Sorter af krybende hvene



Like dokumenter
Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid

Nytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge

Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener

Planlegg frøinnkjøpet nå!

Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo

Grasarter- og sorter til golfgreener

Strategi mot Poa annua på golfbaner

Reetablering af greener efter vinterskader

Nytt fra forskningen. DGA-konferansen, 10.nov Trygve S. Aamlid, Bioforsk

En sterk grasplante Temperatur vinteren på Landvik. Snøfjerning fra deler av tunrapp-greenen, 9 Feb. 2011

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.

Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Den norske krypkveinsorten Nordlys

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener

«Filt og filtkontroll"

Engrapp som greengress?

Kan vi kombinere rødsvingel og krypkvein i frøblandinger til greener?

VINTERSKADER på nordiske golfgreener. Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser

CTRF. Gressarter og sorter for tøft vinterklima. Introduksjon. Sammanfattning. Handbook turf grass winter survival

Muligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt

Gräsarter och sorter til golfbanor i Norden

Drammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015

SCANGREEN Oppsummering av. Gressarter og sorter til golfgreener i Norden:

Gräsarter och sorter til green och fairway

En sterk grasplante. NGF s anleggseeminar 1.mars 2011 Trygve S. Aamlid, Tanja Espevig og Agnar Kvalbein, Bioforsk Arne Tronsmo, UMB

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad

VEIRAPP - slitasjemesteren! Av Trygve S. Aamlid och Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group.

Vinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke. NGF anleggsseminar, 14.nov 2013

Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)

Strategi mot Poa annua på golfbaner

LYS OG VINTEROVERLEVELSE

- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring

Strategi mot tunrapp på golfbaner

Trenger vi norske grassorter til grøntanlegg og kan vi i så fall frøavle dem på en lønnsom måte?

Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener

Gressplanter gjennom vinteren

Strategi mot tunrapp på golfbaner

Vinterpåkjenninger på golfbaner i Norden

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Kjenner du gressplantene? Riktig gressplante for min bane. Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 Hotel Rixos Lares, Tyrkia

Risiko for myntflekk på Nordiske golfbaner

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

Overvintringssykdommer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Grasarter og sorter til golfbaner i Norden

Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen.

Gressets vanskelige valg: Vekst eller herding?

Sikker diagnose av sykdommer og kjemikalieresistens hos sopp

2. Parkanlegg med mange elementer

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

Nytt fra forskningen

Hvor mye vann bruker graset?

Low-input greener med god spillekvalitet

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb

Biologi og bekjempelse av hekseringer

Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.)

Nyt om vanding og sortsafprøvning

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/ ). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

CTRF. Høstforberedelse av golfgreener for bedre vinteroverlevelse. Innledning. Sammendrag. Handbook turf grass winter survival

i gressmatter Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale.

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Sats på de beste genene

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS BIOLOGISK BEKJEMPELSE 3/8/2012. Hvordan kan man bekjempe plantesykdommene?

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Vinteroverlevelse av gress til fôrproduksjon og grøntanlegg Nye framskritt og veien videre. Sigridur Dalmannsdottir NIBIO, Holt in Tromsø

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter?

Gressguiden Gress til grøntanlegg i Norden

Bekjemping av overvintringssopp på greener. Kan mikrobiologiske preparat eller alginater erstatte kjemiske plantevernmidler?

Bringebærsesongen 2018

ØKT MATPRODUKSJON HVA KAN ARKTISK LANDBRUK LÆRE AV ISLAND

Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Resultater av offisiell verdiprøving i gras til grøntanlegg

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Erfaringer og utfordringer med RAS i røyeoppdrett

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Er Finnmark viktig for Hurtigruten? Morten Torp Salgs og Markedsdirektør TFDS Hurtigruten

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Hva har vi lært av året 2006? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Nordisk sortsguide for gras til grøntanlegg, 2007 * * ** * ** * Hur er guiden uppbygd (? Nordisk sortsguide

Soppmidlet Amistar mot rotdreper (Gaeumannomyces graminis) på golfbaner

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Nordisk sortsguide for gras til grøntanlegg, 2007

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

FRA GRASMARK TIL BLOMSTERENG,

Vinterhærdning og gødning

Transkript:

Sorter af krybende hvene til green, tee (og fairway) DGA ugen, 7.nov. 2011 Trygve S. Aamlid Bioforsk Landvik, Norge Other Bioforsk units Apelsvoll Wendy Waalen Agnar Kvalbein Tanja Espevig Trygve S. Aamlid Landvik 1

Mean Monthly Temperature, C 10.11.2011 Temperaturklima i Danmark sammenliknet med Landvik i Norge og STRI, Bingley, England 25 20 15 10 5 0-5 -10 Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Landvik, N Danmark, middel Bingley, UK Innhold 1. Bruk av krybende hvene på golfgreener i de nordiske land: Er det fornuftig ut fra et spillersynspunkt og bærekraft-synspunkt? 2. Krybende hvene: Morfologi, naturlig utbredelse, foredlingshistorikk, foredlingsmål. 3. Sortsforsøk med krybende hvene ved STRI, Bingley. 4. Sortforsøk med krybende hvene i USA. 5. Oppsummering av de siste års sortprøving på greener i Norden. 2

De to tradisjonelle alternativ på greener Rød svingel, (evt. i kombinasjon med alm. hvene) Krybende hvene Den tyske middelvei Standard RSM 4.1. Golfrasen Green Standard 1 Vekt% i frøblanding Standard 2 Standard 3 Praktisk eksempel Krybende hvene 100 7 20 Alm. hvene 8 15 Rødsvingel uden udløbere Rødsvingel, korte udløbere 45 45 40 40 40 40 3

Klarer vi å få rødsvingel og krybende hvene til å danne et ensartet bestand? Utgangspunkt for dette foredraget: Greener tilsådd med 100 % krybende hvene Antal golfbaner med krybende hvene i de nordiske land Antall golfbaner 18+ hull <18 hull Totalt Andel av greener tilsådd med kryb. hvene Island 17 48 65 0 Norge 55 115 170 Ca 40 % Sverige 77 48 125 Ca 80 % Finland 398 99 497 Ca 65 % Danmark 141 14 155? 4

Vi krever at gresset på golfgreener skal ha god spillekvalitet (og et minimum av visuell kvalitet) Da må vi bruke arter og sorter som (i prioritert rekkefølge) : Gir ensartet putteflate Har god vinterherdighet Er sterke mot svampe, både overvintringsvampe og svampe i vekstsesongen slik at bruken av fungicider minimeres Konkurrerer godt mot ukrudt (spesielt Poa annua og mose) Tåler slitasje Har god reparasjonsevne Tåler lav klipping Har liten tilvekst Danner lite filt Har høy skuddtetthet Har fine blad Er tilpasset golfklubbens budsjett! Arts- og sortprøving på golfgreen SCANGREEN 2007-2010 Gjennomsnittsverdier, Landvik % vinterskade % sykdom i sesongen % mose efter 3 år, % Daglig høydevækst, mm Skudtetthed, (1-9) 9 er tettest Tykkelse af filt/mat efter 3 år Helhetsinntryk (1-9) 9 er best Hundehvene 15 3 0 0.5 7.4 25 5.9 Kryb. hvene 17 1 0 0.8 6.3 21 5.5 Rødsvingel uten utløp. 2 0 3 1.3 5.3 21 5.1 Rødsvingel, korte utløp. 5 1 2 1.1 5.4 20 5.0 Alm. hvene 7 4 3 1.0 5.3 18 4.3 Eng. raigræs 7 2 6 1.7 3.6 16 3.4 5

Helhetsinntrykk (1-9) 10.11.2011 Helhetsinntrykket til de ulike arter varierte gjennom året (middel for 2008, 2009 og 2010) 7 6 5 4 3 2 1 Krybende hvene Rødsv. uden utløpere Rødsv. korte utløpere Alm. hvene 0 Vår: Før 10.juni Sommer : 10.juni - 10.sept. Høst: Etter 10.sept. Hva med fremtiden? Er krybende hvene på nordiske golfgreener økologisk og økonomisk bærekraftig? 6

For den sørlige klimasone i Norden, inkl. Danmark er jeg optimistisk, skjønt det må erkjennes at det er mer ressurskrevende enn rødsvingel På Landvik har vi ofte erfart at sneskimmel angriper krybende hvene, men vekstpunktet har som regel vært intakt, og greenene har alltid reparert seg selv hurtig Denne skaden var reparert i løpet av tre uker 7

For den nordlige klimasone av Norden, som her på Apelsvoll våren 2008, er jeg mer skeptisk Kommersielle sorter av rød svingel Kommersielle sorter av krybende hvene Men nå er vi i Danmark, så da kan vi gå videre: 1. Bruk av krybende hvene på golfgreener i de nordiske land: Er det fornuftig ut fra et spillersynspunkt og bærekraft-synspunkt? 2. Krybende hvene: Morforlogi, naturlig utbredelse, foredlingshistorikk, foredlingsmål. 3. Sortsforsøk med krybende hvene ved STRI, Bingley. 4. Sortforsøk med krybende hvene i USA. 5. Oppsummering av de siste års sortprøving på greener i Norden. 8

Krybende hvene Agrostis stolonifera (A. palustris) Gensentrum: Vesteuropa: Fuktig, temperert klima. Norden: Finnes over hele Norden, men sjelden i fjellet og nord for polarsirkelen. Saltolerante typer langs kysten. Om krybende hvene i danske Wikipedia Arten er udbredt fra Nordafrika over Mellemøsten og Kaukasus til Sibirien, Centralasien, Himalaya og Kina. Desuden findes den i Europa, herunder også i Danmark. Den foretrækker voksesteder i fuld sol og på fugtige, næringsrige jordtyper. Da den tåler salt er den derfor knyttet til fugtige enge, gerne strandenge og andre stedet, hvor der forekommer oversvømmelse 9

Krybende hvene A.stolonifera A.capillaris A.canina Kjennetegn 1-5 mm brede blad med lang avsmalnende spiss rullet i knoppleie, ofte grågrønn farve Tydelige bladlister Middels lang slirehinne (ligula), 4-6 mm Aggressiv stolondanning, med rotdanning fra leddknutene HISTORIKK Innført til USA på slutten av 1800-tallet som Syd-tysk hvene (South German Bent), en blanding av alm. hvene (ca 70%) hundehvene (20-30%) og krybende hvene (bare 1-5%) fra Sør-Tyskland, Østerrike og Ungarn. Utvalg av enkeltplanter av krybende hvene startet ved Arlington Turf Garden i Virginia rundt 2.verdenskrig. Dette resulterte i flere vegetativt formerte sorter som var i bruk helt ut på 80-tallet: Arlington, Cohansey, Toronto m.fl. 1955: Hybrid-sorten Penncross frigitt fra Penn State University. Første generasjon frø etter kryssing av tre utvalgte kloner. Bred genetisk basis, men risiko for segregering / uensartethet på gamle greener. 1970-tallet: Andre sorter fra Penn State: Penneagle, Pennlinks. Sammen med Penncross markedført som PennTrio. I Pennlinks er det senere gjort nye utvalg, primære for resistens mot dollar-spot: Pennlinks II. 1990-tallet: Penn A-1, A-2, A-4, G-1, G-2 og G-6 selektert fra greener sådd med Penncross/Penneagle/Pennlinks i Augusta, Georgia. 1988: Providence krysset sammen fra 5 kloner selektert i Rhode Island. Solgt til Seed research of Oregon. Seinere sorter med utgangspunkt det det samme materialet : SR 1119, Sandhill, SR 1150, MacKenzie, 007 1995-tallet: L-93 basert på utvalgte kloner i New York, New Jersey, Pennsylvania. Solgt til Lofts Seed og seinere til Jacklin Seeds, Idaho. Videreforedling: T-1 og Alpha. 10

Segregering i gammelt materiale Seleksjon av enkeltplanter (kloner) på gamle golfgreener SR 1119 Sandhill MacKenzie SR 1150 Tyee 007 Seaside (1940-tallet) Putter Mariner Seaside II T-1, Alpha Bueno = 18th green Penncross 1955 PennEagle 1979 Pennlinks 1986 PennTrio Providence 1988 Cobra, 1988 Southshore, 1992 L-93, 1995 Independence Declaration Authority 90-tallet: Crenshaw, Cato, SR 1020 1995: Penn A og G sortene Sorter med annet opphav: Cornell - CY 2: Japansk. - Barifera : Europeisk 11

Penncross.Penncross is a remarkable cultivar, considering that is has bee around for 50 years and no devastating disease has developed in it. This is probably due to its genetic diversity.. J.M. Vargas i boka Management of turfgrass diseases Rutgers University, New Jersey, er sentrum for foredling av turfgras 12

På besøk hos Stacy Bonos, som foredler krybende hvene. Enkeltplantefelt av krybende hvene 13

Foredlingsmål i krybende hvene Høy tetthet = konkurranseevne mot Poa annua Smale blader Korte internodier Toleranse for stress: Tørkeresistens god rotutvikling Toleranse for varme Salttoleranse Nitrogen efficiency Sykdomsresistens: Dollar spot (Sclerotinia homeocarpa) Rhizoctonia Microdochium flekk / rosa sneskimmel Trådkøllesopp: Typhula Roundup-resistens Gruppering av krybende hvene etter tetthet (etter Leah Brilman) Klasse 1: Liten tetthet Klasse 2: Moderat tetthet Klasse 3: Stor tetthet Klasse 4: Meget stor tetthet Penncross Providence SR 1119 007 Tyee Klasse 5: Ultra stor tetthet Pennlinks Cato SR 1150 MacKenzie Declaration Penneagle Crenshaw Sandhill Runner T-1 Southshore L 93 Independence Tiger Shark Bueno Alpha CY-2 Bengal Alle Penn A Alle Penn G 14

Bilde fra USA (Leah Brilman) Klasse 4: Meget stor tetthet Klasse 1: Liten tetthet Bilde fra USA Klasse 4: Meget stor tetthet Klasse 3: Middels tetthet 15

Bilde fra Norge Klasse 3: Stor tetthet Klasse 1: Liten tetthet Bilde fra Norge Klasse 5: Ultra stor tetthet Klasse 3: Stor tetthet 16

Bilde fra Norge Klasse 5: Ultra stor tetthet Klasse 3: Stor tetthet Stor tetthet betyr mindre innvandring av Poa annua 1.generasjon 2.generasjon 3.generasjon Sort Skudd pr dm 2 Middel av tre år % Poa annua igjen ett år etter innsetting av plugg Penncross 1369 58 Providence 1656 37 Pennlinks 1723 52 Penn A1 2456 9 Penn G2 2344 0 Penn G6 2634 4 17

Tillers per cm2 Average leaf width, cm 10.11.2011 Selv om nye sorter av krybende hvene er meget tette, er det fortsatt langt igjen til tettheten av hundehvene 25 20 15 10 5 0 Avalon Penn A4 Providence 0.8 0.7 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0 STRI, Bingley: Bruneau et al. 2000 Økende tetthet har sannsynligvis gått på bekostning av utløperdannelsen Sort Antall lysskudd pr plante Gjennomsnittlig bladbredde mm Antall nodier pr stolon Lengste stolon-internodium, mm Penncross 13.5 3.6 3.6 40 Penn-inks 11.3 3.6 3.6 34 18th Green 20.2 2.9 2.9 20 (Cattani et al. 1996) 18

Foredling for sykdomsresistens i krybende hvene Klar framgang i foredling for resistens mot dollar spot. Sorter som er resistente på ett sted vil også være det på andre steder. Vaskeligere å oppnå sikker resistens mot rosa sneskimmel (Microdochium nivale). Ulike raser av soppen forekommer på ulike steder og krever ulike resistensgener. Generell resitens har vært påvist i svært få kloner. (etter Castler et al. 2006) Klar framgang i foredling for resitens mot dollar spot (Sclerotina homeocarpa) 19

Gruppering av krybende hvene etter resistens mot dollar-spot (etter Leah Brilman) God resistens Litt resistens Svært mottakelige Declaration Penn A og G Independence CY 2 Penncross Runner 007 L-93 T-1 SR 1150 Providence Tiger Shark Bueno Alpha Cato Look to Scandinavia! Mot rosa sneskimmel finnes resistens i nordisk materiale 20

Helhetsinntrykk, 1-9 10.11.2011 Prøving av sorter av krybende hvene ved STRI, England STRI Green Trial, Nov 2003 Rangering av krybende hvene etter helhetsinntrykk og tetthet, STRI 2011 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 21

Sortsprøving i USA / Canada: National Turfgrass Evaluation Program (www.ntep.org) 1998-2002: 24 prøvesteder 2003-2007: 24 prøvesteder 2008-2012: 13 prøvesteder NTEP- trial, Penn State, 20 Jan 2006 22

Helhetsinntrykk, middel Prosent av steder blant 25% beste 10.11.2011 7.0 6.5 6.0 5.5 5.0 4.5 4.0 Helhetsinntrykk av ulike krypkveinsorter på green, NTEP 1993-1997 og 1998-2002 1993-1997 1998-2002 L-93 Penn A1 Penn A2 Penn A4 Penn G1 Penn G2 Penn G6 Cato Providence Pennlinks Penncross Bueno NTEP-resultater, krypven og brunven på green, 2003-07 7.0 6.5 6.0 5.5 5.0 4.5 4.0 Krybende hvene Hundehvene 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Helhet, middel Prosent av steder blant 25% beste sorter 23

Helhetsinntrykk, 1-9 10.11.2011 Hvor i USA er klimaet mest likt klimasone 1 i Norden? Helhetsinntrykk og slitestyrke av krybende hvene på slitasjegreen, Massachusetts NTEP 2003-2007 7 6 5 4 3 2 1 0 24

Helhetsinntrykk, 1-9 10.11.2011 Foreløpig rangering, NTEP 2008-2012, middel av 13 prøvesteder 7 6 5 4 3 2 1 0 SCANGREEN: Scandinavian variety testing on greens * Reykjavik Apelsvoll T Nordlig, kontinental sone Northern, continental zone T Sørlig, kystnær sone Landvik * * Apelsvoll Landvik Southern, coastal zone * Sydsjælland 25

Opplysninger om de nordiske forsøkene USGA-greens: (Green Mix med 2 % OM i rotsonen) Klipping med single-klipper 3 x pr uke. Klippehøyde: Rødsvingel, krybende hvene3 mm. Kombinert tromling / slitasje tilsvarende 20.000 golfrunder pr år Mineralgjødsel hver andre uke, totalt 0.75 kg N/100 m 2 rødsvignel, 1.5 kg N/100 m 2 til krybende hvene Vanning: 7-8 mm inntil tre ganger pr uke Dressing: 0.25 mm ren sand (40 kg/100 m2) hver uke Tromling / slitasje Ca 20.000 runder pr år 26

Sorter av krybende hvene i STERFs sortsprøving på green 2003-2006 Bueno (Canada) Cato (USA) Independence (USA) L 93 (USA) Nordlys (N) Penn A1 (USA) Penn A4 (USA) Penn G1 (USA) Penn G2 (USA) Penn G6 (USA) Penncross (USA) Providence (USA) SR 1119 (USA) 2007-2010 Alpha (USA) Bengal (NL) CY-2 (JAPAN) Declaration (USA) Independence (USA) L 93 (USA) MacKenzie (USA) Runner (USA) Sandhill (USA) 2011-2014 007 (USA) Cobra Nova (USA) Independence (USA) PSG 1GMC (USA) T1 (USA) Tiger Shark (USA) Tyee (USA) Krybende hvene, 2003-2006 (såingsår + tre greenår, Landvik) Helhet, 9 er best Tetthet, 9 er tettest Bladbredde, 9 er smalest Vinterskade % Farge 9 er mørkest Sykdom i seson gen Daglig høydevekst, mm Filt etter tre år, mm Independence 6.6 6.8 6.0 0 5.8 0 0.4 32 Nordlys 6.3 7.1 6.7 1 5.7 1 0.6 32 Penn G-1 6.3 6.3 5.6 3 5.7 0 0.5 27 Penn A-1 5.9 6.2 5.7 4 5.6 0 0.5 32 Penn G-2 5.9 6.0 5.1 9 5.5 1 0.6 28 Penn G-6 5.8 6.0 5.3 10 5.5 2 0.5 28 L-93 5.8 5.9 5.3 1 5.5 1 0.5 26 SR 1119 5.8 5.9 5.3 2 5.5 0 0.5 32 Penn A-4 5.8 5.8 4.6 6 5.4 1 0.5 31 Cato 5.8 5.7 5.3 1 5.6 0 0.4 31 Penncross 5.6 5.7 4.1 2 5.5 0 0.7 28 Providence 5.5 5.5 5.1 14 5.5 1 0.4 28 Bueno 5.4 5.9 4.9 8 6.2 2 0.4 29 27

Krybende hvene, 2007-2010 (såingsår + tre greenår, Landvik ) Tetthet, 9 Helhet, 9 tett- er er best est Bladbredde, 9 er smalest Vinter -skade % Farge 9 er mørkest Sykdom i seson gen Daglig høydevekst, mm Filt etter tre år, mm Independence 6.0 6.9 5.4 18 6.6 1 0.7 22 Declaration 6.0 6.8 5.8 11 5.9 1 0.7 22 Runner 5.9 6.9 5.6 26 6.0 1 0.7 22 MacKenzie 5.5 6.3 5.5 16 5.9 1 0.7 20 CY2 5.5 6.0 5.0 21 5.6 2 0.7 21 Bengal 5.4 6.1 5.1 16 6.3 2 0.8 22 Sandhill 5.2 6.0 4.7 16 6.7 2 0.8 22 Alpha 5.1 5.7 4.3 13 6.3 2 0.8 22 L93 5.0 5.6 4.3 14 6.2 1 0.8 21 Anbefalte sorter til greener i klimasone 1 i Norden (inkl. Danmark) Anbefalt i nordisk sortsguide 2007 Tillegg 2011 Independence, (Nordlys), Penn G1, Penn A1, Penn G2 Declaration Runner (CY 2) 28

% av ruten med sykdom 10.11.2011 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Krypvensorters mottakelighet overvintringsskader og sjukdommer i vekstsesongen Sortsfelt på Apelsvoll, 2003-2006 Apelsvoll, våren 2005 Penn G1 Penn A1 Penn A4 Penn G2 SRX 1119 Penn G6 Providence Cato L 93 Penncross Independence Bueno 29

Seed blends : Blandinger av sorter innenfor samme art En god frøblanding bør alltid inneholde minst, to, helst flere gode sorter Velg sorter med lik farge og bladbredde Bland gjerne sorter fra ulike foredlere / frøfirmaer Fargevariasjon Bilde fra USA (Leah Brilman) 30

Farve av ulike sorter, Landvik 13 april 2010 Independence Runner L 93 L 93 (Nordlys) Bengal CY-2 Declaration Alpha Bengal MacKenzie Sandhill Declaration CY-2 Farvevariasjon, Landvik, 4 Sep. 2009 Runner 31

Seed blends Penn A1? Penn A2? Penn A4? Penn G1? Penn G2? Penn G6? Joe Duich, foredler av alle Penn-sortene: Velg alltid kombinasjoner slik at du ender opp med Penn AG 11 Nye sortsforsøk på Sydsjælland GC, etablert sept. 2011 32

De første resultatene i det danske forsøk følger i 2012 Det er verdt et besøk! 33