Newton Camp modul 1043 "Brødrene Newton på padletur" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen En spennende padletur langs elva der vi skal finne ut om: - Har elva forandret landskapet noe? - Kan gamle stedsnavn fortelle noe om historien? - Hvordan utnytter vi elva? - Hvordan lever dyr og planter ved og i elva? Aktiviteter: - Padle i elva i gummibåter - Løse naturfaglige oppgaver - Bli kjent med lokalhistorie - Undersøke hvordan elva har påvirket omgivelsene gjennom årene Modulen ble pilotert høsten 2007.
1. Navn "Brødrene Newton på padletur" 2. Kort beskrivelse En spennende padletur langs elva der vi skal finne ut om: - Har elva forandret landskapet noe? - Kan gamle stedsnavn fortelle noe om historien? - Hvordan utnytter vi elva? - Hvordan lever dyr og planter ved og i elva? Aktiviteter: - Padle i elva i gummibåter - Løse naturfaglige oppgaver - Bli kjent med lokalhistorie - Undersøke hvordan elva har påvirket omgivelsene gjennom årene Modulen ble pilotert høsten 2007. 3. Dagsplan Kl. 10.00-10.10 Oppstart (opprop, oppsummering fra dagen før) Kl. 10.10 Avreise med buss fra basen til elva Kl.10.15-11.00 Velkomst ved hytte, dele i grupper etter vekt, montere båter. Kl. 11.00-10.45 Padle i elva og løse oppgaver på postene. Kl. 12.30-13.00 Lunsj (diskutere ernæring) Kl. 13.00-15.45 Padle i elva og løse oppgaver på postene. Kl. 15.45 Rydding og bæring av utstyr. Kl. 16.00 Henting fra foreldre 4. Faglige innholdsmomenter 4.1 Faglig tema Faglige tema: Teknologi/design (lage vannkikkert og varmluftsballong), biologi (ferskvannsøkologi, miljøvern), fysikk (måle fart), kjemi (lage gnist vha ildstål), historie (lokalhistorie), matematikk (fart). 4.2 Faglig bakgrunnsinformasjon -for aktiviten(e) og åpne spørsmål Teori bak oppgavene Post 1: Einer har bær som modnes etter 3 år. Einer er vintergrønn, dvs. mister ikke bladene om høsten. Da kan planten starte fotosyntesen raskt ved passende temperatur. Barnålene er egentlig lang smale blader. Denne 2/6
formen senker vanntapet for planten. Vinteren er å regne som tørketid pga at vannet er utilgjengelig i form av snø og is. Nåleform og kutikula reduserer bladoverflate og dermed fordamping. Den mørkegrønne fargen gjør at eineren absorberer maks varme fra sola. Post 2: Meander (elveslynge) er en av en serie naturlig dannede, regelmessige buktninger i en elv som renner over et bredt og meget slakt hellende underlag av løsmasse-avleiringer. Slyngene vokser sidelengs og flytter seg også nedstrøms etter hvert som tiden går. Meandrer dannes når elva graver seg utover i yttersvingene hvor det er dypest og vannet har størst hastighet. I innersvingene, hvor vannet strømmer saktere, legges det opp materiale som en banke av grus og sand (innersvings- eller elvenesbanke). På denne måten vokser elveslyngene seg utover mot sidene, med smale tanger i mellom. Under flom vil elva kunne ta en snarvei og bryte gjennom elvebredden med et nytt leie. Den avsnørte elveslyngen kan bli til et bueformet tjern (kroksjø) som fylles opp og vokser til med myr. Post 3: Her møtes elvene Breivad og Futelva. I gamle dager når folk ikke hadde ressurser å lage broer, måtte de finne steder å vade over elvene. Navnet Breivad kommer antagelig fra å vade der elva er brei. Futelva er oppkalt etter futen på Bertnes som gikk på pengeinnkrevingsturer til nordsiden av Bodø. De to broene over Futelva er moderne broer for biler. Vannplanter er planter som er tilpasset til å vokse i vann. Dette krever flere spesielle fysiologiske tilpasninger: Kutikula mangler eller er svært tynn. Dette vokslaget er noe de fleste høyere planter har utenpå blada sine for å hindre væsketap, ett problem vassplanter ikke har. Gassvekslingsporene er åpne mesteparten av tida og fins i store mengder, ofte på begge sider av bladene. Stenglene er fleksible, siden de ofte blir holdt opp av vatnet. Stive stengler og stammer hadde faktisk vært en ulempe siden de hadde økt sjansen for at planten skulle brekke. Mange vannplanter har dessuten flyteblad, luftblærer eller lignende for å holde seg oppe i overflaten der det er nok lys til å gjøre fotosyntese mulig. Langskuddsplanter har lange stengler under vann, men mangler flyteblad. Noen av de flyter fritt, mens andre har rotfeste i bunnen. Vanlige arter innenfor denne kategorien er vasspest, elvesnelle, sjøsivaks og flaskestarr. Bodø kommune vedtok i 1908 å anlegge et elektrisitetsverk som skulle forsyne byen med elektrisitet. I denne forbindelse ble elven Breiva øst for byen bygd ut, og Breiva kraftstasjon ble satt i drift 1. mai 1909. Kraftstasjonen hadde to generatorer med 175 KW hver. Byen ble elektrisifisert i et raskt tempo. I løpet av det første driftsåret ble det montert: 5750 lampepunkter, 3 buelamper, 10 motorer og tre varmeapparater. Breiva Kraftstasjon og Bertnes Kraftstasjon nedlegges i 1960. Post 4: Elva graver mest i yttersvingene. Farten er høyest der. I begynnelsen vil elvebanken stadig utsettes for at siden raser ut, og at vannet da flommer over jorda. Etter hvert vil det kun vokse vannplanter i svingen. Post 5: Når organisk materiale brenner, vil det dannes kull (omdannelse til karbon). Kull vil man f eks finne i gamle bålplasser. Grafitt (i blyanter og kullstifter) er også karbon. Diamant er den hardeste formen av karbon. Post 6: Torv oppstår ved at gammel mose, gress og løv legger seg i et område som er mettet med vann. Mikroorganismene er ikke i stand til å bryte ned det døde materialet på grunn av oksygenmangel i bakken. Myrene er blitt til på den måten. Der kan torvdybden dreie seg om flere meter. I trefattige områder ble torv fra myrene brukt som brensel i stedet for ved. Da benyttet man spesielle torvspader til å skjære ut firkantede klosser som ble tørket og transportert til torvhuset for lagring. Torv som brukes til torvtak er mer omdannet organisk materiale med den øvre gressmatten intakt. Det øverste jordlaget (matjord-laget) med gress og røtter kalles for torvlag og blir brukt til anlegg av gressplen eller fotballbaner. Post 7: Quiz med ulike faglige og morsomme spørsmål. 3/6
Post 8: Elva er massetransporterende, dvs. at den fører med seg materiale fra et sted til et annet i elveløpet. Elva transporterer både det den selv graver fra elvebunnen og langs sidene, og annet materiale som havner i elva (bl.a. bre-/ras-partikler og biologisk materiale). På denne måten former elva landskapet. Hvordan elva graver er avhengig av vannhastigheten og bunnforholdene. Når vannet strømmer over partikler på bunnen, utsettes partiklene for en kraft som - hvis vannhastigheten overstiger en kritisk grense - løfter dem opp i vannmassene eller ruller dem langs bunnen. Ved økende vannhastighet øker kraften, og dermed elvas evne til å rive løs og transportere materiale. Leire er det mest finkornige materialet og silt det nest fineste. Hvis det knaser når man tygger på materialet, er det silt. Post 9: I yttersvingene har elva størst fart. Fart beregnes som distanse delt på tid. Post 10: Når folk skulle gjøre opp ild i siste del av jernalderen, brukte de noe som kalles ildslagningsstein og ildstål. Dette var utstyr som de bar i beltet. Ildstålet var av jern, mens ildslagingssteinen var en glatt, avlang stein. De slo ildstålet over steinen slik at det slo gnister. Varmluftballong er et luftfartøy som flyr ved at varm luft blåses inn i en ballong. Dette gir oppdrift fordi varm luft er lettere enn kald luft. Varmluftballong ble første gang demonstrert for publikum i Paris i 1782. Brødrene Montgolfier sendte av gårde en ballong med en sau, en and og en hane som svevet 3 kilometer av gårde før den landet etter 8 minutter. Året etter ble to mennesker sendt til værs i Paris. Når tepose-sylinderen tennes på øverst og får brenne nesten ned, vil den løfte seg og sveve minst 1,5 meter. Asken danner et skjelett som holder på den varme lufta og gir teposen oppdrift. Post 11: Fem vanlige løvtrearter i Nord-Norge er or (slipper bladene grønne om høsten pga et symbiotisk forhold med en nitrogenikserende bakterie), selje (barken kan lett skilles fra veden om våren pga høyt sevjeinnhold), rogn (har sure bær som inneholder frøene til planten), hegg (barken har en spesiell bittermandellukt) og bjørk (bjørkepollen er et kjent allergen for mennesker). Post 12: Elvemuslinger kan bli svært gammel, opp mot 150-200 år. Alderen kan avleses som vekstringer i skallet. Den lever bare i rennende elver med grus- og sandbunn. Elvemuslingens livssyklus omfatter et larvestadium som er festet til gjellene til laks/ørret, et ungt stadium nedgravd i grusen og et voksent stadium synlig på elvebunnen. De blir kjønnsmodne når de er rundt 15-20 år gamle og 6-8 cm lange. Et voksent dyr kan pumpe ca. 50 liter vann i døgnet gjennom kroppen for å ta opp oksygen og næring (mikroskopiske rester av dyr og planter). I løpet av denne filtreringsprosessen kan enkelte muslinger utvikle perler. Knapt hver hundrede musling danner perler, og enda færre har gode perler. Fra slutten av 1600-tallet til 1845 hadde Dronningen monopol på perlefisket. Så fikk grunneierne rett til å fiske perler. Elvemusling ble fredet i 1992. Norge har 50 % av den europeiske bestanden, men den er likevel på rødlisten over truede arter. Trusler er: lite vannføring, utslipp av næringsstoffer og tilslamming av elvebunnen, inngrep, forsuring og mangel på vertsfisk. Den tåler lite forurensing og kan brukes som en indikator på miljøet i elven. 5. Egnet sted for gjennomføring En rolig elv med mye lokalhistorie, bevis på gammelt elveleie (meandersvinger og kroksjøer) og spesiell fauna (elveperlemusling) 6. Anbefalt aldersgruppe 10-12 år 4/6
7. Anbefalt antall deltakere pr leder 20 8. Utstyr og materiell 8.1 Utstyr til denne modulen Kniver, sager, tau, plastbokser, gummibåter/pumper/årer, spader, brødposer, 1,5 l brusflasker uten bunn, tape, sprittusj, laminerte svarark, laminerte ark med poster, vanntette poser, hyssing, 1.hjelpsskrin, strikk, redningsvester, presenning/lavvo. 8.2 Materiell/oppgaver 12 poster (laminerte A4-ark) poster - Futelva.pdf Quiz (25 stk, kopiert på papir) quiz.pdf Svarark (laminerte A4-ark) svarark.pdf 9. Praktisk informasjon 9.1 Oppmøtetid og -sted Oppmøte kl. 10.00. Buss videre til elva. Deltagere som kommer etter avreisetid, må i utgangspunktet fraktes av foresatte til uteområdet. 9.2 Hentetid og -sted Kl. 16.00. 9.3 Utstyr for deltakere 9.3.1 Fast utstyr som må være med deltakerne hver dag: Sekk med kopp, tallerken/skål og bestikk, drikkeflaske med vann (ikke første dag), klesskift (pakket i pose), klær og sko etter vær, sitteplate, pølsespidd, solkrem. NB. Ikke egen turkniv. 9.3.2 Utstyr for denne modulen: Frivillig: gummistøvler (evt sko som tåler vann) og regntøy. Det kan være lurt med tynne ullsokker. Badetøy om det er vær til det. 10. Sikkerhet 10.1 Krav til veiledere De to veilederne som padler med barna skal ha godkjent livredningsprøve. Veilederne skal ha 5/6
førstehjelpskunnskaper. 10.2 Krav til aktiviteten Sikkerhetsregler gjennomgås i forkant av aktiviteten. Deltagere som unnlater å etterkomme sikkerhetsreglene i tråd med veiledernes tilrettevisninger, kan bli sendt hjem. En veileder vil padle foran deltagerne, og en veileder vil padle bakerst. Sikkerhetsline henges over elva der deltagerne skal komme i land til slutt. All bading skjer under oppsyn av en veileder. 10.3 Ansvar og forsikring Deltagerne må ha egen ferie-/fritidsforsikring. 11. Utviklet av FIRST Scandinavia ved Anne Kristiansen 6/6