Ren info Informasjon om avfall og gjenvinning fra NIR nr. 2-2011 Oppdal er returkartongbygda Side 7 Plastkongen på Næs Side 3 Tar miljøansvar Side 5 Nordmørsmester i kartongbretting Side 6 1
HANDLE LOKALT, TENKE GLOBALT! I skrivende stund bades Nordmøre og Romsdal i et enormt regnvær. Som ivrig Facebook-bruker, ser jeg at dette skybruddet har herjet hele Vestlandet. I hele sommer har deler av Norge opplevd ekstreme nedbørsmengder. Flom og ras har vært hverdagskost på TV-ruta. På nyhetene ruller TV-bildene fra herjingene etter den tropiske orkanen Irene, på USA sin østkyst. Ved Afrikas Horn rammes millioner av mennesker av den verste tørkekatastrofen på over 60 år. Klimaet rundt hele jordkloden blir beskrevet som unormalt. De lærde strides om årsakene til denne forandringen. Men flertallet av ekspertene er klare på at dette er menneskeskapt. Vi forbruker og forurenser mer enn moder jord evner å bære. Problemstillingene rundt klimaendringene kan virke overveldende på oss vanlige forbrukere. Spørsmål som: Hva kan jeg gjøre med dette?, Hjelper det om jeg gjør noe, er ikke uvanlige. Jeg sier derimot: Våger jeg å la være å gjøre noe? Som styreleder i NIR, har jeg hatt en bratt læringskurve på praktisk miljøarbeid! Søppel og hvordan vi forholder oss til det, og hva vi gjør med det, er viktig for miljøet. Å sortere søpla mi er mitt lokale bidrag til den globale miljøinnsatsen for moder jord. Kartonger skylles, brettes og samles, glass blir levert til miljøstasjonen, plasten går ren og fin i plastinnsamlingssekken osv. En liten jobb med stor miljøgevinst! Om jeg for eksempel leverer 10 kg plast i løpet av året, har jeg spart miljøet for 25 kg CO 2. Om alle i NIR-fellesskapet gjør de samme, vil vi bare innenfor dette området spare miljøet for rundt 1 500 tonn CO 2. Da monner det! Og dette er bare ett eksempel innenfor de ulike sorteringsområdene vi har. Så neste gang du bærer ut posen med plast til renovatørene eller besøker miljøstasjonen med glass, farlig avfall osv, så gi deg selv en miljøstjerne. I den enorme miljøutfordringen verden står overfor har du da bidratt aktivt lokalt. Vi kan alle bidra! Det er viktig at NIR sammen med alle kommunene legger best mulig til rette for at du og jeg kan gjøre en best mulig miljøjobb. Det er når vi sammen finner gode løsninger som fungerer for fellesskapet og den enkelte, at vi får den største miljøgevinsten. I årene som kommer vil vi helt sikkert få nye saker som skal sorteres ut av det vi ser på som søppel. Sortering til gjenbruk, til energigjenvinning og resirkulering. Vær med å bidra lokalt, tenk globalt! Ha en fin høst og et godt valg! Mvh Kirsten Skaret er styreleder i NIR. TUR RETUR KINA! Det høres kanskje vanvittig ut, men noe av plasten som vi kildesorterer havner faktisk i Kina! Hvis vi tenker over hvor mye plast vi importerer fra Østen, er det ikke så rart egentlig. For ett sted må jo Kina, Japan, Hong Kong og Korea hente plasten som de produserer mobiltelefoner, fotoapparater, leker, kjøkkenutstyr, suvenirer, klær og biler av. Ikke minst behøver de plast til å beskytte varene sine mot fukt og støt på veien til Europa. På denne måten blir ringen sluttet; Mobiltelefonen blir produsert og pakket i Kina, sendt i containere til Norge og åpnet hos deg. Du kildesorterer emballasjen og den kasserte telefonen (leveres som EE-avfall). Plasten sendes i de tomme containerne med tog til Tyskland for sortering, før den sendes tilbake til Kina og blir til nye mobiltelefoner og emballasje. Så er du av dem som synes det er ille at vi sender avfallet vårt ut av landet, bør du starte med å tenke over hva du kjøper. Skal vi bare kjøpe produkter som er laget i Norge vil vi bli uten TV, kjøleskap, mobiltelefon og bil. Ikke engang ski produseres i Norge lenger. Eksport av avfall i dag er eksport av ressurser, og et naturlig resultat av vareimport. VISSTE DU AT: Hver nordmann i snitt kaster 15 kg plast i året. Over 80 % av plasten som kildesorteres blir til ny plast, resten blir til energi. Sekkene vi samler plastemballasje i består av nesten bare av resirkulert plast Kirsten Skaret styreleder i NIR 2
Hans Skiri sammen med akkurat 4,8 kilo plast. Rauma har blitt flinkest på plast i NIR. Plastkongen på Næs Rauma kommune er uten tvil NIR-mester i plastsortering. I løpet av 2010, som var første driftsår, ble det samlet inn 4,8 kg plastemballasje fra hver innbygger i kommunen. Det er nesten 1 kg mer enn neste kommune på lista, og bare fattige 200 gram fra det første målet vårt på 5 kg pr. innbygger. Hans Skiri er mannen som har ansvaret for renovasjonsordningen i Rauma kommune, og som har mye av æren for at dette har gått så bra. - Mange abonnenter i vår kommune er vedlig flinke til å sortere ut plastemballasjen. Dette gjelder imidlertid ikke alle. Dersom vi løfter enda mer i flokk så tror jeg vi kan bli mye bedre. Volumet på innsamlet plast er mangedoblet siden innsamlingen startet. I første måned med plastinnsamling kom det inn 200 kg. I juni kom det inn 900 kilo. - Denne artikkelen vil forhåpentligvis også inspirere innbyggerne til enda større innsats for miljøet, sier Skiri. - Hva er årsaken til plastsuksessen? - Vi er så heldige at vi har muligheten til å samle inn plastemballasjen samme dagen som vi henter papiravfallet. Det gjør at det blir mye enklere for folk å huske når plastsekken skal settes ut. - Vi var i tvil her i Rauma om hvorvidt det var miljømessig riktig å samle inn plasten. Skulle regnestykket og oppgaven føles meningsfylt var vi avhengige av positiv respons fra innbyggerne og det har vi virkelig fått. Vi bor i et lite lokalsamfunn der det er lett å nå ut til innbyggerne, ikke minst gjennom lokalavisen Åndalsnes Avis som leses av «alle», sier Skiri som er overingeniør ved teknisk enhet i Rauma kommune. FAKTA OM PLAST I NIR KOMMUNE Aure Averøy Halsa Kristiansund Oppdal Rauma Smøla Sunndal Tingvoll Samlet inn i 2010 kg/ innbygger 1,5 3,1 1,5 3,0-4,8-2,6 3,9 Oppstart Mars Mars Juli Januar Ikke startet Januar Ikke startet Februar Februar 3
Restemat blir festmat Kokk Hanne Holmen med Bryggekanten i Kristiansund mener restemat faktisk kan bli til festmat. Hun deler noen ideer med oss om hva vi faktisk kan bruke rester til. La deg friste og inspirere! Klippfisk-vårruller Her er det fiskerester som er hovedingrediensen. Jeg har brukt klippfisk, men du kan godt bruke rester fra annen fisk og skalldyr (krabbe er kjempegodt). Dette trenger du: 300 g kokt eller stekte fiskerester (Jeg bruker klippfisk) 1 gulrot 1/2 spisskål 1 chilli 1 vårløk 1 pk glassnudler Filodeig (fås kjøpt i asiatiske butikker og i velassorterte dagligvarebutikker) 1 egg Soyaolje eller annen nøytral olje Sweet chillisaus eller mangochutney (fås kjøpt i de fleste dagligvarebutikker) Rens fisken, fjern skinn og bein, og del den opp i små biter. Kutt grønnsakene i tynne, fine strimler. Kok glassnudlene som anvist på pakken, avkjøles. Bland sammen fisk, nudler og grønnsaker. Legg blandingen på et ark med filodeig, rull den sammen til tette, stramme pakker, bruk sammenpisket egg som lim for å holde vårrullen sammen. Friteres i varm olje til rullene er gyllen og sprø Serveres med sweet chillisaus eller mangochutney. God appetitt! 4
Slik sikrer du plastsekken Det går mot høst og mer vindfulle tider. Sekkene med plastemballasje veier ikke stort, og er man uheldig med været på hentedagen, kan man risikere at sekken forsvinner bort til naboen (eller nabokommunen). Det er viktig at sekken er sikret på en slik måte at det er enkelt for renovatøren å ta den med seg ( blåknute er svært lite egnet). Er været for ille, kan du vente til neste tømmedag (hvis du har plass) eller levere sekken til kommunens miljøstasjon. Her er noen tips til hvordan du kan sikre at sekken din blir liggende: Knyte fast sekken Stein på sekken Hanken over stakittgjerde Krok Pinne i bakken Har du for få sekker til plastemballasje? Ta kontakt med kommunen for å få flere. Spar papir og CO 2 med E-bok og E-avis! Stadig flere velger bort papirboka til fordel for lesebrettet. I nettbokhandelen Amazon (USA) selger de nå flere E-bøker enn vanlige bøker. Her i Norge har ikke E-boka kommet like godt i siget ennå, men det er nok ikke tvil om at den er en del av fremtiden, på samme måte som E-avisen har blitt stadig mer populær. Noen av fordelene med E-boka og E-avisa er at man sparer papir og transport, slik at man får både en økonomisk, tidsmessig og miljømessig gevinst. Kanskje noe å tenke på? Janne Liadal hos Eurosko på Amfi Storkaia Brygge samler inn blinkesko. Tar miljøansvar Alle duppeditter som blinker eller lager lyder inneholder elektriske deler som kan være skadelige for miljøet også blinkesko. Skoene er selvfølgelig ikke farlige å bruke, men når de skal kastes må de leveres tilbake til forhandler eller til kommunens miljøstasjon for forsvarlig håndtering. Det blir det samme prinsippet som for en mobiltelefon man vil ikke at den skal ligge i naturen og forurense. Eurosko har sammen med Miljøagentene satt i gang en kampanje for å få inn igjen mest mulig av de utslitte blinkeskoene. Vi synes det er svært positivt at hele kjeden tar ansvar for miljøet på denne måten, og håper at alle små og store miljøagenter huske å levere blinke-skoene riktig. Janne Liadal er daglig leder på Eurosko på Amfi Storkaia Brygge i Kristiansund og kan bekrefte at de selger mye blinkesko og blinkesandaler. - Blinkesko kom på markedet på 90-tallet og har blitt veldig populært. I starten brukte skoene mye batteri og det gikk derfor an å bytte batteri. I dag er teknologien bedre og batteriene holder lenge og kan ikke byttes. Blinkesko selges i størrelsene 20-35. - Vi har en egen kasse for innsamling av blinkesko i butikken. Det er likevel veldig lite som kommer i retur i forhold til antallet som blir solgt. Årsaken tror jeg nok er at kundene tenker på dette som et par sko og ikke som elektronikk som inneholder farlige stoffer. Forhåpentligvis kan økt fokus på dette bidra til at mer kommer i retur sier Liadal. 5
Ordførerkandidatene var ivrige stappere og brettere. Fra venstre Maritta Ohrstrand (Sp), Viggo Jordahl (SV), Ingunn Oldervik Golmen (Sp), Rita Høgset (Frp), Frode Ressem (V) og Sidsel Sæterøy (H). Ingunn Oldervik Golmen brettet kjappest i Kristiansund. Nordmørsmesterskap i kartongbretting Ingunn Oldervik Golmen ble Nordmørsmester i drikkekartongbretting da ordførerkandidater fra Nordmøre konkurrerte om å brette og stappe i konkurransen 6i7. Konkurransen var i regi av NIR og Trygg Hverdag og gikk av stabelen på Amfi Futura like før kommunevalget. Konkurransen gikk ut på å stappe seks kartonger i den syvende kartongen på kortest mulig tid. Den siste tiden har ordførerkandidater over hele landet deltatt i den omreisende konkurransen. I innledende runder konkurrerte ordførerkandidatene i Kristiansund. Rita Høgseth (Frp) ble Kristiansundmester og møtte Frode Gustad Ressem (V) fra Averøy og Ingunn Oldervik Golmen (SP) fra Aure i finalen. Ordfører Golmen stakk av med seieren etter den imponerende tiden 17,50 sekunder. Ressem kom på andreplass med 20,69 og Rita Høgset på tredje med 21,03. Dette er tider som plasserer alle tre finalistene i toppsjiktet i den landsomfattende konkurransen. Pengepung av returkartong Melkekartonger kan brukes til så mangt. Se bare på hva Nina Grødal i Rauma har laget: En pengepung av melkekartong. Kreativt! Noen bedre? - Jeg er melkebonde og leverer melk til Tine. I konkurransen var det kun Q-melk kartonger og derfor var det best å bli fortest mulig ferdig med det, sa en spøkefull Golmen etter seieren. Selv er hun ivrig på å brette og stappe drikkekartonger hjemme og det var derfor en vinner med erfaring som vant konkurransen. - Jeg bretter og stapper hver uke. Det har jeg gjort i mange år. Nå skal jeg hjem og se hvor fort jeg kan brette Tine-kartonger, sier Golmen. PAPIR FOR MILLIONER Alt papiret som kildesorteres i NIR-området blir solgt til papirfabrikker i Norge og Sverige. I år regner vi med at vi vil selge papir for 2,5 mill. kr. Denne inntekten blir trukket fra på renovasjonsgebyret du betaler. Det betyr at et vanlig abonnement ville vært ca. 80 kr dyrere uten denne inntekten. Størst verdi har drikkekartonger (melke-, juice- og puddingkartonger). Disse selger vi for 2,40 kr pr. kg. Jo mer papir vi får kildesortert, desto mer blir det altså å trekke fra på renovasjonsgebyret. Vi vil derfor oppfordre alle til å kildesortere papiret sitt! DETTE SKAL I PAPIRDUNKEN Aviser / ukeblader / reklame Pappesker / kartong (esker til makaroni, frokostblandinger osv) Melkekartonger (og juice, fløte osv.) Puddingkartonger (gele, pudding, sauser osv.) 6
Lill Johanne Myrhaug (t.v), Oddbjørn Hinseth og Bodil Munkvold er alle vinnere i Returkartonglotteriet. Oppdal = Returkartongbygda At Verdal er lottobygda vet vi alle, men visste du at Oppdal er returkartong-bygda? 7 av 11 vinnere i Returkartonglotteriet de siste årene er fra Oppdal! Returkartonglotteriet startet i 2006. Siden har elleve vinnere kommet i NIR-kommunene. Ved en nærmere kikk på statistikken viser det seg at Oppdal er i en helt egen klasse. Mens mange kommuner ikke har hatt vinnere, har fjellkommunen sju! - Dette var da merkelig, sier trekløveret av vinnere vi møter på Oppdal. Alle er de vinnere av 10.000 kroner i Returkartonglotteriet og ivrige brettere og stappere av drikkekartonger. De tror innbyggerne i Oppdal miljøbevisste og det kommer ikke som noen overraskelse at oppdalingene er flinke til å brette og stappe drikkekartonger. - Neida, overraskende er det ikke, men at så mange av vinnerne er herfra er litt underlig og at vi er gjenvinningsbransjen svar på lottobygda Verdal. Men hva har de brukt pengepremien på? Lill Johanne Myrhaug husker godt hva hun brukte pengene på. Kun kjøpte ny radio og nye høyttalere. Bodil Munkvold har ikke brukt dem ennå, men bedyrer at hun har en plan. Hva planen går ut på ville hun ikke si noe om. - Jeg husker ikke hva de ble brukt til. Borte er de i alle fall, svarer Oddbjørn Hinseth på samme spørsmål. Han var den første som vant på Oppdal. Det skjedde i 2006. Og bretter gjør de fortsatt, både for miljøet og med tro på at det kan slå til en gang til. På Oppdal er alt mulig. VISSTE DU AT......sjansen for å vinne i Returkartonglotteriet er omtrent 150 ganger større enn sjansen for å vinne i Lotto! VINN 100.000 KR. Visste du at du kan vinne 100.000 kr. om du kildesorterer drikkekartongene dine? Hvis du skyller, tørker, bretter og stapper minst 6 kartonger inn i den 7. kartongen, har du et lodd i Returkartonglotteriet. Du skriver bare navn og telefonnummer med vannfast tusj på kartongkubben, og legger den i papirdunken din. Da er du med i trekningen av premier på 10.000,- kr og 100.000 kr. Husk at kartongene ikke må legges i plastposer! Tabellen under viser hvor mange vinnere det er i ulike NIR-kommunene. VINNERE 2006-2011 Aure Averøy Halsa Kristiansund Oppdal Rauma Smøla Sunndal Tingvoll Sum 0 0 0 0 7 0 1 2 1 11 7 7
Gratis å levere PCB-ruter Det er nå er gratis å levere vindusruter med PCB for husholdningsabonnenter til miljøstasjonen. Bedrifter må betale avgift ved levering på maksimum kr. 1250,- pr. tonn. Det lurer jeg på! Miljøingeniør Torbjørn Aae svarer på spørsmål fra leserne av Ren Info. Send gjerne inn spørsmål på e-postadresse: torbjorn@nir.mr.no Kan gamle gardiner legges i Fretexcontaineren? Ja, klær, sko og tekstiler i god stand kan legges i Fretex-containeren. Det som leveres må pakkes i plastposer og være hele, rene, tørre og uten lukt. Ødelagte eller skitne produkter kastes som restavfall/brennbart avfall. Dette gjelder norske isolerglassruter datert fra 1965 til 1975, og utenlandske datert til og med 1979. Produsent og dato står gravert inn i avstandslisten mellom glassene. Husk å bruke hansker når du håndterer PCB-ruter uten karm! ETERNITT Eternitt fra tak- og veggkonstruksjoner inneholder asbest som er kreftfremkallende. Når eternitt leveres til miljøstasjonen skal den være plassert på pall, være innpakket i 2 lag med plast og merket med ASBEST. NIR har i sommer samordnet transport og deponering av eternitt fra miljøstasjonene. Dette vil medføre rimeligere ordning for abonnenten. Husk alltid å bruke verneutstyr når du håndterer eternitt! Ole Martin Øyen og Stig Aspsæther i Franzefoss Gjenvinning. Hva gjør jeg med brukte husholdningsbatterier? Mange butikker har innsamling av disse batteriene. Se etter Batterireturs grønne innsamlingseske. Har ikke butikken din dette, kan du spørre betjeningen om de kan skaffe en slik innsamlingseske, eller levere batteriene til miljøstasjonen i din kommune. Sunndal 71 69 97 50 Åpningstider: Tirsdag 15.30-20.00 Torsdag 15.30-20.00 Vi beklager trykk av feil åpningstider i forrige nr. av Ren Info. Dette er de riktige åpningstidene. Hvor kaster jeg bøker? Bøker i OK stand kan leveres til gjenbruksbutikker, bruktmarkeder og loppemarkeder. Sjekk tilbudet der du bor. Er boken i dårlig forfatning bør den legges i papirdunken hvis den har myk perm. Har boken stiv perm bør den kastes i restavfallet, evt. sortere permen i restavfallet og sidene i papirdunken. Ren info Informasjonsmagasin for Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap Utgitt september 2011, 2.utg., 11.årg. Opplag 30.800, fulldistribuert i alle NIRs medlemskommuner. Ansvarlig for innhold: Torbjørn Aae, NIR Design og produksjon: Vest Vind Media AS www.vvm.no Trykk: www.groset.no Foto: Vest Vind Media AS, Fotograf Hasselø, Fotograf Heidi Beate, Tidens Krav og NIR. Trykt på resirkulert papir. Papiret er ISO 14001 godkjent og Svanemerket. Trykkeriet er Svanemerket. NIR Vågeveien 7, 6509 Kristiansund N, Telefon: 71 58 77 99 nir@nir.mr.no 8 Mer info finner du på våre hjemmesider: www.nir.mr.no