Det er gjennomført flere analyser på de to datamaterialene som prosjektet har benyttet.

Tematisk sluttrapport. 1 Endringer i fruktbarhetsmønsteret Analysene under denne innfallsvinkelen har bygget videre på forskning gjennomført i et tidligere forskningsprosjekt Endringer i familiestruktur, fruktbarhet og familiepolitikk i de nordiske land som mottok støtte fra Velferdsforskningsprogrammet i Nordisk ministerråd i perioden 2002-2005. Det har også vært et nært samarbeid med prosjektet Likestilling og fruktbarhet som mottok støtte fra Kjønnsforskningsprogrammet i Norges forskningsråd i perioden 2005 2008. I løpet av det siste tiåret har vi sett tendenser til en økende polarisering i fruktbarhetsmønsteret, med på den ene siden en økende andel barnløse kvinner og ettbarnsmødre og en markert nedgang i andelen kvinner med to barn, mens andelen kvinner med tre og flere barn har økt. Nærmere analyser av variasjon i fruktbarhetsmønsteret etter kvinnenes utdanning bekrefter at betegnelsen likestillingsunderskudd kan være en dekkende beskrivelse. Andelen barnløse varierer med kvinnenes utdanning. Andelen barnløse er lavest og andelen som får tre og flere barn er høyest blant kvinner med utdanning for de kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor, hvor innslaget av deltidsarbeidende mødre er høyere enn i andre sektorer av økonomien, og arbeidsdelingen i familien er preget av en likestilling light deling. Selv om fruktbarheten i Norge er relativt høy og nær reproduksjonsnivået på aggregert nivå, innebærer denne utviklingen usikkerhet om familiepolitikkens bærekraft når det gjelder det langsiktige målet om større likestilling mellom kvinner og menn. I denne sammenhengen legger vi også vekt på utviklingen i menns fruktbarhet. Andelen barnløse ved 40 og 45 års alder har økt mye mer for menn enn for kvinner. Selv om det er noe tidlig å forutsi det endelige nivået av barnløshet blant menn, er det klart at nivået av førstegangsfedre over 45 år må bli vesentlig høyere enn i eldre kohorter dersom en skal unngå en permanent økning i barnløsheten for menn. I de yngre kohortene øker også andelen barnløse blant menn med lang utdanning. Sammen med endringene i fruktbarhetsmønsteret for kvinner, tyder dette på at en av årsakene til barnløshet hos kvinner kan være problemer med å finne en partner som er villig til å dele arbeidsoppgavene ved foreldreskapet på mer likestilt basis enn likestilling light. I forskningen videre bør det legges vekt på å overvåke utviklingstendensene i fruktbarhetsmønsteret, spesielt om tendensen til polarisering fortsetter i kvinnekohortene som nå nærmer seg slutten av sin reproduktive periode. I forhold til hypotesen om et likestillingsunderskudd vil det være viktig å se på mulige effekter av de senere års utvidelser av fedrekvoten. Det er også aktuelt å følge opp opplysningene om fruktbarhetsintensjonen i FFS-materialet (jf. nedenfor) med nye registerkoblinger etter noen år. Bedre innsikt i utviklingen av barnløshet /foreldreskap kan oppnås ved å utnytte mulighetene til å analysere overgangen til foreldreskap på parnivå på grunnlag av registerdata med kjennetegn om begge partnerne. I et langsiktig tidsperspektiv reiser den økende barnløsheten blant menn særskilte utfordringer for eldreomsorgen, siden det vil øke andelen eldre uten de ressursene som egne barn innebærer. 2. Sosioøkonomiske ulikheter i familieetablering Det er gjennomført flere analyser på de to datamaterialene som prosjektet har benyttet. (i) Spørreundersøkelsen Fremtidsplaner, familie og samliv (FFS 2003) Data fra FFS 2003 viser at 9 av 10 førstegangssamliv som ble inngått i perioden 1970 til 2002 var samboerskap. Sosioøkonomisk familiebakgrunn har betydning for når i livet disse første samlivene inngås: kvinner og menn med høyt utdannede mødre og fedre inngår sine første samboerskap senere enn dem hvis foreldre hadde kortere utdanning. Vi finner også at personer som har vokst opp i 2

økonomisk ressurssterke familier gifter seg senere enn de som kommer fra mindre ressurssterke familier. Sammenhengen mellom sosioøkonomisk familiebakgrunn og tidspunkt for første samliv består når vi tar hensyn til intervjupersonenes egne kjennetegn som utdanningsnivå, studiestatus, inntekt og religiøsitet. I en annen studie basert på FFS 2003 materialet ser vi på i hvilken grad samboere 25-35 år har planer om å gifte seg, og hva som kjennetegner dem som regner med å gifte seg i løpet av de nærmeste to årene. Analysen er basert på norske og svenske intervjudata, og ser på så vel på sosioøkonomiske faktorer som hvor forpliktende og tilfredsstillende respondentene opplever sitt samboerskap. En hypotese er at kjærligheten har blitt mer avgjørende for ekteskapsplaner i en tid der individuelle valg tilsynelatende står sentralt. Analysen viser at de som har universitetsutdanning og/eller en partner med høyere utdanning enn dem selv, i større grad enn andre samboerpar planlegger å gifte seg innen to år. Men det gjelder også for dem som sier seg fornøyd med parforholdet og føler seg forpliktet av det. For menn er de materielle betingelsene mer avgjørende enn for kvinner der kjærligheten ser ut til å ha større betydning. (ii) Kombinasjon av data fra FFS med oppfølging i register Basert på løpende statistikk ser vi at ekteskapet langt fra er utklasset av samboerskap. Alderen for første ekteskap har økt mye, men mange samboere gifter seg etter hvert selv om det ligger an til at andelen som forblir ugifte vil bli vesentlig høyere for de yngre kohortene enn hva det var for dem som var født på 1930- tallet og frem til midten av 1950-årene. For å få mer innsikt i hva som kan tenkes å skje i fremtiden har vi ikke bare spurt unge om ekteskapsplaner, men også sett på om de faktisk har giftet seg når det har gått noen år. Foreløpige analyser ble presentert på IUSSPs internasjonale befolkningskonferanse i Marrakech i 2009. Tilsvarende intensjonsanalyser er gjort når det gjelder fremtidig fruktbarhet. Selv om foreløpige resultater viser at mange ikke oppfyller sine intensjoner, er denne type analyser et nyttig redskap for å komme i forkant av hvilke endringer vi kan vente oss i familiedanningsmønsteret i de nærmeste årene. (iii) Analyser på registerdata Tidligere studier viser at de fleste par er homogame, det vil si at partnerne ofte er like når det gjelder kjennetegn som for eksempel utdanning, alder og etnisitet. To nyere utviklingstrekk kan imidlertid ha betydning for utdanningssammensetningen i norske par. For det første er en stadig økende andel av norske par samboere. For det andre har det vært en kraftig økning i antallet kvinner med høyere utdanning. I en analyse bruker vi registerdata om alle norske par som fikk sine første felles barn i perioden fra 1987 til 2001 til å studere utdanningshomogami i samboerskap og ekteskap. Analysene viser at samboende par med felles barn har en større tilbøyelighet til å være utdanningshomogame enn de gifte parene. Sannsynligheten for kvinnelig hypergami, det vil si at kvinnen har lavere utdanning enn mannen, synker i løpet av observasjonsperioden. På grunnlag av registerdata over alle norske foreldrepar som fikk sitt første felles barn i perioden 1987 2003 har vi gjennomført en analyse av betydningen av sosioøkonomiske kjennetegn ved foreldre for familiestatus ved fødselen. Vi skiller mellom gifte foreldre, samboende foreldre og foreldre som ikke bodde sammen da barnet ble født. I løpet av analyseperioden har andelen samboende foreldre økt, mens både andelen gifte og andelen som ikke bodde sammen har gått ned. Det er betydelige likhetstrekk i betydningen av sosioøkonomiske kjennetegn for sannsynligheten for å være gift eller samboende ved første felles barns fødsel, sammenliknet med foreldre som verken var gift eller samboende da barnet ble født. Gifte foreldre er i gjennomsnitt eldst, har mest utdanning og høyest inntekt. Den relative betydningen av disse kjennetegnene gjelder imidlertid også for samboende foreldre sammenliknet med foreldre som ikke bor sammen. I løpet av analyseperioden ble betydningen av de sosioøkonomiske variablene mer lik for gifte og samboende foreldre, mens det ble større forskjeller mellom disse to gruppene og foreldre som ikke bodde sammen. Vi tolker disse utslagene som en indikasjon på at samboerskap i løpet av perioden har 3

blitt en allment mer akseptert familiestatus. Endringene kan også være påvirket av endringene i regelverket for overgangsstønaden til enslige forsørgere. (3) Samlivsoppløsning og samlivskvalitet: ekteskap og samboerskap Samboere er generelt mindre forpliktet, mindre fornøyd med sine samliv og planlegger oftere å oppløse samlivet enn gifte. Det viser en studie av yngre samboere og gifte personer i Norge og Sverige. Men dersom vi skiller mellom samboere med og uten planer om å gifte seg med sin nåværende partner er det ikke noen forskjell i samlivskvalitet og forpliktelse mellom de samboerne som planlegger å gifte seg, og personer som allerede er gift. Funnet gjelder når vi kontrollerer for en rekke variable som er korrelert med både valg av samlivsform og samlivskvalitet og forpliktelse som varighet av samlivet, antall barn samt egne og partnerens sosioøkonomiske ressurser. Dette funnet gjelder for både Sverige og Norge og bekrefter at samboere også i Skandinavia er en sammensatt gruppe. I en annen analyse ser vi på oppløsningsrisikoen for samboende og gifte par som fikk sitt første felles barn i årene 1987-2001. I denne perioden har vi sett en stor økning i andel par som har fått sitt første felles barn som samboere, samtidig som nasjonale og internasjonale analyser har vist at samboerskap generelt er mer ustabile enn ekteskap. Fra 1987 og framover har SSB registrert samboende par med felles barn som en egen kategori i familiestatistikken. Vi har så fulgt parene fram til 2005 for å se på sannsynligheten for at de går fra hverandre. Analysene viser at de som velger å få barn som samboere har en høyere sannsynlighet for å gå fra hverandre, særlig i de første årene etter barnets fødsel. En slik sammenligning mellom samboere og gifte er imidlertid ikke enkel siden mange av samboerne gifter seg etter hvert, og ikke lenger vil tilhøre gruppen "samboere". Et viktig spørsmål er derfor hvordan denne gruppen skal behandles slik at det blir meningsfylt å sammenligne de ulike samlivstypenes effekt på oppløsningsrisikoen. (4) Levekårsutvikling over livsløpet Økt likestilling mellom kvinner og menn er et tosidig spørsmål. I første fase av utviklingen var det særlig kvinners økende deltagelse i utdanning, yrkesliv og politikk som fikk oppmerksomhet. I neste fase ønsker en også å se på privatsfæren, nærmere bestemt i hvilken grad menn i økende grad tar ansvar for er husarbeid og omsorg for barn. I en analyse bruker vi intervjudata fra henholdsvis Sverige og Norge og ser på så vel likestillingsidealer som den faktisk arbeidsdelingen i hjemmet. Oppslutningen om likestillingsidealer var merkbart større i Sverige enn i Norge og også den faktiske likedelingen ser ut til å ha kommet noe lengre i vårt naboland. Dette tolkes som en følge av at Sverige har en lengre tradisjon for likestilling og at slike normer er mer institusjonalisert i den offentlige politikken. På individnivå er imidlertid faktorene som samvarierer med høy grad av likestilling de samme. Best sjanse for at husarbeid deles likt, er det blant barnløse par, par hvor hun arbeider fulltid og han ikke mer enn fulltid og/eller par der begge har høy utdanning og tjener mer enn gjennomsnittet. En annen analyse viser at kun 20 prosent av norske kvinner som giftet seg for første gang mellom 1980 og 2002 valgte å beholde sitt eget etternavn. Sannsynligheten for å beholde eget etternavn øker med kvinnenes ekteskapsalder, utdanningsnivå og sosiale bakgrunn. Urbane og karrierebevisste kvinner og de som er positivt innstilt til lik fordeling av hjemmearbeid mellom menn og kvinner beholder sine pikenavn oftere enn andre kvinner. Sannsynligheten for at kvinner beholder eget etternavn har endret seg. De som giftet seg for første gang på slutten av perioden vi studerte, hadde en lavere tilbøyelighet til å beholde navnet enn det en skulle forvente gitt kvinners økte utdanning og ekteskapsalder. Mye taler for at navnevalg ved ekteskap har en annen symbolsk betydning enn det hadde for noen tiår siden. I samboerskapenes tid kan det antagelig være vel så viktig å markere overgangen fra samboerskap til ekteskap som å signalisere likestilling. (5) Forsørgelsesmodeller og økonomisk arbeidsdeling i parforhold: Hvordan fordeler samboere og gifte økonomiske midler seg i mellom 4

I de senere år er det gjort mye for å likestille samboere og gifte på en rekke områder av økonomisk betydning for så vel samboerne selv som for samfunnet. Vår kunnskap om hvordan par i forskjellige typer samliv fordeler sine økonomiske ressurser seg i mellom har imidlertid vært mangelfull. Studier fra andre land tydet på at samboere i mindre grad enn gifte par slår sine ressurser sammen, men ikke alle disse analysene har tatt hensyn til hvor lenge samlivet har vart og om de har barn sammen. I en analyse på FFS2003materialet fant vi at samboere i mindre grad enn gifte slo sine ressurser sammen. Forskjellene mellom samboere og gifte var mindre dersom samboerne hadde planer om å gifte seg, men fortsatt hadde de mindre sannsynlighet for felles økonomi sammenliknet med gifte. Selv om samboerskap på mange måter kan virke ekteskapslikt er det åpenbart ikke uatskillige fenomen, noe som kan være viktig med tanke på ytterligere likestilling mellom samboere og gifte. (6) Fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn Vi har sett nærmere på den gjennomsnittlige inntektsutviklingen for kvinner og menn i perioden 1982-2007 1 i et livsfase- og generasjonsperspektiv. Analysen tar utgangspunkt i den gjennomsnittlige inntektsutviklingen for ulike tiårs fødselskohorter(kull) av kvinner og menn. Inntektsforskjellene etter kjønn er større i arbeidsinntekt enn i samlet inntekt og disponibel inntekt. Kvinner er i større grad enn menn mottakere av offentlige overføringer og trygd knyttet til omsorg og forsørgelse av barn, samtidig som det også skjer en inntektsutjevning gjennom skattleggingen. På tross av dette økte forskjellen i gjennomsnittlig samlet inntekt for kvinner og menn i perioden 1998-2007. Kjønnsforskjellene i arbeidsinntekt er mindre i dagens unge generasjoner enn for generasjonene som var i tilsvarende aldersfaser på det tidlige 1980- og 1990-tallet. Det er imidlertid langt fram til full likestilling i arbeidsinntekt. Oppsummering og behov for videre forskning Analysene på prosjektet viser at det fortsatt er ulikheter mellom ekteskap og samboerskap, selv om samboerskap har blitt en mer vanlig familieform i løpet av de siste tiårene. Samtidig er det også betydelig forskjeller innad i gruppen samboere. En betydelig andel av samboere gifter seg etter kortere eller lengre samboerskap, mens andre skiller lag både etter relativt kort samboerskap og etter lengre samboerskap. Et utgangspunkt for prosjektet var at den løpende befolkningsstatistikken over skilsmisser og ekteskapsinngåelser er utakt med den faktiske befolkningsutviklingen både når det gjelder samlivsetableringer, samlivsoppløsninger og mht. hvor mange barn som årlig berøres av at foreldrene skiller lag. Prosjektet har gitt bedre innsikt i disse prosessenene, men illustrerer samtidig at det er behov for å følge dette opp med nye analyser og revidert statistikk. Teknisk sett er det mulig å forbedre den løpende statistikken med bedre utnyttelse av registerkilder. En statistikk bedre i samsvar med faktisk atferd burde være av interesse for en rekke instanser. Prosjektet har også bekreftet at det er økende sosioøkonomiske forskjeller både i samlivsetablering og i samlivsoppløsning. Unge kvinner og menn med foreldre med god sosioøkonomisk bakgrunn etablerer seg senere i samboerskap og er mer tilbøyelige til å gifte seg etter relativt kort samboerskap.. Samlivsoppløsning skjer raskere og tidligere for par hvor både kvinnen og mannen har kort utdanning når vi kontrollerer for varigheten av samlivet. I videre forskning er det ønskelig å se nærmere på forskjeller mellom par ikke bare etter lengden av utdanning, men også etter utdanningstype. Variasjonen i fruktbarhetsmønster etter utdanning tyder på at det er betydelig heterogenitet etter utdanningstype. Dette er en indikasjon på at ulikheter i utdanningstype og sammensetning på parnivå kan ha betydning for familieatferd og familielivsstil på flere områder (familieetablering, fruktbarhet og samlivsoppløsning). Det er behov for videre forskning på dette området. I denne sammenhengen er det også aktuelt å følge opp opplysningene om ekteskapsplaner og fruktbarhetsintensjoner i FFSmaterialet med nye koblinger til registerdata etter noen år. 1 Analysene for perioden 1982-2003 ble publisert i Likestillingsvedlegget til St.pr. 1 (2005-2006) for Barne- og familiedepartementet. Oppfølgingsanalyser for perioden 2003-2007 er under publisering 5

Analysene av arbeidsdeling innad i par og sammenlikningen mellom Norge og Sverige viser at likestillingen i arbeidsdelingen innad i familien er kommet kortere i Norge enn i Sverige. Generelt er det også viktig å være klar over at likestillingsprosessen i Norge på flere områder er kommet relativt kort, og at likestillingen mellom kvinner og menn ikke er et fullført prosjekt. Det gjelder ikke minst fordeling av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn (jf. pkt. 6) ovenfor. Dette er i utakt med en relativt utbredt oppfatning av at vi Norge er kommet svært langt i likestilling mellom kvinner og menn. Det er behov for å følge den videre utviklingen i Norge, samtidig som det også er ønskelig mer komparativ forskning på dette feltet. Generelt vil vi også peke på behovet for å følge opp de tematiske innfallsvinklene i prosjektet for personer med innvandringsbakgrunn. I FFS-materialet begrenset vi populasjonen for undersøkelsen til personer med norskfødte foreldre. I registeranalysene har vi begrenset oss til personer som selv er født i Norge. I kohortene som vi har studert i prosjektet er det relativt få med innvandringsbakgrunn. I lys av veksten i antallet personer i familieetableringsaktuell alder som selv er født i Norge, men har innvandrerbakgrunn, er det grunn til understreke at fremtidige analyser av familieatferd (familietablering, fruktbarhet og samlivsløsning) også bør omfatte denne gruppen. 6

Vedlegg 1: Samlet oversikt publisering og resultatformidling etter kategorier 2 Publikasjoner: I Publiserte artikler i tidskrifter m. referee: 01.01.05-30.09.05: Skrede, Kari (2005): "Foreldreskap i forandring - færre menn blir fedre", Tidsskrift for kjønnsforskning (tidligere Tidsskrift for kvinneforskning) 29(2): 4-22. Tilgjengelig i fulltekst på http://kilden.forskningsradet.no/c35640/artikkel/vis.html?tid=36613 1.10.06-30.09.07: Rønsen, M. og K. Skrede: Familiepolitikk og fruktbarhet i Tidskrift for velferdsforskning Vol 10 nr. 3/2007: 181-197 1.10.07-30.09.08: Bernhardt E., Noack T. og Lyngstad T. (2008): Shared housework in Norway and Sweden: advancing the gender revolution. Journal of European Social Policy, 18, 275-288. Noack, T. og Wiik, K. Aa. (2008). Women s choice of surname upon marriage in Norway. Journal of Marriage and Family, 70, 507-518. 1.10.08-31.12.09: Wiik, K. Aa. (2009). You d better wait! Socio-economic background and timing of first marriage versus first cohabitation. European Sociological Review, 25, 139-153. Wiik, K. Aa., Bernhardt, E. og Noack T. (2009). A study of commitment and relationship quality in Sweden and Norway. Journal of Marriage and Family, 71, 465-477. II Publiserte artikler i andre vitenskapelige og faglige tidskrifter: 1.10.05-30.09.06 : (1) Skrede, K. og M. Rønsen (2006): Likestilling og fruktbarhet - Hvor bærekraftig er den nordiske modellen?", i NIKK- magasin nr. 2/2006 (mai 2006) (2) Perspektivene i artikkelen er behandlet mer utførlig av forfatterne av (1) i en utvidet artikkel med samme navn i Samfunnsspeilet 2/2006 (mai 2006) (3) Skrede, K. (2006): Hovedtrekk ved inntektsutviklingen for kvinner og menn i perioden 1982-2003, i Økonomiske analyser, 2/2006 : 12-17, bearbeidet artikkelutgave av bidrag til rapport, ref. (1) under Rapporter mv. 01.10.06-30.09.07: Skrede, K. og M. Rønsen: Gender equality and fertility, i NIKK- magasin nr. 3/2006 (engelsk utgave av utvalgte artikler fra NIKK-magasin 1/2006 og 2/2006. (Norsk artikkel stod i NIKK-magasin 1/2006 og ble rapportert i framdriftsrapporten for perioden 1/10 2005 30/9 2006) 01.10.08-31.12.09: Dommermuth, L., T. Noack og K. Aa. Wiik: Gift, samboer eller "bare" kjæreste? Samfunnsspeilet, 1/2009. 2 Publikasjoner og aktiviteter v/ Turid Noack og prosjektmedarbeidere i 2005 ble rapportert i sluttrapport for prosjekt 150237/530 (pr. 31.12.05), jf. e-post av 29.september 2005 til Mette Nygård Smith i Forskningsrådet 7

III Bøker og bidrag til bøker: 01.10.05 30.09. 06: (1): Noack, T. (2006) : "Det nye familielivet", i Roness, A. og S.B. Matthiesen: I klem eller balanse? Om arbeid, stress og familieliv, Bergen: Fagbokforlaget 2006 (2): Rønsen, M. og K. Skrede (2006): "Nordic fertility patterns - compatible with gender equality?" in Ellingsæter, A.L. and A. Leira (eds): Politicising parenthood - Gender relations in welfare states, Bristol: The Policy Press, 2006 : 53-78 01.10.08-31.12.09: Rønsen,M. and. K. Skrede: Fertility trends and differentials in the Nordic countries Footprints of welfare policies and challenges on the road ahead in Vienna Yearbook of population Research 2008- refereed section (Special issue on Can policies enchance fertility in Europe? (guest editors: A.H. Gauthier and D. Philipov), 103-123 IV Publiserte foredrag fra internasjonale møter 01.10.06 30.09.07: Bernhardt, E, Noack, T og Wiik, K: Cohabitation and Commitment: Is cohabitation really indistinguishable from marriage in Norway and Sweden? Paper presentert på Population Association of America (PAA) N.Y. 29.- 31. mars 2007 (tilgjengelig på websiden til PAA) Skrede, K og M. Rønsen: Policies of parenthood and fertility development in the Nordic countries: Tentative conclusions and issues for further research. Paper til 24. Nordiske statistikermøtet, Reykjavik, Island 25. -28. juni 2007. Foredraget er tilgjengelig på http://www.nordstat2007.is 01.10.07 30.09.08: Rønsen, M. and. K. Skrede: Can public policies sustain fertility in the Nordic countries? Lessons from the past and questions for the future. Paper for IUSSP International Seminar on Public Policies and Low Fertility, Barcelona, 7-9 July 2008. Tilgjengelig på IUSSPs webside. Under vurdering i revidert utgave for publisering som artikkel i Demographic Research (revise and resubmit). Lappegård, T., M. Rønsen, and K. Skrede. 2008. Educational differences in childlessness and multipartnered fertility among men. Paper presented at The European Population Conference, Barcelona, July 9-12, 2008. 01.10.08-31.12.09: Wiik, K. Aa., Bernhardt, E. og Noack T. (2009). Love or money? Marriage intentions among young cohabitors in Norway and Sweden. Presentert på European Population congress, Barcelona, 9-12 juli 2008. Også presentert på den internasjonal sosiologforeningens RC 06 konferanse, Lisboa, 9-13 september 2008. Publisert som Research report 2008:8, Stockholms universitet. P.t. revise and resubmit, Acta Sociologica Wiik, K. Aa. (2009). Changing gender and family relations and partner choice: Educational homogamy among married and cohabiting parental couples in Norway. Under vurdering i Demographic research. 8

V Øvrige rapporter, foredrag og presentasjoner fra faglige møter: 01.01.05-30.09.05: (1)Trude Lappegård og Kari Skrede: Socio-economic resources, policy changes and the transition to the second childbirth: Are cohabiting and married parents more equal than different? Paper ved 15. Nordisk demografisk symposium i Aalborg 28.- 30. april 2005. Også presentert i revidert utgave som poster ved XXV International Population Conference, IUSSP, Tours, Frankrike 18. -23. juli 2005 (v/ Trude Lappegård: Transition to second and third childbirth among cohabitant and married couples - Are they more equal than different? (2) Kari Skrede og Ane Seierstad: Socio-economic differentials in family formation in Norway 1987-2001. Paper ved 15. Nordisk demografisk symposium i Aalborg 28.- 30. april 2005. (3) Turid Noack, Per Arne Tufte og Torkild H. Lyngstad: Velger par å samle sine økonomiske ressurser? En sammenlikning av norske gifte og samboende par. Presentasjon på seminar om Økonomisk fellesskap og likestilling i moderne familier. Universitetet i Bergen, 26-27 september 2005. 01.10.05 30.09. 06: (1) Skrede, K. (2005): Hovedtrekk ved inntektsutviklingen for kvinner og menn i perioden 1982-2003, del 6 av rapporten Fordeling av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn: Inntekt, sysselsetting og tidsbruk, utarbeidet av SSB for Barne - og familiedepartementet og publisert som vedlegg til St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Barne- og familiedepartementet (også kalt "likestillingsvedlegget"), samt i serien SSB Rapporter 2005/23. (3) Skrede, K., K.Aa. Wiik, T. Noack and A. Seierstad (2006): Risk of dissolution of families with children. An analysis of married and cohabiting couples with children. Paper presented at European Population Conference, Liverpool, UK, 21-24 June 01.10.06-30.09.07: Noack, T: Om valg av etternavn ved giftermål Innlegg på workshop om Demografi og levekår, Statistiska Centralbyrån/Statistisk sentralbyrå, 5.- 6. februar 2007. Skrede, K.: Men, children and family formation: A higher threshold for to-day's young generations?, paper (Powerpoint presentation) at Workshop on Demography, Statistics Sweden, Stockholm 6-7 February, 2007 Wiik A. K.: Om samlivsetablering Innlegg på workshop om Demografi og levekår, Statistiska Centralbyrån/Statistisk sentralbyrå, 5.- 6. februar 2007. 01.10.07-30.09.08: K. Skrede, A. Seierstad and K. Aa. Wiik: Socio-economic differentials in family formation in Norway 1987-2001. Innlegg på workshop Changes in family structures, fertility trends and parenthood practices in the Nordic countries : Empirical evidence and challenges to public policy, Klækken 11.- 12. oktober 2007 01.10-08 31.12.09 9

Lyngstad, T.H., T. Noack. and K.Aa. Wiik: Right on target? A study of realization of fertility intentions using linked survey-register data. The XXVIth IUSSP Population Conference, Marrakech, oktober 2009. Wiik, K. Aa., T.H. Lyngstad and T. Noack: Can we take them at their words? Cohabitors' marriage intentions and subsequent marital behavior in Norway. The XXVIth IUSSP Population Conference, Marrakech, oktober 2009. Lappegård,T., M. Rønsen and K. Skrede: Socioeconomic differentials in multi-partner fertility among fathers. Paper prepared for the XXVIth IUSSP Population Conference, Marrakech, oktober 2009 Resultatformidling: VI Formidlingstiltak rettet mot relevante målgrupper: 01.01.05-30.09.05: Foredrag v/ Kari Skrede: Fruktbarhetsutvikling og familiepolitikk - hvor bærekraftig er "den nordiske modellen?" for Embetsmannskomiteen for likestilling, Nordisk Ministerråd, møte i København 18.4. 2005.(Foredraget bygger både på resultater fra egen forskning finansiert under Velferdsprogrammet og på resultater fra nettverksprosjektet 149810- S99 (under Velferdsforskningsprogrammet i Nordisk Ministerråd). 01.10.05.30.09.06: (1) Skrede, K. (2006): deltaker i forskerpanel ved avslutningskonferansen for Velferdsforskningsprogrammet under Nordisk ministerråd, Oslo, 11. mai, 2006 (2) Skrede, K. (2006): Foreldreskap i de nordiske land - utviklingstrekk og utfordringer, foredrag ved seminaret "Fædre og barsel i et nordisk perspektiv", København 25.09. 2006, arrangør: Ingeniørforeningen i Danmark (IDA) 01.10. 2006 30.09. 2007: Skrede, K: Innlegg ved Byrådets dialogkonferanse, Oslo kommune, 8. oktober, 2006 om Ny kommuneplan for Oslo: Fremtidens eldreomsorg utfordringer i 2025 Skrede, K: Paneldeltaker i møte om Barndom i endring, Store Studio NRK/Oslo, 6. mars 2007, arr. Polyteknisk forening (plemumsmøte) og NRK, Barne- og ungdomsavdelingen 01.10.2007-30.09.08: Skrede, K.: Foredrag ved konferanse arrangert av Nordisk Ministerråd Priset på att få barn, Helsinki 21. november 2007. Tittel foredrag: En økning av fedrenes andel av foreldrepermisjonene mindre valgfrihet eller sterkere incentiver? Skrede, K.: Panelinnlegg om fruktbarhet og familiepolitikk ved åpent samrådsmøte arrangert av Arbeiderpartiets kvinnenettverk v/ stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt i Stortinget, 14. februar 2008. 10

Noack, T.: Nyere demografiske trender en grunnmur for langtidsplanleggingen. Foredrag i KRD, 4. mars 2008 01.10.2008-31.12.2009 VII Oppslag i massemedia : 01.01.05 30.09.05(jf. også note 1): Oppslag m/intervju Kari Skrede( s 1, 4-5) i Dagsavisen 17. august 2005 (initiert av artikkel publisert i Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 2/2005): Flere norske menn velger barnløse liv. Intervju Kari Skrede i NRK P1/Norgesglasset, 17. august 2005 (også initiert av artikkel publisert i Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 2/2005) 1.10.05-30.09.06: ved Turid Noack i alt minst 7: nærmere spesifisert : to brede intervjuer om endring i familiemønster (Go to gate og nettsiden til Velferdsprogrammet). Ett innslag i P2/ Sånn er livet og to innslag i P1 Norgesglasset - primært om samlivsbrudd. Dessuten diverse medieoppslag hvorav ett i Dagbladet var relativt stort, og ikke minst flere i de ulike damebladene. I tillegg hadde vi masse oppslag på navnevalg, men dette er det referert til i sluttrapporten til det gamle programmet ( jf. note 1). ved Kari Skrede i alt minst 3: nærmere spesifisert: intervju Dagavisen 23. mai, magasinet Fett 2/2006 og Allers nr. 37 (11. september) 01.10.06 30.09.07: Prosjektpresentasjon på kilden.no: intervju v/ Siri Lindstad av TNo, KSe og Kaw. (iii) Oppslag i massemedia TNo : Intervju FrokostTV (NRK) om familiemyter 9.okt. 2006 Mai 2007: Intervju i Dagsnytt 18 og Norgesglasset om valg av navn ved giftermål. Samme stoff ble slått opp i NRKs nyhetssendinger og i to større artikler i Aftenposten og i VG. Også referert i mindre aviser samt kommentarartikler i Dagsavisen og Magasinet (Dagbladet). Antall TNo = 8 + Kse: Oppslaget i Aftenposten om menns barnløshet i januar 2007, som resulterte i deltakelse i NRK1: Først og sist 26. januar og i TV2 : FrokostTV uka etter. Disse oppslagene ga også mediaetterspill i form av pressemeldinger/omtale som er spredt i mange aviser. Intervju blant flere kommentar til Dagbladet/Magasinets oppslag om boka Heia mamma (av Lindmo og Vaagland) Antall Kse = 6+ Dessuten levert diverse stoff/uttalelser om familierelatert stoff til aviser/magasiner. Vi rapporterte til sammen 15 oppslag i framdriftsrapporten da er det i hvert fall ikke overrapportert. Vi kan ikke gi noe mer pålitelig tall pga. at SSB ikke lenger har Argus på omtale. 01.10.2007-30.09.08: 11

01.10.2008-31.12.2009: 2009: Agenda 3:16 (nr. 12, 2009) Noack: intervju om den nye norske familien. 16/2-09: Noack: intervju med Vårt land om skilsmisser etterfulgt av intervju i P4. I mangel av systematisk oversikt over leveranser av opplysninger om familieutviklingen til ulike media, har vi i framdriftsrapporten for perioden 1.10.2007 31.12. 2009 basert oss på anslag tilsvarende aktiviteten i de foregående periodene (jf. ovenfor). Vi mener at disse anslagene heller representerer en underrapportering enn en overrapportering. 12