Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Nesset kommune 2011-2015 Høringsutkast vår 2011 1
Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Nesset kommune 2010-2012 INNLEDNING Planen inneholder 9 kapittel: Kapittel 1 - Kapittel 2 - Kapittel 3 - Kapittel 4 - Kapittel 5 - Kapittel 6 - Kapittel 7 - Kapittel 8 - Innledning/ Plangrunnlaget. Mål og strategier Omfang nasjonalt - lokalt Bevillingspolitikk Forebyggende tiltak Tiltak for å hjelpe og rehabilitere rusmiddelmisbrukere Gjennomføring av planarbeidet Forslag til tiltak 1.0 INNLEDNING/PLANGRUNNLAGET Etter alkohollovens 1-7d skal kommunene utarbeide alkoholpolitisk handlingsplaner. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at kommunene utformer en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan, med fokus på en enhetlig rusmiddelpolitikk ved at de ser bevilgningsordninger og øvrig forbygging i sammenheng med behov for innsats på rehabiliteringsområdet. I alkoholpolitikken er det flere legitime og til dels kryssende interesser. Det skal blant annet taes hensyn til lokal næringspolitikk, kommunens kulturelle liv og innbyggernes helse og sikkerhet. Helheten i alkoholpolitikken taler for at vi skal ta vare på alle disse interessene. Nesset Kommunestyre vedtok første gang Alkoholpolitisk handlingsprogram i sak 160/84 den 29.01.85. På bakgrunn av Alkoholloven av 2. juni 1989 1 7 d, vedtok Kommunestyret i sak 017/00 den 23.03.00 at en ny plan skulle utarbeides. Nesset kommunes rusmiddelpolitiske handlingsplan ble sist rullert i 2006 og vedtatt i sak 013/06 den 26.04.06. Den ble tatt opp til ny rullering i 2009, men ble da ikke godkjent. 1.1 Lovgrunnlaget Alkoholloven av 2. juni 1989 nr. 27 1 7 d gir direkte føring for at kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Loven forutsetter at den enkelte kommune utarbeider sin egen plan med forankring i lokal situasjon, lokale behov og utfordringer. 2
Sosialtjenestelovens kapittel 6 understreker kommunens ansvar for tiltak til rusmiddelavhengige, og gir den kommunale sosialtjenesten et koordinerende ansvar. I Nesset er denne tjenesten organisert under NAV, som dermed har hovedansvaret for tiltak til rusmiddelavhengige. Kommunen er pålagt å arbeide for å løse en rekke oppgaver på rusmiddelfeltet. Dette framgår av flere lover som Sosialtjenesteloven, Barnevernstjenesteloven, Kommunehelseloven og Lov om psykisk helsevern. Det er Lov om sosiale tjenester av 13.desember 1991, nr. 81 som danner utgangspunktet for de kommunale ruspolitiske oppgavene. Den sier blant annet i 3 1, 3. ledd at det ved informasjon og oppsøkende virksomhet skal arbeides for å forebygge og motvirke bruk av alkohol, misbruk av alkohol og andre rusmidler, samt spre kunnskap om skadevirkninger av slik bruk. Alkohollovens 1-9 gir føringer om at det skal drives kontroll med salg og skjenking av alkohol, og at det skal være et politisk utvalg med ansvar for denne virksomheten. 1.2 Planområdet Nesset kommune har valgt å bruke begrepet rusmiddelpolitisk handlingsplan, fremfor alkoholpolitisk handlingsplan, da planen favner et videre område enn alkohol og bevillingspolitikk. 1.3 Kommunens arbeid med planen Den ruspolitiske handlingsplanen i Nesset skal fra 2011 ligge som en underplan under den helhetlige Helse- og omsorgsplanen. Den tverrfaglige rusgruppa i kommunen, ved koordinator fra NAV, har ansvar for å lage et forslag til rullering av rusplanen, som blir tatt opp til vurdering og vedtatt som en del av den overordnede Helse- og omsorgsplanen i løpet av våren 2011. 2.0 RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER En av de store utfordringene i rusdebatten er at aktørene ikke alltid snakker ut fra de samme målsettingene. Regjeringens handlingsplan vektlegger følgende viktige strategiske mål for rusmiddelpolitikken: - forebygge alle typer av rusmiddelmisbruk, med særlig fokus på forebyggende arbeid blant barn, ungdom og pårørende - bedre tilgangen på effektiv rådgivning, hjelp og behandling for personer med rusmiddelproblemer og deres pårørende - oppnå en vesentlig reduksjon i forekomsten av rusmiddelrelaterte helseskader og antallet rusmiddelrelaterte dødsfall Handlingsplanen vektlegger følgende mål for alkoholpolitikken: - redusere totalforbruket av alkohol 3
- endre skadelige drikkemønstre - redusere ulovlig omsetning av alkohol - heve debutalderen for alkohol - øke oppslutningen om alkoholfrie soner, som under graviditet, i trafikken, i samvær med barn og ungdom, i arbeidslivet og i organisert fritid. - 2.1 Nesset kommunes mål og strategier Kommunen legger regjeringens handlingsplan til grunn, og viderefører disse målsetningene innenfor lokale muligheter, ressurser og virkemidler. Samarbeid på tvers av alle sektorer er en forutsetning for å jobbe frem mot disse målsettingene. Det bør legges føringer for et tett samarbeid med målgruppen (eksempelvis ungdommen) i framtidig planarbeid, da dette vil kunne være avgjørende for et positivt resultat. - Forebygge og hindre bruk av ulovlige rusmidler - Hindre ulovlig salg og omsetning av rusmidler. Nesset kommune ønsker å ha ekstra fokus på tre områder frem til neste rullering. 2.1.1 Nesset kommune vil arbeide for rusfrihet fram til myndighetsalder. Formålet er å heve debut alderen. Kommunen har i samarbeid med KRUS, Forum for kvalitetssikring og utvikling av rusforebyggende arbeid i kommunene, foretatt en spørreundersøkelse på ungdomsskoletrinnet i Nesset om deres ønsker rundt alkoholbruk. Resultatet av undersøkelsen er lagt frem for Ungdommens Kommunestyre, og de har videre laget en sak for Kommunestyret som et innspill i debatten om vår kommunes ruspolitikk. Videre ser en viktighet av å styrke innsatsen på forebyggende arbeid. 2.1.2 Etablere en arena for samarbeid om det ruspolitiske arbeidet. Strategi: Kommunen, ved rusgruppa, skal etablere et samarbeid med aktuelle aktører om rapporteringsmøter fra arrangementer som involverer rusbruk. Merk at dette ikke bare skal gjelde arrangører som har skjenkebevilling. Målet er å synliggjøre utviklingen i kommunen og utfordringer i det rusforebyggende arbeidet, få innspill til videre arbeid, samt ansvarliggjøre arrangørene i deres rolle. 2.1.3 Nesset kommune skal arbeide for at de med rusproblem skal få et tilpasset tilbud koordinert av kommunen. Strategi: Gode tiltak og bruk av individuell plan. Nesset kommune har tatt i bruk Sampro, et nettbasert verktøy for individuell plan. Videre har Nesset kommune skrevet under på en samhandlingsavtale med Rusbehandling Midt-Norge Helseforetak. Avtalen skal sikre et godt og effektivt samarbeid mellom kommunene og rusforetaket slik at mennesker med rusmiddelproblemer får et best mulig tilbud tilpasset sin situasjon. 4
3.0 RUSMIDDELSITUASJONEN NASJONALT OG LOKALT 3.1 Omfang nasjonalt Norge ligger lavt sammenlignet med andre land i Europa når det gjelder lovlig omsetning av alkohol. I internasjonal sammenheng er narkotikaproblemet relativt avgrenset i Norge. Imidlertid er både alkohol og narkotikaproblematikk et stadig økende problem både nasjonalt og lokalt. SIRUS rapporten Det norske drikkemønsteret (Hoverak og Bye 2007) tar for seg det norske folks drikkemønster fra 1970 og frem til 2004. Rapporten konkluderer med at forbruket av alkohol i Norge øker. De nye generasjonene drikker stadig mer enn den eldre generasjonen. Med denne forskning som utgangspunkt ser det ut som forbruket av alkohol i Norge vil fortsette å øke fremover, dersom den yngre generasjon fortsetter utviklingen med å legge seg på et høyere forbruk enn sine foreldre. I tillegg har trenden de siste årene vært at det er jentene som øker mest i forhold til bruk av alkohol. De har langt på vei tatt igjen guttene, som tradisjonelt har hatt det klart høyeste forbruket. Nordmenn flest drikker alkohol fredag og lørdag. (Hoverak og Bye, 2007:3). Mye av alkoholskadene skyldes den umiddelbare beruselsen blant det store flertallet som ikke er misbrukere. Verdens helseorganisasjon, WHO, opererer med tall der 40 % av de alkoholrelaterte skadene skyldes vold, ulykker, og selvpåførte skader som gjerne skjer i forbindelse med fyll. 60 % av skadene finner en i årsaker som kreft, psykiske lidelser og skader på indre organ. De fleste voldshandlinger som drap, ran, ildspåsettelse og voldtekt i Norge, skjer i ruspåvirket tilstand. (rusinfo.no) Nordmenn flest drikker hjemme eller hjemme hos andre. (Hoverak og Bye, 2007). De som skiller seg ut er de yngre forbrukerne, hvor en ser en økning av bruk av alkohol i forbindelse med at en går ut på utesteder. Fra 1991 til 2004 økte antallet ganger 26-30 åringer gikk ut med hele 70 %. Økningen i aldersgruppen 18-25 år er noe svakere. I denne perioden har antallet utesteder økt med ca 50 %. En ser at det økte antall utesteder først og fremst tiltrekker seg de yngre brukerne. Med kunnskap om at økning av forbruket blant de yngre fører til videre økt forbruk, vil det med formål i alkoholloven, være naturlig å jobbe for å redusere den yngre generasjons tilgang til alkohol. I forhold til narkotiske rusmidler ser en at blandingsmisbruket øker. Dette kan trolig ha en sammenheng med tilgjengelighet. Tidligere var illegale rusmidler mer konsentrert i storbyene, mens utviklingen har ført til at omsetningen har spredt seg, også til små bygdesamfunn som Nesset. 3.2 Omfang lokalt I Nesset kommune foreligger det ingen formell statistikk over rusproblematikk. Lensmannen, legekontoret og NAV er av den oppfatning at sammenlignet med de kommunene som grenser mot Nesset Kommune, har Nesset trolig et forholdsvis lite omfang av illegale rusmidler. Så langt de kjenner til finner en ikke et etablert organisert rusmiljø, men ser en del enkelttilfeller av rusmisbruk, samt at det den senere tid har vært noe rusproblematikk blant ungdommer i kommunen. De er kjent med at det foregår noe illegal omsetning i Nesset kommune, uten at det foreligger tallmateriale på dette. Mørketallene blir begrenset til antakelser, som vanskelig lar seg dokumentere. 5
I Nesset kan man si at problemet først og fremst ligger i forhold til bruk av alkohol blant mindreårige, da det er kultur for at ungdommene går på offentlige festtilstelninger ved konfirmasjonsalder. De blir da stilt overfor valg som 14- åringer som de vanligvis ikke skal bli utfordret på før ved fylte 18 år. En utfordring i arbeidet med rusproblematikk er å komme inn med tiltak så tidlig som mulig, før problemene er blitt komplekse og vanskelig å hanskes med. I Nesset er fokus først og fremst lagt på ungdom og rus, forebygging i skolene både i forhold til foreldregruppen og holdningsarbeid blant ungdommene selv. I følge spørreundersøkelse gjort blant ungdomsskoleelever i Nesset i 2008, sier flertallet at de ønsker at foreldrene skal sette grenser for dem i forhold til bruk av alkohol før de er 18 år gamle. 4.0 BEVILLINGSPOLITIKK Kommunen kan tildele to hovedtyper bevillinger: salgsbevilling skjenkebevilling, permanent eller for en spesiell anledning (ambulerende bevilling) 4.1 Salgs- og skjenkebevillinger Alkoholloven inneholder bestemmelser om normal- og maksimaltider for salg og skjenking av alkohol. Salg av øl: Normaltid for salg av øl, høyest 4,7 %, i dagligvarebutikker fra kl 08.00 18.00 hverdager, og fra kl. 08.00 15.00 på dager før søndag/helligdager. Kommunestyret kan vedta å forlenge salgstiden utover normaltiden fram til kl 20.00 på hverdager og kl 18.00 på dager før søndag/helligdager. Skjenking av øl, vin og brennevin: Normaltid for skjenking av øl og vin fra kl 08.00 01.00, og for alkoholholdig drikker med 22 % alkohol fra kl 13.00 24.00. Kommunen kan vedta å forlenge salgstiden utover normaltiden, men det er forbudt å skjenke mellom kl 03.00 06.00. Nesset kommune har 2 ambulerende skjenkebevillinger. Rådmann gis fullmakt til å innvilge ambulerende skjenkebevilling. Ambulerende bevilling gis ikke i lokaler som i all hovedsak nyttes av barn og ungdom. Bevillingsperioden for salg og skjenking gjelder for 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunen gis myndighet til å avgjøre søknader om utvidelse av skjenketiden når det gjelder for enkelte dager. Nesset kommune ved Servicekontoret sørger for at styrer og stedfortreder for det enkelte salgs og skjenkested får mulighet til å gjennomføre kunnskapsprøven i alkoholloven. I Alkoholloven av 2. juni 1989, 1 7 a, går det fram at kommunen kan beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg eller skjenking. En slik avgjørelse er det ikke fattet vedtak om i Nesset kommune. 4.2 Skjenkekontroll 6
Det skal utføres minst en kontroll årlig på alle salgs- og skjenkesteder i kommunen. Totalt skal antall årlige kontroller være tre ganger antall salgs- og skjenkesteder i kommunen. Ekstrakontroller kan utføres etter behov. Salgs og skjenkekontrollørene skal ikke ha tilknytning til den kommunale virksomheten i Nesset kommune. Nesset kommune har i dag fast avtale med kontrollør. Nordfjeldske kontroll er leverandør av tjenester vedrørende salgs- og skjenkekontroller. Avtale med firma er inngått 07.12.06. 4.3 Reaksjoner ved overtredelse - Reguleres i lov av 2. juni 1989 nr. 27 med endringer vedtatt i 2004 og 2005 om omsetning av alkoholholdig drikk. 1 8 sier at Kommunen kan i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden eller for en kortere tid dersom ikke lenger vilkårene er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser. En bevilling kan også inndras dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet. Videre kan en bevilling inndras dersom den ikke er benyttet i løpet av det siste året. Politiet kan også stenge et sted som driver salg eller skjenking av alkoholholdig drikk uten å ha bevilling. Kommunen kan utarbeide en internkontroll som angir hvilke overtredelser som vil føre til skriftlig advarsel, inndraging, anmeldelse og lignende. Det kan også angis hvor lange inndragingsperiodene skal være for en bestemt type overtredelse, antall overtredelser og lignende. 4.4 Følgende har per i dag innvilget salgsbevilling for øl, vin og brennevin i Nesset Kommune: 4.4.1 Salgsbevilling for øl: Coop Orkla BA Coop- Marked Eidsvåg Bunnpris Eidsvåg Coop Eresfjord Coop Vistdal 4.4.2 Salgsbevilling for øl, vin og evt. brennevin Vertshuset Bjørnson Vertshuset Eikesdal Mardøla END Elisabeths Kafe Eidsvåg fjordhotell Coop Kafe Eresfjord Eira Gjestegård. 4.5 Vilkår 7
Aktuelle ting å ta stilling til når det gjelder salgsbevillinger: Kommunen skal senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer, gi søkerne fornyet skjenke/salgsbevillinger etter revidert Lov om omsetning av alkoholholdige drikker m v, som trådte i kraft 01.01.98. I forkant av den prosessen er det aktuelt å gjøre noen alkoholpolitiske vurderinger når det gjelder salgsbevillinger og skjenkebevillinger som: skal kommunen aktivt avgrense tallet på salgsbevillinger ved å sette tak for antall bevillinger monopolsalg av øl (inkluderer også rusbrus) eller salg fra dagligvarebutikker innskrenkninger av salgstid for øl (ingen begrensinger i dag følger åpningstiden) Kommunestyret kan gjøre generelt vedtak, eller vedtak som gjelder den enkelte salgsbevilling om innskrenking eller utvidelse av salgstiden. Salg av øl er likevel forbudt etter kl 2000 på hverdager og etter kl 1800 på dager før søn - og helligdager (gjelder ikke onsdag før Kristi himmelfartsdag). Aktuelt å ta stilling til når det gjelder skjenkebevillinger: lengden på bevillingsperioden tidsinnskrenkninger i alkoholloven går det fram at skjenking av brennevin kan skje fra kl 1300 til 2400 og øl og vin fra kl 0800 til 0100. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke og utvide tiden for skjenking. Det er likevel forbudt å skjenke brennevin mellom kl 0300 og 1300, og skjenking av øl og vin mellom 0300 og 0600. eventuelle vilkår som for eksempel nedre aldersgrense, spiseplikt, ikke mulighet for uteservering og krav om ordensvakter Aktuelt å ta stilling til når det gjelder ambulerende skjenkebevillinger: det bør tas stilling til hvilke lokaler det ikke bør skjenkes i, for eksempel lokaler som til vanlig brukes til ungdomsarrangement og lignende er det typer arrangement kommunen ikke ønsker å gi ambulerende bevilling til 5.0 TILTAK forebygging Rusmiddelproblemer oppstår og utvikler seg på mange ulike arenaer og i ulike faser i livet. Skal kommunen lykkes med å redusere rusmiddelproblemene, må forebyggingen rette seg mot flere arenaer som innbyggerne deltar på. Det er naturlig å fokusere på to typer tiltak: 5.1 Tiltak for å redusere etterspørsel etter rusmidler Tiltak og kampanjer bør være forskningsbasert og ha dokumentert effekt. Slike tiltak omfatter for eksempel undervisning, informasjon om skader, kampanjer og holdningsskapende arbeid. Hensikten er å påvirke folks holdninger til bruk av alkohol og narkotika. 5.1.1 Eksisterende tilbud/tiltak Nesset kommune har opprettet en tverretatlig rusgruppe, som blant annet skal ha fokus på forebygging. Kommunen har siden 2005 vært med i KRUS prosjekt gjennom Midt-Norsk Kompetansesenter, hvor målet er en rusfri grunnskole. Vi har nå inngått en ny avtale som viderefører dette samarbeidet gjennom et prosjekt kalt DUGNAD. Målet her er at fagpersoner i kommunen får opplæring og kompetanse til å drive holdningsskapende arbeid blant 8
skoleelever og deres foreldre. Dette skal blant annet gjøres gjennom å holde foreldremøter og møter blant arrangører av offentlige festtilstelninger. Det er også planlagt å gjennomføre en ny spørreundersøkelse blant ungdomsskoleelevene om deres tanker rundt alkohol og rus. Planen er at dette skal skje i tett samarbeid med skolene og deres allerede eksisterende forebyggingsarbeid på området. NAV (leder av rusgruppa) er koordinator for samarbeidet med Midt- Norsk Kompetansesenter. Her følger en oversikt over tiltak som ellers eksisterer i Nesset kommune: Enhet for helse og forebygging Har mange ulike faggrupper og har tilbud som foreldreforberedende kurs, småbarnsgrupper, helsesøster har treffetid på skolen og er ellers innom temaer som rusforebygging, fysisk aktivitet, psykisk helse og kosthold, tidlig intervensjon, foreldreforberedende kurs og driver prosjektet psykisk helse i 5. og 8. klasse. Planlagt årshjulet, tar opp ulike temaer (som for eks rus) på foreldremøter gjennom ungdomsskoletiden. Skolen Har prosjekter som Zero (antimobbe kampanje), Det er mitt valg, og driver daglig holdningsskapende arbeid. De har trivselsundersøkelse, har prosjekt i 8. klasse med fokus på sammensveising, bli kjent og trygg på hverandre. Videre har de mye trivselsaktiviteter. Sosiallærer på ungdomsskolen samtaler med alle nye elever og er tilgjengelig for skolens elever, samtaler med kontaktlærer og har kontakt med helsesøster, driver Det er mitt valg i 8. kl. med fokus på selvtillit/trygghet og rus. Skolene har rusforebyggende arbeid integrert i sine respektive fagplaner, men omfanget varierer skolene imellom. Informasjon om rus og rusrelaterte skadevirkninger flettes inn i flere fag. Lensmannen Besøker barnehage/skoler, har oversikt over ungdomsmiljøet, samarbeider med helse/forebygging, NAV og barnevernet i enkeltsaker og er synlig i lokalmiljøet. Kulturavdelingen Drifter ungdomsklubbtilbud. Støtter frivillig barne- og ungdomsarbeid. Både enhet for helse og forebygging og NAV skal drive generelt forebyggende arbeid gjennom informasjon og oppsøkende virksomhet. De utfører en del arbeid i forhold til enkeltklienter. NAV er koordinator for rusgruppa. Interkommunal barnevernstjeneste. Barneverntjenesten er med å driver gruppe for barn av psykisk syke- og rusavhengige foreldre, BAPP. Målgruppen er barn i alderen 8-12 år. Oppfølging av barn og foreldre i enkeltsaker, i form av råd og veiledning, deltakelse i ansvarsgrupper, henvisning til spesialisttjenesten innenfor rusfeltet. Frivillige organisasjoner som støttes av kommunen. Nesset har et mangfold av frivillige lag og organisasjoner som har gode tilbud til barn og unge. Eksemler på lag og organisasjoner som mottar støtte: Idrett, ungdomsklubb, friluftsliv, 4H og speider, sang og musikk, misjonsforeninger og ungdomslag. 9
5.1.2 Mål Mål fremover bør være at skolene følger opp sin handlingsplan. I tillegg bør det foretas spørreundersøkelser hvert 2. år på mellomtrinn og ungdomsskoletrinn for å følge opp utviklingen, samt i fellesskap med målgruppen sette fokus på problemskapende faktorer og videre forebygging. Ansvaret for koordinering ligger hos rusgruppa/nav. 5.2 Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av rusmidler Slike tiltak omfatter reguleringer og restriksjoner i forhold til pris, salg og skjenking av alkohol, og samarbeid med lokale politimyndigheter om tiltak mot ulovlig narkotikaomsetning. Det finnes omfattende dokumentasjon på effekten av tiltak for å begrense alkoholskader. De mest effektive tiltakene er regulatoriske virkemidler som påvirker pris og tilgjengelighet av alkohol. Dette omfatter blant annet kontroll med omsetning og skjenking av alkohol, samt håndhevelse av aldersgrenser. Alkoholloven gir kommunen et omfattende ansvar på dette området. Kommunens kontroll og bevillingspolitikk er avgjørende for å begrense totalforbruket og redusere skadene av alkohol. Nesset kommune har tidligere hatt utvidet salgs- og skjenkebevilling og har ikke valgt å avgrense tallet på salg og skjenkebevillinger ved å sette tak for antall bevillinger i kommunen. I 2008 valgte kommunestyret å innskrenke salgs- og skjenkebevillingen til normaltid, og satte tak på ambulerende skjenkebevillinger til 2. 6.0 TILTAK FOR Å HJELPE OG REHABILITERE RUSMISBRUKERE Generelt kan man si at tiltak innenfor dette feltet er todelt: 1. Forebygging / Tidlig intervensjon 2. Hjelp og behandling av allerede oppstått rusproblem Tiltak for å hjelpe og behandle rusmisbrukere: - Avdekke rusmisbruk tidligst mulig ved å utarbeide rutiner for kartlegging av rusbruk ved legekonsultasjoner og samtaler ved NAV eller andre hjelpeinstanser i kommunen - Trekke foreldre mer inn i rehabiliteringen. Behandling/rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkeltes ønsker og motivasjon, og behandlingen bør fortrinnsvis skje i nærmiljøet med minst mulig inngripen i den private sfære. Pårørende, eventuelt arbeidsgiver og annet nettverk bør bli vurdert om det skal trekkes inn. Behandlingen skal forankres i en individuell plan om vedkommende det gjelder ønsker det. Det skal også normalt etableres en ansvarsgruppe for den enkelte. Behandlings-/rehabiliteringstiltak kan være som følger: - Individuelle samtaler med lege, sosionom, psykiatrisk sykepleier - Evnt. skaffe bolig (NAV, enhet for helse- og forebygging) - Praktisk bistand i bolig (hjemmetjenesten, boligsosialt arbeid) - Hjemmesykepleie - Oppfølging på arbeidsplass (samarbeid med AKAN eller arbeidsgiver, NAV og lege). - Arbeid/sysselsetting (NAV, psyk. pol., rusteam, aktivitetssenteret) 10
Nesset kommune gir et tilbud via Aktivitetssenteret, som er et tilpasset dagtilbud for mennesker med ulike typer funksjonshemninger eller som for en periode har behov for et tilrettelagt/tilpasset arbeidstilbud. Aktivitetssenteret har større takhøyde i forhold til det ordinære arbeidsliv, og kan på den måten bedre ivareta og imøtekomme de forskjellige brukernes behov. Aktivitetssenteret gir også tilbud til mennesker med rusproblemer. - Nettverksarbeid (samarbeid med pårørende, venner og evt. andre) - Fritidstiltak, evt. støttekontakt (enhet for helse og forebygging) Dersom ikke lokalt tilbud eller tilbud fra poliklinikk er nok eller tilfredsstillende, skal behandling/rehabilitering skje i en godkjent rusinstitusjon i nært samarbeid med kommunen (lege/nav). Personer med rusavhengighet har rettigheter etter pasientrettighetsloven. Tvang kan i enkelte tilfeller være nødvendig ( hjemmel i Lov om psykisk helsevern og sosialtjenesteloven). I følge Rusreformen kan både NAV og Lege henvise til rusbehandling/behandling i institusjon. Nesset kommune gir et tilbud via Aktivitetssenteret, som er et tilpasset dagtilbud for mennesker med ulike typer funksjonshemminger eller som for en periode har behov for et tilrettelagt/tilpasset arbeidstilbud. Aktivitetssenteret har større takhøyde i forhold til det ordinære arbeidsliv, og kan på den måten bedre ivareta og imøtekomme de forskjellige brukernes behov. Aktivitetssenteret gir også tilbud til mennesker med rusproblemer. Det å ha et arbeid å gå til hjelper erfaringsmessig en del rusmisbrukere til å kontrollere inntaket av rusmidler, samtidig som det kan føre til et mer meningsfylt liv. Følelsen av mestring utvikler gjerne et bedre selvbilde, og dette kan igjen føre til at de igjen troen på eget endringspotensiale. Kontroll av tilgjengelighet er omhandlet i kapittel 3. ( Salgs og skjenkebevilgninger) 6.1 Samhandlingsavtale mellom rusbehandling Midt-Norge Helseforetak og Nesset kommune Avtalen omhandler ansvar og plikter i forbindelse med inn- og utskriving av pasienter/brukere til/fra rusforetaket og kommunen, samt andre avtalte samarbeidsforhold. Avtalen skal sikre at pasienter/brukere får sosial- og helsetjenester på rett nivå, av god kvalitet og til rett tid. Den skal sikre at pasienter/brukere opplever trygghet, forutsigbarhet og kontinuitet, klare ansvarsforhold og gode rutiner mellom kommune og HF. Den skal og sikre effektiv ressursutnyttelse i kommunen og rusforetaket. 7.0 GJENNOMFØRING AV PLANARBEIDET Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2011-2015 erstatter handlingsplan av 2006 2008. Det er tjenesteleder NAV som er ansvarlig for gjennomføring av planen som dekker perioden frem til 2015. Rusarbeidet involverer mang enheter, og flere kommunale og statlige etater. Det er en utfordring å få alle til å arbeide godt i lag. Det vil være naturlig at kommunen ved NAV, som hovedansvarlig etter lovverket, setter i gang prosjekt og utviklingsarbeid som kan bidra til å realisere mål og tiltak som er satt opp i denne handlingsplanen. Andre tjenester og aktører 11
forventes å bli delaktig i denne prosessen. Staten gir dessuten mulighet for å søke om tilskuddsmiddler innen rusmiddelarbeidet. Planen vil tre i kraft umiddelbart etter at kommunestyret har fattet vedtak. Tjenesteleder NAV har ansvaret for rullering av planen hvert 4. år, og at evaluering av planen blir igangsatt tidlig i 2014. Status med henhold til gjennomføring av de ulike skisserte ruspolitiske tiltakene skal vurderes hvert 2. år. Dette skal tas opp til politisk behandling i Hovedutvalget, slik at både administrasjonen og politikerne er kjent med situasjonen. Tiltakene som er foreslått i planen skal iverksettes så snart som råd, og senest innen perioden utløper. Etter nytt kommunevalg må rusplanen legges frem for alle valgte politikere i hoveedutvalga og kommunestyret, som orienteringssak før det fattes ruspolitiske vedtak. 8.0 FORSLAG TIL TILTAK : 1. Fokus på de tre mål nevnt under punkt 2.0 Mål og strategier. 2. Helsestasjonen viderefører sitt informasjons og forebyggingsarbeid, spesielt rettet mot svangerskapsomsorgen for å unngå fosterskader, samt til alle foreldre. 3. NAV viderefører sitt arbeid, hjemlet i Lov om Sosiale tjenester kap. 6 (Særlige tiltak overfor rusmisbrukere.) Individuelle planer utarbeides ved behov for sammensatte tjenester. 4. Målsetting at ungdomsklubben i Eidsvåg fortsetter med sitt tilbud. 5. Legene i Nesset kommune oppfordres til å ha strenge rutiner for foreskriving av vanedannende medikamenter 6. Det etableres et team på maks fem personer. Teamet er sammensatt slik: NAV-leder, leder for Helse- og forebygging, Folkehelsekoordinator, rektor ved Eidsvåg barneog ungdomsskole og leder for Aktivitetstjenesten. For å unngå mange team som arbeider mer eller mindre parallelt med forebyggende tiltak, foreslås at dette teamet også koordinerer alle forebyggende tiltak i kommunen. Mandat: samordne tiltak, videreføre effekt av iverksatte tiltak, prioritere og iverksette nye tiltak. 7. Opprettet rusgruppe videreføres. - Blå Kors har gått ut da prosjektet i Nesset er avsluttet. Gruppa er representert som følger: - repr. fra lensmannskontoret - 2 representanter fra Ungdommens kommunestyre - psyk. sykepleier - skolefaglig rådgiver - kulturkonsulent - helsesøster/jordmor - folkehelsekoordinator - repr. fra skole (rektor indre og ytre) - repr. fra barnehage 12
- repr. fra NAV (lederfunksjonen av rusgruppa ligger til NAV) - 2 politikere NAV har innkalling og koordineringsansvar. Gruppa skal jobbe videre med informasjon og forebygging. Gruppa skal også i framtiden jobbe tett opp mot foreldre via møtevirksomhet og opplysningsarbeid på kveldstid. Den skal utarbeide og gjennomføre forebyggingstiltak og ha som mål å utarbeide konkrete planer ( rullering av rusplanen ) for 2 år om gangen. Gruppa blir ved behov inndelt i arbeidsgrupper/undergrupper. 8. Heve aldersgrense for å komme inn på offentlig fest. Fra konfirmasjon til fullført Ungdomsskole. 9. Gjennomføre samarbeidet med DUGNAD. Gjennom å nyttiggjøre seg de kurs og Metodikk som dette medfører. 9. Nesset kommune utgir en info- brosjyre til alle husstandene i Nesset. Her gis tips og råd til foreldre som har mistanke om at barnet sitt ruser seg. I tillegg oppgis kontakttelefoner hvor foreldre (og andre) kan henvende seg med spørsmål om rus. Tiltaket videreføres ved behov. 10. Kommunen vurderer deltakelse i MOT. 13