Veileder om produksjon av fôr og fôring av dyr med hensyn til forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) Revidert 8. mai 2014
1.0 Innledning Forordning (EF) nr. 999/2001 (TSE-forordningen) og endringsforordningene som er vedtatt gjeldende for Norge er gjennomført i forskrift om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE-forskriften), se Lovdata: http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd- 20040330-0595.html En konsolidert utgave av forordningsteksten er lagt inn i forskriften som en pdffil. Denne veilederen er basert på bestemmelsene i artikkel 7 og vedlegg IV i TSE-forordningen. Her finner vi bestemmelsene om hvilke animalske proteiner som kan brukes som fôr, krav til produksjon og til hvilke dyreslag de kan brukes. I tillegg til bestemmelser om protein er det også forbud om bruk av di- og trikalsiumfosfat av animalsk opprinnelse i fôr til drøvtyggere. Disse bestemmelsene må også ses i sammenheng med bestemmelsene i biproduktregelverket om krav til opprinnelse og krav til hvordan materialet må behandles før det kan brukes som fôr. I biproduktregelverket ligger også bestemmelsen om forbud mot kannibalisme (artsbarrieren), men artsbarrieren er avgrenset til bare å gjelde bearbeidet animalsk protein (PAP). Det betyr at det ikke er artsbarriere for hydrolysert protein, blodprodukter, melk, egg, dikalsium og trikalsiumfosfat av animalsk opprinnelse, gelatin og kollagen. Det vises til forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum, se Lovdata: http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-20071027-1254.html. Forskriften gjennomfører EUs biproduktregelverk (forordning (EF) nr. 1774/2002). Veilederen er oppdatert iht Forskrift 19.11.2013 om endring av TSE-forskriften basert på forordning 56/2013 om endring av vedlegg I og IV -forordning (EF) nr. 999/2001, TSE-forordningen. Den viktigste endringen er tillatelsen for bruk av bearbeidet animalsk protein fra fjørfe og svin i fôr til fisk. Videre er den oppdatert med hensyn til at produksjon av fjørfe- og svinefôr med fiskemel må skje i fysisk adskilt produksjonsutstyr og ikke som tidligere adskilt i tid. For å få utbytte av veilederen må den leses sammen med Artikkel 7 og vedlegg IV til forordning (EF) nr. 999/2001 Viktige avgrensninger Under norske forhold er det hovedsakelig bestemmelsene om bruken av fiskemel, fiskeensilasje/fiskeproteinkonsentrat, bearbeidet animalsk protein fra enmagede dyr og hydrolysert protein fra andre enn drøvtyggere, som er mest relevant for fôrprodusentene. Veilederen tar således ikke for seg alle vilkårene i vedlegg IV, så den må ikke oppfattes som uttømmende. Kontaktpersoner: Hans B. Glende, Seksjon landdyr og dyrehelsepersonell, habgl@mattilsynet.no, 64944380/92026043. Rolf Horntvedt, Seksjon landdyr og dyrehelsepersonell, rohor@mattilsynet.no, 64972561/90179391
2.0 Fôringsforbudet, jf. artikkel 7 og vedlegg IV I utgangspunktet er det forbudt å bruke protein fra dyr i fôr til drøvtyggere. Videre skal ikke produksjonsdyr fôres med bearbeidet animalsk protein. Det gjøres imidlertid følgende unntak som er markert med smilefjes: DRØV- TYGGERE ENMAGEDE DYR PÅ LAND FISK KJÆLEDYR/ PELSDYR Bearbeidet animalsk protein 1 fra drøvtyggere Blodprodukt 2 fra drøvtyggere Gelatin fra drøvtyggere Hydrolysert protein fra drøvtyggere Bearbeidet animalske proteiner fra enmagede dyr Blodprodukter fra andre dyr enn drøvtyggere Dikalsium- og trikalsiumfosfat av animalsk opprinnelse Fiskemel Tillatt i melk erstatninger til unge drøvtyggere Hydrolysert protein fra ikkedrøvtyggere eller fra drøvtyggerhud Kollagen og Gelatin fra ikke-drøvtyggere Melk, melkeprodukter og kolostrum (råmelk) Egg og eggprodukter 1 Bearbeidet animalsk protein (PAP): Animalske proteiner som i sin helhet er framstilt av materiale i kategori 3, og som er behandlet i samsvar med regelverket for biprodukter. Det inkluderer blodmel, men ikke blodprodukter, melk, melkebaserte produkter, råmelk, gelatin, hydrolyserte proteiner, di- og trikalsiumfosfat, egg og eggprodukter og kollagen. Blodprodukt 3 : Produkter fra blod eller bestanddeler av blod, med unntak av blodmel. Blodet skal komme fra slaktede dyr som er godkjent for human konsum.
3.0 Fiskemel i fôrblandinger til fjørfe, svin og fisk 3.1 Produksjon av fiskemel og bearbeidet fiskeensilasje Fiskemel skal produseres på godkjente anlegg som kun lager produkter av fisk, jf. vedlegg IV, kap III, avsnitt A. Ved omsetning skal det være tydelig merket «inneholder fiskemel skal ikke gis til drøvtyggere». Bearbeidet fiskeensilasje, f. eks fiskeproteinkonsentrat fra godkjente anlegg, kan brukes i drøvtyggerfôr dersom det er bearbeidet på en slik måte at det kan klassifiseres som hydrolysert protein. Iflg. biproduktsforordningen skal hydrolysert protein ha en molekylvekt på mindre enn 10000 dalton. Bearbeidet fiskeensilasje som ikke tilfredsstiller dette kravet er å regne som bearbeidet animalsk protein på linje med fiskemel og kan ikke fôres til drøvtyggere. Endringer i biproduktsregelverket innebærer endringer kravet til hydrolysert protein fra andre dyr enn drøvtygger. Endringen er ennå ikke en del av norsk regelverk og vi vil komme tilbake til dette. 3.2 Produksjon av fôrblandinger med fiskemel beregnet for omsetning jf vedlegg IV, kap III, avsnitt B Alle som produserer fôrblandinger med fiskemel skal være godkjent av Mattilsynet, og produksjonen skal i prinsippet skje ved virksomheter som ikke produserer fôr til drøvtyggere. Søknad om godkjenning sendes i Mattilsynets skjematjeneste, som er tilgjengelig fra 15. juni 2014 Godkjente produsenter vil bli listeført. Mattilsynet kan på visse vilkår også tillate at det på samme virksomhet produseres drøvtyggerfôr. Vilkårene er at: Produksjon av fôrblandinger med fiskemel må skje i fysisk adskilt produksjonsutstyr uten mulighet for at drøvtyggerfôr kan kontamineres med fiskemel. Det skal føres register over innkjøp og bruk av fiskemel samt mottakere av fôrblandinger som inneholder det. Registeringer som kan spore ett trinn bakover og ett trinn fram skal oppbevares tilgjengelig for Mattilsynet i minst 5 år. Det skal regelmessig tas ut prøver av blandinger til drøvtyggere som skal analyseres for forbudte animalske bestanddeler iht metoder beskrevet i vedlegg IV i forordning om prøvetaking og analysemetoder av fôr, fôranalyseforordningen. Den er forordning (EF) nr. 152/2009, og finnes som vedlegg III til Kontrollforskriften. http://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2008-12-22-1621/*#* Frekvensen av slike kontroller skal skje på grunnlag av en risikovurdering basert på HACCPprinsippene. Risikovurderingen bør derfor være en del av fôrhygieneforskriftens krav om å styre og kontrollere iht til en gjennomført HACCP-analyse. Oppsummering: Fôrprodusenter, med produksjonsutstyr for bruk av fiskemel adskilt fra produksjonsutstyr for drøvtyggerfôr, og som søker godkjenning, må på forespørsel fra Mattilsynet, legge frem et flytskjema. Det må vise at det ikke er mulighet for kryssforurensninger med drøvtyggerfôr. Linjene kan ligge «under samme tak», men det er nulltoleranse for fiskemel i drøvtyggerfôret. Videre må virksomheten ha et system for registering av: - Navn og adresse på leverandøren av fiskemel og mottatt mengde. - En oversikt over i hvilke fôrblandinger fiskemel inngår, f. eks resepter, innleggsedler mv. Navn og adresse på de som har mottatt fôrblandinger med fiskemel og levert fôrmengde. Selv om det ikke er mulighet for krysskontaminering, skal uansett drøvtyggerfôret overvåkes for innhold av ulovlige animalske proteiner. Frekvensen for prøvetaking og analyse skal være basert på en fareanalyse. Mattilsynet vil som et minimum anbefale at frekvensen for prøvetaking og analyse følger tidligere veileder: Årsproduksjonen av fôrblandinger med fiskemel, i tonn Prøvetaking og analyse av fôrblandinger til drøvtyggere i forhold til produksjonsomfanget av fôrblandinger med fiskemel 0 2000 Minst en prøve pr år 2000-20000 1 prøve pr 2000 tonn Over 20000 1 prøver pr mnd.
Virksomheter som bare produserer blandinger til svin og fjørfe med fiskemel og søker godkjenning, må dokumentere et produktspekter uten egenprodusert drøvtyggerfôr. Krav til registrering er som nevnt ovenfor. 3.3 Melkeerstatninger med fiskemel til unge drøvtyggere, jf. vedlegg IV, kap IV, avsnitt E Det er tillatt å benytte fiskemel i melkeerstatning til unge, ikke avvente drøvtyggere. Produksjon av slik melkeerstatning skal som hovedregel skje på anlegg som ikke produserer drøvtyggerfôr og skal produseres i tørr form. Mattilsynet kan allikevel tillate produksjon på anlegg som produserer annet drøvtyggerfôr på gitte vilkår, jf. forordningen. Mattilsynet er ikke kjent med at norske produsenter benytter fiskemel i melkeerstatninger. 3.4 Transport av fiskemel og blandinger med dette Fiskemel mv. og fôrblandinger som inneholder fiskemel kan på visse vilkår transporteres av kjøretøy som også transporterer fôrblandinger beregnet på drøvtyggere. Ved skifte fra fôrblandinger med fiskemel til drøvtyggerfôr må tanken rengjøres iht en dokumentert prosedyre som på forhånd er godkjent av Mattilsynet. Dokumentasjon for at denne er fulgt skal oppbevares i minst 2 år, jf. vedlegg IV, kap III, avsnitt A. Ved utkjøring av fôr i kjøretøy med flere klammere/»klokker» hvor det er både drøvtyggerfôr og blandinger med fiskemel må lasting og levering planlegges og skje slik at drøvtyggerfôret losses først gjennom rent transportutstyr og deretter blandinger med fiskemel. Ved lossing til silo på gården må det også sikres mot kontaminering og levering til feil silo. 3.5 Produksjon av fôrblandinger med fiskemel beregnet brukt i egen besetning eller i eget oppdrettsanlegg (Hjemmeblanding) Hjemmeblandere som benytter fiskemel trenger ingen særskilt godkjenning dersom a) de er registrert og listeført av Mattilsynet, b) de ikke holder drøvtyggere, c) de kun bruker fôret i egen virksomhet, og d) fôret med fiskemel inneholder under 50 % råprotein. 3.6 Bruk og oppbevaring av fôr med fiskemel på gårder med drøvtyggere Bruk og oppbevaring av fôr med fiskemel er forbudt på gårder med drøvtyggere, med mindre Mattilsynet ved et tilsynsbesøk mener at tilstrekkelige tiltak på gården er iverksatt for å hindre feilfôring, jf. vedlegg IV, kap III, avsnitt D. Det må legges vekt på at fôr med fiskemel er lagret på en slik måte at det ikke kan forveksles med fôrvarer til drøvtyggere. Dette gjelder både for bulk- og sekkevarer. Videre må det ikke skje krysskontaminering i utfôringsutstyr. Det må være tiltak som hindrer at dyr som ikke skal ha fiskemel får tilgang til lagerrom hvor det lagres fiskemel eller fôrblandinger som inneholder dette. 4.0 Blodmel, fjørfemel og svinemel (Bearbeidet animalsk protein) i fôrblandinger til fisk (vedlegg IV, kap IV og avsnitt D) Bearbeidet animalsk protein, må være fra andre dyr enn drøvtyggere. Det stilles strenge krav til slakterier der biprodukter oppstår, transport, framstilling og bruken i produksjon av fiskefôr. Produsenter av bearbeidet animalsk protein skal være godkjent og adskilt fra anlegg som bearbeider biprodukter fra drøvtyggere. På visse vilkår kan det gjøres unntak for dette hvis tiltakene hindrer kryssforurensing under fremstilling, lagring, transport og pakking. Videre stilles det krav til prøvetaking og analyse for å kontrollere eventuell kryssforurensning. Virksomheter som produserer fiskefôrblandinger med blodmel, fjørfemel og/eller svinemel skal være godkjent. Søknad om godkjenning sendes i Mattilsynets skjematjeneste. Mattilsynet kan også gi tillatelse til at det på samme anlegg produseres fôrblandinger til andre produksjonsdyr enn pelsdyr. Vilkårene for dette er de samme som under pkt 3.2.
5.0 Særskilte bestemmelser om blodprodukter, di- og trikalsiumfosfat 5.1 Blodprodukter fra andre dyr enn drøvtyggere. jf. vedlegg IV, kap. III og avsnitt C I forordningen stilles det krav til hvor blodet til produksjon av blodprodukter skal komme fra (slakteriet), til transport, lagring og produksjon av fôrblandinger med blodprodukter, inkludert gårdsblanderier. Det er krav til godkjenning i ulike ledd i framstillingen, fra slakteri til produksjon av fôrblandinger. Mattilsynet er ikke kjent med at det produseres blodprodukter eller blandinger med dette. 5.2 Dikalsium- og trikalsiumfosfat, jf. vedlegg IV, kap. III og avsnitt B Produksjon av fôrblandinger som inneholder dikalsium- eller trikalsiumfosfat av animalsk opprinnelse skal skje på anlegg som ikke produserer fôr til drøvtyggere og godkjennes av Mattilsynet. På gitte vilkår kan Mattilsynet også tillate produksjon av drøvtyggerfôr. Det skal tas prøver som analyseres for uønsket krysskontaminering. Forordningen stiller også krav til hjemmeblanding, merking, transport og bruk. Mattilsynet er ikke kjent med at det produseres dikalsium- eller trikalsiumfosfat eller at noen bruker dette i produksjon av fôrblandinger. 6.0 Andre bestemmelser knyttet til fôringsforbudet 6.1 Produksjon av fôr til kjæledyr og pelsdyr I henhold til TSE-forordningen skal produksjon av fôr som inneholder drøvtyggerprodukter med unntak av melk, di og trikalsiumfosfat og hydrolysert protein fra huder og skinn, skje på anlegg som ikke produserer fôr til produksjonsdyr. Er fôret i bulk, skal det også under transport, lagring og pakking holdes fysisk adskilt fra fôr i bulk til produksjonsdyr, jf. vedlegg IV, kap. V, avsnitt B, C og D. 6.2 Import av visse animalske produkter til fôr, jf. vedlegg IV, kap. III, avsnitt C Ved import av: - bearbeidet animalsk protein, inkludert fiskemel, fra andre dyr enn drøvtyggere, - blodprodukter fra andre dyr enn drøvtyggere og - fôrblandinger som inneholder nevnte fôrmidler, skal importøren analysere partiet for ulovlige animalske proteiner. Analysemetoden skal være lysmikroskopi eller PCR iht. fôranalyseforordningen (EF) nr. 152/2009, vedlegg IV. Fôranalyseforordningen er en del av kontrollforskriften. Analyserapporten skal følge partiet til grensekontrollstasjonen. 6.3 Eksport til land utenom EØS, jf. vedlegg IV, kap. V, avsnitt E Det er forbudt å eksportere bearbeidede animalske proteiner fra drøvtyggere med mindre det er en del av bearbeidet kjæledyrfôr. Det er tillatt å eksportere fiskemel, fôrblandinger til akvakulturdyr og kjæledyrfôr. Det er tillatt å eksportere bearbeidede animalske proteiner fra andre dyr enn drøvtyggere på gitte vilkår, jf. forordningen. 6.4 Tilsyn TSE-forskriften stiller krav til hvordan Mattilsynet skal gjennomføre tilsyn, jf. vedlegg IV, kap. III, avsnitt F. Mattilsynet skal kontrollere etterlevelse av bestemmelsene i TSE-forordningens vedlegg IV. Det skal kontrolleres i hele kjeden, men legges størst vekt på tilsyn med fôrproduksjon for omsetning. HBG/08.05.14