Eurovelo-13 Del 1 En sykkeltur fra Nordsjøen ved Amsterdam, langs Rhinen mot Sveits og inn i Frankrike. 15-23.sept 2013
Her er Sølve og meg klar til start fra Nordsjøen, ved Zandvoort utenfor Haarlem. Vi syklet ut dit fra flyplassen Shippol, hvor vi ankom med SAS ca kl 13.00 Heretter blir det bare ferskvann langs sykkelstiene.
En forblåst søndag ettermiddag i september, men mange hollendere var ute på søndagstur på stranda.
Turen ble over 1000 km, men nesten uten stigning og bakker. Her er vi ved pumpehuset ved Haarlemmer Polder, ca 4 m. under havets nivå. Høyeste punkt ble vel vest for Mulhouse i Frankrike på ca 150 m.
Fantastisk sykkeltilrettelegging i Nederland. Her er det til og med fartsdumper for sykler. Og de burene til venstre er «sykkelbur». Hvor man kan låse inn sin sykkel når man skal ta bussen videre.
Her har vi kommet til Amsterdam-Rijn-Kanaal. Store elvebåter og flotte rette sykkelstier langs breddene.
Litt av noen utgravinger for å bygge en slik kanal gjennom halve landet. Men man sier jo: «Gud skapte verden, men Hollenderne skapte Nederland».
Men jevne mellomrom var det kanalvokterhus. De hadde ei brygge med en båt med blålys. Her var det søndags kveld og litt sur vind. Fra huset lyste det lunt i kjøkkenvinduet og det luktet umiskjennelig svinestek.
Siden jeg var litt ekstra trøtt etter en 50-årsdag i Oslo kvelden før og det begynte å regne, ble det fint hotell i Utrecht. Jeg var ikke den eneste syklisten der, nei. Sentraaaalstasjonen var like ved, derfor «en del» sykler her.
Ny dag med solskinn over Amsterdam-Rijn-kanaal.
Her har vi kommet til elva Waal som er hovedutløpet til Rhinen. Den munner ut i Rotterdam. Syklet mest oppå flomdikene. Stor trafikk på elva. Sjekk fribordet og manglende luker på lekteren til venstre. Hadde ikke gått til havs, nei.
Det ble en del ferger. Her krysses en av sideelvene mellom Arnhem og Nijmegen.
Jeg merket ikke at vi passerte grensen til Tyskland. Men plutselig var Angela Merkel der med sitt skjeve smil. Det var valgkampplakater over alt, kun dager før Forbundsdagvalget.
Grensen for Romerriket gikk jo ved Rhinen. Og den gamle byen Xanten ved NiederRhein har romerske ruiner og ellers gammel fin by og flott kirke. Men vi kosta bare forbi.
Skumring ved Duisburg. Ikke et spøkelsesslott, men brohodet til den gamle jernbanebroa Jeg overnattet i teltet nede ved Rhinen der.
En stor hall eller noe sånt lyste grønt ved Duisburg. Tidlig morgen, dag 3.
Tungindustri i soloppgang. Ved Dusseldorf. Det var enormt med svære kjemiske fabrikker og annen industri og havneanlegg langs NiederRhein.
Gammel naglet fagverksbro ved Dusseldorf.
Det hadde jo vært raskere å kjøre Ford på Autobahn Her var det et par kilometer med «FordWerke» som ble passert
Til Køln vi omsider kommet har. Den kjente Kølnerdomen Sølve her på ser.
Tyskerne har flotte haver, og liker å ha statuer, nisser og mye sånt rart der. Her i et havesenter utenfor Køln kunne man også få kjøpt husdyr i plast i naturlig størrelse. Hadde jeg hatt plass skulle jeg kjøpt en sau med hjem.
Etter en kveld på «Hotel Am Anker» i hyggelig selskap med de innfødte i Urlitz, en liten by ved MittelRhein, kom vi til Koblenz. Her møtes elvene Mosel og Rhinen. Det var mange cruisskip der.
En eller annen pompøs fyr skuer utover åmotet mellom Mosel og Rhein. Jeg gjetter på at det er enten Hindenburg, Bismarck eller keiser Willy. Sølv og meg lot oss ikke imponere.
Dog lot vi oss imponere over landskapet langs MittelRhein. Skipet J.H. Dunant tilhørende Nederlanse Rote Kruis holdt følge med oss over en lang strekning. Man sykler litt fortere enn båtene motstrøms så med noen småpauser blir det ganske jevnt løp.
Ved Lorelei er strømmen i Rhinen på det strieste og det var en egen trafikkdirigering. Det er en enorm trafikk på Rhinen. Man ser rett som det er 10 elvebåter samtidig, alt fra tankskip, containerskip, bilskip og bulk.