MÅL OG RETNINGSLINJER

MÅL OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT I OPPDAL 2016-2021 Oppdal kommune 2016 (vedtak 16/125) 2

Forord Forskrift om forvaltning av hjortevilt (Hjorteviltforskriften) 3 sier at kommunen skal vedta mål for utvikling av bestandene av elg, hjort og rådyr. Målene skal bl.a. ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på naturmangfold, jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på vei og bane. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Formålet med denne forskrift er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Kommuner bør samarbeide om felles mål for hjorteviltbestandene når det er hensiktsmessig å samordne bestandsplanleggingen over kommunegrenser. Administrasjonen utarbeidet et forslag til mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltning 2016-2021 som ble sendt til alle bestandsplanområdene samt jaktlederne i Oppdal. Det ble avholdt fellesmøte med bestandsplanområdene og jaktlagene hvor utkastet ble gjennomgått og det ble gjort små justeringer i hht. tilbakemeldinger fra de frammøtte. Etter dette møtet ble det satt en frist til å komme med merknader til forslaget. I den nye hjorteviltforskriften er kommunens overordna ansvar videreutviklet og framhevet gjennom å tydeliggjøre at det må utarbeides kommunale mål for utviklingen av hjorteviltbestandene. Slike kommunale mål skal være både målbare og etterprøvbare. Kommunene skal stimulere til at jaktrettshaverne lager sine bestandsplaner og at tildeling av hjortevilt skjer etter godkjente planer. Det er opp til kommunene selv hvordan målsettingene forankres i det kommunale systemet, og vi anser det som mest hensiktsmessig at målsettingen ikke inngår som en del av andre kommunale planer, men er selvstendig og rulleres ved vesentlig endringer eller behov. Minsteareal er fastsatt i Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Frøya, Holtålen, Malvik, Melhus, Oppdal, Rennebu, Røros, Skaun og Snillfjord kommuner, Sør- Trøndelag. Kommunale mål og retningslinjer fastsetter ikke minstearealet, men konkretiserer hva som regnes som tellende areal i Oppdal. Vedtatt av Oppdal kommune 25.02.2016 (vedtaksnr. 16/125): Oppdal kommune vedtar mål og retningslinjer for forvaltning av hjortevilt i Oppdal 2016-2021. Vedtaket hjemles i Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3. 3

Innhold Forord... 3 Innledning... 5 1. Status hjortevilt... 5 1.1. Hjorteviltet i Oppdal... 5 1.2. Utvikling i hjorteviltbestandene... 6 1.2.1. Elg Status og vurdering... 6 1.2.2. Hjort Status og vurdering... 12 1.2.3. Rådyr Status og vurdering... 17 2. Irregulær avgang elg, hjort og rådyr... 19 3. Mål for forvaltning av hjortevilt i Oppdal... 20 3.1. Hovedmål... 20 3.2. Mål for forvaltning av elg... 20 3.3. Mål for forvaltning av hjort... 21 3.4. Mål for forvaltning av rådyr... 22 4. Organisering, godkjenning av vald og bestandsplaner... 22 4.1. Krav til innholdet i bestandsplan... 23 5. Forholdet til andre samfunnsinteresser... 24 6. Rapportering, fellingsavgift, nedklassifisering og avvik fra avskytningsplan... 24 6.1. Rapportering... 24 6.2. Fellingsavgift... 24 6.3. Nedklassifisering... 25 6.3.1. Elg... 25 6.3.1. Hjort... 25 6.4. Avvik fra avskytingsplan... 26 7. Varighet og revidering... 26 8. Vedlegg... 27 8.1. Definisjoner... 27 8.2. Lovverket... 28 4

Innledning Forskrift om forvaltning av hjortevilt (Hjorteviltforskriften) 3 sier at kommunen skal vedta mål for utvikling av bestandene av elg, hjort og rådyr. Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Videre skal forvaltningen sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. Kommuner bør samarbeide om felles mål for hjorteviltbestandene når det er hensiktsmessig å samordne bestandsplanleggingen over kommunegrenser. Villreinen i Oppdal er forvaltet gjennom Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, villreinutvalgene for henholdsvis Knutshø og Snøhetta villreinområder, og omfattes derfor ikke i denne planen. I den nye hjorteviltforskriften er kommunens overordna ansvar videreutviklet og framhevet gjennom å tydeliggjøre at det må utarbeides kommunale mål for utviklingen av hjorteviltbestandene. Slike kommunale mål skal være både målbare og etterprøvbare. Kommunene skal stimulere til at jaktrettshaverne lager sine bestandsplaner og at tildeling av hjortevilt skjer etter godkjente planer. I forskriftens 19 står bl.a.: Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal være i samsvar med kommunens mål for å bli godkjent. Bestandsplanene til jaktrettshaverne skal altså ta hensyn til kommunens mål. Merkeprosjekter som er gjennomført i regionen, og spesielt merkeprosjektet for hjort, påpeker at det er viktig å samarbeide om hjorteviltforvaltningen over større områder enn det er blitt gjort til nå. Hjorteviltregion 3 Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal vedtok på årsmøtet 2012 å synkronisere samtlige bestandsplaner i regionen fra og med 2016. Dette for enklere å kunne forvalte hjorteviltet med felles mål og retningslinjer på tvers av kommunegrensene. For å få til dette har Oppdal kommune forlenget sine bestandsplaner med ett år, og det tas sikte på at nye bestandsplaner blir gjort gjeldende fra 2016. Oversikt over bestandsutvikling og felling mv. av hjortevilt i Oppdal er å finne i Hjorteviltregisteret, se www.hjorteviltregisteret.no. Alle tall i dette dokumentet er hentet fra Hjorteviltregisteret og kommunens egne tall. Oversikt over regelverket for hjorteviltforvaltningen er å finne på www.lovdata.no 1. Status hjortevilt 1.1. Hjorteviltet i Oppdal Resultater fra Merkeprosjekt elg 1999-2001 viser at en god del av elgen i Oppdal er relativt stasjonær, men også at det foregår trekk, spesielt mellom Oppdal og Rennebu. Elgbestanden i kommunen er relativt glissen, og minstearealet for tildeling er 8 000 da. I motsetning til elgen, er hjorten i Oppdal mer preget av sesongtrekk. En liten stasjonær bestand av hjort i Loslia har de siste 20 årene økt betydelig i antall, og spredt seg til nye områder som Svarthaugen og sørover til Drivstua. Hjort som om sommeren/høsten oppholder seg i området Lønset/Storlidalen har for det meste sine vinteroppholdsområder på Nordmøre. Hjort som har sommeropphold i området mellom Oppdal sentrum og Fagerhaug har om vinteren i hovedsak tilhold i området Orkdal/Hemne/Snillfjord. 5

Rådyrbestanden i kommunen har de siste 20 årene vist betydelige svingninger, men må i all hovedsak karakteriseres som glissen. 1.2. Utvikling i hjorteviltbestandene I tillegg til fellingsrapport, fører jegerne skjema for Sett-Elg og Sett-Hjort. Disse skjemaene gir oss viktige opplysninger om utviklingen i elg- og hjortebestanden som for eksempel tetthet, skjønns- og alderssammensetning. Dette er verdifult for en god hjorteviltforvaltning. Når man studerer disse bestandsindeksene bør man se på utviklingen over tid. For eksempel sier ikke sett elg per jegerdagsverk noe om hvor mange elger som faktisk finnes, men vi kan si om tettheten øker eller synker med årene og kan se trender over tid. For å få en så sikker statistikk som mulig, er det viktig å ha mange nok observasjoner. Dette medfører at man må se større områder i sammenheng med hverandre for å eliminere tilfeldige sesongvariasjoner som man ofte får på små områder med få observasjoner. Alle tall i dette dokumentet er hentet fra Hjorteviltregisteret og supplert med kommunens egne tall før Hjorteviltregisteret ble opprettet. 1.2.1. Elg Status og vurdering Innføring av rettet avskyting og bestandsskogbruket førte til en økning av elgstammen på landsbasis. I Oppdal har elgbestanden vært relativt stabil de siste tiårene. En omlegging av tildeling og avskyting rundt midten på 1990-tallet førte at bestanden ble mer produktiv, noe som etter hvert førte til en liten oppgang i antall felte elg. De siste 10 årene har antall felte elg variert mellom 33 og 52, med et gjennomsnitt på 45. Bestandsutvikling elg 1990-2015 I 1995 ble det gjennomført en omlegging av tildeling av elg. Kvoten ble noe redusert for å kunne styre avskytingen gjennom tildeling. Andelen kalv og ungdyr i tildelingen ble økt til ca. 70 %. Det ble anbefalt å spare voksne hunndyr, og det ble innført vektgrenser for ungdyr. Hensikten var å øke produktiviteten i elgstammen. Som det går fram av statistikken har dette gitt positive resultater. Sett elg pr. jegerdag lå fram til 1995 på rundt 0,2. I perioden 1999-2015 har den svingt mellom 0,3 og 0,4. Andelen ku pr. okse er redusert, og ligger fra 2012 litt under det som er anbefalt. I 2013 og 2014 er det derfor lagt vekt på ta ut voksne okser i stedet for kyr, noe som ser ut til å ha hatt en liten virkning. Sett kalv pr. ku og sett kalv pr. kalvku har også økt f.o.m. 1999. Dette viser at produktiviteten i stammen er bedre nå enn i 1990. Slaktevektene på kalv viser ingen større endringer, kanskje med unntak av at slaktevektene på hannkalv har gått jevnt ned siden 2012. Slaktevektene på ungdyr ligger noe lavere i perioden etter 1995, spesielt for hunndyr. Dette kan ha med innføring av vektgrenser å gjøre. På grunn av få felte dyr er den statistiske sikkerheten ikke god nok til å konkludere med sikkerhet. Det er ingenting som tyder på at tettheten i elgstammen er så høy at det skulle påvirke vektene. I sum har omleggingen av uttaket hatt positive virkninger. Oppdal har nå en glissen elgbestand med god kjønns- og alderssammensetning og god produktivitet. 6

1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Antall kjente dyr sett Antall elg sett pr. dagsverk 1.2.1.1. Sett-Elg data 600 Sett elg pr. jegerdagsverk og antall kjente dyr sett 0,6 500 0,5 400 0,4 300 0,3 200 0,2 100 0,1 0 0 Figur 1: Indeksen viser i gjennomsnitt hvor mange elg hver elgjeger ser per dag og gir et bilde på tettheten i bestanden. Antall elg sett og sett elg per jegerdagsverk følger de samme svingningene og gir dermed en god indikasjon på at tallene gir et godt speilbilde av bestandstettheten. Fra endringen i forvaltningen i 1994 har elgstammen økt og etter 2003 har den stabilisert seg. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Sett elg fordelt på alder og kjønn 28 3235 3738 29 3435 27 33 26 25 23 22 3534 31 29 38 30 36 32 36 30 29 3134 30 3434 36 3030 34 31 23 2323 25 20 19 27 20 30 25 2019 2121 26 33 25 33 24 2628 2527 27 22 22 2525 2326 24 3029 26 22 25 21 1616 12 232120 23 23 24 17 20 3017 22 23 24 1220182118222222 15 2115 18 15 1821 1619 21 16 18 17 26 19 1820 18 16 19 21 1816 23 18 20 19 18 17 1615 14 1314 1312 16 1811 14 13 12 15 23 3 8 8 10 5 4 7 6 5 8 2 6 6 4 3 3 3 1 9 7 9 8 11 8 7 9 11 7 8 12 11 9 8 9 4 Kalv Okse Ku u/kalv Ku m/1 kalv Ku m/2 kalver Figur 2: Indeksen viser fordelingen av kjønn, alder og hvor mange kalver elgkyrne har. Fra slutten av 1990-tallet ser man at spesielt andelen kyr med tvillingkalver har økt. 7

1,6 Kalvproduksjon i Oppdal 1990-2015 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Kalv pr. kalvku Kalv pr. ku Figur 3: Denne indeksen sier noe om hvordan produksjonen i elgbestanden utvikler seg. Ettersom eldre dyr er mer produktive enn yngre kyr, kan endringer i rekrutteringsratene skyldes både endringer i produktivitet, gjennomsnittsalder eller begge deler. Et lavere tall for produksjonen kan også indikere for få okser eller for stor stamme i forhold til beiteressursen. Sett kalv per kalvku (tvillingraten) gir uttrykk for hyppigheten av tvillingfødsler i bestanden, og gir også et bilde på alderssammensetningen av kyr. Dersom en stor andel av kyrne har tvillingkalver, tyder det på at en stor del av kyrne er 4 år eller eldre. Indeksen kan variere mellom 1-2, hvor 1 betyr at ingen kyr har blitt observert med tvillingkalver, mens 2 betyr at alle kalveførende kyr har blitt observert med tvillingkalver. Både kalv- og tvillingkalvraten er høy og kan tyde på at man har med en sunn grunnstamme med gode beitevilkår. I første halvdel av 1990-tallet sank kalvproduksjonen, men noen år etter endring av avskytingsstrategien på midten av 1990-tallet steg produksjonen. Dette tyder på at gjennomsnittsalderen hos kyrne er blitt høyere. 8

1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 3 Ku sett pr. okse i Oppdal 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Figur 4: Indeksen er et forholdstall mellom observerte kyr og okser, og gir et uttrykk for kjønnssammensetningen. Det anbefales ku/okse-forhold mellom 1,5 2,0 for å unngå uheldige effekter på produktivitet og kjønnsbalanse. For lite okser medfører at kyrne ikke blir paret i brunsten og dermed lav kalvproduksjon. Godt ku/okse-forhold vil også medføre at det blir konkurranse blant oksene om hvem som får bedekke kyrne og man vil få en god genetisk avl. 9

1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015 Antall 1.2.1.2. Felt elg - data 100 Tildelt og felt elg i Oppdal 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Felt Tildelt Figur 5: Antall elg felt og dette sammenlignet med fellingsprosenten i forhold til tildelt kvote gir et godt bilde av elgtettheten. Fra begynnelsen av 1970-tallet til midten av 1980-tallet steg tettheten kraftig. Men utover 1980-tallet ble fellingsprosenten lavere og lavere, rundt 50 %, og kvotetildelingen stod ikke i forhold til elgstammen. I 1994 ble det gjort grep for å endre dette og totalkvoten ble bl.a. kraftig redusert. De siste 10 åra har avskytingen stabilisert seg på oppunder 50 felte elger i Oppdal. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felt elg fordelt på alder og kjønn i Oppdal 11 7 6 8 21 17 40 25 32 2726 19 24 28 19 2021202022 1512 12 10 6 12 181716 20 22 17 4 29 272624 201111 14 21 20 12 1111 6 17 4038 44 3141 12 3 11 14 23 43 131416 14 21 18 44 19 3028 12 1922 24 1816 222117 11 2425 18 15 15 18 18 9 20 43 55 3 40 42 12 22 21 6 20 17 30 123015 16 15 25 9 15 18 3 24 1517 11 21 17 15 20 22 19 15 9 1214 30 60 61 9 7 13 69 39 8 2 5 0 24 1814 12 6 41 15 37 43 1830 44 33 2628 21 41 25 2817 11 1620 17 14 2417 14 33 20 22 30 18 3630 15 28 28 27 14 19222321 7 25 16 25 34 1726 272729 4332 12 7 15 22 11 12 15 1315 18 8 11 8 9 16 9 17 11 16 9 15 17 19 8 8 7 7 10 13 11 3 6 8 11 1314 4 9 Eldre ku Eldre okse 1,5 år ku 1,5 år okse Kalv, ku Kalv, okse Figur 6: Fordeling av felt elg på alder og kjønn i Oppdal siden 1971. Fram til 1988 er det ikke skilt på kukalv og oksekalv. Det samme gjelder 1½ år ku og eldre ku. De siste 10 åra har andelen ungdyr (kalv 10

og 1½ åringer) gått ned fra 60-70 % til 50-65 % og uttaket av eldre okser økt. Uttaket av voksne kyr har vært lav. 250 Slaktvekt elg i Oppdal Kg 200 150 100 50 Kalv, hann Klav, hunn 1,5 år okse 1,5 år ku Voksen okse Voksen ku 0 1990 1992 1994 1996 2003 2007 2009 2011 2013 2015 Figur 7: Vektutvikling benyttes som et mål på kondisjon, og er ansett som en god indeks på overlevelsessannsynlighet og produktivitet. Klima, bestandstetthet og jakt påvirker kondisjonen over tid. Variasjon i vekt for kalv og ungdyr gir et bilde på de øyeblikkelige endringene i bestandens kondisjon. 11

1.2.2. Hjort Status og vurdering Hjorten i Oppdal ser ut til å være delt i tre hovedbestender. Den delbestanden som overvintrer i Oppdal har opprinnelse fra noen få dyr i Loslia først på 1990-tallet. Antallet har økt betydelig, med spredning til Svarhaugen og sørover i Drivdalen. Den delbestanden som har sommeroppholdsområder i de vestlige delene av kommunen trekker hovedsakelig til vinteroppholdsområder på Nordmøre. Også denne bestanden har økt i 20-årsperioden fra 1995 2014. En annen delbestand har sine sommeroppholdsområder på begge side av E6 fra Gissingerbekken i sør til grensa mot Rennebu i nordøst. Også denne bestanden har økt i 20- årsperioden. Det meste av bestandsøkningene ser ut til å ha skjedd i perioden 1995 2005. Figur 12 nedenfor viser antall felte hjort i Oppdal i perioden 1981 2015. Det har vært en betydelig økning, fra 10 felte hjort i 1981 til 101 i 2014. Det felles nå dobbelt så mye hjort som elg i Oppdal. Bestandsutvikling hjort i perioden 1995 2015. Oppdal er i en noe spesiell situasjon når det gjelder hjorten. To av delbestandene i kommunen trekker til vinteroppholdsområder hhv. på Nordmøre og områdene Orkdal/Hemne/Snillfjord. Store deler av disse to bestandene trekker ut fra Oppdal i oktober/november, og blir også jaktet på i andre kommuner. Bestandsutviklingen styres derfor ikke bare gjennom forvaltningen i Oppdal, men også avskyting i andre kommuner. Oppdal ligger i randsonen for disse bestandenes kjerneområder, og har derfor en mer glissen bestand enn det som finnes i kjerneområdene. Dette illustreres ved at sett hjort pr. jegerdag i Oppdal i gjennomsnitt for perioden 2005 2014 ligger på 0,42. Gjennomsnittet for Sør-Trøndelag er 0,68. Utviklingen for den bestanden som overvintrer i området Svarthaugen/Drivdalen styres av forvaltningen i Oppdal. Det er derfor grunn til å følge denne bestanden spesielt nøye. Utfordringen er imidlertid at det statistiske materialet (få observasjoner) er for lite til å gi statistisk sikkerhet. Dette gir store variasjoner fra år til år. I dette området ser det imidlertid ut til å ha vært en økning i hjortebestanden fra 2005 2014. Hjortebestanden i Oppdal har en god kjønnssammensetning. Sett kolle pr. bukk har i perioden 2005 2014 hatt et gjennomsnitt på 1,29. Det er rom for å øke produktiviteten i bestanden noe ved å øke andelen koller. Da må litt mer av avskytingen legges på hanndyrsegmentet. Sett kalv pr. kolle viser i perioden et gjennomsnitt på 0,58. Dette viser at produktiviteten i bestanden er god. I samme periode var gjennomsnittet for Sør-Trøndelag 0,59. Sette spissbukk pr. bukk (gjennomsnittlig 0,51 i perioden 2005 2014) viser at det er en god andel voksne bukker i bestanden. Tilsvarende tall for Sør-Trøndelag er 0,61. Fellingsprosenten på hjort har i perioden 2005 2014 variert fra 41,4 i 2008 til 78,9 i 2014. Gjennomsnittet for perioden ligger på rundt 50 %. Dette innebærer at det er vanskelig å styre avskytingen gjennom tildelingen. En mulighet for å bedre dette er å øke minstearealet. 12

Antall hjort sett Sett hjort pr. jegerdagsverk 1.2.2.1. Sett-Hjort data 800 Antall hjort sett og sett pr. jegerdagsverk 0,70 700 0,60 600 0,50 500 400 300 0,40 0,30 200 100 0,20 0,10 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 8: Innføring av Sett-Hjortskjema ble innført i Oppdal i 2005. Antall hjort sett og sett hjort per jegerdagsverk har de samme svingningene og gir dermed god indikasjon på bestandsutviklingen. 0,00 100 % 90 % 80 % 70 % 24 20 Sett hjort fordelt på alder og kjønn i Oppdal 28 27 26 25 26 22 23 25 27 60 % 44 47 39 Kalv 41 45 40 41 41 41 50 % 44 41 Kolle 40 % Bukk 30 % Spissbukk 15 21 20 % 21 20 26 24 25 30 26 19 24 10 % 17 0 % 12 11 9 7 11 8 9 10 11 8 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 9: Det har vært relativt stabil alders- og kjønnssammensetning av hjorten de siste 10 åra. 13

1,80 Kolle pr. bukk i Oppdal 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 10: Indelsen viser kjønnsforholdet i hjortebestanden. Det er relativt stor andel bukker i Oppdal sammenliknet med de store hjortefylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland som henholdsvis har 1,8, 1,6 og 1,6 i gjennomsnitt samme tidsperiode. Og det er vesentlig mer bukk i Oppdal enn resten av Sør-Trøndelag som har en gjennomsnitt på 2,2. Oppdal ligger på samme nivå som Rennebu og Rindal, og noe lavere enn Meldal, Orkdal og Sunndal. Det er også typisk at innlandskommuner har høyere andel bukk enn kystkommunene. 0,80 Kalv pr. kolle i Oppdal 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 11: Sett kalv pr. kolle viser hvordan produktiviteten i bestanden utvikler seg. Dersom indeksen endrer seg over tid, kan det tyde på at kvaliteten på produksjonsdyrene er i endring. 14

1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Antall Kalveproduksjonen i Oppdal er på samme nivå eller litt høyere enn gjennomsnittet for kommunene Rennebu, Meldal, Orkdal og Rindal. 1.2.2.2 Felt hjort - Data 160 Tildelt og felt hjort i Oppdal 140 120 100 80 60 40 20 0 Felt Tildelt Figur 12: Fra slutten av 1980-tallet og fram til i dag har avskytingen økt kraftig samtidig som at fellingsprosenten har økt. Dette er en god dokumentasjon på at hjortetettheten har økt i denne perioden. 15

1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 9 20 21 19 11 14 10 15 11 7 20 16 15 4 7 27 23 18 18 14 16 12 11 8 12 13 13 12 9 14 7 24 20 24 22 18 13 14 12 10 16 4 8 9 14 10 7 11 11 15 10 30 10 21 7 11 5 16 36 23 8 14 14 6 14 15 12 7 13 9 18 12 12 10 10 14 11 8 10 19 15 20 26 19 15 8 15 20 15 12 19 20 4 4 10 23 40 8 11 8 6 10 21 18 2 16 15 18 11 18 20 15 20 10 4 8 3 8 3 6 8 11 17 11 12 8 33 33 64 4 0 3 2 12 13 23 64 33 15 16 4 30 30 23 28 39 50 38 46 45 35 38 39 34 16 32 33 33 33 41 34 38 31 33 32 26 32 30 Felt hjort fordelt på alder og kjønn i Oppdal 19 26 31 29 31 32 20 20 23 14 16 4 5 12 11 7 10 13 9 13 20 13 12 19 24 19 18 18 17 14 8 13 17 Kolle, eldre Bukk, eldre Kolle 1,5 år Spissbukk Kalv, kolle Kalv, bukk Figur 13: Anbefalt fordeling av kjønn og alder er 25 % kalv, 35 % kolle (1½ år og eldre), 15 % spissbukk og 25 % eldre bukk. Dette gir en 50/50 fordeling av hunndyr og hanndyr. Uttaket av hanndyr er i Oppdal over dette og det tas ut for lite koller. Dette er nok også ett av grunnene til at hjortetettheten har økt kraftig i kommunen. Men i forhold til de mer typiske hjortekommunene på vestlandet, er andelen bukk i Oppdal også høyere. 16

1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Antall 1.2.3. Rådyr Status og vurdering Rådyrbestanden i Oppdal har variert mye over tid. Først på 1990-tallet ble det årlig felt rundt 100 rådyr. Dette endret seg utover på 2000- tallet. Figur 14 nedenfor viser felte rådyr i perioden 1994 2015. 1.2.3.1. Felt rådyr - data 400 Tildelt og felt rådyr i Oppdal 350 300 250 200 150 100 50 0 Felt Tildelt Figur 14: Fra midten av 1990-tallet sank felling av rådyr kraftig og avskytingsprosenten var veldig lav. Snøvintrer med mye påkjørsler og økning av rødrevbestanden var en medvirkende årsak sammen med jakt. Fra 2005 har vald med bestandsplaner hatt kvotefri rådyrjakt, mens 7 enkeltvald uten bestandsplan har fått tildelt årlig kvote. Dette er årsaken til at tildelt kvote er lavere enn antall felte dyr. 17

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felt rådyr fordelt på alder og kjønn i % 19 10 14 10 19 11 18 14 16 12 9 6 22 17 18 15 27 26 16 15 11 11 20 9 12 9 16 14 10 15 19 15 16 15 18 19 17 16 25 10 20 45 47 49 43 67 45 44 42 50 41 41 41 25 44 47 48 38 48 59 58 49 25 36 27 37 30 22 24 21 24 33 32 26 20 30 13 16 24 24 11 11 11 Kalv, bukk Kalv, geit Bukk Geit Figur 15: Rådyr fordelt på alder og kjønn. Mot slutten av 1990-tallet var andelen geiter høy og var nok en medvirkende årsak til at rådyrbestanden gikk tilbake. 18

Antall 2. Irregulær avgang elg, hjort og rådyr I tillegg til jaktuttaket påvirker høy irregulær avgang utviklingen av hjorteviltbestandene. Figuren nedenfor viser trafikkdrept vilt i Oppdal i perioden 2000 2015. Utviklingen de siste årene har vært meget god. I 2013/14 var det svært lite påkjørsler av både elg, hjort og rådyr pga. av lite snø vinteren 2014. 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Trafikkdrept vilt 2000-2016 Elg Hjort Rådyr Figur 16: For perioden 2000 2006 følger statistikken kalenderåret. F.o.m. 2007 følger den jaktåret (1. april 31. mars). Dyr som er meldt påkjørt, men som er funnet og friskmeldt er ikke med i denne statistikken. Irregulær avgang langs vei og jernbane har de siste 10-15 åra hatt en positiv utvikling. Forebyggende tiltak som skogrydding langs vei og jernbane har sammen med vinterforing for å holde hjorteviltet vekk fra vei og jernbane hatt god effekt. 19

3. Mål for forvaltning av hjortevilt i Oppdal For mange her til lands er jakta en viktig del av friluftslivet. Det spesielle med jakt i motsetning til annet friluftsliv, er ressursforvaltningen av de artene det jaktes på. Særlig gjelder dette hjorteviltet. I formålsparagrafen i viltloven heter det at: Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Bestandene av hjortevilt skal stabiliseres innenfor et nivå som til en hver tid vurderes som bærekraftig, med god kvalitet i kjønns- og aldersfordeling, naturgrunnlaget og i forhold til virksomheten i andre sektorer, blant annet jord- og skogbruk og samferdsel. Kommunenes ansvar i forvaltningen av hjorteviltbestandene er å tilpasse den enkelte bestand til leveområdets bæreevne. For å sikre dette er både administrative og økonomiske virkemidler lagt til kommunene. Skal en lykkes, må målene og tiltakene være lokalt forankret. 3.1. Hovedmål Hovedmålene er at Oppdal innenfor det som til enhver tid er gjeldende lover og forskrifter skal: ha en forvaltning som gir bestander med sunne og friske dyr ha en kjønns- og alderssammensetning som gir optimal produksjon tilpasse bestandsstørrelsen til leveområdenes biologiske bæreevne og skader på innmark og skog redusere antall trafikkdrept hjortevilt til et minimum Oppdal kommune har videre som mål: å støtte opp under den rettighetshaverbaserte forvaltningen at mest mulig av forvaltningen skjer gjennom godkjente bestandsplanområder å ha et velfungerende opplegg for ivaretaking av trafikkskadet/drept hjortevilt å ha et godt samarbeid om hjorteviltforvaltningen med Hjorteviltregion 3 registrere slaktvekt for hjort fra 2016 Sett-Elg, Sett-Hjort og slaktevekter skal rapporteres på www.settogskutt.no for alle jaktlag innen 2017. Kommunen skal sørge for tilstrekkelig opplæring av bruk av www.settogskutt.no 3.2. Mål for forvaltning av elg Elgforvaltningen skal i hovedsak basere seg på datagrunnlag som er innsamlet og analysert gjennom databasen hjorteviltregisteret. Å bruke indekser og data fra hjorteviltregisteret gir muligheter for kontroll i ettertid på om målene er nådd. Beitegrunnlaget Elgbestanden i kommunene skal ikke være større enn hva som er optimalt sett i forhold til beitegrunnlaget. Målet skal sees i nøye sammenheng med eventuelle konfliktområder. Blant annet med å foreta overvåking av elgbeite etter de prinsipper og metoder som ligger i elgbeiteregistreringen (for eksempel Solbraa metoden). Hvis beiteovervåkingen viser en 20

negativ utvikling for ROS-artene samt furu og gran, skal det settes inn tiltak for å snu denne utviklingen. Bestandsstørrelse, sammensetting og produksjon Sett elg pr. jegerdag skal ikke overstige 0,5 Sett ku pr. okse skal ligge mellom 1,5 og 2,0 Sett kalv pr. ku skal ikke være lavere enn 0,7 Sett kalv pr. kalvku skal ligge rundt 1,4 Gjennomsnittlig slaktevekt på kalv skal ikke være lavere enn 60 kg Gjennomsnittlig slaktevekt på ungdyr (1 ½ år) skal ikke være lavere enn 130 kg Framtidig avskyting Oppdal kommune vil legge opp til videreføring av den avskytingen som har vært gjennomført de siste 10 årene. Det vil si at uttak av kalv og ungdyr skal utgjøre minimum 70 %. For ungdyr bør det tilstrebes at uttaket fordeles så likt som mulig på kjønn. Slik forholdet mellom sett ku pr. okse er i bestanden i 2014, vil Oppdal kommune legge til grunn at voksne hanndyr utgjør 20 % av uttaket, og at voksne hunndyr utgjør 10 % av uttaket i perioden 2016 2018. Det skal tilstrebes en avskytingsprosent på 70 %. 3.3. Mål for forvaltning av hjort Også hjorteforvaltningen skal i hovedsak basere seg på datagrunnlag som er innsamlet og analysert gjennom databasen hjorteviltregisteret. Å bruke indekser og data fra hjorteviltregisteret gir muligheter for kontroll i ettertid på om målene er nådd. Beitegrunnlaget Bestanden av hjort skal ikke være større enn at beiteskadene på dyrka mark og skog kan aksepteres. Det bør legges opp til et større uttak av dyr i problemområder enn i andre deler av kommunen. Behovet for uttak av skadedyr bør ligge på et minimum og ikke være et årvisst fenomen. Bestandsstørrelse, sammensetting og produksjon Sett hjort pr. jegerdag skal ikke overstige 0,5 Sett kolle pr. bukk skal ligge mellom 1,5 og 2 Sett kalv pr. kolle skal ligge rundt 0,6 Framtidig avskyting Oppdal kommune vil i planperioden legge opp til en avskyting av hjort der kalv utgjør rundt 30 % av uttaket. 1 ½ års dyr bør også utgjøre rundt 30 %, og voksne dyr 40 %. For ungdyr og voksne dyr må det tilstrebes så lik kjønnsfordeling i uttaket som mulig. Det skal tilstrebes en avskytingsprosent på 70 %. 21

3.4. Mål for forvaltning av rådyr Det gjennomføres ikke systematiske registreringer av rådyr slik det gjøres for elg og hjort. Det foreligger derfor ikke bestandsdata for denne arten. Erfaringene viser at rådyrbestanden varierer en god del over tid, gjerne i takt med snømengde, antall trafikkdrepte dyr og predasjon. Jaktuttaket vil likevel i et normalår være den faktoren som i størst grad påvirker bestandsutviklingen. De siste 6 årene utgjør hanndyr 1 ½ år og eldre 48 % av uttaket. Med forbehold om at 1 ½ åringer ikke utgjør en hovedandel av dette, synes beskatningen av denne kategorien å være noe høy. Framtidig avskyting Oppdal kommune vil legge opp til en avskyting der kalv (kje) utgjør minimum 40 % av uttaket. Av dyr 1 ½ år og eldre bør hanndyr utgjøre en større andel enn hunndyr. 4. Organisering, godkjenning av vald og bestandsplaner Kommunene skal legge til rette for, og stimulere til hensiktsmessig organisering mellom jaktrettshaverne i egen kommune. Den nye hjorteviltforskriften som trådte i kraft 15.02.2012. setter andre krav til organisering enn forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever fra 2002. For Oppdal kommune er det et ønske om at hjorteviltforvaltingen i all hovedsak skal skje gjennom bestandsplaner. Kommunen vil derfor stimulere til at det er fordelaktig å ha bestandsplan. Av den grunn kan kun 9 (avvik fra minstearealet) i Hjorteviltforskriften benyttes for vald med bestandsplan. Vald med tildeling etter Hjorteviltforskriften 21 (målrettet avskyting) har ikke anledning til å fravike fra minstearealet. Kun områder tilsluttet bestandsplan har mulighet til kvotefri jakt på rådyr, jf. Hjorteviltforskriften 23. Likeledes er det kun jaktfelt tilsluttet bestandsplan som har mulighet til nedklassifisering av elg og hjort, jf. kapittel 6.3. Bestandsplaner skal omfatte både elg, hjort og rådyr. Krav til valdet går fram av Hjorteviltforskriften 10. Her legges det nå opp til at det kun er areal som etter plan- og bygningsloven er vist med formål LNF(R) som skal inkluderes i tellende areal. I Oppdal er det relativt store areal som i kommuneplanens arealdel er vist til nærings-, bolig og fritidsbebyggelse, men som ikke er detaljregulert. Oppdal kommune vil legge til grunn at det er areal som i reguleringsplan er vist til andre formål enn LNF(R) som skal trekkes ut av tellende areal i det enkelte vald. Dette vil gjelde godkjente planer, og områder der det er fremmet forslag til reguleringsplan. Tellende areal vil etter dette bli skogareal og myr under skoggrensa. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. Kommunen kan godkjenne annet areal der disse er av stor betydning for vedkommende art. Dette kan eksempelvis være dyrka mark. Av denne grunn vil det være behov for at tellende areal må regnes ut på nytt for alle vald i Oppdal og vil gjelde fra og med 2016. Det er et mål at kommunens jaktbare arealer ikke bør deles inn i flere vald enn det som er høyst nødvendig for å oppnå effektiv og hensiktsmessig jakt. Vald bør som hovedregel omfatte flere enn ett jaktfelt. For å få en oppdatert oversikt over grunneiere i de enkelte vald, vil det være behov for å gjennomføre en ny søknadsrunde. 22

Nye krav til bestandsplanområder er at alle vald som inngår i bestandsplanområder, skriftlig skal tilslutte seg en forpliktende samarbeidsavtale om bestandsforvaltningen (Hjorteviltforskriftens 14). Krav til søknad om godkjenning av bestandsplanområder går fram av Hjorteviltforskriftens 15. Det følger videre av 19 at et bestandsplanområde må disponere et areal på minimum 20 ganger minstearealet. I Oppdal kommune er minstearealet pr. dags dato for elg 8 000 dekar og 3 000 dekar for hjort og rådyr, jf. Forskrift om adgang til jakt etter elg i Sør-Trøndelag. Med dagens minsteareal og at bestandsplanene skal omfatte både elg, hjort og rådyr må et bestandsplanområde omfatte minimum 160 000 dekar. Ingen av dagens driftsplanområder tilfredsstiller kravene for å få godkjent egne bestandsplaner for både elg, hjort og rådyr, og det må derfor etableres nye driftsplanområder. I forrige bestandsplanperiode så bestandsplanområder slik ut: Innsetmerket Gissingerbekken Vestre Nordskogen Lønset Midtbygda Drivdalen 82 700 dekar 68 400 dekar 115 900 dekar 158 600 dekar 46 800 dekar I tillegg hadde Storli Utmarkslag med et areal på 24 000 dekar. Arealene vil endre seg som følge av at det nå foreligger et digitalt kartgrunnlag, og ved at annet areal enn det som er vist som LNF(R) vil bli trukket fra. Ved godkjenning av nye bestandsplaner vil det bli lagt vekt på å komme i takt med de øvrige kommunene i Hjorteviltregion 3. Dette vil innebære at bestandsplanene godkjenner for en periode på 3 år. 4.1. Krav til innholdet i bestandsplan Bestandsplanene skal minimum inneholde en beskrivelse av følgende punkter: 1. Beskrivelse av bestandsplanområdet Valdets/valdenes beliggenhet og grenser (kart) Områdets tellende areal Medlemmer (jaktfelt) som inngår i valdet/valdene 2. Planperiode for bestandsplanen 3. Organisering av bestandsplanområdet 4. Grunnlags- og bestandsdata for bestandsplanområdet Utbredelse og trekkforhold av elg, hjort og rådyr for bestandsplanområdet Beitevurdering og beiteskader på skog- og innmark for bestandsplanområdet Sett elg- og hjort data for bestandsplanområdet Fellingsdata for elg, hjort og rådyr for bestandsplanområdet Forhold til andre brukergrupper og hensyn innenfor bestandsplanområdet (f.eks. annen jakt, friluftsliv, trafikk, irregulær avgang, beiteskader på jord- og skogbruksarealer) 5. Målsettinger Evaluering av forrige bestandsplanperiode Hovedmål for kommende bestandsplanperiode Delmål for kommende bestandsplanperiode - Bestandsstørrelse - Sammensetning av bestanden 6. Virkemidler Avskytingsplan for elg, hjort og rådyr for valdet/valdene og bestandsplanområdet Andre aktuelle tiltak innenfor bestandsplanområdet 7. Skriftlig samtykke fra alle jaktrettshavere i alle valdene. Underskrift fra valdansvarlig er tilstrekkelig dersom valdets vedtekter tillater det. 23

8. Navn og adresse for den personen som søker på vegne av bestandsplanområdet. 5. Forholdet til andre samfunnsinteresser Forvaltningen av hjortevilt skal gi muligheter for inntekter til grunneiere og rettighetshavere, samt gi et tilbud til så mange som mulig av de som ønsker å utøve hjorteviltjakt. Det vil i tillegg være viktig å legge opp til en hjorteviltforvaltning som i minst mulig grad påfører andre samfunnsinteresser skader og ulemper. Med andre samfunnsinteresser menes i første rekke jord- og skogbruk, samferdsel og friluftsliv. Oppdal kommune vil legge følgende mål til grunn: Antall trafikkdrept hjortevilt på vei og jernbane skal i gjennomsnitt for bestandsplanperioden ikke overstige 10 elg, 5 hjort og 10 rådyr pr. jaktår (1. april 31. mars). Bestandene av hjortevilt skal holdes på et nivå som ikke påfører skader på jord og skogbruk ut over det som normalt kan påregnes. Skadefelling skal kun unntaksvis benyttes for å avverge skader. Hjorteviltjakta skal utøves på en slik måte at den ikke er til utilbørlig hinder for det allmenne friluftslivet. 6. Rapportering, fellingsavgift, nedklassifisering og avvik fra avskytningsplan 6.1. Rapportering For elg, hjort og rådyr skal følgende rapporteres til kommunen innen 14 dager etter jaktas utløp: Korrekt utfylt Sett-Elg og Sett-Hjort skjema for alle jaktfelt Fellingsresultat på fastsatt skjema med slaktevekt for felte dyr av elg og hjort Innen 2017 skal all rapportering av Sett-Elg, Sett-Hjort og slaktevekter rapporteres på www.settogskutt.no for alle jaktfelt. Valdets representant (valdansvarlig) er ansvarlig for at rapporteringen blir sendt. Kommunen har ansvar for at alle jaktrapporter legges inn i Hjorteviltregisteret og at samlerapporter for kommunen blir sendt til Statistisk Sentralbyrå innen 30 dager etter siste jaktdag. 6.2. Fellingsavgift Fellingsavgiften for felt elg og hjort fastsettes av kommunen, og skal fastsettes innenfor de til en hver tid gjeldende nasjonale rammer. 24

6.3. Nedklassifisering Nedklassifiseringsordning gjelder kun for vald med godkjent bestandsplan. For vald uten bestandsplan gjelder dyrets faktiske alder. Dette forutsetter at dyret innen kl. 22.00 den dagen dyret er felt er meldt for kontrollveiing til representant utnevnt av bestandsplanområdet. Kontrollveier kan ikke selv være medlem på det aktuelle jaktlaget. For bestandsplanområde uten utnevnt representant, meldes fellingen til kommunens viltansvarlig for kontrollveiing. Nedklassifiserte dyr rapporteres i fellingsrapporten i samsvar med dyrets korrekte kjønn og alder. Det samme gjelder føring i Sett-Elg og Sett-Hjort skjemaet. Fellingsavgift betales i samsvar med nedklassifiseringen. Korrigering av vekt Slaktet veies de første 24 timer etter at det er felt: Slaktets vekt reduseres med 3 %. Slaktet veies mellom 24 og 48 timer etter at det er felt: Slaktets vekt reduseres med 2 %. Slaktet veies mellom 48 og 72 timer etter at det er felt: Slaktets vekt reduseres med 1 %. Slaktet veies senere enn 72 timer etter at det er felt: Ingen korrigering. Slaktvekt oppgitt i fellingsrapport for elg og hjort skal være korrigert i hht. dette. Bortskjært kjøtt, for eksempel i forbindelse med skuddskade, skal medregnes i slaktvekta. Det kan gjøres særskilte avtaler om nedklassifisering for dyr med skader som må skjæres bort og som ikke er forårsaket av ordinær jaktutøvelse, for eksempel trafikkskade. Dette må avtales med kommunen. 6.3.1. Elg Kalv med slaktevekt under 40 kg, belastes ikke kvoten. Elg 1½ år og eldre (begge kjønn) under 100 kg, kan tas på kalvekvote. Hunndyr 2½ år og eldre med slaktevekt under 150 kg, kan tas på ungdyrkvote. Hanndyr 2½ år og eldre med slaktevekt under 150 kg, kan tas på ungdyrkvote. I områder med innført fredning fram til 10. oktober av voksne okser (2½ år og eldre) over 4 takker, settes denne vektgrensa til 160 kg. Voksen okse (2½ år og eldre) med ikke mer enn 3 takker nedklassifiseres til ungdyr okse (1½ år). Dyret må ha gevir på begge sider. En takk medregnes kun når den er minst 2 cm lang. 6.3.1. Hjort Kalv med slaktevekt under 18 kg, belastes ikke kvoten Kolle 1½ år og eldre med slaktevekt under 40 kg, kan tas på kalvekvote Bukk 1½ år med slaktevekt under 45 kg, kan tas på kalvekvote Bukk 2½ år og eldre med slaktevekt under 60 kg, kan tas på kvote for 1½ års bukk 25

6.4. Avvik fra avskytingsplan Avskytningsplan er en bindende avtale mellom bestandsplanområdet og kommunen. Tildelt samlet kvote i planperioden kan ikke overskrides. Dersom bestandsplanområdet et enkelt år ikke fyller årets kvote, kan bestandsplanområdet etter avtale med kommunen overføre inntil 10 % av årets kvote til neste års kvote. Ubrukte kvoter fra lengre tid tilbake kan ikke overføres. Dersom det ved uhell et enkelt år blir felt flere dyr enn tildelt, går dette til fradrag på neste års kvote. Avvik ut over dette anses som vesentlig og skal straks, senest innen 14 dager etter jaktas slutt, meldes til kommunen. Det er valdansvarlig som er ansvarlig for å melde dette til kommunen. Kommunen kan vedta å trekke godkjenningen av bestandsplanen tilbake og tildele ny fellingstillatelse ved vesentlig uforutsette endringer i bestanden i området eller ved vesentlig avvik fra godkjent bestandsplan, herunder vesentlig avvik i forhold til årlig planlagt avskyting i antall, kjønn eller alder. Kvote kan ikke overføres mellom bestandsplanområder. Kvoter kan ikke overføres til andre vald. Dette gjelder også selv om valdene tilhører samme bestandsplanområde. Overføring av kvote mellom områder er godkjent dersom bestandsplanområdet er godkjent som ett vald. Vald uten bestandsplan kan ikke overføre ikke fylt kvote enkelte år til neste års kvote. Vesentlig avvik fra årlig tildelt kvote etter 21 i Hjorteviltforskriften medfører rapportering til politiet. Med vesentlig avvik menes felt dyr ut over årlig tildelt kvote eller ikke i samsvar med tildelt kvote. 7. Varighet og revidering De kommunale forvaltningsmålene for hjortevilt bør være forutsigbare og stabile over nokså lang tid. Målene må likevel vurderes fortløpende i forhold til utvikling i bestandene, og ved tilgang på ny kunnskap. Samordning med de øvrige kommunene i Hjorteviltregion 3 kan også føre til behov for revisjon av målene. De målene som er gjengitt ovenfor i dette dokumentet er ment å gjelde for perioden 2016 2021, dvs. to bestandsplanperioder. Det vil være naturlig å foreta en gjennomgang etter utløpet av første bestandsplanperiode, dvs. i 2018. 26

8. Vedlegg 8.1. Definisjoner Rettighetshaver Person eller institusjon som har retten til jakt i et gitt område i henhold til Viltloven. Institusjon kan være sameie, stat, kommune, bedrift, stiftelse m.m. Bestand Begrepet bestand brukes gjerne om alle individer av en art innenfor et geografisk område. Den geografiske avgrensningen av bestanden kan være naturlig der forekomsten av arten er atskilt helt eller delvis fra andre forekomster av arten. Bestandsplan Jaktrettshavernes offentlig godkjente, flerårige plan (maksimalt 5 år) med mål for forvaltningsstrategien av hjorteviltet i valdet eller bestandsplanområdet. Planen skal inneholde status og mål for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Når bestandsplanen er godkjent av kommunen, skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. For elg og hjort kan vald eller bestandsplanområder med et areal på minimum 20 ganger minstearealet, søke kommunen om godkjenning av bestandsplan. Bestandsplanområde To eller flere vald i et forpliktende samarbeid, som har felles mål og bestandsplan for hjorteviltarten(e) det jaktes på i området. Vald Et vald er det geografiske området som kommunen godkjenner for jakt på arter av hjortevilt, og som tildeles fellingstillatelser fra viltmyndigheten. Jaktfelt Et mindre geografisk område innenfor et vald, som jaktrettshaverne har avgrenset av hensyn til jaktutøvelsen. Tellende areal Det arealet som skal legges til grunn for beregning av fellingstillatelse. Tellende areal utgjøres av de arealtyper som vedkommende art benytter regelmessig gjennom hele året og over flere år. Minsteareal Det tellende arealet som legges til grunn for hvert dyr det gis fellingstillatelse for. Det er samtidig arealstørrelsen på det minste, sammenhengende området som offentlig myndighet kan godkjenne som et vald. Solbraa metode (SKI- metoden) Takseringsmetode for elgbeite (overvåkingstakst) utviklet av Knut Solbraa ved Skogbrukets Kursinstitutt. Metoden går ut på å taksere trær og busker i ungskog (hogstklasse 2). Metoden gir grunnlag for å beregne tetthet, høyde og beitegrad på de ulike treslaga. ROS Fellesbenevnelse for løvtreartene rogn, osp og selje. Brukes ofte i forbindelse med beitetaksering. 27

Biologisk bæreevne Er den tettheten av dyr som utnytter beitegrunnlaget best mulig. Det tas da ut så mye fôr som mulig uten at framtidig skudd- eller fôrproduksjon reduseres på grunn av overbeite. Biologisk mangfold Variasjonen mellom og innen alle arter av planter, dyr og mikroorganismer. Mangfoldet omfatter også det miljøet og de økosystemene som artene er en del av. Hjorteviltregisteret Nasjonal databank som lagrer vald- og jaktfeltopplysninger, ivaretar statistikk fra jakt og jegerobservasjoner, samt legger til rette for utskriving av fellingstillatelser og fellingsrapporter. Hjorteviltregisteret finnes på www.hjorteviltregisteret.no Sett-Elg/Sett-Hjort Sett elg/hjort-registreringene brukes til å regne ut forholdstall for utviklingen i elgbestanden. Disse registreringene legges inn i Hjorteviltregisteret. Forholdstallene kalles gjerne indekser eller parametere. 8.2. Lovverket Noe av det lovverket og avtaleverket som legger rammene for viltforvaltningen i kommunene er gjengitt nedenfor. Viltloven De viktigste momentene i loven er gjengitt nedenfor: 1. (lovens formål) Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. 2. (lovens virkeområde) Med vilt menes i denne lov alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. Loven gjelder også i Norges økonomiske sone. 3. (fredningsprinsippet) Alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Ved vedtak om jaktbarhet og jakttider etter 9 skal det særlig legges vekt på at arten produserer et høstingsverdig overskudd og at den har ressursbetydning. Det skal også legges vekt på jakt- og fangsttradisjon i vedkommende område og på den skade viltet gjør. Ingen skal holde vilt i fangenskap med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Det er forbudt å fange, jage, drepe, eller skade fredet vilt. Dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom, er det tillatt å avlive smågnagere og krypdyr. Forbudet etter 24 og 25 gjelder ikke slik avliving. Ved enhver virksomhet skal det tas hensyn til viltet og dets egg, reir og bo, slik at det ikke påføres unødig lidelse og skade. Viltloven i sin helhet finnes på www.lovdata.no 28

5.2.2 Forskrift om forvaltning av hjortevilt (Hjorteviltforskriften) 1. Formål Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. Hele forskriftsteksten finnes på www.lovdata.no 5.2.3 Forskrift om utøvelse av jakt og fangst 1. Formål Formålet med denne forskrift er å bidra til at: a) jakt- og fangsttradisjonene føres videre gjennom høsting av viltproduksjonen til gode for landbruksnæringen og friluftslivet, b) jakt- og fangstutøvelsen ikke påfører viltet unødige lidelser, og c) jakt- og fangstutøvelsen ikke volder fare for mennesker, husdyr eller eiendom. Hele forskriftsteksten finnes på www.lovdata.no 5.2.4. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr. Kommunene har hver sine forskrifter som omhandler åpning av jakt på hjortedyr (og evt. bever) og hvilke minstearealer som skal gjelde for tildeling av fellingstillatelser. Minsteareal for elg, hjort og rådyr i Oppdal er fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 30.05.2001. Følgende minsteareal er fastsatt: Elg 8000 da, hjort 3000 da og rådyr 3000 da. Hele forskriftsteksten finnes på www.lovdata.no 5.2.5 Forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 23. mai 2001 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 13, 40, 43 og 48. 1. Formål Formålet med kommunale viltfond er å skape økonomisk bakgrunn for å fremme viltforvaltningen i kommunen. Kommuner der det er adgang til jakt etter elg og/eller hjort skal etablere et kommunalt viltfond. Øvrige kommuner kan etablere et slikt viltfond i samsvar med reglene i denne forskrift. 4. Disponering av fondet a. Fondet kan brukes til: tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadet vilt og fallvilt i kommunen. tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. b. Fondet kan ikke brukes til: Kommunal administrasjon av viltforvaltningen (lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.) Å erstatte skader voldt av vilt skuddpremier 29

Oppdal kommune har de siste årene hatt enn inntekt på ca. kr. 50 000 til det kommunale viltfondet. Midlene benyttes i hovedsak som tilskudd til den lokale fallviltgruppa. Det gis også mindre tilskudd til andre hjortevilttiltak, eksempelvis foring. For perioden 2014 2016 benyttes en del av oppsparte midler på fondet til gjennomføring av viltkartlegging. 5. Om fellingsavgifter Kommuner der det er adgang til jakt etter elg og/eller hjort, skal fastsette og kreve inn fellingsavgift for felte dyr av disse artene innenfor rammer fastsatt av Kongen jf. viltloven 40. Fellingsavgiftene skal gjelde for vald som er godkjent av kommunen, selv om valdet omfatter areal i nabokommuner. Dersom valdet omfatter flere kommuner, skal inntektene årlig fordeles mellom kommunene i samme forhold som fordelingen av tellende areal for vedkommende art. Hele forskriftsteksten finnes på www.lovdata.no 30