Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen



Like dokumenter
Beredskapsplanen er testet i praksis i flere sammenhenger, senest i forbindelse med iverksetting av datokjøring i januar 2016.

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen med bystyrets vedtak 20. april 2016.

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg

Varslingsklasser for luftkvalitet

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland

Luftkvalitet i Bærum

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i desember 99%.

Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering

Månedsrapport november 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i november 97%.

Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i september 91%.

Månedsrapport april 2017 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mars 2017 Luftkvalitet i Grenland

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i februar 100% (99,57%).

Månedsrapport august 2016 Luftkvalitet i Grenland

Tiltaksutredning for lokal luft i Bergen - Tilbakemelding på gjeldende tiltaksutredning

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017

Månedsrapport januar 2017 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport august 2017 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport september 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Ny veileder på lokal luft Tiltaksutredninger

Månedsrapport juli 2016 Luftkvalitet i Grenland

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Bergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland

Tiltak mot lokal luftforurensning hjemlet i vegtrafikkloven og veglova muligheter og begrensninger

Beredskapsplan og tilhørende tiltakskort ved dårlig luftkvalitet.

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Oslo

Saksframlegg LUFTKVALITET I STAVANGER - ÅRSRAPPORT 2015 OG FORSLAG TIL TILTAK

Rapport fra kommunetilsyn 24. og 25. august 2016 om lokal luftkvalitet

Det var lave konsentrasjoner av nitrogendioksid sammenlignet med i fjor.

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2015.

RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN. Desember og årsoversikt Helsetjenesten Miljørettet helsevern

LUFTKVALITET: ÅRSRAPPORT 2015

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD

Byrådssak 424 /14. Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen. ESARK

Forurensning av luften

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Bergen Kommune. Vervarslinga DNMI. Statens vegvesen Hordaland

Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen. - desember

Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene.

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Luftforurensningssituasjonen i Bergen (2010) Forslag til tiltak

Byrådssak 165/17 ESARK

Bystyret mener at dette er tiltak som vil kunne redusere støy og luftforurensning fra tunge kjøretøy og ønsker dette tatt inn i handlingsplanen.

Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i februar 2011

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Luftforurensning i norske byer

Oslo kommune Bymiljøetaten Divisjon samferdsel

Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Lokal luftkvalitet. Veiledning om gjennomføring av tiltak rettet mot luftforurensning

Hva kan vi lære av Bergen?

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god...

Ålesund kommune - Inspeksjonsrapport A.FMMR

Månedsrapport luftforurensninger november 2004

Luftkvaliteten i Oslo i 2017 En oppsummering

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet /11

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Tiltak og virkemidler. Borghild Rime Bay, Miljødirektoratet 23. september 2014

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene

Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Transkript:

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Bergen har overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier og de nasjonale målene for luft som er strengere enn forskriftenes grenseverdier. Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av hvor høy konsentrasjonen av de forurensede stoffene er og hvor lenge en blir utsatt for stoffene. Det er dokumentert at både eksponering over kort og lang tid medfører økt risiko for helseskade. Eksponering over lang tid fører til størst omfang av helsebelastningen for befolkningen. Kommunen som forurensningsmyndighet og anleggseiere som ansvarlig forurenser har et felles ansvar for å gjennomføre tiltak. Bergen kommune utformet en detaljert beredskapsplan i forbindelse med den langvarige inversjonsperioden i 2010. Beredskapsplanen er blitt videreutviklet og testet i praksis i flere sammenhenger siden, senest i forbindelse med iverksetting av datokjøring i januar 2016. Det er viktig å gjøre forbedringer av tiltakene for å få en bedre effekt på luftkvaliteten og er en viktig grunn til at beredskapsplanen nå oppdateres. Beredskapsplanen er en del av kommunens tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen. Nye varslingsklasser for luftkvalitet Miljødirektoratet, Vegdirektoratet og Folkehelseinstituttet har revidert varslingsklassene for luftkvalitet og endret fargekodene. De nye varslingsklassene reflekterer den nyeste kunnskapen om helseeffekter av luftforurensning, blant annet legges det nå mer vekt på at svevestøv er helseskadelig ved lavere konsentrasjoner enn tidligere. Varslingsklassene gir informasjon om forurensningssituasjonen og hvilke helsevirkninger nåværende og varslet forurensningsnivå har. I tillegg er det etablert helseråd knyttet til de ulike varslingsklassene. De nye varslingsklassene har vært tilgjengelig på www.luftkvalitet.info fra midten av oktober 2015. Mer informasjon om varslingsklasser kan en finne her: Informasjonsbrosjyre - varslingsklasser. Hver varslingsklasse har en farge som viser hvor forurenset luften er. Lite forurensning vises som grønn, moderat som oransje, høy som rød og svært høyt forurensningsnivå som lilla. 1

Betydning for beredskapsplanen. De nye varslingsklassene og fargekodene er innarbeidet i Bergen kommunes beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning. I tillegg er det gjort justeringer i forhold til omorganisering av byrådsavdelingene. Ny kunnskap om luftforurensningens negative påvirkning på folks helse har også ført til at ulike virkemidler og tilhørende gjennomføring av tiltak er justert og strammet opp. Ved vurdering av akuttiltak skal hensynet til folks helse ha prioritet. Blant annet vil varsel om dårlig luftkvalitet med sannsynlig varighet to dager eller mer utløse vurdering av datokjøring. 2

Varslingsklasser og benevnelser. Verdier er timesverdier Nivå PM 10 Døgn PM 2,5 Døgn PM 10 Time* PM 2,5 Time* NO 2 Time Varslingsklasser Helsevirkninger Helseråd Lite <30 <15 <50 <25 <100 Liten eller ingen helserisiko Utendørs aktivitet anbefales Moderat 30-50 15-25 50-80 25-40 100-200 Moderat helserisiko Helseeffekter kan forekomme hos enkelte astmatikere og personer med andre luftveissykdommer, samt alvorlige hjertekar-sykdommer Utendørsaktivitet kan anbefales for de aller fleste, men enkelte bør vurdere sin aktivitet i områder med mye trafikk eller høye andre utslipp Høyt 50-150 25-75 80-400 40-150 200-400 Betydelig helserisiko Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere og personer med andre luftveissykdommer, samt alvorlige hjertekar-sykdommer Barn med luftveislidelser (astma, bronkitt) og voksne med alvorlige hjertekar- eller luftveislidelser bør redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene Svært høyt >150 >75 >400 >150 >400 Alvorlig helserisiko Følsomme grupper i befolkningen kan få helseeffekter. Luftveisirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer Personer med hjertekar- eller luftveis-lidelser bør redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene * Timenivåene for PM 10 og PM 2,5 er beregnet fra døgnnivåene, slik at disse samsvarer for norske forhold. 3

Beredskapssituasjoner - ansvar Innledning Bystyret vedtok 26. januar 2015 «Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen». https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00224/tiltaksutredning_lu_224633a.pd f Teksten i tiltaksutredningen er revidert i tråd med Bystyrets vedtak. Tiltaksutredningen er delt i tre deler slik det anbefales i miljødirektoratets veileder. Del I inneholder en faglig utredning og kartlegging av forurensningssituasjonen. Del II inneholder selve handlingsprogrammet (10 punkts program) og del III tar for seg beredskap for å forebygge episoder med høy luftforurensning. Beredskapsplanen beskriver hvordan tiltak skal administreres og hvordan anleggseiere og befolkningen skal informeres i tide. Det er de permanente tiltakene som har størst virkning på luftkvaliteten. Anleggseierne må derfor først og fremst sørge for å få på plass gode permanente tiltak. Anleggseiere har i henhold til forurensningsforskriften et selvstendig ansvar til å gjennomføre tiltak. Av nye permanente tiltak som forventes å påvirke luftkvaliteten er innføring av tidsdifferensierte bompenger fra 1. februar 2016. Byrådet vil i tillegg arbeide for å etablere miljødifferensierte bompenger samt lav- eller nullutslippssoner i alle bydeler så snart hjemmel foreligger. Det vil likevel fortsatt være behov for å gjennomføre akuttiltak for å redusere nivåene på de dagene det er fare for overskridelser av time-/døgngrenseverdier. For at slike tiltak skal ha effekt på konsentrasjonsnivået må de innføres før grenseverdiene overskrides. Panteordning vedovner. Utslipp fra gamle ildsteder bidrar til dårlig luftkvalitet, først og fremst svevestøv (PM 2,5 ). Utskifting av gamle ikke rentbrennende ildsteder er ikke en del av beredskapsplanen, men utslippene fra gamle ildsteder utgjør en betydelig del av luftforurensningen. Det skal i 2016 brukes to millioner kroner for å videreføre panteordning for gamle, ikke rentbrennende ildsteder. Tiltaket har i første rekke effekter overfor svevestøv på kalde vinterdager med inversjon. De gamle ikke rentbrennende ildstedene kan ha store utslipp, mens de nye rentbrennende vedovnene er nesten utslippsfrie, og slipper ut 82 % mindre svevestøv. 4

Organisering: Ved behandling av Overordnet beredskapsplan for Bergen kommune i bystyret 5. juni 2000 i sak 122/00 ble følgende vedtak fattet: «Fullmakt. Bergen bystyre delegerer herved til kriseledelsen alle fullmakter som er nødvendige for iverksettelse av relevante skadebegrensende tiltak i en krisesituasjon eller når en krise truer» Kriseledelsen er byrådet, eventuelt byrådet ved byrådsleder, som håndterer kriser og uønskede hendelser i Bergen. For hendelser som krever akuttiltak mot luftforurensning, er det kommunaldirektør i Byrådsavdeling for klima, kultur og næring som står ansvarlig for innkalling av personell og for å føre logg over beslutningsgrunnlag og beslutninger som tas. Tiltak for å forbedre dårlig luftkvalitet er fordelt på statlige, fylkeskommunale og kommunale virksomheter. Kriseledelsen kan la seg bistå av hele eller deler av kommunens beredskapsråd. Beredskapsrådet kan også utvides etter behov. Rådet kalles inn ved behov for utveksling av informasjon, samordning og iverksetting av tiltak. Beredskapsråd: Beredskapsrådet består av: Statens vegvesen Politiet Hordaland Fylkeskommune Skyss Meteorologisk institutt Bergen og Omland havnevesen (BOH) Bergen kommune (intern beredskapsgruppe) - Byrådsavdeling for klima, kultur og næring - Trafikketaten - Etat for helsetjenester - Seksjon informasjon - Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap 5

Akuttiltak: Følgende virkemidler er til rådighet: Helseråd (Bergen kommune) Øvrige informasjonstiltak (Bergen kommune) Skip flyttes fra Bergen havn (BOH) Tiltak på vegbanen for å redusere spredning av svevestøv (Statens vegvesen) Datokjøring (Krever vedtak av byrådet, kunngjøres av Bergen kommune og Statens vegvesen) Midlertidige, tidsdifferensierte bompengetakster etter vegloven 27, andre ledd (heretter benevnt «beredskapstakster»). Kan benyttes når det foreligger lokal forskrift fra Samferdselsdepartementet basert på lokalpolitiske vedtak i Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune. Ved innføring er det krav om vedtak av byrådet og Hordaland Fylkeskommune. Ekstra kollektivtilbud, vurderes i sammenheng med andre tiltak. Skyss har utarbeidet en plan for dette. For at akuttiltak skal gi positiv effekt på luftkvaliteten, må tiltakene innføres før grenseverdiene overskrides. Dette må vurderes ut fra blant annet værforhold, værutsikter og prognoser for luftforurensningsnivåer. Det er viktig å ha en beredskap for varsling basert på værvarsel, forurensningsvarsel og helsevurdering som grunnlag for å vurdere om tiltak skal iverksettes. Dersom varselet indikerer at en situasjon med høy forurensning vil oppstå, er det avgjørende at tiltak settes inn tidlig nok. Roller: Beredskapsrådets sammensetning gjenspeiler hvor beslutningsmyndighet og gjennomføringsevne ligger i henhold til lov og forskrift. Meteorologisk institutt har ansvar for varsling av dårlig luftkvalitet ved inversjon. Bergen kommune er forurensningsmyndighet og kan kreve at anleggseiere gjennomfører tiltak. Kommunen har ansvar for å kunngjøre helseråd og informasjon. Ved tiltak knyttet til vegtrafikk kan Bergen kommune kun fatte vedtak om kommunale veger. Fylkeskommunen har hånd om fylkesveger og Statens vegvesen om riksveger. Det er viktig at forutgående drøftinger mellom de tre vegeierne fører til at kommunens vedtak om tiltak på kommunal veg også vil danne grunnlag for tilsvarende tiltak på fylkesveg og riksveg. Ved innføring av beredskapstakst forutsettes det at Hordaland fylkeskommune har gitt byrådet fullmakt til å iverksette tiltaket når vilkårene er oppfylt. Det presiseres at iverksetting av tiltaket 6

forutsetter kommunikasjon/konsultasjon med HFK i forkant av beslutningen. Videre kreves det en dokumentasjon på effekten av tiltaket. Ved innføring av datokjøring har Statens vegvesen besluttet å følge byrådets vedtak. Ved innføring av datokjøring skal dette kunngjøres av både Statens vegvesen og Bergen kommune. Skyss vurderer ekstra kollektivtilbud i sammenheng med tiltak som datokjøring og i henhold til egen beredskapsplan. BOH har ansvar for utslipp knyttet til havneaktiviteter med blant annet avvisning/flytting av skip ved varsel om dårlig luftkvalitet. Det er nå en bred oppfatning av at 39 i havne- og farvannsloven gir hjemmel til å bortvise skip på dager med høy luftforurensning. Samferdselsministeren har i møte med Bergen og Oslo kommuner sagt at skip kan bortvises dersom det kan dokumenteres effekt av bortvisning. Varsel fra Meteorologisk institutt: I tiden 1. november til 30. april mottar Bergen kommune daglig femdagers varsel fra Meteorologisk institutt om værforhold som kan gi dårlig luftkvalitet. Varsel om dårlig luftkvalitet legges til grunn for orienteringer og innkalling av beredskapsråd, samt iverksetting av tiltak med tilhørende oppfølging og kontroll. Meteorologisk institutt bruker følgende hovedbetegnelser: - Varsel om lite forurenset luft - Varsel om moderat forurenset luft - Varsel om høy luftforurensning - Varsel om svært høy luftforurensning Tiltaksmatrise: Det er utarbeidet en tiltaksmatrise med faser der utløsende faktor er femdagersvarsel fra Meteorologisk institutt. Ved varsel om dårlig luftkvalitet sendes varsel til Statens vegvesen og BOH med krav om tiltak. Ved sannsynlig varighet i to dager eller mer vurderes datokjøring eller beredskapstakst når lokal forskrift er utarbeidet av Samferdselsdepartementet. Beredskapstakst vurderes å være et mer målrettet tiltak enn datokjøring. Det kan være stor usikkerhet knyttet til værvarsel. Ofte består varselet fra Meteorologisk institutt av en kombinasjon, der det f. eks varsles lite eller moderat forurenset luft, men i sterkt trafikkerte områder kan forurensningen være høyere. I slike tilfeller skal hensyn til helse prioriteres og varselet skal håndteres som et varsel om værforhold som gir høy luftforurensning. 7

Tiltaksmatrise: Oversikt over ulike faser for å håndtere episoder med høy luftforurensning Fase Utløsende faktor Handling Hovedansvarlig 0 Pågår kontinuerlig. Langtidsvarsel om værforhold Meteorologisk institutt sender daglig ut varsel til kommunen for fem dager fremover om værforhold kan føre til dårlig luftkvalitet. Meteorologisk institutt. 1 Varsel om værforhold som kan føre til moderat forurenset luft. 2 Varsel om værforhold som kan føre til høy luftforurensing 3 Varsel om værforhold som kan føre til høy luftforurensning med varighet i to dager eller mer. 4 Varsel om svært høy luftforurensning 5 Liten fare for forurenset luft. Varsel sendes BOH og Statens vegvesen til informasjon og vurdering av tiltak. Varsel sendes intern beredskapsgruppe. Publikum varsles om helseeffekter. Varsel sendes BOH og Statens vegvesen med krav om tiltak før episoder med høy luftforurensning inntreffer. Innhenter informasjon om gjennomførte tiltak. Varsel sendes BOH og Statens vegvesen med krav om tiltak før episoder med høy luftforurensning inntreffer. Innhenter informasjon om gjennomførte tiltak. Vurdere innkalling av intern beredskapsgruppe eller beredskapsråd for koordinering av tiltak. Datokjøring eller beredskapstakst vurderes fortløpende, spesielt under varsel om lengre inversjonsperioder. Løpende informasjon til media og publikum om helseeffekter og innføring av tiltak gjennom kommunes informasjonskanaler. Koordinere informasjon med BOH og Statens vegvesen. Varsel om at alle tilgjengelige virkemidler skal iverksettes. Tiltak oppheves. Effekten av tiltakene evalueres**. Klimaseksjonen Seksjon informasjon Klimaseksjonen Klimaseksjonen Kommunaldirektør for klima, kultur og næring. Byrådet kan vedta datokjøring, kunngjøres av Bergen kommune og Statens vegkontor. Byrådet og Fylkeskommunen kan vedta og kunngjøre beredskaps-takst*. Det legges opp til at Fylkeskommunen delegerer myndighet til kommunen. Seksjon informasjon Byrådet Byrådet 8

Forklaringer til henvisninger i tiltaksmatrisen: *Beredskapstakst etter vegloven 27, andre ledd kan benyttes dersom det foreligger lokal forskrift fra samferdselsdepartementet. Vedtektene baseres på lokalpolitiske vedtak i Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune. Følgende takstopplegg er foreslått: Innføring av beredskapstakst ved varsel om høy luftforurensning, definert som overskridelse av grenseverdiene for NO 2 og PM 10, med varighet over to dager Det legges til grunn en 5 dobbel bompengetakst. Det forventes at lokal forskrift fra departementet foreligger høsten 2016. **Ved innføring av beredskapstakster, vil noen grunnleggende rapporteringsrutiner bli formalisert. Dette vil gjelde følgende indikatorer: Indikator Forurensningsnivå, utvikling/endringer Trafikktall bompengeringen, utvikling/endringer Hendelser på vegnettet Kollektivstatistikk, inntekter/kapasitet, hendelser Ansvarlig Bergen kommune Statens vegvesen Statens vegvesen Hordaland fylkeskommune v/skyss 9