1 Oppgavesett 17 (R. H-99) LØSNINGSFORSLAG (àjour v15) (osl17.doc) Oppgave 1 Spørsmål 1 Arveavgift når Hilde overtar eiendelene? Reglene om arveavgift er opphevet. Spørsmålet er ikke aktuelt lenger. Spørsmål 2 Hildes inngangsverdi. Ektefellene hadde felleseie, halvparten av foretaket var da Hildes boslodd fra før, halvparten arves etter mannen. Full kontinuitet for inngangsverdier etter at reglene om arveavgift ble opphevet fra 2014, ny sktl 9-7. Inngangsverdiene blir da: Næringstomt 200 000 Driftsbygning 800 000 Maskiner og inventar 200 000 Kundefordringer 600 000 Varebeholdning 400 000 Bankinnskudd 150 000 Sum inngangsverdi eiendeler 2 350 000 Spørsmål 3 Gevinst hvis Hilde straks solgte: Salgsverdi driftsbygning 1 200 000 - Hildes inngangsverdi 800 000 Gevinst v/salg til angitt verdi 400 000 Salgsverdi tomt (næringstomt) 350 000 - Hildes inngangsverdi 200 000 Gevinst v/salg 150 000 Samlet gevinst går inn på gevinst- og tapskontoen, 14-45 550 000 Herav inntektsføres minst 20% første året, 14-45, 4. ledd 110 000 Gevinst som fremføres til neste år 440 000 (Inntektsfører minst 20% av restsaldo hvert år, til restsaldo er kommet under 15 000).
2 Spørsmål 4 Mva. ved salg av bygning og tomt? Det skal ikke svares mva. ved salg av fast eiendom, jf. mval 3-11(1). Spørsmål 5 Skatt eller arveavgift av avdødes feriepenger og utbetaling av livsforsikringssum. Spørsmålene om arveavgift utgår. Ettersom feriepengene ikke skulle utbetales mens mannen levde, kan de ikke skattlegges på hans hånd. (Ikke periodisert). Se sktl. 14-3. Ingen skatt på feriepengene. Utbetaling av livsforsikringssum regnes heller ikke som inntekt, jf. sktl. 5-21, 2. ledd. (Norsk eller EØS- selskap). Ingen skatt på disse 200 000. Spørsmål 6 Hildes alminnelige inntekt år X2 Foreløpig overskudd i regnskapet = 835 000 (før avskrivninger). Noen poster må pusses litt på før vi finner den skattepliktige inntekten. a) Varekostnadene: Ved inntektsligningen (og formuesligningen) skal innkjøpte varer verdsettes til anskaffelseskost, mens egentilvirkede varer skal verdsettes til variabel tilvirkningskost. Se skatteloven 14-5, annet ledd a, b og c, samt 4-17. Vi reduserer verdien av egenproduserte varer med 100 000 og øker verdien av råvarene med 50 000 Redusert verdi varebeholdning pr. 31.12. 50 000 Formuesverdi og skattemessig verdi av utgående varebeholdning 600 000-50 000 = 550 000 Dette reduserer inntekten med kr 50 000 i forhold til overskuddet i regnskapet. b) Aktuell nedskriving på kundefordringer. (se sktl. 14-5, 4. ledd + forskrift, 14-5-10. Max en-bloc nedskrivning = (40 000 + 60 000) 4 800 000 = 42 700* 3 500 000 + 4 000 000 - Nedskriving i inngående balanse 13 000 Kan redusere årets inntekt ytterligere 29 700 *Avrundet fra 42 667 Skattemessig verdi kundefordringer pr. 31.12.X2 = 800 000-42 700 = 757 300 Samleposten andre driftskostnader (inkl. tap på fordringer) økes med 29 700
3 c) Avskriving av varige driftsmidler, 14-40 til 14-48. Saldo gruppe h (bygg og anlegg) pr. 01.01. 800 000 (se spørsmål 2 foran) Ingen endring i året. Max avskrivning, 4% ( 14-43) 32 000 Ny saldo pr. 31.12. år X2 768 000 Saldo gruppe d, maskiner m.v. pr. 01.01. 200 000 + Nyanskaffet maskin, inn på saldo 400 000 Avskrivingsgrunnlag pr. 31.12.X2 600 000 20% saldoavskriving 120 000 + 10% ekstra på nyanskaffelsen, sktl 14-43(5) 40 000 Ny saldo pr. 31.12. X2 440 000 Samlet skattemessige avskrivninger i X2: 32 000 + 160 000 = 192 000 Hildes alminnelige inntekt: Regnskapets driftsresultat før avskrivninger 900 000 - Korreksjon pga. vurdering varebeholdning -50 000 - En-bloc- nedskrivning kunder (økt nedskriving) -29 700 - Skattemessig avskriving driftsmidler -192 000 Skattemessig driftsresultat 628 300 (utgangspunkt for beregning av personinntekt) - Renteutgifter iflg. regnskapet -65 000 Inntekt fra virksomheten etter renter som er 563 300 regnskapsført + Styrehonorar - minstefradrag = 60 000 31 800*) = + 28 200 Hildes alminnelige inntekt år X2 591 500 * forhøyet minstefradrag i lønn, styrehonorar behandles skattemessig som lønn, 5-10(1)b, 6-30 flg. og SSV 6-1. Spørsmål 7 Hildes personinntekt X2, sktl. kap. 12 + forskrifter Skjermingsgrunnlaget (skattemessige verdier): Næringstomten (spm.2) 200 000 200 000 Driftsbygningen 800 000 768 000 Maskiner og inventar 200 000 440 000 Kundefordringer 600 000 757 300 Varebeholdning 400 000 550 000 Sum, brutto skjermingsgrunnlag 2 200 000 2 715 300 IB UB Gjennomsnittsverdi = (2 200 000 + 2 715 300) : 2 = 2 457 650
4 Fra dette skal vi trekke leverandørkreditt og gjeld til kredittinstitusjoner. Oppgaven gir disse tallene pr. 01.01. i året, men ikke pr. 31.12. Forutsetter at tallene i UB er like tallene i IB, (jf oppgaveteksten). Brutto skjermingsgrunnlag, se ovenfor 2 457 650 - Leverandørkreditt og lån fra kredittinstitusjoner (gjennomsnitt) (250 000 + 400 000 + 600 000) = 1 250 000 Skjermingsgrunnlag 1 207 650 Alminnelig inntekt fra foretaket, jf. foran* 563 300 - skjermingsfradrag 1 207 650 x 5% = 60 383 Beregnet personinntekt for Hilde for år X2 = 502 917 *ingen korrigering av rentefradraget siden skjermingsgrunnlaget er positivt, 12-11 (2)a Vi får da : Beregnet personinntekt, høy sats 502 917 + Mottatt styrehonorar (lønn), mellomsats 60 000 Samlet personinntekt X2 562 917 Spørsmål 8 Hildes netto formue pr. 01.01. år X9 Ligningsverdi bolig 680 000 Goodwill, se sktl. 4-2 (f) 0 Næringstomter, oppgitt ligningsverdi 250 000 Driftsbygning, oppgitt ligningsverdi 450 000 Maskiner og inventar, saldo (takseringsr. 2-1-2) 130 000 Kundefordringer 4-15 1 000 000 Varebeholdning, 4-17 600 000 Bankinnskudd (60 000 + 140 000) 4-15 200 000 Brutto formue 3 310 000 Fradragsberettiget gjeld: 4-1 Pantelån 400 000 Kassekreditt 800 000 Skyldig mva. o.l. 200 000 Skyldig skattetrekk 60 000 Påløpte, ikke forfalte renter ( 4-3d) 0 Annen kortsiktig gjeld * 100 000 1 560 000 Hildes netto formue 1 750 000 * Forutsetter alt fradragsberettiget. Spørsmål 9 Arveforskudd, arveavgift Spørsmålet utgår som følge av at reglene om arveavgift er opphevet.
5 Spørsmål 10 Når Hilde blir kvitt gjeld med i alt kr 1 576 000, har hun mottatt et vederlag. Hvis samlet skattemessig verdi for de overførte eiendelene var mindre enn dette, ville hun her ha realisert en skattepliktig gevinst. Det fremgår av balansen pr. 31.12.X8 at hennes skattemessige verdier langt overstiger den gjelden hun er blitt kvitt, vederlaget. (Eiendeler 3 080 000 140 000 = 2 940 000 > 1 576 000). Det oppstår altså ingen salgsgevinst for Hilde. Hilde kan heller ikke beskattes etter uttaksregelen i sktl. 5-2, 3. punktum, siden eiendelene overføres til arvinger som overtar virksomheten, sktl 9-7(4). Hun kan på den annen side heller ikke kreve fradrag for tap ved realisasjon av eiendelene. Tapet representerer jo en gave. Det skal heller ikke svares merverdiavgift, jf. mval. 6-14. Spørsmål 11 Spørsmålet utgår som følge av at reglene om arveavgift er opphevet. Spørsmål 12 Inngangsverdien for eiendelene på arvingenes hånd blir lik Hildes inngangsverdier. Kontinuitet etter at reglene om arveavgift ble opphevet, ny sktl 9-7. Spørsmål 13 Skattefri omdanning. Inngangsverdi for aksjene. Ved skattefri omdanning til aksjeselskap (sktl. 11-20 m/forskrift) skal selskapet overta omdannerens skattemessige verdier, og omdanneren skal få en skattemessig inngangsverdi på vederlagsaksjene lik de skattemessige nettoverdier hun gir fra seg, (skattemessig kontinuitet). I vår balanse pr. 31.12. X8 er alle eiendeler og all gjeld medregnet etter skattemessige verdier. Vi får da: Skattemessig egenkapital i personlig firma 1 504 000 (se balansen pr. 31.12. X8) - "Annet bankinnskudd" blir ikke overført 140 000 Skattemessig inngangsverdi for aksjene 1 364 000 Spørsmål 14 Aksjene overføres som arv/arveforskudd Spørsmålet utgår som følge av at reglene om arveavgift er opphevet. Spørsmål 15 Hilde selger aksjene for kr 1 000 000 til barna. Salgssummen ligger under Hildes inngangsverdi for aksjene (kr 1 364 000, jf. spørsmål 13). Det blir da ingen skattepliktig gevinst for Hilde. (Men heller ikke tap, siden underprisen igjen representerer en gave, ikke et reelt tap). Barnas inngangsverdi blir da lik Hildes inngangsverdi, kr 1 364 000, sktl 10-33 (kontinuitet). Eventuelt med halvparten på hver.
6 Oppgave 2 Spørsmål a Salg av bøker og lignende er avgiftspliktig omsetning av varer, jf mval 3-1(1), og Bodil Bøks bokhandel driver derfor virksomhet innenfor mva-lovens virkeområde. Bestemmelsene i mval 6-3(1) og 6-2 om null-sats for bøker og tidsskrifter endrer ikke dette. Registreringsplikten følger av mval 2-1(1), jf 11-1. Derved har Bodil Bøk fradragsrett for inngående merverdiavgift etter mval 8-1 ved anskaffelser til sin bokhandlervirksomhet. Det gjelder for merverdiavgift på varer (også bøker), driftsmidler, vedlikehold, og lignende. Spørsmål b Utleie av lokaler er i utgangspunktet utenfor mva-lovens virkeområde, jf mval 3-11(1). Gårdseie AS kan derfor ikke registreres som avgiftspliktig, og skal ikke beregne utgående merverdiavgift, og har ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift. Etter mval 2-3 kan selskapet imidlertid frivillig registreres for utleie av arealer til leietakere som er registrert i avgiftsregisteret. Det gis da fradrag for inng. mva på driftsutgifter som angår utleie til avgiftspliktige næringsdrivende. For disse skal det da beregnes utg. mva på husleien. Forutsetter i fortsettelsen at Gårdseie AS er registreret etter mval 2-3. (Registreringen vil gjelde utleie til bokhandelen, ikke til tannlegen som er utenfor mva-lovens virkeområde.) Spørsmål c Før vi fikk forskrift nr 117 (fra 1.7. 2001), nå mval 2-3, var den beskrevne organiseringen av virksomhetene avgiftsmessig ugunstig, siden eiendomsselskapet ikke kunne få fradrag for inngående mva på driftsutgifter for en utleid eiendom. Løsningen kunne være å drive bokhandelen og utleievirksomheten i samme selskap, hvilket ville gi fradragsrett for en forholdsvis andel av mva på eiendommens driftskostnader. Alternativt kunne bokhandelen og eiendomsdriften være lagt inn i to samarbeidende aksjeselskap eiet av et holdingselskap, og dermed kunne få fellesregistrering etter mval 2-2(3). Disse øvelsene er ikke lenger nødvendige. Spørsmål d Forutsatt at Gårdseie AS er registrert etter mval 2-3 vil selskapet ha fradragsrett for inng. mva på vedlikeholdskostnadene som angår den delen av eiendommen som er utleid til bokhandelen, men ikke til tannlegen. De arbeidene som er angitt (utenom innvendig maling, tapetsering) angår hele bygget. Det virker da rimelig å gi fradrag for 70% av inng. mva, jf mval 8-2(1) og F. 8-2-1. Spørsmål e Montering av ny dør er en påkostning som formodentlig kan utføres av leietageren, altså bokhandelen, med avgiftsmessig virkning. Anskaffelse av ny dør er knyttet til butikkvirksomheten. Betingelsene er at dette fremkommer av leieavtalen, og at leieforholdet er så langsiktig at påkostningen kan forsvares. Alternativt kan eiendomsselskapet bekoste utskiftingen og få fullt fradrag for mva, siden dette er en påkosting på det arealet som er omfattet av den frivillige registreringen.
7 Spørsmål f 1. Bokfritaket i mval 6-3(1) er et sisteleddsfritak. Det påløper derfor inngående merverdiavgift (mval 3-1(1)) ved denne anskaffelsen på: 100 180 0,25 = 4 500. Avgiften er fradragsberettiget etter mval 8-1. Det samme gjelder for Skattelovsamlingen. Avgiften blir 100 250 0,25 = 6 250. 2. Lærebok i merverdiavgift er fritatt etter mval 6-3(1). Ingen utgående merverdiavgift skal beregnes. Skattelovsamlingen er som lovsamling ikke fritatt, jf F. 6-3-2,c. Det påløper utgående merverdiavgift med 430 0,25 = 108. 3. Som i skatteretten aksepteres rimelige personalrabatter (men dette er i avgiftsmessig sammenheng ikke lov- eller forskriftsfestet). For Skattelovsamlingen påløper utgående merverdiavgift med 430 0,80 0,25 = 86. 4. De to bøkene omklassifiseres fra omløpsvare til driftsmiddel innen samme virksomhet. Ingen utgående merverdiavgift oppstår. 5. Plikten til å beregne uttaksavgift følger plikten til å beregne utgående merverdiavgift. Etter mval 3-21, jf 4-9(1) skal det beregnes 25 % av 430 (lovsamlingen). Avgiften blir: 430 0,25 = 108. Ingen avgift av læreboken. 6. Fradrag for inng. mva etter 8-1 for 3000 0,25 = 750. Det har ingen betydning for fradragsretten at 60% av bokhandelens omsetning er fritatt for mva, så lenge omsetningen ikke ligger utenfor mva-lovens virkeområde. 7. Salg av lydbøker omfattes av fritaket i mval 6-3(1). 8. Fritaket i mval 6-3(1) omfatter også utenlandske lærebøker, men ikke CD-platen med øvelser. Når dette selges under ett, oppstår spørsmålet om fritaksbetingelsene er brutt. Fritaket fortolkes restriktivt. CD må være svært ubetydelig for bokens bruk, og være av bagatellmessig verdi for at salget under ett skal være fritatt. I praksis er nok ofte slike bøker og medfølgende CD solgt uten avgift, kanskje uten at det derved var riktig. Som svar på grunngitt spørsmål om en slik sak i Stortinget våren 2000 presiserte finansministeren at når det fulgte med en CD-plate, skulle hele vederlaget for boka m/platen avgiftsbelegges. Dette anses nå for sikker rett. Utgående mva påløper med 400 0,25 = 100, mval 6-3(2). 9. Salg av penner (og annet rekvisita) er avgiftspliktig etter mval 3-1(1). Utgående merverdiavgift påløper med 500 0,25 = 125. 10. Pennene brukes stadig i virksomheten, ikke uttak, derfor ingen mva-behandling.