Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN
Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og skal gis med respekt for den enkeltes verdighet, integritet og selvbestemmelse Kjernen i rettssikkerhetsbegrepet er at enkeltindividet skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes side og vedkommende skal i tillegg ha mulighet til å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interesser Rettssikkerhetsbegrepet har en forankring i menneskerettighetene
Velferdstjenester og tvang Velferdsstaten kan likevel i enkelte tilfelle utøve tvang Tvangsbruken er begrunnet i hensynet til å ivareta behovene (og dermed velferden) til personer som helt eller delvis mangler evne til å ivareta egne interesser, og av hensyn til samfunnet; for eksempel beskyttelse mot personer som kan representere fare Merk at vernet mot overgrep og vilkårlighet er ikke et vern mot inngrep i seg selv. Inngrep overfor enkeltpersoner kan ha legitime begrunnelser, og er i mange tilfeller til og med nødvendig i et demokratisk samfunn Den interessen som vernes, er at inngrepet skjer innenfor rammen av demokratiske prosesser (lovgivningen)
Menneskeverd og menneskerettigheter Menneskeverdet er generelt ved at det omfatter alle mennesker, og spesielt ved at det tillegger hvert enkelt individ en uendelig verdi Alle mennesker har rettigheter i kraft av sitt menneskeverd og menneskeverdet er ukrenkelig! Forestillingen om et ukrenkelig menneskeverd ligger til grunn for FNs Menneskerettserklæring fra 1948. Alle mennesker omtales i Menneskerettserklæringen som unike og med et iboende verd Menneskeverdet får man i kraft av å være menneske; ikke ut fra hva man har gjort seg fortjent til
Menneskerettigheter, forts. Menneskerettigheter innebærer rettslige prinsipper om menneskeverd, herunder respekt for autonomi og sikring av fundamentale rettsgoder Disse rettighetene kommer gjerne til uttrykk gjennom menneskerettskonvensjoner Gjennom menneskerettighetene gis individer rettigheter og friheter, mens myndighetene har plikt til å respektere, sikre og gjennomføre disse rettighetene og frihetene Staten skal altså ikke bare respektere, men også sikre oppfyllelse av menneskerettighetene
Menneskerettigheter, forts. Menneskerettighetene som en del av Grunnloven fra 2014 At staten ikke bare skal respektere, men også sikre oppfyllelse av menneskerettighetene, er kommet til uttrykk i Grunnloven 92: «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter» Gjennom menneskerettsloven av 1999 er Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) direkte gjort gjeldende som norsk lov
Nærmere om EMK (1950) EMK inneholder bestemmelser om blant annet beskyttelse av retten til liv og personlig frihet og sikkerhet Særlig viktig er artikkel 3 som setter forbud mot tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling Slik også Grunnloven 93: «Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden. Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid. Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for umenneskelig eller nedverdigende behandling».
Tvang i helse- og omsorgslovgivningen Innledning og legalitetsprinsippet Tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven Psykisk utviklingshemmende, kapittel 9 Rusmiddelbrukere, kapittel 10 Tvang etter psykisk helsevernloven Kapittel 3 og 4 Tvang etter pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Tvang etter barnevernloven Kapittel 4 Tvang etter smittevernloven Kapittel 5 Tvang med grunnlag i nødrett og nødverge Straffeloven 17 og 18 (2005)
Helse- og omsorgstjenesteloven Nærmere om bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming, lovens kapittel 9 Formålsbestemmelsen i 9-1 Virkeområde, 9-2 Tvang og makt er tiltak som brukeren eller pasienten motsetter seg, eller tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som bruk av tvang eller makt Vilkår for bruk av tvang og makt, 9-5 Alternative løsninger skal være forsøkt og bruken skal være faglig og etisk forsvarlig Kommunens saksbehandling, 9-7 Personelle og prosessuelle krav. Materielle krav til vedtaket. Fylkesmannens godkjenning, jf. også 9-8 Klageadgang og rettslig overprøvingsmulighet
Helse- og omsorgstjenesteloven Nærmere om tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige, lovens kapittel 10 Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke, 10-2 «Dersom noen utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, kan det vedtas at vedkommende uten eget samtykke kan tas inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven 2-1a fjerde ledd, for undersøkelse og tilrettelegging av behandling, og holdes tilbake der i opptil tre måneder. Vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Fylkesnemnda skal samtidig ta stilling til om det skal være adgang til å ta urinprøver av pasienten under institusjonsoppholdet. Fylkesnemndas vedtak etter første ledd kan bare settes i verk dersom institusjonen faglig og materielt er i stand til å tilby vedkommende tilfredsstillende hjelp sett i forhold til formålet med inntaket i institusjonen. Kommunen kan la være å sette et vedtak i verk om forholdene tilsier det. Er vedtaket ikke satt i verk innen seks uker, faller det bort. Et midlertidig vedtak etter første ledd kan treffes av kommunen dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta kan bli vesentlig skadelidende dersom vedtak ikke treffes og gjennomføres straks. For øvrig gjelder reglene i barnevernloven 7-22 og 7-23. Er det truffet midlertidig vedtak, skal et forslag til endelig vedtak sendes fylkesnemnda innen to uker. Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen denne fristen, faller vedtaket bort».
Helse- og omsorgstjenesteloven Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige, 10-3 «Det kan vedtas at en gravid rusmiddelavhengig uten eget samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven 2-1a fjerde ledd, og holdes tilbake der i hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig. Fylkesnemnda skal samtidig ta stilling til om det skal være adgang til å ta urinprøver av den gravide under institusjonsoppholdet. Inntakets formål er å hindre eller begrense sannsynligheten for at barnet påføres skade. Under oppholdet skal det legges vekt på at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk og for å bli i stand til å ta vare på barnet. Kommunen skal, i samråd med institusjonen, minst hver tredje måned vurdere om det fortsatt er grunnlag for tilbakeholdelse. Tilbakeholdelsen kan bare fortsette dersom kommunen treffer avgjørelse om det innen denne fristen. Kommunen kan la være å sette et vedtak i verk om forholdene tilsier det. Er vedtaket ikke satt i verk innen to uker, faller det bort. Et midlertidig vedtak etter første ledd kan treffes av kommunen dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta kan bli vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks. For øvrig gjelder reglene i barnevernloven 7-22 og 7-23. Er det truffet midlertidig vedtak, skal forslag til endelig vedtak sendes fylkesnemnda innen to uker. Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen denne fristen, faller vedtaket bort».
Helse- og omsorgstjenesteloven Tilbakeholdelse i institusjon på grunnlag av eget samtykke, 10-4 «Når en rusmiddelavhengig på grunnlag av eget samtykke blir tatt inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven 2-1a fjerde ledd, kan institusjonen sette som vilkår at den rusmiddelavhengige kan holdes tilbake i opptil tre uker regnet fra inntaket. Ved opphold i en institusjon med sikte på behandling eller opplæring i minst tre måneder kan det også settes som vilkår at den rusmiddelavhengige kan holdes tilbake i opptil tre uker etter at samtykket uttrykkelig er trukket tilbake. Tilbakehold kan bare skje opptil tre ganger for hvert opphold. Dersom den rusmiddelavhengige rømmer, men blir brakt tilbake innen tre uker, regnes utgangspunktet for tilbakeholdsfristen fra det tidspunkt den rusmiddelavhengige er brakt tilbake til institusjonen. Samtykket skal være skriftlig og skal gis til institusjonsledelsen senest når oppholdet begynner. Slikt samtykke kan også gis ved direkte overgang fra opphold med hjemmel i 10-2 og 10-3. Før den rusmiddelavhengige gir sitt samtykke, skal han eller hun gjøres kjent med eventuelle vilkår som nevnt i første og andre ledd. Institusjonen kan sette som vilkår for oppholdet at den rusmiddelavhengige før oppholdet begynner, gir samtykke til at det kan tas urinprøver under institusjonsoppholdet. Et barn over 12 år med rusproblemer kan tas inn i institusjon på grunnlag av samtykke fra barnet selv og de som har foreldreansvaret. Har barnet fylt 16 år, er barnets samtykke tilstrekkelig».
Helse- og omsorgstjenesteloven Saksbehandling, 10-5 10-8 Kommunen begjærer tvang og fylkesnemnda avgjør tvangssaker etter 10-2 og 10-3. Overprøving av tingretten etter tvisteloven 36 Tvangssaker etter 10-4 behandles annerledes. Her fatter institusjonen vedtak om tilbakeholdelse og fylkesmannen er klageinstans. Overprøving av retten etter de ordinære regler i tvisteloven
Psykisk helsevernloven Nærmere om etablering og opphør av tvunget psykisk helsevern, lovens kapittel 3 Krav om legeundersøkelse og hjemmel for tvungen undersøkelse, 3-1 Vedtak om tvungen observasjon, 3-2 Vedtak om tvungent psykisk helsevern, materielle vilkår i 3-3, 1. ledd nr. 3 «Pasienten har en alvorlig sinnslidelse og etablering av tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten a. får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller b. utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse». Helhetsvurdering som tilleggsvilkår etter nr. 6
Psykisk helsevernloven Forbud mot overføring fra frivillig til tvungent psykisk helsevern, 3-4 Hva tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern kan omfatte, 3-5 Etterprøving og kontroll, 3-8 Kontrollkommisjonen Overprøving og klageregler Kontrollkommisjonen og eventuelt domstolsprøving etter tvisteloven kapittel 36
Psykisk helsevernloven Nærmere om gjennomføring av psykisk helsevern, lovens kapittel 4 Vern om personlig integritet, 4-2 «Restriksjoner og tvang skal innskrenkes til det strengt nødvendige, og det skal så langt det er mulig tas hensyn til pasientens syn på slike tiltak. Det kan bare benyttes tiltak som gir en så gunstig virkning at den klart oppveier ulempene med tiltaket». Skjerming, 4-3 Behandling uten eget samtykke, 4-4 Forbindelse med omverdenen, 4-5 Undersøkelse av rom, eiendeler samt kroppsvisitasjon, 4-6 Tvangsmidler i institusjon for døgnopphold, 4-8 Overprøving Dels fylkesmannen og dels Kontrollkommisjonen Domstolsprøving
Tvang med grunnlag i nødrett og nødverge Legalitetsprinsippet Nødrett, straffeloven 17 (2005 - i kraft fra 1.10.2015) «En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når a) den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen». Nødverge, straffeloven 18 (2005 - i kraft fra 1.10.2015) «En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep, b) ikke går lenger enn nødvendig, og c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld. Regelen i første ledd gjelder tilsvarende for den som iverksetter en lovlig pågripelse eller søker å hindre at noen unndrar seg varetektsfengsling eller gjennomføring av frihetsstraff. Utøving av offentlig myndighet kan bare møtes med nødverge når myndighetsutøvingen er ulovlig, og den som gjennomfører den, opptrer forsettlig eller grovt uaktsomt».