BESTANDSPLAN FOR ELG VALD 015 STORVANN SYD og VALD 09 SANDTORG-HAUKEBØ-ÅRBOGEN og VALD 07-ELGVALD OLDRA-FORHAMN-ROGLA (SØNDRE HARSTAD DRIFTSPLANOMRÅDE) PERIODEN 2015 2019 (5 ÅR) VIDEREFØRING AV BESTANDSPLANER FOR PERIODEN 2006-2008, 2009-2011 og 2012-2014 FOR Storvann Syd/Søndre Harstad driftsplanområde. 1
INNHOLD 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN 1.2 AVTALEPARTER 1.3 PLANPERIODE 1.4 FORRIGE PLANPERIODE 1.5 BESTANDSPLANOMRÅDE 1.6 BELIGGENHET 1.7 VEGETASJON 2. MÅL 2.1 HOVEDMÅL 2.2 BESTANDSPLANOMRÅDETS MÅLSETTING 3. BESTANDSDATA 3.1 FELLINGSSTATISTIKK 3.2 SETT ELG 3.3 IRREGULÆR AVGANG 3.4 KONKLUSJON 4. AVSKYTNINGSPLAN 4.1 RAMMER FOR ÅRLIG AVSKYTNING 4.2 ÅRLIG AVSKYTNING I PLANPERIODEN 4.3 ÅRLIG AVSKYTNING FORDELT PÅ JAKTFELT 5. OVERGANGSORDNINGER 6. RAPPORTERING 7. TILTAK I PLANPERIODEN 7.1 REVISJON/OPPSIGELSE AV BESTANDSPLANEN 2
1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Utarbeidelse av bestandsplan er i henhold til forskrift om forvaltning av hjortevilt av 10.02.2012(FOR-2012-02-10-134) (http://www.lovdata.no/cgi- wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/sf/md/md-20120210-0134.html&emne=hjortevilt*&&) og med bakgrunn i rettighetshavernes ønske om økt ansvar og plikt til å forvalte egne ressurser. Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Bestandsplanen følger Harstad kommune sin målsetting for hjorteviltforvaltninga for perioden 2015-2019. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på næringsog rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. 15 sier at kommunene skal legge til rette for samarbeid mellom rettighetshaverne. 19 sier at kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig plan for et vald eller bestandsplanområde. I dette ligger det klare utfordringer og ønsker om å utarbeide en driftsplan for å drive så målrettet som mulig. Bestandsplanen for 2015-2019 er den fjerde perioden for bestandsplanområde Storvann Syd og den andre perioden for Søndre Harstad bestandsplanområde. Harstad kommunes målsetting for hjortevilfovaltningen for perioden 2015-2019 ligger også som et grunnlag for denne bestandsplan. 1.2 AVTALEPARTER Harstad kommune, Vald 15 Storvann Syd, Vald 09 Sandtorg Haukebø Årbogen og Vald 07 Oldra Forhamn - Rogla. 1.3 PLANPERIODE Utarbeidet for perioden 2015 2019 (5 år) 1.4 RESULTER FRA FORRIGE PLANPERIODE I forrige planperiode for 2013-2014 var et av hovedmålene at elgbestanden skulle stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid ble vurdert som bærekraftig. Det skulle også legges til rette for en effektiv beskatning av høy kvalitet, som både ga et godt tilbud av elgjakt til befolkningen og som minimaliserte konfliktene med andre brukere av de samme jaktområdene. Vi må kunne si oss fornøyd med resultatene av forrige planperiode. Målsettingen var å bevare bestanden og øke kvaliteten i vårt område. Det ble tatt ut nesten samme antall dyr som planlagt i 2-årsperioden og virkemiddelet med å spare store okser for å få større kalver ser ut til å ha effekt, da det i planperioden ser ut som om kalvevekta har økt samt at ble observert flere store okser enn tidligere, noe som på sikt kan gi en positiv utvikling på bestanden i området. Dog ser det ut som om uttaket nok har vært litt for lite da det er blitt økende problemer med elg og rundballer(rogla/sørvikmark/brokvik) samt flere påkjørsler mellom Sørvik og Tjeldsundbrua. Det har ikke vært noen konflikter med andre brukere av jaktområdene under utøvelse av elgjakta både småviltjegere, bærplukkere og turgåere benytter områdene uten noen interessekonflikter. Jakta har vært gjennomført iht. gjeldende sikkerhetsregler for storviltjakt. 3
1.5 BESTANDSPLANOMRÅDE Storvald Storvann Syd har hatt godkjente bestandsplaner for valdet sitt siden 2006. I 2012 ble elgvald 09 Sandtorg Haukebø-Årbogen en del av bestandsplanområdet og i 2013 ble elgvald 07 Oldra - Forhamn - Rogla en del av bestandsplanområdet. Det er ingen endringer i Vald 15 Storvann Syd s medlemmer. Det består av de 5 jaktfeltene Gausvik, Leikvikfjellet/Halsebø, Kommelhaugen / Storvann, Nordvik/Storjord og Statskog/Kongsvikdalen. Totalt tellende areal er ca. 110.000 dekar 1.6 BELIGGENHET Bestandsplansområdet Elgvald Storvann Syd, Elgvald Sandtorg - Haukebø Årbogen og Oldra Forhamn Rogla sitt område grenser i sørøst til eiendomsgrensen mellom Sandtorg og Hårvik, starter ved sjøen og følger kommunegrensa til Sætertinden, går videre langs kommunegrensa til Skitnesskardet. Følger Statens grense som tar med deler av Skitnesskardet, følger fjellryggen på Mellafjellet/Skitnesskardtinden over til Kongsviktinden, krysser Kongsvikdalen til Jakobstinden, følger deretter fylkesgrensen nordøstover til Rundfjellet. Deretter følger grensa Hesjevassknurran over mot sørsiden av Stakketind og videre ned i bekkeinnløp i Gunnarvann. Videre til elveutløp fra Heimmyrvann. Derfra opp til gamle snuplass på Storjord. Derfra følger grensa fylkesveien ned i Grasholla til Lampeelva. Følger så Lampeelva opp i Hollavatnet. Deretter fra Hollavatnet og opp i Skjellhompen før den går mot Svarthompen. Fra Svarthompen går grensa i rett linje mot trigonometrisk punkt på Sørvikfjellet. Fra dette videre til Nattmålsnuten. Herfra følges grense mellom Kilbotn grunneierlag og statsskog vestover til litt sør for Tennevatnet, så videre nordover mot Durmålsfjellet og videre nord-øst mot Blåfjellet. Bestandsplanområdets nordre grense går så østover til sørkant av Slettli-kollen videre mot Likollen langs grense mot Kila grunneierlag. Videre er hele Forhamn og Rogla en del av driftsplanområdet. 4
1.7 VEGETASJON Valdet har et godt og allsidig beitegrunnlag med hovedvekt på lauvskog. Det finnes også plantefelt av gran og furu av eldre og yngre beplantede områder. Selve biotopen er en blanding av alt fra jord til fjell med innslag av store myr-, skog-, og åpne fjellområder. Siden elgen helst beiter nærmere sjøen på vinteren har nok de deler av valdet som ligger nærmest havet størst beitetrykk om vinteren, og i området Halsebø- Vikevann begynner det å blir endel beiteskader. 2. MÅL 2.1 HOVEDMÅL Hovedsakelig beskrevet i bestandsplaner for Elgvald Storvann Syd/Søndre Harstad bestandsplanområde periode 2006 2014: Elgbestanden skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet og kvantitet og i forhold til virksomheter i andre samfunnssektorer. Elgbestanden skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. Elgbestanden skal ikke representere en trussel mot biologisk mangfold. Elgbestanden skal gi mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn 5
økonomisk og rekreasjonsmessig utnyttelse. Forvaltningen av leveområdene gjennom annen arealbruk skal sikre elgens krav til kvalitet innenfor lokal og regional funksjonalitet i et langsiktig tidsperspektiv. Elgens helsetilstand skal opprettholdes på et høyt nivå. Det skal tilrettelegges for en effektiv beskatning av høy kvalitet, som både gir et godt tilbud av elgjakt til befolkningen og som minimaliserer konfliktene med andre brukere av de samme jaktområdene. Det skal jaktes forsvarlig i henhold til gjeldende regelverk og det skal vises hensyn under elgjakta med hensyn på andre brukere av marka, slik at konflikter unngås. De nasjonale og regionale målsettinger skal danne grunnlag for kommunens målsetting og valdets målsettinger. 2.2 BESTANDSPLANOMRÅDETS MÅLSETTING Hovedmålsettingen med denne bestandsplanen er å oppnå en best mulig forvaltning av elgstammen i området, basert på gode lokalkunnskaper, bestandssituasjonen og biologisk riktige prinsipper for høsting av overskuddet i en elgbestand. På grunn av sin beliggenhet har bestandsplanområdet tilsig av elg både fra nord, sør og vest. Vi anser bestandsplanområdet for å ha en god og tett elgbestand både vinter og sommer. Pga. noe voksende bestand og flere påkjørsler av elg ønsker valdene å forsøke en liten reduksjon av den bestanden vi har i dag. Bestandsplanområdet ønsker å bevare en stabil bestand av store okser, samt ha en forholdsvis lav avskytning på produktive kyr. Vi ønsker på generelt basis å øke kvalitet og størrelsen på kalvene dette oppnår vi blant annet ved å spare store okser og produktive kyr. Konflikt med elg og jordbruk er også en ny problemstilling som har kommet de siste årene rundballeelg har blitt et nytt begrep. Kommunen gjorde noe med dette problemet i området lengst sør i kommunen(sandtorg) i 2011, men det ble ikke gjort noe i det andre området med det samme problemet(sørvikmark). Jaktfeltene i området vil derfor ha spesiell fokus på eventuelle problem-elg. Det vil forsøkes å ta ut kyr som holder seg i området for å unngå å avle nye rundballeelg. Det har vært rapportert økende problemer med rundballeelg vinteren 2015 i Fauskevåg-Sørvikmark. Det er derfor et ønske, grunnet disse rundballeproblemene å forsøke å ta ut noen ekstra dyr i områdene med dette problemet. Skadet rundballer fra Fauskevåg. 6
3. BESTANDSDATA 3.1 FELLINGSSTATISTIKK ÅR2007 ÅR2008 ÅR2009 ÅR2010 ÅR2011 ÅR2012 År 2013 År SUM SUM 2014 ANT ANT ANT ANT ANT ANT ANT ANT ANT % KUKALV 5 4 7 4 4 4 4 1 33 17,1 OKSEKALV 4 8 2 8 5 2 4 4 37 19,4 KU 1 ½ ÅR 2 5 1 3 8 4 4 4 31 16,3 OKSE 1 ½ 4 4 2 6 7 3 3 4 33 17,1 ÅR ELDRE KU 2 2 2 1 2 4 2 2 17 9 ELDRE 4 3 8 6 6 5 3 4 39 20,5 OKSE FELT SUM 21 26 22 28 29 22 20 19 190 TILDELT 23 23 26 25 28 25 19 20 192 % FELT 91 % 113 % 84 % 112 % 103 % 88% 105% 95% 99 % 3.2 SETT ELG ÅR Jegerd.v Sett elg pr. jegerdagsverk Sett ku pr. okse Okse Ku Ku+1 kalv Ku+2 kalv Alle kalver Ukjent 2003 217 0,72 3,2 44 43 24 33 90 12 246 2004 239 0,48 1,05 31 19 19 13 46 9 137 2005 235 0,77 1,3 45 30 19 4 27 17 142 2006 336 1,23 1,34 66 48 38 15 68 17 252 2007 339 0,98 1,67 55 39 38 27 92 20 271 2008 246 1,21 1,31 57 43 35 15 65 20 235 2009 421 1,06 1,35 95 73 50 24 98 31 371 2010 455 1,13 1,37 137 66 98 33 164 43 541 2011 375 0,68 1,92 84 69 37 33 103 42 368 2012 343 1,04 1,74 91 58 49 42 133 17 390 2013 368 1,01 2,12 120 92 67 35 135 46 465 2014 430 1,05 2,43 161 75 67 52 173 36 519 Sum 3.3 IRREGULÆR AVGANG ÅR Død/drept 2009 3 2010 3 2011 4 2012 5 2013 7 2014 11 7
3.4 KONKLUSJON Forrige treårs-periode viser en tilnærmet eksakt avskytning i forhold til planen. Konklusjon på bestanden kan være noe vanskelig å trekke kun ut fra sett-elg-skjema, men elgtellinga som ble gjennomført vinteren 2013 hjelper. Vi har i forrige planperiode sett flere kyr med 2 kalver og flere større okser. Det kan virke som om bestanden øker noe, dette gjør at det bør tas ut noen flere dyr. Rapporter fra elgtelling 2013 viser en viss økning i bestanden i bestandsplanområdet. Tellinga viste at området Sørvik-Sørvikmark-Fauskevåg hadde den tetteste bestanden av elg i Harstad kommune bortsett fra Sandsøy. Det virker som om begrensninga på uttak av store okser har positiv virkning på vekta på årskalver og bestandsplanområdet ønsker å videreføre denne begrensninga. Det hadde vært interessant og fått en oversikt over bestanden i et større område ved elgtelling for bedre å kunne vurdere elgstammen på Hinnøya så jaktrettshaverne i bestandsplanområdet håper kommunene på Hinnøya forsøker å få til en felles elgtelling for hele øya en gang i nærmeste fremtid. 4. AVSKYTNINGSPLAN 4.1 RAMMER FOR ÅRLIG AVSKYTNING Beskrevet i bestandsplan for elgvald Storvann Syd for periode 2006 2008, 2009-2011 og 2012-2014: 1. Avskytning av kalver og 1 ½ åringer (<160kg) legges opp til totalt å bli minst 65 % av totalt felt elger. 2. Beskatningen av kyr 2 ½ og eldre bør ikke overstige 15 % av felt kvote. 3. Kalveførende ku må ikke felles før kalven. Dersom kua ved et uhell felles, må også kalven felles. 4. Felling av hanndyr 2 ½ år og eldre bør ikke overstige ca. 20-25 % av den totalt felte kvote. For å spare store okser settes det en begrensning på antall tagger på geviret til 6. Dog vil det etter avtale i forkant av jakta være mulighet for at 1 jaktfelt/vald gis mulighet for å skyte 1 større okse ett jaktår. 5. Ved endrede forutsetninger i forbindelse med avtalen, kan den revideres etter å ha innhentet uttalelse fra grunneiere/jaktrettighetshavere og kommune. 6. Fylkesmannen i Troms har kommet med en anbefaling om 5% økning i kvotene for kystkommunene i fylket. Elgvaldene i bestandsplanområdet er forpliktet til å forsøke å oppnå en prosentvis fordeling av felt elg innenfor avtaleperioden som nevnt over. Vi ser ingen grunn til å gjøre store endringer i ny periode. Dog ønsker vi å forsøke å ta ut ekstra dyr helst kyr i de områder som har hatt problemer med rundballetap og trafikkproblemer grunnet elg. Siste år er det i jaktfeltet Leikvikfjell-Halsebø og Nordvik-Storjord. Det er utfra sett-elg-skjema, elgtelling og mange elgfellinger i forhold til timer jaktet under forrige periode veldig mye elg i jaktfelt Leikvikfjell- Halsebø. Vi ønsker å holde uttaket av ungdyr og kalver tilsvarende forrige periode med ca. 65%. Det er lettere å ta ut mest mulig riktig antall hunn-og hann-dyr ved felling av 8
ungdyr. Dette anser vi som viktig for å oppnå målene med en stabil og sunn elgstamme. Hvis det viser seg å være lite voksne dyr i valdet, kan det tas ut kalv og ungdyr som erstatning for eldre dyr. Eldre dyr med slaktevekt under 160 kg regnes som ungdyr. Alle prosenttall regnes fra det totale antall felte dyr over 5-årsperioden som avtalen gjelder. 4.2 ÅRLIG AVSKYTNING I PLANPERIODEN Vi ønsker å øke avskytninga noe i denne planperioden (2015-2019) i forhold til foregående periode for bestandsplanområdet.(2012 2014). Det legges opp til ca 5% økning: 2015 27 dyr 2016 27 dyr 2017 26 dyr 2018 26 dyr 2019 26 dyr SUM TILDELING 2015 2019 Kalv/Ungdyr Eldre ku Eldre okse SUM 86 16 30 132 65% 12 % 23 % 4.3 ÅRLIG AVSKYTNING FORDELT PÅ JAKTFELT Den årlige fellingskvoten tildeles bestandsplanområdet samlet som bare valgfrie dyr med hjemmel i Viltlovens forskrifter om forvaltning av hjortevilt 19. Kvotestørrelsen fastsettes av kommunen for hele planperioden etter samråd med bestandsplanområdet, som forplikter seg til å etterstrebe et årlig uttak jevnt fordelt på antall, kjønn og alder, såfremt ikke annet avtales med kommunen. Fordeling mellom jaktfeltene/valdene er gjort etter areal og konflikt mellom elg og trafikk samt konflikt med jordbruk. Ut fra forutsetningene i hjorteviltforskriftenes 14, og med henvisning til bestandsplanen, godtar kommunen at valdet selv fordeler tildelt kvote slik at fordelingen av felte dyr ved planperiodens slutt blir som vist under pkt. 4.2-4.4. De 6 ekstra dyrene ifm. rundballeproblematikken, trafikkproblemer og elgtetthet er ikke ført opp i tabellene under. Eventuelle uttak av disse tas etter vurderinger mellom rettighetshaverne, bestandsplanansvarlig og jaktledere. 9
UD/K EK EO S UD/ EK EO S UD/K EK EO S K Nordvik/Storjord 4 1 1 6 3 1 2 6 19 4 7 30 Leikvikfjellet/ 4 1 1 6 4 2 6 19 3 7 29 Halsebø Kommelh./ 1 1 2 2 2 6 1 2 9 Storvann Gausvik 2 1 3 2 1 3 11 2 3 16 Statsskog/ 2 2 1 1 2 7 1 2 10 Kongsvikdalen Sandtorg-Haukebø- 2 1 3 2 1 3 10 3 3 16 Årbogen Oldra- Forhamn-Rogla 2 1 3 2 1 3 10 2 4 16 2015 2016 2017 2018 2019 SUM NORDVIK/STORJORD 6 6 6 6 6 30 LEIKVIKFJELLET/HALSEBØ 6 6 5 6 6 29 KOMMELHAUGEN/STORVANN 2 1 2 2 2 9 GAUSVIK 3 4 3 3 3 16 STATSSKOG/KONGSV.D 2 2 2 2 2 10 SANDTORG-HAUKEBØ- 4 3 3 3 3 16 ÅRBOGEN OLDRA-FORHAMN-ROGLA 3 3 4 3 3 16 SUM 26 25 25 25 25 126 Jaktfelt/ Vald 2015 2016 2017 UD/K EK EO S UD/K EK EO S UD/K EK EO S SUM 16 6 5 26 15 1 6 25 16 4 5 25 UD/K=ungdyr/kalv EK=eldre ku EO=eldre okse S=sum Jaktfelt/ Vald 2018 2019 Sum Nordvik/Storjord 4 1 1 6 4 2 6 4 1 1 6 Leikvikfjellet/ 4 1 1 6 4 2 6 3 1 1 5 Halsebø Kommelh./ 1 1 2 1 1 2 2 Storvann Gausvik 2 1 3 3 1 4 2 1 3 Statsskog/ 1 1 2 2 2 1 1 2 Kongsvikdalen Sandtorg-Haukebø- 2 1 1 4 2 1 3 2 1 3 Årbogen Oldra- Forhamn-Rogla 2 1 3 2 1 3 2 1 1 4 SUM 17 3 5 25 16 2 7 25 82 16 28 126 UD/K=ungdyr/kalv EK=eldre ku EO=eldre okse S=sum 5. OVERGANGSORDNINGER Hovedsakelig beskrevet i bestandsplan 2012-2014 for Søndre Harstad bestandsplanområde. Det oppfordres til samarbeid mellom jaktlagene underveis i jakta. Det legges opp til å holde et informasjonsmøte for jaktlagene i forkant av jakta. Her kan jaktlederene bli enig om ulike former for samarbeid. Hvis ønskelig kan det 10
være et møte midt i jakta for å oppsummere erfaringer og få oversikt over hvilke dyr som er tilgjengelige. På møtet kan eventuelle gjenstående kvote omfordeles mellom jaktlagene på bakgrunn av den kjennskap man har over tilgjengelige dyr på de ulike jaktfeltene. For valdet er det en målsetting å oppnå høyest mulig fellingsprosent av den ordinære kvoten. Et godt samarbeid mellom jaktlagene/jaktfeltene vil være svært viktig for å kunne oppnå dette. 6. RAPPORTERING Beskrevet i bestandsplaner 2006 2008, 2009 2011 og 2012-2014 Følgende rapportering er pålagt jaktlagene: 1. Utnevnt jaktledere de respektive jaktfelt meldes hvert år til bestandsplanansvarlig innen 1. september. 2. Sett-elg-skjema for Storvann Syd skal føres og leveres til valdansvarlig straks etter jaktavslutning. Det samme gjelder vektskjema for alle felte dyr. 3. Jaktfeltene er pliktig til å rapportere til bestandsplanansvarlig når dyr er felt. Dette skal skje så raskt som mulig, og senest innen utløpet av den dagen fellingen skjedde. Ved felling av feil dyrekategori i forhold til kontrakt/kvote må valdansvarlig straks kontaktes for om mulig få overført dyret til annet jaktfelt. 4. Ved skadeskyting/ettersøk skal bestandsplanansvarlig holdes underrettet om utviklingen. Det foreligger en plikt til å ettersøke vilt som skadeskytes og til å sørge for en rask og effektiv avlivning slik at unødige lidelser unngås. Jeger eller det jaktlag han tilhører kan ikke oppta jakt på nye dyr mens ettersøket pågår. Varsel om skadeskyting bør varsles til andre jaktlag dersom dyret ikke raskt blir funnet. Ved utløp av 1.jaktdag etter skadeskytning skal kommunen/politiet varsles. Det er kommunen som skal ta stilling til når ettersøket skal avblåses. Følgende rapportering er pålagt bestandsplanområdet: 1. Gi kommunen oppgave over det enkelte elgvald med tildeling før jaktstart. 2. Ved utøvelse av jakt som medfører skadeskyting/feilskyting som ikke er i samsvar med kvota skal kommunen kontaktes. 3. Sett-elg-skjema og vektskjema fra hvert jaktfelt skal sendes kommunen innen 10 dager etter jakttidens slutt. 4. Fellingsrapport fra valdene til kommunen innen 10 dager etter jakttidens slutt. 7. TILTAK I PLANPERIODEN Beskrevet i bestandsplan 2006 2008, bestandsplan for 2009 2011 og bestandsplan 2012-2014. 7.1 Revisjon/oppsigelse av bestandsplanen 11
Hvert enkelt elgvald/jaktfelt kan hvert år etter jaktslutt si opp avtalen i planperioden hvis intensjonene i avtalen har vesentlige avvik og ikke er oppfylt. Frist til kommunen vil være 1. april. Kommunen kan allerede etter 1. avtaleår vurdere om intensjonene i bestandsplanen er oppfylt inkludert årlig avskytning og rammer for avskytning. Kommunen kan si opp avtalen dersom det er vesentlige avvik fra planen. Med vesentlige avvik forstås felling av mer enn 7 dyr utover årskvoten. Andre avvik kan være uttak av skadde dyr. Alle avvik skal grunngis til kommunen etter jaktas slutt. Dersom det forekommer fallvilt, trafikkskadde dyr eller skadedyr som ønskes felt i perioden 15.juni 25. september ønsker bestandsplanområdet å vurdere muligheten for å ta disse inn i årets kvote. For skadde dyr vil forutsetningen være om kjøttet kan brukes til mat. Ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen også vedta å trekke godkjenningen tilbake og tilby ny fellingstillatelse. Ved oppsigelse av avtalen vil elgtildelingen for bestandsplanområdet bli gjort etter hjorteviltforskriftens 15, dvs. at kvoten tildeles av kommunen med målrettet avskytning. 12