Studieplan. SEPREP Ung

Studieplan SEPREP Ung Forebygging og tidlig oppdagelse, behandling og oppfølging av psykose/alvorlig psykisk lidelse hos ungdom 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 1

Innholdsfortegnelse A. Overordnet beskrivelse av studiet... 3 1. Innledning... 3 2. Læringsutbytte... 3 3. Målgruppe... 4 4. Opptakskrav... 4 5. Studiets varighet, omfang og nivå... 4 6. Kompetanse... 4 7. Informasjonskompetanse... 4 8. Studiets innhold, oppbygging og organisering... 5 9. Internasjonalisering... 6 10. Undervisnings- og læringsformer... 6 11. Vurderingsformer... 6 12. Litteraturliste... 6 B. Emnebeskrivelser... 7 Emne 1: Psykiske lidelser/psykoseforståelse i et utviklingsperpektiv... 7 Emne 2: Forebygging, tidlig oppdagelse og behandling i et helhetlig perspektiv... 9 Emne 3: Tjenestenettverk og samhandling... 11 2

A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Stiftelsen SEPREP Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser - ble etablert i 1990. SEPREP har sin opprinnelse i et mangeårig faglig engasjement i å få til gode behandlingsmiljøer, -metoder og modeller overfor mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Forutsigbare og gode relasjoner mellom fagutøvere, brukere og deres familier er vesentlig i dette arbeidet. SEPREP Ung representerer en videreføring av dette perspektivet hvor betydningen av tidlig oppdagelse og forebygging er vektlagt. SEPREP Ung forankres i det lokale barne- og ungdomspsykiatriske senter (BUP) eller distriktspsykiatriske senter (DPS). En lokal koordinator skal på vegne av programansvarlig institusjon lede det praktiske arbeidet. En styringsgruppe skal ha ansvar for å sikre lokale tilpasninger både i planleggingen og gjennomføringen av studiet/utdanningsprogrammet. Høgskolen i Hedmark, avdeling for helse- og idrettsfag, tilbyr studiet på oppdrag fra stiftelsen SEPREP. Høgskolen i Hedmark godkjenner studiet og har det overordnede faglige ansvaret for studiet og for gjennomføring av eksamen. Stiftelsen SEPREP har det løpende faglige ansvaret for utvikling og gjennomføring av studiet. 2. Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende totale læringsutbytte: Kunnskap Kandidaten: har en helhetlig forståelse av ungdommens situasjon, og kunnskaper om hvordan den psykiske helsen påvirkes av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer har kunnskap om betydningen av tidlig oppdagelse, tidlig intervensjon og tidlig behandling har kunnskap om tidlige tegn på alvorlig psykisk lidelse, og faktorer som hemmer eller fremmer psykoseutvikling har kunnskap om relasjonsaspektet, brukermedvirkning og lokalmiljøets betydning Ferdighet Kandidaten: har ferdigheter innen samarbeid og samhandling kan, med bakgrunn i aktuell empiri, begrunne og iverksette tilnærminger og behandlingstiltak bruker seg selv på en konstruktiv måte i møte med ungdommen og familie/nettverk har oversikt og kunnskap om tjenestenettverk og henvisningsveier lokalt har en etisk og juridisk forankring som sikrer at menneskerettighetene blir ivaretatt 3

Generell kompetanse Kandidaten: anvender sine kunnskaper og ferdigheter slik at det bidrar til utvikling av kvalitet og brukermedvirkning i tjenestetilbudet forstår betydningen av flerfaglig og tverretatlig samhandling bidrar til å fremme samarbeid og samhandlingskompetanse både faglig og organisatorisk i de ulike ledd i tjenestenettverket 3. Målgruppe Målgruppen for utdanningen er ansatte innenfor kommunehelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste og andre som har behandlings- og oppfølgingsansvar overfor ungdom med alvorlige psykiske lidelser. Videre omfatter målgruppen ansatte i skolesektoren, barnevernstjenesten, fastleger, politi og andre som i sitt daglige arbeid har kontakt med risikoutsatt ungdom og deres familier. 4. Opptakskrav Bachelorgrad (180 studiepoeng) eller tilsvarende innen helse- og sosialfag, pedagogiske fag eller andre relevante fagområder, og tilsetting i minst 50% relevant stilling gjennom hele studiet. Søkere som er 25 år eller eldre, og som ikke dekker formelle opptakskrav, har rett til realkompetansevurdering. 5. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning med et omfang på til sammen 60 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over to år. 6. Kompetanse Studiet kvalifiserer for å arbeide innenfor psykisk helsevern for barn og unge, skole, sosialog helsetjeneste og andre relevante oppfølgingstjenester. Videreutdanningen gir kompetanse på høyere nivå innenfor fagfeltet alvorlige psykiske lidelser, med særlig vekt på forbygging og tidlig oppdagelse. Læringen baserer seg på å anvende kunnskap og erfaring gjennom veiledet praksis, slik at den enkelte deltaker får en økt personlig kompetanse og økt samhandlingskompetanse. 7. Informasjonskompetanse Studenten skal vurdere behovet for informasjon, og finne, vurdere, og gjøre seg nytte av informasjon i egen læring og skriving av oppgaver. Det legges vekt på evnen til å navigere i faglitteratur, kildeorientering og kritisk vurdering av kilder, samt kildehenvisninger. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Plagiering er å 4

fremstille andres arbeid som sitt eget og det anses som fusk når korrekt kildeanvisning ikke angis. Det vises til bibliotekets studiehjelpside: https://www.hihm.no/hihm/hovedsiden/bibliotek/studiehjelp 8. Studiets innhold, oppbygging og organisering Hele studiet består av totalt 3 emner som utgjør 60 studiepoeng. Emne 1: Psykiske lidelser/psykoseforståelse i et utviklingsperspektiv, 15 studiepoeng Emne 2: Forebygging, tidlig oppdagelse og behandling i et helhetlig perspektiv, 15 Studiepoeng Emne 3: Tjenestenettverk og samhandling, 30 studiepoeng Temaene bygger på hverandre og vil følge en progresjon fra emne 1 til 3. Utdanningen tilstreber å være en integrert helhet. Teori kombinert med erfaringer fra eget arbeid med ungdom og familier bearbeides i ulike fora, og ulike arbeidsformer tas i bruk. Organisering Styringsgruppa og lokal koordinator ved det enkelte utdanningssted er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av studiet i sitt distrikt i samarbeid med ansvarlig for utdanningsprogrammet i SEPREP T.U. I løpet av utdanningens 2 år holdes 100 timers fellesundervisning (samlinger) organisert ved det lokale BUP/DPS. Vanligvis vil 1 dag i måneden være avsatt til dette. Undervisningen skjer i hovedsak gjennom fellesundervisning der de ulike emnene gjennomgås systematisk. Det er en faglig og pedagogisk sammenheng mellom emnene, der en knytter sammen teori og praksis. Mulighetene for varierte metoder som arbeid i smågrupper, rollespill o.l. vil utformes lokalt. Gruppeveiledning Det er obligatorisk gruppeveiledning i 80 timer gjennom 2 år, vanligvis organisert som 1 ½ klokketime to ganger i måneden. Veiledningen tar sikte på at den enkelte deltaker i gruppe reflekterer over egen virksomhet overfor ungdom og familier, og de reaksjoner og følelser dette arbeidet vekker. I veiledningen relateres problemstillinger til forståelsesmåter fra teori og erfaring, og deltakeren søker å integrere og bruke dette i egen praksis. Litteraturstudier Det er 40 timers arbeid i litteraturgruppene i løpet av utdanningens to år. Litteraturgruppen består av de samme deltakere som i veiledningsgruppen, og organiseres av deltakerne selv uten veileder. En stor del av utdanningen dreier seg om selvstudier med lesing av teori, forberedelse av framlegg i veiledningsgruppa, og arbeid med skriftlige gruppeoppgaver. 5

Ferdighetstrening Ferdighetstrening defineres som anvendelse av veiledet praksis. Kandidaten legger frem ulike problemstillinger fra praksis i veiledning. 9. Internasjonalisering Utveksling av studenter og forskere/gjesteforelesere til eller fra utlandet er ikke planlagt for dette studiet. Forskere og gjesteforelesere fra utlandet brukes i noen grad. 10. Undervisnings- og læringsformer Studiet er basert på varierte arbeidsmåter: forelesninger, veiledning, kollokviearbeid, skriftlig oppgaver, og individuelt arbeid relatert til egen praksis. Utdanningen er en integrert helhet hvor teori kombinert med erfaringer fra eget arbeid med ungdom og deres familier bearbeides i de ulike fora. 11. Vurderingsformer Det gis 2 skriftlige gruppeoppgaver, i emnene 1 og 2. Disse går over 3 måneder. En individuell hjemmeeksamen over sju dager gis i emne 1-3 etter at emne 3 er avsluttet. 12. Litteraturliste Ved studiestart er litteraturlisten tilgjengelig som eget dokument organisert under hvert emne. 6

B. Emnebeskrivelser 1. Emnets navn: Emne 1: Alvorlige psykiske lidelser/psykoseforståelse i et utviklingsperspektiv 2. Emnekode: 3. Studiepoeng: 15 4. Semester: Vår eller høst 5. Språk: Norsk 6. Sist revidert: 7. Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon har tilegnet seg: Kunnskap Kandidaten: har innsikt i generelle utviklingstrekk hos ungdom, helsefremmende faktorer og hva som øker risiko for sykdom har innsikt i den betydningen gode relasjoner i familie, nærmiljø og skole har for psykisk helse og livskvalitet har kunnskap om risikogrupper og tidlige tegn på psykiske lidelser har kunnskap om alvorlig sykdomsutvikling i et livsløpsperspektiv med vekt på ungdommens og familiens egenopplevelse har kunnskap om psykoselidelser, også i kombinasjon med annen alvorlig problematikk som rus, traume og selvskading har kunnskap om etiske perspektiver i behandlings- og oppfølgingsarbeid Ferdighet Kandidaten: bruker seg selv på en konstruktiv måte i møte med ungdom og familie/nettverk Generell kompetanse Kandidaten: 7 anvender sine kunnskaper og ferdigheter slik at det bidrar til utvikling av kvalitet og brukermedvirkning i tjenestetilbudet 8. Innhold Menneskesyn og konsekvenser for tilnærming og behandling Forholdet mellom ungdommen, familien og fagutøver, med vekt på relasjon og brukerdeltakelse Trekk ved ungdomspopulasjonens psykiske helse ungdomskultur

Utviklingspsykologisk perspektiv risiko og beskyttelsesfaktorer Betydningen av tidlig oppdagelse og tidlig intervensjon Tidlige tegn på utvikling av psykiske lidelser Alvorlig psykisk sykdom hos ungdom diagnosegrupper, symptomer og forekomst Menneskers ulike opplevelse av psykose Psykose som selvforstyrrelse, innenfra-perspektivet Traume og psykose Utfordringer i møte med det flerkulturelle Kriminalitet og rus De tilbaketrukne ungdommene skolevegring Oppgaveskriving 9. Organisering og arbeidsformer Fellesundervisning, veiledning, gruppearbeid/kollokviegrupper. 10. Forkunnskaper Fullført og bestått emne 1: psykiske lidelser/psykoseforståelse i et utviklingsperspektiv. Emnekode: 11. Obligatoriske krav for å kunne gå opp til eksamen emne 1 - Studenten skal ha deltatt på 80 % av hver av de obligatoriske undervisningskomponentene; 25 timer fellesundervisning, 20 timer gruppeveiledning og 10 timer gruppearbeid/kollokviegruppe. - Studenten skal ha lagt fram minimum 1 situasjon fra arbeid med en ungdom/familie i veiledningsgruppa i gjeldende semester. 12. Vurderingsordning Skriftlig gruppeoppgave over tre måneder. Besvarelsen vurderes til Bestått/Ikke bestått. 13. Ansvarlig avdeling Avdeling for folkehelse. 8

1. Emnets navn: Emne 2: Forebygging, tidlig oppdagelse og behandling i et helhetlig perspektiv 2. Emnekode: 3. Studiepoeng: 15 4. Semester: Vår og høst 5. Språk: Norsk 6. Sist revidert: 7. Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon har tilegnet seg: Kunnskap Kandidaten: har kunnskap om ungdommen og familien som sentrale aktører i alt samarbeid har oversikt over de viktigste tilnærmings- og behandlingsformer, metoder og modeller som er aktuelle for denne gruppen ungdommer, med vekt på tidlig intervensjon har innsikt i forebyggingsperspektivet og dets betydning har innsikt i dynamikken og samspillet mellom ungdommen, familien, øvrig nettverk og fagpersoner. Dette innebærer oppmerksomhet rundt egne følelser og reaksjoner for å forstå og forholde seg hensiktsmessig og målrettet i allianseskapende arbeid Ferdighet Kandidaten: har kunnskaper og ferdigheter til selvstendig å anvende metoder som er aktuelle i eget arbeid, og til å underbygge det strategiske perspektivet i valg av intervensjonsformer kan i samarbeid med ungdommen/familien planlegge og iverksette kortsiktige og langsiktige behandlings/oppfølgingstiltak. 8. Innhold 9 Forebyggende tiltak for å fremme trivsel og sunn psykisk helse hos ungdom Ungdom i risiko Familiens betydning; første møte, kriser, langtidsoppfølging, nettverksarbeid Forholdet mellom ungdom, familie og den profesjonelle hjelper, med vekt på relasjonen og på brukerdeltakelse Utredning, dokumentasjon, evaluering og målinger til hjelp i behandling Tidlig oppdagelse og tidlig intervensjon ved psykoser

Integrert behandling ved psykisk helse/rusproblematikk Anerkjente behandlingsformer og deres plass i et helhetlig behandlingstilbud; individuell psykoterapi, kognitiv terapi, gruppeterapi, miljøterapi i kommune og institusjon, psykososial rehabilitering, psykoedukativt familiearbeid, nettverksrettet arbeid, kreative metoder, løsningsfokusert tilnærming og medikamentell behandling m.m. Virksomme relasjoner og bedringsprosesser Forståelse av egne reaksjoner og bruk av disse i kontakt med ungdom og familier Alvorlige problemområder som selvmordsfare, aggresjon, vold og rus Tvang og alternativer behandlingsmessige og etiske aspekter, lovverk som regulerer virksomhetene og ivaretar ungdommens rettssikkerhet og menneskeverd 13. Organisering og arbeidsformer Fellesundervisning, veiledning, gruppearbeid/kollokviegrupper. 14. Forkunnskaper Fullført og bestått emne 1: psykiske lidelser/psykoseforståelse i et utviklingsperspektiv. Emnekode: 15. Obligatoriske krav for å kunne gå opp til eksamen emne 1 - Studenten skal ha deltatt på 80 % av hver av de obligatoriske undervisningskomponentene; 50 timer fellesundervisning, 40 timer gruppeveiledning og 20 timer gruppearbeid/kollokviegruppe. - Studenten skal ha lagt fram minimum 1 situasjon fra arbeid med en ungdom/familie i veiledningsgruppa i begge semestre. 16. Vurderingsordning Skriftlig gruppeoppgave over tre måneder. Besvarelsen vurderes til Bestått/Ikke bestått. 17. Ansvarlig avdeling Avdeling for folkehelse. 10

1. Emnets navn: Emne 3; Tjenestenettverk og samhandling 2. Emnekode: 3. Studiepoeng: 30 4. Semester: Vår eller høst 5. Språk: Norsk 6. Sist revidert: 7. Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon har tilegnet seg: Kunnskap Kandidaten har innsikt i egen og andre faggruppers oppgaver og ansvarsområder overfor utsatt ungdom og familier, og er kjent med tjenestenettverk og henvisningsveier lokalt har innsikt i betydningen av å vurdere ny forskning, og bruke relevant informasjon i evaluering og forbedring av egen praksis har forståelse for betydningen av eget engasjement og innlevelse, og de muligheter og begrensninger dette representerer for den enkelte når det gjelder trivsel, faglig fornyelse og forebygging av utbrenthet i arbeidet Ferdighet Kandidaten har kunnskap og ferdigheter i å anvende aktuelle og gode samarbeidsmetoder og - modeller. kan anvende metoder for kartlegging, dokumentasjon, praksisevaluering og utviklingsarbeid. Generell kompetanse Kandidaten kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger kan anvende sine kunnskaper på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre som har bakgrunn innenfor fagområdet, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis 8. Innhold 11 Lokale og regionale planer og den nasjonale sammenheng de inngår i

Aktuell lovgivning og andre offentlige føringer Helhetlig oppbygging av kompetanse og tjenestetilbud til utsatt ungdom Organisering, innhold og vedlikehold av helhetlig tjenestenettverk og lokale satsningsområder Helsefremmende og forebyggende arbeid, lokalsamfunnets betydning Kartlegging av lokale behov for tjenesteutvikling; metoder, eksempler og erfaringer Integrering av ulike tjenester, utvikling av nærmiljøtiltak Innhenting, systematisering og dokumentering av data i eget klinisk arbeid Evaluering av egen virksomhet Veien videre for den enkelte deltaker og for gruppen som helhet 9. Organisering og arbeidsformer: Fellesundervisning, veiledning, gruppearbeid/kollokviegrupper 10. Krav til forkunnskaper: Fullført og bestått emne 2: Forebygging, tidlig oppdagelse og behandling i et helhetlig perspektiv 11. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen: - Studenten skal ha deltatt på 80 % av hver av de obligatoriske undervisningskomponentene; 25 timer fellesundervisning, 20 timer gruppeveiledning og 10 timer litteraturstudier i gruppe. - Studenten skal ha lagt fram minimum 1 situasjon fra arbeid med en ungdom/familie i veiledningsgruppa i gjeldende semester 12. Vurderingsordning Individuell hjemmeeksamen over 7 virkedager som vurderes med graderte bokstavkarakter fra A F der E er laveste ståkarakter. 13. Ansvarlig avdeling: Avdeling for folkehelse. 12

Seprep Ung Obligatorisk litteratur Andersen, A. J. W. (2006). Tenkning som former praksiser. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 3(1), 4-14. 11 s. Berge, T. & Repål, A. (Red.) (2008). Håndbok i kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 1: Behandlingsalliansen i kognitiv terapi. 30 s. Borg, M. (2009). Bedringsprosesser slik de leves i hverdagslivet: Brukererfaringer ved alvorlige psykiske lidelser. Dialog: Bulletin for SEPREP, 19(2), 45-64. 16 s. Borge, A.I.H. (Red). (2007). Resiliens i praksis: Teori og empiri i et norsk perspektiv. Oslo: Gyldendal Akademisk. 145 s. Fjell, A. (2010). Psykoedukativt eller kunnskapsbasert familiearbeid i tidlig fase av en psykoseutvikling. I L. Nilsen, K.L.K. Bjøro, E. Wego, & I.S. Bredal (Red.). Det sårbare mennesket. Stavanger: Hertervig Forlag. 85-97. 13 s. Glistrup, K. & Killén, K.(2004). Det barn ikke vet har de vondt av: Familiesamtaler med psykisk syke foreldre og deres barn. Oslo: Pedagogisk forum. 173 s. Haavind, H., Øvreeide, H. (Red.) (2007). Barn og unge i psykoterapi. Oslo: Gyldendal akademisk. Bind 1: Kapittel 1 og 6. Bind 2: Kapittel 4. 89 s. Heimark, I. (2004). Selvskading: Å leve med meg selv og andre. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 1(3), 49-56. 8 s. Jenssen, A. G. og Tronvoll, I. M. (red.) (2012). Brukermedvirkning. Likeverd og anerkjennelse. Oslo: Universitetsforlaget. 210 s. Kirkengen, A. L. (2009). Hvordan krenkede barn blir syke voksne (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. 203 s. Kvello, Ø. (red.) (2008). Oppvekst: om barn og unges utvikling og oppvekstmiljø. Kap. 1, 2, 6, 8, 15-19. Oslo: Gyldendal Akademisk. 218 s. Lauveng, A. (2011). Noe mye mer annet. Ungdom og psykisk helse. Oslo: Universitetsforlaget. 327 s. Mesel, T. og Leer-Salvesen, P: (red.) (2013). Makt og avmakt. Etiske perspektiver på feltet psykisk helse. Kristiansand: Portal akademisk. 282 s. Mueser, K. T., Noordsy, D. L., Drake, R. E., & Fox, L. (2006). Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser. Oslo: Universitetsforlaget. S. 23-51, 67-81, 123-133, 205-240, 299-306. 84 s. Møller, P. (2007). Schizofreni og selvet: Eksistensielle perspektiver på forståelse og utredning. Dialog: Bulletin for SEPREP, 17(1), 61-70. 8 s. 13

Ogden, T. (2009). Sosial kompetanse og problematferd i skolen (2.utg.) Oslo: Gyldendal Akademiske. 255 s. Petrie, H. (2007). Ung jente. Stavanger: Hertervig Forlag. 180 s. Rund, B. R. (red.)(2006). Schizofreni (2. utg.). Stavanger: Hertervig Forlag. Kap. 2: Schizofreni klinisk bilde og utbredelse. Kap. 4: Prodromalfasen innfallsporten til forebygging og psykopatologisk forståelse, Kap. 5: Schizofreni og full restitusjon, Kap. 8: Kognitiv funksjon hos ungdom med schizofreni, Kap 14: Tidlig intervensjon ved schizofreni og Kap. 17: Psykoedukativ behandling ved schizofreni. 89 s. Snoek, J.E. (2010). Møtet med den andre. Om psykisk helsearbeid i kommunen. Oslo: Akribe. 350 s. Thorgaard, L., & Haga, E. (2009). Relationsbehandling i psykiatrien: Bind 1. Gode relationsbehandlere og god miljøterapi. (2.utg). Stavanger: Hertervig forlag. 144 s. Vigrestad, T. og Hellandshølen, A.M. (2012). Åpne samtaler i nettverksmøter. En veileder. Oslo: Universitetsforlaget. 219 s. Øie, M. (2007). Kognitiv svikt ved schizofreni og behandlingsmessige konsekvenser. Dialog: Bulletin for SEPREP, 17(1), 29-37. 8 s. 3062 sider Anbefalt litteratur Almvik, A. & Borge, L. (Red.). (2006) Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforlaget. Anstorp, T., Benum, K., & Jakobsen, M. (Red.) (2006). Dissosiasjon og relasjonstraumer: Integrering av det splittede jeg. Oslo: Universitetsforlaget. Askheim, O. P. (2003). Fra normalisering til empowerment: Ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede. Oslo: Gyldendal Akademisk. Barth, T. og Nësholm, C. (2007). Motiverende samtale endring på egne vilkår. Bergen: Fagbokforlaget Belin, S. (2010). Relation før metode: At arbejde med mennesker med alvorlige psykiske problemer. København: Akademisk forlag. Berg, I. K. & Miller, S. D. (1998). Rusbehandling: En løsningsfokusert tilnærming. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Berge, T., Axelsen, E. D., Nielsen, G. H., Nordhus, I. H., & Ommundsen, R. (Red.). (2003). Samtaler som forandrer: psykologisk teori i praksis. Bergen: Fagbokforlaget. Bratteteig, M., Hove, I., & Aakerholt, A. (2008). Rusa eller gal? Sammenhenger mellom rusmisbruk og psykiske lidelser (4. utg.). Stavanger: Stiftelsen psykiatrisk opplysning. Brodtkorb, E. B. (2009). Med nese for omsorg: Hund som terapi. Stavanger: Hertervig Forlag. 14

Brodtkorb, E. B., & Jaer, E. B-J. (2006). To psyke én kjærlighet. Stavanger: Hertervig Forlag. Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter (4. utg). Oslo: Gyldendal Akademisk. Eggen, I. (2013). Fra traumer til vonde minner. Om dissosiasjon og integrering. Oslo: Universitetsforlaget. Evjen, R., Øiern, T., & Kielland, K.B. (2012). Dobbelt opp (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Gjertsen, P.-Å. (Red.) (2007). Forebyggende barnevern. Samarbeid for barnets beste. Bergen: Fagbokforlaget. Haram, A. (2004). Dialogens kraft: Når tanker blir stemmer. Oslo: Universitetsforlaget. Hart, S. og Scwartz, R (2008). Fra interaktion til relation. Tilknytning hos Winnicott, Bowlby, Stern, Schore og Fonagy. København: Hans Reizels Forlag Hauge, H. A., & Mittelmark, M. B. (Red.). (2003). Helsefremmende arbeid i en brytningstid. Fra monolog til dialog? Bergen: Fagbokforlaget. Henriksen, J-O., & Vetlesen, A. J. (2006). Nærhet og distanse: Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Holgersen, H., Binder, P-E., & Høstmark, G. N. (1999). Hinsides tilpasningsprinsippet: Refleksjoner over den psykoanalytiske psykologiens hermeneutikk. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 36(7), 636-646. Holum, L. C. & Toverud, R. (2013). Kan Individuell plan bidra til bedre koordinerte tiltak for unge med psykiske vansker? Fontene Forskning 1/13, 32-45. Hummelvoll, J. K. (Red.). (2004). Helt ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. (6. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Høie, M. M., & Drotts-Sjøberg, B-M. (2007). Forbannede elskede barn : Narkotikamisbruk sett i lys av pårørendes erfaringer. Oslo: Cappelen akademisk Jaer, E. B-J. (2008). Englehierarkiet: Et personlig dokument om schizofreni. (Rev. utg.). Stavanger: Hertervig Forlag. Jaer, E. B-J. (2008). En stemme for mye: En observatør. Stavanger: Hertervig Forlag. (Rev. utg.). Jordahl, H. & Repål, A. (2009). Mestring av psykoser: psykososiale tiltak for pasient, pårørende og nærmiljø (revidert utgave). Bergen: Fagbokforlaget. 15

Karlsson, B. (Red.). (2008). Se mennesket: Om forskning og klinisk arbeid i psykiatrisk sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kim-Cohen, J., Caspi, A., Moffitt, T.E., Harrington, H.L., Milne, B.J. & Poulton, R. (2003). Prior Juvenile Diagnosis in Adults With Mental Disorder. Developmental Follow-Back of a Prospective-Longitudinal Cohort. Arch gen psychiatry 60(7), 709-717. Kingdon, D. G. & Turkington, D. (2007). Kognitiv terapi ved schizofreni. Oslo: Universitetsforlaget. Kjønstad, A. & Syse, A. (2012). Velferdsrett I. Grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang. (5. utg.). Kap. 10. Oslo: Gyldendal. Kjønstad, A. & Syse, A. (2012). Velferdsrett II. Barnevern og sosialrett (5. utg.). Kap. 7. Oslo: Gyldendal. Kristiansen, G. H., Rydheim, S. H. og Thyness, E. M. (red.) (2013). Drøm i våken tilstand. Oslo: Abstrakt forlag. Lauveng, A. (2005). I morgen var jeg alltid en løve. Oslo: Cappelen. Lauveng, A. (2006). Unyttig som en rose. Oslo: Cappelen. Leavey, J.E., Flexhaug, M. & Ehman, T. (2008) Review of the literature regarding early intervention for children and adolescents aged 0-15 experiencing a first-episode psychiatric disturbance. Early Intervention in Psychiatry 2(4), 212-224. 13 s. Lemvik, B. (2006). Å skape gode livsvilkår: Psykisk helsearbeid i kommunen. Oslo: Kommuneforlaget. 117 s. Linderborg, Å. (2008). Meg eier ingen. Oslo: Versal Forlag. Lopez, M.N., Dominguez, A.C., Quintero, F.J., Rodrigues M.P., Moral A.F et al. (2008). Mental Retardation as a risk factor to develop a psychotic disorder. Actas Esp Psiquiatr, 36, Lorem, G. (2006). Samspill i psykisk helsearbeid: Forståelse, kommunikasjon og samhandling med psykisk syke. Oslo: Cappelen akademisk. Lundby, G. (Red.). (2009). Terapi som samarbeid: Om narrativ i praksis. Oslo: Pax Forlag. Løken, K. H. (2006). Sterk som en bjønn og lita som ei teskje. Om brukeres opplevelser og erfaringer med informasjon, kommunikasjon og medvirkning. Psykisk helse 1999-2006. Resultatet fra kartleggingsarbeidet i brukerforum. Gjennomført i perioden november 2002 til februar 2003. Lokalisert på www.brukererfaring.no/sterksomenbjorn.pdf McGorry, P.D. Allott, K. & Jackson, H.J. (1999). Diagnosis and the staging model of psychosis. I P.D. McGorry & H.J. Jackson (red.), The Recognition and Management of Early Psychosis. A Preventive Approach. (2.utgave, s. 17-29). Cambridge: Cambridge University Press. 16

Moen, G. L. (2009). Barns møte med psykisk lidelse: En datters historie. Oslo: Cappelen akademisk. Molven, O. (2012). Helse og jus. (7. utg.). Hele boken unntatt kap. 20, 26-28. Oslo: Gyldendal. Nafstad, H. (Red.). (2004). Det omsorgsfulle mennesket. 1. utg. 2. oppl. Oslo: Gyldendal Akademisk. Opjordsmoen, S., Vaglum, P., & Thorsen, G-R. B. (2008). Oss imellom: Om relasjonenes betydning for mental helse. (2. rev. utg.). Stavanger: Hertervig Forlag. Read, J., Mosher, L.R., & Bentall, R.P. (Red.) (2005). Galenskapens Gåta : Psykologiska, sociala och biologiska modeller för schizofreni. Ludvika: Dualis Förlag. Schibbye, A-L. L. (2006). Livsbevissthet: Om å være til stede i eget liv. Oslo: Universitetsforlaget. Schibbye, A-L. L. (2009). Relasjoner: Et dialektisk perspektiv på eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi. Oslo: Universitetsforlaget. Seikkula, J., & Arnkil, T. E. (2007). Nettverksdialoger. Oslo: Universitetsforlaget. 158 s. Sin, J., Moone, N. & Newell, J. (2007). Developing services for the carers of young adults with early-onset psychosis implementing evidence-based practice on psycho-educational family intervention. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 14(3), 282-290. 9 s. Skærbæk, E. og Lillemoen, L. (2013). Verdi og verdighet. Etikk i praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Storm, M. (2009). Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid. Oslo: Gyldendal akademisk. Svisdahl, M. (2008). Veien ut av psykisk lidelse. Erfaringer, bedringsprosesser og medborgerskap. Oslo: Cappelens akademisk. Syse, A. (2007). Psykisk helsevernloven: Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern: Kommentarutgave med forskrifter. (2. rev. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Sætre, S. (2006). Hugo: En biografi. Oslo: Stenersens Forlag. Topor, A. (2006). Hva hjelper? Veier til bedring fra alvorlige psykiske problemer. Oslo: Kommuneforlaget. 177 s. Ulvestad, A.K., Henriksen, A.K., Tuseth, A-G., & Fjeldstad, T. (Red.). (2007). Klienten den glemte terapeut: Brukerstyring i psykisk helsearbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. van Os, J. & Poulton, R. (1999). Environmental vulnerability and genetic-environmental interactions. I P.D. McGorry & H.J. Jackson (red.), The Recognition and Management of 17

Early Psychosis. A Preventive Approach. (2.utgave, s. 47-61). Cambridge: Cambridge University Press. Varvin, S. (2003). Flukt og eksil: Traume, identitet og mestring. Oslo: Universitetsforlaget. Vatne, S. (2006). Korrigere og anerkjenne: Relasjonens betydning i miljøterapi. (Oslo: Gyldendal Akademisk. Vaaland, T.Ø. (2007). Brev til en minister: Historier om psykisk helse og rus skrevet til Ansgar Gabrielsen. Oslo: Gyldendal Akademisk. Wilken, J.P. & den Hollander, D. (2008). Rehabilitering og recovery: En integreret tilgang. København: Akademisk Forlag. Yung, A.R., Klosterkötter, J., Cornblatt, B. & Sculze-Lutter, F. (1999). At Risk mental state and prediction. I P.D. McGorry & H.J. Jackson (red.), The Recognition and Management of Early Psychosis. A Preventive Approach. (2.utgave, s. 81-107). Cambridge: Cambridge University Press. Øverland, S. (2006). Selvskading: En praktisk tilnærming. Bergen: Fagbokforlaget Sentrale offentlige publikasjoner: (se http:/www./odin.dep.no og www.helsedirektoratet.no) Arbeids- og inkluderingsdepartementet. (2004). En ny arbeids- og velferdsforvaltning: Om samordning av Aetats, trygdeetatens og sosialtjenestens oppgaver. (Norges offentlige utredninger [NOU] 2004:13). Oslo: Departementet. Arbeids- og sosialdepartementet. (2005). Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006-2008. Oslo: Departementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2009). Det du gjør, gjør det helt. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. (Norges offentlige utredninger [NOU] 2009: 22). Oslo: Departementet. Folkehelseinstituttet. (2009). 13-15åringer fra vanlige familier i Norge hverdagsliv og psykisk helse. (Folkehelseinstituttet Rapport nr. 1, 2009). Oslo: Folkehelseinstituttet. Helsedepartementet. (2003). Resept for et sunnere Norge: Folkehelsepolitikken. (St.meld. nr. 16, 2002-2003). Oslo: Departementet. Helsedirektoratet. (2008). Pårørende en ressurs. (Veileder IS-1512/2008). Oslo: Direktoratet. Helsedirektoratet. (2009, juni). Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern. (Rapport IS-1370/2009). Oslo: Direktoratet. Helsedirektoratet. (2009). Opptrappingsplanen for rusfeltet. Statusrapport 2008. (Rapport IS-1660/2009). Oslo: Direktoratet. Helsedirektoratet. (2012). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser. (publikasjon nr. IS-1948). Oslo: Direktoratet Helsepersonelloven, LOV- 1999-07-02-64. (2010). Se også Ot.prp. nr. 13 (1998-99). Lokalisert på www.lovdata.no Helsetilsynet. (2009). Utsatte barn og unge behov for bedre samarbeid. (Helsetilsynet Rapport nr. 5, 2009). Oslo: Helsetilsynet. Helse- og omsorgsdepartementet. (2005). Mestring, muligheter og mening. (St.meld. nr. 25, 2005-2006). Oslo: Departementet. 18

Helse- og omsorgsdepartementet. (2006). Tidligere hjelp til barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusproblemer. (Helse- og omsorgsdepartementet Rapport 14.6.2006). Oslo: Departementet. Helse- og omsorgsdepartementet. (2008). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. (St.meld. nr. 47, 2008-2009). Oslo: Departementet. Helse- og omsorgsdepartementet. (2012). Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. (Meld. St. 30, 2011-2012). Oslo: Departementet Kommunehelsetjenesteloven, LOV-1982-11-19-66. (2009). Lokalisert på: www.lovdata.no NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Pasientrettighetsloven, LOV-1999-07-02-63. (2010). Se også Ot.prp. nr. 12 (1998-99). Lokalisert på www.lovdata.no Psykisk helsevernloven, LOV-1999-07-02-62 (2008). Se også Ot.prp. nr. 11 (1998-99). Lokalisert på www.lovdata.no Sosialdepartementet. (2002). Tiltaksplan mot fattigdom. (St.meld. nr. 6, 2002-2003). Oslo: Departementet. Sosial- og helsedepartementet. (1996). Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. (St.meld. nr 25, 1996-1997). Oslo: Departementet. Sosial- og helsedirektoratet. (2005). Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. (Veileder IS-1332/2005). Oslo: Direktoratet. Sosial- og helsedirektoratet. (2006, april). Brukermedvirkning psykisk helsefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplanen for psykisk helse. (Rapport IS-1315/2006). Oslo: Direktoratet. Sosial- og helsedirektoratet. (2006). Helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke oppgaver og samarbeid. (Rundskriv IS-15/2006). Oslo: Direktoratet. Sosial- og helsedirektoratet. (2006). Rettssikkerhet ved tvang: Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. (IS-1335/2006). Oslo: Direktoratet. Sosial- og helsedirektoratet. (2006, februar). Tiltaksplan for pårørende til mennesker med psykiske lidelser. (Rundskriv IS-1349/2006). Oslo: Direktoratet. Sosial- og helsedirektoratet. (2006). Psykisk helsevern for voksne. Distriktspsykiatriske sentre med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen. (Veileder IS-1388/2006). Oslo: Direktoratet. Sosial- og helsedirektoratet. (2007, mars). Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. (Veileder IS- 1405/2007). Oslo: Direktoratet. Sosial- og helsedirektoratet. (2008). Retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. (Rundskriv IS- 1511/2008). Oslo: Direktoratet. Sosial- og helsedirektoratet. (2010, januar). Individuell plan 2010. (Veileder IS-1253/2010). Oslo: Direktoratet. Sosialtjenesteloven, LOV-1991-12-13-81. (2009). Lokalisert på www.lovdata.no Spesialisthelsetjenesteloven, LOV-1999-07-02-61. (2009). Se også Ot.prp. nr. 10 (1998-99). Lokalisert på www.lovdata.no TIPS Sør-Øst.(2008). Psykose. Retningslinjer for førstehjelp. Oslo: Ullevål Universitetssykehus HF TIPS Sør-Øst (2008). Retningslinjer for familiearbeid ved psykose Tidlig intervensjon. Oslo: Ullevål Universitetssykehus HF 19