ÅRSRAPPORT 2014 FRA STATENS NATUROPPSYN TIL VERNEOMRÅDETSTYRET FOR GEIRANGER-HERDALEN LVO Grindalsnibba i bakgrunnen SNO ansatte: Kjell Hansen, SNO Geiranger Tlf. +47 901 64 801 E-post: kjell.hansen@miljodir.no Alle foto: Kjell Hansen, SNO
Oppsynsaktivitet: kontroll/tilsyn, informasjon mv Oppsynsområdet dekker 2 verneområder: Geiranger-Herdalen landskapsvernområde Kallskaret naturreservat Statens naturoppsyn har gjennom hele året hatt stor aktivitet knyttet opp mot oppsyn, registreringer, informasjon, skjøtsel og tiltak. Primært har aktiviteten i sommerhalvåret vært basert på tiltak i Geiranger-Herdalen landskapsvernområde og en del aktivitet i forhold til lakseoppsyn. SNO har ikke avdekket ulovligheter i landskapsvernområde som har ført til anmeldelse, noe som må regnes som positivt. Aktuelle dispensasjoner gitt i verneområdet har vært fulgt opp ved tilstedeværelse ved prosjektstart, under arbeid og i etterkant. Naturoppsynet har ellers medvirket på flere befaringer med grunneiere, forvalter og andre offentlige og private aktører, bl.a. Vesteråsdalen, Sunnylvsfjorden, Norddalsfjorden, Friaren, Tafjorden, Stokke og Oaldsbygda. Verneområdestyremøte og verdsarvmøter har i 2014 kollidert med annen møte- og kursvirksomhet. Det er likevel en prioritering å delta på verneområdestyremøte, og som fast bisitter på verdensarvrådsmøtene. Rådet har møter to ganger i året. Prioriteringene i 2014 var Vesterås-Storseterfossen. Motorferdsel Kort om aktivitet Motorferdsel i utmark er ikke noe stort problem innenfor verneområdene i dag. Det tipses likevel til aktivitet utenfor verneområdene. Lakseoppsyn Kort om aktivitet Det er gjennomført flere runder med lakseoppsyn i fjordene på Sunnmøre, alene eller sammen med politi og kystvakt. Aktiviteten viser at det er behov for ytterligere informasjon, oppsyn og tilstedeværelse. Anbefalte oppfølgingspunkter neste år Økt innsats i fjordene på informasjon, oppsyn og kontroll. Statistikk Geiranger-Herdalen landskapsvernområde med tilgrensende VO 2010-2014 Kilde: Agresso timeregistrering SNO Benevnelse 2011 2012 2013 2014 Antall timer oppsyn, kontroll, tiltak og skjøtsel i lvo 80 211 359 *525 Antall km til fots 100 152 191 222 Antall km båt i og utenfor lvo 30 146 151 **226 Antall informerte i felt 20 113 255 106 Anmeldelser 1 0 0 0 * inkl. lakseoppsyn / ** inkl. Rotenonbehandling i Rauma
Registrering Kort om aktivitet Det er et pågående registreringsarbeid for tekniske installasjoner og inngrep i verneområdet.. Registrering av kulturminne blir og gjort fortløpende i verneområda. Det er på trappene å få egen bestilling frå kulturavdelinga i fylkeskommunen, noe som vil være positivt. Registrerringene blir lagt inn i verneområdeloggen. Samarbeid med nasjonalparkstyret og forvalter. Forvalter og naturoppsynet har hatt befaringer og positive møter om store og små utfordringer. Det vil bli lagt vekt på flere befaringer i 2015 i prioriterte deler av verneområdet. Skjøtsel uttak av fremmede arter Fjerning av unggran ved Korsmyra. I bakgrunnen forvalter Linn Myrvoll Kort om aktivitet Det er fjernet ca 900 ungtre av gran fra Opplensketunnellen Korsmyra (0,3 km2). På Nedre Ljøen har det vært et tidligere prosjekt med ringbarking av platanlønn. Ved befaring, ser det ut til at det ikke har vært helt vellykket. Anbefalte oppfølgingspunkter neste år Grankilden(e) må fjernes for å få bukt med spredningen. Vurdere videre tiltak mot platanlønn ved Nedre Ljøen.
Tilrettelegging sti Vesterås-Storseterfossen fase 2 Kort om aktivitet Stien opp til Storseterfossen er den mest besøkte stien i Geiranger. Denne har i lang tid vært preget av erosjon og skader grunnet stor ferdsel og mye nedbør. De siste årene har deler av stien vært i en svært dårlig forfatning og lite representativ i verneområdet. I 2013 ble ca 400 m sti steinlagt og tilrettelagt på deler av strekningen opp mot Storseterfossen. Årets prosjekt er en delvis fullføring av fjorårets store prosjekt og vart gjennomført av fire sherpa fra Nepal. SNO-L fungerte som prosjektleder i perioden 17.06. 16.08. 2014. Ferdig steinsatt strekning i 2014 er også beregnet til ca 400m. Tilretteleggingen er delvis gjort med større stein, noe som gjør at krav til vedlikehold sannsynlig blir mindre. Bredden på stien er tilfredsstillende. Det ble gjennomført mer enn hva en hadde regnet med. I tillegg til selve steinleggingen, ble det på siste del av strekningen etablert bruer, vassrenner og klopper. I tillegg ble inngangsportalen og målstrekningen ned mot fossen tilrettelagt med trapp. Stien framstår nå som mye mer komplett og attraktiv enn tidligere. Det gjenstår likevel noen utfordringer. Anbefalte oppfølgingspunkter neste år: Grøft i forhold til grunneieravtale Grus på siste del av strekning Flere vassrenner Steinsetting av enkelte grøfter Justering av tiltak ved noen broer for å hindre undergraving Sikring med gjerde ned mot selve fossen (30 m) Nedenfor Liastølen har det vært ei gammel vassgrøft i skogen ovafor stien. Det vil bli vurdert å ta opp igjen denne i ca 50 meters lengde, jf pkt. 2 og 11 i grunneieravtalen. Siste del av strekningen er i utgangspunktet i god stand, men likevel preget av noe slitasje pga av kombinasjon nedbør, ferdsel og manglende vassrenner. Det er vurdert å bruke grus på strekningen. Ved i tillegg å lage til 5 nye enkle vassrenner, kan en unngå videre negativ utvikling. To av grøftene ble feil steinsatt i 2104. Ved snøsmeltingen til våren 2015, vil en kunne se nærmere hvordan de nye grøftene og vassrennene fungerer og evt se svakheter systemet har. Eventuelle tiltak bør gjennomføres på bakgrunn av observasjonene. Enkelte av de nye bruene har svakheter ved fundamenteringen. Disse bør utbedres i 2015. Strekningen ned mot selve Storseterfossen er for kort og mangelfull i forhold til sikring. Eksisterende gjerde bør erstattes med nytt. Strekningen har noe løs stein i fjellveggen som bør fjernes. Kartutsnitt over sti Vesterås-Storseterfossen Hvit: ikke steinsatt. Gul: Tiltak 2013. Rød tiltak 2014. Ved hvit farge siste del er det tilrettelagt med 13 bruer, klopper og vassrenner.
Steinlagt sti og kvilebenk Steinlagt sti og kvilebenk Befaring av stien i lag med Per Westerås Bredere trase ned mot Storseterfossen Steinlegging framt til et kulturminne Elever (5-7. klasse) ved Eidsdal skule fikk lagt stein over myra til Bergingssteinen i forbindelse med prosjektet "Rydd et kulturminne". Resultatet framstår som meget bra, og er et godt eksempel på framtidige løsninger. Ferdselsteller Det ble satt opp ferdselsteller på stien opp til Storseterfossen i perioden 02. juli 19. september. Tellingen viser at det er gått opp ca 18.000 personer opp til fossen. For 2015 blir ferdselstelleren satt opp i perioden medio mai oktober. Det blir satt opp tilsvarende teller på stien opp til Skageflå. Arrangement I forbindelse arrangement ved Norsk fjordsenter og besøk av klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft, fikk SNO muligheten til å formidle generelt om tiltak i verneområder og stitilrettelegging under vandring på strekningen fra Vesterås -Storseterfossen.
Bestillingsdialogen Bestillingsdialogen er det formelle møtepunktet mellom forvaltningsmyndigheten og SNO. I bestillingsdialogmøtet ser en på hvilke arbeid, tiltak, utfordringer og prioriteringer som bør utføres i verneområdene for hvert år. Gangen i arbeidet er at SNO rapporterer og forteller om aktiviteten inneværende år, og hva som er utfordringer og utviklingstrekk, og kommer med forslag til oppfølginger. På bakgrunn av dette vil forvaltningsmyndigheten i en bestillingsdialog med SNO i november/desember komme fram til hva en bør prioritere i/for verneområdene for neste år. Bestillingsdialogen gjelder ikke bare for tiltak som krever midler, men også annet arbeid som en mener oppsynet/forvaltningen selv bør prioritere kommende år. (f.eks. ekstra fokus på ulovlig helikopterflyging, registrering av postkortarter, naturveiledning). Likevel er det tiltak som krever ekstra midler som har hovedfokus. Bestillingsdialogen er formalisert gjennom et skjemasystem (A, B og C-skjema) som forvaltningsmyndigheten og SNO må bruke. Dette blir videresendt til Miljødirektoratet/SNOsentralt som videre prioriterer tiltaksdelen ut fra statsbudsjettet og politiske føringer. Noen større prosjekt bruker å bli løftet fram for å få fram noen fyrtårnprosjekt som kan vare over flere år. Behovet for midler er ulike i verneområdene og kan variere fra år til år. C-skjemaet vil heretter gå ut til fordel for Elektronisk søknadssenter (ESS). Bruk av ESS betyr en enklere og sikrere prosess både for innmeldingen fra forvaltningsmyndigheten og saksbehandling i Miljødirektoratet
Bestillingsskjema A mellom forvaltningsmyndighet og Statens naturoppsyn (SNO) lokalt for 2014 Forv.myndgihet/styre: Geiranger-Herdalen Kontaktperson: Helene Fjørtoft Telefon: 90820056 SNO lokalt: Kjell Hansen Telefon: 90164801 (dersom man velger å samle innspill til flere SNO lokalt i samme bestillingsskjema før opp flere navn og telefonnr her) A. SNO kjerneoppgaver (fylles ut av FM innspill/forventninger fra FM til SNO på SNOs kjerneoppgaver) Tema Verneområde 1.prioritet Verneområde 2. prioritet Vilt Motorferdsel Lakseoppsyn i elvmunning/sjø Vannscooter Merknader Kontroll, tilsyn og informasjon i Geiranger-Herdalen landskapsvernområde. Kontakt mot kommune, politi, grunneigarar, aktuelle organisasjonar og ålmenta. Vidareutvikle samarbeidet med Verdensarvadministrasjonen i Geirangerfjordområdet. Delta på møter og befaringer med verneområdestyret for Geiranger-Herdalen for å dele kunnskap og erfaring med forvaltningsmyndigheten. Kontroll, tilsyn og informasjon i Kallskaret NR. Kontakt mot kommune, politi, grunneigarar, aktuelle organisasjonar og ålmenta. Kontroll, tilsyn og informasjon vedr. jaktforbod og lovleg jakt i verneområde. Overvake hekkelokalitetane for rødliste-/ansvarsartane hubro, vandrefalk, jaktfalk, kongeørn, havørn (prioritert rekkefølge) blant annaved å etablere kontakt med lokale ressursmiljø- og personar som NOF, Prosjekt havørn mv; jf 3 i viltloven samt rødlista. Ved jakt med hagl sjå til at blyhaglforbudet blir etterlevd. Vurder aksjonsrettet oppsyn under hjortejakta i kommune med mistanke om sviktande respekt for kravet om ettersøksavtale. Kontroll av jervebåsar. Kontroll og tilsyn med motorferdsel i forhold til gitte dispensasjoner. Gi informasjon ved behov, og rapportere / anmelde ulovlig motorferdsel Kontroll, tilsyn og informasjon med nedsenkingspåbodet for garnfiske, munningsfredingssoner og fiske med fastståande reiskapar i høve til forskrift. Kontroll, tilsyn og informasjon. Underskrift/evt sign forv.myndighet:
Bestillingsskjema B mellom forvaltningsmyndighet og Statens naturoppsyn (SNO) lokalt for 2014 Forvaltningsmyndighet/styre: Geiranger-Herdalen Kontaktperson: Helene Fjørtoft Telefon: 90820056 SNO lokalt: Kjell Hansen Telefon: 90164801 (dersom man velger å samle innspill til flere SNO lokalt i samme bestillingsskjema før opp flere navn og telefonnr her) Bestillinger fra forvatningsmyndighet på SNO s personellressurser ut over SNOs kjerneoppgaver (fylles ut avforvaltn.myndighet) Bestillingsnummer (fylke + nummer + år) Prioritet Kategori 1-3 og evt frist for oppdrag Hvis verneområde ID-nr. for området (Naturbase) 2 VV00002 1 VV00002 2 VV00002 3 VV00002 2 VV00002 3 VV00002 2 VV0000233 1 Navn på område/lokalitet GHLVO Beskrivelse av oppdrag Fjerne gran Haugsetsætra Følge opp anleggsfase for stiprosjekt Vesterås- Storseterfossen Fullføre oppsetting verneområdeskilt og infotavle Registrere eksisterende tekniske inngrep, installasjoner, kulturminner etc. Fjerne ungtre av gran i området Korsmyratunnel i Indre Eidsdal Ta i bruk ferdselsteller ved Storseterfossen og Skageflå Skaffe oversikt over status for platanlønn, Nedre Ljøen Anslått tidsbruk i ukeverk Kryss av hvis behov for egen rapport SNO sin rapportering av oppdraget (SNO fyller ut etter utført arb.) SNO sine forslag til videre oppfølging, eventuelle oppgaver som ikke er utført (fylles ut etter utf. arb.) 1 Mangler grunneieravtale Kontakt grunneier(e) 6 X Gjennomført Bestill videre tiltak etter beskrivelse nevnt over. Rapport blir lagt inn i verneområdelogg. 1 Pågående Fullføring 2015 2 X Pågående Fortløpende registrering. Registreres i verneområdelogg. 1 Ferdigstilt Fjern kilden(e) 1 X OK Storseterfossen Begge monteres og Tidsrom: medio mai oktober 2015 1 Gjennomført Vurdere videre tiltak Underskrift/evt sign forv.myndgihet:
Tiltakstype (velg fra rullegardinmeny) Beskrivelse (fritekst) Oppfølging av Tidl. tiltak Forankring i Skjøtsels- eller forv.plan Øk. ansvarlig Uspesifiserte tiltaksmidler vil ha en fordelingsnøkkel tilsvarende 2012 Styret Sti/kanalisering Ferdigstilling av stiprosjektet Vesterås- Ferdigstillin Ja Styret Storseterfossen. I 2013 vart det bygd 400 meter sti i g av dei mest utsette partia. Har fått tildelt til saman om påbegynt lag 1,4 mill tidlegare, men prosjektet vart meir prosjekt. tidkrevjande og kostbart enn forventa. Sti/kanalisering Tilrettelegging av sti til Hyskjet. Utanfor verneområdet, men innfallsport. Styret Skilt/infotavle Montering av informasjonstavler Ja Ja Styret Fjerning av søppel/avfall Naturvennleg tilrettelegging av utedo i verneormådet Ja Styret Kartlegging flora - arter beskrives i Kartlegge naturtypar i kulturlandskapet Ja Styret merknadsfeltet Sti/kanalisering Forprosjekt Kallskarråsa Styret Omsøkt beløp Bevilget beløp 1 500 000 1 500 000 200 000 50 000 50 000 150 000 100 000 50 000 50 000 "Friaren" etter hogst
Fra Dalsnibba ved befaring i forbindelse med planlagt p-plass og sti Fra befaring ved nedlagt grustak
Statens naturoppsyn (SNO) SNO er miljøforvaltningens operative feltorgan som er myndighetsutøver etter lov om statlig naturoppsyn av 21. juni 1996. Loven gir SNO-personell tilsynsmyndighet og ansvar for oppsyn med overholdelse av følgende miljølover; friluftsloven, naturmangfoldloven, motorferdselloven, kulturminneloven, viltloven, laks- og innlandsfiskloven, markaloven, småbåtloven og deler av forurensningsloven i hele landet, både på offentlig og privat grunn. Oppsynsoppgaven er todelt og retter seg både mot tilsyn og overvåking av naturtilstanden og tilsyn med menneskets atferd i naturen i forhold til gjeldende regelverk. Den nasjonale ledelsen i SNO ligger i Miljødirektoratet i Trondheim, mens det heltidsansatte lokale naturoppsynet/naturveiledere har arbeidssted tilknyttet sitt geografiske oppsynsområde, totalt over 60 lokale kontorer. Til sammen hadde SNO 308 faste ansatte ved utgangen av 2013, fordelt på 97 lokale naturoppsyn/naturveiledere, 157 rovviltkontakter fast ansatt på tilkalling, 25 fast tilsatte sesongoppsyn, i tillegg til 29 i den sentrale administrasjonen. Organisasjonen er delt i tre avdelinger med sju seksjoner; avdeling naturoppsyn arter, avdeling naturoppsyn areal og avdeling organisasjon og veiledning. Kontroll, informasjon og veiledning er SNOs viktigste oppgaver, i tillegg til registrering, dokumentasjon, skjøtsel og tilrettelegging. Sentralt er tilsynet med landets vel 2750 verneområder, og oppgaver innen rovviltforvaltningen, bl.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjon knyttet til den lovfestede erstatningsordningen på bufe og tamrein. Oppsynsvirksomheten er basert på egne stillinger i kombinasjon med kjøp av tjenester og samarbeid med andre oppsynsordninger lokalt og regionalt. SNO har også et overordnet ansvar for Skjærgårdstjenesten, en interkommunal ordning med hovedansvar for skjærgårdsparkene mellom Bergen og Halden. En viktig utfordring for naturoppsynet er å skape forståelse og respekt for regelverket som finnes på dette området. Naturveiledernes hovedoppgave er formidling av kunnskap om natur og naturforvaltning til barn og unge og lærere i skoleverket, besøkende ved naturinformasjonssentre, næringsliv og lag og foreninger. Det blir lagt vekt på å etablere godt samarbeid med de andre aktørene innen naturoppsyn Dette gjelder både fjelloppsynet i regi av fjellstyrene, Statskog Fjelltjenesten i Nordland og Troms, og politiet. Særlig er samordning med politiet viktig når det gjelder kontrolloppgavene. Samarbeidet er formalisert gjennom avtaler, rolleavklaringer og tjenestekjøpsavtaler. På denne måten blir naturoppsynet mer effektivt og profesjonalisert. Viktige samarbeidspartnere i naturveiledningen er naturinformasjonssentrene, fylkesmennene, friluftsrådene og de ideelle organisasjonene innenfor friluftsliv og naturforvaltning. Virksomheten er fortsatt i vekst og utvikler seg i tråd med de rammer som finnes i lovforarbeider og gjennom den løpende styringsdialogen med Miljøverndepartementet.