BIBLIOTEKET Biblioteket i Kolben Oppegård og Frogn arkivdepot
Generelt Oppegård bibliotek omfatter: Biblioteket i Kolben Flåtestad bibliotek Arkivdepot for Frogn og Oppegård kommuner Biblioteket i Kolben er hovedbiblioteket i kommunen. Bibliotekfilialen på Flåtestad drives som et kombinert folkeog skolebibliotek, der Flåtestad skole står for den største andelen av både ressurser og utlån/besøk. Arkivdepotet er basert på en avtale mellom Oppegård og Frogn kommuner om felles drift av arkivdepot. Besøk Samlet besøk i 2009 var 175.460. Besøk pr innbygger: 7,13 Landsgjennomsnittet for besøk pr innbygger i folkebibliotek (2008-tall): 4,65. Med en økning på over 11 % fra året før, er dette det høyeste besøkstallet i bibliotekets historie. Også rekorden fra 2006 ble slått, som var året biblioteket flyttet inn i Kolben. Mye av økningen skyldes utvidede åpningstider, men også en rekke arrangementer som bokprat og litterære middager trakk mange til biblioteket. I gjennomsnitt hadde biblioteket i Kolben 557 besøkende hver åpningsdag. Besøket på lesesalen telles ikke, men det er ca 90 personer som har aktivt nøkkelkort for å kunne benytte lesesalen utenom bibliotekets åpningstid. Bibliotekets besøk utgjør 37 % av det totale besøket til Kolben. Flåtestad bibliotek brukes mest av skoleelever, men fortsatt er det en liten gruppe lånere som oppsøker filialen og gir uttrykk for at de setter pris på denne muligheten. Besøk 2005-2009 111998 160952 145464 158384 175460 2005 2006 2007 2008 2009 Utlånet øker ikke like mye som besøket. Stadig flere kommer for andre formål enn å låne, og bruker biblioteket til å lese aviser eller tidsskrifter, bruke pc/internett, lese/studere, se en utstilling, kjøpe billetter, eller for å treffe kjente eller ha et sted å være eller vente. Også besøket på bibliotekets hjemmeside øker. Søk i bibliotekets samlinger og muligheten til å holde oversikt over egne lån brukes stadig mer. 11.667 lån er fornyet via nettet, dette er en økning på 46 % i forhold til året før.
Utlån Totalt utlån av alle media: 147.431. Utlån pr innbygger: 5,99 Landsgjennomsnittet for utlån pr innbygger i folkebibliotek (2008-tall): 5,18. Utlånsøkningen er på 9,5 %. Film og lydbøker står for den største økningen, men utlån av bøker har også økt betraktelig. Utlån av bøker til voksne økte med 8,2 % og utlån til barn/unge med 6,8 %. I tillegg til utvidede åpningstider, er tiltak for øking av utlånet oppheving av begrensningen på hvor mange filmer og lydbøker som kan lånes, økt fokus på formidling av bøker, bevisst eksponering, og kassering av slitte bøker som gjør det mer fristende å lete i hyllene. Utlån 2008 2009 Voksen skjønnlitteratur 29 218 30 876 Voksen faglitteratur 24 471 27 205 Barn skjønnlitteratur 37 322 40 332 Barn faglitteratur 7 566 7 587 Musikk 5 421 4 778 Lydbøker 13 496 14 796 Dvd/video 16 031 20 818 Annet ¹ 1 169 1 039 Totalt utlån 134 694 147 431 ¹ Annet omfatter fiskestenger, gåstaver etc Utlån 2005-2009 60000 55000 50000 45000 40000 Bøker for barn/unge Bøker for voksne Andre media 35000 30000 2005 2006 2007 2008 2009 Mediebestand Total bestand av bøker og andre media: 88.432 Bestanden på Flåtestad bibliotek omfatter også lærebøker som brukes i undervisningen. Bestand Biblioteket i Kolben Flåtestad bibliotek Bestand pr 1.1.10 72 805 15 627 Tilvekst 2009 4 483 1 180 Avgang 2009 5 706 398
Medievalg er en krevende oppgave, det betyr både å velge inn og velge bort. Det skal legges vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Tilbudet av bøker og andre media har steget de siste årene. Hensynet til å ha mange nok eksemplarer av etterspurte titler må balanseres mot hensynet til bredde i samlingen. Det er stor pågang og ofte lange ventelister på de mest populære bøkene og andre media som lydbøker og dvd. Ca 21 % av tilveksten i 2009 var bøker og musikk som ble mottatt fra Norsk kulturråds innkjøpsordninger. Det mottas også en del gaver, men bare en liten del av disse er aktuelle å innlemme i bibliotekets samling. Mediebestand 12 % 54 % 34 % Bøker for voksne Bøker for barn Andre media 28 % Utlån 39 % 33 % Figur som viser delsamlingers andel av total mediebestand og totalt utlån Informasjons- og referansetjenester En stor del av bibliotekets virksomhet er å veilede publikum og besvare henvendelser, med bruk av bibliotekets samlinger, andre biblioteks samlinger, databasetjenester på Internett eller andre kilder. Dette er ofte krevende spørsmål som fordrer en bred og oppdatert kompetanse hos bibliotekarene. I den nasjonale elektroniske spørretjenesten Biblioteksvar kan brukere få kontakt med og kommunisere med en bibliotekar på nettet. Oppegård bibliotek har sine faste vakter i ordningen, og mottar og besvarer spørsmål fra brukere over hele landet. I 2009 ble det lånt 1680 enheter fra andre bibliotek, en økning på 14 % fra året før. I tillegg ble det lånt inn depoter fra Fremmedspråklig avdeling på Deichmanske bibliotek på 7 ulike språk. Aktive lånere Antall aktive lånere i 2009: 8.301. Aktive lånere er lånere som brukte lånekortet sitt i løpet av 2009. Mange låner til flere familie-medlemmer på det samme lånekortet. 89 % av de aktive lånerne er bosatt i Oppegård, 5 % i Oslo, 2% i Ski, og resten i andre kommuner. Det ble utstedt 1.814 nye lånekort. Stadig flere lånere foretrekker å få nasjonalt lånekort som kan brukes over hele landet, og mange av bibliotekets nye lånere kommer med nasjonalt lånekort som er utstedt ved andre bibliotek. Arrangementer 69 åpne arrangementer ble besøkt av 3.117 personer. Året før ble 49 åpne arrangementer besøkt av 2.345 personer. 47 av arrangementene rettet seg mot barn/familier. Barneteaterforestillingene lørdag formiddag i samarbeid med kulturhuset var svært godt besøkt, det samme var de litterære middagene der familier ble servert en sunn middag med boktips til dessert. Barnehager ble invitert til fortellerstunder annen hver uke, disse var også åpne for andre. Noen ganger sto den gode fortellingen i sentrum alene, mens andre ganger var det yoga, sang og musikk i tillegg. Biblioteket bidro også med aktiviteter i fellesmarkeringer i Kolben som Eventyrfestivalen og Internasjonal uke.
Nytt av året var litterære arrangementer på kveldstid i samarbeid med kulturhuset. Kombinasjonen kultur, litteratur og musikk trakk et voksent publikum til Bjørneboe-aften, kulinarisk krimaften med Gert Nygårdshaug, og bokbad/konsert med Levi Henriksen der en av bibliotekets ansatte var bademester. Annen hver onsdag formiddag var det bokprat/forfatterbesøk i bibliotekets lokaler, der god litteratur ble formidlet sammen med kaffe og kaker. Brukerorienteringer 81 brukerorienteringer hadde 1.918 frammøtte Året før hadde 55 brukerorienteringer 1.757 frammøtte De fleste av brukerorienteringene var for barn og unge. Her kan nevnes: Besøk av alle klasser på 2. og 5. trinn med bokformidling og orientering om bibliotekets tilbud Besøk av andre klasser etter forespørsel til bokformidling Besøk av grupper fra SFO til lesestunder/fortellerstunder Formidling for alle trinn på ungdomsskolene i forbindelse med leseaksjonen txt Veiledning til elever på 10.trinn som skulle velge bøker til særemne Lesesirkelstunder for voksne fremmedspråklige Orientering om bibliotekets tilbud for voksne fremmedspråklige Biblioteket i Kolben har også i 2009 mottatt flere grupper fra andre bibliotek og kulturhus til omvisning. Utstillinger 18 utstillinger i bibliotekgalleriet/biblioteket 28 større tema-/bokutstillinger i biblioteket De fire foreningene Oppegård kunstforening, Kolbotn malerklubb, Kolbotn fotoklubb og Oppegård husflidslag arrangerte sammen med biblioteket varierte utstillinger i Bibliotekgalleriet. Bibliotekets tema-/bokutstillinger synliggjør og aktiviserer ulike emner i bibliotekets mediesamling. Nytt av året var tematårnet der bibliotekets ansatte vekslet på å presentere bøker om et selvvalgt tema. Blant temaene var Bøker som skaper debatt, Drømmereisen Reisedrømmen, Bok best på film, eller i bok?, Tegneserier for voksne og Markens grøde. I tillegg ble det holdt mange små og store utstillinger knyttet til aktiviteter og arrangementer i Kolben eller til dagsaktuelle begivenheter. Samarbeid med andre Biblioteket deltar i Norgesbiblioteket, som omfatter alle offentlige bibliotek i landet. Lån av materiale til og fra andre bibliotek, nasjonalt lånekort, felles låneregler og mulighet for brukerne til å låne og levere tilbake der det passer best, er viktige elementer i dette. Biblioteket samarbeider ellers med en rekke aktører både internt i kommunen og eksternt. Folkebibliotekets samling brukes aktivt av skolene til prosjektarbeid og lesestimulering. Jevnlig holdes samarbeidsmøter mellom folkebiblioteket og skolebibliotekarene/lesekoordinatorene ved skolene. Eksempler på samarbeid: Kulturhuset: Planlegging og gjennomføring av barneteater og kveldsarrangementer, Billettsalg til kulturhusets arrangementer Kulturskolen: Fortellerstunder for førskolebarn med musikk, dans og yoga Kvalifiseringssenteret: Deltakelse i Internasjonal uke Frivillighetssentralen: Seniorsurf, Leseombudsordning Pleie- og omsorgstjenesten: Leseombudsordning Lag og foreninger: Drift av bibliotekgalleriet Follobibliotekene: Biblioteksjefnettverk, Barnebibliotekarnettverk Akershus fylkesbibliotek: Felles låneregler, Fjernlån, Felles transportordning
Biblioteket deltar også i arbeidsgruppen for innhold og utvikling av den kulturelle skolesekken i Oppegård og i styret for Frivillighetssentralen. Andre aktiviteter Ca 15 leseombud leste for grupper på sykehjem eller i Kolben 7 seniorsurfgrupper med til sammen ca 50-60 personer har vært i gang i Kolben 26 barn ble bokorm etter å ha lest 50 bøker 23 småbarn ble boklarve Leseombud - Bok til alle Leseombudsordningen der frivillige leser høyt for mennesker som av ulike grunner ikke kan lese selv, er utviklet videre i 2009. Det er innledet samarbeid med Røde kors besøkstjeneste og Kvalifiseringssenteret, og det er startet opp nye lesegrupper. Seniorsurf Seniorsurfgruppene er et samarbeid mellom biblioteket og Frivillighetssentralen. Seniorer får her hjelp av frivillige til å bruke pc/internett på bibliotekets møterom i Kolben. Bokorm og boklarver Barn som leser 50 bøker i løpet av ett år blir erklært bokorm. De får diplom og bilde av seg selv på bokormtavla i biblioteket, og de får en kinobillett til en barneforestilling i Kolben. De minste barna kan bli boklarver og får bildet sitt hengt opp i barneavdelingens epletre. Nye nettsider Et prosjekt for nye nettsider for biblioteket ble igangsatt, der overordnet mål er å kunne tilby digitale tjenester fra biblioteket, samt profilere og markedsføre biblioteket for både nye og eksisterende brukere. Det ble i 2009 valgt publiseringsløsning, som også vil bli benyttet for kommunens og skolenes nye nettsider. Nye nettsider for biblioteket vil foreligge våren 2010. Innbyggerundersøkelse og medarbeiderundersøkelse Innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført i 2009 viser at innbyggerne gjennomgående er fornøyd med bibliotektilbudet. Høyest skår fikk de ansattes serviceinnstilling og faglige dyktighet. Resultatene ble slik, der 6 er høyest skår: INNBYGGERUNDERSØKELSEN 2009 Bibliotekets åpningstider 4,9 Utvalget av bøker 5 De ansattes serviceinnstilling 5,2 Utvalget av tidsskrifter/aviser 4,9 De ansattes faglige dyktighet 5,1 Utvalget av musikk, lydbøker, video o.l. 4,7 Arrangementer i biblioteket 4,8 Informasjon om bibliotekets tjenester 4,5 Medarbeiderundersøkelsen viste også gode resultater for biblioteket. Indikatorene nedenfor er de det rapporteres på i kommunens målekart innenfor fokusområde medarbeidere og arbeidsformer. På spørsmålet Jeg trives på jobben ble resultatet 5,5. MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2009 Oppegård kommune som arbeidsgiver for medarbeidere i ulike livsfaser 4,8 Arbeidsmiljø samspill 5,4 Utvikling av medarbeidere 4,9 Påvirkningsmuligheter 5,0 Nytenking 5,3
Arkivdepot Arkivdepotet er basert på en avtale om felles drift av arkivdepot for Oppegård og Frogn kommuner, der Oppegård er vertskommune. Viktigste oppgaver er innsamling, ordning, tilgjengeliggjøring og formidling av arkivmateriale. I 2009 har det vært fokus på ordning og registrering av avlevert arkivmateriale. Registrering skjer i arkivsystemet Asta. Det har vært ca 20-25 forespørsler knyttet til arkivmaterialet fra kommunene eller privatpersoner. I arkivdepotet er det foreløpig satt opp reoler med kapasitet til ca. 1750 hyllemeter arkivmateriale, hvor 550 er utnyttet. Det er plass til ytterligere ca. 500 hyllemeter med reoler. Det er altså god plass til at flere kommuner kan delta i arkivdepotsamarbeidet, noe det fortsatt arbeides med å oppnå. Det er etablert kontakt og samarbeid med andre interkommunale/kommunale arkivdepoter, samt med lokale historielag og ressurspersoner. Arkivdepotet er med i faglig nettverk sammen med Ås, Vestby og Ski kommune. Et samarbeid med andre interkommunale arkivdepot om digitalisering av møtebøker er også i gang. Arbeidet med artikkelsamlingen som skal foreligge til kommunens 100-årsjubileum i 2015 er kommet i gang. Bokkomiteen arrangerte blant annet et åpent seminar høsten 2009, der målet var å få innspill og synspunkter på bokens innhold.