NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde.



Like dokumenter
VEDLEGG A5 Lu*forurensning Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

Lundbo barnehage, Hamar Støyberegninger

NOTAT. Beregning av konsentrasjoner, støv og metall-utslipp EverZinc. Revidert notat. Innledning. Grenseverdier

NOTAT. Tabell 1 viser utslipp fra ulike kildegrupper på Nord-Jæren innenfor modellområdet som ble anvendt i beregningene i 2013.

UTSLIPPSSØKNAD September Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999

Norsk institutt for luftforskning. Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken på og nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden.

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

NOTAT. Påvirkning av målestasjon for luftkvalitet fra hyttefelt ved Bogen

Spredningsberegninger Forus Nord Energisentral

Utbedret E6 øst for Trondheim

Reguleringsplan for E18 Tvedestrand Arendal:

Rv. 83 Seljestad - Sama, Harstad

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund

Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Alternativ 2

NOTAT. E6 Vingrom Ensby, Luftkvalitet. Til: Asplan Viak AS v Nils-Ener Lundsbakken Kopi: Fra: Dag Tønnesen Dato: Kjeller, Ref.

E01. FAUSKE ENERGIGJENVINNGSANLEGG Spredningsberegninger utslipp til luft

NOTAT. Strakstiltak: Beregninger for NO 2 i Oslo og Bærum i Tredje brevrapport

Hunstadmoen-Thallekrysset i Bodø

Reviderte spredningsberegninger for utslipp til luft fra Eidsiva Bioenergi AS Kallerud, Gjøvik

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

NOTAT. Regelverk Når luftkvaliteten vurderes i et område sammenlignes målte og beregnede konsentrasjoner med grenseverdier i:

Utbedret E6 øst for Trondheim

NOTAT. Beregninger av NO 2 for Oslo og Bærum i 2010 og 2025-Første rapport

Luftsonekart for Drammen kommune

Spredningsberegninger Energisentral i Dale

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

Spredningsberegninger Rodeløkka varmesentral

Hvordan kan NBV bidra til å lage luftsonekart?

Dato: KR Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur:

Beregning av skorstein elektrosentral Flesland

RAPPORT. Spredningsberegninger Franzefoss Husøya

Historiske beregninger for Oslo for 1995/96, 1998 og 2001 Harold Mc Innes og Herdis Laupsa

Luftkvalitetsberegninger i forbindelse med etablering av Norges Varemesse på Lillestrøm Dag Tønnesen og Ivar Haugsbakk

OR 45/2013. Luftkvalitet ved E6. LHLs tomt ved Jessheim. Dag Tønnesen. Oppdragsrapport

NOTAT. Vurdering av luftkvalitet for Bussveien, Kvadrat - Ruten

Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

Spredningsberegninger Heimdal varmesentral

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

Dato: , revidert Prosjekt: Utvinning av Rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune Utarbeidet av: Christian Madshus

Spredningsberegning fra oljefyrt reservekjel lokalisert på industriområde i Elverum kommune

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et energigjenvinningsanlegg på Kirkenes Industrial and Logistics Area (KILA).

NOTAT 4. mars Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD

Norconsult AS Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Tel: Fax: Oppdragsnr.

Sluttrapport Støvnedfall Franzefossbyen 2010/2011 Franzefossbyen AS.

Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Vurdering av utslipp til luft ved ilmenittsmelteverket i Tyssedal ved oppgradering av ovn Oppdragsnr.:

Spredningsberegninger Alta

B02. BKK Varme AS Spredningsberegninger Loddefjord Varmesentral

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET MED SPREDNINGSBEREGNINGER

Spredningsberegninger biosentral BE Varme

Luktanalyse Nybuåsen / Goasholt - Notodden

NOTAT. NILU Norsk institutt for luftforskning. Framsenteret / The Fram Centre. PO Box 6606 Langnes, NO-9296 TROMSØ, Norway

E03. Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø

Brevik. Temautredning: Utslipp til luft

MASSEUTAK LANGSRUDÅSEN

Direkte : E post : COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4, Kråkerøy 1601 Fredrikstad. Sentralbord:

Kanten av influensområdet er definert med en luktkonsentrasjon på 1OU/m3 (basert på den nye veilederen)

Driftsplan for Balhald steinbrudd

Luftkvalitet i Bærum

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning

Bergvik massetak Rapport fra overvåking av støvnedfall 12. juni 20. juli 2015

BREKKA FJELLTAK INNHOLD SAMMENDRAG 2 1 INNLEDNING 2 2 GRENSEVERDIER 3

E136 Breivika Lerstad, Ålesund kommune

Tiltaksutredning for lokal luft i Bergen - Tilbakemelding på gjeldende tiltaksutredning

Forurensning som funksjon av avstand fra vei

Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg

Spredningsberegninger for utslipp fra tunnelmunninger i Hammerfest

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft ved Fredheim

VINDSIMULERINGER LØVOLDSGÅRDEN, BODØ

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes

Til: Arkitektene Astrup og Hellern AS Fra: Rieber Prosjekt AS, v/ Dag Rieber Dato: 2. mai 2015 Emne: Ringerike skytterlag - Ombygging og støydemping

Rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 REGULERINGSPLAN

Målinger av luftkvalitet ved Hydro Aluminium Sunndal i 2002 Leif Otto Hagen

OPPDRAGSLEDER. Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Støvvurdering for nytt masseuttak og flytting av asfaltverk i Sandbumoen, Sel kommune

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

Bergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland

Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen

B02. Fremtidige energiløsninger Spredningsberegninger bioenergianlegg Nøttveit

Støvavsetning ved Lunckefjell

Luftforurensning i Oslo Hva er situasjonen, hvordan varsler vi? Presentasjon i Tekna av Erik Berge, Meteorologisk institutt (MET)

STØY. LUFTKVALITET. Haakon Tveters gt 8 Oslo. Trygge Barnehager

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

Spredningsberegning Pelletskjel lokalisert på Nyrud, Mosjøen, Vefsn kommune

Spredningsberegninger tapperøyksfilter 2

Kartlegging av lokal luftforurensning. Dag Tønnesen

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren

E01. Fremtidige energiløsninger Spredningsberegninger bioenergianlegg Mathopen

Detaljreguleringsplan for Laksfors massetak

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Larvik Cell AS

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

NOTAT. 1. Utslipp til luft og lukt

I forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av Blomjoten masseuttak ber kommunen om at støvflukt fra området vurderes.

Teknisk notat. Innhold. Vurdering av mulige sikringstiltak

Oppsummering med vekt på resultater.

Transkript:

Norsk institutt for luftforskning NOTAT Utarbeidet av Dag Tønnesen, Norsk institutt for luftforskning (NILU) Sammenfatning Selv om dette er et område med en forventet svært god luftkvalitet, er belastning fra tiltaket såpass lav at konsekvensene må betegnes som små. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde. Innledning Norsk Institutt for luftforskning har på oppdrag fra Nordic Mining vurdert utslipp og spredning av svevestøv i forbindelse med utvinning av eklogittmalm ved Engebøfjellet i Naustdal. Bakgrunn for vurderingen er beskrivelse av dagbrudd, driftområde og lastefrekvens, meteorologiske målinger fra Førde i Sunnfjord, og utslippsfaktorer fra Environmental Protection Agency (EPA) for lasting av knust steinmasse og knusing av steinmasse. Utslipp i dagbrudd og pukkverk Dagbruddet vil ligge oppe på Engebøfjellet. Utslippene i forbindelse med masseuttak er beregnet med faktorer fra EPA. Hammer/piggmaskin og fire 70-tonns trucker vil gi en utslipppsintensitet av svevestøv på 0,3 g/s. Knusing av steinmasse gir et utslipp på 6,8 gram svevestøv pr. tonn stein. Knuser med kapasitet 1000 tonn pr. time gir da et utslipp på 1,9 g/s. For sprengning fins ikke gode utslippsfaktorer. Her er det benyttet faktorer for surface mining fra EPA. Denne faktoren gir et svevestøvutslipp på 0,0033 gram svevestøv pr. kvadratfot pr. sprengning. En salve som sprenger ut 20 x 20 m gir dat et utslipp på 12 g svevestøv. Det er planlagt en salve pr. dag dag i driftssperioden. Utslipp ved fjorden Prosessesering av malmen nede på Engebø vil foregå innomhus. Støvutslipp vil foregå via ventilasjonsanlegg i oppredningsverket, men konsentrasjonen forusettes å være lavere enn norm for arbeidsatmosfære (5 mg/m 3 ). Støv via ventilasjon vil i stor grad bli fanget opp i filtre. Deltaker i CIENS og Miljøalliansen ISO-sertifisert etter NS-EN ISO 9001 NILU Postboks 100 Instituttveien 18 2027 KJELLER NILU Tromsø Polarmiljøsenteret Hjalmar Johansens gt. 14 9296 TROMSØ e-post: nilu@nilu.no nilu-tromso@nilu.no Internett: www.nilu.no Bank: 5102.05.19030 Tel: 63 89 80 00/Faks: 63 89 80 50 Tel: 77 75 03 75/Faks: 77 75 03 76 Foretaksnr.: 941705561 Vennligst adresser post til NILU, ikke til enkeltpersoner.

Det bemerkes at konsentrasjonen i ventilasjonslufta antagelig vil være godt under grensen på 5 mg/m 3. Lasting av skip ved kaianlegg vil gjennomføres via transportbånd med fordelingsarm. For denne typen virksomhet angir EPA en utslippsfaktor på 0,55 gram svevestøv pr. tonn. Massestrømmen til skip vil være ca. 2000 tonn pr. time, noe som gir en utslippsrate på 0,31 gram støv pr sekund. 2 Figur1: Engebøprosjektet, topografi og plassering i forhold til bebyggelse. Spredning Meteorologisk institutt (MI) har utarbeidet statistikk for vindstyrke og vindretningsfordeling for 15- årsperioden 1961 1975 for observasjonsnettet i Norge. Førde inngår i denne bearbeidingen. Dette er det nærmeste stedet der vindmålinger er rapportert i bearbeidet form. Figur 2 viser plassering av vindmålingene og topografien rundt. Det er foretatt korreksjonsberegninger av vinddataene slik at de er tilpasset topografien på Engebø.

3 Figur 2: Vindmålinger på Skei i Førde, topografiske forhold. Vindretningsfordelingen på Førde er påvirket av retningen på dalaksen langs Jølstra, og orienteringen av lia mot Førdesnipa i nord. Figur 3 viser den observerte vindretningsfordelingen i Førde og en forenklet tillempning for området ved foten av Engebøfjellet. Figur 3: Obsevert vindretningsfordeling i Førde (rødt) og estimert vindretningsfordeling ved Engebø (blått). Figuren viser hvor stor del av tiden det blåser fra angitt retningssektor.

Konsentrasjonsnivå fra utslipp i dagbrudd Utslippskildene i dagbrudd og pukkverk vil ha karakter av volumkilder. Fortynning som funksjon av avstand fra aktiviteten er beregnet som i figur 4. Utstrekning av volumkilden er anslått på bakgrunn av typen virksomhet. I tabell 1 nedenfor er timemiddelkonsentrasjon på angitt avstand fra de ulike typene virksomhet i dagbrudd og pukkverk vist. Tabell 1: Timemiddelkonsentrasjoner(µg/m 3 ) som funksjon av avstand fra angitt virksomhet i pukkverk og dagbrudd. Virksomhet 100 m 300 m 500 m 1000 m 1500 m Trucker og 51 14 7 2.5 2 pigghammer Knusing 324 91 44 16 12 Sprengning* 0.6 0.15 0.1 0.04 0.02 Sum av alle 375 105 51 19 14 *: Sprengning omregnet til timemiddel ved å anta at hele utslippet forgår over 1 sekund 4 Avstand (i luftlinje) fra dagbrudd til nærmeste bebyggelse er ca. 1 km. Maksimal timemiddelkonsentrasjon av aktiviteten vil her være fortynnet til under 20 µg/m 3 som timemiddelkonsentrasjon, og er lavere enn anbefalt luftkvalitetskriterie. Til sammenligning har nivået av svevestøv under støvforuresningsepisoder i de største byene i Norge timemiddelkonsentrasjonene på godt over 100 µg/m 3. Konsentrasjonsnivå fra utslipp ved fjorden På bakgrunn av anslått konsentrasjon i ventilasjonsluft fra bygning og på bakgrunn av utslippsrate for lasting av skip er det beregnet konsentrasjonsnivå som funksjon av avstand fra utslippene. Begge utslippene vil ha karakter av såkalte volumkilder, der første fase i spredningen er dominert av vindgenerert turbulens, dannet på lesiden av henholdsvis bygning og skip. Fortynning beregnet med NILUs spredningsmodell for timemiddelkonsentrasjoner er vist i figur 4. Figur 4: Relativ spredning (i forhold til utslippsskonsentrasjon) vist som funksjon av avstanden fra utslippet. Vindstyrke 1 m/s. (mrk.logaritmisk skala)

Konsentrasjon i omgivelsene som skyldes utslipp fra oppredningsverket vil ha falt til under 50 µg/m 3 på avstand 500 m fra anlegget. På grunn av variasjon i vindretning og vindstyrke vil maksimal døgnmiddelkonsentrasjonen være om lag halparten av timemiddelkonsentrasjonen, så bidrag til døgnmiddelkonsentrasjon av størrelse 50 µg/m 3 vil ikke forekomme lenger fra anlegget enn 350 m. Utslipp fra lasting av skip vil ha en utgangskonsentrasjon på nedvindsiden av skipet som er bestemt av høyde fra lasteluke til vannlinje og bredde av skipet samt vindstyrken. I disse beregningene er det antatt en høyde på 5 m og en bredde på 10 m, som gir en utgangskonsentrasjon på 6 mg/m 3. Spredning av utslipp for lasting av skip gir derfor omtrent den samme timiddelkonsentrasjonsen på tilsvarende avstander som spredning fra oppredningsverket. Lasting av skip vil imidlertid være begrenset til 8 timer, og døgnmiddelverdi i forhold til timemiddelverdi blir derfor lavere enn for et kontinuerlig utslipp. Spredningsberegningene indikerer at bidrag til døgnmiddelkonsentrasjon fra samlet virksomhet vil være under 50 µg/m 3 lenger fra verket enn 500 m. 5