INNKALLING TIL STYREMØTE I HELSE BERGEN HF

INNKALLING TIL STYREMØTE I HELSE BERGEN HF STAD: Finstuen, Bikuben konferansesenter MØTETIDSPUNKT: 20. april 2016, kl. 10.00 14.00 GÅR TIL: Styremedlemmer Signy Midtbø Riisnes Ivar Eriksen Bjørn Østbø Anne-Margrete Bollmann Mona Haugland Hellesnes Arvid Langeland Irene Hopsdal Karen-Anne Stordalen Geir Arne Sunde Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Styremøte er ope for publikum og presse Bergen, 12. april 2016 Helse Bergen HF Svein Gjedrem Styreleiar Postadresse: Helse Bergen HF Postboks 1400 5021 Bergen Elektronisk adresse: postmottak@helse-bergen.no www.helse-bergen.no Besøksadresse: Haukelandsveien 22 5021 Bergen Generell informasjon: Sentralbord: 05300 Org.nr: 983 974 724

SAKLISTE UNDERLAG Sak 30/16 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 31/16 A Godkjenning av protokoll frå 24. februar og 18. mars 2016 Vedlagt Sak 32/16 O Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 33/16 O Rapport frå verksemda Vedlagt Sak 34/16 O Forvaltningsplaner verneverdige bygg Vedlagt Sak 35/16 O Straumforsyning til Helse Bergen Vedlagt Sak 36/16 O Plan for strategiarbeid i Helse Bergen Vedlagt Sak 37/16 A Samarbeidsavtale med Gulen kommune og verksemdsoverdraging av ambulansetenesta ved Gulen ambulansestasjon Vedlagt Sak 38/16 O Styret sitt kvarter Sak 39/16 O Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt - Årshjul for styret i Helse Bergen 2016 - Protokoll frå føretaksmøtet i Helse Bergen 10.02.2016 - Protokoll frå føretaksmøtet i Helse Bergen 01.03.2016 - Protokoll frå styremøtet i Helse Vest 29.02.2016 - Gjensidig fagfellebesøk på landets traumesentre. Oppsummering av besøk på Haukeland 12.2.2016 Postadresse: Helse Bergen HF Postboks 1400 5021 Bergen Elektronisk adresse: postmottak@helse-bergen.no www.helse-bergen.no Besøksadresse: Haukelandsveien 22 5021 Bergen Generell informasjon: Sentralbord: 05300 Org.nr: 983 974 724

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTET I HELSE BERGEN HF STAD: MØTETIDSPUNKT: Finstuen, Bikuben konferansesenter 18. mars 2016, kl. 13.00 15.00 styremøte Styremøtet var ope for publikum og presse DELTAKARAR FRÅ STYRET Svein Ingvar Gjedrem Signy Midtbø Riisnes Ivar Eriksen Bjørn Østbø Mona Hellesnes Anne-Margrete Bollmann Arvid Langeland Irene Hopsdal Karen-Anne Stordalen Geir Arne Sunde Styreleiar Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Eivind Hansen Anne Sissel Faugstad Kristin Pundsnes Mona Høgli Gunn Synnøve Dahl Administrerande direktør Viseadministrerande direktør Økonomi- og finansdirektør Kommunikasjonsdirektør Referent 1

SAKLISTE Sak 24/16 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 25/16 O Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 26/16 O Rapport frå verksemda pr februar 2016 Vedlagt Sak 27/16 A Årsmelding og årsrekneskap for 2015 Vedlagt Sak 28/16 O Årsoppgjersrevisjon for 2015 Vedlagt Sak 29/16 A Investeringsbudsjett 2016 Vedlagt Sak 24/16 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedtak [samrøystes] Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden. Sak 25/16 O Administrerande direktør si orientering Oppsummering 1. Bergen legevakt Bergen kommune har nå formidla at dei vil vera med på dei endringane som Helse Bergen har føreslått i aktiviteten og finansieringa ved Bergen legevakt. Administrerande direktør vil kome tilbake til styret med meir informasjon når mandatet for gruppa som skal arbeide med saka er klar. Saka må vere avklart og nye løysingar etablert innan utgangen av 2016. 2. Kvinneklinikken Tillitsvalde i Helse Bergen har sendt melding til Fylkesmannen der dei formidlar uro for tilbodet til fødande ved Kvinneklinikken. Fylkesmannen har bedt leiinga i Helse Bergen om ei uttale til opplysningane som kjem fram i meldinga. Svarbrevet til Fylkesmannen frå Helse Bergen vart delt ut i møte. Administrerande direktør vil komme tilbake til saka i møtet i april. 2

3. Kvinnslandutvalet Svarbrevet frå Helse Bergen vart sendt ut saman med styrepapira. Helse Bergen viste i sitt svar til svaret frå Helse Vest, dette vart sendt ut i forkant av styremøte. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek meldingane til orientering. Sak 26/16 O Rapportering frå verksemda Oppsummering Den økonomiske utviklinga er etter to månader positiv i høve til budsjett. Innan somatisk sektor er aktiviteten høgare enn planlagt i februar, men noko under plantal etter 2 månader. Innan psykisk helsevern for vaksne, for barn og unge og tverrfagleg spesialisert rusbehandling er aktiviteten noko lågare enn planlagt. Aktiviteten er likevel høgare enn i fjor på same tid og då særleg innanfor polikliniske konsultasjonar. Det vert arbeidd med å forbetre praksis med registrering av aktivitet ved Avdeling for rusmedisin (AFR). Dette vil gje riktigare rapportar både knytt til aktivitet og økonomi for rusfeltet. Det vart stilt spørsmål frå styret om det er gjort risikovurderingar knytt til gjennomføring av plan og førebuingar til opning av Mottaksklinikken 3. mai. 2016. Administrerande direktør svarte at risikovurderingar er gjennomført. Aktuelle risikoreduserande tiltak vert sett i verk, og leiarane følgjer tett opp. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek saka til orientering. Sak 27/16 A Årsmelding og årsrekneskap for 2015 Oppsummering Helse Bergen har hatt god økonomistyring i heile 2015 og fekk eit resultat på 207 millionar kroner mot eit budsjettert resultat på 200 millionar kroner. 3

Krava/styringsmåla til Helse Bergen i styringsdokumentet for 2015 frå Helse Vest, vart i all hovudsak oppfylte. Driftsåret 2015 var eit år prega av svært høg aktivitet innanfor somatikk. Innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling og psykiatri har det vore auke i poliklinikkaktivitet. Dette er i tråd med overordna føringar. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen HF vedtek årsmelding og årsrekneskap for 2015. Årsmelding og årsrekneskap vil bli lagt fram for føretaksmøtet. Sak 28/16 O Årsoppgjersrevisjon for 2015 Oppsummering Revisjonsfirmaet Ernst & Young er revisor for alle føretaka i Helse Vest. Det er statsautorisert revisor Tommy Lothe som er ansvarleg partnar for oppdraget med Helse Bergen og han møtte i styremøtet og presenterte årsoppgjersrevisjonen for 2015. Styret hadde høve til å be om å få møta revisoren utan administrasjonen si deltaking etter at presentasjonen var gjennomgått. Styret nytta seg av dette og valde å lukka møtet. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek saka til orientering. Sak 29/16 O Investeringsbudsjett 2016 Oppsummering Det vert vist til budsjett for 2016 vedteke i styret for Helse Bergen 14.12.15. Det vert årleg gjort ein gjennomgang av investeringsbudsjettet etter at årsrekneskapen er avslutta og avvik frå budsjettert resultat er kjent. Det vart lagt fram eit notat som gjorde greie for framlegg til endringar i investeringsbudsjettet og finansieringsplanen for 2016. Det vart føreslått frå administrerande direktør at auka finansieringsramme blir brukt til til medisinsk teknisk utstyr i 2016. Samla finansieringsgrunnlag i 2016 aukar med kr. 18,8 mill. 4

Arvid Langeland sette fram eit alternativt framlegg til punkt 1. i administrasjonen sitt framlegg. Styret i Helse Bergen aukar driftsbudsjettet for Helse Bergen med 18,8 mill for 2016. Dette framlegget fall mot 4 røyster (Irene Hopsdal, Arvid Langeland, Karen-Anne Stordalen og Geir Arne Sunde). Vedtak (administrasjonen sitt forslag pkt 1 vart vedteke mot 4 røyster) 1. Styret i Helse Bergen HF vedtek revidert investeringsbudsjett for Helse Bergen HF for 2016 i samsvar med framlegg frå administrerande direktør. Vedtak [samrøystes] 2. Styret gjev administrerande direktør fullmakt til å gjere naudsynte justeringar/endringar innanfor ramma av vedteke budsjett. 3. Styret ber administrerande direktør følgje opp den økonomiske styringa i høve til budsjett og rapportere til styret på same format som i 2015. Dato 20. april 2015 Svein Ingvar Gjedrem Styreleiar Signy Midtbø Riisnes Nestleiar Ivar Eriksen Medlem Bjørn Østbø Medlem Mona Hellesnes Medlem 5

Ann-Margrete Bollmann Medlem Arvid Langeland Medlem Karen-Anne Stordalen Medlem Irene Hopsdal Medlem Geir Arne Sunde Medlem 6

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTET I HELSE BERGEN HF STAD: MØTETIDSPUNKT: Finstuen, Bikuben konferansesenter 24 februar 2016, kl. 08.30 12.30 styremøte Styremøtet var ope for publikum og presse DELTAKARAR FRÅ STYRET Svein Gjedrem Signy Midtbø Riisnes Ivar Eriksen Bjørn Østbø Mona Hellenes Anne-Margrete Bollmann Arvid Langeland Irene Hopsdal Karen-Anne Stordalen Geir Arne Sunde Leiar Nestleiar Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Eivind Hansen Anne Sissel Faugstad Kristin Pundsnes Mona Høgli Gunn Synnøve Dahl Administrerande direktør Viseadministrerande direktør Økonomi- og finansdirektør Kommunikasjonsdirektør Referent 1

SAKSLISTE Sak 13/16 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak 14/16 A Godkjenning av protokoll frå styremøtet i Helse Bergen 28.02.16 Sak 15/16 O Administrerande direktør si orientering Sak 16/16 O Rapport frå verksemda pr. januar 2016 Sak 17/16 O Årleg gjennomgang av selskap som Helse Bergen har eigardel i Sak 18/16 O Internkontroll for tryggare tenester Årsmelding 2015 Sak 19/16 O Prosjekt som er programorganisert ved HUS 2016 Sak 20/16 O Endringar for legar i spesialisering (LIS) Sak 21/16 A Særavtale om kommunalt tilbod om øyeblikkeleg hjelp døgnopphald i Vaksdal kommune Sak 22/16 A Møteplan 2016 for styret i Helse Bergen Sak 23/16 O Eventuelt Skriv og meldingar 2

Sak 13/16 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Oppsummering Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden. Det vart foreslått å endre rekkefølgja på sak 15/16 og 16/16 då det var styremedlemmer som var noko forseinka. Vedtak [samrøystes] Innkalling og dagsorden vart godkjend med endra rekkefølgje på sak 15/16 og 16/16. Sak 14/16 A Godkjenning av protokoll frå styremøtet 28. januar 2016 Oppsummering Det var ingen merknader til protokollen Vedtak [samrøystes] Protokollen vart godkjend og underskriven. Sak 15/16 O Administrerande direktør si orientering 1. Rapportering tilsynssaker Ei tilsynssak frå Arbeidstilsynet vart etterspurd. Saka vil bli lagt til i oversikta til neste styremøte. 2. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Ingen kommentarar 3. Oversikt over aktuelle høyringar Oversikt over aktuelle høyringar per 14.2.2016 var lagt ved. Det vart stilt spørsmål om korleis Helse Bergen vil handtere førespurnaden om å gje innspel til Kvinnsland-utvalet. Administrerande direktør orienterte om at føretaket hadde sett seg inn i saka, og at det er sett ned ei gruppe som skal kome med forslag til svar. Han nevnte mellom anna at det var viktig slik mandatet legg opp til, å halde fram med føretaksforma og dei rekneskapreglane som følgjer av det. Han orienterte vidare om at Helse Vest RHF har utarbeidd svar der dei gjev uttykk for at dei er nøgde med organiseringa av eigarskapet til spesialisthelsetenesta. Styret i Helse Bergen overlet til administrasjonen å svare Kvinnsland-utvalet. 3

Styret bad vidare om at Helse Bergen sitt framlegg til eventuelt høyringssvar til Arbeids- og sosialdepartementet på «NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget - Regulering av arbeidstid vern og fleksibilitet», vert lagt fram for styret. Høyringsfrist til Helse Vest for denne er 23. mai 2016 4. Status revisjon avtale med Bergen Kommune om Bergen legevakt Administrerande direktør orienterte om den pågåande prosessen med Bergen kommune om samarbeidet om Bergen legevakt. Prosessen har tatt tid, men ein har no dialog om saka. Helse Vest RHF er involvert, og prosessen er forankra der. 5. Status for etablering av mottaksklinikk Administrerande direktør orienterte om forseinkingar i byggeprosjektet ved mottaksklinikken. Det gjev ei utsetjing på 2 månader. Ny dato for å starte opp er 3. mai. Saka har vore drøfta med tillitsvalde og handsama i FAMU. Det er god rekruttering av legar og sjukepleierar. Forseinkinga har ikkje ført med seg store avvik i investeringskostnadene. Styret vil bli halde orientert om vidare prosess. 6. Vidare oppfølging av kvinneklinikken Administrerande direktør orienterte om status og utvikling for aktivitet og økonomi på kvinneklinikken. Presentasjonen som vart vist vart sendt styret i etterkant av møtet. Styret bad administrerande direktør om å følgje saka tett i 2016 mellom anna med fokus på å byggje tillit i befolkninga til at Haukeland universitetssjukehus ved kvinneklinikken tek i vare sine oppgåver på ein god måte. Styret bad administrerande direktør kome tilbake med eit breiare framlegg om utviklinga på Kvinneklinikken over tid. Styret ba om at utviklinga vert jamført med andre sjukehus. 7. Vidare oppfølging når det gjeld prehospitale tenester Administrerande direktør orienterte om prehospitale tenester knytt til medieoppslag den seinare tida. Dei aktuelle sakene er følgde opp med direkte dialog med aktuelle samarbeidspartar i kommunane. Føretaket følgjer kontinuerleg med på responstida for alle typar ambulanseoppdrag i kommunane. Dette er data som saman med informasjon om lokale forhold gjev godt grunnlag for eventuelle justeringar. Styret ber administrasjonen om å følgje opp utviklinga innan prehospitale tenester. Styret ynskjer å bli halde orientert om tema og ber om skriftleg saksframlegg ved eit seinare høve. 8. Digital tilgang til pasientjournal Administrerande direktør orienterte om at alle pasientar over 16 år vil få lesetilgang til sjukehusjournalen sin på nett frå 22. mai 2016. Ein vil kome tilbake med meir informasjon til styret når dette startar opp. 4

9. Orientering om endringar i organisering av Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) Administrerande direktør orienterte om planlagde endringar i AMK i regionen. Styret bad om å bli halde orientert om saka. 10. Orientering om Riksrevisjonen sin rapport om samhandling i helsetenestene Administrerande direktør orienterte kort om funn frå Riksrevisjonen sin rapport av status for samhandlingsreforma og kva tiltak Helse Bergen har sett i verk for å bidra til at måla vert nådd. 11. Utkast til styringsdokument 2016 frå Helse Vest til Helse Bergen Utkast til styringsdokument var vedlagt og skal handsamast i styret i Helse Vest 29.02.16. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tok meldingane til orientering. Sak 16/16 O Rapport frå verksemda pr. januar 2016 Oppsummering Den økonomiske utviklinga i januar er positiv i høve til budsjett. Rekneskapen for januar viser eit overskot på kr 11,7 mill. som er kr 1,37 mill. betre enn budsjettert. Sum driftsinntekt er kr 16,8 mill. lågare enn budsjettert, medan sum driftskostnadar er kr 17,6 mill. lågare enn budsjettert. Finanspostane viser eit marginalt positivt avvik denne månaden på kr 0,6 mill. Aktiviteten innan somatikk, psykisk helsevern og rus har vore noko lågare enn budsjettert i januar. Det var registrert 45 fristbrot i januar, noko som utgjer 0,4 % av dei pasientane som har fått fristdato. Vidare vart det i same periode registrert 621 døgn med korridorpasientar i dei somatiske avdelingane. Dette er eit gjennomsnitt på 20 pasientar kvar dag og utgjer 2,3 % av liggjedøgna denne månaden. Vedtak [samrøystes] 1. Styret i Helse Bergen tek saka til orientering. 2. Styret bad administrasjonen følgje opp arbeidet med å fjerne fristbrot. 3. Styret bad administrasjonen følgje opp arbeidet med å fjerne korridorpasientar. 5

Sak 17/16 O Årleg gjennomgang av selskap som Helse Bergen har eigardel i Oppsummering Administrerande direktør orienterte om selskap som Helse Bergen HF ved inngangen til 2016 har eigardelar i. Han gjekk gjennom funksjon, utviklingstrekk og vidare planar for Bergen Teknologioverføring A.S. og Innovest A.S. Helse Bergen har og eigardelar i Kommunal Landspensjonskasse KLP. Styret ga uttrykk for at det er viktig å fylgje godt opp føretaket si eigarinteresse og at ei minst årlig grundig handsaming her i styret var viktig. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek saka til orientering. Sak 18/16 O Internkontroll for tryggare tenester Årsmelding Oppsummering Helse Bergen HF har stor merksemd på pasientsikkerheit og har i 2015 hatt god framgang i arbeidet med kvalitet, pasienttryggleik og internkontroll. Innan internkontroll er det spesiell merksemd på interne systemrevisjonar og vidareutvikling av metoden «Leiinga sin gjennomgang». Meldekulturen og arbeidet med læring frå uønskte hendingar er i god utvikling og programmet for pasienttryggleik har alle innsatsområde under gjennomføring. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek saka til orientering. Sak 19/16 O Prosjekt som er programorganisert på HUS 2016 Oppsummering Helse Bergen gjennomfører til ei kvar tid fleire store og krevjande prosjekt. Stor prosjektaktivitet har synleggjort behov for sterkare koordinering, fokus på heilskaplege leveransar og ivaretaking av kontinuitet i langvarige prosjekt. For å styrke styringa av prosjekta som går på tvers av klinikkar/avdelingar i sjukehuset innførte leiinga programstyring hausten 2013. Det er lagt opp til ei stegvis utvikling og innføring av programstyringa. Personal- og organisasjonsdirektør Trond Søreide gjekk gjennom prosjekt/programporteføljen med fokus på det som er mest aktuelt for føretaket i 2016. 6

Vedtak [samrøystes] 1. Styret i Helse Bergen tek saka til orientering. 2. Styre bad om å bli halde orientert om gjennomføring og gevinst/effekt for dei aktuelle program/prosjekt som vart presentert. Sak 20/16 O Endringar for legar i spesialisering (LIS) Oppsummering Det er starta ein nasjonal revisjonsprosess av utdanninga for legar i spesialisering (LIS). Det overordna målet er å sikre framtidige behov for legespesialistkompetanse. Revisjonen inneber endringar i rolle- og ansvarsfordelinga mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Helsedirektoratet (Hdir), dei regionale helseføretaka (RHF), helseføretaka (HF) og legeforeininga (DNLF). I tillegg er relevante forskrifter og innhaldet i spesialistutdanninga under revisjon. Rettleiing og supervisjon av legar i spesialisering skal særskilt styrkast. Fagdirektør Alf Henrik Andreassen presenterte saka og orientert om korleis Helse Bergen vil førebu seg til dette. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek saka til orientering. Sak 21/16 A Særavtale om kommunalt tilbod om øyeblikkeleg hjelp døgnopphald i Vaksdal kommune Oppsummering Helse Bergen har saman med Vaksdal kommune forhandla fram ein mellombels særavtale til tenesteavtale 4 om etablering og drift av kommunalt tilbod om døgnopphald for pasientar som har trong for øyeblikkeleg hjelp på kommunalt nivå. Slike kommunale tilbod blei pålagt ved lov frå 1. januar 2016 og skal etablerast i eit samarbeid mellom kommunar og spesialisthelsetenesta. Vaksdal kommune vil ta del i det interkommunale tilbodet om øyeblikkeleg hjelp døgnopphald på Voss i løpet av 2016. Denne avtalen gjeld fram til Vaksdal har gjort avtale med Voss. 7

Vedlagde særavtale skal handsamast politisk i Vaksdal kommune og i styret for Helse Bergen. Etter at begge partar har signert avtalen skal han leggjast ut på den felles nettsida www.saman.no. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen godkjenner avtalen. Sak 22/16 A Møteplan 2016 for styret i Helse Bergen Oppsummering Styret bad om at styremøta byrja kl. 10.00, og ikkje kl. 9.00. Vidare bad styret om forslag til ny dato for styremøte i mai og i juni. Vedtak [samrøystes] 1. Styret vedtek møteplanen for 2016 2. Styre ber administrasjonen følgje opp arbeidet med møteplan Sak 23/16 O Eventuelt Neste møte er 18. mars 2016 Skriv og meldingar Fylgjande skriv og meldingar er sende ut til styret: Årshjul for styret i Helse Bergen Brev om planlagde endringar i ambulansetenestene møte med kommunane Presentasjon om bemanning Kvinneklinikken vart sendt ut på mail etter møte Vedlegg til styringsdokument 2016 Helse Bergen HF vart sendt ut på mail etter møte 8

Dato 20. april 2016 Svein Gjedrem Styreleiar Signy Midtbø Riisnes Nestleiar Ivar Eriksen Medlem Bjørn Østbø Medlem Mona Haukland Hellesnes Medlem Ann-Margrete Bollmann Medlem Arvid Langeland Medlem Karen-Anne Stordalen Medlem Irene Hopsdal Medlem Geir Arne Sunde Medlem 9

STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 12.04.2016 FRÅ: Administrerande direktør Eivind Hansen SAKSHANDSAMAR: Gunn Synnøve Dahl SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering STYRESAK: 32/16 O STYREMØTE: 20.04.2016 FORSLAG TIL VEDTAK Styret tek meldingane til orientering OPE DEL 1. Rapportering tilsynssaker *notat ligg ved 2. Orientering om relevante lover, forskrifter og styremaktskrav * notat ligg ved 3. Oversikt over aktuelle høyringar * notat ligg ved 4. Status oppfølging av Kvinneklinikken 5. Status Nevrokirurgen 6. Status revisjon avtale med Bergen Kommune om Bergen legevakt 7. Status leiarstillingar i Helse Bergen 8. Orientering om hending med trussel mot ambulansearbeidarar 9. Mottaksklinikken status og framdrift. 10. Oppdragsdokument til nivå 2 i 2016.

11. Tiltak for å sikre en åpen og god dialog i sykehusene * notat ligg ved 12. Arbeidstidsutvalet

TILSYNSRAPPORTERING FRA HELSE BERGEN HF FRAM TIL MARS 2016 (Nye saker og nye aktiviteter i perioden er merka med raud skrift.) HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRA PPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO (Ingen nye tilsyn frå Helsetilsynet) 1

ANDRE TILSYNS- OG KLAGEORGAN: OVERSIKT OVER SAKER SOM IKKJE ER AVSLUTTA I PERIODEN. MYNDIGHETS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Arbeidstilsynet Helse Bergen HF Arbeidsmiljølovens krav for å førebyggje Arbeidsrelatert sjukdom og skade. Avd. for rusmedisin 10.04.15 Pålegg: 1.Verneombud inndeling i verneområdar. 2. Omstilling risikovurdere og iverksetje tiltak. 3. Vold og truslar kartlegging, risikovurdering og tiltak. 4. HMS-arbeid kunnskap og ferdighetter 01.10.15 01.06.16 01.10.16 Tilsynet ble gjennomført 11.02.15. Arbeidstilsynet opplyser i brev av 03.03.15 om forlenga saksbehandlingstid. Tilsynsrapporten er mottatt 10.04.15, med varsel om at det vurderas å gi pålegg til verksemda. Frist for tilbakemelding 11.05.15., deretter vil det bli sendt et eige brev om den vidare oppfølginga. Tilbakemelding om gjennomførte tiltak og plan for tiltak som skal gjennomføras med fristar blei sendt 11.05.15. Vedtak om pålegg ble mottatt 14.07.15. Svarbrev sendt frå Helse Bergen HF den 29.10.15 kor de tre første pålegga er følgd opp og det er bedt om utsetting for pålegg nr. 4 til 06.10.16. Brev frå Arbeidstilsynet er mottatt den 03.02.16 med informasjon om at pålegg 1 og 2 er oppfylt. Pålegg 3 har fått fristutsetjing til 01.06.16. og pålegg 4 til 01.10.16. Datatilsynet Helse Bergen HF Brevkontroll med Helse Bergen Felles pasientdatabase i Helse Vest 31.03.2015 Ber om utgreiing av 6 punkter. Svarfrist 01.09.2015 Svarbrev sendt frå Helse Vest RHF 22.05.15. kor det er utgreidd for de 6 punktane og med følgjande oppsummering: «Føretaksgruppe arbeider aktivt for å komme i posisjon til å dele pasientinformasjon og å gje tilgang til pasientjournalar i tråd med ny lovgjeving. Målet er å betre pasientryggleiken og personvernet.» Svarbrev frå Datatilsynet 06.07.2015 kor dei ber om ytterlegare utgreiing av 7 forhold, med svarfrist 01.09.15. Helse Vest sendte tilbakemelding på dei 7 forholda som det var bedt om ytterlegare utgreiing av den 01.09.15. Helse Vest RHF og 2

MYNDIGHETS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO helseføretaka i Helse Vest håper at Datatilsynet med dette har fått nødvendig informasjon. Fylkesmannen Helse Bergen HF Tilsyn ved vaskeriet. Bruk av kjemikaliar, utslipp til vann, handtering av farlig avfall og bedriftens internkontroll. 05.10.2015 2 avvik og 1 anmerking. 01.02.2016 Tilsynet ble gjennomført 04.09.15. Tilsynsrapporten ble mottatt den 05.10.15. Det ble gitt mulegheit for å komme med innspel innan 19.10.15. Det blei ikkje sendt innspel. Tilbakemelding vedrørande dei 2 avvika og den 1 anmerkinga blei sendt frå Helse Bergen HF den 29.01.16. Statens legemiddelverk (SLV) Helse Bergen HF Tilsyn ved Blodbanken, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin. Tema for tilsynet var blodbankens tilverking av blod og blodkomponentar. 03.06.2015 1 stort avvik og 4 andre avvik. Stort avvik skal være retta opp innan 3 mnd. og andre avvik innan 6 mnd. Tilsynet ble gjennomført 18. 20.05.2015. Tilsynsrapporten ble mottatt 05.06.15. med frist 21.07.15 for å sende inn ein framdriftsplan. Blodbanken, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin har sendt inn framdriftsplan den 20.07.15. (Ikkje dokumentert i ephorte under saken) Kommentarar frå SLV på framdriftsplanen er motteke den 01.12.2015. SLV tar planen til etterretning med kommentarar til kvart avvik som er i forhold til dokumentasjon. Frist for å sende inn etterspurt dokumentasjon er den 23.12.2015. Etterspurt dokumentasjon blei sendt den 18. og 22.12.15 frå Helse Bergen HF. Riksrevisjonen Helse Bergen HF Utvida kontroll om helseføretakenes handtering av uønskte hendingar bidrar til å sikre læring og forbetring. Føretaksleiinga og Føde-/barsel- Brev motteke den 23.11.15. Tilbakemelding om involverte leiare er sendt den 27.11.2015. Dokumentasjon vedrøyrande handtering av uønskte hendingar er sendt den 08.12.15. og 18.12.15. frå Helse Bergen HF. Informasjon angåande når intervjua skal føregå blei sendt frå Helse Bergen HF den 13.01.16. 3

MYNDIGHETS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO avdelingane. Statens strålevern Helse Bergen HF Tilsyn ved Avd. for kreftbeh. og medisinsk fysikk, Nevrokirurgisk avd. og Hudavd. Tilsynet vil omfatte medisinsk strålebruk ved strålebehandling av menneskar 01.04.2016 1 avvik og 4 anmerkningar. Brev motteke den 12.01.16 med varsel om tilsyn ved Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Nevrokirurgisk avdeling og Hudavdelinga, dato for tilsynet 01. 04.03.16. Dokumentasjon som var etterspurt i forkant av tilsynet blei sendt frå Helse Bergen HF den 04.02.16. Dokumentasjon i forhold til avviket blei sendt frå Helse Bergen HF den 18.03.16. Foreløpig tilsynsrapporten blei motteke 07.04.16. med frist 25.04.16 for å gi tilbakemelding på eventuelle faktafeil. Endelig tilsynsrapport vil bli offentliggjort på Strålevernets nettsider. Avviket er allereie lukka på bakgrunn av dokumentasjonen sendt den 18.03.16. frå Helse Bergen HF. Fylkesmannen Helse Bergen HF Landsomfattande tilsyn ved Akuttmottak, Mottaksklinikken. Tilsynet omfattar identifisering og behandling av pasientar med sepsis eller mistanke om sepsis i somatisk akuttmottak. Brev motteke den 07.03.16 med varsel om tilsyn ved Akuttmottak, Mottaksklinikken, tilsynet er planlagt å vere 22. og 23.06.16. KLAGEORGAN (Ingen nye hendinger) 4

NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Bergen HF DATO: 08.04.2016 FRÅ: Administrerande direktør Eivind Hansen SAKSHANDSAMAR: Nina Næsheim SAKA GJELD: Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav i perioden 12.02.16 07.04.16 STYRESAK: 32/16 O STYREMØTE: 20.04.2016 Administrerande direktør si orientering pkt. 2 Oversikt over aktuelle nye lover og lovendringar i perioden Lov Fastsett Kva lova/endringa gjeld Ingen nye saker i perioden Oversikt over aktuelle nye forskrifter og forskriftsendringar i perioden Forskrift Fastsett Kva forskrifta/endringa gjeld Forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret https://lovdata.no/do kument/sf/forskrift/2 016-03-18-268?q=helsearkiv 18.03.16 Forskrifta er ny og regulerer etablering av Helsearkivregisteret, kva type opplysningar registeret skal innehalde, innsamling og behandling av opplysningane i registeret m.m. Formålet med helsearkivregisteret er å ta i mot og sikre pasientarkiv frå spesialisthelsetenesta for ettertida, og å gjere materialet tilgjengeleg for forsking, pårørande og andre i samsvar med gjeldande reglar om teieplikt. Helsearkivregisteret skal innehalde opplysningar om avdøde personar som har fått helsehjelp frå spesialisthelsetenesta, og vil omfatte avlevert arkivmateriale og eit register over avlevert materiale. Arkivmaterialet skal avleverast til Norsk helsearkiv når sjukehusa ikkje lenger treng materialet, tidlegast 10 år etter pasienten døydde.

Oversikt over myndigheitskrav i perioden Myndigheitskrav Dato Kva saka gjeld Uttale frå lovavdelinga i Justisdepartementet om tolking av abortlova 2. 17.02.16 Helse- og omsorgsdepartementet bad lovavdelinga i Justisdepartementet i 2014 om å vurdere om abortlova opnar for fosterreduksjon av friske fostre ved fleirlingesvangerskap (svangerskap med to eller fleire fostre). Lovavdelinga har kome til at abortlova opnar for dette innanfor dei rammer som lova elles stiller opp. Det inneberer at det er mogleg å innvilge fosterreduksjon på friske fostre på grunnlag av helsa til kvinna, livssituasjonen til kvinna, eller ein kombinasjon av desse forholda. Lovavdelinga si tolking byggjer på ein føresetnad om at fosterreduksjon blir gjort slik at valet av foster skjer tilfeldig, og at det ikkje skjer nokon seleksjon mellom foster på anna grunnlag enn det abortlova opnar for.

NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 11.04.2016 FRÅ: Administrerande direktør Eivind Hansen SAKSHANDSAMAR: Ragnhild Aarekol SAKA GJELD: Oversikt over aktuelle høyringar per 10.04.2016 STYRESAK: 32/16 O STYREMØTE: 20.04.2016 Administrerande direktør si orientering P3

Dato for brev + saksnummer i ephorte 19.1.2016 (2016/733) 4.2.2016 (2016/1573) 30.11.2015 (2015/13710) Saka gjeld Høyring frå Nærings- og fiskeridepartementet om «Gjennomføring av EUs forordning om elektronisk identifisering (eid) og tillittjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked» Høyringsfrist var 1. mars 2016. Høyring frå Utdanningsdirektoratet om «Endringer av læreplaner for Vg2 helsearbeiderfag og Vg3 helsearbeiderfaget. Høyringsfrist var 7. mars 2016. Invitasjon frå Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til å gje skriftleg innspel til Kvinnslandsutvalet. Utvalet ønskjer å få belyst dei ulike spørsmåla som mandatet reiser, og inviterer eit breitt utval av interessentar til å koma med skriftlege innspel som interessentane meiner er viktige og relevante for utvalet sitt arbeid. Status Helse Bergen hadde ingen merknader til høyringa. Helse Bergen sendte høyringsfråsegn 2. mars 2016. Helse Bergen sendte skriftleg innspel til Kvinnslandsutvalet 1. mars 2016. Etter at utvalet har levert innstillinga si (NOU), frist 1. desember 2016, vil ho bli sendt på offentleg høyring. 8.1.2016 (2015/2946) 1.3.2016 (2016/2826) 3. 2. 2016 (2016/1467) Høyring frå Helse Vest om «Samarbeidsorgan mellom Helse Vest RHF og utdanningsinstitusjonene». Høyringsfrist var 15. mars 2016. Høyring frå luftambulansetjenesten om «Ambulanseflytjenesten i Norge fra 2019 høring om fremtidig struktur og kapasitet» Høyringsfrist var 16. mars 2016. Høyring frå Justis- og beredskapsdepartementet om «Digital sårbarhet sikkert samfunn» (NOU 2015:13). Høyringsfrist var 15. mars 2016 Helse Bergen sendte høyringssvar 11. mars 2016. Helse Bergen hadde ingen merknader til denne høyringa. Helse Bergen sendte innspel til høyringsfråsegn til Helse Vest 11. mars 2016

Dato for brev + saksnummer i ephorte 28.1.2016 (2015/570) 8.3.2016 (2016/3116) 7.3.2016 (2016/3040) 7.3.2016 (2016/3039) 15.1.2016 (2016/606) 1.4.2016 (2016/4094) 11.3.2016 (2016/3317) 9.3.2016 (2016/3198) 30.3.2016 (2016/3905) 18.03.2016 (2016/3604) Saka gjeld Høyring frå Helse Vest om «Regional plan for laboratorietenester i Helse Vest». Høyring frå Helsedirektoratet om «Mulig omlegging fra takst til ISF for poliklinisk psykisk helsevern og TSB» Høyringsfrist var 1. april 2016. Høyring frå Helsedirektoratet på «Utkast til nasjonal faglig retningslinje for screening av hørsel hos nyfødte». Høyringsfrist var 15. april 2016. Høyring frå Helsedirektoratet på «nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av små barn (0-3 år)». Høyring frå Helse- og omsorgsdepartementet om «forslag om forskrift om farmakogentiske undersøkelser». Høyring frå Bergen kommune om «omsorg med kunnskap plan for helseinstitusjoner og boliger med heldøgsbemanning i Bergen kommune 2016-2030». Høyring frå Kunnskapsdepartementet på «Stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning». Høyring frå Luftambulansetenestat om «Nasjonal standard for transport av syke nyfødte i luftambulansetjenesten». Høyring frå Helsedirektoratet om «Nasjonal strategi for persontilpasset medisin». Høyring frå Helse- og omsorgsdepartementet om «Opphentingsprogram for HPV-vaksinen Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK- Status Helse Bergen sendte høyringssvar til Helse Vest 15. mars 2016. Helse Bergen sendte innspel på høyringa til Helse Vest 29. mars 2016. Helse Bergen sendte høyringssvar 21. mars 2016. Høyringsfrist er 15. april 2016 Høyringsfrist er 1. mai 2016 Frist til Helse Vest: 15. april 2016 Høyringsfrist er 22. april 2016. Høyringsfrist er 1. juni 2016. Frist til Helse Vest er 25. april 2016. Høyringsfrist er 1. mai 2016 Høyringsfrist er 6. mai 2016. Frist til Helse Vest er 1. mai 2016. Høyringsfrist er 6. mai 2016.

Dato for brev + saksnummer i ephorte Saka gjeld Status registerforskriften» 10.03.2016 (2016/3202) 23.2.2016 (2016/2536) 6.4.2016 (2016/4312) 15.1.2016 (2016/1379) Høyring frå Helsedirektoratet om «Opplæringstiltak for medisinsk koding i regi av Direktoratet for e-helse Prioritering av tiltakene». Høyring frå Helsedirektoratet om «Nasjonal faglig retningslinje for diabetes». Høyring frå Hordaland fylkeskommune om «Nasjonal transportplan 2018-2029 invitasjon til å gje innspel» Høyring frå Arbeids- og sosialdepartementet på «NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget». Høyringsfrist er 10. mai 2016. Høyringsfristen er 13. mai 2016. Frist for innspel er 13. mai 2016. Høyringsfrist er 1. juli 2016 Frist til Helse Vest er 23. mai 2016. 15.03.2016 (2016/3379) 29.03.2016 (2016/3863) Høyring frå Helsedirektoratet om «Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av TMD». Høyring frå Helsedirektoratet om «Forslag om ny spesialitet knyttet til akuttmottakene i sjukehus». Høyringsfrist er 31. mai 2016. Høyringsfrist er 14. juni 2016. Frist til Helse Vest er 1. juni 2016.

Statsråden Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato vk/16/2735-16.03.2016 Tiltak for å sikre en åpen og god dialog i sykehusene Regjeringen ønsker å styrke åpenheten i arbeidslivet, også i sykehusene. De politiske signalene er entydige. Det skal være stor takhøyde for engasjement, debatt og ytring. Regjeringen har understreket at det skal legges vekt på et velfungerende arbeidsliv som er preget av åpenhet, kvalitet, trygghet og respekt. Dette innebærer en god meldekultur som bidrar til utvikling og læring. Det skal ikke være tvil om at jeg ønsker debatten om ytringsfrihet og åpenhet om uønskede hendelser velkommen. Det er et lederansvar å skape en åpenhetskultur i sykehusene. Jeg vil ha ledere som støtter ansattes og tillitsvalgtes engasjement, rett til å ytre seg og foreslå forbedringer, og som oppfordrer dem til å melde fra om uønskede hendelser og andre forhold som kan ha betydning for pasientsikkerheten. God håndtering og oppfølging av avviksmeldinger og forbedringsforslag er forutsetninger som må til for å skape pasientens helsetjeneste. I foretaksmøtet 12. januar i år ba jeg dere «om å videreføre arbeidet for å bedre pasientsikkerheten og se dette i sammenheng med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid». Jeg understreket at dere skal arbeide med lærings- og forbedringstiltak og tiltak på systemnivå, og at tiltakene skal ses i sammenheng med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. På seminaret for styrene 16. februar fulgte jeg opp styringskravet fra foretaksmøtet og oppdragsdokumentet, fordi jeg ønsker forsterket innsats på dette området. Postadresse: Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Teatergt. 9 Telefon: 22 24 90 90 Org. nr.: 983 887 406

Med bakgrunn i kravene som ble stilt i foretaksmøtet 12. januar og i oppdragsdokumentet for 2016 ber jeg dere om å: Utvikle strategier for å få frem kunnskap om vilkårene for en kultur preget av åpenhet og læring, og følge opp med tiltak for å endre kulturen der det avdekkes behov for dette Anvende kunnskapen fra pasientsikkerhetsprogrammet "I trygge hender", hvor man har kartlagt pasientsikkerhetskulturen gjennom måling av sikkerhetsklima og teamarbeidsklima på alle avdelinger/seksjoner i helseforetakene Presentere status fra arbeidet i felles oppfølgingsmøter i juni og i oktober i år Resultatene fra Pasientsikkerhetsprogrammets kartlegging av pasientsikkerhetskultur i norske sykehus viser at anslagsvis 44 prosent av behandlingsenhetene i sykehusene på landsbasis kan ha forhøyet risiko for uønskede hendelser. Utgangspunktet er hvor lett medarbeiderne synes det er å snakke om risiko og uønskede hendelser ved sitt arbeidssted, og i hvilken grad de ansatte føler at de får støtte fra sitt team til å prioritere trygg pasientbehandling. Dette viser at det er et behov for å etablere tiltak i alle regioner som kan bidra til resultatforbedring. Arbeidsgiver plikter å utarbeide rutiner eller iverksette andre tiltak som legger forholdene til rette for åpenhet om kritikkverdige forhold i virksomheten. Helsepersonell har ikke bare mulighet til å ytre seg i enkelte tilfeller har de også plikt til å melde fra om forhold som kan være til skade for pasientene og pasientsikkerheten. Medarbeiderne skal kjenne trygghet for at meldinger om svikt og uønskede hendelser blir vurdert og brukt til å forbedre virksomheten. Dette skaper et trygt og inkluderende arbeidsmiljø og er grunnlaget for god behandling, pasientsikkerhet og fagutvikling. Mitt inntrykk er at dere og helseforetakene tar dette på alvor, og har utviklet rutiner for håndtering av varslinger og ytringer. Det har etter min oppfatning skjedd en positiv utvikling de siste årene knyttet til åpenhet om hendelser som har eller kunne ført til skade på pasienter. Med hilsen Bent Høie Side 2

Adresseliste Helse Nord RHF Postboks 1445 8038 BODØ Helse Midt-Norge RHF Postboks 464 7501 STJØRDAL Helse Vest RHF Postboks 303 Forus 4066 STAVANGER Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Side 3

STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 13.4.2016 SAKSHANDSAMAR: Økonomi- og finansdirektør Kristin Pundsnes SAKA GJELD: Rapport frå verksemda STYRESAK: 33/16 O STYREMØTE: 20.04.2016 FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Bergen HF tek saka til orientering.

Rapport frå verksemda mars 2016

Administrerande direktør si vurdering: Innan somatisk sektor er aktiviteten høgare enn planlagt i mars, og om lag som planlagt etter første kvartal. Ø-hjelp døgnopphald har vore høgare enn planlagt og elektive døgnopphald har vore lågare enn planlagt. Ein ser også vriding frå dagopphald til polikliniske konsultasjonar, i tråd med justering i regelverket. Innan psykisk helsevern for vaksne er tal opphaldsdøgn som planlagt medan dagbehandling og tal polikliniske konsultasjonar er lågare enn planlagt både i mars isolert og etter første kvartal. I psykisk helsevern for barn og unge er døgnbehandling og tal utskrivingar høgare enn planlagt, medan tal polikliniske konsultasjonar er lågare enn planlagt. Innan rusområdet er både tal opphaldsdøgn og tal polikliniske konsultasjonar lågare enn planlagt. Ventetidene har synt ei positiv utvikling siste året, og ventetidene ligg under dei nasjonale krava for alle område unntatt psykisk helsevern for born og unge. Det blir arbeidd med å nå kravet også på dette område. Den økonomiske utviklinga i mars synte eit negativt budsjettavvik på om lag kr. 4 mill. Dette er i hovudsak knytt til noko høgare kostnad enn budsjettert spreidd på fleire kostnadskonti. Ein ser ikkje noko urovekkande i resultatet denne månaden, men det er viktig å ha tett oppfølging på område og på einingar som syner negativ økonomisk utvikling. Etter 1.kvartal syner rekneskapen om lag budsjettbalanse. Inntektene er marginalt lågare enn budsjettert og kostnadssida er om lag som budsjettert. For året totalt sett er det venta ein reduksjon i inntekt knytt til delar av laboratorieverksemda på nærare kr. 40 mill samanlikna med det budsjetterte. Det blir arbeidd med ulike tiltak for å ta dette inn på andre område. Det blir vurdert som realistisk å nå det budsjetterte resultatet for året totalt sett. Årsprognose er difor som budsjettert. Side 1

INNHALD 1. Pasientflyt og ventetid... 3 1.1 Ventetid og pasientstraum... 3 1.2 Fristbrot... 8 2. Utnytting av kapasitet... 9 2.1 Mottaksklinikken... 9 2.2 Sengekapasitet... 10 3. Behandlingsaktivitet... 12 3.1 Somatikk... 12 3.2 Psykisk helsevern... 14 3.3 Tverrfagleg spesialisert rusbehandling... 15 4. Kvalitet og pasienttryggleik... 15 4.1 Epikrisetid... 15 4.2 Trygg kirurgi... 16 4.1 Trygg pleie... 18 5. Bemanning og HMS... 20 5.1 Bemanning... 20 5.2 Sjukefråvere... 24 6. Økonomisk resultat... 26 6.1 Oversikt... 26 6.2 Økonomisk resultat... 26 6.3 Økonomisk resultat hittil i år... 27 6.4 Prognose og risiko... 27 6.5 Likviditet... 28 6.6 Investering... 28 Side 2

1. Pasientflyt og ventetid 1.1 Ventetid og pasientstraum Ventetidene for pasientane som fekk starta helsehjelpa i mars, er lågare enn i fjor i mars og har hatt ei positiv utvikling sett for alle fagområde samla. Når det gjeld dei ulike fagområda, er dei fleste innanfor det regionale kravet frå Helse Vest til gjennomsnittleg ventetid. Unntaket er psykisk helsevern for barn og unge der ventetida er noe lenger enn kravet. Utviklinga siste året for fagområda er vist i figuren under. 80 70 60 Dagar venta 50 40 30 20 Somatikk Psyk. helsevern vaksne Psyk. helsevern barn Rusmedisin Krav somatikk Krav psyk voksne Krav psyk barn. Rusmed 10 0 mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar Krav i Helse Vest til ventetider for avvikla (behandla) pasientar - Somatikk: 65 dagar - Psykisk helsevern vaksne: 45 dagar - Psyk. helsev. barn og unge, Rusmedisin: 40 dagar Figur 1. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for pasientar som har fått starta helsehjelp. Alle fagområde. Når det gjeld pasientar som framleis ventar på start helsehjelp ved månadsslutt, er ventetidene lågare i mars samanlikna med i fjor for somatisk fagområde. For psykisk helsevern og for rusmedisin er ventetida på same nivå som i fjor på same tid. Utviklinga ved månadsslutt det siste året er vist i figur 2. Kvart fagområde vert nærare omtala nedanfor. Side 3

90 Dagar venta 80 70 60 50 40 30 Somatikk Psyk. helsevern vaksne Psyk. helsevern barn Rusmedisin 20 10 0 mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar Figur 2. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for nye tilviste pasientar som fortsatt ventar på start helsehjelp. Alle fagområde. 1.1.1 Somatisk fagområde Etter endring i Pasient- og brukerrettighetsloven med verknad frå 01.11.15, skal alle nytilviste pasientar få rett til prioritert helsehjelp. Pasientar vurdert før denne datoen, og som allereie stod på venteliste utan rett til prioritert helsehjelp, vil behalde denne statusen også vidare. Ventetidene deira vert monitorert separat. I figur 3 ser ein at ventetida for denne gruppa stig jamt. Denne utviklinga er om lag som venta etter endringa i lova. Denne kategorien pasientar vil ha aukande innslag av pasientar der hastegraden er lågare, ettersom dei som hastar mest vil få starta helsehjelp. Ventande utan rett til prioritert helsehjelp utgjer no seks prosent av alle pasientane som ventar. Dagar 300 250 200 150 100 50 0 6938 6550 6621 6646 6870 6645 6528 5995 4017 2925 1984 1330 14473 13018 13534 14908 14471 10342 10279 10195 10340 10516 11193 9104 9503 997 20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Pasientar Pasientar med prioritet Pasientar utan prioritet Ventetid med prioritet Ventetid utan prioritet Figur 3. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for somatiske pasientar som ventar ved månadsslutt. Side 4

Utvikling i tal pasientar som ventar ved månadsslutt, er differansen av nye tilviste til venteliste for start helsehjelp og avvikling frå venteliste. Dette er vist i figur 4. Figuren viser litt høgare tal enn i figur 3 då den viser tal for heile porteføljen av ventande pasientar, det vil seie at også dei pasientane som har fått utsett start på behandling, og av den grunn ikkje er talt med i den vanlege ventelista i figur 3, er med i talet. Pasientar som ventar ved utgangen av mars er noko redusert i høve til i fjor på same tid. Dette tyder totalt på ein god gjennomstraum. I 2016 er det teke unna fleire pasientar frå venteliste enn det var nye tilviste. --Ventande (periodeslutt) Inn til utgreiing Gjennomført utgreiing Inn til behandling Gjennomført behandl. Tal henvisingar mar 16 mar 16 På venteliste 17 557 17 016 Inn samla 9 367 8 306 Gjennomført samla 9 733 8 424 Figur 4. Utvikling av inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Somatiske fagområde. 1.1.2 Psykisk helsevern vaksne Ventetidstviklinga innanfor vaksenpsykiatrien viser jamn tendens med sesongvariasjon. Alle pasientane på ventelista har no fått rett til prioritert helsehjelp. Det er vist i figuren nedanfor. 200 600 180 160 140 120 26 10 15 13 13 12 7 4 2 1 1 500 400 Dagar 100 80 60 40 469 410 424 421 434 6 292 347 384 427 434 405 422 360 300 200 100 Pasientar 20 0 0 Pasientar med prioritet Pasientar utan prioritet Ventetid med prioritet Ventetid utan prioritet Figur 5. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for pasientar som ventar ved månadsslutt. Psykisk helsevern for vaksne. Side 5

Tal pasientar som ventar på start helsehjelp ved utgangen av mars, er noko lågare enn i fjor på same tid. Det er vist i figuren under. I mars er det tatt unna litt færre pasientar enn det var nye tilviste til venteliste. --Ventande (periodeslutt) Inn til utgreiing Gjennomført utgreiing Inn til behandling Gjennomført behandl. Tal henvisingar mar 16 mar 16 På venteliste 462 445 Inn samla 360 290 Gjennomført samla 386 280 Figur 6. Utvikling i inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Psykisk helsevern vaksne. 1.1.3 Psykisk helsevern for barn og unge Ventetida for dei som ventar ved månadsslutt viser sesongvariasjon, og er om lag på nivå med i fjor på same tid. Alle ventande pasientar har rett til prioritert helsehjelp. Det var også situasjonen gjennom heile fjoråret. 45 350 40 300 35 30 250 Dagar 25 20 288 1 200 150 Pasientar 15 10 5 206 229 199 206 146 174 174 226 223 222 223 215 100 50 0 0 Pasientar med prioritet Pasientar utan prioritet Ventetid med prioritet Ventetid utan prioritet Figur 7. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for pasientar som ventar ved månadsslutt. Psykisk helsevern for barn og unge. Talet på pasientar som ventar ved utgangen av mars er noko høgare enn i fjor på same tid. Det skuldast blant anna at det er tatt unna færre pasientar enn det var nye tilviste i februar og mars. Utviklinga viser Side 6

og at straumen av nye tilviste var relativt større i november og desember, enn dei som har fått starta helsehjelpa. Tal henvisingar mar 16 mar 16 På venteliste 268 261 Inn samla 183 158 Gjennomført samla 159 147 Figur 8. Utvikling i inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Psykisk helsevern for barn og unge. 1.1.4 Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Ventetida for dei som ventar ved utgangen av månadane er jamt låg, og viser god tendens. Alle pasientane som ventar i mars har fått rett til prioritert helsehjelp. 900 120 800 700 1 1 100 Dagar 600 500 400 300 200 100 4 54 2 43 3 63 4 69 4 52 2 27 3 70 79 112 85 100 101 38 80 60 40 20 Pasientar 0 0 Pasientar med prioritet Pasientar utan prioritet Ventetid med prioritet Ventetid utan prioritet Figur 9. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for pasientar som ventar ved månadsslutt. Avdeling for rusmedisin. Side 7

Tal pasientar som ventar ved utgangen av mars er litt høgare enn i fjor på same tid. Det er i mars god gjennomstraum ved at det er tatt i behandling fleire pasientar enn nye tilviste. --Ventande (periodeslutt) Inn til utgreiing Gjennomført utgreiing Inn til behandling Gjennomført behandl. Tal henvisingar mar 16 mar 16 På venteliste 58 69 Inn samla 104 94 Gjennomført samla 122 119 Figur 10. Utvikling i inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Avdeling for rusmedisin. 1.2 Fristbrot Utviklinga når det gjeld brot på frist for seinaste forsvarlege start helsehjelp er vist i figur 11. Dette gjeld alle fagområde. Utviklinga syner ein nokså jamn trend med fristbrot siste året. Når det gjeld pasientar som framleis ventar ved månadsslutt, er det flat tendens, med variasjon og mellombels auke i sommarsesongen. Det høge talet for siste månad er venta å bli redusert når etterregistrering i det pasientadministrative systemet er ferdig. Dei fleste fristbrota finn ein ved einingane som er vist i tabell 1 under. Desse utgjer tre fjerdedelar av fristbrota for ventande pasientar ved Haukeland universitetssjukehus i mars. I nivå 2 leiarmøta vert fristbrot diskutert og klinikkane som har flest fristbrot må gjere greie for dette. Figuren syner også tal fristbrot for pasientar som har fått starta helsehjelpa (behandla). Utviklinga månadleg for desse siste år syner om lag det same biletet som for dei ventande. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 HELSE BERGEN HF 71 53 53 47 49 50 47 46 42 43 39 31 28 mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar 2015-MAR 2015-APR 2015-MAI 2015-JUN 2015-JUL 2015-AUG 2015-SEP 2015-OKT 2015-NOV 2015-DES 2016-JAN 2016-FEB 2016-MAR 39 31 42 47 53 Behandla 53 Prognose 49 behandla 50 Ventende 28 47 40 45 71 63 57 54 49 50 72 83 76 87 55 71 80 68 Figur 11. Utvikling i brot på frist for start helsehjelp. Pasientar som venta ved utgangen av månaden, og pasientar som har fått starta helsehjelp. Oversikt for einingane med flest fristbrot blant pasientar som ventar ved utgangen av mars er vist i tabell 1 nedanfor. Nærare undersøking viser at registreringsfeil er grunn til nokre av fristbrota. Til dømes viser tabell 1 at Brystdiagnostisk senter har 14 fristbrot, men 9 av disse var feilføringar. Tilbakemelding er gjeve for at registreringsfeil kan bli retta. Side 8

Tabell 1. Einingane med flest brot på frist for start helsehjelp. Pasientar som ventar ved utgangen av mars. Eining Tal fristbrot Endokrinologisk seksjon 15 Brystdiagnostisk senter 14 Hjerteavdelingen 10 Plastikkirurgisk seksjon 6 Fødeseksjonen 4 Gastroenterologisk seksjon 4 2. Utnytting av kapasitet 2.1 Mottaksklinikken Som grafen syner, så er talet på pasientar i akuttmottak jamt høgt. Mars 2016 har det høgaste tal på pasientar per dag, samanlikna med månadane eitt år attende i tid. Figur 12: Pasientflyt i Akuttmottak tal pasientar per dag Gjennomsnittleg opphaldstid per pasient i akuttmottak Opphaldstida i akuttmottak auka noko i mars 2016.Tal for november og desember 2015 er ikkje tilgjengeleg. Dette grunna pilotering av Meona (ny elektronisk kurve) i akuttmottak i desse månadene. Side 9

Figur 13. Gjennomsnittleg opphaldstid i minutt per pasient i Akuttmottak 2.2 Sengekapasitet Sengebelegget for virkedagar for kvar behandlingssektor er vist i figuren under. Beleggsprosenten innanfor somatisk sektor har vore særs høg dei tre siste månadene. Det skuldast mellom anna ein auke i talet på ø-hjelp innleggingar dei siste månadene, og at ein del klinikkar har hatt reduksjon i sengetalet som følgje av etablering av dei kommunale ø-hjelp sengene. Det høge sengebelegget gjev seg óg utslag i talet på korridorpasientar, men fylgjer ikkje kvarandre fullt ut. Av klinikkane i somatisk sektor er det Kreftavdelinga, Hjarteavdelinga og Augeavdelinga som har høgast belegg. Beleggsprosent mandag - fredag kl.11 Somatikk PHV Rusmedisin PBU Figur 14. Utvikling i beleggsprosent, mandag til fredag kl.11. Permisjonsdøgn er ikkje med. Side 10

Tabell 2. Beleggsprosent, måndag til fredag kl.11, etter sektor for pasientbehandling. Sektor mar 2015 mar 2016 Somatikk 97 % 99 % Psykisk helsevern voksne 85 % 83 % Rusmedisin 73 % 69 % Psykisk helsevern Barn og unge 80% 91 % 2.2.1 Korridorpasientar Tal korridorpasientar i mars er lågare enn i februar, og syner ein reduksjon dei tre første månadane dette året. Einingane med flest korridorpasientar denne månaden er Hjarteavdelinga, Medisinsk avdeling og Nevroklinikken. Tabell 3. Pasientar på korridor etter avdeling. Mars 2016. Korridor Eining Tal % Avdeling for kreftbehandling 4 0,3 % Barneklinikken 0 0,0 % Hjarteavdelinga 81 3,4 % Kirurgisk klinikk 43 1,2 % Klinikk for hovud/hals 4 0,4 % Lungeavdelinga 21 1,6 % Medisinsk avdeling 76 2,6 % Nevroklinikken 60 3,1 % Ortopedisk klinikk 44 1,8 % Voss Sjukehus 50 2,6 % Øyeavdelingen 6 3,2 % Psykiatrisk divisjon 3 0,1 % Sum Helse Bergen 389 1,5 % Utviklinga månadleg i tal korridorpasientar per døgn for somatisk sektor er vist i figur 15. Figur 15. Utvikling i pasientar på korridor, somatisk sektor Side 11

Innan psykisk helsevern er utviklinga i talet på korridorpasientar vist i figur 16. Einingane Psykiatrisk akuttmottak, Avdeling for stemningslidingar og Avdeling for psykoselidingar inngår i tala. I mars vart det nytta 3 korridordøgn, alle i Avdeling for psykoselidingar. Bruken av korridorplass er knytt til høg beleggsprosent. I mars var beleggsprosenten 105 % ved Avdeling for psykoselidingar, på nivå med forrige månad. Det er kontinuerlig fokus på å halde belegget nede, ved å fordele dei mest krevjande pasientane rundt i klinikken på mest formålstenleg måte. Figur 16. Utvikling i pasientar på korridor, akuttpsykiatri 3. Behandlingsaktivitet 3.1 Somatikk 3.1.1 Aktivitet målt i opphald Målt i avdelingsopphald (døgn og dagopphald) er aktiviteten til og med mars lågare enn på same tid i fjor. Dette skuldast at påska i år var i mars, medan i fjor var påska i april. Den polikliniske aktiviteten er om lag som på same tid i fjor, dette til tross for at ein god del elektive døgnopphald og dagopphald i 2016 blir registrert som poliklinisk aktivitet grunna innstramming av registreringspraksis frå Helsedirektoratet. At omlegginga ikkje blir meir synleg i tala, kjem av at Kveldspoliklinikken på Barneklinikken er lagt ned frå og med 2016. Tabell 4. Oversikt aktivitet somatikk Avdelingsopphald Mars 2015 Mars 2016 Plan Mars 2016 Endring vs. plan Hittil per 31. Mars 2015 Hittil per 31. Mars 2016 Plan per 31. Mars 2016 Endring vs. plan DRG-poeng 12 375 11 681 11 358 323 35 671 35 319 35 233 86 Døgnopphald elektive 2 806 2 306 2 358-52 7 619 7 273 7 435-162 Døgnopphald ø-hjelp 5 072 5 253 4 938 315 14 805 15 221 14 581 640 Dagopphald elektive 2 757 2 170 2 383-213 8 024 6 838 7 360-522 Dagopphald ø-hjelp 76 59 41 18 148 102 118-16 Polikliniske konsultasjonar 45 078 40 896 41 145-249 128 710 129 326 129 077 249 Dagkirurgi (inngår i tala over) 1 210 929 934-5 3 421 3 110 3 043 67 Samla sett er aktiviteten i Helse Bergen ved utgangen av mars om lag som planlagt, men noko lågare enn på same tid i fjor. Side 12

Figur 17 syner døgnaktiviteten i høve til i fjor og i høve til plantal for 2016. 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 2015 2016 Budsjett 2016 Elektive døgnopphald ØH-døgnopphald Figur 17. Døgnopphald pr. månad 2015 og 2016 og budsjett 2016. Registrert aktivitet. 3.1.2 Aktivitet målt i DRG-poeng Hittil i år er aktiviteten målt i DRG-poeng om lag som budsjettert. Dagopphald har og færre DRGpoeng enn planlagt, som skuldast endring i registreringspraksis frå dagopphald til poliklinisk kontakt. Poliklinikk syner høgare tal DRG-poeng enn planlagt, men ikkje i same målestokk som lågare tal DRG-poeng for dagopphald. Dette skuldast at polikliniske kontaktar har ein lågare ISF-indeks enn dagopphald. Noko av inntektsbortfallet ved endra registreringspraksis frå dagopphald til poliklinisk kontakt, vert kompensert ved auka eigenandel på poliklinikkane. For døgnopphald er indeksen ved utgangen av mars den same som ved utgangen av mars i fjor. DRGindeksen går vanlegvis opp når alle opphald er ferdig koda (per 1. tertial). Tal DRG-poeng isolert i mars er høgare enn budsjettert. Figur 18 syner utviklinga i DRG-poeng per månad 2015-2016, splitta på døgn og dagopphald/ poliklinikk samt planlagde DRG-poeng for 2016. Side 13

14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 2015 2016 Budsjett 2016 DRG-poeng dagopphald/poliklinikk DRG-poeng døgnopphald Figur 18. Aktivitet i 2015 og 2016 målt i DRG-poeng, og budsjett 2016. Alt gruppert med 2016- grupperar. 3.2 Psykisk helsevern Tabell 5. Oversikt aktivitet psykisk helsevern, per mars 2016 Mar 2015 Mar 2016 Plan mar 2016 Endring vs. plan Hittil per 31. mar 2015 Hittil per 31. mar 2016 Plan per 31. mar 2016 Innan psykisk helsevern for vaksne var tal utskrivingar frå døgnbehandling høgare enn planlagt per mars, og høgare enn i fjor på same tid. Tal opphaldsdøgn er om lag som planlagt, og litt lågare enn i fjor på same tid. Tal opphaldsdagar dagbehandling er lågare enn plan. Noko av grunnen er skifte frå dagbehandeling til poliklinisk behandling ved Bjørgvin DPS og ved Øyane DPS. Talet på polikliniske konsultasjonar som gir refusjon er lågare enn planlagt per mars, og lågare enn i fjor på same tid. Innan psykisk helsevern for barn og unge var talet på utskrivingar per mars noko over plan, og om lag som i fjor på same tid. Talet på opphaldsdøgn var høgare enn plan, og 3 høgare enn i fjor. Det er for 2016 ikkje planlagt aktivitet når det gjeld opphaldsdagar dagbehandling, men det er likevel registrert noko behandling per mars. Polikliniske konsultasjonar som gir refusjon er lågare enn planlagt, og om lag likt med i fjor. Endring vs. plan Vaksenpsykiatri Utskrivingar, døgnbehandling 409 399 370 30 1 167 1 211 1 102 110 Opphaldsdøgn 6 577 6 345 6 442-97 19 648 19 040 19 236-196 Opphaldsdagar, dagbehandling 9 25 147-122 21 368 460-92 Polikliniske konsultasjonar 8 024 6 173 6 909-736 22 935 20 950 22 475-1 525 Barne- og ungdomspsykiatri Utskrivingar, døgnbehandling 30 36 17 19 82 79 55 24 Opphaldsdøgn 392 394 359 35 1 036 1 377 1 085 292 Opphaldsdagar, dagbehandling 2 0 0 0 53 3 0 3 Polikliniske konsultasjonar 6 248 5 156 5 543-387 16 949 16 920 18 007-1 087 Side 14

3.3 Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Tabell 6. Oversikt aktivitet tverrfagleg spesialisert rusbehandling, per mars 2016 Mar 2015 Mar 2016 Plan mar 2016 Endring vs. plan Hittil per 31. mar 2015 Hittil per 31. mar 2016 Plan per 31. mar 2016 Endring vs. plan Utskrivingar, døgnbehandling 34 28 28 0 91 92 82 10 Opphaldsdøgn 2 134 1 516 1 796-280 6 062 4 539 5 214-675 Polikliniske konsultasjonar 2 807 4 693 5 863-1 170 7 408 13 803 21 889-8 086 Talet på utskrivingar var høgare enn planlagt hittil per mars, og om lag som i fjor. Talet på opphaldsdøgn var både lågare enn planlagt og lågare enn i fjor på same tid. Noko av grunnen er lågt belegg ved Tertnes, og ved Floen der kapasitet for døgnopphald vert bygd opp etter omstilling som var ferdig i september i 2015. Det er for 2016 ikkje planlagt aktivitet når det gjeld opphaldsdagar med dagbehandling. Talet på polikliniske konsultasjonar som gjev refusjon er vesentleg lågare enn planlagt. Det er venta, knytt til manglande registrering av aktivitet rundt legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Det er betydeleg fleire konsultasjonar enn i fjor per mars. Det er arbeidd for å auke poliklinisk aktivitet i LAR, generell poliklinikk og ved etablering av ambulante tenester. 4. Kvalitet og pasienttryggleik 4.1 Epikrisetid Del epikriser sendt innan sju dagar for pasientar utskrive frå døgnopphald, er i mars 2016 det lågaste for dei siste 13 månadane, for både somatikk og psykisk helsevern vaksne. Det nasjonale målet er at alle epikrisene skal vere sende ut innan sju dagar frå utskriving. Figur 19 syner utviklinga i epikrisetid siste 13 månader. Figur 19. Utvikling i del epikriser sende innan 7 dagar etter utskriving Side 15

Tabell 7. Del epikriser sende innan 7 dagar etter utskriving, per avdeling. Mars 2016. Eining Andel sendt <=7 dagar Avdeling for kreftbehandling 77,0 % Barneklinikken 96,5 % Hjarteavdelinga 87,5 % Hudavdelinga 89,7 % Kirurgisk klinikk 74,3 % Klinikk for hovud/hals 92,7 % Kvinneklinikken 64,5 % Lungeavdelinga 99,2 % Medisinsk avdeling 86,3 % Mottaksklinikken 43,1 % Nevroklinikken 80,2 % Ortopedisk klinikk 86,3 % Rehabiliteringsklinikken 100,0 % Revmatologisk Avdeling 96,6 % Voss Sjukehus 85,7 % Augeavdelinga 85,7 % Psykisk helsevern, vaksne 80,1 % Rusmedisin 81,0 % Samla 82,4 % 4.2 Trygg kirurgi Sjekklista for Trygg Kirurgi er innført i Helse Bergen. Gjennomføring av sjekklista vert dokumentert i Orbit og grad av gjennomføring vert monitorert via Styringsportalen. Målet er ikkje nådd, men utviklinga viser tydeleg betring. Ein ser at det er tendens til at registrert bruk av sjekklista går ned i veker med låg aktivitet. Figur 20. Utvikling i bruk av sjekklista for Trygg kirurgi. Alle hastegradar. Forklaring til kurvene: Side 16

Blå søyle: alle operasjonar som skal ha registrert sjekklista Raud søyle: aktuelle operasjoner som har registrert bruk av sjekklista Punktlinje: prosent registrert bruk av sjekklista Figur under syner prosent inngrep der sjekkliste er brukt, etter eining. Hjerteavdelingen Kirurgisk klinikk Nevroklinikken Voss sjukehus Klinikk for hode-hals Kvinneklinikken Ortopedisk klinikk Øyeavdelingen Helse Bergen totalt Veke 11, 2016 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 21. Prosent inngrep der sjekkliste for Trygg kirurgi er brukt. Alle hastegradar. Fordelt mellom einingane. Det pågår eit arbeid med å sortere ut operasjonskoder/prosedyrar i rapporten der sjekklista ikkje kan brukast. Dette gjev spesielt negativt utslag for Hjerteavdelinga (invasiv kirurgi), medan Thorax-kirurgi har 100% registrert bruk av sjekklista. Figur 22 viser ein auke for alle avdelingar samla, for alle tre sjekkpunkta. Figur 22. Utvikling for bruk av kirurgisk sjekkliste splitta på dei tre delane. Månadleg for 2015 og 2016. Alle hastegradar Side 17

4.1 Trygg pleie Tiltakspakken Trygg pleie i Program for pasienttryggleik i Helse Vest registrerer gjennomført screening av pasientar med auka risiko innan innsatsområda fall, trykksår og ernæring. Pr 31.12.2015 skulle Trygg pleie ha blitt implementert i alle aktuelle einingar i Helse Bergen. Dette arbeidet legg ein stor vekt på å få i god drift. Utviklinga er vist i figur 23 innan dei tre områda. Kurvene viser klar auke på alle tre innsatsområda. Dei fleste einingane er kome i gang med å dokumentere i det pasientadministrative systemet (DIPS), medan opplæring i korrekt registrering fortsatt går føre seg for nokre. Medisinsk avdeling, Kirurgisk avdeling og Kvinneklinikken er i gang med å implementere, men har fortatt låg måloppnåing og det er derfor venta ei positiv utvikling i nær framtid. Nedanfor viser utvikling i dei ulike innsatsområde innan Trygg pleie: Side 18

Figur 23. Utvikling i prosent risikovurderte pasientar. Fall, ernæring, trykksår. Forklaring til kurvene: Blå søyle: Alle pasientar som skal screenast. For «Fall» alle innlagte pasientar som er over 65 år. For «Ernæring» og «Trykksår» alle innlagte pasientar over 18 år Raud søyle: aktuelle pasientar som er screena Grøn søyle: pasientar som er screena og som ein meiner å være i risikosone Punktlinje: prosent screena Side 19

5. Bemanning og HMS 5.1 Bemanning 5.1.1 Tilsette og månadsverk Den langsiktige utviklinga er at netto månadsverk aukar meir enn talet på tilsette. Dette tyder at leiinga nyttar høvet ved både organisatoriske endringar og naturlege endringar i «arbeidsstokken» til å tilsetta nye medarbeidarar i fulle stillingar. Tilsette i deltidsstillingar har tilbod om full stilling i føretaket gjennom Bemanningssenteret. Figur 24. Utvikling i tal stillingar og netto månadsverk dei siste 25 mnd. 5.1.2 Faste og mellombelse stillingar Tal mellombelse stillingar er fallande i føretaket samanlikna med tidlegare år og talet på faste stillingar aukande. Dette syner at leiarar i føretaket driv god langsiktig planlegging og har fokus på å gje tilsette tilbod om faste stillingar. Etter endring i overeinskomst med Den norske legeforening, ventar ein å sjå ein auke i fast tilsette legar i spesialisering i åra framover. Tala frå juni 2015 syner at føretaket no tilsett nye legar i spesialisering i faste og ikkje mellombelse stillingar. Figur 25. Utvikling i tal faste og mellombelse stillingar Side 20

Mellombelse stillingar som del av totalt tal på stillingar i føretaket, viser tydeleg korleis bruk av mellombelse stillingar i føretaket er redusert frå 2011. Leiarane brukar nasjonalt rammeverk og føretaket sine eigne særavtalar om arbeidstid i planlegging av arbeidstid gjennom året, noko som opnar for å auka stillingsstorleikar og redusere bruk av mellombelse tilsettingar gjennom året. Rammeavtale for årsarbeidsplanar vart etablert i 2012, og føretaket sin metodikk for bemanningsplanlegging er utvikla til støtte for leiarar i føretaket. I sommarmånadane tilset ein sommarvikarar, noko som gjev ein auke i mellombelse stillingar i juniaugust kvart år frå 2012. Figur 26. Del mellombelse stillingar 5.1.3 Overtid og meirarbeid Figuren under syner utvikling i overtid og meirarbeid dei siste 5 åra, målt i timar. Tala er basert på faktisk utbetaling, slik at tala kan bli endra litt over tid grunna forseinka registrering og godkjenning. Overtid aukar svakt frå 2012. Dette er ei venta utvikling når tal tilsette aukar og tilsette i same periode aukar stillingsstorleiken. Figur 27. Overtid og meirarbeid dei siste 5 åra. Side 21

5.1.4 Del meirarbeids- og overtidstimar Helse Bergen har hatt ein jamn reduksjon i meirarbeid som del av totaltalt arbeidde timar kvart år sidan 2010. Grafen under viser utviklinga dei siste fem åra. Føretaket har sidan 2010 meir enn halvert del meirarbeid. Del overtidstimar er nokså konstant. Ein svak auke i talet på tilsette saman med ein svak auke i overtidstimar gjev ein relativt stabil del i bruk av overtid. Utviklinga vert knytt til betre planlegging av arbeidstid og gjev medarbeidarane i føretaket ei meir føreseieleg arbeidstid. Figur 28. Overtid og meirarbeid som prosent av totalt arbeida timer pr år 5.1.5 Total stillingsprosent Grafen under syner endring i gjennomsnittleg stillingsprosent for fast tilsette og andelen deltid, med måltalet om 20 % reduksjon i 2011 som den horisontale lina. Dersom ein tek omsyn til deltidstilsette som samtidig tek i mot ytingar frå KLP (uførpensjon, alderspensjon etc) og tilsette med delte stillingsforhold med universitet eller høgskule, vil tala bli ytterlegare betra. Figur 29. Utvikling av andel deltid og total stillingsprosent frå januar 2011 Side 22

5.1.6 Kostnadsfordeling Variable lønskostnadar i 1. kvartal er redusert sidan 2009. Denne reduksjonen er spesielt tydeleg frå 2013. Sidan bruk av meirarbeid er redusert, har overtid auka i prosent av totale lønskostnader over heile perioden. Figur 30. Del variable lønskostnader av totale lønskostnadar for 1. kvartal 2008 til 2015 5.1.7 Timefordeling Så langt i 2016 har føretaket brukt svært lite innleige av arbeidskraft. Føretaket sitt bemanningssenter leverer vikartenester som føretaket treng i drifta av sjukehuset. Figur 31. Fordeling av timar utbetalt hittil i 2016 Side 23

5.2 Sjukefråvere 5.2.1 Totalt sjukefråvere Figuren under syner totalt sjukefråvere dei siste 13 mnd i Helse Bergen. Grafen har ulike fargar på datapunkt for å indikere forholdet til gjennomsnittsområdet i aktuell månad, målt frå 2009. Personalrådgjevar og HMS-rådgjevar yt bistand og følgjer opp avvik på 2-nivå einingar med auka sjukefråvere. Figur 32. Totalt sjukefråvær dei siste 13 mnd. 5.2.2 Legemeldt og egenmeldt sjukefråvere Figur under syner korleis legemeldt sjukefråvere har ein tydeleg langsiktig nedgåande trend frå januar 2008. Eigenmeldt sjukefråvere har ein aukande trend. Dette er i tråd med intensjonen i IA-avtalen, der det mellom anna er eit mål at arbeidsgjevar skal ta ansvar for ein større del av sjukefråveret. Figur 33. Eigenmeldt og legemeldt sjukefråvær i prosent frå 2008 Side 24

5.2.3 Fråværsdagsverk Figuren under syner sjukefråværet målt i faktiske, tapte dagsverk og i brutto månadsverk. Endringane i tapte dagsverk må sjåast i samanheng med auken i tal arbeidde timar. Figur 34. Tapte dagsverk grunna sjukefråvere dei siste sju åra Side 25

6. Økonomisk resultat 6.1 Oversikt Tabell 8. Økonomisk resultat mars 2016. Tal i mill. kroner. Rekneskap mars 2015 Rekneskap mars 2016 Budsjett mars Rekneskap pr. 31.03.15 Rekneskap pr. 31.03.16 Budsjett pr. 31.03.16 Avvik 2016 Avvik Stykkprisinntekt 253,0 243,9 233,5 10,4 713,3 732,0 724,3 7,8 Gjestepasientinntekt 31,1 12,8 23,4-10,5 74,8 46,9 70,0-23,1 Polikliniske inntekter/lab.inntekt 46,9 44,1 46,3-2,2 141,5 142,8 148,3-5,5 Anna pasientinntekt 3,9 3,5 3,3 0,2 10,7 11,1 8,8 2,3 Ramme, tilskot, refusjonar 582,7 640,1 634,8 5,3 1 768,8 1 882,7 1 860,7 22,0 Sals-, leie- og anna inntekt 16,5 18,3 22,4-4,0 49,7 62,0 70,6-8,6 Sum driftsinntekter 934,1 962,8 963,6-0,8 2 758,8 2 877,5 2 882,6-5,1 Varekostnad medikament -108,6-111,4-108,0-3,4-314,7-338,1-328,2-9,9 Mat, drikke o.a. varekostnader -9,5-9,0-8,4-0,5-24,3-27,6-25,3-2,3 Lønnskostnad -630,9-666,4-675,6 9,2-1 903,4-1 998,1-2 009,2 11,1 Innleie av helsepersonell -1,1-0,8-1,0 0,2-4,9-3,3-2,9-0,4 Kjøp av helsetenester -31,8-27,7-25,0-2,7-71,0-72,1-74,2 2,1 Kost utstyr -15,3-8,0-11,9 3,9-39,6-39,1-35,3-3,8 Kost lokaler -25,6-30,7-24,6-6,1-78,4-81,5-74,1-7,5 Avskrivingskostnad -36,4-37,9-37,5-0,4-108,6-111,1-112,6 1,5 Annan driftskostnad -51,9-69,9-64,8-5,1-167,9-180,9-190,0 9,1 Sum driftskostnader -911,2-961,8-956,8-5,0-2 712,6-2 851,9-2 851,7-0,1 Driftsresultat 23,0 1,1 6,8-5,8 46,2 25,6 30,9-5,2 Netto finansresultat -1,0 0,2-1,5 1,7-4,9-1,9-5,0 3,1 Resultat 22,0 1,2 5,3-4,1 41,3 23,7 25,9-2,1 6.2 Økonomisk resultat Økonomisk resultat mars Rekneskapen for mars viser eit positivt resultat, men noko lågare enn budsjettert. Driftsinntektene i mars er i balanse. Når det gjeld aktivitetsavhengig inntekt er det eit positivt avvik i mars då aktiviteten har vore høgare enn planlagt. Det negative avviket i gjestepasientinntekter er dels knytt til lågare gjestepasientinntekt frå somatisk aktivitet enn budsjettert, samt eit negativt avvik knytt til fylkesdel lab/rtg som følgje av ei omlegging av satsane. Ramme, tilskot og refusjonar har eit positivt avvik. Dette er knytt til forsking som det ikkje er budsjettert for, samt inntektsføring av sysselsettingsmidlar. Avviket har i all hovudsak ei tilsvarande kostnadsside. Driftskostnadane syner eit marginalt negativt budsjettavvik i mars. Avviket denne månaden er i stor grad knytt til kost lokalar og annan driftskostnad. Negativt avvik i kost lokalar vert delvis motsvara av positivt inntektsavvik i tilskot (sysselsettingsmidlar). Negativt avvik under annan driftskostnad gjeld i all hovudsak IKT kostnadar og må sjåast opp mot positivt avvik i kost utstyr. Negativt avvik i varekostnad medikament er i stor grad knytt til ujamne innkjøp samanlikna med budsjetterte innkjøp. Kostnadar knytt til løn og innleige er under kontroll med eit positivt budsjettavvik i mars. Negativt avvik i kjøp av helsetenester er knytt til Fritt behandlingsvalg. Denne kostnaden vil bli følgd særskilt opp vidare. Negativt budsjettavvik på kostnadssida må også sjåast opp mot positivt avvik på inntektssida på refusjonar og tilskot. Side 26

6.3 Økonomisk resultat hittil i år Rekneskapen etter tre månader viser eit marginalt negativt budsjettavvik. Sum driftsinntekt er lågare enn budsjettert, medan sum driftskostnad er om lag som budsjettert. Det negative budsjettavvik i driftsinntekter er i all hovudsak knytt til noko lågare gjestepasientaktivitet hittil i år enn budsjettert. I tillegg vart takstsystemet for fylkesdelar lab/rtg lagt om frå årsskiftet og dette genererer eit negativt avvik på om lag kr 10,1 mill hittil i år. Det er eit positivt avvik på refusjonar og tilskot, dette avviket har i all hovudsak ei tilsvarande kostnadsside. Driftskostnadane er i balanse hittil i år. Avviket på varekostnad medikament er knytt til andre medisinske forbruksvarer, implantat og laboratorierekvisita. Avviket vert knytt til høgare aktivitet enn budsjettert, ujamne innkjøp samanlikna med budsjetterte innkjøp, samt til positivt avvik på refusjonar og tilskot. Lønskostnad og ekstern innleie viser eit positivt budsjettavvik per mars. Negativt avvik kost utstyr må sjåast i samanheng med positivt avvik annan driftskostnad, medan negativt avvik i kost lokalar må delvist sjåast i samanheng med positivt avvik i Ramme, tilskot og refusjonar (sysselsettingsmidlar). Avviket på dei andre postane kan i stor grad bli sett i samanheng med periodiseringsmessige forhold. 6.4 Prognose og risiko Aktivitetsnivå somatikk I budsjettet for 2016 er det vidareført eit høgt aktivitetsnivå. Innan somatikk vil inntekta vere sterkt påverka av faktisk aktivitet. Dersom aktivitetsplanen ikkje vert oppfylt kan det på kort sikt vere vanskeleg å justere ned kostnadssida i takt med manglande oppnåing av aktivitetskrav og inntektskrav. Per mars er aktiviteten noko høgare enn planlagt. Lønskostnad Kostnader til løn og innleige er noko betre enn budsjettert. Lønsområdet krev likevel kontinuerleg overvaking og oppfølging. På dette tidspunktet er risikoen på lønnsområdet både knytt til lønsoppgjeret og til eventuell generell auke i lønnskostnaden gjennom året. Varekostnad Varekostnad medikament viser eit negativt budsjettavvik hittil i år. Dette er delvis knytt til høgare aktivitet enn budsjettert, og varekjøp som vert motsvara av høgare tilskot enn budsjettert. Erfaringane frå dei siste åra er at varekostnaden har hatt negativt budsjettavvik. Dette vil bli følgd tett opp mot einingane og med omsyn til innkjøp. Medikamentbudsjettet har vore stramt i fleire år, og fleire einingar melder om eit aukande negativt budsjettavvik på denne posten. Prognose Rekneskapen til Helse Bergen er i balanse per mars, med eit marginalt negativt avvik. Det vil framleis vere tett oppfølging av resultat per eining. Eventuelle tiltak for å nå budsjettbalanse vil fortløpande bli vurderte. Prognose for året er sett i tråd med budsjettert resultat. Side 27

6.5 Likviditet I desember 2015 vart kassakreditten redusert frå kr. 923,8 mill til kr. 719,8 mill på grunn av lågare pensjonspremie/kostnad. Tilgjengeleg driftskreditt blir ytterlegare redusert med kr. 298 mill frå 01.07.2016 og kr. 298 mill frå 01.01.2017. Ved utgangen av mars hadde føretaket negativ likviditet på om lag kr. 264 mill. 6.6 Investering Tabellen nedanfor viser at investeringa knytt til BUS 2 vert høgare enn planlagt i 2016. Det er også ein risiko for at investeringskostnaden for BUS 1og Mottaksklinikken vil bli noko høgare enn budsjettert i 2016. Dette er forskyving mellom år slik at totalkostnadane per byggeprosjekt likevel vil vere i tråd med budsjetterte prosjektkostnadar samla sett over prosjektperioden. Det negative avviket knytt til BUS 2 vert jamna ut ved lågare investeringar knytt til medisintekniske utstyr. Prognose for 2016 blir løpande vurdert og justert. Tabell 9 Investeringar 2016 Budsjett 2016 Inntekter 2016 Regnskap pr mars Prognose 2016 Avvik Investeringer Bygg: BUS 1 248 000 0 104 184 248 000 0 BUS 2 23 000 0 27 903 53 000-30 000 Marie Joys hus 32 259 0 19 998 32 259 0 Mottaksklinikk 67 000 0 51 657 67 000 0 Andre bygningsmessige investeringer 48 779 0 8 176 48 779 0 Mindre ombygginger Somatikk 15 751 0 8 640 15 751 0 Mindre ombygginger psykiatri 2 000 0 1 2 000 0 Mindre ombygginger RUS 2 000 0 8 2 000 0 Sum bygninger 438 789 0 220 568 468 790-30 000 Medisinteknisk utstyr 168 802 105 12 023 138 907 30 000 Vedtatte investeringer Annet: Teknisk infrastruktur 33 905 0 7 242 33 905 0 Avdelingsvise investeringsmidler 26 260 115 949 26 374 0 Ambulanser KSK 9 000 0 0 9 000 0 Seksjon for behandlingshjelpemidler 9 000 0 4 319 9 000 0 Diverse annet 35 740 0 5 562 35 740 0 Sum Annet 113 905 115 18 071 114 018 0 SUM investeringer eksl TM 721 496 220 250 662 721 715 0 Trond Mohn midler 14 14 14 0 Ny Trond Mohn gave 45 500 0 0 45 500 0 Sysselsettingsmidler 65 100 0 3 407 65 100 0 Side 28

Det er stor investeringsaktivitet og viktig med tett oppfølging i høve til risiko for avvik på tid og kostnad. Tabellen under syner ei enkel risikovurdering for byggeprosjekt med kostnad over kr. 50 mill. Tabell 9 Risikoanalyse av investeringsprosjekt over kr. 50 mill. Total budsjett Forbruk pr 31.12.15 Forbruk pr mars 2016 Investeringer Bygg: Prognose Avvik Avsluttes Tid Kost 1.1 Kommentarer Tidsestimatet er innflytting november BUS 1 1 681 000 1 049 776 104 184 527 040 0 nov.16 Grønn 16. BUS 2 3 350 000 128 000 27 903 3 194 097 0 2022 Grønn Grønn Som planlagt, tid er usikker med så lang horisont. Marie Joys' hus 404 000 376 892 19 998 7 110 0 Vår 2016 Grønn Grønn Igangsatt ferdigbefaringer pr medio april. Alt IKT utstyr leveres nytt, noe som gir ca tre mill i merkostnad, men gir besparelse på BUS 1 da det flyttes med. Mottaksklinikk 330 000 221 226 51 657 57 117 0 Mai 2016 Grønn Kostnadsbildet er utfordrende. 2 mnd forsinket i hht plan. Teknisk infrastruktur 2016 33 905 0 7 242 26 663 0 Årlig Grønn Grønn I hht plan Medisinsk teknisk utstyr 2016 168 802 0 12 023 156 779 0 Årlig Grønn Grønn I hht plan Akseptabelt, tiltak ikke nødvendig Akseptabelt. Tiltak nødvendig, kommenteres. Tiltak nødvendig/påkrevd. Kommenteres. Risikoanalyse Status byggeprosjekt Side 29

STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 30.03.16 SAKSHANDSAMAR: Bjørn Johannessen/Askjell Utaaker SAKA GJELD: Forvaltningsplaner verneverdige bygg STYRESAK: 34/16 A STYREMØTE: 20.04.2016 FORSLAG TIL VEDTAK Styret godkjenner forvaltningsplanane for dei verna objekta som Helse Bergen eig, og som inngår i Landsverneplanen for helsesektoren.

Oppsummering Som ein del av Landsverneplanen for Helsesektoren har Helse Bergen totalt 19 verneobjekt. Verneklasse 1: Fem bygg og dessutan heile utomhusområdet/parken på Hagavik - og to bygg på Haukeland er freda etter kulturminnelova. Verneklasse 2: 13 bygg på Haukelandsområdet er verna med heimel i landsverneplanen. Det er krav til utarbeiding av forvaltningsplanar for alle verneobjekt. Føremålet med slike planar er å sikre dei kulturminnefaglege verdiane for det einskilde objektet. Ferdig utarbeidde forvaltningsplanar ligg som elektroniske vedlegg til denne saka, http://www.helse-bergen.no/no/omoss/styret/sider/forvaltningsplaner.aspx. Eit eksempel på korleis planane er bygde opp er lagt som vedlegg («KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KRAFTSTASJON»). Etter dei fastlagde rutinane for oppfølging av vernesaker i Helse Vest skal forvaltningsplanane etter styrehandsaming i Helse Bergen, godkjennast av styret i Helse Vest. Fakta Prosjektet «Statens kulturhistoriske eigedommar» la til grunn at departementa skulle utarbeide landsverneplanar for statlege eigedommar innanfor kvar einskild sektor. Landsverneplan for spesialisthelsetenesta (LVP Helse) er fastsett av Helse- og omsorgsdepartementet og inneheld oversikt og nærmare omtale av alle bygningar og uteområde som er verna. Riksantikvaren fastsette 9. november 2011: Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. I vedlegg til forskrifta finn ein dei spesifikke vernevedtaka for alle dei utvalde verneobjekta innan helsesektoren. Forskrifta fastset at det skal utarbeidast detaljerte forvaltningsplanar for å verne dei kulturverdiar som objekta representerer. Verneobjekta er inndelt i to klassar: Verneklasse 1 omfattar objekt som er freda med heimel i lov om kulturminne. For slike objekt må ein søkje dispensasjon frå Riksantikvaren for tiltak som går ut over normalt vedlikehald. 2

Verneklasse 2 omfattar objekt som har vern med heimel i Landsverneplanen, og der ein innhentar eventuelle dispensasjonar hos Helse Vest. Det er berre ved riving at Riksantikvaren skal ha objekt i verneklasse 2 til handsaming. Helse Bergen sine objekt som er omfatta av Landsverneplanen er: Kysthospitalet i Hagevik: Navn Oppført Verneklasse Omfang Hovedbygning 1924-1973 Verneklasse 1, freding Eksteriør/Utomhus Hytte v/søsterheimen 1930 Verneklasse 1, freding Eksteriør/Interiør Kraftstasjon 1930 Verneklasse 1, freding Eksteriør/Interiør Lager/verkstad 1926 Verneklasse 1, freding Eksteriør Naust 1926 Verneklasse 1, freding Eksteriør Utomhusanlegg Verneklasse 1, freding (heile eigedomen) Haukelandsområdet Namn Oppført Verneklasse Omfang Bikuben 1966 Verneklasse 1, freding Eksteriør/Interiør H-bygget 1912 Verneklasse 1, freding Eksteriør/Interiør Gamle hovedbygg 1912 Verneklasse 2, bevaring Eksteriør Jørgen Sandbergs hus 1912 Verneklasse 2, bevaring Eksteriør Kvinneklinikken 1925 Verneklasse 2, bevaring Eksteriør Overlegebolig KK 1925 Verneklasse 2, bevaring Eksteriør/Interiør Portnerbolig KK 1924 Verneklasse 2, bevaring Eksteriør/Interiør Studentbygg (gamle Gade) 1912 Verneklasse 2, bevaring Eksteriør IKT-bygget (Poliobygg) 1955 Verneklasse 2, bevaring Eksteriør/Interiør Konrad Birkhaugs hus 1907-1912 Verneklasse 2, bevaring Eksteriør Sentralblokken 1973-1983 Verneklasse 2, bevaring Interiør (auditorium) Utsikten 1938 Verneklasse 2, bevaring Eksteriør/Interiør Haukelandsbakken 2 1898 Verneklasse 2, bevaring Eksteriør/Interiør I 2012 vart det vedteke felles rutinar for utarbeiding av forvaltningsplanar, gjennomføring av vedlikehald og søknadspliktige tiltak for verna byggverk og område i helseregionane. Rutinen er felles for heile sektoren og omfattar alle helseføretak i landet. Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus har utarbeidd forvaltningsplanar for dei to aktuelle kompleksa (fleire byggverk/område som er Hagavik og Haukeland) og eigne forvaltningsplanar for det einskilde bygg. Planverket for Utomhus (parken) på Hagavik er delt i seks planar, og det er i tillegg laga ein historisk dokumentasjon. Samla utgjer planverket 27 dokument (572 sider inkludert mange bilde). 3

Helse Bergen selde for nokre år sidan eigedomen Askviknes med to freda bygg, og kjøparen (Os kommune) fekk ansvar for å fullføre forvaltningsplanane der. Dei er ikkje tekne med her. Utanom vernevedtak som er ein del av Landsverneplanen kan ulike vernevedtak i blant og følgje av reguleringsplanar, slik ein til dømes har for Helse Bergen sitt såkalla «Hvite hus». Bygget skal bevarast men kan flyttast. Helse Bergen har gjennom fleire år delteke i samlingar både i det nasjonale og det regionale nettverket, der ein har arbeidd med kulturminnevernet i helsesektoren. Med konsulentbistand frå NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforsking) og Institutt for Landskapsplanlegging ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet vart det i 2013-2014 utarbeidd detaljerte forvaltningsplanar for alle objekt i klasse 1 og 2. I juni 2015 vart dei utarbeidde planane for alle dei åtte objekta i verneklasse 1 formelt framlagde i møte med representantar frå Riksantikvaren på Kysthospitalet i Hagevik. I oktober 2015 vart dei utarbeidde planane for alle 13 objekta i verneklasse 2 framlagde i møte med representant for Helse Vest. På begge møta deltok også representantar for Helsebygg HF (Oslokontoret), der ein i dag finn den sentrale kulturminnefaglege kompetanse til helsesektoren. Planverket vart godt motteke på begge møta, og er oppdatert med dei tilbakemeldingane som vart gitt der. Konklusjon Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus har handsama alle dei aktuelle objekta med varsemd ut frå foreløpige vedtak frå Riksantikvaren i forkant av det formelle fredingsvedtaket. Det er innvilga seks naudsynte dispensasjonar frå Riksantikvaren dei siste åra. Utarbeidinga av forvaltningsplanane har gjennomgått ein grundig prosess i tråd med dei fastlagde rutinane og med konsulentbistand frå fagmiljø. Forvaltningsplanane er gjort tilgjengeleg på Helse Bergen si internettside, styret kan bla i dei ulike planane for å gjere seg kjent med dei ulike objekta som omfattast av Landeverneplanen. Oppfølginga av forvaltningsplanane vil inngå i den ordinære planen/budsjettprosessen, men skal handterast med spesiell merksemd og omtalast/markerast tydeleg. Det vert tilrådd at planane vert godkjende slik dei no ligg føre. Vedlegg 1. Forvaltningsplan Kysthospitalet - kraftstasjon 4

FORVALTNINGSPLAN KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KRAFTSTASJON LANDSVERNEPLAN FOR HELSESEKTOREN 2013

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Kysthospitalet Bygningens navn Kraftstasjon GAB-nummer 175368353 Kommune Os Eier Helse Bergen HF Forvalter/bruker Helse Bergen HF Nåværende bruk Helse / pleie Byggeår 1930 (evt tidligere, se kap. 2.1.) Vernestatus Verneklasse 1, fredning Verneomfang Eksteriør og deler av interiør Reguleringsstatus Uregulert, men kommuneplanen definerer området til offentlige bygninger og friområde. Det finnes en annen overordnet forvaltningsplan for hele bygningskomplekset på Kysthospitalet i Hagevik, mens dette er en plan kun for Kraftstasjonen. Innhold side 1. Vern 4 1.1. Formelt grunnlag for vern 4 1.2. Kulturminnemyndighet 4 1.3. Omfang av fredning 4 1.4. Reguleringsstatus 5 2. Historikk og vernevurdering 6 2.1. Bygningshistorikk 6 2.2. Verneverdi 6 2.3. Formål med vernet 6 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt 7 3.1. Bygningsbeskrivelse 7 3.2. Vedlikehold 7 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi 11 4.1. Eksteriør 15 4.2. Interiør, rom 1 23 5. Saksbehandlingsrutiner 26 Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING 3 1. Vern 1.1. Formelt grunnlag for vern Vernet av Kraftstasjon i verneklasse 1 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar 1.9.2006. 1.2. Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter plan- og bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se delkapittel «Vedlikehold» i kapittel 3.» Bygningsbeskrivelse og vedlikehold». 1.3. Omfang av fredning Fredningen omfatter bygningens eksteriør samt deler av interiør, se tegning 1. Fredningen av eksteriør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak, og detaljer som hengsler, beslag, skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner, tekniske installasjoner m.v. er fredet som del av interiøret. Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING 4 Tegning 1. Kysthospitalet, kraftstasjon, fredning av interiør omfatter maskinsal. 1.4. Reguleringsstatus Uregulert, men kommuneplanen definerer området til offentlige bygninger og friområde. Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING 5 2. Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk Bygningen ble oppført i perioden 1920-1930 1 som kraftstasjon for sykehuset. Opprinnelig inntak og turbin er fortsatt i drift. 2.2. Verneverdi Bygningen er av stor teknologihistorisk og historiefortellende verdi. Kraftstasjonen er en av få gjenværende som fortsatt er i drift med eldre eller opprinnelig maskiner og fast inventar. Bygningen er oppført i samme formspråk som sørfløyen og er en viktig del i bygningsmiljøet på Kysthospitalet. 2.3 Formål med vernet Bygningen er av stor betydning som eksempel på eldre kraftstasjon bygget for drift av sykehus. Vernet skal sikre bygningens opprinnelige arkitektur med inntakskum, inngjerding og port. Formålet med fredningen er å sikre arkitekturen ved den eldste delen av hovedbygningen. Videre er det et formål å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater, materialbruk, belysning, armatur og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. 1 1930 ifølge Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan, vedlegg nr 33, s 5, men tidligere, ref foto fra 1926 på s 22, samt ifølge Kysthospitalet i Hagevik gjennom 100 år, 1893-1993, Egil Ertresvaag, Bergen, 1993, s 53. Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING 6 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt 3.1. Bygningsbeskrivelse. Bygningen er en enetasjes rektangulær murbygning. Den har saltak med vipp og stående, tilbaketrukne vinduer. Også døren er tilbaketrukken. Kvernsteiner er murt inn i gavler. Bygningen har stor grad av opprinnelighet i materialbruk og detaljer. 3.2. Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller. Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. (Tilpasses evt. HF rutiner). Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning og bygningsdeler. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING 7 Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. EKSTERIØR Bygningsdel Retningslinjer for vedlikehold Grunn og fundament Skader, f. eks. overflateskader, kan utbedres med bruk av materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Bæresystem Skadede deler av bæresystem, f. eks. råte i trevirke, kan skiftes ut med nye delmaterialer som har tilsvarende kvalitet/egenskaper/utforming som opprinnelig materialbruk Vegger Fornying av overflatebehandlingen på malte trevegger og pussede og malte murvegger, så fremt det brukes materialer med samme egenskaper og farger, og forutsatt at eksisterende behandling er opprinnelig. Vinduer Oppmaling av vinduer så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av vinduer, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Ytterdører Oppmaling av panelte dører så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av ytterdører, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende ytterdører kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Trapper, balkonger etc. Skadede deler, som f. eks. natursteinsheller på trinn, spiler eller deler av håndløper i rekkverk, kan skiftes Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING Tak ut med materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. 8 INTERIØR Bygningsdel Himlinger Vegger Gulv Dører Retningslinjer for vedlikehold Oppmaling, lakkering og oljing av himlinger er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i himling, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av vegger er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i vegger, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av gulv er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i gulv, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende innerdører, kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter. Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING 9 Søknadspliktige tiltak på vernede bygg Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg/utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Utskifting av trappeheller m.v. Utskifting eller andre søknadspliktige inngrep skal være godkjent av ansvarlig antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygningsdel. Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING 10 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Foto: Fasade sør Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING 11 Foto: Fasade nord Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING 12 Foto: Fasade vest Foto: Fasade øst Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING 13 4.1. Eksteriør Bygningsdel Beskrivelse / Tilstand* Tiltak Grunn og fundament Grunnforhold er ukjent. Bygningen har fundament/såle av støpt betong på fjell og/eller evt. løsmasser. Visuelt er det ikke registrert tegn som tyder på setninger i bygningen. Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Bæresystem Bærende yttervegger av massiv teglmur som er pusset. Taket er en trekonstruksjon med sperrer, undertak og tekning av skiferstein. Visuelt er det ikke registrert tegn som indikerer svikt i bærende konstruksjoner. Ingen tiltak på bærende konstruksjoner vurderes nødvendig. Vegger Yttervegger av massiv teglmur som er pusset og overflatebehandlet. Plantegningen er ikke ajourført, da vinduene i fasade sør er gjenmurt. Fasadene er generelt skitne og spesielt nederst pga. sprut fra bakken. I tillegg er det en del grønske på fasadene (spesielt fasade nord). Stedvis renner det rustvann nedover fasaden, pga. at innfestninger (gamle) av metall på fasaden korroderer. Fasadene er mest sannsynlig overflatebehandlet med en organisk malingstype. Disse malingstyper er mindre diffusjonsåpne enn mineralske/uorganiske malingstyper. Organiske malinger danner film ved påføringen på veggen og av den grunn så blir disse malinger mer og mer diffusjonstette ved hver ommaling. Dette hindrer/reduserer veggens evne til "å puste", dvs. tillate vanndamp i å trenge ut gjennom veggen/malingslaget. Fuktigheten blir i stedet for liggende bak malingslaget og etter hvert blir det malingsavflassing og/eller skader på pussen pga. frost. Anbefaler fjerning (kjemisk) av all maling på alle fasadene pga. at det er brukt organisk maling. Deretter fjerning/nedhugging av løs og dårlig puss samt flater med sementrik puss. Pussutbedring med egnet mørtel, tilpasset opprinnelig mørtel. Ny overflatebehandling med mineralsk malingstype. Ifm fasadeoppussingen anbefales det at gamle fester utbedres/får fornyet overflatebehandlingen eller alt. utskifting. Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING Generelt på fasadene er det registrert riss og sprekker og stedvis løs puss. Det er observert noen få avskallinger, bl. a. på vestfasaden ved gesims. Omfanget varierer fra fasade til fasade. Det er fasade sør og fasade vest som har størst skadeomfang. Fasade sør har en god del riss og større sprekker samt løs puss/begynnende pussavskalling flere steder. Det er bom i pussen (hul lyd) når en banker på pussen. På steder hvor det er begynnende avskalling er det tidligere utført reparasjon(er) av pussen. I disse reparasjonene er det brukt en sterk/sementrik mørtel. Sementrike mørtler er tilnærmet diffusjonstette og når denne mørtel brukes sammen med svake mørtler som kalkmørtel så oppstår det spenninger i overgangen og dette fører igjen til at det kommer riss i pussen. På fasade vest er det også observert riss og sprekker i pussen, primært over vinduene. Her er det også tidligere utført reparasjoner av pussen. Sålbenker av skiferheller. Noe malingssøl og litt skitne/grønske, men ellers vurderes tilstanden å være tilfredsstillende. Sålbenker av skiferheller. Noe malingssøl og litt skitne/grønske, men ellers vurderes tilstanden å være tilfredsstillende. 14 Anbefaler at skiferhellene de-/remonteres ifm fasadeoppussingen. Metallrist må utbedres/ha ny overflatebehandling og/eller skiftes ifm fasadeoppussingen. Vinduer Bygningen har gamle vinduer med to rammer i fasader mot nord og vest. Hver ramme har 8 ruter med enkeltglass. De er hvitmalt både utvendig og innvendig. De to gavlfasadene har mindre ovale vinduer, med 8 enkeltglassruter i hver, i loftsetasjen. Vinduene er noe slitt. Det er ikke registrert noen sprukne glass. Tilstanden er god. Vinduene er ikke funksjonstestet. Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatebehandling bør fornyes, både ut- og innvendig, med samme type maling som opprinnelig. Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING 15 Dører Trapper, balkonger etc. Tak Inngangsdøren er gammel, og er inndelt i 18 speil. De seks øverste er i glass, mens de 12 nedre er fylt. Døren er blåmalt og noe slitt. Ingen trapp og balkong. Taksperrer og undertak av bord med taktekning av skiferstein, rektangelstein. Skiferstein er tynn, antar ca. 5-6 mm tykk. Ved takfoten er det montert beslag av plastbelagte metallplater. Dette er et kombinert forkantbeslag og takfotbeslag. Tilstanden på undertaksbelegg og sløyfer/lekter kunne ikke besiktiges. Generelt er det mye løv på takflaten og i takrenner og spesielt takflaten mot øst. Flere skiferstein er knust/ødelagt og det er hull rett ned på undertaket. På takflaten mot vest er omfanget av knuste stein størst. I disse hullene er lektene råtne. Det må antas at lekter og sløyfer stedvis har råte, er tørre og har noe morkent trevirke. Videre må det antas at undertaksbelegget kan være sprø og oppsprukket. Det er stedvis en kul på takflaten og flere stein har forskjøvet seg og noen har sklidd ned/eller ut av posisjon og stein eller biter ligger løst på tekningen. Mest sannsynlig fordi spikerne er rustne eller borte men kan også skyldes råte i lekter. Det er ingen snøfanger på takflaten og av den grunn er det risiko for nedfall av løse stein på bakken. Beslaget ved takfoten som går ned i rennen er stedvis bøyd. Det er opplyst ved befaringen at det er søkt om midler til utskifting av skiferstein. Når døren trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som opprinnelig. Anbefaler en komplett omlegging av skifertaket. Det anbefales gjort en nærmere vurdering av om eksisterende deler av skiferstein kan gjenbrukes. Før omlegging må det avklares med antikvariske myndigheter om skiferstein må gjenbrukes og/eller kan skiftes. Flg. arbeider må i hovedtrekk utføres: Omlegging av skiferstein herunder ny stein og/eller nest mulig gjenbruk av eksisterende stein., utskifting av lekter, sløyfer og undertaksbelegg, utskifting av beslag, renner og nedløp i korrekt antikvarisk materiale, mest sannsynlig sink. Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04 Utskifting av takrenner og rennekroker.

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING Takrenner er av sink materiale. Takrenner er stedvis bøyd og det er overflatekorrosjon på rennekroker. Renner har flere motfall til nedløp. Renner er fulle av løv. Nedløp er av sink materiale, men flere nedløp (NØ og SV hjørne) er plastrør. Det er ikke observert rør som har sprukket. Flere nedløp og spesielt de mot nord har mye grønske. Det er stedvis noe overflatekorrosjon på rør og klammere/fester. Snøfanger, det er ingen snøfanger på taket. I hht. TEK 97 7-45 Nedfall fra byggverk: skal byggverk sikres mot nedfall (is/snø) hvor personer kan oppholde seg. På takflate mot vest er det av den grunn risiko for nedfall av løse stein/biter på bakken. Dette kan føre til personskader. 16 Utskifting av nedløp, bend, klammere og fester. Montering av snøfanger, min på takflaten mot vest. Verneverdi / Sårbarhet Generelt Bygningens eksteriør og deler av interiøret er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Deler av eksisterende bygningsdeler må ikke fjernes uten at det kan dokumenteres at nåværende form og materialbruk er av nyere dato og avviker fra det opprinnelige og en slik fjerning må også godkjennes av antikvariske myndigheter. Eksteriør arkitektur Bygningen har en litt karakteristisk svai i takflatene og gesims under. Tilbygget på bygningens østfasade er ikke oppført i en stil som er forenlig med den fredete bygningens eksteriør. Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING 17 Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING 18 Dør Ytterdøren mot vest vurderes som verneverdig. Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING 19 Detaljer Ovalt vindu og innmurt vognshjul i gavl mot sør. Lampe på sørvestlig hjørne av bygningen bør fjernes og eventuelt erstattes med en mer tidstypisk belysning. * Registreringene som er gjort for bygningens eksteriør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse fra bakkenivå (jf. tilstandsanalyse nivå 1 i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ). Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING 20 Foto fra 1926 viser opprinnelig utseende på kraftstasjonenes sørgavl, med tre vinduer som i dag er satt igjen. Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING 21 4.2. Interiør Rom 1 Bygningsdel Beskrivelse /Tilstand** Tiltak Himling Pusset, hvitmalt himling som flasser noe. Ved neste gangs vedlikeholdsarbeider bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder malingstype og pigmentering. Opprinnelig utseende bør dokumenteres på basis av arkivmateriale, evnt videre undersøkelser, og i samråd med antikvariske myndigheter. Vegger Pusset og malt grått opp til brystningshøyde, hvitt over. Over to meters høyde på vegg mot vest bobler malingen grunnet utfellinger under. En av årsakene er trolig at en altfor tett maling er blitt brukt. Ved neste gangs vedlikeholdsarbeider bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder malingstype og pigmentering. Opprinnelig utseende bør dokumenteres på basis av arkivmateriale, evnt videre undersøkelser, og i samråd med antikvariske myndigheter. Gulv Annet Sjakkmønstret, flisebelagt Lamper er tidstypiske og bør bevares. Verneverdi / Sårbarhet Generelt Rommets interiør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING 22 Det sjakkmønstrete, flisebelagte, gulvet vurderes som verneverdig. Lampene er tidstypiske og verneverdige. Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING 23 Malingen innvendig på ytterveggene bobler grunnet utfellinger under. En av årsakene er trolig at en altfor tett maling er blitt brukt. ** Registreringene som er gjort for bygningens interiør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse. Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING 24 Foto, trolig fra 1930- eller 1940-årene, viser opprinnelig interiør. 5. Saksbehandlingsrutiner Organisering og ansvar Innenfor Helse Bergen HF er det Teknisk avdeling/bygningsseksjonen /Driftsområde Sør som ivaretar drift og vedlikehold av bygninger og almentekniske anlegg ved Kysthospitalet. De 6 personene som nå inngår i Driftsområde Sør har sin faste arbeidsplass ved Kysthospitalet er meget vel kjent med fredningsstatus - og har god oversikt og styring over alle tiltak som iverksettes rundt på Kysthospitalets eiendom. Saksgang Hvert år lages det planer for mindre investeringstiltak, samt fastsettes rammer for drift og vedlikehold av bygningene med tilhørende tekniske anlegg (elektro, VVS, brannsikring mm). Tiltak som vedrører vernede/fredete bygg vil inngå i den ordinære plan/budsjettprosessen, men skal håndteres med en spesiell oppmerksomhet og omtales/markeres tydelig. Saksgang søknadspliktige tiltak Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04

HELSE BERGEN TEKNISK AVDELING 25 Ved behov for tiltak som kan tenkes å være søknadspliktige hos Riksantikvaren, skal forvaltningsplanens bestemmelser først nøye vurderes. Dersom det er deretter fortsatt er tvil om hvorvidt tiltaket kan være søknadspliktig skal Riksantikvarens kulturminnefaglige rådgiver for helsesektoren kontaktes for avklaring. Når det eventuelt er fastslått at det påtenkte tiltaket er søknadspliktig bør søknad gjerne utformes i samarbeid med kulturminnefaglig rådgiver. Søknaden må inneholde tilstrekkelige eiendoms- og bygningsopplysninger, utfyllende beskrivelse av tiltaket, tegninger, fotografier og nærmere begrunnelse for tiltaket. Tiltak skal som hovedregel først avklares med Riksantikvaren før tiltaket hvis det er påkrevet - sendes som byggesak til kommunen. Når det er avklart at et tiltak kan gjennomføres, må det sikres at tegningene/beskrivelsen inneholder nødvendige opplysninger om vernestatus og vernehensyn. Videre må involvert personell og firma ha nødvendig kompetanse på aktuelle materialer og metoder. Under utførelsen må arbeidene følges opp nøye, med nødvendig kontroller underveis. Ved ferdigstillelse må gjennomførte arbeider og sluttresultatet dokumenteres fullt ut. Forvaltningsplan Kysthospitalet Kraftstasjon Revisjon 04

Styresak GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 30. mars 2016 SAKSHANDSAMAR: Geir Brügger/Askjell Utaaker SAKA GJELD: Straumforsyning til Helse Bergen/Haukeland universitetssjukehus STYRESAK: 35/16 O STYREMØTE: 20. april 2016 FORSLAG TIL VEDTAK Denne saka om straumforsyninga til Helse Bergen/Haukeland universitetssjukehus på Haukelandsområdet vert tatt til orientering.

Oppsummering I saka vert det gjort kort greie for straumforsyninga til Helse Bergen/Haukeland universitetssjukehus (HUS) og oppfølging etter straumbrotet på Haukelandsområdet 30 desember 2015. BKK og sjukehuset samarbeider om oppgradering og fornying av infrastruktur knytt til straumforsyninga. Kommunikasjonsprosedyrar, øvingsrutinar og meldingsrutinar er gjennomgått og vert følgt opp. Fakta Sikkerheitsarkitektur for strømforsyning av bygg på Haukelandsområdet, eigar- og ansvarsforhold: Det er to straumforsyningsvegar til Haukeland frå BKK: Prioritert 1: Haukeland sekundærstasjon, 11000 volt kjem inn på fire kablar, til X-skinna i Sentralblokka. Dette er normalsituasjonen. Prioritert 2: Solheim sekundærstasjon. Denne forsyner Sentralblokka utanfor X-skinna. Vert alle fire kablar spenningslause og brytarar fell ut, går forsyninga automatisk over til Solheim. Haukeland går som normalt med straumforsyning frå Solheim. Fell all tilførsel av straum frå BKK ut startar aggregata som sjukehuset har automatisk, og prioriterte område vert tilført straum i løpet av 30-90 sekunder. BKK har ansvar for drift og vedlikehald av alle høgspentanlegg (11 kv anlegg) i denne forsyningsringen. BKK har eigen kontraktfesta avtale med Helse Bergen når det gjeld responstid og generell drift og vedlikehald. BKK har dedikert transformatorforsyning/ring til kritisk bygningsmasse som også vert forsynt av aggregatstraum frå Haukeland om normalforsyninga vert borte. Den største transformator- og brytarhallen ligg i Sentralblokka. Helse Bergen/Haukeland universitetssjukehus eig og har drift- og vedlikehaldsansvar for naudstraum (prioritet 3) og UPS-anlegga (avbrotsfri strømforsyning), i tillegg til all fordeling av lågspentforsyninga i bygga. Prioritet 3: Naudstraum, forsynt frå generatorar. Fell all tilførsel av straum frå BKK ut startar aggregata som sjukehuset har (sju stykk) automatisk, og prioriterte område får tilført straum i løpet av 30-90 sekund. 2

I løpet av neste fireårsperiode er det planlagt vidare utbygging av naudstraumforsyninga med to nye dieselaggregat på i alt 4024 kw. Dette vil gje ei 100 % behovsdekning for straumforsyninga på Haukelandsområdet. I tillegg har Haukeland UPS-forsyning (avbrotsfri straum), med avgrensa kapasitet som forsyner livgjevande utstyr på operasjonsstuer, intensivavdelingar, et. Forskriftskrav til UPS-kapasitet er éin time, og her er det etablert redundans (doble system) for å vere sikker på avbrotsfri straum ved feil. Faktisk leveringskapasitet kan vere lenger enn ein time, avhengig av aktuelt straumtrekk. Sjukehuset byggjer ut UPS-kapasiteten. Naudstraumprøvar: Kvar månad vert det testa kor robust straumforsyninga er (minimum ni gonger årleg), dette skjer i samarbeid mellom BKK og Teknisk avdeling på HUS. Under desse testane vert BKK si forsyning til sjukehuset broten, og automatikk for omstilling til naudstraum/ups og levering av denne vert prøvd. Hendingsforløp onsdag 30. desember 2015 bortfall av Haukeland sekundærstasjon: Årsaka til hendinga var at eit tre fall over ei linje hos BKK og som igjen medførte at straumforsyninga til Haukeland sekundærstasjon fall bort 30. desember 2015 klokka 07.47. På BKK sitt anlegg feila eit nullspenningsrele i ein effektbrytar og var årsak til at ein ikkje fekk stabilisert strømforsyninga til sjukehuset. Fordi releet feila oppfatta heller ikkje dei automatiske styringssystema for naudstraum som sjukehuset har, at straumforsyninga ikkje vart halde ved lag, aggregata kopla seg derfor ikkje automatisk inn, men måtte startast manuelt. Straumen var stabil kl. 08.58. Det vart gjort to forsøk på å leggje tilbake til normalforsyning frå Solheim sekundærstasjon til Haukeland sekundærstasjon. Forsøk på å leggje tilbake til normalforsyning 1. nyttårsdag kl. 12:00 Dette forsøket på blinkfri tilbakekopling vart mislykka då stasjonane ikkje klarte å synkronisere seg mot kvarandre. Nytt forsøk på tilbakekopling 2. nyttårsdag kl. 12:00 Dette forsøket på tilbakekopling med blink på 14 sekunder vart vellukka då stasjonane klarte å synkronisere seg mot kvarandre. Konsekvensar for den medisinske drifta Hendinga skjedde i ein lågaktivitetsperiode med få planlagde operasjonar. All operasjonsaktivitet vart utsett i perioden 08.00-10.00 den aktuelle dagen. Det er meldt om ein pasientskade med brot i nakke og arm etter fall, sannsynlegvis på grunn av mangel på lys. Ingen andre alvorlege medisinske konsekvensar er registrert. Ved normal full aktivitet kunne straumbrotet fått betydelege større konsekvensar. I forhold til den medisinske drifta var det mest alvorlege at 3

kompressorane som produserer medisinsk trykkluft stoppa når naudstraumaggregata ikkje fekk levert straum. Sjukehuset har då trykkluft til maksimum 10 minutt. Kompressorane trekkjer for mykje straum til å kunne koplast til UPS. Haukeland har eit naudforsyningslager av trykkluft til Dag/Thorax og Mottaksklinikken. Dette lageret består av to pakkar med 12 flasker i kvar. I tida til kompressorane starta opp igjen var tre av flaskene brukt. Evaluering organisatoriske forhold Når straumforsyninga fall 30. desember 2015 var dette i romjula og det er normalt mindre aktivitet på sjukehuset, med få operasjonar. Teknisk avdeling er likevel relativt godt bemanna denne dagen og andre nøkkelpersonar var på plass i løpet av 30 minutt. Eksterne ressursar som BKK, programmeringsingeniør på naudstraumanlegg var også på plass innan 30 minutt. Teknisk personale på Haukeland vart ikkje varsla omgåande frå BKK sin nettsentral. Teknisk personale ringde sjølve til nettsentralen i BKK for å få slik informasjon om hendinga. Skjermbildet på operatørstasjon til Elektroseksjonen er ikkje oppdatert i tråd med den pågåande utbygginga av naudstraumforsyninga på Haukeland. Det er i etterkant meldt inn behov for betre kommunikasjon og informasjon ut til sengepostar og andre einingar på sjukehuset. OPPFØLGING Det har vært gjennomført 5 møter mellom HUS og BKK nett på operativt nivå der ein har gjennomgått hendinga og diskutert praktiske løysingar. Det har vore møte med leiinga i BKK nett og Drift/teknisk divisjon og direkte dialog mellom adm.dir. i BKK nett og divisjonsdirektør i Drift/teknisk divisjon. Følgjer opp BKK på kvalitetssikring av BKK sin installasjon opp mot sjukehuset. BKK arbeider med ny struktur og ny infrastruktur for området, dette inkluderer også Haukeland, Haukeland sekundær og Ravneberget. BKK orienterer HUS fortløpande om oppgraderingane. Det vert arbeidd med å fornye driftsavtalar og med å gjennomgå alle relevante prosedyrar i grenseflata BKK/HUS. Fleire utvida naudstraumsprøvar med forskjellige scenario, både for systemtestar og manuelle testar. Det vert arbeidd med å få dette i faste former, 1-2 gonger pr. år. Det vert vurdert å teste om styringssystemet kan endrast til å leggje inn nettforsyninga med kun 2 kabler inne. Gjennomfører intervallbunden tilstandskontroll på vitale delar av naudstraumanlegget. Gjennomgang av rutinar og opplæring i manuell start av generatorar under ulike scenario, gjeld også andre relevante rutinar som skal gjelde ved ulike former for teknisk svikt. Varslingsrutinar HUS BKK vert gjennomgått og forbetra der det vert vurdert som nødvendig. Som ein del av arbeidet med gjensidig kjennskap vil Nettsentralen delta på naudstraumsprøvane på HUS med jamne mellomrom. Gjennomgang av varslingskriterium ved infrastrukturhendingar i sjukehuset generelt. ROS-analyse av teknisk infrastruktur. 4

Gjennomgang av prioritet i levering av naudstraum til dei ulike funksjonane på sjukehuset. Konklusjon Helse Bergen/Haukeland universitetssjukehus har i hovudsak ei sikker og stabil straumforsyning på Haukelandsområdet, og gode reserveløysingar når forsyninga frå BKK sviktar. Sjukehuset har eit godt og konstruktivt samarbeid med BKK for å sikre straumforsyninga enno meir. Sjukehuset held fram med investeringsprogrammet innan sikker strømforsyning (naudstraum/ups/redundans) innanfor eksisterande budsjettrammer. Det vert lagt til rette for utvida straumprøvar 1-2 gonger pr. år. 5

STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 11.4.2016 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide/Ingvild Sunde SAKA GJELD: Plan for strategiarbeidet i Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus STYRESAK: 36/16 O STYREMØTE: 20.4.2016 FORSLAG TIL VEDTAK Styret tek saka til orientering.

Oppsummering Styret i Helse Bergen vedtok i desember 2011 gjeldande strategiplan for perioden 2012-2016. Gjeldande arealplan går også ut i 2016, sjølv om fleire av tiltaka i denne har lenger tidshorisont. Arbeidet med ny strategiplan, arealplan og eventuelle andre delplanar må koordinerast med Nasjonal helse- og sjukehusplan og Helse2030, som er Helse Vest sitt arbeid med ny strategi for føretaka i Helse Vest. Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus skal delta aktivt i det regionale strategiarbeidet, og vi tenkjer å legge hovuddelen av arbeidet med eigen strategi når Helse2030 nærmar seg ferdigstilling. Strategien skal vere tydeleg kopla til nasjonale og regionale føringar, vere konkret på strategiske fokusområde og tiltak, ha klare eigarar av alle tiltaksområda, og gode indikatorar for å følgje opp og evaluere strategien. Sjukehuset sin strategi skal også tydeleggjere dei strategiske satsingane og prioriteringane for kvart år i langtidsbudsjettperioden. Detaljert tidsplan og organisering av arbeidet vert lagt fram for styret etter sommaren 2016. Fakta I Helse Vest er arbeidet med Helse2030 starta etter direktørmøtet godkjente prosjektdirektivet 1. februar 2016. Prosjektet skal utarbeide neste versjon av overordna verksemdstrategi for føretaka i Helse Vest. Frå nasjonalt hald er Helse Vest bedne om å innordne sitt regionale strategiplanarbeid i kjølvatnet av Nasjonal Helse- og sjukehusplan (2016-2019). 17. mars 2016 gav Stortinget tilslutning og innspel til Nasjonal helse- og sjukehusplan for åra 2016-2019. Det er no mogleg å starte vurderingane av kva konsekvensar denne planen vil få for Helse Vest og, i neste rekkje, Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus. Prosjekt Helse2030 reknar med at det regionale strategiarbeidet kan sluttførast ved årsskiftet 2016/2017. På grunnlag av forslaget til Nasjonal helse- og sjukehusplan er det i prosjektet Helse2030 identifisert eigne tema som særleg viktige, og som treng nærare utgreiing i Helse Vest. Desse tema skal vurderast i mindre tverrfaglege arbeidsgrupper der føretaka vert bedne om å melde inn kandidatar. I tillegg til deltaking i tverrfaglege arbeidsgrupper skal ein i prosjektet Helse2030 ha god involvering både av styra og leiargruppene i føretaka. Eigar av prosjektet er administrerande 2

direktør i Helse Vest, medan direktørmøtet i Helse Vest er styringsgruppe, saman med representantar frå brukarane og frå konserntillitsvalde/konsern-hovudverneombod. Kommentarar Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus har ein strategiplan som blei vedteken i 2011 og gjeld for perioden 2012-2016. Tilsvarande gjeld arealplanen også ut 2016 sjølv om nokre av tiltaka i denne har lenger tidshorisont. Arbeidet med ny strategiplan må ta høgde for dei føringane som kjem både av Nasjonal helse- og sjukehusplan og Helse2030. Føretaket vil også bli bedne om å gje ressursar inn i arbeidet med Helse2030. På denne bakgrunn ser ein for seg følgjande tidsplan for strategiarbeidet: Våren/forsommaren 2016 ønskjer Føretaket å starte eit førebuande arbeid der noverande strategi vert evaluert. Dessutan er det fleire utgreiingar på arealområdet som må gjerast i førekant av strategi- og arealplanarbeidet. Det er også naudsynt å få oversikt over status/rulleringstidspunkt for andre delplanar i føretaket. Etter kvart som arbeidet med prosjektet Helse2030 skrir fram vil det vere mogleg å kartlegge kva følgjer denne strategien, og implisitt den Nasjonale helse- og sjukehusplanen, har for Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus. Når dette er klarare hausten 2016 vil tilsette, pasientar, pårørande og eksterne samarbeidspartane (mellom anna private ideelle, universitet og høgskule) bli involvert og invitert til å kome med innspel. 3

Det vert planlagt for at strategien vert lagt fram for styret våren 2017. Det vil vere ei overlapping mellom arbeidet med strategien og endeleg utforming av arealplanen og eventuelle andre delplanar for å sikre at dette heng saman. Målet er å etablere ein strategi som er tydeleg kopla til nasjonale og regionale føringar, konkret på strategiske fokusområde og tiltak, har klare eigarar av alle tiltaksområda og gode indikatorar for å følgje opp og evaluere strategien. Over sommaren vil styret få ein meir detaljert framdriftsplan og oversikt over korleis arbeidet skal organiserast. Sjukehuset sitt langtidsbudsjett blir revidert kvar vår, med styrebehandling i mai. Sjukehuset sin strategi skal gjere tydeleg dei strategiske satsingane og prioriteringane for kvart år i langtidsbudsjettperioden. Med bakgrunn i vedteken strategi skal også alle einingane utarbeide sine langtidsbudsjett. 4

STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 12.04.2016 SAKSHANDSAMAR: Brit Pedersen og Anne Kristine Breivik SAKA GJELD: Samarbeidsavtale med Gulen kommune og verksemdsoverdraging av ambulansetenesta ved Gulen ambulansestasjon STYRESAK: 37/16 A STYREMØTE: 20.04.2016 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret i Helse Bergen sluttar seg til at Helse Bergen inngår samarbeidsavtale med Gulen kommune om at kommunen trer inn som part i overordna samarbeidsavtale med tilhøyrande tenesteavtalar som Helse Bergen tidlegare har inngått med kommunane i føretaket sitt opptaksområde. 2. Styret gjev administrerande direktør fullmakt til å signere avtalen. 3. Styret i Helse Bergen gjev administrerande direktør fullmakt til å inngå avtale om og gjennomføre verksemdsoverdraging av ambulansetenesta ved Gulen ambulansestasjon frå Helse Førde HF til Helse Bergen HF, gjeldande frå 01.09.16.

Oppsummering Styret i Helse Vest har vedtatt at Gulen kommune kan få behovet sitt for spesialisthelsetenester dekt frå Helse Bergen. Gulen kommune har i brev til Helse Vest stadfesta at dei ønskjer ei slik overføring til Helse Bergen. Gulen kommune har fram til no hatt gjeldande lovpålagte samarbeidsavtalar med Helse Førde. Helse Førde har godkjent at samarbeidsavtalane som nemnt i helse- og omsorgstenesteloven 6-1, jf. 6-2 med Gulen kommune, blir transporterte til Helse Bergen. Helse Bergen har i e- post frå Gulen kommune fått stadfesta at kommunen ikkje har kommentarar til samarbeidsavtalane som Helse Bergen har inngått med kommunane i opptaksområdet til føretaket. I denne saka blir det lagt fram ein samarbeidsavtale kor Gulen kommune tiltrer som part i overordna samarbeidsavtale og dei 11 tilhøyrande tenesteavtalar som allereie er inngått mellom Helse Bergen og kommunane i opptaksområdet vårt. I tillegg til desse avtalane vil administrasjonen i samarbeid med Gulen kommune utarbeide ein særavtale til tenesteavtale 8 om beredskap og følgjeteneste for gravide og fødande. Overføringa til Helse Bergen gjeld og for prehospitale tenester. I lys av dette ser både Helse Førde og Helse Bergen det som tenleg at Helse Bergen overtar drifta av ambulansestasjonen i Gulen. Administrerande direktør ber om fullmakt frå styret til å gjennomføre verksemdsoverdraginga. Avtalen vil deretter bli lagt fram for styret til orientering. Fakta Helse Vest orienterte Gulen kommune om det nemnde styrevedtaket i brev av 24. mai 2013 og bad om tilbakemelding på om Gulen kommune fortsatt ønskjer tilknyting til Helse Bergen for alle tenesteområde, med dei konsekvensar det kan medføre mellom anna for prehospitale tenester, jf. vedlegg 1. Gulen kommune stadfesta i brev av 26. juni 2013 at dei ønskjer overføring til Helse Bergen, jf. vedlegg 2. Det følgjer av spesialisthelsetenestelova 2-1 e, andre ledd at: «De regionale helseforetakene skal sørge for at det inngås samarbeidsavtaler som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven 6-1. Det regionale helseforetaket kan beslutte at ett eller flere av helseforetakene det eier, skal inngå og være part i slike avtaler». Helse Førde har inngått ein overordna samarbeidsavtale («Rammeavtale») og ei rekkje tenesteavtalar («Delavtaler») og andre samarbeidsavtalar med kommunane i føretaksområdet sitt. I tillegg har Helse Førde og Gulen kommune inngått særavtale til tenesteavtale 4 om døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp. Gulen kommune deltar i det interkommunale tilbodet om øyeblikkeleg hjelp døgnopphald for kommunane i Nordhordland, og har inngått vertskommuneavtale med Lindås kommune etter kommunelova 28-1 b og e. 2

Helse Vest har i brev til Helse Bergen av 21. mars 2016 gjort greie for ordninga for det økonomiske oppgjeret mellom Helse Bergen og Helse Førde i samband med at pasientar frå Gulen skal få spesialisthelsetenester frå Helse Bergen. I brevet frå Helse Vest går det fram at: Helse Bergen får eit årleg beløp på kr 11 mill. Beløpet blir justert årleg med deflator for pris og lønnsvekst. Abonnementet for gjestepasientar innan somatikk frå Helse Førde til Helse Bergen (kr 5,25 mill.) ligg uendra i inntektsmodellen, dvs. at Helse Bergen får 100 % finansiering av behandling av somatiske pasientar opp til nivået som er avtalt i inntektsmodellen. DRG-poeng utover abonnementet blir fakturert frå Helse Bergen til Helse Førde med 30 % av ISF. Fakturaer for eksterne gjestepasientar samt ISFinntekt1 for eksterne gjestepasientar frå Gulen kommune blir sendt til Helse Bergen. Båtambulanse blir drifta og finansiert av Helse Førde. Det er ikkje mulig å slå fast kor stor endringa i pasientstrømmane og kostnadene for Helse Bergen vil bli. Det blir difor opna for at partane kan sjå på oppgjeret på nytt når mønsteret i pasientstrømmane har stabilisert seg, eksempelvis etter 4 år Transport av avtalar frå Helse Førde og inngåing av samarbeidsavtalar mellom Gulen kommune og Helse Bergen Helse Vest har i samband med tilsvarande prosess for Eidfjord kommune i brev av 21. februar 2014 orientert kommunen og helseføretaka om at det ikkje er nødvendig å pålegge kommunen å halde seg til dobbelt sett med samarbeidsavtalar. Helse Fonna og Helse Bergen har etter dette inngått ein avtale om transport av samarbeidsavtalar (overordna samhandlingsavtale, tenesteavtalar og særavtale til tenesteavtale 4) med Eidfjord kommune frå Helse Fonna til Helse Bergen. Tilsvarande avtale er planlagt inngått mellom Helse Førde og Helse Bergen når det gjeld overføringa av Gulen kommune. I denne avtalen vil det gå fram at Helse Bergen frå 1. september 2016 tar over det ansvaret Helse Førde har hatt for alle dei lovpålagde samarbeidsavtalane. Helse Bergen har inngått lovpålagte samarbeidsavtalar (overordna samarbeidsavtale og tenesteavtalar) med dei 22 kommunane i føretaksområdet og med Eidfjord kommune. Det er eit ønskje frå både Helse Bergen og Gulen kommune at samarbeidsavtalane mellom føretaket og kommunane i så stor grad som mogleg er likelydande. Gulen kommune har i e- postkorrespondanse gitt uttrykk for at dei ønskjer å inngå same avtalar utan endringar. Administrasjonen i Helse Bergen foreslår av praktiske omsyn at Gulen kommune sluttar seg til, og blir part i dei lovpålagte avtalene inngått med dei andre kommunane i ein eigen samarbeidsavtale, sjå vedlegg 3 med underavtalar. Samarbeidsavtalane skal også behandlast i kommunestyret i Gulen og i styra for dei aktuelle andre samarbeidspartane i spesialisthelsetenesta. 3

Av praktiske årsaker foreslår administrasjonen at styret gir administrerande direktør fullmakt til å signere avtalane som styret har gjeve si tilslutning til å inngå. Verksemdsoverdraging av ambulansetenesta ved Gulen ambulansestasjon Gulen ambulanse køyrer store delar av oppdragstida si til Helse Bergen sitt område allereie i dag. Det er derfor ønskjeleg for både Helse Bergen og Helse Førde å gjennomføre ei verksemdsoverdraging for drift og personell knytt til Gulen ambulansestasjon. Gulen ambulanse er i dag organisert i ambulanseområde Ytre og midtre Sogn i Avdeling for akuttmedisin, Kirurgisk klinikk, Helse Førde. Det vil bli lagt til rette for at innringarar frå Gulen vil bli ruta til AMK-sentralen i Helse Bergen. Arbeidsmiljølova kapittel 16 omtaler dei rettar og krav til prosess tilsette har i samband med verksemdsoverdraging. Det skal informerast og haldast drøftingsmøte. Dette vil bli tatt hand om. Overdraginga blir gjeldande frå 01.09.2016. Konklusjon Administrasjonen tilrår at styret i Helse Bergen sluttar seg til at føretaket inngår samarbeidsavtale med Gulen kommune der kommunen tiltrer som part i overordna samarbeidsavtale og dei 11 tilhøyrande tenesteavtalane. Samarbeidsavtalen med vedlegg blir deretter sendt til kommunestyret i Gulen, til Haraldsplass Diakonale Sykehus og til Olaviken alderspsykiatriske sykehus for behandling og signering. Styret i Helse Bergen gjev administrerande direktør fullmakt til å inngå avtale om og gjennomføre verksemdsoverdraging av ambulansetenesta ved Gulen ambulansestasjon. Tidspunkt for iverksetting av samarbeidsavtalene og for verksemdsoverdraginga blir sett til 1. september 2016. Vedlegg 1. Brev av 24.05.13 frå Helse Vest til Gulen kommune med svar på søknad om endring av føretaksgrenser for Gulen kommune. 2. Brev av 26.06.13 frå Gulen kommune til Helse Vest kor kommunen stadfestar at dei ønskjer ei overføring til Helse Bergen. 3. Samarbeidsavtale mellom Helse Bergen HF, Voss distriktspsykiatriske senter NKS Bjørkeli, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus AS og Gulen kommune. Underavtalane til samarbeidsavtalen (overordna samarbeidsavtale og tenesteavtale 1-12) er publisert på internettsida: http://www.saman.no/2134.961.samarbeidsavtalar.html 4

Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 51 96 38 oo HELSE ** VEST Nådlandskroken ii Postboks 303 Forus Telefaks: 51 96 38 01 4034 Stavanger 4066 Stavanger Org.nr. 983 658 725 helse@helse-vest.no www.helse-vest.no Gulen kommune Eivindvikvegen1119 5966EIVINDVIK Vår ref.: Deres ref.: 20 (Ihc'cjzi) 2_ (2,e.) Saksbehandler: Dato: 2010/330-2191/2013 Ingvill Skogseth, 51 96 38 12 24.05.2013 Søknad om endring av føretaksgrenser- Gulen kommune. Melding om vedtak. Styret i Helse Vest RHF behandla i møte den 10.april2013 som sak B45/13;Selenadomendring avforetaksgrenser- Gulenkonmtne. Gulen kommune har søkt Helse Vest RHF om å få endra føretaksgrensaslik at Gulen kommune blir knytt til Helse Bergen HF i staden for til Helse Førde HF. Gulen kommune ønskjer å knyte seg til felleslegevakti Nordhordland, samt å utvikle samarbeidsprosjektknytt til samhandlingsreformasaman med Nordhordland. Gulen kommune ser det derfor som ønskjelegogså å endre føretaksgrensaog dermed ha Haukeland universitetssjukehusog HamldsplassDiakonale Sykehussom lokalsjukehus. Styret i Helse Vest RHF gjorde følgjande vedtak (samrøystes): FøretaksgrensaHelse Førde HF/Helse BergenHF blir ikkjeendra. Gulen kommune kan bruke HaraldsplassDiakonaleSykehus/ Haukeland universitetssjukehusfor øyeblikkeleghjelp og elektivverksemd. Problemstillingaog vurderinganeer på mange måtar dei same som det er gjort greie for i sak 044/13B;Utgrviirrgavføretakspenseri indrehardanger.resultatetav dette arbeidetog styret sitt vedtak har overføringsverditil søknaden frå Gulen kommune. Argumentaknytt til kriterier (grensekommune,faglegsamarbeid,samferdselsendringar)er klart relevantfor Gulen kommune. Dei utfordringane og behova som Gulen kommune har, kan handterast på andre måtar enn ved å endre føretaksgrensa.helse Vest leggtil grunn at ein innanfor gjeldandeføretaksstrukturkan leggetil rette for effektiveog fleksiblesamhandlingsløysingarfor kommunen. Helse Vest kan sjå at det med bakgrunn i utviklingav infrastruktur,pasientanesine reisemønster,samarbeidmellom kommunar og historisktilhøyrigheiter argument som talar for at Gulen kommune som grensekommunefår tenester frå Helse Bergen HF og frå HaraldsplassDiakonale Sykehus.

Kommunar som får denne fleksibiliteten,må vem innforstått med at dette gjeldallefagområder inkludert psykiatriog prehospitaletenester. Det er behov for tenesteavtalarmellom og kommune spesieltnår det gjeldprehospitale tenester og øyeblikkeleghjelp tilbodet. Lovpålagtesamarbeidsavtalarmellomkommunar og helseføretak er ein viktigdel av samhandlingsreforma.ny helse-og omsorgslovgir i 6.2 eit minimum kva avtalaneskal innebera. Den overordna samarbeidsavtalenmellomhelseføretaketog kommunane er å betrakte som ein rammeavtale,og det blir utarbeidatenesteavtalarsom omfattar dei områda lova peikar på. Helse Vest RHF leggtil grunn at Helse Bergen HF må stå fritt til å organisereprehospitale tenester. Helse Vest RHF ber om tilbakemeldingom Gulen kommune fortsatt ønskjer overføringtil Helse Bergen I-Wfor alletenesteområder med dei konsekvensardet kan medføre mellom anna for prehospitale tenester. Dersom Gulen kommune stadfestar at dei fortsatt ønskjer overføringtil Helse BergenHF, vil Helse Vest ta initiativtil eit møte mellom Gulen kommune,helse Førde, Helse Bergen og Helse Vest der ny avtalestrukturmå gjennomgåast.dei nye avtalanemå ivaretaat Gulen kommune fortsatt skalvera ein del av Helse Førde men skal få allespesialisthelsetenesterlevert av Helse Bergen HF. Med helsing Herlof Nilssen adm. direktør / Vedlegg:StyresakB 45/13: Søknad om endring av føretaksgrenser- Gulen kommune. Kopi: Helse BergenHF Helse Førde HF Side2

HELSE ** VEST Styresa k Går til: Føretak: Dato: Sakhandsamar: Saka gjeld: Arkivsak 2010/330/ Styresak Styremedlemmer Helse Vest RHF 14.01.2013 Ingvill Skogseth Prosjektrapport - Utgreiing av føretaksgrenser i indre Hardanger Styremøte Forslag til vedtak Odda sjukehus blir i Helse Fonna HF. Føretaksgrensa Helse Fonna HF/Helse Bergen HF blir ikkje endra. Eidfjord kommune, men ikkje dei andre kommunane i indre Hardanger, kan bruke Voss sjukehus for øyeblikkeleg hjelp og elektiv verksemd.

Oppsummering Helse- og omsorgsdepartementet om Odda sjukehus bør overførast til Helse Bergen HF. har i føretaksmøte 28. april 2011 bedt Helse Vest RHF om å vurdere Helse Vest RHF har vore prosjekteigar. Styringsgruppa og prosjektgruppa har bestått av representantar frå Helse Fonna HF, Helse Bergen HF, Hardangerrådet, Haugesund kommune, Stord kommune, vernetenesta, tillitsvalde og brukarrepresentantar. Mandatet var å vurdere endringar i føretakstilknytinga for Odda sjukehus og eventuelle konsekvensar for ei slik endring. Målet har vore å bidra til å sikre gode helsetenester, effektiv samhandling med kommunane og rett ressursbruk i spesialisthelsetenesta. Utgreiinga har vore på høyring, og det er komme mange høyringsfråsegner. Utgreiinga viser til behovet for å vidareføre arbeidet med omstilling ved Odda sjukehus uansett helseføretakstilknyting. I lys av samhandlingsreforma er det avgjerande å ha et godt og gjensidig samarbeid mellom kommunane og spesialisthelsetenestea med eit felles ansvar for å utvikle gode helsetenester. Det synes å vera ei delt oppfatning av kva som vil vera den beste løysinga for befolkninga. Kommunane i indre Hardanger ønskjer ei flytting av føretaksgrensene slik at dei går frå Helse Fonna HF til Helse Bergen HF. Dette blir grunngjeve med ønske om å ha tilknyting til eit universitetssjukehus, og det blir vist til etablerte pasientstraumar og kortare reiseavstandar og til Voss sjukehus. Kommunane i indre Hardanger viser også til at sjølv om fleirtalet i styringsgruppa ikkje tilrår overflytting av Odda sjukehus til Helse Bergen HF, så understrekar dei at fleirtalet av representantane er frå Helse Fonna HF og vertskommunen Haugesund. Helse Vest meiner pasientstraumane for planlagt utgreiing og behandling fritt må kunne gå på tvers av HF-grenser. Helse Vest foreslår kriterier for å vurdere om grensenære kommunar (randkommunar) kan høyre til eit anna helseføretak enn det sjukehusområdet dei høyrer inn under. Dette vil vera eit grunnlag i ei heilskapleg vurdering. Fakta Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet har i føretaksmøte 28. april 2011 bedt Helse Vest RHF vurdere om Odda sjukehus bør overførast til Helse Bergen HF. Helse Vest har organisert dette arbeidet som eit prosjekt. Mandat for prosjektet blei vedteke av styret i Helse Vest RHF 7. desember 2011, sak 140/11B. Opptaksområdet for Odda sjukehus omfattar om lag 12 500 innbyggjarar i indre Hardanger (kommunane Jondal, Odda, Ullensvang og Eidfjord). Odda kommune har ved fleire høve uttrykt at dei har vore misnøgde med nokre av dei vedtaka styret for Helse Fonna HF gjorde i samband med behandlinga av «plan somatikk» i 2010, og dei ønskjer derfor ein overgang frå Helse Fonna HF til Helse Bergen HF for Odda sjukehus. Mandat og prosjektorganisering Mandatet for utgreiingsprosjektet har vore å vurdere ei endring av føretakstilknyting for Odda sjukehus og eventuelle konsekvensar for ei slik endring. Målet skal vere å bidra til å sikre gode helsetenester, effektiv samhandling med kommunane og rett ressursbruk i spesialisthelsetenesta.

Når ein skal velje løysingar,skal nasjonaleog regionaleføringar og samhandlingsreformaleggjast til grunn og vere tufta på befolkningasine behovfor spesialisthelsetenester. Hovudproblemstillingasom prosjektet blei bedt om å utgreie, er av prinsipiell karakter, og prosjektet blei derfor bedt om å søkeog belysedei ulike problemstillinganepå ein slik måte at dei har overføringsverdi for andre sjukehus og institusjonar/kommunarbåde i HelseFonnasitt opptaksområde,men også i regionenelles. HelseVest RHFhar vore prosjekteigar.styringsgruppaog prosjektgruppa har bestått av representantar frå HelseFonnaHF, HelseBergenHF, Hardangerrådet,Haugesundkommune, Stord kommune, vernetenesta, tillitsvalde og brukarrepresentantar. I arbeidet med å kartleggje no situasjonenog framtidige behov har styringsgruppaundervegsi arbeidet bestilt delutgreiingar frå prosjektgruppa. Påheimesidatil HelseVest er det oppretta ei eiga side for prosjektet der alle delutgreiinganeog dokumentaligg: http://www.helse-vest.no/aktuelt/prosjekter/utareiing-av-foretaksgrenser-i-indrehardanger/sider/side.aspx Det blei bestemt at styringsgruppaskulle vente til konsekvensanefor Stord og Sunnhordlandvar utgreidde, før ein kom med ei tilråding for føretaksgrensenei indre Hardanger. Det var ønskeom ei heilskaplegtilråding av føretaksgrensenefor heile HelseFonnaHF. Kommentarar Prosjektet har utarbeidd ein rapport som er ferdigstilt per oktober 2012. Prosjektrapporteninneheld tilrådingar til HelseVest RHFfrå styringsgruppa.tilrådinganebygger på utgreiingsarbeidetmed eit breitt sett av delutgreiingar og faktagrunnlag. Styringsgruppahar gjort vurderingar og vekta argumentfor og imot endring av føretaksgrenser. Tilrådingar frå styringsgruppa (direkte sitert) «Styringsgruppaser det som eit overordnamål å sikre innbyggjaraneeit breitt tilbod av spesialisthelsetenestergjennom eit sterkt HelseFonna. Styringsgruppamed unntak av medlemmetalfsvåg sluttar seg til denne målformuleringa. For indre Hardangermed Oddasjukehusser styringsgruppato alternativ: Indre Hardangermed Oddasjukehushøyrerframleis til HelseFonna. Indre Hardangermed Oddasjukehusblir overført til HelseBergen. Styringsgruppamed unntak av medlemmeneopdalog Alfsvåg støttar alternativ a). Medlemmene Opdalog Alfsvåg går inn for alternativ b). Argument for alternativ a), uendra føretakstilknyting er blant anna: Ei endring av grensenegjer det nødvendigmed ein prosessrundt funksjonsdelingmellom Odda sjukehusog Vosssjukehus. Ei endring vil vere krevjande med omorganiseringog nye relasjonari føretaket både i Helse Bergenog i HelseFonna. Endringavil svekkje befolkningsunderlagetfor HelseFonna(10 prosent). Endringaomfattar åg psykiskhelsevernog spesialisertrusbehandling. Det blir utfordrande for HelseBergenå haldeoppe to små lokalsjukehus.

Argument for alternativ b), overføring til Helse Bergen er blant anna: Kommunane i indre Hardanger, Hardangerrådet og kommunelegane har teke initiativ til og ønskjer overføring til Helse Bergen, slik at alle kommunane i Hardanger høyrer til det same helseføretaket. Nokre pasientgrupper vil få kortare og enklare reiseveg til behandling (gjeld spesielt kommunane Eidfjord og Ullensvang). Indre Hardanger har tilknyting til Hordaland og Bergen på andre samfunnssektorar. Befolkninga i Hardanger vil ha eit betre tilbod med eitt berekraftig sjukehus i utvikling enn med to små lokalsjukehus. Det vil bli utforclrande for Helse Fonna å utvikle eit nært samarbeid med kommunane når dei ønskjer seg over til Helse Bergen og vil stå saman med dei andre hardangerkommunane om å utvikle kommunehelsetenesta. Ei samla styringsgruppe ser behovet for ytterlegare omstillingar ved Odda sjukehus. I denne prosessen vil samarbeid med kommunane om å løyse oppgåver stå sentralt. Det same vil gjelde fysisk samlokalisering av kommunale funksjonar og sjukehusfunksjonar. Primærhelsetenesta kan få stor nytte av infrastrukturen ved Odda sjukehus. I utviklingsarbeidet er det viktig å sjå til liknande prosessar og prosjekt ved andre lokalsjukehus, for eksempel Nordfjord sjukehus. Mange av endringane vil vere utvikling og tilpassing til intensjonane i samhandlingsreforma. Som del av samhandlingsreforma må kommunane ta eit større medansvar for å utvikle lokalsjukehusa. Det gjeld blant anna ansvar for å utvikle og bruke sjukehustenestene og ansvar for samlokalisering av tenester og kommunal bruk av tilgjengelege areal ved lokalsjukehusa. Vi viser blant anna til samarbeidsavtalane mellom kommunane og helseføretaka, dei pågåande samarbeidsprosjekta i regionen og utviklingsprosjektet «Framtidas lokalsjukehus» i Nordfjordeid. Dersom føretaksgrensene i indre Hardanger likevel blir endra, meiner styringsgruppa at grenseendringane også må gjelde for psykisk helsevern, spesialisert rusbehandling og prehospitale tenester. Det vil føre til redusert aktivitet ved Valen sjukehus, Folgefonn DPS avdeling Valen og BUP Stord/Kvinnherad. For å sikre det overordna målet ser styringsgruppa med unntak av medlemmet Alfsvåg det som uaktuelt å endre føretaksgrensene i Sunnhordland. Føresetnaden for dette standpunktet er at det gode utviklings- og forbetringsarbeidet i Helse Fonna generelt og ved Stord sjukehus spesielt blir ført vidare. Med bakgrunn i erfaringar i eige og andre føretak ser styringsgruppa det som aktuelt at Helse Fonna på ny vurderer stadleg leiing saman med gjennomgåande klinikkleiing. Styringsgruppa ser fleire aktuelle tiltak for å utvikle Stord sjukehus og peiker på følgjande konkrete forslag: Styrkje poliklinikkar og ambulerande tenester Utvide formalisert samarbeid med fastlegane om standardiserte pasientforløp Vurdere fleire avtalespesialistar til Stord Helse Fonna må ta initiativ overfor Helse Vest RHF Leggje funksjonar til Stord sjukehus som dekkjer heile føretaket, jf. det spesialiserte rehabiliteringstilbodet ved Stord sjukehus Gjere tilboda ved Stord sjukehus betre kjende for pasientar og fastlegar.» Aktivitetsdata og pasientstraumanalyser Dei siste fem til ti åra har oppgåveomfanget for Odda sjukehus endra seg, og aktiviteten har blitt gradvis redusert. I rapporten er det peika på fleire forhold som gjer at denne utviklinga vil halde fram. Enkelte pasientgrupper skal, i tråd med nasjonale retningslinjer, ikkje lenger få all behandling ved mindre sjukehus. Det gjeld for eksempel ved akutt hjerneslag eller akutt hjarteinfarkt. Medisinsk og teknologisk utvikling gjer det mogleg å starte akutt behandling prehospitalt, og pasientane kan så fraktast vidare til større sjukehus. Kommunane tek åg over oppgåver frå sjukehusa i tråd med intensjonane i samhandlingsreforma.

Pasientstraumanalysar viser at innbyggjarane i indre Hardanger i stor grad nyttar behandlingstilbodet ved andre sjukehus enn Odda sjukehus. Det er etablerte pasientstraumar frå kommunane i indre Hardanger mot Helse Bergen HF, også på område der tenestetilbodet finst i eige helseføretak. Oversikt over reisetid og offentleg kommunikasjon til dei ulike sjukehusa i regionen viser at det for mange innbyggjarar er enklare å reise til sjukehus i Helse Bergen HF enn til sjukehus i Helse Fonna HF. Nye vegsamband vil knytte indre Hardanger endå nærmare Bergensregionen i åra som kjem. Odda sjukehus har utfordringar med å rekruttere overlegar og spesialsjukepleiarar. Det gjer det vanskelegare å skape eit stabilt medisinsk miljø der ein får byggje opp felles erfaring og kompetanse i tett integrasjon med fagmiljøa i resten av føretaket. Odda sjukehusområde har hatt ei negativ befolkningsutvikling. Av dei fire kommunane i indre Hardanger er det berre Eidfjord som ventar ein befolkningsauke. Innbyggjarane i Eidfjord nyttar i dag i all hovudsak tenestetilbodet ved Voss sjukhus. Det er fleire forhold som gir Odda sjukehus utfordringar som krev tilpassing. Behovet for omstilling ved Odda sjukehus er uavhengig av føretakstilknyting og føretaksgrenser. Forbetringspotensial Uavhengig av avgjerda om å endre føretaksgrenser i indre Hardanger har prosjektet både identifisert område med forbetringspotensial når det gjeld organiseringa av spesialisthelsetenesta i Helse Fonna HF generelt, og vurdert utviklingstrekka og utviklingsbehova ved Odda sjukehus spesielt (kapittel 5). Konsekvensar av ulike løysingar Prosjektet har vurdert kva for konsekvensar ei endring av føretakstilknytning for Odda sjukehus vil ha frå fleire perspektiv. Det er gjort ei vurdering av konsekvensane for innbyggjarane, kommunane i regionen, Odda sjukehus og dei omkring liggjande sjukehusa (både somatiske sjukehus og psykisk helsevern) og helseføretaka. Vurderingane er gjort på bakgrunn av informasjonen som har vore presentert i delutgreiingar frå prosjektgruppa. I tråd med mandatet har prosjektet i denne omgang ikkje vurdert konsekvensane av endring av føretakstilknynting for Stord sjukehus. Høyringsfråsegner Styret fekk i styremøte 6. februar 2013 i sak 15/13 Skriv og meldingar høyringsfråsegnene samla til orientering. I det følgjande er det referert til hovudbodskapen frå kvar av dei som har gitt fråsegn. Stord kommune Stord kommune tar til orientering styringsgruppa sin konklusjon når det gjeld føretaksgrense. Dei peikar på at det overordna målet er å sikre eit breitt heildøgn spesialisthelsetenestetilbod for heile befolkninga i Sunnhordland. Kommunen ser positivt på at styringsgruppa går inn for å utvikle Stord sjukehus og legg til grunn at styret og administrasjon i helseføretaket arbeider vidare med dei konkrete forslaga. Stord kommune føreset at det blir sett i verk tiltak som sikrar eit sterkt Stord sjukehus. Stord kommune vil som del av Samhandlingsreforma ta eit medansvar for å utvikle lokalsjukehuset. Det gjeld mellom anna ved samlokalisering av kommunale tenester med helseføretaket sine tenester. Det er avgjerande at det vert sett av areal ved lokalsjukehuset til å følgje opp prosjekta i Helsetorgmodellen. Stord kommune legg til grunn at Helse Fonna får på plass stadleg leiing ved Stord sjukehus. Kvinnherad kommune Kvinnherad kommune går inn for styringsgruppa si tilråding. Eit overordna mål er å sikra eit sterkt Helse Fonna med eit breitt tilbod av spesialisthelsetenester for den kraftig aukande befolkninga på Haugalandet og i Sunnhordland, punkt a: Indre Hardangermed Oddasjukehus høyrer framleis til Helse Fonna

Samarbeidsrådet for Sunnhordland Samarbeidsrådet for Sunnhordland støttar fleirtalet i styringsgruppa sin konklusjon når det gjeld føretaksgrenser. Det overordna målet er å sikre eit breitt heildøgnieg spesialisthelsetilbod for heile befolkninga i Sunnhordland. Høyringsuttalen er vidare samanfallande med Stord kommune. Hardangerrådet iks Hardangerrådet er kritisk til og støttar ikkje tilrådingane frå styringsgruppa i prosjektet. Det blir lagt til grunn følgjande konklusjonar som går imot: Helseføretaket sine behov er viktigare enn retten til innbyggjarane Banebrytande helsesamarbeid i Hardanger vert neglisjert av fleirtalet i styringsgruppa Hardangerbrua og Jondalstunnelen er til fånyttes for pasientane Samhandlingsreforma krev endringsvilje helseføretaka viser motvilje Er det lovgrunnlag for å nekte kommunane overflytting til Helse Bergen HF. Det blir vist til at pasientstraumane viser at innbyggjarane vil tilhøyre Helse Bergen. Kommunane i Hardanger ynskjer sterke og nære helsetilbod til innbyggjarane. Dei 7 Hardangerkommunane/-herada krev etter rapportutgreiinga å få samla høyre til Helse Bergen. Odda kommune Odd kommune har i sak 138/12 vedtatt følgjande fråsegn;»pasientane sin rett til val av behandlingsstad er sikra gjennom lovverk for fritt sjukehusval. Den formelle føretakstilknytinga er såleis av liten betydning for fleirtalet av behandlingar. Pasientar i indre Hardanger vil fortsett velja seg til det sjukehuset og det føretaket som høver dei best. Føretaksorganiseringa er langt viktigare for kommunen. Den definerer kva føretak ein skal samhandle med for å organisere forsvarleg beredskap, akuttmedisin, effektive behandlingsliner med tanke på dei løft Samhandlingsreforma elles krev. Med felles regionkommuneoverlege og mange felles arenaer for samarbeid innan kommunehelsetenesta må kommunane som inngår i Hardangerprosjekta ha eit og same føretak å forholde seg til når ansvarsliner/samhandling skal organiserast, vedlikehaldast og vidareutviklast. Prosjektrapportane sine tal for pasientstraumar i kommunane, syner at Helse Bergen allereie er det klart dominerande føretaket i dei fire kommunane som ønskjer overflytting når ein ser bort frå behandlingar ved lokalsjukehuset. Ei endring av føretaksgrensene inneber for desse kommunane at ein endrar kartet slik det passer med det faktiske terrenget! Ei endring inneber vidare at det skapast ei endeleg avgjerd om føretakstilknytinga i vårt distrikt og gjer partane som skal arbeida med gjennomføring av dei nye helsereformene forutsigbarhet og vissheit. Det vil frigjera arbeidskraft og energi til viktig helsearbeid. Vi fryktar at eit avslag vil avla nye omkampar og bidra til fortsatt uro og uvissheit i distriktet. Odda kommune opprettheld difor si anmoding om å verte overflytta til Helse Bergen HF». Hauciesundsregiones Næringsforening/Stord nærincisråd Næringsorganisasjonane tar til etterretning styringsgruppa sin konklusjon om å behalde føretaksgrensene i Helse Fonna. Det sikrar etter deira meining det beste helsetilbodet til befolkninga i dette sterkt veksande området mellom Bergen og Stavanger. Helse Fonna er eit viktig «lim» mellom kommunane og bidrar med attraktive arbeidsplasser til å utvikle kompetansen i regionen. Næringsorganisasjonane deler styringsgruppa sitt overordna mål om å sikre innbyggarane eit breitt tilbod av spesialisthelsetenester gjennom eit sterkt Helse Fonna. Eit godt fungerande lokalsjukehus er vidare viktig for beredskapen for dei store industriverksemdene i regionen. Dei støttar alle dei aktuelle tiltaka for å utvikle Stord sjukehus.

Bømlo kommune Kommunestyret meiner at innspel frå kommunane i indre Hardanger må tilleggast stor vekt ved avgjerd om føretaksgrenser i indre Hardanger. Dersom Odda sjukehus vert overført til Helse Bergen, må det psykiatriske tilbodet i Sunnhordland ikkje svekkast. Kommunestyret sluttar seg til styringsgruppa sitt overordna mål om å sikre eit sterkt Helse Fonna med eit breitt tilbod av spesialisthelsetenester for den kraftig aukande befolkninga på Haugalandet og Sunnhordland. Kommunestyret sluttar seg til styringsgruppa sitt framlegg om forbetrings- og utviklingsarbeid i Helse Fonna generelt og Stord sjukehus spesielt. I tillegg vil ein peike på trong for å tydeleggjera tenestetilbod, utvikle klare avtaler om funksjonsfordeling internt i Helse Fonna og mellom Helse Fonna og universitetssjukehusa, slik at det vert tydeleggjort for kommunane og tilvisande legar. Det er viktig å sikre tett samhandling og positiv utvikling på områder der ein kan oppnå positive synergiar mellom helseføretaket og kommunane i høve faglege tilbod, bruk av kompetanse, areal, utstyr med vidare. Samhandling mellom Helse Fonna og kommunane må styrkast og vidareutviklast. Ordfører- oq rådmannskollegiet for Haugesundsregionen (ORK) ORK er einig med styringsgruppa sine overordna mål om å sikre innbyggarane eit breitt tilbod av spesialisthelsetenester gjennom eit sterkt Helse Fonna. I samarbeid med kommunehelsetenesta skal behandling skje nærmast mogleg pasienten sin heimstad, medan spesialiserte oppgåver må sentraliserast. ORK er opptatt av lokal medbestemmelse over utøvelsen av statlige tenester, og meiner det er av betydning at kommunane i Hardanger ønskjer tilknyting til Helse Bergen. ORK er likevel av den oppfatning at spesielisthelsetenester i Hardanger og Odda sjukehus best kan utviklast gjennom fortsatt tilknyting til Helse Fonna. Aktivitetsnedgangen ved Odda sjukehus skuldast i størst grad aukande spesialisering av medisinsk behandling i Noreg, og i mindre grad påverka av tilknytinga til Helse Fonna. ORK støttar vidare tilrådinga når det gjeld muligheit for å vidareutvikle samarbeidet mellom Odda sjukehus og primærhelsetenesta. Infrastrukturen ved Odda sjukehus legg til rette for eit slikt samarbeid. Som del av samhandlingsreforma må kommunane ta større medansvar for å utvikle lokalsjukehusa. ORK legg vidare til grunn at Haugesund sjukehus, som hovudsjukehuset svekkast verken fagleg eller økonomisk. i Helse Fonna, ikkje må Eidfjord kommune Eidfjord kommunestyre gjev si fulle støtte til uttalen frå Hardangerrådet. Eidfjord kommunestyre viser og til notat frå kommuneoverlegen i Eidfjord. Som ledd i samhandlingsreforma, har Eidfjord kommunestyre vedteke å kjøpa legevakttenester og akuttmedisinske senger hjå Voss kommune, lokalisert ved Voss sjukehus. Pasientstraumanalysen syner at eidfjordingane nyttar Voss som sitt lokalsjukehus. Dersom styret i Helse Vest vedtek at Hardanger skal vera splitta i to helseføretak, ber kommunestyret om at Eidfjord vert overført til Helse Bergen, og med uendra ambulanseberedskap i Eidfjord. I brev datert 6. februar 2013 har Eidfjord kommune informert om at Voss har laga ein særavtale om døgnopphald for 0H3-tilbod saman med Helse Bergen. Avtalen skal gjelde for Voss, Granvin, Ulvik, Kvam(natt) og Eidfjord. Kommunane vil søke Helsedirektoratet om midlar, men Eidfjord kommune viser til at saka må styrebehandlast i Helse Fonna før Voss kan sende fellessøknad til Helsedirektoratet fordi Eidfjord har anna føretakstilknyting. (Sjå merknad til dette under avsnittet om juridiske forhold). Ulvik herad Ulvik herad gjev si fulle støtte til uttale frå Hardangerrådet. Voss kommune Voss kommune støttar Hardangerrådet sin utale

Jondal kommune Jondal kommune sluttar seg til høyringsuttalen frå Hardangerrådet når det gjeld endringar av føretaksgrensene i Hardanger. Jondal kommune finn for eigen del å understreke følgjande punkt: Innbyggjarane i Jondal har kortare veg til Haukeland universitetssjukehus enn til Haugesund sjukehus Hardangerkommunane ønskjer å samhandle på fleire område innan helse. At regionen er delt mellom 2 helseføretak legg hindringar i vegen for gode og effektive løysingar. Statistikk viser at innbyggjarane i Jondal gjennom sine val i svært stor grad allereie i dag nyttar Helse Bergen sine tenester framfor å nytte Helse Fonna. Rogalandfylkeskommune Det må være et overordnet mål å sikre innbyggerne et bredt tilbud av spesialisthelsetenester gjennom eit sterkt Helse Fonna. Rogaland fylkeskommune anbefaler derfor at grensene for helseforetaket forblir uend ret. HelseBergenHF Styret i Helse Bergen ønskjer ikkje å ta stilling til styringsgruppa si tilråding men beslutta einstemmig følgjande: Styret i Helse Bergen tek styringsgruppa si tilråding til orientering. For å sikre effektive og fleksible samhandlingsløysingar for kommunane i indre Hardanger ber styret i Helse Bergen om at Helse Vest ser nærare på blant anna a)dei omfattande samhandlingsprosjekta innan allmennlegetenesta, legetenester og folkehelse som er sett i gang i indre Hardanger b) dei store samferdselsprosjekta Hardangerbrua og Jondalstunellen som vil bety svært mykje for reisetida til pasientane. HelseFonnaHF Styret i Helse Fonna tilrår at føretaksgrensene ikkje endrast for indre Hardanger. Juridiske forhold Grunnlag for etablering av Helse Fonna HF Ved sjukehusreforma i 2002 og etableringa av regionale helseføretak, blei HOS samarbeidet ein naturleg del av bakgrunnen for etablering av Helse Fonna HF. HOS prosjektet var eit samarbeidsprosjekt mellom Fylkessjukehuset i Haugesund, Fylkessjukehus i Odda og Fylkessjukehuset på Stord i perioden 1997 til 2001. Prosjektet hadde bakgrunn i politiske signal, endring av samferdselsmønster og endring i helse- tenestetilbodet. Hensikta var å initiere eit framtidig utvida samarbeid mellom Hardanger, Sunnhordland og Nord-Rogaland. Sosial- og Helsedepartementet gav støtte til HOS prosjektet og hadde forventningar til funksjonsdeling og organisasjonsløysningar for ein meir effektiv ressursutnytting gjennom betre organisering. Basert på arbeidet som var gjort i perioden 1997-2001, og basert på tilbakemeldingar frå kommunane, vart dette grunnlaget for Helse Fonna HF. Myndighet til å fastsette føretaksgrenser Det er i høyringsfråsegner reist spørsmål ved om det er lovgrunnlag for å nekte kommunane overflytting til Helse Bergen HF. Svaret på spørsmålet må søkast løyst ved hjelp av dei reglar som regulerer ansvarsforholda for spesialisthelsetenesta. Helseføretakslova pålegg staten å organisere den offentlege spesialisthelsetenesta etter føresegnene i helseføretakslova. Etter lova har det regionale helseføretaket eit overordna ansvar for planlegging og styring innanfor helseregionen. I planlegging ligg både eit fagleg og organisatorisk ansvar. Dei regionale helseføretaka skal sørgje for ein hensiktsmessig organisering av verksemda i regionen. Til dette ligg å opprette helseføretak og strukturere det offentlege spesialisthelsetenestetilbodet innanfor helseregionen.

I tillegg til å fastlegge helseføretaka sine opptaksområde, handlar dette om å styre helseføretaka og nytte dei samla ressursane som eigar stiller til rådigheit på best mogleg måte for å oppfylle dei nasjonale helsepolitiske måla. At kommunane skal høyrast i ei sak som gjeld opptaksområde for eit helseføretak, er sjølvsagt, men det er det regionale helseføretaket som treff avgjerda. Etter endringar i helseføretakslova med verknad frå 1. januar 2013 er det elles presisert at ei sak som gjeld vedtak om vesentlege endringar i opptaksområde er ei sak av vesentleg betydning som skal avgjerast av føretaksmøtet i regionalt helseføretak, jf. helseføretakslova 30 første ledd nr. 6. Det inneber i realiteten at ei slik sak skal avgjerast av statsråden. Særavtale om døgnowhald for øveblikkeleg hjelp tilbod Kommunar og regionale helseføretak pliktar å inngå samarbeidsavtalar som skal sikre at pasientar og brukarar får eit hellskapleg tilbod om helse- og omsorgstenester jf. helse- og omsorgstenestelova 6-1 og spesialisthelsetenestelova 2-1 e. Helse Vest RHF vedtok i styremøte 7. desember 2011 å delegere til helseføretaka å inngå avtalar og vere part i desse. Kommunane har eit lovpålagd ansvar om å yta øyeblikkeleg hjelp til personar som oppheld seg i kommunen, jf. helse og omsorgsteneste lova 3-5, jf. 3-1. Frå 1. januar 2016 blir denne plikta utvida til å gjelde tilbod om døgnopphald for pasientar som har trong for øyeblikkeleg hjelp (ØH-døgnopphald). Plikta går fram av helse- og omsorgstenestelova 3-5, 3. ledd der det står: "Kommunenskal sørgefor tilbud om døgnoppholdfor helse og omsorgstjenestertil pasienter og brukere med behov for øyeblikkelighjelp. Pliktengjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandleeller yte omsorg til." Kommunane i Fonna-området og Helse Fonna HF har inngått avtale om øyeblikkeleg hjelp (tenesteavtale 4). Det følgjer av denne avtalen at tilbod om øyeblikkeleg hjelp med døgnopphald i kommunane som skal etablerast, må ha eigen særavtale. Fram til 2016 kan kommunane gjere avtale med helseføretaket om å etablere døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp og søkje tilskot frå Helsedirektoratet og regionalt helseføretak til etablering og drift av tenestetilbodet, jf. tenesteavtale 4 pkt 2.2. Kommunane sine utgifter til etablering og drift av øyeblikkeleg hjelp med døgnplassar skal fullfinansierast gjennom overføring av midlar frå regionale helseføretak sine basisbevilgningar. Halvparten av midlane gis som øyremerka tilskot frå Helsedirektoratet. Den andre halvparten av midlane skal overførast frå helseføretaket. Finansieringa er baset på historiske tal med fastsett pris for pr. liggjedøgn pr. kommune. Søknadsfristen til Helsedirektoratet om tilskot for etablering og drift av senger for øyeblikkeleg hjelp i 2013 er sett til 1. mars. Underskriven avtale frå begge partar må leggjast ved søknaden. Kommunane Jondal, Odda, Ullensvang og Eidfjord ynskjer alle å starte ØH døgntilbod i løpet av 2013. Helse Fonna HF har forhandla fram særavtale til tenesteavtale 4 om døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp med desse kommunane. Avtalane omhandlar fagleg forsvarlegheit, kvalitet og organisering av tilboda. Eidfjord kommune har hatt ønskje om å organisere sitt tilbodet med ein vertskommuneavtale med Voss kommune med lokalisering Voss sjukeheim. Voss kommune som vertskommune har, med dette elementet innarbeidd, inngått særavtale til tenesteavtale med Helse Bergen HF. Lova inneheld ikkje føresegner som er til hinder for ei slik ordning. Helse Fonna HF har derfor innretta seg etter Eidfjord kommune sitt ønskje, og inngått særavtale med Eidfjord kommune som godkjenner vertskommunesamarbeidet og særavtalen med Helse Bergen HF. Helse Fonna har finansieringsansvaret overfor Eidfjord kommune og særavtalen dekker derfor også dette punktet.

Jondal, Odda og Ullensvang skal vedta eit vertskommunesamarbeid med lokalisering av tilbodet på Odda sjukehus. Før det er etablert eit formelt vertskommunesamarbeid mellom desse kommunane ynskjer dei enkeltvis å inngå avtale om å nytte øyeblikkeleg hjelp senger ved Odda sjukehus. Det vil bli utarbeidd ein delavtale knytt til særavtalen som gjeld Helse Fonna si rolle og medverknad til drift av kommunale ØH-senger ved Odda sjukehus. Vurdering Hovudproblemstillinga som skal vurderast i saka er føretakstilknyting for Odda sjukehus. Det er dette spørsmålet Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helse Vest RHF om å utgreie. For det tilfelle at Helse Vest RHF kjem til at ein ikkje vil tilrå enclring av kva helseføretak Odda sjukehus skal vere organisert under, vil det i tillegg vere nødvendig å ta stilling til om det er aktuelt med andre endringar av føretaksgrensa i indre Hardanger. Det vil sei om det er aktuelt med overføring av ein eller fleire av kommunane Eidfjord, Ullensvang og Jondal, jf. søknad frå Eidfjord kommune. Dei utfordringane og behov som kommunane i indre Hardanger har aktualisert gjennom denne saka, kan også tenkast handtert på andre måtar enn ved å endre føretaksgrenser. Det vil derfor vere ein naturleg del av saka at det som eit alternativ blir gjort ein vurdering av korleis ein innanfor gjeldande føretaksstruktur kan leggje til rette for effektive og fleksible samhandlingsløysingar for dei aktuelle kommunane. Som nemnd tidlegare i saka er dei problemstillingane som saka reiser av prinsipiell karakter, og det er eit mål å belyse dei spørsmåla saka reiser på ein slik måte at resultata kan nyttast på tilsvarande problemstillingar relatert til andre sjukehus og institusjonar/kommunar både i Helse Fonna sitt opptaksområde, men også i regionen elles. Føretakstilknvtino for Odda sjukehus Det er Helse Vest RHF si oppgåve å sørgje for ei hensiktsmessig organisering av verksemda i regionen. Til dette ligg å opprette helseføretak og strukturere det offentlege spesialisthelsetenestetilbodet innanfor helseregionen. Dette må sjåast i samanheng med det regionale helseføretaket sitt sørgje for ansvar, jf. spesialisthelsetenestelova 2-1a. Helse Vest RHF har ansvaret for at innbyggjarane i heile helseregionen får tilgang til spesialisthelsetenester. Ansvaret er eit totalansvar som omfattar å planlegge tenestene basert på noverande og framtidig behov. Helse Vest legg til grunn at det er stor oppslutning om å legge til rette for og utvikle eit berekraftig Odda sjukehus. Dette er også i samsvar med politiske føringar, og kravet om at ingen lokalsjukehus skal leggast ned. Eit berekraftig sjukehus treng eit oppland og eit befolkningsgrunnlag som understøtter dette ønskje. Helse Fonna HF har gjennom sitt planarbeid lagt eit grunnlag for framtidig verksemd ved Odda sjukehus. Planane er utvikla med bakgrunn i eksisterande befolkningsgrunnlag og kjennskap til korleis pasientstraumane går. Odda sjukehus har også ein framtidig funksjon knytt til å lokalisere kommunale øyeblikkeleg hjelp senger for Odda kommune, samt for kommunane Ullensvang og Jondal. Det er Helse Vest si vurdering at dette gir grunnlag for framtidig drift av Odda sjukehus, og det er gjennom prosjektarbeidet ikkje komme fram tilhøve eller argument som underbygger at ei overføring av Odda sjukehus til Helse Bergen HF vil styrke grunnlaget for sjukehuset. Snarare tvert i mot vil ei slik overføring til Helse Bergen medføre ein reduksjon av pasientgrunnlaget. På sikt vil ei slik endring kunne tvinge fram ein nedbygging av Odda sjukehus.

Styringsgruppa har også peika på at det blir utfordrande for Helse Bergen dersom det helseføretaket får i oppgåve å halde oppe to små lokalsjukehus, Voss og Odda. Helse Vest RHF deler denne vurderinga og kan ikkje sjå at det over tid vil vere grunnlag for å oppretthalde to små lokalsjukehus i denne delen av regionen dersom dei ligg innanfor det same helseføretaket. Helse Vest legg stor vekt på at det må sikrast robuste opptaksområder. Visse sjukehustilbod føreset at sjukehuset har godt pasientgrunnlag, og når dette blir utfordra vil det kunne stillast spørsmålsteikn ved om tilbodet er faglig forsvarleg og om det økonomiske driftsgrunnlaget er på plass. For Helse Vest er det av avgjerande betydning å oppretthalde eit grunnlag for Odda sjukehus og eit desentralisert tilbod med relevante spesialisthelsetenester i Odda. Det er viktig å understreke at det som kan vere ei god løysing for enkelte pasientar, kan vere ei dårleg løysing for befolkninga sett under eitt. Det er Helse Vest RHF si oppgåve å sjå kva som er den beste løysinga for det samla tenestetilbodet i regionen, og Helse Vest vil på denne bakgrunn ikkje tilrå overføring av Odda sjukehus til Helse Bergen HF. Samstundes kan Helse Vest sjå at det med bakgrunn i utvikling av infrastruktur, pasientane sine reisemønster, samarbeid mellom kommunar og historisk tilhøyrigheit er argument som talar for ei vurdering av føretakstilknytning for kommunane i indre Hardanger. Dette kjem også tydeleg fram i fleire av høyringsfråsegnene. Helse Vest må derfor kunne peike på kva alternativ ein kan møte dei kvardagslege uffordringane på med andre grep. Konkret handlar det om korleis ein innanfor gjeldande føretaksstruktur kan leggje til rette for effektive og fleksible samhandlingsløysingar for kommunane i indre Hardanger. Eventuelle endringar av føretaksgrenser i indre Hardanger Som eit alternativ til overføring av Odda sjukehus, kan ein tenke seg at ein opnar for at ein eller fleire av dei andre Hardangerkommunane kan bli ein del av opptaksområde til Helse Bergen. I den grad ein vil leggje til rette for ei slik løysing, må ein vere merksam på at grunnlaget for Odda sjukehus vil forvitre. Det må også kunne leggjast til grunn at Helse Bergen for eit slikt tilfelle må stå fritt til å organisere prehospitale tenester, inkludert ta stilling til kor det etter flytting av føretaksgrenser og opning av Hardangerbru, vil vere behov for å ha ambulansestasjonar. Dersom ein skulle opne for eit regime der einskilde kommunar skulle kunne søke om overføring til eit anna helseføretaksområde, må det først utviklast objektive kriterier for å vurdere om grensenære kommunar (randkommunar) kan høyre til eit anna helseføretak enn det sjukehusornrådet dei høyrer inn under. Dette arbeidet må i så fall gjennomføre ei risikovurdering av kva som er forsvarleg og framsynt spesielt når det gjeld øyeblikkeleg hjelp tilbodet. Dette vil vera eit grunnlag i ei heilskapleg vurdering. Det er argument både for og imot for å tilrå slike kriterier. Eit problem med å lage eit sett med kriterier for å vurdere flytting av ei føretaksgrense, er at aksept av desse kriteria gjer at stadig nye grensekommunar kan søke på grunnlag av desse. Ein konsekvens av flytting av føretaksgrenser er at ny(e) kommune(r) blir grensekommune(r), og det blir utløyst stadig nye saker. I utgangspunktet er fysisk nærleik eit sterkt argument i diskusjonen om kva for ein «leverandør» av helsetenester som er å føretrekke. Medan geografien ligg fast, vil kommunikasjonsårer kunne endre seg og dermed aktualisere diskusjonen om kva føretak som har dei beste føresetnadene for å yte tenester i eit område. Likevel kan det ikkje vera slik at kvar gang det oppstår endringar av typen ny veg, bru eller tunell så blir det aktuelt å gjere grenseendringar.

Helse Vest vil normalt ikkje legge vekt på følgjande kriterier: Bredda i tilbodet på det nærmaste sjukehuset. Befolkninga møter ei behandlingskjede, og det er ikkje praktisk eller økonomisk mogleg å la alle sokne direkte til eit universitetssjukehus med høgspesialisert tilbod Fylkesgrenser Ei løysing der ein ikkje flyttar føretaksgrensa, men gir kommunane som oppfyller alle kriteria i eit kriteriesett fleksibilitet til å knytte seg til eit sjukehus på andre sida av føretaksgrensa, vil avgrense talet på kommunar som dette er aktuelt for betydeleg. Kommunar som får denne fleksibiliteten, må vera innforstått med at dette gjeld alle fagområde inkludert psykiatri og prehospitale tenester. Aktuelle punkt i eit kriteriesett kan vera: Grensekommune Samarbeid mellom kommunar over grensa for primærhelsetenesta (mellom anna legevakt, ØHsenger) Betydelege samferdselsendringar (ny bru, ny tunell, ny veg, ikkje moderate endringar eller forbetringar) Ingen/marginale konsekvensar for drift av lokalt sjukehus som ein høyrer til i dag Samarbeid på tvers av grensa må gjelde både somatikk, psykiatri, TSB og prehospitale tenester Helse Vest si samla vurdering, mellom anna basert på sørgje for ansvaret. Samla vurdering: I matrisa under er det gjort ei vurdering av korleis kommunane er vurdert i høve til kriteria. Kommunar som oppfyller alle kriteria vil kunne få fleksibilitet til å knytte seg til eit sjukehus på andre sida av føretaksgrensa. Ein føresetnad for er at alle fem kriteria er til stades. Eidfjord Ullensvang Jondal Odda Kriterium 1 Ja Ja Ja Nei Kriterium 2 Ja Nei Nei Nei Kriterium 3 Ja Ja Nei Nei Kriterium 4 Ja Nei Nei Nei Kriterium 5 Ja Nei Nei Nei Kriterium 6 Ja Nei Nei Nei Eidfjord kommune Argumenta knytt til kriterier (grensekommune, fagleg samarbeid, samferdselsendringar) er klart mest relevant for Eidfjord kommune. Eidfjord kommune er grensekommune med ca. 1000 innbyggjarar. Det er etablert samarbeid med kommunen på tvers av grensa for primærhelsetenesta og ØH senger. Pasientstraumane viser i dag at om lag all dagbehandling for innbyggjarane i Eidfjord kommune skjer ved Voss sjukehus (98 %). Hovuddelen av poliklinikk konsultasjonane skjer ved Haukeland universitetssjukehus (39 %) og Voss sjukehus (39 %). Pasientstraumen for ø-hjelp går også i hovudsak

mot Voss sjukehus (74 %). Pasientstraumen for elektiv døgnbehandling har i hovudsak gått til Odda sjukehus (60 %). Helse Vest si vurdering er at endringa ikkje vil svekke grunnlaget for Odda sjukehus vesentleg. Ullensvang herad Argumenta knytt til kriterier (grensekommune, fagleg samarbeid, samferdselsendringar) er mindre relevant for Ullensvang herad. Ullensvang herad har ca. 3400 innbyggjarar og er grensekommune. Det er ikkje etablert samarbeid med kommunen på tvers av grensa for primærhelsetenesta og ØH senger. Pasientstraumane viser at hovuddelen av dagbehandling skjer ved Haukeland universitetssjukehus (32 %), Odda sjukehus (29 %) og Voss sjukehus (26 %). Hovuddelen av poliklinikk konsultasjonane skjer ved Odda sjukehus (41 %) og Haukeland universitetssjukehus (34 %). Pasientstraumen for ø-hjelp går også i hovudsak mot Odda sjukehus (44 %). Pasientstraumen mot Voss (21 %) og Haugesund (19 %) er ganske lik. Helse Vest si vurdering er at ei endring vil svekke grunnlaget for Odda sjukehus vesentleg. Odda kommune Odda kommune er vertskommune for Odda sjukehus og det blir her vist til argumentasjonen for at Odda sjukehus ikkje blir overført til Helse Bergen HF. Jondal kommune Argumenta knytt til kriterier (grensekommune, fagleg samarbeid, samferdselsendringar) er mindre relevant for Jondal kommune. Jondal kommune er grensekommune med ca. 1000 innbyggjarar. Det er ikkje etablert samarbeid med kommunen på tvers av grensa for primærhelsetenesta og ØH senger. Pasientstraumane viser at hovuddelen av dagbehandling og poliklinikk skjer ved Haukeland universitetssjukehus. Pasientstraumen for elektive døgnopphald går i hovudsak mot Odda sjukehus (87 %). Pasientstraumen for ø-hjelp går i like stor grad mot Odda sjukehus (35 %) som mot Haukeland. Pasientstraumen mot Haugesund sjukehus er 15 %. Helse Vest si vurdering er at ei endring vil svekke grunnlaget for Odda sjukehus vesentleg. Stord sjukehus Helse Vest ser det som uaktuelt å endre føretaksgrensene i Sunnhordland. Høyringsfråsegnene frå Sunnhordland viser også at det er stor oppslutnad om Helse Fonna som helseføretak. Føresetnaden for dette standpunktet er at det blir lagt til rette for eit godt utviklings- og forbetringsarbeid i Helse Fonna generelt og ved Stord sjukehus spesielt. Helse Fonna må etablere lokal leiing («stedlig ledelse») saman med gjennomgåande klinikkleiing. Det blir her vist til Utviklingsprosjektet for Nordfjord sjukehus. Dette prosjektet tek ikkje stilling til kva for leiingsmodell Helse Førde eller andre føretak skal velje, og kartlegginga har ikkje konkrete forslag til løysing for Nordfjord sjukehus. Det blir likevel peikt på nokre vesentlege moment ved val av leiingsmodell:

Velje løysingar med bakgrunn i kva utfordringar ein står ovanfor og kva moglegheiter ein ser i høve personkabalar, lokale omsyn med meir Sikre den faglege utviklinga av lokalsjukehuset med tett integrasjon mellom dei kliniske miljøa i føretaket For å sikre det planlagde og nære samarbeidet om pasientbehandling, felles bruk av areal og felles bruk av personell, må framtidas lokalsjukehus utviklast vidare og drivast i nært samarbeid med kommunane i opptaksområdet. Konklusjon Kommunane i indre Hardanger ønskjer ei flytting av føretaksgrensene slik at dei går frå Helse Fonna HF til Helse Bergen HF. Dette blir grunngjeve med ønske om å ha tilknyting til eit universitetssjukehus og det blir vist til etablerte pasientstraumar og kortare reiseavstandar og til Voss sjukehus. Helse Vest meiner pasientstraumane fritt må kunne gå på tvers av HF-grenser. Vidare at det må opnast for at ein grensekommune kan ha avtalar med to helseføretak. I saka er det peika på nokre overordna kriterier for å kunne ha avtaler med andre helseføretak enn det opptaksområdet einige om. dei geografisk høyrer inn under. Det er vanskeleg å finne robuste kriterier som alle er I prosjektarbeidet er det også vist til utviklinga i interkommunalt samarbeid som oppfølging av krav til kommunane i samhandlingsreforma og på ei rekke andre samfunnsområder. kommunestrukturen Det er interessant at og samanslåing av kommunar ikkje er aktualisert i denne samanhengen, men at det er dei etablerte føretaksgrensene som skal vera til hinder for utvikling av tenestene. Grenseproblematikk vil det vera uansett kor grensene går. Isolert sett kan det førast sterke argument for å flytta grensene i ulike retningar, men det vil fortsatt vera grenser som vil ha nye randsoner. Tilråding På grunnlag av prosjektrapporten Utgreiing av føretaksgrenser i indre Hardanger og då med særleg vekt på pasientstraumanalysane samt ei samla vurdering, blir det foreslått følgjande løysing: Odda sjukehus blir i Helse Fonna HF. Føretaksgrensa Helse Fonna HF/Helse Bergen HF blir ikkje endra. Eidfjord, men ikkje dei andre kommunane i indre Hardanger, kan bruke Voss sjukehus for øyeblikkeleg hjelp og elektiv verksemd. Ved etablering av ei slik løysing, må Eidfjord kommune pårekna endring i ambulanseberedskap. Kommunane Ullensvang og Jondal skal fortsatt tilhøyre Helse Fonna HF og Odda sjukehus, og skal nytte Helse Fonna for øyeblikkeleg hjelp. For elektiv aktivitet gjeld fritt sjukehusval på vanleg måte. Dette er ein pasientrett, og ikkje ein legerett. Søknader frå andre kommunar må behandlast særskilt etter same kriteriesett når dei ligg føre. Det blir etablert lokal leiing ved Stord sjukehus.

Helse Vest ser det som viktig å oppretthalde eit grunnlag for Odda sjukehus og eit desentralisert tilbod med relevante spesialisthelsetenester i Odda. Det som kan vere ei god løysing for enkelte pasientar, kan vere ei dårleg løysing for befolkninga sett under eitt. Helse Vest vil unngå løysingar som på sikt kan føre til diskusjon om Helse Fonna som eige føretak. Helse Fonna HF skal ivareta på ein føreseieleg måte det systemmessige ansvaret for alle tenester som ytes til befolkninga i kommunane frå spesialisthelsetenesta. Det bør arbeidast vidare med auka fleksibilitet mellom HF og kommune og utvikle tilpassa samarbeidsmodellar, og såleis legge arbeid i å finne praktiske løysningar og retningslinjer for samarbeidet. Det er behov for tenesteavtalar mellom HF og kommune spesielt når det gjeld prehospitale tenester og øyeblikkeleg hjelp tilbodet. Lovpålagte samarbeidsavtalar mellom kommunar og helseføretak er ein viktig del av samhandlingsreforma. Ny helse- og omsorgslov gir i 6.2 eit minimum kva avtalane skal innebera. Den overordna samarbeidsavtalen mellom helseføretaket og kommunane er å betrakte som ein rammeavtale, og det blir utarbeida tenesteavtalar som omfattar dei områda lova peikar på. Odda sjukehus For å møte framtidige utfordringar har det dei siste åra vore omstillingar i tilbodet ved Odda sjukehus. Framtidig tilbod skal sjåast i samanheng med samhandlingsreforma der målet er å gi pasientane breiast mogleg tilbod med god kvalitet i nærmiljøet i tråd med Nasjonal helse- og omsorgsplan. Det er i rapporten peika på fleire forhold som gir Odda sjukehus utfordringar som krev tilpassing. Behovet for omstilling ved Odda sjukehus er uavhengig av føretakstilknyting og føretaksgrenser. Lokalsjukehus/ Stord sjukehus Kunnskapen som blir utvikla ved Utviklingsprosjektet for Nordfjord sjukehus vil ha betydning for utforminga av eit heilskapleg tilbod også ved Stord sjukehus. Vedlegg: Pasientstraumanalyser Reiseavstandar Prosjektrapport Utgreiing av føretaksgrenser i indre Hardanger

Samarbeidsavtale mellom Haraldsplass Diakonale Sykehus, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus AS, Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus og Gulen kommune. 1. Partar Avtalen er inngått mellom Haraldsplass Diakonale Sykehus, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus AS, Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus og Gulen kommune. 2. Bakgrunn Styret i Helse Vest RHF vedtok i 2013 at Gulen kommune kan få behovet sitt for spesialisthelsetenester dekt frå Helse Bergen. Dette gjeld også prehospitale tenester. Gulen kommune har fram til no hatt lovpålagde samarbeidsavtalar med Helse Førde. Helse Vest har godkjent at Helse Førde sin overordna samarbeidsavtale, tenesteavtalar og særavtale som nemnt i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (heretter; helse- og omsorgstenesteloven) 6-1, jf. 6-2 med Gulen kommune vert transporterte til Helse Bergen, og avtalane med Helse Førde vil opphøyra. Gulen kommune har stadfesta at kommunen ønskjer å inngå tilsvarande samarbeidsavtalar med Helse Bergen som Eidfjord kommune og dei 22 kommunane i føretaksområdet har inngått. 3. Inngåing av avtalar Med denne avtalen trer Gulen kommune inn som part i vedlagd overordna samarbeidsavtale med tilhøyrande tenesteavtalar som Helse Bergen tidlegare har inngått med Eidfjord og dei 22 kommunane i føretaksområdet, etter reglane i spesialisthelsetenesteloven 2-1 e), jf. helse- og omsorgstenesteloven 6-1 og 6-2. Partane vil inngå eventuelle særavtalar til desse tenesteavtalane ved behov. 4. Varigheit, revisjon og oppseiing Avtalen trer i kraft frå 01.09.16 og gjeld fram til ein av partane seier opp avtalen med eit års oppseiingsfrist, jf. helse- og omsorgstenesteloven 6-5, 2. ledd. Dersom ein av partane seier opp avtalen skal Helse Bergen HF varsle Helse Vest RHF. Det regionale helseføretaket skal varsle Helsedirektoratet, jf. helse- og omsorgstenesteloven 6-5, 2. ledd. 1

Kvar av partane kan krevje avtalen revidert dersom vesentlege føresetnader for avtalen vert endra. Partane skal gå gjennom avtalane årleg med sikte på nødvendige oppdateringar eller utvidingar slik det går fram av overordna samarbeidsavtale. 5. Orientering om avtalen til Helsedirektoratet Etter at avtalen er signert av alle partar, skal Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus sørgje for at samarbeidsavtalen vert publisert på felles internettside om samhandling (www.saman.no), jf. helse - og omsorgstenestelova 6-4. Dette skal skje innan ein månad. 6. Dato og underskrift Avtalen ligg føre i fire eksemplar, eitt til kvar av partane. Dato: Dato:.... Sign. Gulen kommune.... Sign. Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus Dato:.... Sign. Haraldsplass Diakonale sykehus Dato:.. Sign. NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus AS Vedlegg (underavtalar): 1) Overordna samarbeidsavtale 2

2) Tenesteavtale 1: Kva helse- og omsorgsoppgåver forvaltningsnivåa er pålagt ansvar for, og felles oppfatning om kva tiltak partane til ei kvar tid skal utføre 3) Tenesteavtale 2: Retningsliner for samarbeid knytt til innlegging, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og meistringstilbod til pasientar som har behov for koordinerte tenester 4) Tjenesteavtale (3 og 5) for samarbeid om innleggelse i og utskrivning fra spesialisthelsetjenesten innen somatisk sektor 5) Tjenesteavtale (3 og 5) for samarbeid om inntak i og utskrivning fra spesialisthelsetjenesten innen rusmedisin og psykisk helsevern for barn, unge og voksne 6) Tenesteavtale 4: Skildring av kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp 7) Tenesteavtale 6: Retningsline for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglege nettverk og hospitering 8) Tenesteavtale 7: Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid 9) Tenesteavtale 8: Samhandling innan svangerskaps- fødsels- og barselomsorga 10) Tenesteavtale 9: Samarbeid om IKT-løysningar 11) Tenesteavtale 10: Samarbeid om førebygging 12) Tenesteavtale 11 og 12: Samarbeid om omforeina beredskapsplanar og planar for den akuttmedisinske kjeda 3

Desember Styremøte 16.12.16 Budsjett 2017 Årleg melding 2016 Årsmelding frå brukarutvalet 2016 Omdømmemåling November 02.11.16 fellessamling/synfaring RHF-styret og styret i HB Status/planer og føretaket Helse Vest Innkjøp November Oktober 3.-4.10.16 samling RHF- Styret/AD og styreleiar i helseføretaka Styreseminar/styremøte 26.10.16 Budsjett 2017 statsbudsjett Internkontroll for tryggare tenester (halvårsvis) Overordna risikostyring rapport 2. tertial Miljøstyringssystemet i føretaket (årleg) Styret si eigenevaluering og (evaluering av adm. Direktør 2016) September Oktober September Styremøte 28.9.16 Budsjett 2017 Lønsregulering for administrerande direktør Møteplan for 2017 Skriv og meldingar rapportering på krav i Styringsdokumentet - halvår 2016 Bierverv Årshjul for styret i Helse Bergen 2016 Desember August August Januar Juli Styremøte 31.08.16 Budsjett 2017 Februar Juni Mars Mai April Februar/Mars Middag 29. 02 og 01.03.16 seminar fellers med RHF Stavanger Styremøte 24.2.16 Bergen Årsmelding 2015 internkontroll for tryggare helsetenester Investeringsbudsjett 2016 Møteplan for nye styremedlem 2016 Årleg gjennomgang av dotterselskap og selskap som Helse Bergen har eigardelar i Ad si orientering: Styringsdokumentet 2016 Ekstraordinært styremøte 18. 03.16 Årsmelding og årsrekneskap for 2015 Årsoppgjersrevisjon for 2015 Mai Styremøte/seminar 26.5.16 Langtidsbudsjettet 2017 2021 Juni Januar Styremøte 28. 1.16 Rettssaker 2015 Årsmelding klinisk etikk komité 2015 Årleg gjennomgang av det samla risikobilete April Styremøte 20. 04.16 Strategiarbeidet. Styremøte 23.6.16 Overordna risikostyring 2016 rapport 1. tertial

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF STAD: SOLA STRAND HOTEL MØTETIDSPUNKT: 29. FEBRUAR 2016 kl. 1000 1600 DELTAKARAR FRÅ STYRET Terje Vareberg Lise Reinertsen Tone Berentsen Steinsvåg Olin Johanne Henden Gunnar Berge Ohene Aboagye Bente Pilskog Tom Guldhav Lise Karin Strømme Styreleiar Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem FORFALL FRÅ STYRET DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Herlof Nilssen, administrerande direktør Ivar Eriksen, eigardirektør Hilde Christiansen, personal- og organisasjonsdirektør Baard-Christian Schem, fagdirektør Per Karlsen, økonomi og finansdirektør Bente Aae, kommunikasjonsdirektør Torunn Nilsen, styresekretær Styremøtet starta med presentasjon av Helse Vest IKT AS ved administrerande direktør Erik M. Hansen Administrerande direktør i Helse Vest IKT AS, Erik M. Hansen presenterte status, utvikling og utfordingar i Helse Vest IKT og hovudtrekk ved IKT utvikling i spesialisthelsetenesta. Oppsummering frå presentasjonen: IKT er på veg nærmare pasienten og klinikken! Dette gir auka krav til informasjonssikkerheit. Det er krevjande å drive løysingsutvikling og organisasjonsutvikling på same tid. Den langsiktige utviklinga må sjåast i samanheng med «Én innbygger én journal». Sak 026/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Oppsummering Styreleiar orienterte om at styremøtet var ope for publikum og presse. 1

Forfall: Det var ikkje forfall til møtet. Dokument som var ettersendt/delt ut i møtet: Styreleiar orienterte om at følgjande dokument var ettersendt/delt ut i møtet: Tidsplan for styremøtet Til sak 03016 Vedlegg 3 - RBU sin uttale til Årleg melding 2015 for Helse Vest RHF Til dagsorden: Styreleiar orienterte om at det var to nye punkt på AD si orientering: Orientering Sjukehusapoteka Gulen Eventuelt: Det blei ikkje meldt saker til eventuelt. Vedtak (samrøystes) Det var ingen merknader til innkalling og dagsorden. Sak 027/16 Godkjenning av protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF 10.02. 2016 Vedtak (samrøystes) Styret godkjente og underteikna protokollen frå styremøte i Helse Vest RHF 10. februar 2016. Sak 028/16 Administrerande direktør si orientering 1. Rapportering tilsynssaker Administrasjonen viste til utsendt notat. 2. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Administrasjonen viste til utsendt notat. 3. Oversikt over aktuelle høyringar Administrasjonen viste til utsendt notat. 4. Resultat per januar 2016 Det ser førebels ut til at årsresultatet for Helse Vest i 2015, vil bli på om lag 680 mill. kr. Resultat for Helse Vest samla per januar 2016, er om lag 13 mill. kr. betre enn budsjett. Styret blei også orientert om risikovurdering av helseføretaka sine budsjett for 2016. Styret ba om at administrasjonen kommenterer risiko på lønnsområdet for Helse Fonna HF og Helse Stavanger HF i neste styremøte. 5. Resultatnotat 2015 Notatet gjev ein oversikt over gode resultat frå førre år. Før notatet blir sendt ut til helseføretaka, vil det bli lagt inn eit avsnitt om forsking. 2

Styret vil og få tilsendt ein presentasjon som kan nyttast til orientering om Helse Vest i ulike samanhengar. Styret vil få framlagt ei sak med samanlikning av resultat i alle RHF til neste styremøte. Etter spørsmål frå styret, blei tal for oppmøte for mammografi i Helse Vest, lagt fram i møtet. For landet samla ligg oppmøteprosenten på 74,1%. For føretaka i Helse Vest er oppmøteprosenten stabil med 76 % for Hordaland, 80,4 % for Rogaland og 76,9 % for Sogn og Fjordane. 6. Orientering Sjukehusapoteka Styret blei orientert om pågåande prosessar med å vurdere om det vil vere hensiktsmessig å sjå sjukehusapoteka på landsbasis i samanheng. Etter initiativ frå Helse Vest og Helse Sør-Øst, er det starta eit felles arbeid. Rapport med tilråding vil bli levert før sommaren 2016. 7. Gulen Gulen kommune søkte den 23.06.10 Helse Vest om å få endre føretaksgrensa til Helse Bergen. Styret i Helse Vest gjorde den 10.04.2013 følgjande vedtak: 1. Føretaksgrensene Helse Førde/Helse Bergen blir ikkje endra 2. Gulen kommune kan bruke HDS/HUS for øyeblikkeleg og elektiv verksemd I styresaka framkommer det at dette gjeld for alle tenesteområde/ alle spesialisthelsetenester levert av Helse Bergen. «Kommunar som får denne fleksibiliteten, må vere innforstått med at dette gjeld alle fagområde inkludert psykiatri og prehospitale tenester» Gulen kommune har seinare stadfesta at dei ønskjer overføring til Helse Bergen for alle tenesteområde. Styret blei orientert om at det i dialog med Helse Førde HF og Helse Bergen HF, er konkludert når det gjeld økonomiske konsekvensar for begge føretak. Svarbrev til Gulen kommune blir sendt innan kort tid. Vedtak (samrøystes) Styret tok meldingane til orientering. Sak 029/16 Styringsdokument 2016 til HF-a og Helse Vest IKT AS Det var gjennomført drøftingar med konserntillitsvalde og konsernhovudverneombod knytt til sak 029/16. Oppsummering Styringsbodskapen til føretaksgruppa og Helse Vest IKT AS blir årleg formidla gjennom eit heilskapleg styringsdokument. Styringsdokumenta inneheld overordna signal om mellom anna bruk av midlar og om prioriteringar innan dei fire hovudoppgåvene pasientbehandling, forsking, utdanning av helsepersonell og pasientopplæring. I tillegg inneheld dokumentet økonomiske og organisatoriske krav. Styret gjorde følgjande endringar i styringsdokumenta: På side 3, etter avsnittet som begynner med Pasienttryggleik og kvalitet, blei det satt inn eit nytt avsnitt om trygg meldekultur: 3

«Føretaksgruppa Helse Vest legg til grunn at vi skal ha eit trygt og velfungerande arbeidsmiljø. Det skal leggast vekt på tryggleik, openheit og respekt i møte mellom kollegaer og leiarar. Når dette er velfungerande blir møta med pasientane også prega av felles kjerneverdiar. Dette gjeld i alle samanhengar, anten det gjeld meldingar om uønskte hendingar i pasientbehandlinga, HMS-hendingar eller forbetringsforslag. Vi skal bygge ein kultur der vi legg vekt på samspel, der vi er gjensidig avhengige av medarbeidarar og leiarar som kan og vil spele på lag. Styringssystem kan ikkje erstatte tillitsbaserte relasjonar, eller fjerne behovet for individuell handlekraft og personlege initiativ. Godt leiarskap legg til grunn eit velfungerande medarbeidarskap, der kvar enkelt medarbeidar ser seg sjølv som ein viktig og naturleg del av ein større heilskap. Avvik som blir meldt skal handterast på ein open og trygg måte, som gir tillit til at endringar blir sett i verk.» På side 8, ble det satt inn eit nytt kulepunkt om kvalitet i psykisk helsevern: «Arbeide for å betre kvaliteten i tilbodet i psykisk helsevern gjennom forsking og utvikling, læring på tvers av helseføretaka og ved å ta i bruk beste praksis.» På side 19, blei avsnitt om kartlegging av tilstandsgrad ved sjukehusbygg retta: «Helse Vest RHF viser til tidlegare krav om at det skal vere etablert verktøy som viser tilstandsgrad ved norske sjukehus. Det vert nå sett krav om at tilstandsgraden for sjukehusbygg blir kartlagt i 2016, og at kartlegginga blir oppdatert kvart fjerde år. Helseføretaka skal: Kartlegge tilstandsgraden for sjukehusbygg i 2016, og kartlegginga vert oppdatert kvart fjerde år.» Vedtak (samrøystes) 1. Styret i Helse Vest RHF vedtok styringsdokumentet for 2016 for Helse Stavanger HF, med dei endringar som kom fram i møtet. 2. Styret i Helse Vest RHF vedtok styringsdokumentet for 2016 for Helse Fonna HF, med dei endringar som kom fram i møtet. 3. Styret i Helse Vest RHF vedtok styringsdokumentet for 2016 for Helse Bergen HF, med dei endringar som kom fram i møtet. 4. Styret i Helse Vest RHF vedtok styringsdokumentet for 2016 for Helse Førde HF, med dei endringar som kom fram i møtet. 5. Styret i Helse Vest RHF vedtok styringsdokumentet for 2016 for Sjukehusapoteka Vest HF, med dei endringar som kom fram i møtet. 6. Styret i Helse Vest RHF vedtok styringsdokument for 2016 for Helse Vest Innkjøp HF, med dei endringar som kom fram i møtet. 7. Styret i Helse Vest RHF vedtok styringsdokumentet for 2016 for Helse Vest IKT AS, med dei endringar som kom fram i møtet. 4

Sak 030/16 Årleg melding 2015 Oppsummering Helseføretakslova 34 og vedtektene for Helse Vest RHF 15 slår fast at Helse Vest skal utarbeide ei årleg melding til Helse- og omsorgsdepartementet som inneheld styret sitt plandokument for verksemda og styret sin rapport for året som var. Meldinga frå Helse Vest RHF til Helse- og omsorgsdepartementet er ein del av eit samanhengande plan og meldingssystem. Systemet skal gi departementet grunnlag for arbeidet med statsbudsjettet og oppdragsdokumentet for neste år. I årleg melding rapporterer Helse Vest på korleis dei krav og føringar som Helse- og omsorgsdepartementet har formidla gjennom oppdragsdokument og protokoll frå føretaksmøtet er følgd opp. Gjennom årleg melding får departementet eit grunnlag for å vurdere om dei helsepolitiske mål er innfridd. Regionalt brukarutval sin uttale til Årleg melding 2015 var vedlagt. Leiar av RBU, Linn Bæra kommenterte årleg melding for 2015 frå det regionale brukarutvalet. Innan brukarmedverknad opplever RBU at pasient- og pårørande stemmen er ønska i stadig fleire fora og at brukarrepresentantane blir anerkjent i fora der brukarar er representert. RBU peikar særleg på at det i 2015 har vore spennande å følgje opp dei nye retningslinjene for brukarmedverknad i helseforsking, samt styrking av kompetanse innan pasienttryggleik. RBU representantar har i 2015 delteke i 44 ulike prosjekt, grupper og nettverk. Alle som representerer RBU inn i prosjekter, utval og nettverk rapporterer tilbake til leiar av RBU. I 80 % av tilbakemeldingane opplever representantane å bli hørt og anerkjent. I dei resterende 20 % er det ulike utfordringar knytt til tekniske utfordringar ved møtegjennomføring, språkbarriere med språk med sterkt preg av faguttrykk og fagdiskusjonar eller uavklarte roller. Den største utfordringa RBU ser komme framover er: auka behov for brukearepresentantar generelt og auka behov for brukarmedverknad inn i fagspesifikke/fagtunge område. I 2016 vil eit av fokusområda til RBU vere å jobbe konkret med å styrke rekruttering og kompetanse innan brukarmedverknad i Helse Vest. Ved samansetting av brukarutval skal det tilstrebast å ha representantar innan rus, psykisk helsevern og somatikk, representantar med etnisk minoritetsbakgrunn, ha god geografisk og aldersmessig samansetting, samt jamn kjønnsfordeling. Styret peika på at ein ved neste oppnemning må tilstrebe god variasjon og at etniske minoritetar bør vere representert. Leiar av RBU peika på at brukarrepresentantar med innvandrarbakgrunn og pasient- eller pårørande erfaring til no har vore krevjande å rekruttere til arbeid innan brukarmedverknad. Vedtak (samrøystes) 1. Styret godkjende forslaget til årleg melding for 2015, og oversender meldinga til Helse- og omsorgsdepartementet. 2. Styret tok årleg melding for 2015 frå det regionale brukarutvalet i Helse Vest til orientering. 5

Sak 031/16 Årleg gjennomgang av styrande dokument for styret i Helse Vest RHF Oppsummering Styret etablerte i 2013 ein praksis med å få seg førelagt styrande dokument ein gong årleg. Tanken er å sikre god kunnskap og oversikt samstundes som det legg til rette for at ein jamleg kan fange opp om det er naudsynt med endringar eller tilpassingar i dei gjeldande styrande dokument. Det var i saka gitt ei orientering om gjeldande styrande dokument. Til neste års gjennomgang ønskja styret at det i samarbeid med dei andre regionane blei gjort ei vurdering av om det er behov for å revidere styreinstruksen. Etiske retningslinjer vil bli gjennomgått og revidert i 2017. Vedtak (samrøystes) Styret tok til etterretning følgjande dokument: a. Vedtekter for Helse Vest RHF, sist revidert i føretaksmøte 7. januar 2015 b. Styreinstruks for styret i Helse Vest RHF c. Instruks for administrerande direktør i Helse Vest RHF d. Fullmaktsstruktur for Helse Vest RHF e. Rettleiaren «Styrearbeid i regionale helseføretak» f. Etiske retningslinjer for Helse Vest g. Regjeringa sin eigarpolitikk, jf. Meld. St. 27 (2013-2014) h. Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel Sak 032/16 Endring av Helse Vest Innkjøp sine vedtekter Oppsummering I samband med val av tilsetterepresentantar til styret i Helse Vest Innkjøp HF som skjer i mars 2016 blir det gjort framlegg om å endre vedtektene til føretaket ved å fjerne formuleringa der det går fram at tenestetid for tilsetterepresentantar er to år, jf. vedtektenes 7, 4. ledd. Vedtak (samrøystes) 1. Vedtektene til Helse Vest Innkjøp HF blir endra i tråd med saksførelegget. 2. Endringane skjer ved at Helse Vest RHF som eigar, gjer vedtak i føretaksmøte til Helse Vest Innkjøp HF 01.03.2016. 6

Sak 033/16 Korridorplassar utvikling og status Oppsummering Utviklinga i talet korridorpasientar innan somatikken har vore positivt gjennom det meste av 2015 for regionene samla, men målsettinga om at korridorpasientar ikkje skal førekome er ikkje nådd enno. Det må framleis vere fokus på dette området i 2016. Styret vil følgje utviklinga tett også i 2016, og forventar framleis nedgang fram til målet om at ingen pasientar skal ligge på korridor er nådd. Vedtak (samrøystes) 1. Styret i Helse Vest er nøgd med utviklinga i tal korridorpasientar, og vil gje helseføretaka ros for arbeidet som er gjort så langt. Styret vil likevel understreka at målsettinga om at føretaka ikkje skal bruke korridorplassar står ved lag. Dette kravet er gitt på nytt i Styringsdokument 2016 til helseføretaka. 2. Styret forventar at helseføretaka fortsett det gode arbeidet med å nå målsettinga om null korridorpasientar, og vil understreka viktigheten av at helseføretaka samarbeider tett og lærar av kvarandre i det vidare arbeidet. Sak 034/16 Høyring - NOU 2015:11 «Med åpne kort» Oppsummering I brev dagsett 11.11.2015 frå Helse og omsorgsdepartementet fekk Helse Vest RHF til høyring NOU 2015:11 «Med åpne kort - Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenstene». Helse Vest gjev på vegne av føretaksgruppa felles uttale til rapporten. Helse Vest støttar i hovudsak forslaga i rapporten. Helse Vest støttar fleirtalet i utvalet i at det ikkje vil vere hensiktsmessig å etablere ein permanent uavhengig undersøkingskommisjon for uønskte hendingar. Helse Vest stiller seg tvilande til effekten av sertifisering på kvalitetsforbetring/pasienttryggleik, og viser til at det vil kunne medføre store utfordringar og krevje ein betydeleg ressursinnsats. Styret peika på at praksis med interne gjennomgangar etter alvorlege hendingar er viktig, at fagfellegjennomgangar bør nyttast i større grad, samt å belyse saker i ved å få inn ekspertise frå andre sjukehus. Vedtak (samrøystes) Styret i Helse Vest gir uttale i tråd med det vedlagte forslaget til høyringsuttale om NOU 2015:11 «Med åpne kort. Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenstene» Sak 035/16 Høyring - NOU 2015:17 «Først og fremst. Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus» - Akuttmeldinga Oppsummering Helse- og omsorgsdepartementet har sendt NOU 2015:17 «Først og fremst. Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus» på høyring. Rapporten inneheld forslag til korleis den akuttmedisinske kjeda utanfor sjukehus kan forbetrast og kva som skal til for at befolkninga kan hjelpe seg sjølv og andre ved akutt sjukdom og skade. 7

Tre av helseføretaka i Helse Vest har kome med innspel, og forslaget til høyringssvar frå Helse Vest bygger på innspela. Styret viste til kapittel 13, der utvalet meiner at det må skje ei reorganisering i sjukehusa innan slagbehandling. Styret peika på at ein bør sjå på om modellen i Helse Førde HF, med samhandling mellom dei minste sjukehusa og dei litt større sjukehusa, også bør nyttast mellom Stord sjukehus og Haugesund sjukehus i Helse Fonna HF. Styret ba om ei styresak med oppdatering om ambulansedekning i Helse Vest. Saka må vise responstid per kommune inkludert beredskapstid og oppdragstid. Tilrådinga i saka bør vise til kor vi har dei største utfordringane i regionen og ei prioritering av kva grep vi kan og bør ta for å betre den akuttmedisinske kjeda utanfor sjukehus. Styret ønskja også ein oversikt over i kva for situasjonar det er brannmannskap som kjem først til ulykkesstaden og kva som er erfaringane med dette. Vedtak (samrøystes) Styret i Helse Vest gir høyringsuttale til NOU 2015:17 Først og fremst i tråd med forslaget i denne saka. Sak 036/16 Helse2020 status og framdrift Oppsummering Oversikten over status og framdrift innan dei ulike tiltaka i Helse2020 meiner vi syner at det langsiktige arbeidet med leveransar framstår i stort i tråd med det som er planlagt. Ei lang rekkje felles regionale prosjekt er gjennomført også i 2015, som er det siste året i planperioden 2011-2015. Gode døme i 2015 er Program for pasienttryggleik og Alle møter med Vestlandspasienten. Begge desse er også døme på at samhandlinga med nasjonalt nivå heile tida er aukande. Nokre av prosjekta og tiltaka har ikkje kome i gang til den tid og slik det i utgangspunktet var planlagt. Dette er ikkje unaturleg i ein så omfattande plan. Ved førre rapportering, for 2014, hadde vi eit tiltak i restanse som fortsatt blei sett til raudt, det gjaldt samla plan for laboratorieverksemda. I skrivande stund er det levert eit forslag til laboratorieplan, som er til høyring i føretaksgruppa, og som har i seg forslag til ei rekke tiltak i åra framover. Vedtak (samrøystes) Styret i Helse Vest RHF tok saka om status og framdrift i Helse2020 til orientering. Sak 037/16 Målingar av pasienttryggleik Oppsummering Systematisk journalgjennomgang ved sjukehusa i Helse Vest viste pasientskade ved 13,4% av alle utskrivingar. Det nasjonale resultatet var 13,9%. Resultata både nasjonalt og regionalt er 8

noko høgare enn i 2013. Målet er at skadeprosenten skal vera under 9,7% innan utgangen av 2018. Pasienttryggleikskulturundersøkinga som blei gjennomført ved alle sjukehus i Noreg i 2014, er analysert og publisert som andelen kliniske einingar der nivået for tryggleiksklima og teamarbeidsklima er på ønska nivå. Resultatet viser at 53% / 64% av einingane i Helse Vest rapporterte tryggleiksklima/ teamarbeidsklima på ønska nivå. Nasjonale gjennomsnittstal for tryggleiksklima/ teamarbeidsklima er 56% / 63%. Det regionale arbeidet med pasienttryggleiken held fram. Styret var samde i at det vil vere hensiktsmessig å samordne pasienttryggleikskulturundersøkinga og medarbeidar/hms undersøkinga, og peika på at det må sikrast at tala blir samanliknbare mellom regionane. Invitasjonar til styret til Pasientryggleikskonferansen i Helse Vest 31/5 1/6, vil bli sendt ut om kort tid. Vedtak (samrøystes) Styret tok saka til orientering. Sak 038/15 Eventuelt Det var ingen saker til eventuelt. Skriv og meldingar Det var ingen skriv og meldingar til dette styremøtet. 9

Torunn Nilsen 29.02. 2016 Terje Vareberg Styreleiar Lise Reinertsen Nestleiar Ohene Aboagye Medlem Gunnar Berge Medlem Tone Berentsen Steinsvåg Medlem Olin Johanne Henden Medlem Bente Sissel Pilskog Medlem Lise Karin Strømme Medlem Tom Guldhav Medlem 10