5I Bergvesenet tt Posiboks3021. N-7441Trondheim I3ergvesenet rapport nr 7210 Rapportarkivet InternJournalnr Interntarkiv nr Rapportlokalisering Gradering Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr Oversendtfra Fortroliepga Fortroliefra dato: Tittel Svinndal Rapport over de viktigste malmforekomstene som sokner til den prosjekterte Orkla-bane mellom Berkak og Thamshavn. over Svorkmo Forfatter Kvalheim Arne Dato Ar 01.02 1944 Bedrift(Oppdragsgiverogielleroppdragstaker) Disp. Anton P. Torsvik Kommune Fylke Orkdal, Meldal. Sor-Trondelag Rennebu. Dovre, Fledmark Oppdal. Tynset. Folldal. Trondheim /.. 11 Fagområde Dokumentype 1listorisk Råstoffgruppe Råstofftype Malm/metall Cu, in. Py I: 50000kartblad I: 250000kartblad Trondheim 1. Forekomster(forekomst.eruvefelt,undersokelsesfelt) Lokken Ileimtjonnho Rostvangen Kvikne Gruber llndal Gruber Sammendrag, innholdsfortegnelseller innholdsbeskrivelse En beskrivelse av den betyding en antar en jernbanetrace mellom Thamshavn og Berkak vil ha. Rapporten inneholder en kort beskrivelse av 72 gruver og skjerp som grenser til Dovrebanen og Orkdalsbanen. 1tillegg nevnes forekomster av kalkstein, takskifer og helleskifer. Det pekes på at Orkla-banen vil bli den korteste vei fram til nærmeste utskipningshavn. En slik bane vil også påskynde undersokelser og eventuelle nye malmfunn. Rapporten er fulgt av entransparent med forekomstene påplottet... Teef.11. 11.
KARTSKISSE OVER MALMFOREKOMSTER MED BETYDNING FOR ORK LA BANA BILAG 1 1 1000 GOC 10 0 10 20 30 40 50k rn 5 MALNIFELT JERNBANE VEI CRKLABANA TRONDHEIM 9.4 ORKANGER lij 313 FA 9 2/1 41 9. 93 94 3 1 T HA AVN Fl 1,11ELHUS 9 SVORKMO 95.97 73 0 j LbKKEN I0? $ 98 a k sa 4," 11/1 I onlp"-- 11.3019 MELDALEN,,22 i" \ JOS STOREN / 04 \11116i01 100 I et. :11/ I lo RENNEBU \ 13 4.1i7 BERKÅK":95: ULSBERG 1 t 121 Q UNDAL 120 i2b,j2.7 tia I NSET i19. SANDFJELD Ise 139. 1590PDAL 134 f5) 133 KVIKNE sta _.,:»so2sim0 Ise I 153 135 13b rar elieva. 11/141 j 1441 qp 145 fl ROSTVANGEN HJERKIN TYNSET 41;& efr. FOLDAL Trondheim 1 2.44 A Kvalheirn
BergmesterA. Kvaiheim : Avskrift. RAPPORT over de viktigstemalmforekomstersom sokner til den projekterteorkla-bane mellom Berkåk og Thamshavn over Svorkmo. Etter oppdrag av herr disponentanton P. Torsvikpå vegne av de interessertekommunersordfdrereved herr ordförer Ivar Tuflått, skal jeg få gi en fremstillingover de viktigste malmforekomstersom har betydningfor en Orkla-banemellom Berkåk og Thamshavnover Svorkmo og som har interesseav den korteste vei for transportenfram til utskibningshavnover Orkla-bana. Den projekterteorkla-banegår gjennom en del av det såkalte Trondhjemsfelt. Dette geologiskefelt karakteriseresved store områder av grönnsteinog gabbrobergartermed endel granitterog skifere. Disse bergarter,særlig grönnsteinenog gabbroenestår i nær tilknytningtil malmforekomstene,som enten opptrer inne i disse bergartereller i nærhetenav disse. Jo större grönnsteinsog gabbromasseneer, desto betydeligerebruker også kisforekomstene å være. En av lanåets stbrstekisgruber,lökken grube, opptrær således her i disse grönnsteinområder.der turde også være mulighet for funn av flere betydeligeog drivverdigekisforekomster når disse områder blir grundigereundersökt. Undersdkelsesarbeidetetter malm har hittil gått bare langsomt for se, i disse trakter. En av de viktigstegrunner til dette er de tungvinteog vanskeligetransportforholdog mangel på jernbaneforbindelsemed sjöen. En jernbanemellom Berkåk og Thamshavnover Svorkmoville sikkert rette på dette og dessuten gjöre driften av lovende malmforekomstermulig. I denne sammenhengvil jeg nevne at der skullevære store og gode muligheteri disse områder for å finne nye og drivverdige malmforekomsterved hjelp av geofysiskmalmleting,som hittil er anvendt i disse trakter bare i beskjedenutstrekningi forhold til de store og helt tildekkedeområder,hvor der kan være muligheterfor nye malmfunn. En Orkla-baneville imidlertidikke bare utlbse og lette transportenved grubedriftpå de malmfelter,som stdter umiddelbart opp til bana i Orkladalföret,men den vil også vise seg å bli den kortestevei fram til nærmeste utskibningshavnfor firn rekke malmforekomster,som ligger langs de höyere partier av Dovrebana,samt langs Kvikneveienmellom Ulsberg og Tynset. I disse trakter finnes flere tildels betydeligemalmfelter, som hittil ikke har vært mulig å ta opp til permanentdrift, hovedsakeligpå grunn av vanskeligbeliggenhetog altfor store transportutgifter.dette gjelder særlig Vårstigfeltene,Kviknegrubene og Röstvangenm.fl.
- 2 - Orklabanavil for alle disse malmfelterskape den korteste vei fram til utskibningshavnog såledeshjelpe til med å skaffe de billigstefremkomstmuligheterfor virksomheti disse felter. Her skal nu nevnes de hittil kjente malmforekomster,som kan ha interesseav en Orkla-bane. Vi fdlger oversiktenover disse således som vi finner den kartlagt hos Steinar Foslie i hans bok "Syd-Norgesgruber og malmforekomster". Dessuten har jeg fått endel gode opplysninger, som velvilligster gitt meg av dr. C.W.Carstens. Jeg viser til vedlagte oversiktskart,bil.1, og begynner med Orkla grubefelt. Nr. Dra set rube tilhörer Orkla Grube-Aktiebolag.Den er i gamle dager drevet på kobberholdig svovlkis. Driften ble nedlagt i 1909. - Produksjoneni 1908 var 2.487,5 tonn kis. Der er produsertkis med opptil 5% Cu. Den dypeste etasje er på 71 meter under dagen. Der er drevet ut store partier av kis og kobbermalm,dels i dagbrudd og dels i driften under dagen. Der finnes ingen opplysningerover gjenstående kis-kvantum. Det antas at der gjenstårbetydeligekismengder, som vil betinge fortsattdrift med tiden. Nr. 96. Skjötskift-Jordhussk'erene fbrer dvovlkis og magnetkismed bergart. De synes å ha en betydelig lengdeutstrekningog en drivverdigmektighet,men er hittil forlite undersökt,så man kan ikke angi nogen tall for kisreservenei feltet. Nr.. Amot rube förer svovlkis,magnetkismed kobberkis. Den er lagt ned for mange år siden. Der finnes ingen opplysningerom gjenstående malmreserver. Det antas at også her finnes malm nok som vil kunne betinge drift når forholdenetillaterdette. Nr. 98. Stor-Næveskjerp, förer svovlkisog kobberkis,men er hittil ikke nærmereundersökt. Nr.. Höidal grabe förer svovlkisog kobberkis. Den ble drevet i gamle dager, men driften har nu ligget nede i mange år. Der er ingen opplysninger om de gjenståendemalmreserver. Det antas at også denne forekomst vil betingedrift så snart forholdenetillaterdet. Nr. 100. Lökken rube er det betydeligstemalmfelt innen Trondhjemsfeltetsområde. Den har sin egen bane og er således ikke avhengigav dea påtenkte Orklabane,men den nevnes her for oversiktensskyld. -, Lökken grube er fra först av drevet som kobberverk. DriftSen ble tatt opp i 1652 og hadde allerede fra farst av en ganske betydeligdrift som kobbergrube. /
- 3 - I de senere år, da svovlkisenble markedsvare,gikk den over på kisproduksjonog har siden alltid vært drevet som kisgrube. Det er nu landets stbrste drevne kisfelt med en årlig kisproduksjonpå ca 550 000 tonn kobberholdigsvovlkis. Kisens kvalitet er meget god. Gjennomsnittsinnholdetkan settes til svovl - 42 % jern - 37% kobber - 2 % sink - 1,8 % Dessuten holder Lökken-kisenstore verdier av gull, sdlv, kobolt, kadmium m.m. Kisens samlede innhold av verdifullebestanddeler kan utnyttes og blir også utnyttetved moderne teknikk og metoder i utlandet. Går selskapetover til en total utnyttelseav kisens verdifulle bestanddelerher i landet,vil det bety en veldig ökning av bruttoverdienog betinge store, nye produksjons-og arbeidsmuligheterfor landet. En får håpe på at utviklingenher vil gå i retning av en total utnyttelseav Orklakisenher hjemme når forholdenetillaterdette. Dette vil i så fall medfdre at også kis fra andre gruber og malmfelterkan foredlested de samme anlegg. En slik utviklingvil derfor skape mere sammenhengog perspektiv i kisproduksjonenher i landet og kunne forlenge levetiden for Ldkkens grube ganske betydelig. Det vil i tilfelle bidra meget både til grubens og landets beste, så vi må håpe på en heldig lösning av denne store og viktige sak. Orklabanavil i så fall få stor betydningfor de kisfelter som gjennom den får sin korteste transportveifrem til Thamshavn, som eventueltsynes å være det naturligeanleggsstedfor disse nye kisforedlingsvirksomheter. Nr. 101. Grefstad rubene, (Kong Karls grube, Oscars grube og Victoria grube) fdrer svovlkis og kobberkismed bergart. Der er utdrevet forholdsvisstore partier av malm, men der foreliggeringen opplysningerover malmmengdene,hverken de avbyggede eller de gjenstående. Kong Karl grube er drevet ned til 37,5 meters dyp. Kismektighetenvarierer fra 3 til 6 meter. Feltutstrekningener 37meter. Viktoria grube har en lengdeutstrekningi felt av ca. 50 m. Der finnes også flere kisskjerpi Grefstadfjellet,f.eks. Dammskjerpetog Lensmannsskjerpetm.fl., men ingen av disse er nærmere undersdkt. Nr. 102. Klövsteinenskjerp, fbrer avovlkismed bergart. Kismektighetener liten, bare ca. 30 cm., Skjerpeter for lite undersdkttil at noget kan sies om drivverdigheten.
Nr. 10. Holum sk'e förer svovlkismed bergart.her opptrer flere parallellekissoner med steilt fall mot vest. Kismektia etener ca 1 m. Utstrekningener ca. 50 meter. Feltet er for lite undersökt hittil. Nr. 104, Reisf'elletssk'e förer svovlkis:,kobberkis,magnetkismed bergart. Feltutstrekningen er fulgt ved röskningerca 100 meter. Der foreligger ingen ahgivelseav kismektigheten. Nr. 10 Gorset sk'e förer svovlkismed bergart. Der foreliggeringen opplysninger videre om feltet. Nr. 106. Jordf"ells rube fbrer svovlkismed bergart. Kissonenhar en mektighet av 0,5 meter, Lengdeutstrekningener ikke angitt. Der er drevet en ca. 15 m. lang stoll inn på kisen. Der finnes også flere parallellekisimpregnasjons-soner av mindre mektighwt. Videre finnes ved Skarstibakken 3 parallellekisganger, som er undersöktmed en 10 m. lang stoll. Kisgangensmektighet er sterkt varierende. Maksimalter den målt til ca. 1 meter. Nr. 10. Lillevannsåsenssk'e förer magnetkismed bergart. Der foreliggeringen videre opplysningerom skjerpet. Nr. 108. Skamf'ellsk'e förer svovlkisog magnetkismed bergart. Der opptrer flere forskjelligekisgangermed mindre mektighet,ca. 10-20 cm. Lengdeutstrekningener ikke angitt. Nr. 10. Sælifossensk"er fdrer svovlkismed bergart. Der foreliggeringen opplysninger om dette skjerp. Nr. 110. Aas sk'er förer magnetkismed bergart. Ellers ingen opplysningervedkommende skjerpet. Nr. 111. Mærk sk'e förer svovlkismed bergart. Kismektighetener litt over 1 meter. Lengde er ikke oppgitt. Nr. 112. I lbo en rube förer svovlkisog magnetkismed bergart. Andre opplysningervedkommende gruben foreliggerikke.
Nr._113. Sliper skjerp. förer jernmalmmed bergart. Der forefinnesingen nærmere opplysningerom forekomsten. S 01 förer jernmalm. Gruva leverte jernmalm til St. Olavs jernverk i gamle dager. Det gikk med underskuddog ble nedlagt. Nr. 11 Rams rubene forer jernmalm (magnetit,jernglansog svovlkis). Der er en malmgang med ca 6 meters mektighet. Grubene leverte jernmalm til St. Olavs jernverk,men er senere ikke blitt undersdkteller drevet. Nr. 116, Vassli rube förer kobberkismed bergart. Ingen nærmere opplysningerforeligger om gruben. Nr. 11. I le ruva förer svoylkisog kobberkismed bergart. Der er ingen nærmere opplysninger. Nr. 118. Hammersæter rube förer svovlkis,magnetkis,kobberkismed bergart. Der finnes flere kisgangermed mindre mektighet,unntagelsesvis opptil 0,5 meter mektig kis. Nr. 119. Undals be er beliggendetett ved Berkåk st., ca 490 m.o.h. Der er bygget en ca. 1.6 km lang taugbane fra gruva til Dovrebananær Berkåk st. Avstanden fra Trondheimer 87 km, og avstandentil Thamshavn er 74 km. Til å begynnemed var forekomstendrevet på kobber, men mot dypet har det vist seg å være typisk svovlkisforekomst.den ble fra 1915 til 1922 drevet på svovlkisi liten målestokk. I dette tidsrom ble der produsertca. 40 000 tonn svovlkis. Malmens feltutstrekninger ca. 80 m. Malmmektighetener 3 6 m. og når enkelte steder opp i 10 meter. Malmarealet loddrett akseretningener 450 m2. Ved diamantboringerer malmen påvist til 110 m dyp vertikalt. Dette vil si 150 m. etter fallet. Malminnholdeter svovlkismed små mengder av kobberkis, sinkblendeog magnetkis. Mineraleneer mest kvarts, hornblende og litt kalkspat. Svovlinnholdeter varierendeopptil 48 % 49 % Svovl i enkelte partier i leiestedet. Der kan ved en enkel skeiding leveres en eksportkismed 40-41 % S i gjennomsnitt.
En gjennomsnittsanalyse av skeidetstykk-kisviser : - 41,13% A1203-1,79% Fe - 43,17% Ca0-1.98% Cu - 1,15% Mg0-0.55 % In - 1,86 % 1120-0,07 % Pb - 1,96% As - 0,0 5i02-6,57% Der reknesmed en malmutvinningsprosent av det utbrudte på 60 %. Malmreservenereknetsom eksportkiser (ettersteinar Foslie): Påvistmalm vesentligoppfareti gruben(til84 m. nivå) 30 000 tonn Påvistved borhulltil 110 m. nivå, (150m.etterfallet) 0 000 " Tilsammen 80 000 tonn Sanns i malm videre150 m. etterfallet 16 000 tonn Mulig malm, ca. 1100 tonneksportkispr. m. etterfallet betydelig. Det er muligheterfor drivverdigmalm i flereskjerpi grubensnærhet. En Orklabaneer for dennegrubenden kortestevei fram til utskibningshavn ved sjöen. Nr. 120. Edalssk'e förersvovlkismed bergart. Nr 121. Vorsask'e fbrersvovlkismed bergart. förersvovlkismed bergart. 2 RA sta fbrersvovlkismed bergart,men der foreliggeringenflersopplysningerom feltet. Nr. 126, Sandf'ell ruve fbrersvovlkisog kobberkismed bergart.
12 And asf'ell ruv förer svovlkismed bergart. 28 Inn ruve ligger nærmere Ulsberg, ca. 10 km. fra jernbanestasjonen.malmen er kobberfattigsvovlkis. Feltlengdenoppgis til ca. 200 m. Mektighetenav malmen angis ikke, men sies å være liten. Gruva ble drevet i gamle dager, men nedlagt sammen med de andre Kviknegruvene. Der tuxde være muligheterfor drift når feltet blir nærmere undersökt. Orklabanaer den kortestevei til utskibningshavn for malmen. Nr 12 Lillef'ellsk'e förer svovlkismed bergart. Nr 1 0 Falni en sk'e fdrer magnetkis og magnetkisimpregnasjoni amfibolitt,uten sinkkiseller kobberkis. Nr 1 1 Sæterf'ello St. Halvard sk'e förer magnetkis og impregnasjoni amfibolit. Ikke synlig kobberkis. 2 Russukrokensk'e förer magnetkis og impregnasjoni amfibolit. Nr 1 Kvikne ruver (Gabe Gottes, Segen Gottes, Vangsgruben,Dalsgruben)ligger ved veien Ulsberg - Tynset og ca. 30 km, fra Ulsberg st. etter landeveien. Grubene ble opptatt til drift i 1631 og er såledesdet eldste bergverk i Trondheimskedistrikt. Der vax en ganske betydelig kobberproduksjonetter den tids målestokk. Driften ble skadet ved et ras i hovedgruva. Gabe Gottes, som ble nedlagt omkring 1680. I 1707 ble driften her gjenopptatt og drevet til 1789, da en stor flom trengteinn i gruva og stanset driften i juli måned. I de dvrige gruver ble driften fortsatt like til 1812. I lærer Hans NilsensHols beretningerom vannflommenog driften nevnes det at der var god malm i gruva da flommen satte inn. På "stor middelen" var der lagter - 3 m. mektig god malm. Likeså på sålen var der 1k lagter - 3 m. god malm, beretter han. Den samlede kobberproduksjonav metalliskkobber fra Kvikne Kobberverkutgjdr 3000-3500tonn. Malmen var dels kobberholdig magnetkisog dels kobberholdigsvovlkis.
Driften har ikke vært gjenopptattsiden gruvene ble nedlagt. Forsök på lensning og undersdkelseav gruvene senere har ikke fdrt frem til positive resultater. Det er påkrevet å få både gruvene og berghaldenemere undersökt. Den igjenliggendeberghaldetter den gamle drift utgjör ca. 400 000 tonn. Kobberkonsentratetkan lett transporteresmed bil til Ulsberg, ca. 30 km., og med jernbanevidere til sjöen, kortestevei med Orklabana. I disse trakter er det flere skjerp som hittil ikke er undersökt,men som kan ha muligheterfor permanentdrift. Disse muligheterventer alle på en gunstig transportforbindelsetil sjden. Her vil en eventuellorklabanekomme til å lette fremkomsten og transportenbetydelig. Nr. 1 4. Nærin shd sk er fdrer magnetkis og svovlkismed bergart. Nr. 1 Orkelhö sk'er förer magnetkisog svovlkismed bergart. Nr. 1 6 Vakkerlia sk'e fdrer svovlkisog kobberkismed bergart. N 1 Orkdals sk'e förer magnetkismed litt kobberkisi amfibolit. Nr 1 8 Kaltber s 'e förer magnetkismed txxgaitlitt kobberkisi amfibolit. Nr. i. Gr dalssetero Ber st'ern sk'e fbrermagnetkis i amfibolit. Nr. 140. Gråhö sk'er fdrer magnetkismed bergart,(amfibolit) Stort'ernsk e fdrer magnetkis i amfibolit. Eidsf'ell sk'e förer magnetkisi amfibolit. Nr 14 Ldkken skse fdrer magnetkisog svovlkismed bergart. Nr. 144. M ssmördalenssk'e förer svovlkismed bergart,
R.. har vært drevet for mange år siden. Den förer kobberholdigsvovlkis av meget god kvalitet. Kisens gjennomsnittsinnholdi eksportvaren var : svovl - 43 * arsen - 0,01 % kobber - 2.65 % stilv - 10-80 gr. pr. tonn sink under 1 " gull - 0,3-2 gr. pr. tonn. Kisproduksjonenvar oppe i 35 000 tonn pr. år. Der var meget anrikningsgods,ca 60 % av det utbrudte som ligger tilbake på berghalden.ca. halvpartenav råmalmenvar anrikningsgods. Der ligger ca, 50 000-100 000 tonn brukbart anrikningsgodspå berghalden. Dette angis å holde ca. 25 % S og 1,75 % Cu., altså et meget verdifulltprodukt som er lett å konsentrere. I gruva er påvist ca. 100 000 tonn anrikningsmalmav ovennevnte kvalitet og innhold. Den rike eksportkisensies å være avbygget, praktisk talt, da en, tross mange diamantboringer,ikke har kunnet finne nye malmer av betydning. Arsaken til at gruva i sin tid ble lagt ned var dårlige ökonomiske resultaterw Dette skrev seg igjen fra kostbar drift og vanskelig og kostbar transportover Tynset med store jernbanefrakter og dyr taugbanefraktpå den 23 km. lange bane til Tynset. Da anrikningsmalmenikke kunne bli utnyttet ogmåtte lagres, var det rimelig at resultatetökonomiskble dårlig. Gruveneer ifölge konsesjonslovenfalt tilbake til Staten. Der skulle fremdelesvære gode muligheterfor lönnsomdrift ved Röstvangen,når markeds- og transportforholdenestiller seg gunstigere. Også for disse malmfeltergår den kortestevei frem til nærmeste utskibningshavnover Kvikne - Berkåk med Orklabana. Nr. 146. Gldtli sk'e förer svovlkismed bergart. Nr. 14. Börsöhö rube ligger 7 km. vest for Röstvangengrube og ble undersöktav A/S Röstvangengruber. Undersökelsensynes å vise at der finnes en betydelig forekomstav lavprosentligkobbermalm,men lite svovlkis. Der kan være gode muligheterfor drift når transport-og driftsforholdeneblir gunstigereog kobberprisenbedre. I Bdirsji5h6 finnes også Finnhauggruva,som er en liten forekomst av rik sv6v1kismed 47 % S og 0,85 % Cu. Der er hittil påvist bare 10 000 tonn kis av denne kvalitet. Nr. 148. Fundberet sk'e förer svovlkis:ledbergart. Nr 14 El s'ötan en sk'e fdrer svovlkismed bergart. Feltet er ikke nærmere undersdkt. Nr. 1 0. El s'dbekk sk'er fdrer svovlkismed bergart. Feltet er ikke nærmere undersdkt.
- 10-1 Ee'm dnhd kisfel ligger sydöst for Vårstigfeltetog nordöst for Hjerkin st. på Dovrebana. Avstawlen frem til bana i rett linje er ca. 11 km. Kisfeltetble funnet i 1918. Det synes å være et av de betydeligstekisfunn i disse trakter. Det består av flere malmlinser, som ligger innenforen lengdeutstrekningav ca. 1800 m. - Strdket er nord-nordöstligmed steilt fall av 65-700 i östlig retning. Ifölge Steinar Foslie oppgis malmarealettil 3-400 m2 loddrett fallet, svarende til en produksjonsevneav 13,500 tonn pr. m. etter fallet. Malmmektighetener noget varierende,fra 3 til 10 meter. Ved borhull er malmen påvist til 220 meters dyp etter fallet og fortsettersikkertvidere nedover til et betydeligdyp. Malmen er overveiendeanrikningsgodsmed ca. 35-40 % S. Kobberinnholdeter lavt, ca. 0,08 %. Likeså sink, 0,04 %, arsen 0,06 %, uopplöselig 17-20 % bergart. Malmen er lett å konsentreretil et rikt svovlkiskonsentrat med ca. 48 % S. Der er påvist malm i hovedlinsentil 70 m. skrå dybde, de andre linser til 30 m. skrå dybde, sannsynligmalm til 250 m. dybde i hovedlinsen, i de andre linser til 100 meters dybde. Samlet påvist malm her er 700 000 tonn, spmlet sannsynligmalm 1.600 000 tonn, Dessuten meget betydeligmulig malm videre nedover. Heimtjdnnhdfeltetmå såledeskarakteriseressom et meget betydeligkisfelt,hvor man med sikkerhetkan rekne med en ganske stor årlig kisproduksjon,sannsynligvisca. 100 000 tonn pr. år. I nærhetenhar man også flere andre kisforekomster,som Elgsjdtangenm.fl. De er ennu ikke det minste undersökt. Der synes å være mulighet for drivverdigekismengderogså her, omenn i mindre målestokk. Doviebana sammen med en Orklabanevil her bli den korteste vei til sjöen også for alle disse kisfelter. Nr. 1 2. Vårsti en kisfelt ligger ca. 12 km. nord for Hjerkin st. i Drivdalen,ca. 1000 m.o.h. og tett ved Dovrebana. Kisfeltethar en lengde av ca. 4 km. Der opptrær 3 kissoner med nord-sydgåendestrdk og 10-300 östligfall. Den mest undersdktekissone er den mellomste,hvor lengden av kisen er påvist i en utstrekningav ca. 800 m. Mektighetenav kisen varierer fra 2 til 7 meter, gjennomsnittsmektighetenkansettes til 3,5a 4 m.
1 7 Kisens innhold er ren svovlkismed 38-40 wios, 0,05 % ou, ingen sink og intet arsen. Der er 2 % Fe i form av magnetit i malmen. Storpartenav malmen er anrikningsgods,som må konsentreres for å bli godt gangbart salgsprodukt. Malmen er imidlertid lett å anrike til et rikt konsentratmed ca. 48 % S, som er et lettselgeligog godt produkt. Etter de hittil foretatteundersökelserantar man at der finnes påvist en malmreservepå ca. 500 000 tonn og sannsynligvis betydeligemalmmengderutover dette kvantum. Kisfdltetmå derfor karakteriseressom et betydeligog lovende kisfelt,hvor man kan rekne med en ganske stor årlig produksjoni framtia,når forholdeneegner seg for drift. Orklabanavil også for dette felt bli den korteste vei frem til havet. Nr 1 2 a. Drivdals skjerp. förer svovlkismed bergart som i Vårstigfeltet. Det hörer også til dette felt. Nr. 15. Melisætersk'e förer svovlkismed bergart. Nr. 1. Svartdalshauen sk'er förer kromjern. Det er ikke nogen opplysningerom feltet. Nr. 1. Sneveha en sk'e förer kobberkisog blyglans. Her er ingen nærmere opplysninger om feltet. Nr. 1 6. Solöif'elletskjerp, förer kobberkismed bergart. Nr. 1. Tilset sk'e förer kobberkismed bergart. Nr. 158. Sliper skjerp, förer kobberkisog bergart. Nr. 1 Vindalskammen rube förer kromjern. Her foreliggeringen opplysningerom driftsresultatenefra gamle dager. Foruten malmfeltenesom finnes innen dette område og som sokner til Orklabana,forekommerogså teknisk anvendelie bergarter, som kan betinge större eller mindre virksomhet,hvis forholdene gjör drift mulig. Således får man kalksteinpå Stokke i Meldal og på Berg i Meldals kirkebygd,samt på Reisfjellet.
S I - 12 - Meldalskalksteinenoppgis å være av god kvalitet med ca. 95 70CaCO, således som samtlige Tröndelags-kalksteiner. Kalksteinsmengdeneinnen hvert enkelt av disse felter oppgis å være betydelige. Takskiferog helleskiferfinnes nogen steder, men ikke i Orkladalsföretsumiddelbarenærhet. Ved Hulsjöen i Meldalen, öst for Grut, finnes flere skiferbrudd,som ennu ikke er tilstrekkeligbearbeidet,men som har mulighet for drift. Granitt til bygningssteinfinnes i Rennebu ved Grindalen. Grindalsgranittener hvit og egner seg til bygningssteinnår markedet og transportforholdeneblir gunstigere. Granittfeltet er av betydeligedimenejoner. Kanklus'on: Som det vil gå frem av foranståendefremstilling,finnes der over dette område mange lovende gruber,malmfelterog skjerp m.m., som vil få betydningfor den påtenkte Orkla-banaved å skape massetransportav malm, materialerog persontrafikk. Orkla-banavil bli den kortestevei frem til nærmeste utskibningshavnfor samtligedisse malmfelter. Den vil derfor bli den letteste og billigstetransportmulighetfor all den trafikk som drift av alle disse produksjonsmulighetervil kunne skape. Orklabanavil kunne påskyndesbåde det videre undersökelsesarbeide for eventuellenye malmfunn og lette og påskynde den framtidige drift av de kjente drivverdigefelter, som nu ligger nede. Orklabanavil på dette vis kunne få meget stor betydningbåde for distriktetog for landet. Byggingenav Orklabanaer såledesbåde önskelig og nddvendig. Trondheim,1/2 1944 A. Kvalheim (sign)
1-13 ) P,, Nr 1, Ofstad sk'er fdrer kobberkis. Nr, 2, 0'dlme sk'e ved bunnen av Orkanger,förer kobber- og magnetkis. Nr. Römme sk'e (Lisbethskjerp) förer kobberog magnetkis. Nr 4. Es åsen dvre Rian sk e fdrer kobber- og magnetkis. Nr 2 6 KVål o Sk rdin ad v. Svovlkis og magnetkis. Nr 2 Flålakk n v Svovlkisog Kobberkis. Nr, 2 Havddl sk'e. Svovlkis. Nr. 280. Ulriksdal (Sk'öla) ruve. Svovlkis. Nr 281. Kvernber feltet jernkvarts(blåkvarts) Nr. 282, Leinum (Mo) sk'e Svovlkis. Nr. 28 Leinstrand rube. Jernkvarts(blåkvarts) A.Kvalheim (sign)