKAL OVERTA HYTTA? Advokat Randi B. Bull og advokat Anne-Sofie Rolfsjord 21. oktober

Ny arve- og skiftelov Utvalgte tema

Din siste vilje Testamentariske gaver. Arv

Arv og generasjonsskifte. Advokat Lasse Groven Egeberg Advokat Lars Baklund

Arveforskudd og avkortning i arv

Det er mye som kan ga i arv. rodekors.no/arv

Er førstavdødes bo solvent?

Opprettelse av juridiske dokumenter innen familieretten

Samboeravtale. Fødsels og personnummer

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt

Fordeling av midler til etterlatte - sammenligning mellom arv, forsikring og pensjon

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte

Arverett. Arvepakt/Innfortolking av ugjenkallelighet i testament. Al. 56. HR desember Fakta:

Norges offentlige utredninger 2007: 16

Kirsti Strøm Bull. Avtaler mellom ektefeller

RETTEN TIL AVDØDES MIDLER

IØFORM IDLINGENI ETABLE R T 1972

Her følger en oversikt over de viktigste reglene om fordeling av arv, og fremgangsmåten ved skifte (Kilde bl.a. Regjeringen.no).

Tysk arverett en oversikt

Samboerkontrakt. ... fødselsdato fødselsdato...

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell

SKIFTE AV USKIFTET BO

NOU. Norges offentlige utredninger 2014: 1. Ny arvelov

Høringsuttalelse :16 Ny skiftelovgivning

Frihet til å testamentere vs. beskyttelse av nærståendes arvekrav - et klassisk problem i en moderne tapning

Velkommen til forelesninger i Arverett! Vår Professor Tone Sverdrup

Arveguiden Deloitte Advokatfirma AS

Overgang til elektronisk meldingsflyt for dødsfall - nye regler - ny arvelov

FREMTIDSFULLMAKT. FREMTIDSFULLMAKT OG LITT OM ARVELOVEN Foredrag i Røyken Rotaryklubb 12/11 av Arnulv Lemme

Prioritering mellom den gjenlevende ektefelle og særkullsbarn ved uskifte en rettspolitisk drøftelse

Opprettelse av juridiske dokumenter innen familieretten

Prioritering mellom særkullsbarn og gjenlevende ektefelle i arveretten.

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/277), sivil sak, anke over dom, (advokat Johan Stiegler til prøve)

Tysk arverett en oversikt

Høringsnotat om forskrift til arveloven om behandling av dødsbo når avdøde ikke har arvinger

Velkommen til forelesninger i Arverett Vår Professor Peter Lødrup

Veiledning for mine nærmeste

L Lenestlevendeektefel. Den norske Dommerforening Fagutvalget for privatrett

Deres referanse Vår referanse Dato. 14/982 EP KKF/KTU/bj ADM-OBYF 14. november 2014

Jus for regnskapsførere

Frafall. Skatteetaten

Ekteskap eller samboerskap?

Førsteamanuensis John Asland

Innhold. DELI Introduksjon. 1 Introduksjon 14. DEL II Alminnelige motregningsvilkär

Aksjeloven og allmennaksjeloven

Framtiden i våre hender. Testamentarisk. La din arv bidra i arbeidet for solidaritet og miljø

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars Ektepaktregisteret - telefon e-post: firmapost@brreg.

Noen kritiske bemerkninger til Prop.107L Ny arvelov. Advokat Kristin Hegstad

OPPNEVNING AV ET UTVALG FOR Å REVIDERE ARVELOVEN MV. (ARVELOVUTVALGET)

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST)

EN GUIDE TIL TESTAMENTARISKE GAVER TESTAMENT EN FORSIKRING FOR DEG OG DINE NÆRMESTE. redningsselskapet.no

La ditt hjerte banke videre for din hjertesak

Våren Paktikum

En komparativ analyse av særkullsbarns arverettslige stilling i Skandinavia

Testamentariske gaver. På vei mot fremtiden

Juridiske forhold vedrørende generasjonsskifte i landbruket

Forskning og utredning angående landbrukspolitikk, matvaresektor og -marked, foretaksøkonomi, nærings- og bygdeutvikling.

Familie- og arverett. Advokat Greta Garmann. Advokatfullmektig Ingvild Risnes Skeie

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US

vera holmøy peter lødrup john asland ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer Tredje utgave, bind I

GAVE TIL LIVSARVING. Formuesoverføringer mellom generasjoner krav realitet og gjennomføring samt forholdet til givers arvinger og til det offentlige

Ansvarlige selskaper og indre selskaper

Testamentsarv. Viktige bidrag i kampen mot kreft

Arveavgiften er fjernet men se opp for nye arvefeller

Fordeling. Skatteetaten Skattedirektoratets Håndbok i arveavgift [Aug 2011] 1 INNLEDNING... 2

Avgift på arv og gaver

Undervisningen i faget holder for tiden høy kvalitet, og temaene som eksamen berører er godt dekket.

Førsteamanuensis John Asland

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE

Arveavgiften er fjernet men se opp for nye arvefeller

juridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974 SAMBOER- AVTALE Veiledning Samboerkontrakt Testament

Mønsterbesvarelse JUS112 Arve- og familierett Eksamen våren 2019

Transkript:

Peter L0drup Arverett Oslo 1992

INNHOLD Forste kapittel INNLEDNING 1. Alminnelig orientering. I. Arverettens problemer 21 II. Arverettens kilder 22 III. Grunnlaget for erverv ved arv - oversikt 24 IV. Erverv ved arv og annet erverv etter et d0dsfall 25 V. Arvefallet og d0dsfallet 27 VI. Norsk arveretts internasjonale rekkevidde 28 2. Arveretten i dagens samfunn. I. Hvorfor har vi privat arverett? 29 II. Statens del av arvemassen - arveavgiften 32 III. Slektsarv - ektefellearv - testamentsarv 34 IV. Noen utviklingslinjer ellers 38 Annet kapittel ARV ETTER LOVEN 3. Slektens arverett. I. Behovet for en arvetavle 41 II. Prinsippene bak arvetavlen - parentelsystemet - arvegangsklasser arv etter linjer - representasjonsprinsippet 42 III. F0rste arvegangsklasse 46 1. Arvelateren etterlater seg bare barn 46 2. Arvelateren etterlater seg barn og barnebarn 46 3. Barn f0dt av foreldre som ikke er gift med hverandre 48 4. Adopsjonog arverett 49 5. Forloddsrett for barn i visse tilfelle 50 IV. Annen arvegangsklasse 53 1. Begge foreldre lever 53 2. Arvelaterens far eller mor er d0d 53 3. Begge foreldre erd0de 53 4. Saerregelen hvor arvelateren er under 18 är 54 V. Tredje arvegangsklasse 55 VI. Slektsarverettens grenser 56

4. Ektefellens arverett. I. Ektefellens stilling - flere regelsett har betydning 57 II. Hovedreglene om ektefellens arverett 59 III. Retten til minstearv 60 IV. Ektefellen mä - utover minstearven - respektere avd0des testament 62 V. Arveretten og den fri tredjedel 64 VI. Arverettens bortfall ved separasjon og skilsmisse 65 5. Statens arverett. I. Arverett og arveavgift 66 II. Naermere om när staten er arving 66 III. Statens avslag pä falt arv 67 Tredje kapittel ARV ETTER TESTAMENT 6. Oversikt. I. Testasjonsrettens begrunnelse 68 II. Testasjonshyppigheten 71 III. D0dsdisposisjonene: Testamenter - arvepakter - d0dsgaver 71 IV. Felles testament og gjensidig testament 74 V. Testamentet som rettslig disposisjon 75 VI. Testasjonsrettens utstrekning - den kvantitative og kvalitative testasjonskompetanse 76 7. Formkravene. I. Behovet for form 79 II. De ordinaere testamentsformer - A 49 81 III. N0dstestamenter - A 51 84 1. Problemet 84 2. Fellesregler 85 3. Det muntlige testament 86 4. Skriftlig testament uten vitner 87 5. Ssrlig om selvmordstilfellene 88 IV. Krav til vitnene 89 V. Testamenter opprettet i utlandet - A 54 92 VI. Virkningene av at formkravene ikke er oppfylt 93 VII. For hvilke disposisjoner gjelder testamentsformene 93 VIII. Oppbevaring av testamenter hos skifteretten 95 Fjerde kapittel LIVSARVINGENES PLIKTDEL 8. De grunnleggende utgangspunkter. I. Problemet 96 II. Pliktdelens st0rrelse 97 III Forloddsretten etter A 36 99

IV. Livsarvingene kan godkjenne krenkelser av pliktdelen 99 V. Hvorfor har vi pliktdelsregler? 100 VI. Livsarvingene er ikke beskyttet mot arvelaterens livsdisposisjoner 105 VII. Saerlig om overf0ring av naäringsvirksomhet 107 9. Pliktdelsreglenes naermere innhold. I. Problemene 109 II. Hovedregelen er at pliktdelen er utenfor arvelaterens rekkevidde 109 III. Unntak 111 1. Begrenset adgang til ä fordele besternte ting - A 30 111 2. Arven kan gj0res til livsarvingens saereie - A 31 112 3. Arvelateren kan i «sa?rlege tilfelle» begrense retten til ä räde over pliktdelsarv - A 32 113 4. Sasrlige regier for naeringsvirksomhet - A 33 115 5. Retten til ä gj0re en livsarving arvel0s - A 34 116 6. Sasrregler for ändsverk - A 28 117 7. Eiendommer underkastet äsetesrett - O 54 117 8. Arvelateren kan ved ektepakt endre formuesforholdet eller gi rett til uskifte med saereiemidler 117 9. Kan arvelateren bestemme noe om skifteoppgj0ret? 118 10. Pliktdelens beregning. I. Verdsettelsen av aktiva 118 II. Hvilket tidspunkt som beregningen skal knyttes til 120 III. Netto-eller bruttoberegning av den enkelte gjenstand? 122 IV. Betydningen av forloddsrettigheter etter A 36 122 V. Sasrlig om livsforsikringskrav 123 11. Avkortning i arv - arveforskudd. I. Avkortningens funksjon 126 II. Vilkär for avkortning 129 III. Hvilke ytelser som kan avkortes 130 IV. Virkningene av avkortning 131 1. Virkningene forarvingen 131 2. Virkningene for beregningen av den fri tredjedel og ektefellens boslodd 132 3. A 43 kan fravikes ved avtale 134 V. Litt terminologi 134 Fernte kapittel N/ERMERE OM TESTAMENTSREGLENE 12. Testasjonsevnen. I. Arvelateren mä ha fylt 18 är 136 II. Krav til testators vurderingsevne - psykiske mangler 137 III. Fortsettelse - bevisbyrderegler 140

13. Mangler ved viljeserklaeringen. I. Noen utgangspunkter 141 II. Utilb0rlig pävirkning m.v 142 14. Mangler ved innholdet. I. Utgangspunktet - ingen kvalitative krav 147 II. Testasjoner som gär ut pä bruk eller 0deleggelse som ikke har noe fornuftig formal 147 III. Testasjoner som strider mot «lov eller asrbarhet» m.v 149 IV. Grunnlovens 108 og regelen i A 71 annet ledd annet punktum 150 V. Delegasjon 151 15. Hvordan testamenter skal tolkes. I. Tolking - korrigering - utfylling 153 II. Utgangspunktet - testators mening, A 65 154 III. Noen typetilfelle 157 IV. Lovens tolkingsregler i A 66 159 1. Bestemmelsenes karakter og rekkevidde 159 2. Gjenstandslegater skal oppfylles f0r sumlegater, A 66 nn 1 160 3. Gjenstandslegater vedr0rende ting det hviler heftelser pä, A 66 nr. 4 f0rste punktum 160 4. Gjenstanden finnes ikke i boet, A 66 nr. 4 annet punktum 161 5. Testamentsarvingen d0r f0r testator, A 66 nr. 2 162 6. Ektefellen er innsatt som arving, A 66 nr. 3 163 7. Avd0de etterlater seg flere testamenter, A 66 nr. 5 164 V. Villfarelse - feilskrift 165 VI. Betingelser - pälegg - frister 168 1. Problemene - suspensive og resolutive betingelser 168 2. Hovedregler 170 3. Betingelsen eller pälegget strider mot «lov eller aerbarhet» eller gär ut pä det umulige 170 4. Kongen kan endre vilkär, päbud, forbud eller annen forpliktelse som kan f0lge av testament 172 VII. Forholdet mellom tolking og utfylling og kravet til form... 172 16. Gjensidige testamenter. I. Innledning 173 II. Behovet for gjensidig testament 174 1. Mellom ektefeller 174 2. Mellom personer som ikke er gift med hverandre 177 III. Forholdet f0r det f0rste d0dsfall 177 IV. Forholdet ved det f0rste d0dsfall 179 V. Lengstlevendes disposisjonsrett over arven 180 VI. Lengstlevendes testasjonsrett 182

1. Omfanget av lengstlevendes testasjonskompetanse 182 2. Endring og tilbakekall av sekundaerdisposisjoner 182 VII. Plikt til ä skifte hvis lengstlevende inngär nytt ekteskap 186 VIII. Forholdet ved lengstlevendes d0d - hvem er arvinger? 186 1. Utgangspunktet: Testamentets ordlyd - den tidligere tvilssituasjon 186 2. Testamentet har «klare f0resegner» 187 3. Testamentet har ikke «klare f0resegner» 188 4. Kretsen av arveberettigede etter avd0de 189 5. Oppgj0ret hvor lengstlevende ikke har skiftet med f0rstavd0des arvinger ved inngäelsen av nytt ekteskap 189 IX. Vilkär for ä anvende tolkingsreglene i A 58 og A 67 190 X. Den enes disposisjon er ugyldig 190 17. Arvepakter. I. Hva er en arvepakt - behovet 191 II. Formkravet og dets rekkevidde 194 III. När arvelateren blir bundet 197 IV. Tolking 198 V. Arvepakten og arvelaterens livsdisposisjoner 199 VI. Noen vurderinger 200 18. Tilbakekall av testament - bortkommet testament. I. Tilbakekall av testament 201 1. Innledning 201 2. Formkravene - kravene etter A kap. VIII 202 3. Saerlig om overstrykning og 0deleggelse 203 4. Kan tilbakekall skje pä andre mäter? 205 5. Tilbakekall - endring - ny testasjon 206 6. Tilbakekall av et tilbakekall 207 7. En av disposisjonene er ugyldig 207 II. Bortkommet testament 208 1. Problemet 208 2. Hva som kan brukes som bevismiddel for testamentets innhold 209 3. Krav til beviset for at det har foreligget et testament og at det ikke er tilbakekalt av testator 209 19. Bortfall av testamentet ved endrede forhold - bristende forutsetninger. I. Problemet 210 II. Testator kjente til de endrede forhold 211 III. Testator kjente ikke til de endrede forhold 212 IV. A 57 annet ledd annet punktum 212 20. Arvingenes godkjennelse av ugyldige testasjoner - passivitet. I. Problemet og hovedregelen 214

II. Nasrmere om A 70 annet ledd 215 III. Minstekrav til arvelaterens disposisjon 217 Sjette kapittel GRENSEN MELLOM LIVSDISPOSISJONER OG D0DSDISPOSISJONER 21. Noen utgangspunkter. I. Oversikt 219 II. Rettskildene og deres karakter 221 III. Oversikt over de ulike typetilfelle 223 22. Oppfyllelsen fra arvelaterens side skal först skje etter hans dod. I. Bare arvelateren skal yte noe - den typiske d0dsdisposisjon - A 48, jfr. 35 og 53 225 II. Den annen part skal ogsä yte noe ved arvelaterens d0d 225 III. Arvelateren fär en motytelse mens han lever 225 IV. Sammensatte disposisjoner - interessentskapskontrakter - gjensidige fordeler - disposisjonen har kontraktspreg 228 23. Disposisjoner pä d0dsleiet. I. Problemet 230 II. Naermere om gavebegrepet 231 III. Ytelser pä d0dsleiet mot vederlag - gjensidig bebyrdede kontrakter 231 IV. Begrepet d0dsleie 232 24. Oppfyllelse skjer f0r arvelaterens dod (eller dödsleiet). I. Problemet 236 II. Utgangspunktet: Det foreligger en livsdisposisjon 237 1. Gjensidig bebyrdende avtaler 237 2. Om gaver og gavelignende disposisjoner 237 III. Naermere om kravet til avtalens innhold - disposisjonen mä ha en realitet for arvelateren 239 1. Problemstillingen 239 2. Overdragelse av fast eiendom 241 3. Saerlig om naeringsvirksomhet - bedrifter 242 4. Avhenderens fordeler ved disposisjonen 242 5. Oppsummering 244 IV. Naermere om kravet til oppfyllelse 244 1. Noen utgangspunkter 244 2. Fast eiendom 245 3. L0s0re og fordringer 246 4. Arvelateren d0r f0r det avtalte oppfyllelsestidspunkter... 247 V. Arvelaterens motivering 247 1. Det uklare bildet som rettspraksis byr oss 247 2. Hvor d0dsmotiveringen ikke har betydning 248 3. Motivets betydning ellers 250

VI. Scerlig om overdragelser mellom ektefeller og samboere... 251 1. Den faktiske bakgrunn 251 2. Rettspraksis 252 3. Noen vurderinger 254 Syvende kapittel NOEN FELLES REGLER FOR ARV ETTER LOVEN OG ARV ETTER TESTAMENT 25. Alminnelige betingelser for ä ta arv. I. Arvingen mä leve när arvelateren d0r 257 II. Det uf0dte barns stilling 259 III. Arvingen kan avslä arven 259 IV. Arveretten kan gä tapt ved foreldelse 261 V. Tap av arveretten ved dorn 262 VI. Om forsvunne personer 264 1. Arvelateren er forsvunnet 264 2. Arvingen er forsvunnet 265 VII. Forbigätt arving og legatar 265 26. Arvingens forhold til arven mens arvelateren lever. I. Avtaler om ventet arv 267 1. Avhendelse og pantsettelse er forbudt 267 2. Avtaler om fordeling av aktiva 267 3. Rettsstiftelser i fremtidige arvegjenstander 268 II. Avkall pä ventet arv 268 1. Utgangspunktet: A 45 268 2. Behovet for ä gi avkall 269 3. Adressaten foravkallet 269 4. Virkningene av avkall 270 5. Avkall til fordel for en besternt arving 272 Ättende kapittel ARVENS OVERGANG TIL ARVINGENE 27. Grunnlinjer i bobehandlingen. I. Noen utgangspunkter - terminologi 273 1. Boets rettslige karakter 273 2. De ulike interessentene 274 3. Privat og offentlig skifte - skifteretten 275 II. Loddeier - arving - legatar 277 1. Definisjonene i S 124 277 2. Legat-typer 280 III. D0dsboet - forholdet mellom loddeieme 281 1. Hva boet omfatter 281 2. Forholdet mellom loddeierne 282 IV. När skiftet skal finne sted 285 1. Utgangspunktet 285

2. Hvem som kan kreve skifte 286 3. Testamentariske bestemmelser om utsettelse av skiftet.. 287 V. Privat skifte er hovedregelen 287 VI. Offentlig skifte 289 1. Skifterettens oppgaver ved offentlig skifte 289 2. När det skal skiftes offentlig 290 3. Ingen av arvingene overtar ansvaret for avd0des gjeld... 294 4. Saerregler for mindre boer 295 5. Bobestyrer og medhjelper 295 VII. Tvister under offentlig skifte - skifteprosessen 296 1. Hva er skifteprosess? 296 2. Skifterettens kompetanse 297 3. Saksanlegg - partsforhold 299 4. Skifterettens avgj0relser 299 5. Rettsmidler og rettsmiddelsgrunner 301 6. Utlodningen 303 VIII. Verdsettelsen av boets eiendeler - skiftetakster 304 IX. Skifte ved testamentsfullbyrder m.v 306 i 28. Avdodes gjeld - kreditorenes stilling. I. Oversikt 307 II. Et historisk glimt 309 III. Arvingenes ansvar overfor avd0des kreditorer 310 IV. Forholdet arvingene innbyrdes for avd0des gjeld 313 V. Begravelsesomkostningene 314 VI. Preklusivt proklama 315 1. Oversikt 315 2. Utstedelse 315 3. Innhold og kunngj0ring 316 4. Proklamaets virkninger - anmeldelse 317 5. Hvilke fordringer som omfattes av et proklama 318 VII. Kreditorenes rett til oppfyllelse under skiftet 319 1. Arvingene har overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser 319 2. Arvingene har ikke overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser 320 VIII. Rett til oppfyllelse av boets midier 321 1. Arvingene har ikke overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser 321 2. Arvingene har overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser 321 IX. Kreditors adgang til tvangsfullbyrdelse etter debitors d0d... 322 1. Oversikt 322 2. Arvingene har ikke overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser 323 3. Arvingene har overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser 323 4. Kreditor med utlegg eller en annen sikkerhetsrett 324

29. Forholdet mellom arving og legatar. I. Oversikt 325 II. Arvingens ansvar overfor legataren 325 III. Oppfyllelsestid og renteplikt 326 IV. Delvis overskridelse av testasjonsfriheten 328 V. Tilbakes0kningskrav 329 30. Fordelingen av boets eiendeler. I. Utgangspunktet: Enhver loddeier kan kreve boets eiendeler solgt 329 II. Lovregler som hjemler rett til boets eiendeler 332 1. Unntaket i S 61 annet ledd annet punktum 332 2. Sammensatt skifte 334 3. Odels-eller äsetesberettiget loddeier 334 III. Testamentariske bestemmelser over boets eiendeler 336 IV. Naermere om oppgj0ret 337 V. När naturalutlegget skal oppfylles 338 31. Oppgjöret mellom gjenlevende ektefelle og avd0des arvinger (sammensatt skifte). I. Oversikt - de grunnleggende utgangspunkter 338 II. Hva som er gjenstand for skiftet 340 III. Rettigheter som bare lengstlevende ektefelle kan gj0re gjeldende 342 1. Avgrensningen av delingsgrunnlaget 342 2. Rett til ä beholde egne eiendeler hvis avd0de var insolvent 343 3. Lempningsreglenes rekkevidde 344 4. Lengstlevendes uttaksrett av det insolvente d0dsbo 345 IV. Fordelingen av boets eiendeler 345 1. Oversikt 345 2. Naermere om S 63 annet ledd 346 3. Forholdet mellom den lengstlevende ektefelle og en odelsberettiget loddeier 349 4. Lengstlevende ektefelles forkj0psrett 351 V. Kreditorenes stilling ved sammensatt skifte 351 VI. «Summarisk skifte» 353 Niende kapittel LENGSTLEVENDE EKTEFELLES RETT TIL Ä SITTE I USKIFTET BO 32. Bakgrunnen og betingelsene for uskifte. I. Oversikt 354 II. Gjenstand for uskifte - felleseie 357 III. Gjenstand for uskifte - saereie 358 IV. Fellesregler for uskifte vedektepakt 359 V. Overfor hvilke arvinger retten til uskifte kan gj0res gjeldende 360

VI. Forholdet mellom testamentariske disposisjoner og retten til uskifte 361 VII. Alminnelige forutsetninger for uskifte 363 VIII. Fremgangsmäten 364 IX. Forutsetter uskifte at den formelle fremgangsmäten er fulgt? 365 33. Under uskiftet. I. Hva boet omfatter 366 II. Forholdet mellom lengstlevende ektefelle og avd0des kreditorer 368 III. Lengstlevendes rädighet over boet 369 IV. Arvingenes forhold til boet 375 34. Reglene om skifte av det uskiftede bo. I. När boet skal skiftes 376 II. Reglene om skifte av boet 378 1. Oversikt 378 2. Delingen mens lengstlevende lever 379 3. Delingen etter lengstlevendes d0d 380 4. Oppgj0ret hvor noen har fätt delvis oppgj0r 382 III. Hvem som er arvinger 383 IV. Nytt ekteskap uten at uskifteboet er skiftet 385 V. Skiftets gjennomf0ring 386 Forkortelser 17 Domsregister 387 Lovregister 392 Stikkordregister 397 Eksempler pä slutninger og utlodninger 402