EIENDOMSSKATT - OMTAKSERING OG EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 Saksnr.: Utvalg Møtedato 78/13 Kongsberg kommunestyre 21.08.2013 72/13 Formannskapet 25.09.2013 98/13 Kongsberg kommunestyre 16.10.2013 34/14 Formannskapet 07.05.2014 33/14 Kongsberg kommunestyre 21.05.2014 56/13 Formannskapet 26.06.2013 FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Alternativ b): Kongsberg kommune går over til ordning med sakkyndig nemnd og valgnemnda i Kongsberg kommune foreslår medlemmer til sakkyndig nemnd. Nye eiendomsskattevedtekter vedtas slik de framgår av vedlegg 2. 2. Utgifter til drift av eiendomsskattekontoret innarbeides i rådmannens forslag til handlingsprogram for 2015-18. 3. Kommunestyret utøver politisk styring gjennom å vedta promillesats, eventuell reduksjonsfaktor og eventuelt bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer i det ordinære budsjettvedtaket 3. desember 2014. Organisasjonssak Vedlegg: 1. Gjeldende eiendomsskattevedtekter 2. Forslag til vedtekter sakkyndig nemnd 3. Framdriftsplan for takseringsprosjektet 4. Eiendomsskatteloven 5. Sak 56/13 til formannskapet 26. juni 2013 og sak 78/13 i kommunestyret 21. august 2013 6. Protokoll fra sak 56/13 i formannskapet 7. Notat til kommunestyret 21. august 2013 8. Protokoll fra sak 78/13 i kommunestyret 9. Sak 72/13 i formannskapet 25. september 2013 og sak 98/13 i kommunestyret 16. oktober 2013 10. Protokoll fra sak 72/13 i formannskapet 11. Tilleggsnotat til sak 98/13 i kommunestyret 12. Protokoll fra sak 98/13 i kommunestyret 13. Referatsak til formannskapet 23. april 2014 Side 29 av 49
Ingress: Under behandlingen av referatsak om eiendomsskatt i formannskapet 23. april, ble rådmannen bedt om å utarbeide sak til formannskapet 7. mai. Administrasjonen ble bedt om å svare opp spørsmål om blant annet nemndsordning og behovet for flere skattetakstnemnder, behovet for ekstern bistand samt forholdet mellom politisk og administrativ styring og kontroll med faktagrunnlag/verdigrunnlag og skattenivå ved omtaksering. Bakgrunn og oppsummering av saksgang: Det henvises til vedleggene 5 13. I sak 56/13 i formannskapet 26. juni 2013, ble rådmannens innstilling om å starte alminnelig omtaksering ikke tatt til følge. Rådmannen ble bedt om å vurdere alternative beregningsmodeller. Det ble senere bestilt og utarbeidet et notat til kommunestyret 21. august med konsekvenser av ikke å omtaksere. Vedtak i sak 78/13 i kommunestyret 21. august 2013 ble tilbakesendelse for å få mer utfyllende opplysninger om alternative takseringsmetoder, planlagte investeringer, utarbeidelse av vedtekter for bruk av formuesgrunnlag, samt eksempelberegninger. Sak 72/13 i formannskapet 25. september 2013 svarte opp bestilling fra kommunestyret med unntak av planlagte investeringer og om de fremdeles var innenfor gjeldende handlingsprogram. Framtidige investeringer og rente- og avdragsbelastning ble derfor presentert i formannskapet 25. september. Rådmannens innstilling i sak 72/13 var blant annet bruk av sakkyndig nemnd. Formannskapets innstilling i saken ble at rådmannen starter arbeid med omtaksering, skatteetatens formusegrunnlag for boligeiendommer skal benyttes, rådmannen utarbeider vedtekter for bruk av skattetakstnemnd. Rådmannen ble også bedt om å innarbeide kostnader knyttet til takseringsarbeidet i rådmannens forslag til handlingsprogram for 2014-17. I møtet kom det opp en rekke spørsmål som formannskapet ønsket besvart til kommunestyret 16. oktober. Spørsmålene omhandlet kontormessig oppjustering av takster på fritidsboliger, regler for fritak fra eiendomsskatt, 8 i eiendomsskatteloven (herunder ikrafttreden av bruk av formuesgrunnlag), samt rollefordeling (mellom nemnd og kommunestyre). Spørsmålene ble besvart i tilleggsnotat til kommunestyret. Notatet hadde også et avsnitt om de foreslåtte vedtektene for skattetakstnemnd. Forslag til vedtekter for skattetakstnemnd ble utarbeidet i etterkant av formannskapet i september til møtet i kommunestyret i oktober. Sak 98/13 i kommunestyret 16. oktober 2013 fikk vedtak om oppstart av arbeid med omtaksering at skatteetatens formuesgrunnlag for boliger skal benyttes nye vedtekter (skattetakstnemnd) slik de var foreslått med en mindre endring innarbeidelse av kostnader knyttet til takseringsarbeidet i rådmannens forslag til handlingsprogram. I referatsak til formannskapet 23. april 2014 ble det presentert nye opplysninger om hvordan tidligere skattetakstnemnder i Kongsberg kommune har jobbet, behovet for antall skattetakstnemnder ble begrunnet og oppdatert kostnadsanslag presentert. Hovedinnholdet er gjengitt i avsnittene nedenfor og belyst ytterligere. Formannskapet ba om at det ble utarbeidet ny sak til formannskap 2 i mai. Side 30 av 49
Utredning Nemndsordning og vedtekter Det eksisterer to alternative nemndsordninger på eiendomsskatteområdet: Skattetakstnemnd og klagenemnd Sakkyndig nemnd og klagenemnd Hovedforskjellene mellom sakkyndig nemnd og skattetakstnemnd kan oppsummeres i at ved skattetakstnemnd er det nemnda selv som sammen befarer og takserer alle eiendommene, mens sakkyndig nemnd fastsetter takster på grunnlag av forslag fra befaringsmenn. Når skattetakstnemnda er på befaring på eiendommene, må alle medlemmene av nemnda være til stede samtidig på hver enkelt eiendom. Eiendommer kan ikke fordeles mellom nemndas medlemmer for på denne måten å gjøre befaringene unna raskere. Ved sakkyndig nemnd eksisterer ikke slike begrensninger. Befaringsmennene som sakkyndig nemnd engasjerer, kan befare eiendommene enkeltvis eller flere sammen, alt etter hva som er mest hensiktsmessig i det enkelte tilfelle. Tidligere hadde kommuner med skattetakstnemnd mulighet til å søke finansdepartementet om tillatelse til å bruke befaringsmenn, men denne muligheten er ikke lenger til stede og bakgrunnen er at kommunene fritt kan velge å benytte sakkyndig nemnd dersom dette vurderes som mest hensiktsmessig. Bortfall av søknadsmuligheten til finansdepartementet har gjort at nesten samtlige kommuner som gjennomfører taksering, nå benytter seg av sakkyndig nemnd. I forbindelse med omtakseringa i Kongsberg kommune i 2004 var det nemnda selv om var ute på befaring på alle eiendommene. Den gang var imidlertid takstområdet begrenset til områder helt eller delvis utbygd på byvis, hvilket vil si at det var Kongsberg by og deler av Hvittingfoss som ble taksert. Nemnda beveget seg dermed innen et relativt begrenset geografisk område. I 2007 ble eiendomsskatt innført i hele kommunen og takstområdet ble dermed sterkt utvidet. Eiendomsskattetakstnemnda fikk tillatelse fra finansdepartementet til å hyre inn befaringsmenn og fastsette takst på bakgrunn av forslag fra befaringsmennene. Nemnda opererte da i praksis på samme måte som ei sakkyndig nemnd. Ved en omtaksering i det omfanget som skal gjennomføres i Kongsberg kommune, vil det ikke være mulig for ei nemnd på tre personer å befare og taksere alle eiendommene. Dette skyldes både antallet objekter og geografiske avstander. I gjeldende vedtekter for eiendomsskatt (vedtatt 16. oktober 2013) sier 1-1 følgende: Til å verdsette faste eiendommer i Kongsberg kommune etter eiendomsskatteloven 8 A-2 velger kommunestyret én eller flere skattetakstnemnder, jf. Eiendomsskatteloven 8 A-3 (2). Begrunnelsen for å kunne velge flere nemnder er gitt i siste avsnitt i tilleggsnotat til kommunestyret 16. oktober 2013 og omhandler behov for tempo i takseringsarbeidet. Eskan AS er kommunens samarbeidspartner i takseringsarbeidet. For at takseringsarbeidet skal kunne gjennomføres innenfor tilgjengelig tidsramme, innebærer opplegget at Eskan Side 31 av 49
engasjerer mannskaper som gjennomfører forarbeid på de eiendommene som nemndene skal befare. Dette vil lette nemndenes arbeid betydelig og bidrar dermed til at antallet nemnder ikke behøver å økes ytterligere og at perioden som skal benyttes av nemndene til befaring av eiendommene kan kortes ned. Samtidig gir dette tid til nødvendig opplæring og samkjøring av nemndene. Nemndsmedlemmene må læres opp til å bruke dataverktøy for besiktigelse og saksbehandling. De må videre læres opp i matrikkelføringsinstruksen, samt vurdering av standard og kvalitet til bygg, herunder funksjonalitet, bygningstekniske mangler osv. Samtlige medlemmer av skattetakstnemndene må kalibreres, slik at de gjør like vurderinger. Det er for øvrig et krav at det ved hver omtaksering skal foretas oppmålinger, bygningstekniske vurderinger og verdivurderinger. Kommunestyret er det suverene organ til å velge nemndsordning og fastsette vedtekter for eiendomsskatten. På bakgrunn av signaler gitt i formannskapet 23. april, velger rådmannen å legge fram forslag til vedtekter basert på ordning med sakkyndig nemnd. Disse framgår av vedlegg 2 i saken. Gjeldende vedtekter framgår av vedlegg 1. Sakkyndig bistand i takseringsarbeidet Kommunens behov for sakkyndig bistand ble omtalt i sak 56/13 til formannskapet i juni 2013. Eiendomsskatt er et fagtungt område der det i en omtaksering stilles store krav til eiendomsfaglig kompetanse, juridisk kompetanse, kartfaglig kompetanse, IT-kompetanse og detaljert kunnskap om hvordan matrikkeldata skal benyttes og oppdateres. Dagens teknologiske plattform har gått ut på dato samtidig som takstobjektene i dag ikke er registrert i henhold til matrikkelføringsinstruksen. Kompetansen på enkeltområdene må i tillegg kombineres med prosjektledererfaring fra eiendomsskatteområdet dersom man skal sikre en forsvarlig gjennomføring av omtakseringen. Kongsberg kommune har kompetanse og ressurser på deler av områdene nevnt over, men kompetansen og ressursene er fordelt mellom flere enheter og ikke til stede i form av prosjektlederkompetanse for det samlede området. Dette skyldes flere forhold: Alminnelig omtaksering gjennomføres hvert 10. år. Mellom hver omtaksering består arbeidet hovedsakelig av taksering av nye eiendommer, innkreving av skatt og generell saksbehandling. Kommunen er ikke bemannet for oppgaver på eiendomsskatteområdet ut over dette. Organisering og gjennomføring av et omtakseringsprosjekt er svært tid- og ressurskrevende mer dess mer fragmentert kunnskapen er. Gjennomføring av en omtaksering fullt ut i egen regi er ikke mulig, selv med bruk av Skatteetatens formuesgrunnlag siden synkronisering av de ulike grunnlagene i seg selv skaper en del uforutsette arbeidsoppgaver. Kontrakten med Eskan innebærer at Eskan har prosjektlederansvaret, herunder alt av koordinering vedr. befaring av eiendommer og andre aktiviteter, tilrettelegging og bearbeiding av data, matrikkelføring, utarbeidelse av materiell, opplæring av nemnder m.v. Dermed kan kommunens øvrige drift gå som planlagt samtidig som man sikrer en forsvarlig gjennomføring av takseringsarbeidet. Kostnader Side 32 av 49
Kostnader knyttet til takseringsarbeidet ble drøftet i sak 56/13 til formannskapet i juni 2013. Det ble opprinnelig tatt utgangspunkt i en undersøkelse av takseringskostnadene i 20 kommuner som var referert i Prop. 1 LS (2012-2013) til Stortinget, Skatter, avgifter og toll 2013. Opprinnelige beregninger for Kongsberg kommune dersom Skatteetatens formuesgrunnlag ble benyttet til taksering av boligeiendommer, tilsa en takseringskostnad på om lag 3 mill. kroner pluss moms. Da var det imidlertid ikke hensyntatt at en del boligeiendommer ville mangle formuesgrunnlag, noe rådmannen ikke var klar over på gjeldende tidspunkt. Utgifter til matrikkelføring var ikke beregnet. Tallene som presenteres i undersøkelsen spriker avhengig av beregningsmetode og det er uklart om alle kostnader er tatt med for alle kommuner. Dessuten forelå ikke erfaringstall fra norske kommuner der formuesgrunnlag for bolig har blitt benyttet i takseringen. Undersøkelsen var imidlertid eneste utgangspunkt for å utarbeide et estimat for Kongsberg kommune. Kommunen har gjennomført en anbudskonkurranse der ett tilbud ble levert. Inkludert matrikkelføring, er tilbudet på 5,050 mill. kroner pluss moms som det er tegnet kontrakt med Eskan på. Rådmannen beklager at man ikke har truffet på kostnadsanslaget. Utgiftene til omtaksering er en engangsutgift som må ses i sammenheng med de økte inntektene som vil komme hvert år i ti år. Framtidige årlige driftskostnader vil for øvrig bli høyere enn i dag, blant annet som følge av at nytt formuesgrunnlag fra Skatteetaten vil foreligge hvert år, samt nødvendigheten av å skape uavhengighet for kjøp av konsulenttjenester. Årlige driftsutgifter knyttet til eiendomsskatt vil bli innarbeidet i rådmannens forslag til handlingsprogram for 2015-18. Bruk av skattetakstnemnder vil øke kostnadene ytterligere. Den økte kostnaden omtales i referatsak til formannskapet 23. april 2014 og er stipulert til i underkant av 1 mill. kroner under gitte forutsetninger: 6 skattetaksnemnder 4500 bolig- og fritidseiendommer må befares Hver nemnd befarer og takserer 25 eiendommer per dag Godtgjørelse på 220 kr/time for nemndsleder og 200 kr/time for nemndsmedlemmer Tillegg for arbeidsgiveravgit på 14,1 prosent Det er i beregninger av utgifter til skattetakstnemndene ikke tatt hensyn til at noen nemndsmedlemmer kan kreve tapt arbeisfortjeneste kompensert. Tapt arbeidsfortjeneste godtgjøres med timehonorar tilsvarende dokumentert tapt arbeidsfortjeneste og vil i mange tilfeller overstige ordinær godtgjørelse til nemndsmedlemmene. Beregningen ovenfor kan derfor betraktes som et minimumsanslag, gitt forutsetningene. Rollefordeling kommunestyre nemnd formannskap administrasjon Rollefordelingen mellom nemnd og kommunestyre ble drøftet relativt kortfattet i tilleggsnotat Generelle rammer for eiendomsskatteutskrivingen til kommunestyret 16. oktober 2013. Nedenfor gis en en noe grundigere redegjørelse for De generelle rammene som kommunestyret gir (gitt at eiendomsskatt er innført og at rollefordelingen mellom de kommunale aktørene. alminnelig omtaksering skal gjennomføres), er er først og frems knyttet til: Kommunestyret - Vedta eventuell reduksjonsfaktor for samtlige eiendommer i forbindelse med alminnelig Kommunestyret bestemmer hvert år de generelle rammene for eiendomsskatteutskrivingen. omtaksering (gjelder for 10 år). Kommunestyret oppnevner medlemmer av nemndene og vedtar eiendomsskattevedtekter. - Vedta eventuelt bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer som fast kronebeløp (kan endres av kommunestyret hvert år) Side 33 av 49 - Vedta skattesats (mellom 2 og 7 promille) hvert år. - Vedtak om fritak for eiendomsskatt, jf 7 i eiendomsskatteloven.
Skattetaksnemnda Skattetakstnemndas (alternativt sakkyndig nemnds) oppgave er å utarbeide retningslinjer for takseringen og taksere eiendommer slik som nevnt i eiendomsskatteloven 8 A-2 (1): Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseiegenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Det er altså eiendommens antatte markedsverdi som skal danne grunnlag for skatteberegningen. Om forholdet mellom kommunestyre og takstnemnd, sier Justisdepartementets lovavdeling i uttalelse av 21. mars 1989: Så vel ordlyden isolert sett som lovens system trekker etter vår mening i retning av å anse nemnda som selvstendig i forhold til kommunestyret (bystyret), i den forstand at kommunestyret ikke har instruksjonsmyndighet og heller ikke kan fatte vedtak om at skatten skal utskrives på grunnlag av andre skatteverdier enn dem nemnda er kommet frem til. Loven og lovtolkinger gir altså nemnda det faglige ansvaret for å fastsette korrekte takstverdier. Når utgangspunktet for taksten skal være antatt markedsverdi, må det i utgangspunktet antas at nemndas justering av verdiene gjøres etter faglige vurderinger i det enkelte tilfelle der beskaffenhet, tilstand, beliggenhet m.v. hensyntas. Til takstnemndas kompetanse ligger foruten verdifastsettelsen, blant annet å fastsette generelle prinsipper/normer/sjabloner for verdsettelsen. Kommunestyrets oppgaver ligger på et overordnet nivå hvor selve skatten fastsettes. Når det kommer til fastsetting av skattenivå eller justering av skattetrykk, er virkemidlene her langt mer potente enn verktøyene for justering av takstverdiene: Reduksjonsfaktoren som kommer til prosentvis fratrekk på skatten, reduserer skatten tilsvarende prosentsatsen (10 prosent reduksjonsfaktor = 10 prosent redusert skatt) Bunnfradraget som er et fast kronebeløp vil gi prosentmessig ulikt utslag på skatten for den enkelte eiendom avhengig av takstverdi. Promillesatsen er svært effektiv. En reduksjon i promillesats fra 4 til 2 promille vil for eksempel halvere skatten. Side 34 av 49
Det er i disse tre punktene den politiske styringen ligger og det er her de politiske valgene gjøres. Som et minimum må kommunestyret hvert år fastsette promillesatsen. Dersom kommunen skal benytte bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer, må dette også fastsettes årlig av kommunestyret. Det normale er at dette gjøres gjennom budsjettvedtaket. Eventuell reduksjonsfaktor vil gjelde i hele 10-årsperioden. Selv om det rent formelt er slik at prinsipper for verdifastsettelse fastsettes av nemnda, vil det i et transparent system være en fordel om kommunestyret er kjent med hvilke prinsipper som gjøres gjeldende. Dette kan gjøres gjennom orienteringssaker eller gjennom én eller flere presentasjoner for kommunestyret. Eskan som prosjektleder, presenterer gjerne prosjektet i alminnelighet i en tidlig fase der prosjektplanen vil ha en sentral plass og ellers mer spesifikke problemstillinger knyttet til verdifastsettelsen på tidspunkter kommunen måtte ønske. Det legges blant annet opp til en prøvetaksering relativt tidlig i prosjektet, noe som gjør at man vil få en sjekk av om verdsettelsesprinsippene man planlegger å benytte, er hensiktsmessige. Etter avklaring om dette kan det være naturlig å presentere prinsippene for politisk nivå i kommunen. Formannskapet Formannskapets formelle rolle i eiendomsskattespørsmål er i første rekke: Formannskapet kan begjære overtakst, dvs. påklage de takster som takstnemnda fastsetter. Formannskapet kan forlange særskilt omtaksering av enkelteiendommer som har vært gjenstand for vesentlige verdiendringer i forhold til andre eiendommer. Første kulepunkt kan betraktes som en politisk sikkerhetsventil i den forstand at dersom formannskapet mener at takstnivået er satt for høyt, kan dette korrigeres. Dette kan gjøres gjennom å benytte reduksjonsfaktor eller ved justering av sjablonverdier. Hvilken metode som skal benyttes, vil være situasjonsavhengig. For å påklage eiendomsskattetakster vil formannskapet normalt være avhengig av innspill fra eiendomsskattekontoret. Dette kan for eksempel være aktuelt i saker der det er store forskjeller i markedsverdi mellom eiendommer som funksjonelt sett er sammenliknbare. Formannskapets formelle rolle er årsaken til at medlemmer av formannskapet ikke kan være medlem av nemnder (takstnemnd eller klagenemnd). Klagenemnda Klagenemnda er den nemnda kommunestyret har oppnevnt for å overprøve takster fastsatt av takstnemnda (skattetakstnemnd eller sakkyndig nemnd). Klagenemnda arbeider etter samme regelverk som takstnemnda. Klagenemnda har følgende oppgaver: Ta stilling til klage fra skattyter Ta stilling til klage fra formannskapet Klagenemnda kan ikke overprøve takster dersom det ikke foreligger klage. Administrasjonen Administrasjonen v/eiendomsskattekontoret har typisk følgende oppgaver: Forvalte eiendomsskatteloven innfor rammene trukket opp av kommunestyret Side 35 av 49
Framskaffe grunnlag for beslutninger i kommunestyret og formannskapet, takstnemnd og klagenemnd Utarbeide innspill til rammer og retningslinjer for taksering Framskaffe faktagrunnlag for verdifastsettelse Kommunikasjon med hjemmelshaverne før, under og etter taksering Registrering av faktaopplysninger og takstforslag Produksjonsstyring med bruk av moderne dataverktøy Presentere forslag til takst for sakkyndig nemnd Sekretærfunksjon for nemndene I en normal driftssituasjon mellom de alminnelige takseringene, vil alle oppgavene nevnt over, bli utført av eiendomsskattekontoret. I forbindelse med alminnelig omtaksering hvert 10. år er det normalt å innhente ekstern bistand til mange av oppgavene. Dette fritar imidlertid ikke eiendomsskattekontoret fra ansvaret for at omtakseringen skjer på en økonomisk og juridisk forsvarlig måte. Gjeldende eiendomsskattevedtekter for Kongsberg kommune er lagt opp etter en rollefordeling som beskrevet over. Bruk av formuesgrunnlag for boligeiendommer - lovgrunnlaget Ved kommunestyrets behandling av sak 98/13 16. oktober 2013, var ikke lovteksten for bruk av formuesgrunnlag endelig utformet. Lovteksten ble ikke tilgjengelig før ved årsskiftet 2013/2014. Bruk av formuesgrunnlag for boligeiendommer er regulert av eiendomsskattelovens 8 C-1 1. til 3. ledd. Lovteksten som har virkning fra og med skattåret 2015 og som er relevant for Kongsberg kommune er som følger: 8 C-1.Verdsetjing av bustader ved bruk av formuesgrunnlag (1) Kommunestyret avgjer om eigedomsskatten for bustader skal byggje på verdet (taksten) som vert sett på eigedomen ved likninga året før skatteåret. Skattegrunnlaget for slike bustader skal reknast ut etter reglane i denne paragraf. (2) Skattegrunnlaget for bustader vert sett til verdet (taksten) etter skatteloven 4-10 andre ledd multiplisert med 0,8. Prosentdelen som nemnd i skatteloven 4-10 andre ledd tredje punktum, skal likevel vere 100 for primærbustad og sekundærbustad. (3) Er verdet (taksten) for bustader sett ned ved likninga etter skatteloven 4-10 første ledd andre eller tredje punktum, utgjer skattegrunnlaget det justerte verdet multiplisert med 2,67 for primærbustad og 1,33 for sekundærbustad. Teksten i 2. og 3. ledd ovenfor avviker fra teksten i vedlegg 4 (eiendomsskatteloven). Dette skyldes at teksten som er relevant for Kongsberg kommune ikke gjøres gjeldende før skattåret 2015, mens teksten i vedlegg 4 gjelder for skattåret 2014. 2. ledd i lovteksten sier at formuesgrunnlaget fra og med skattåret 2015 skal multipliseres med 0,8 for å komme fram til takst. Presisering av at prosentdelen i siste punktum skal være 100 skyldes behov for å understreke at det ikke er likningsverdi som skal benyttes. Likningsverdi for primærbolig framkommer ved å multiplisere formuesgrunnlaget med 0,25. Side 36 av 49
3. ledd i lovteksten henviser til at dersom formuesgrunnlaget overstiger dokumentert omsetningsverdi mer enn 30 prosent for primærbolig (72 prosent for sekundærbolig) og skattyter framsetter krav om dette, kan formuesverdien settes ned. 3. ledd må tolkes slik at skattegrunnlaget for eiendomsskatt framkommer ved at likningsverdien multipliseres med 2,67 for primærbolig og 1,33 for sekundærbolig. Dette vil imidlertid ikke ha noen praktisk betydning for kommunene fordi de vil få utlevert justert formuesgrunnlag fra Skatteetaten. Konklusjon: Alternativ a): Vedtak om skattetakstnemnd opprettholdes og valgnemnda i Kongsberg kommune foreslår medlemmer og varamedlemmer til 5 skattetakstnemnder (én nemnd er allerede valgt) eller Alternativ b): Kongsberg kommune går over til ordning med sakkyndig nemnd og valgnemnda i Kongsberg kommune foreslår medlemmer til sakkyndig nemnd. Nye eiendomsskattevedtekter vedtas slik de framgår av vedlegg 2. Utgifter til drift av eiendomsskattekontoret innarbeides i rådmannens forslag til handlingsprogram for 2015-18. Kommunestyret utøver politisk styring gjennom å vedta promillesats, eventuell reduksjonsfaktor og eventuelt bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer i det ordinære budsjettvedtaket 3. desember 2014. Begge forslagene til alternative nemndsordninger er gjennomførbare. Behandlet i Formannskapet den 07.05.2014 sak 34/14 Behandling: Anne Berger (Sp) fremmet følgende forslag:«alternativ A, reguleres inntil 10 % hvert år.» Forslaget fikk 2 stemmer (1 Sp og 1 Uavh) og falt mot 9 stemmer (4 Ap, 2 V, 2 Frp og 1 H). Pkt. 1, Alternativ A fikk fikk 1 stemme (1H) og falt mot 10 stemmer (4 Ap, 2 V, 2 Frp, 1 Uavh og 1 Sp). Pkt. 1, Alternativ B fikk 9 stemmer (2V, 1 Uavh, 4 Ap og 2 Frp) og ble vedtatt mot 2 stemmer (1 H og 1 Sp). Pkt. 2 og 3 ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Side 37 av 49