Høringsnotat Endringer i regelverk etter alkohol- og serveringsloven



Like dokumenter
LILLESAND KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt: Bystyret BS-sak 048/16

HØRINGSUTKAST SKJENKERETNINGSLINJER

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALE SALGS OG SKJENKEBEVILLINGER I MELHUS KOMMUNE

Nord-Aurdal kommune. Alkoholpolitisk handlingsplan Retningslinjer for tildeling/utøvelse av salgs- og skjenkebevilling

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN Vedtatt av Kristiansund bystyre , sak 44/04.

LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) legger følgende definisjoner til grunn:

RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I RAUMA KOMMUNE

INNHOLDSFORTEGNELSE: side 2

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016.

Alkoholpolitisk handlingsplan for Tvedestrand kommune

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGEBU KOMMUNE FOR PERIODEN 1. JULI 2012 TIL 30. JUNI 2016.

Alkoholpolitiske retningslinjer

HAUGESUND KOMMUNE Postboks 2160, 5504 HAUGESUND Telefon: E-post:

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE

Alkoholpolitiske retnings- linjer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune

4.0. Gjennomgang av gjeldende målsetning og retningslinjer og forslag til ny målsetning og retningslinjer.

Gjelder for perioden

ALKOHOLPOLITISK PLAN FOR OS KOMMUNE

Retningslinjer for Salgs- og skjenkebevillinger

Alkoholpolitiske. retningslinjer. Randaberg kommune. Retningslinjer for alkoholpolitikken. bevillingsperioden 1. april mars 2012.

Høring Alkoholpolitisk handlingsplan for Sør-Fron kommune.

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 3104/16 Arkivsaksnr.: 16/654-1

Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt av kommunestyret den , sak 080/12.

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Rutiner for salgs- og skjenkebevillinger

Balsfjord kommune for framtida

TILDELING AV SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER

Nore og Uvdal kommune. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i K-sak 21/

MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK

SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING ELLER SKJENKE- BEVILLING FOR EN ENKELT ANLEDNING

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I HORTEN KOMMUNE, FOR BEVILLINGSPERIODEN

Arbeidsgruppens forslag ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE

Saksframlegg. Som styrer godkjennes Güven Bulduk og som stedfortreder Rahim Akdemir.

Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms.

Alkoholpolitiske retningslinjer for Hol kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALE SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan

DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR GJERSTAD KOMMUNE

Alkoholpolitisk handlingsplan for Larvik kommune

Alkoholpolitiske Retningslinjer

Alkoholpolitisk handlingsplan

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RINGERIKE KOMMUNE

Gjelder for perioden

Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt 27.febr 2017 K. sak 9/17

SAKSDOKUMENT. Alkoholloven ble endret, stort sett i samsvar med forslaget, den 12. desember 2014.

Alkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune

BERGEN KOMMUNE Kultur, næring, idrett og kirke/kontor for skjenkesaker

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

Siljan kommune. Alkoholpolitikk

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: WILBERG AS AVD. DNB-ARENA 3. ETASJE, SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING ETTER EIERSKIFTE

Alkoholpolitiske retningslinjer for Kongsvinger kommune perioden

Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt av kommunestyret den , sak 080/12.

Vedtatt av Porsgrunn bystyre i møte 22. mai 2008 sak nr. 43/08 PERIODEN

BERGEN KOMMUNE Kultur, næring, idrett og kirke/kontor for skjenkesaker

Kommunens forvaltning av alkoholloven

1. JULI JUNI 2016

ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret sak 20/16

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR LINDESNES KOMMUNE. Gjeldende fra , rev

Retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdig drikk

Innbyggerforslag - En by for alle = strippefri by! Ingen skjenkebevilling til strippeklubber i Bergen

Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TOLGA KOMMUNE

DEL 2: MÅL OG HANDLINGSPLAN

Alkoholpolitiske retningslinjer for Moss kommune

BERGEN KOMMUNE Kultur, næring, idrett og kirke/kontor for skjenkesaker

Saksframlegg. Skjenkearealet godkjennes slik det fremkommer av vedlagte tegninger og arealbeskrivelse.

Nordreisa kommune HØRINGSUTKAST. Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol

SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING OG SKJENKEBEVILLING

Til: Helse og omsorg felles Kopi til: Kontor for skjenkesaker. Dato: 22. januar 2009

Kapittel 1 Forskrift om lukketidspunkt 3. Kapittel 2 Delegasjonsreglement i henhold til

DEL B. BEVILLINGSREGLEMENT FOR ALKOHOLSAKER Vedtatt av kommunestyret

NORE OG UVDAL KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret Generelt

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR EIDSBERG KOMMUNE

Søknaden gjelder skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1-3 samt tilvirking av alkohol gruppe 1 og 2.

Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk,

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer Audnedal kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret sak 19/12

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for Gausdal kommune Rådmannens forslag

RETNINGSLINJER FOR SALGS OG SKJENKEBEVILLINGER I MANDAL KOMMUNE

S Ø K N A D O M S K J E N K E B E V I L L I N G

Vedtatt i kommunestyret Gjeldende fra

Verdal kommune Sakspapir

Alkoholpolitiske retningslinjer

Sandnes kommune Postboks SANDNES. Bevillingshaver (dvs. den som søker om bevilling og skal drive stedet): Navn på bevillingssøker :...

Alkoholpolitiske retningslinjer

Søknad om skjenkebevilling for Ås kulturhus - Follo Catering AS

Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/ /12 U63 &00 HSO/HSO/FK RETNINGSLINJER - OMSETNING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK

Transkript:

Høringsnotat Endringer i regelverk etter alkohol- og serveringsloven 1. Innledning..... 2 2. Dagens regelverk og forslag til revidering........... 3 2.1 Formålsbestemmelsen... 3 2.2 Hvem kan få fast skjenkebevilling... 3 2.3 Vilkår for skjenkebevillingen.... 5 2.4 Hvem gis ikke skjenkebevilling....... 7 2.5 Ambulerende skjenkebevilling....... 8 2.6 Skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning eller for en bestemt del av året.. 9 2.7 Kjøpesenter, bydelshus og idrettshaller... 9 2.8 Salgsbevillinger....... 11 2.9 Forskrift om salgs- og skjenketider.... 11 2.10 Utvidelse av fast skjenkebevilling i tid og sted.... 14 2.11 Lukningsforskriften... 15 3. Forslag til nye salgs- og skjenkeretningslinjer i Stavanger kommune... 17 4. Forslag til ny forskrift om serverings- salgs- og skjenketider...... 22 1

1. Innledning Stavanger kommunes skjenkeretningslinjer inngår som en del av kommunens alkoholpolitiske handlingsplan og er en del av Stavanger kommunes helhetlige ruspolitiske handlingsplan. Det følger av alkohollovens 1-6, 4. ledd at kommunene skal foreta en gjennomgang av alkoholpolitikken etter kommunevalget, og at bevillingsperioden gjelder frem til 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Gjeldende retningslinjer og forskrifter skal derfor fornyes og nye regler skal vedtas av Stavanger bystyre innen bevillingsperiodens utløp. På denne bakgrunn har bystyret opprettet en arbeidsgruppe som i samråd med rådmannen har utarbeidet forslag til nye skjenkeretningslinjer, serverings-, salgs- og skjenketider i Stavanger. Arbeidsgruppen har bestått av en representant fra hvert av partiene i bystyret. Det har vært avholdt 8 møter i arbeidsgruppen i tillegg til at arbeidsgruppen har vært på befaring sammen med politiet en lørdags kveld for å observere bylivet. Representanter fra utelivsbransjen og vaktselskapene, politiet, brannvesenet, skjenkekontrollen, natteravnene, de store idrettsanleggene og legevakten har alle vært invitert til å redegjøre for sine erfaringer i inneværende bevillingsperiode. I samråd med arbeidsgruppen sender rådmannen nå forslag til nye retningslinjer for salg og skjenking av alkohol og forskrift om salgs og skjenketider i Stavanger kommune. Retningslinjene for salg og skjenking av alkohol inneholder i hovedsak bestemmelser om hvem som kan få / ikke få skjenkebevilling i Stavanger, herunder hvilke vilkår som kan fastsettes for bevillingen og bestemmelser om alkoholfrie soner. Retningslinjene regulerer også hvem som kan få salgsbevilling. Forskrift om salgs og skjenketider regulerer i hovedsak skjenketider for de ulike alkohol gruppene. Lukningsforskriften regulerer åpningstidene for serveringssteder uten skjenkebevilling. Høringsnotatet er bygd opp slik at en først får en gjennomgang av de reglene som gjelder i dag, drøftelsene som har vært i tilknytning til de enkelte reglene og forslag til nye bestemmelser (s. 3-15). Deretter er alle reglene sammenstilt, kalt «Forslag til nye skjenkeretningslinjer, som er inntatt på s. 16-20. Forslag til ny forskrift om serverings- salgs- og skjenketider er inntatt samlet på s. 21-24. Generelt bemerkes at i den grad det ikke er oppnådd enighet om de enkelte forslagene i arbeidsgruppen, sendes forslagene på høring i flere alternativ. Høringsfristen settes til 4. april 2016. Høringsuttalelser sendes til postmottak.bmu@stavanger.kommune.no, eller leveres til Servicetorget. 2

2. Dagens regelverk og forslag til revidering av disse 2.1 Formålsbestemmelsen 2.1.1 Bakgrunn for formålsbestemmelsen Formålsbestemmelsen i dagens salgs- og skjenkeretningslinjer tar utgangspunkt i alkohollovens formål som er å begrense de samfunnsmessige- og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære, og at man særlig skal skjerme barn og ungdom mot alkoholmisbruk. Samtidig har man i dag et nedfelt mål om å ivareta den seriøse delen av næringen ved å gi fleksible og forutsigbare rammevilkår. Stavanger skal være en attraktiv by for brukere, kulturlivet og næringslivet. Stavanger kommune skal ivareta den seriøse bransjen gjennom å skape rettferdige konkurransevilkår, og ved å være en bidragsyter til andre offentlige etater som sørger for at bransjen oppfyller de rettslige kravene for å drive et salgs- eller skjenkested. 2.1.2 Forslag til ny formålsbestemmelse: Retningslinjene har som formål å begrense samfunnsmessige- og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Retningslinjene skal særlig bidra til å skjerme barn og ungdom mot alkoholmisbruk. En seriøs skjenkenæring er en viktig og positiv faktor for byen. Retningslinjene skal sikre næringens behov for forutsigbare rammevilkår. Stavanger kommune skal videre bidra til å bekjempe økonomisk kriminalitet i utelivet og sikre seriøs drift av skjenkestedene. Retningslinjene skal være balansert mellom alkohollovens formål om å begrense alkoholbruken og næringens behov for forutsigbare rammevilkår. 2.2 Hvem kan få fast skjenkebevilling I gjeldende retningslinjer er det positivt oppramset hvilke steder/konsepter man gir fast skjenkebevilling til. Rådmannens erfaring er at en slik oppramsing har fungert bra, samtidig som det er forutsigbart for søkere hvem som kan få skjenkebevilling. Det har tidligere ikke vært åpnet opp for at bryggerier kan få fast skjenkebevilling. Bryggerier som har omvisninger kan ikke gi ut gratis prøver på alkoholen da dette anses som alkoholreklame. De må derfor ha en skjenkebevilling for å kunne gjennomføre omvisning med prøvesmaking av egne produkter. Arbeidsgruppen foreslår derfor at også bryggerier skal kunne få fast skjenkebevilling. Det har vært diskutert om man skal åpne opp for å gi fast bevilling til butikklokaler, frisørsalonger, hudpleiesalonger etc. Andre kommuner har en noe ulik praksis på dette området, men det synes at flere av de større byene, samt de andre kommunene i Sør-Rogaland, kun gir skjenkebevilling for enkeltstående anledninger til slike konsepter. På bakgrunn av alkohollovens formål om å begrense alkoholforbruket, og retningslinjenes formål om å skjerme barn og unge, foreslås det at det ikke gis fast skjenkebevilling til slike konsepter, men at man kan gi skjenkebevilling for en enkelt anledning/ambulerende skjenkebevilling. 3

Når det gjelder nattklubber, har det tidligere ikke vært anledning til å holde åpent på dagtid, med mindre man har søkt om utvidelse i skjenketid, se for øvrig punkt 2.10.1. Arbeidsgruppen har diskutert hvorvidt man i lokaler hvor det er nattklubber på kvelds/nattestid, skal kunne gi en egen fast bevilling på dagtid som kan nyttes når det avholdes konkrete arrangementer hvor det tas inngangspenger for å få adgang. Det er ikke tilstrekkelig at man ønsker å drive et rent skjenkested. Etter alkoholloven 4-1, kan det gis flere skjenkebevillinger til samme lokale, så lenge man ikke ha samme skjenketider. En forutsetning for at man åpner opp for å gi en slik bevilling, er at skjenketiden begrenses til kl. 12.00 15.00. Arbeidsgruppen har vært delt i synet om dette skal tillates, og det fremmes derfor to forslag under bokstav c) under, og det bes særlig om høringsinstansenes syn på dette punktet. For øvrig foreslås bestemmelsen videreført. Det foreslås at følgende steder/konsepter kan få fast skjenkebevilling: a) Spisesteder, dvs. steder som har servering av mat som hoveddelen av driftskonseptet. b) Skjenkesteder uten matservering, dvs. barer, puber, diskoteker etc. hvor skjenking er hoveddelen av driftskonseptet. c) Nattklubber. Alternativ 1: I nattklubblokaler er det ikke mulig å ha alminnelig skjenkebevilling med åpent på dagtid. Alternativ 2: I lokaler som har nattklubbevilling kan samme eller annen bevillingshaver innvilges alminnelig skjenkebevilling for skjenking av alkohol gruppe 1 og 2 fra kl. 12.00 til kl. 15.00, med stengt 15.30 alle dager. Skjenkebevilling for alkohol gruppe 3 kan innvilges fra kl. 13.00 til kl. 15.00, med stengt kl. 15.30 alle dager. Det er en forutsetning for å gi alminnelig skjenkebevilling på dagtid, at formålet er at man skal avholde konkrete arrangementer med krav om betaling av inngangsbillett. Det er ikke tilstrekkelig at man driver som et rent skjenkested. d) Lokaler som har fast scene som regelmessig brukes til fremføring av forhåndsannonserte revyer, teaterforestillinger, kabareter, konserter og annen kulturvirksomhet e) Hoteller. Skjenkestedet må anses som en naturlig del av hotellets drift. f) Alders- og sykehjem, studentkroer, museer og lignende, som ikke driver kommersiell skjenkevirksomhet og som i utgangspunktet henvender seg til en begrenset krets personer. g) Lokaler til bruk kun for lukkede selskapsarrangementer. h) Båter/flytende installasjoner ved kai. i) Turbåter i fart. 4

j) Bryggerier som har omvisning med prøvesmaking av egne produkter k) Uteservering kan etableres i tilknytning til et skjenkested eller som en egen driftsenhet. Selv om man har et konsept/sted som nevnt over, innebærer ikke det at man har rettskrav på skjenkebevilling. Kommunen som bevillingsmyndighet har anledning til å anvende skjønn i vurderingen av om bevilling bør gis. Kommunen kan etter alkoholloven 1-7a, bl.a. vektlegge antallet salgs- og skjenkesteder i kommunen, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. For å synliggjøre dette, foreslås det at nåværende bestemmelser videreføres: Det presiseres at bevilling kan gis til søkere under pkt. a) -i) dersom stedet holder visse kvalitetsmål i forhold til lokalene, utstyr, orden og drift -, og slik at det ut fra en helhetsvurdering er naturlig at det skjenkes alkohol på stedet. 2.3 Vilkår for skjenkebevillingen 2.3.1 Vilkår i dagens retningslinjer Etter alkoholloven 4-3, kan man sette vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler. Etter lovens forarbeider (Ot.prp. nr. 7 (1996-1997), er vilkårsadgangen et effektivt virkemiddel for å styrke kommunenes alkoholpolitiske styringsmulighet. Kommunen står likevel ikke fritt til å sette vilkår. Vilkåret må være saklig, dvs ivareta alkoholpolitiske og samfunnsmessige hensyn. Videre må ikke vilkåret være uforholdsmessig tyngende eller urimelig. I gjeldende retningslinjer, er det oppstilt følgende vilkår: 1. For steder uten matservering (puber, barer, diskotek etc.): a. Krav om politigodkjent dørvakt og aldersbegrensning ved døren fra kl. 21.00 til skjenkeslutt fredag og lørdag. b. For steder med skjenkebevilling for øl og vin er aldersbegrensningen 18 år og for steder med brennevinsbevilling er den 20 år. 2. Nattklubber: a. Aldersgrense 20 år hele uken. b. Alle ansatte som serverer alkohol må ha bestått kunnskapsprøven. 3. Ansvarlig vertskapskurs for alle ansatte på steder hvor skjenkingen er hoveddelen av driftskonseptet 2.3.2 Forslag om videreføring av ansvarlig vertskapskurs Når det gjelder ansvarlig vertkapskurs, lanserte nylig Helsedirektoratet i samarbeid med KoRus-Øst et e-læringskurs i ansvarlig vertskap. KoRus har vært tydelige på at kurset er ikke ment å erstatte de vanlige kursene, men at det skal være et supplement til disse. Arbeidsgruppen ønsker derfor å videreføre de kursene man har hatt, og ikke innføre e-læringskurs som en erstatning eller som et tilleggsvilkår for skjenkebevillingen. 2.3.3 Forslag om videreføring av krav om kunnskapsprøve for ansatte på nattklubber Arbeidsgruppen har vært delt i synet om man skal videreføre kravet om kunnskapsprøven for ansatte som serverer alkohol på nattklubber. Det foreslås derfor to alternativer på dette punktet: 5

Alternativ 1: Alle ansatte som serverer alkohol må ha bestått kunnskapsprøven Alternativ 2: Vilkåret om at ansatte som serverer alkohol må ha bestått kunnskapsprøven videreføres ikke. 2.3.4 Videreføring av øvrige vilkår i dagens retningslinjer Når det gjelder øvrige vilkår, foreslår arbeidsgruppen å videreføre disse i neste periode. Vilkårene anses for å være i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler. 2.3.5 Forslag om dispensasjonsadgang for aldersbestemmelsen for nattklubber Det har vært vurdert, men ikke konkludert, om nattklubber skal kunne søke om å få dispensasjon fra kravet om aldersbegrensningen ved enkeltstående anledninger, eksempelvis ved russearrangementer. En forutsetning for en slik dispensasjon, er at nattklubben ikke har spritservering under arrangementet, og at man stenger klokken 02.00. Det bes om høringsinstansenes syn på en slik dispensasjonsadgang. 2.3.6 Forslag om nytt vilkår ansvarlig person på skjenkestedet Det fremgår av alkoholloven 1-7c, at det for hver bevilling skal utpekes en styrer og en stedfortreder som godkjennes av bevillingsmyndighetene. Styrer har det overordnede ansvaret for å føre tilsyn med utøvelsen av bevillingen. I styrers fravær, påhviler disse forpliktelsene stedfortreder. Styrer og stedfortreder må være ansatt på skjenkestedet, fortrinnsvis i en 100 % stilling, eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling. Det er imidlertid ikke noe krav om at styrer og/eller stedfortreder skal oppholde seg på skjenkestedet til en hver tid. Under kontroll av skjenkesteder, har man ved mange anledninger opplevd at den som utpekes som ansvarlig for skjenkingen den aktuelle kvelden har svært dårlige kunnskaper om alkoholloven og utøvelsen av bevillingen. For å bøte på dette, foreslås det å innta et vilkår for samtlige skjenkesteder om at dersom styrer eller stedfortreder ikke er på skjenkestedet, skal det alltid skal være en person med et overordnet ansvar på skjenkestedet som enten har kunnskapsprøven eller bestått kurset i ansvarlig vertskap. 2.3.7 Nytt vilkår - plassering av nye nattklubber Arbeidsgruppen har diskutert om man skal innta en bestemmelse knyttet til plasseringen av eventuelt nye nattklubber. For det første er det ikke ønskelig at nattklubber etablerer seg i bydelene av hensyn til naboer. For det andre vil man synliggjøre at man også i sentrum vil ta en totalvurdering av om nattklubbevilling skal gis, og særlig om det er tale om å etablere en nattklubb i nærhet til naboer, eller i nærhet til steder hvor barn og unge oppholder seg på kveldstid. 2.3.8 Forslag til formulering i retningslinjene På bakgrunn av overstående, foreslås det følgende formulering i retningslinjene: Det fastsettes vilkår for ulike bevillinger, jf. alkoholloven 4-3, jf. alkoholforskriften 10-3. For steder uten matservering (puber, barer, diskotek etc.) 6

a) Krav om politigodkjent dørvakt fra kl. 21.00 til skjenkeslutt fredag og lørdag. b) Krav om aldersbegrensning fra kl. 21.00 til skjenkeslutt fredag og lørdag. For steder med skjenkebevilling for øl og vin er aldersbegrensningen 18 år og for steder med brennevinsbevilling er den 20 år. Nattklubber a) Nattklubben må ha 20 års aldersgrense hver dag. b) Alternativ 1: Alle ansatte som serverer alkohol må ha bestått kunnskapsprøven. Alternativ 2: Vilkåret om at ansatte som serverer alkohol må ha bestått kunnskapsprøven videreføres ikke. c) Det gis ikke nattklubbevilling i bydelene. Ved søknad om nyetablering av nattklubber i sentrum, vil det tas en helhetsvurdering av plassering opp mot nabohensyn, og om lokalene ligger i nærhet til lokaler hvor barn og unge oppholder seg på kveldstid. Alle bevillingshavere a) Personal som skjenker alkohol må ha gjennomgått og bestått kurset for ansvarlig vertskap. b) Det skal til enhver tid være en ansvarlig person på skjenkestedet som har bestått kunnskapsprøven eller kurs i ansvarlig vertskap. 2.4 Hvem gis ikke skjenkebevilling Som det fremgår av punkt 2.2, har man ikke rettskrav på skjenkebevilling. Etter dagens skjenkeretningslinjer, blir dette presisert ved at man har inntatt en bestemmelse som fastholder at kommunen kan foreta en konkret vurdering av om konseptet er ønskelig i kommunen eller ikke. Det foreslås at følgende bestemmelse videreføres: Stavanger kommune vil også legge vekt på at dersom et etablissement med et bestemt konsept vil være næringspolitisk eller lokalpolitisk uheldig, virke belastende eller skadelig for grupper man ønsker å beskytte eller at det vil redusere trivselen i området, kan søknaden avslås fordi man av disse grunnene ikke ønsker å ha den typen sted i kommunen eller området. Etter dagens retningslinjer, gis det ikke noen type skjenkebevillinger til steder som har stripping og lignende som del av underholdningstilbud/driftskonsept. Arbeidsgruppen har vært delt i synet hvordan bestemmelsens ordlyd skal utformes, herunder om bestemmelsen skal videreføres, eller om man skal presisere at man heller ikke vil tillate erotisk dans og toppløs servering. Dette punktet vil derfor fremlegges i to alternativer. Etter dagens retningslinjer gis det heller ikke noen type skjenkebevilling til kommunale skoler og barnehager. Bestemmelsen foreslås videreført, men med en endring i ordlyden, slik at også private skoler og barnehager omfattes. Stavanger bystyre fattet i 2011 (sak 11/132) et vedtak om at såkalte 1 %-klubber og supporterklubber ikke er ønsket i Stavanger kommune, og at man bl.a. vil bruke gjeldende regelverk for å hindre etablering av slike klubber og miljøer. Kommunen kan lovlig innta en bestemmelse om at 1 % klubber og supporterklubber ikke får skjenkebevilling. I dagens retningslinjer er det ikke inntatt noen slik 7

bestemmelse. Det foreslås derfor at man innarbeider bystyrets vedtak ved å innta en bestemmelse om at det ikke gis noen type skjenkebevilling til 1 %-klubber eller til supporterklubber. Det forslås at bestemmelsen får følgende formulering: Stavanger kommune vil legge vekt på at dersom et etablissement med et bestemt konsept vil være næringspolitisk eller lokalpolitisk uheldig, virke belastende eller skadelig for grupper man ønsker å beskytte eller at det vil redusere trivselen i området, kan søknaden avslås fordi man av disse grunnene ikke ønsker å ha den typen sted i kommunen eller området. Alternativ 1 Det gis ikke noen type skjenkebevilling til steder som har stripping og lignende som del av underholdningstilbudet eller driftskonseptet. Alternativ 2 Det gis ikke noen type skjenkebevilling til steder som har stripping, erotisk dans, toppløsservering og lignende som del av underholdningstilbudet eller driftskonseptet Det gis ikke noen type skjenkebevilling til grunnskoler eller barnehager. Det gis ikke noen type skjenkebevilling til én-prosents MC-klubber, klubber som sympatiserer med disse klubbene (prospects og hangarounds), i lokaler som disponeres av slike klubber eller til arrangementer i slike klubbers regi uansett hvilket sted arrangementet skal avholdes. 2.5 Ambulerende skjenkebevilling Etter alkoholloven kan kommunene fastsette et bestemt antall ambulerende bevillinger som kan gis for skjenking til deltakere i sluttet selskap for en enkelt anledning. I dagens retningslinjer er det fastsatt at kommunen har 15 ambulerende skjenkebevillinger per dag. Rådmannens erfaring er at dette antallet normalt er tilstrekkelig. Under større arrangementer har det imidlertid vist seg at antallet er for lite. Det foreslås derfor å øke antallet ambulerende skjenkebevillinger til 25, og at rådmannen gis en dispensasjonsadgang til å innvilge opp til 40 ambulerende skjenkebevillinger under større festivaler/arrangementer i byen, slik som ONS, Gladmat og volleyballen. Ambulerende skjenkebevilling kan gis for en enkelt anledning. Dersom arrangementene får et fast preg, vil det imidlertid anses som en fast drift av et skjenkested. I slike tilfeller bør det søkes om en fast bevilling slik at man blir underlagt lovens krav til drift av et skjenkested, herunder kravet om uklanderlig vandel. Arbeidsgruppen har vært delt i synet når man overgår terskelen for en enkelt anledning. I Oslo og Kristiansand er grensen fastsatt til 24 arrangement per kalenderår. Det foreslås derfor to alternativ: at samme søker kan få innvilget inntil 24 eller inntil 50 ambulerende skjenkebevillinger per kalenderår. Det vises for øvrig til punkt 2.6 og 2.10.2. Det foreslås at bestemmelsen får følgende formulering: I medhold av alkoholloven 4-5 har bystyret opprettet 25 ambulerende skjenkebevillinger for alkoholholdig drikk gruppe 1-3 i Stavanger. Rådmannen kan dispensere fra dette antallet og innvilge opp til 40 ambulerende skjenkebevillinger under større festivaler og arrangementer (som f.eks. ONS og Gladmat). 8

Alternativ 1: Samme bevillingssøker kan få innvilget inntil 24 ambulerende skjenkebevillinger per kalenderår. Alternativ 2: Samme bevillingssøker kan få innvilget inntil 50 ambulerende skjenkebevillinger per kalenderår. 2.6 Skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning eller for en bestemt del av året Etter alkoholloven 1-6, kan man gi skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning eller for en bestemt del av året. Disse bevillingene gis til åpne arrangementer, i motsetning til ambulerende skjenkebevillinger som kun gis til lukkede arrangement. Det foreslås at man inntar en bestemmelse om at slike bevillinger også kan gis i Stavanger kommune. Som for ambulerende bevillinger, foreslås det at skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning maksimalt kan gis til samme søker for inntil 24 enkeltstående arrangement. Det foreslås at bestemmelsen får følgende formulering: Ved åpne arrangementer, konserter, festivaler etc. kan man søke om skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning eller for en bestemt del av året. Slike bevillinger kan gis samme søker inntil 24 ganger per kalenderår. 2.7 Kjøpesenter, bydelshus og idrettshaller 2.7.1 Skjenkebevilling på kjøpesenter Etter dagens retningslinjer kan det ikke gis bevilling for noen type skjenkevirksomhet i butikksentra som ligger som øyer i kjøpesenter/butikksenter. Bestemmelsen innebærer at man kun gir skjenkebevilling til serveringssteder som ligger i utkanten av kjøpesenter, og at de har egen inngang/i nærheten av inngang. Bestemmelsen foreslås videreført. 2.7.2 Skjenkebevilling i bydelshus Etter dagens retningslinjer kan man verken få fast skjenkebevilling eller skjenkebevilling for en enkelt anledning (eks. ambulerende bevilling) for arrangementer avholdt i bydelshus. Det fastholdes at man ikke ønsker at bydelshus skal få fast skjenkebevilling, av hensyn til at barn og unge oppholder seg i og rundt bydelshusene. Arbeidsgruppen har imidlertid vært delt i synet om man skal åpne opp for at man kan få innvilget skjenkebevilling for en enkelt anledning i bydelshusene, og det legges derfor frem to forslag til høring: Alternativ 1: Det gis ikke noen type skjenkebevilling til bydelshus. 9

Alternativ 2: Det gis ikke fast skjenkebevilling til bydelshus. Skjenkebevilling for en enkelt anledning/ambulerende skjenkebevilling kan innvilges for arrangementer i bydelshus dersom det ikke pågår annen barne- og ungdomsaktiviteter i huset samtidig. Det er ikke tillatt å ta alkoholholdig drikk ut av det leide lokalet. Det bes om høringsinstansenes syn på de ulike forslagene. 2.7.3 Skjenkebevilling på idrettsanlegg Det følger av dagens retningslinjer at det det på idrettsanlegg kun kan skjenkes i spesielle områder avskjermet fra publikum og slik at skjenkingen ikke kan finne sted mens det pågår idrettsaktiviteter, og kun i tilknytning til matservering. Per i dag er det gitt totalt 5 skjenkebevillinger fordelt på tre idrettsanlegg (Viking Stadion, DnB Arena og Sørmarka Arena). Arbeidsgruppen har vært delt i synet om det fortsatt skal gis faste skjenkebevillinger på idrettsanlegg. På idrettsanleggene blir det tidvis arrangert større konserter og andre arrangement som er rettet mot et voksent publikum. Idrettshallene vil i slike tilfeller som oftest ikke være åpent for mindreårige. Det foreslås at man i retningslinjene spesifiserer at det gis skjenkebevilling til slike arrangementer, uten at det stilles krav om matservering. På bakgrunn av at disse arrangementene retter seg mot en stor publikummasse, foreslås det også at det stilles krav om at styrer av skjenkebevillingen har bestått kunnskapsprøven. Det legges frem to alternative forslag: Alternativ 1: Det kan gis fast skjenkebevilling til større idrettsanlegg som er tilrettelagt med egne fasiliteter for nærings- og serveringsvirksomhet. Skjenkingen kan kun finne sted i egne områder avskjermet fra publikum. Skjenking kan ikke finne sted mens det pågår stevner, tabell/cupkamper eller lignende i hallen, kun før og etter disse arrangementene og i pauser. Skjenkestedet må ha et mattilbud. Skjenkebevilling for en enkelt anledning, til større konserter ol., kan kun innvilges om det ikke pågår annen barne- og ungdomsaktiviteter i idrettshallen samtidig. For slike arrangement gis det kun bevilling til skjenking av alkohol gruppe 1 og 2. Styrer må kunne dokumentere bestått kunnskapsprøve. Alternativ 2: Det gis ikke fast skjenkebevilling til idrettsanlegg. Skjenkebevilling for en enkelt anledning, til større konserter ol., kan kun innvilges om det ikke pågår annen barne- og ungdomsaktiviteter i idrettshallen samtidig. For slike arrangement gis 10

det kun bevilling til skjenking av alkohol gruppe 1 og 2. Styrer må kunne dokumentere bestått kunnskapsprøve. Det bes om høringsinstansenes syn på de ulike forslagene. 2.8 Salgsbevillinger Etter dagens retningslinjer kan man gi salgsbevilling til dagligvarebutikker, bryggeriutsalg og spesialforretninger for øl og mineralvann. For å gjøre det tydeligere hva som anses som en dagligvarebutikk, blir det foreslått å innta en definisjon i retningslinjene. Arbeidsgruppen var delt i spørsmålet om man skulle innta en bestemmelse om at man skal se på omsetningen i grensedragningen dagligvarebutikk/kiosk. Dette punktet foreslås derfor i to alternativ. Det foreslås følgende formulering: Salgsbevillinger gis til dagligvarebutikker, bryggeriutsalg og spesialforretninger for øl og mineralvann. Med dagligvareforretninger menes forretninger med følgende dagligvarer: «Som dagligvarer regnes matvarer og andre nærings- og nytelsesmidler, dyremat, vaske- og rengjøringsmidler, toalettartikler, husholdningsvarer av papir, plast, bone-, rense- og pussemidler». Vareutvalg rettet mot spesielle forbrukergrupper anses for å være tilstrekkelig når det dekker alminnelig dagligvarebehov for disse grupper. Alternativ 1: Det er omsetningen av vareslagene som er avgjørende for hvorvidt stedet regnes som en dagligvarebutikk eller som en kiosk. Vareutvalget i hyllene er ikke tilstrekkelig. Alternativ 2: Alternativ 1 inntas ikke som en del av retningslinjene. 2.9 Forskrift om salgs- og skjenketider 2.9.1 Forskrift om salgs- og skjenketider Salgs- og skjenketidene i Stavanger er nedfelt i en egen forskrift. Man vil i det følgende gjennomgå skjenketidene innendørs, skjenketiden utendørs og salgstider i butikk. 2.9.2 Skjenketider innendørs Etter rådmannens vurdering, har det fungert godt med å ha differensierte skjenketider for steder med alminnelig skjenkebevilling og nattklubber. Dette gjør at byen har blitt tømt for mennesker i to omganger. 11

I arbeidsgruppen har det vært delte meninger om skjenketiden innendørs, herunder om man skal ha kortere skjenketid for brennevinserveringen. Rådmannen vil derfor legge frem 3 alternative høringsforslag for skjenketidene for den kommende fireårsperioden. For alternativ 1 og 2 er det også fremmet tilleggsforslag, disse behandles nærmere nedenfor. Alternativ 1 - Videreføring av dagens regelverk: For det første foreslås det at skjenketidene videreføres som i dag. Det vil si at man har følgende skjenketider: - Alminnelig skjenkebevilling (hoteller, restauranter, puber, diskotek etc.) 1. Gruppe 1 og 2 Mandag - lørdager fra klokken 11.00-01.30, med stengt kl. 02.00. Søndag og helligdager fra klokken 13.00-01.30, med stengt kl. 02.00. 2. Gruppe 3 Alle dager fra klokken 13.00 01.30, med stengt kl. 02.00. - Nattklubber 1. Gruppe 1, 2 og 3 alle dager fra klokken 22.00-03.00, med stengt kl. 03.30. Som et tilleggsforslag til dette alternativet, foreslås det at alle nattklubber kan holde åpent en time etter skjenketid, mot en halvtime i dag. Dette for at man skal forsøke å få en større spredning i når man velger å gå hjem, og dermed potensielt mindre køer i bl.a. taxi- og matkøer. Alternativ 2 - Innskrenking i skjenketiden for alkohol gruppe 3 (brennevin): For det andre foreslås det at skjenketiden for alkohol gruppe 3 innskrenkes med 1 time både for steder med alminnelig bevilling og for nattklubber. Bakgrunnen er for det første alkoholpolitisk, og for det andre for at man ønsker å unngå at man forlater skjenkestedene på stigende rus. Dette forslaget innebærer følgende skjenketider: - Alminnelig skjenkebevilling (hoteller, restauranter, puber, diskotek etc.) 1. Gruppe 1 og 2 Mandag - lørdager fra klokken 11.00-01.30, med stengt kl. 02.00. Søndag og helligdager fra klokken 13.00-01.30, med stengt kl. 02.00. 2. Gruppe 3 Alle dager fra klokken 13.00 00.30, med stengt kl. 02.00. - Nattklubber 1. Gruppe 1 og 2 alle dager fra klokken 22.00-03.00, med stengt kl. 03.30. 2. Gruppe 3 alle dager fra klokken 22.00 02.00, med stengt kl. 03.30. I arbeidsgruppen har det også blitt fremmet et tilleggsforslag til alternativ 2. Det foreslås at man gir maksimal skjenketid til skjenkesteder som kun har skjenkebevilling for alkohol gruppe 1 og 2, slik at disse kan skjenke til kl. 03.00. En forutsetning er at skjenkestedet har 20 års aldergrense fra kl. 24.00. 12

Alternativ 3: Maksimal skjenketid: Det siste forslaget innebærer at man utnytter lovens maksimale grenser for skjenking, slik at samtlige steder kan skjenke til kl. 03.00. Dette forslaget fører til følgende skjenketider: - Alminnelig skjenkebevilling (hoteller, restauranter, puber, diskotek etc.) 1. Gruppe 1 og 2 Mandag - lørdager fra klokken 11.00 03.00, med stengt kl. 03.30. Søndag og helligdager fra klokken 13.00 03.00, med stengt kl. 03.30. 2. Gruppe 3 Alle dager fra klokken 13.00 03.00, med stengt kl. 03.30. - Nattklubber 1. Gruppe 1, 2 og 3 alle dager fra klokken 22.00-03.00, med stengt kl. 03.30. Det bes om høringsinstansene sitt syn på de tre alternativene, samt tilleggsforslagene. 2.9.3 Skjenketid utendørs Skjenketiden utendørs har i gjeldende periode vært noe kortere enn skjenketiden innendørs. Dette har vært på bakgrunn av nabohensyn. Arbeidsgruppen har vært delt i synet om man skal videreføre gjeldende bestemmelse, om man skal utvide dagens skjenketid med en time, eller om man skal utvide skjenketiden slik at denne blir tilsvarende skjenketiden innendørs. Det legges derfor frem tre alternative høringsforslag til skjenketiden utendørs. Alternativ 1 - dagens skjenketider utendørs videreføres: Gruppe 1 og 2 o Mandag lørdag fra klokken 11.00 24.00, med stengt kl. 00.30. o Søndag og helligdager fra klokken 13.00 24.00, med stengt kl. 00.30. Gruppe 3 o Alle dager fra klokken 13.00 24.00, med stengt kl. 00.30. Alternativ 2 utvidelse av skjenketiden med én time: Gruppe 1 og 2 o Mandag lørdag fra klokken 11.00 01.00 med stengt kl. 01.30 o Søndag og helligdager fra klokken 13.00 01.00, med stengt kl. 01.30. Gruppe 3 o Alle dager fra klokken 13.00 01.00, med stengt kl. 01.30. Alternativ 3 lik skjenketid ute og inne: Skjenketidene utvides, slik at en får samme skjenketid ute og inne. 13

2.9.4 Salgstider Det følger av alkoholloven at salg av øl er forbudt etter kl. 20.00 på hverdager og etter kl. 18.00 på lørdager og dager før helligdager. Etter dagens forskrift, tillates salg fra kl. 09.00 til kl. 20.00 på ukedager og fra kl. 09.00 til kl. 18.00 på lørdager og dager før helligdager. Det foreslås at dagens salgstider videreføres. 2.10 Utvidelse av fast skjenkebevilling i tid og sted 2.10.1 Utvidelse i tid Det følger av alkoholloven 4-4 tredje ledd at fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning. I 2015 var det totalt 239 søknader om utvidelse av skjenketid. Dette gjelder både nattklubber som søker å åpne tidligere på kvelden, og steder med alminnelig bevilling som ønsker å holde åpent like lenge som nattklubbene. Man har sett en utglidning av regelverket, som har medført at det ikke lenger er et skille mellom nattklubbevillinger og alminnelige bevillinger. Det byr også på konkurransemessige utfordringer å tillate utvidelser i skjenketid, da utvidelsene fører til at man fratar deler av kundegrunnlaget til konkurrerende virksomheter. Skjenkestedene som overholder de fastsatte skjenketidene, får ikke et likt antall skjenketimer og mulighet til økt omsetning som de skjenkestedene som stadig får innvilget lenger skjenketid. Rådmannen har innhentet erfaringer fra andre byer vedrørende utvidelser i skjenketid. I hovedsak gis det ikke utvidelser i tid, da skjenkestedene må forholde seg til de skjenketidene som gjelder generelt i de respektive byene. Det foreslås en innskjerping i praksisen i Stavanger, slik at man ikke tillater utvidelser i skjenketiden. 2.10.2 Utvidelse av skjenkeareal Etter alkoholloven 4-2 fjerde ledd kan man for en enkelt anledning utvide skjenkebevillingen slik at den gjelder for et annet eller utvidet lokale. Også her har man i 2015 sett et betydelig antall utvidelser av skjenkeareal, totalt 196 stk. Lovens vilkår om at det kan innvilges utvidet skjenkeareal gjelder for «en enkelt anledning». Det vil si at utvidelsene ikke kan få et fast preg da vil det anses som en del av den alminnelige driften. I Oslo og Kristiansand, har man satt et tak på 24 utvidelser i skjenkeareal per år. Det foreslås at man inntar følgende begrensning i retningslinjene: Bevillingshavere kan søke om utvidet skjenkeareal for en enkelt anledning inntil 24 ganger per kalenderår. 14

2.11 Lukningsforskriften Gjeldende lukningsforskrift fastsetter at samtlige serveringssteder i Stavanger kommune må holde stengt mellom kl. 04.00 06.00. Dette innebærer at også bensinstasjoner, kiosker ol. i bydelene må holde stengt på dette tidspunktet. Det har i arbeidsgruppen blitt diskutert om man skal videreføre dagens åpningstider, korte åpningstidene med 30 minutt, eller om man skal åpne opp for servering døgnet rundt. Serveringsstedene i sentrum holder i dag åpent til 04.00, som er en halvtime lenger enn nattklubbene. Erfaringer viser at det skjer mye knuffing og slåsskamper i matkøene og områdene rundt serveringsstedene på Torget, og et spørsmål er derfor om man skal stenge matserveringen tidligere. Det bemerkes at serveringsstedene i dag skal holde stengt mellom kl. 04.00 og 06.00, uten at dette nødvendigvis skjer i praksis. Arbeidsgruppen har vært delt i spørsmålet om åpningstidene til serveringsstedene, og det fremmes derfor tre ulike forslag til høring. Det vedlegges et kart som viser definisjonen av sentrum under alternativ 1 og 2. Det foreslås for øvrig at gjeldende lukningsforskrift opphører, og at bestemmelsene inntas som en del av forskrift om salgs- og skjenketider. Alternativ 1 - videreføring av dagens forskrift, og åpne for døgnåpen servering i bydeler: Serveringssteder uten alkoholskjenking kan gis anledning til å holde åpent til kl. 04.00. Alle slike serveringssteder skal holdes lukket fra kl. 04.00 til kl. 06.00. Serveringsstedene fastsetter selv sine åpningstider innenfor det tidsrom de har fått tillatelse til å holde åpent. Bestemmelsen gjelder ikke for kiosker og bensinstasjoner utenfor sentrum. Disse kan holde åpent hele døgnet. Med sentrum menes området innenfor Stavanger konserthus i nordvest til ferjeleie til Tauferja i nord-øst, Rogaland Teater i sør og Løkkeveien i vest. Grensene går ved Langgata til Midtre Dalgate, Brødregata og Bergelandsgata i øst. Bergelandsbrua, langs Rogaland Teater til Peder Clows gate i sør. Løkkeveien via Kannik ut til konserthuset i vest. Dersom særlige hensyn tilsier det, kan man fastsette kortere serveringstid enn det som fremgår av punkt 2 og 4. Alternativ 2 forkorting av åpningstider i sentrum, lenger åpningstid i bydelene: Serveringssteder skal holde lukket mellom kl. 03.30 og kl. 06.00. Bestemmelsen gjelder ikke for kiosker og bensinstasjoner utenfor sentrum. Disse kan holde åpent hele døgnet. Med sentrum menes området innenfor Stavanger konserthus i nordvest til ferjeleie til Tauferja i nord-øst, Rogaland Teater i sør og Løkkeveien i vest. Grensene går ved Langgata til 15

Midtre Dalgate, Brødregata og Bergelandsgata i øst. Bergelandsbrua, langs Rogaland Teater til Peder Clows gate i sør. Løkkeveien via Kannik ut til konserthuset i vest. Dersom særlige hensyn tilsier det, kan man fastsette kortere serveringstid enn det som fremgår av punkt 1 og 2. Alternativ 3 døgnåpne serveringssteder Serveringssteder kan holde åpent døgnet rundt. Dersom særlige hensyn tilsier det, kan man fastsette kortere serveringstid enn det som fremgår av punkt 1. 16

3. Forslag til nye salgs- og skjenkeretningslinjer i Stavanger kommune 1. Formål 1.1 Retningslinjene har som formål å begrense samfunnsmessige- og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Retningslinjene skal særlig bidra til å skjerme barn og ungdom mot alkoholmisbruk. 1.2 En seriøs skjenkenæring er en viktig og positiv faktor for byen. Retningslinjene skal sikre næringens behov for forutsigbare rammevilkår. Stavanger kommune skal videre bidra til å bekjempe økonomisk kriminalitet i utelivet og sikre seriøs drift av skjenkestedene. 1.3 Retningslinjene skal være balansert mellom alkohollovens formål om å begrense alkoholbruken og næringens behov for forutsigbare rammevilkår. 2. Hvem kan få bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk 2.1 Bevilling til skjenking av alkohol gruppe 1-3 kan gis til søkere under dersom stedet holder visse kvalitetsmål i forhold til lokalene, utstyr, orden og drift -, og slik at det ut fra en helhetsvurdering er naturlig at det skjenkes alkohol på stedet. a) Spisesteder, dvs. steder som har servering av mat som hoveddelen av driftskonseptet. b) Skjenkesteder uten matservering, dvs. barer, puber, diskoteker etc. hvor skjenking er hoveddelen av driftskonseptet. c) Nattklubber. Alternativ 1: I nattklubblokaler er det ikke mulig å ha alminnelig skjenkebevilling med åpent på dagtid. Alternativ 2: I lokaler som har nattklubbevilling kan samme eller annen bevillingshaver innvilges alminnelig skjenkebevilling for skjenking av alkohol gruppe 1 og 2 fra kl. 12.00 til kl. 15.00, med stengt 15.30 alle dager. Skjenkebevilling for alkohol gruppe 3 kan innvilges fra kl. 13.00 til kl. 15.00, med stengt kl. 15.30 alle dager. Det er en forutsetning for å gi alminnelig skjenkebevilling på dagtid, at formålet er at man skal avholde konkrete arrangementer med krav om betaling av inngangsbillett. Det er ikke tilstrekkelig at man driver som et rent skjenkested. d) Lokaler som har fast scene som regelmessig brukes til fremføring av forhåndsannonserte revyer, teaterforestillinger, kabareter, konserter og annen kulturvirksomhet. e) Hoteller. Skjenkestedet må anses som en naturlig del av hotellets drift. 17

f) Alders- og sykehjem, studentkroer, museer og lignende, som ikke driver kommersiell skjenkevirksomhet og som i utgangspunktet henvender seg til en begrenset krets personer. g) Lokaler til bruk kun for lukkede selskapsarrangementer. h) Båter/flytende installasjoner ved kai. i) Turbåter i fart. j) Bryggerier som har omvisning med prøvesmaking av egne produkter. k) Uteservering kan etableres i tilknytning til et skjenkested eller som en egen driftsenhet. 3. Vilkår 3.1 Det fastsettes vilkår for ulike bevillinger, jf. alkoholloven 4-3, jf. alkoholforskriften 10-3. 3.2 For steder uten matservering (puber, barer, diskotek etc.) a) Krav om politigodkjent dørvakt fra kl. 21.00 til skjenkeslutt fredag og lørdag. b) Krav om aldersbegrensning fra kl. 21.00 til skjenkeslutt fredag og lørdag. For steder med skjenkebevilling for øl og vin er aldersbegrensningen 18 år og for steder med brennevinsbevilling er den 20 år. 3.3 Nattklubber a) Nattklubben må ha 20 års aldersgrense hver dag. Eventuelt med følgende tilleggsbestemmelse: Nattklubber kan få innvilget dispensasjon fra alderskravet ved en enkelt bestemt anledning. Nattklubben kan i slike tilfeller kun skjenke alkohol gruppe 1 og 2, og må opphøre skjenkingen kl. 01.30, med stengt kl. 02.00. b) Alternativ 1: Alle ansatte som serverer alkohol må ha bestått kunnskapsprøven Alternativ 2: Vilkåret om at ansatte som serverer alkohol må ha bestått kunnskapsprøven videreføres ikke. c) Det gis ikke nattklubbevilling i bydelene. Ved søknad om nyetablering av nattklubber i sentrum, vil det tas en helhetsvurdering av plassering opp mot nabohensyn, og om lokalene ligger i nærhet til lokaler hvor barn og unge oppholder seg på kveldstid. 3.4 Alle bevillingshavere a) Personal som skjenker alkohol må ha gjennomgått og bestått kurset for ansvarlig vertskap. b) Det skal til enhver tid være en ansvarlig person på skjenkestedet som har bestått kunnskapsprøven eller kurs i ansvarlig vertskap. 18

4. Alkoholfrie soner 4.1 Idrettsanlegg Alternativ 1: Det kan gis fast skjenkebevilling til større idrettsanlegg som er tilrettelagt med egne fasiliteter for nærings- og serveringsvirksomhet. Skjenkingen kan kun finne sted i egne områder avskjermet fra publikum. Skjenking kan ikke finne sted mens det pågår stevner, tabell/cupkamper eller lignende i hallen, kun før og etter disse arrangementene og i pauser. Skjenkestedet må ha et mattilbud. Skjenkebevilling for en enkelt anledning, til større konserter ol., kan kun innvilges om det ikke pågår annen barne- og ungdomsaktiviteter i idrettshallen samtidig. For slike arrangement gis det kun bevilling til skjenking av alkohol gruppe 1 og 2. Styrer må kunne dokumentere bestått kunnskapsprøve. Alternativ 2: Det gis ikke fast skjenkebevilling til idrettsanlegg. Skjenkebevilling for en enkelt anledning, til større konserter ol., kan kun innvilges om det ikke pågår annen barne- og ungdomsaktiviteter i idrettshallen samtidig. For slike arrangement gis det kun bevilling til skjenking av alkohol gruppe 1 og 2. Styrer må kunne dokumentere bestått kunnskapsprøve. 4.2 Bydelshus Alternativ 1: Det gis ikke noen type skjenkebevilling til bydelshus. Alternativ 2: Det gis ikke fast skjenkebevilling til bydelshus. Skjenkebevilling for en enkelt anledning/ambulerende skjenkebevilling kan innvilges for arrangementer i bydelshus dersom det ikke pågår annen barne- og ungdomsaktiviteter i huset samtidig. Det er ikke tillatt å ta alkoholholdig drikk ut av det leide lokalet. 5. Virksomheter det ikke gis skjenkebevilling til 5.1 Dersom et etablissement med et bestemt konsept vil være næringspolitisk eller lokalpolitisk uheldig, virke belastende eller skadelig for grupper man ønsker å beskytte eller at det vil redusere trivselen i området, kan søknaden avslås fordi man av disse grunnene ikke ønsker å ha den typen sted i kommunen eller området. 5.2 Alternativ 1: Det gis ikke noen type skjenkebevilling til steder som har stripping og lignende som del av underholdningstilbudet eller driftskonseptet. 19

Alternativ 2: Det gis ikke noen type skjenkebevilling til steder som har stripping, erotisk dans, toppløsservering og lignende som del av underholdningstilbudet eller driftskonseptet 5.3 Det gis ikke noen type skjenkebevilling til grunnskoler eller barnehager. 5.4 Det gis ikke noen type skjenkebevilling til én-prosents MC-klubber, klubber som sympatiserer med disse klubbene (prospects og hangarounds), i lokaler som disponeres av slike klubber eller til arrangementer i slike klubbers regi uansett hvilket sted arrangementet skal avholdes. 6. Utvidelse av eksisterende skjenkebevilling for en enkelt anledning 6.1 Bevillingshavere kan søke om utvidet skjenkeareal for en enkelt anledning inntil 24 ganger per kalenderår. 7. Ambulerende skjenkebevilling 7.1 I medhold av alkoholloven 4-5 har bystyret opprettet 25 ambulerende skjenkebevillinger for alkoholholdig drikk gruppe 1-3 i Stavanger. Rådmannen kan dispensere fra dette antallet og innvilge opp til 40 ambulerende skjenkebevillinger under større festivaler og arrangementer (som f.eks. ONS og Gladmat). 7.2 Alternativ 1: Samme søker kan få innvilget inntil 24 ambulerende skjenkebevillinger per kalenderår. Alternativ 2: Samme bevillingssøker kan få innvilget inntil 50 ambulerende skjenkebevillinger per kalenderår. 8. Skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning eller for en bestemt del av året 8.1 Ved åpne arrangementer, konserter, festivaler etc. kan man søke om skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning eller for en bestemt del av året. Samme søker kan få innvilget slik bevilling inntil 24 ganger per kalenderår. 9. Salgsbevilling 9.1 Salgsbevillinger gis til dagligvarebutikker, bryggeriutsalg og spesialforretninger for øl og mineralvann. 20

9.2 Med dagligvareforretninger menes forretninger med følgende dagligvarer: «Som dagligvarer regnes matvarer og andre nærings- og nytelsesmidler, dyremat, vaske- og rengjøringsmidler, toalettartikler, husholdningsvarer av papir, plast, bone-, rense- og pussemidler». 9.3 Vareutvalg rettet mot spesielle forbrukergrupper anses for å være tilstrekkelig når det dekker alminnelig dagligvarebehov for disse grupper. 9.4 Alternativ 1: Det er omsetningen av vareslagene som er avgjørende for hvorvidt stedet regnes som en dagligvarebutikk eller som en kiosk. Vareutvalget i hyllene er ikke tilstrekkelig. Alternativ 2: Alternativ 1 inntas ikke som en del av retningslinjene. 21

4. Forslag til ny forskrift om serverings- salgs- og skjenketider 1 Skjenketid Skjenketid innendørs Alternativ 1 videreføring av dagens regelverk: 1-1 Alminnelig skjenkebevilling Skjenketiden for alkoholgruppe 1 og 2 (øl og vin) er fra kl. 11.00 til kl. 01.30 med stengt kl. 02.00, med unntak av søndager og helligdager hvor skjenketiden er fra kl. 13.00 til kl. 01.30 med stengt kl. 02.00. Skjenketiden for alkoholgruppe 3 (brennevin) er fra kl. 13.00 til kl. 01.30 med stengt kl. 02.00 alle dager. 1-2 Nattklubber Skjenketid for alkoholgruppe 1, 2 og 3 (øl, vin og brennevin) er fra kl. 22.00 til kl. 03.00, med stengt kl. 03.30 alle dager. Tilleggsforslag: 1-2 Nattklubber Skjenketid for alkoholgruppe 1, 2 og 3 (øl, vin og brennevin) er fra kl. 22.00 til kl. 03.00 med stengt kl. 04.00 alle dager. Alternativ 2 kortere skjenketid for brennevin: 1-1 Alminnelig skjenkebevilling Skjenketiden for alkoholgruppe 1 og 2 (øl og vin) er fra kl. 11.00 til kl. 01.30 med stengt kl. 02.00, med unntak av søndager og helligdager hvor skjenketiden er fra kl. 13.00 til kl. 01.30 med stengt kl. 02.00. Skjenketiden for alkoholgruppe 3 (brennevin) er fra kl. 13.00 til kl. 00.30, med stengt kl. 02.00 alle dager. 1-2 Nattklubber Skjenketid for alkoholgruppe 1 og 2 (øl og vin) er fra kl. 22.00 til kl. 03.00, med stengt kl. 03.30 alle dager. Skjenketid for alkoholgruppe 3 (brennevin) er fra kl. 22.00 til kl. 02.00, med stengt kl. 03.30 alle dager. 22

Tilleggsforslag: 1-1 siste avsnitt: For skjenkesteder som kun har alkoholgruppe 1 og 2 kan man ha skjenketid frem til kl. 03.00, med stengt kl. 03.30. Det er en forutsetning at stedet har 20 års aldergrense fra kl. 24.00 til stengetid. Alternativ 3 utvidelse av skjenketid til lovens maksimumsgrense: 1-1 Alminnelig skjenkebevilling Skjenketiden for alkoholgruppe 1 og 2 (øl og vin) er fra kl. 11.00 til kl. 03.00 med stengt kl. 03.30, med unntak av søndager og helligdager hvor skjenketiden er fra kl. 13.00 til kl. 03.00, med stengt kl. 03.30. Skjenketiden for alkoholgruppe 3 (brennevin) er fra kl. 13.00 til kl. 03.00, med stengt kl. 03.30 alle dager. 1-2 Nattklubber Skjenketid for alkoholgruppe 1, 2 og 3 (øl, vin og brennevin) er fra kl. 22.00 til kl. 03.00, med stengt kl. 03.30 alle dager. Skjenketid utendørs Alternativ 1 videreføring av dagens regelverk: 1-3 Skjenketid utendørs Skjenking utendørs kan skje på hverdager fra kl. 11.00 til kl. 24.00, med stengt kl. 00.30. På søndager og helligdager kan skjenking utendørs skje fra kl. 13.00 til kl. 23.00, med stengt kl. 23.30. Alternativ 2 utvidelse av skjenketid med én time: 1-3 Skjenketid utendørs Skjenking utendørs kan skje på hverdager fra kl. 11.00 til kl. 01.00, med stengt kl. 01.30. På søndager og helligdager kan skjenking utendørs skje fra kl. 13.00 til kl. 01.00, med stengt kl. 01.30. Alternativ 3 utvidelse av skjenketid i samsvar med skjenketiden innendørs: 1-3 Skjenketiden utendørs er tilsvarende skjenkestedets skjenke- og stengetid innendørs. 23

Øvrige bestemmelser: 1-4 Turbåter Turbåter i fart kan starte skjenkingen ved kai 1 time før avreise, med skjenkeslutt ved kai 1 time etter turens slutt, dog ikke utover skjenketiden som følger av punkt 1.1. 1-5 Ambulerende skjenkebevilling Ambulerende skjenkebevilling har skjenketid til klokken 03.00, med stengt kl. 03.30 alle dager. Dette gjelder kun i lokalet der arrangementet foregår, ikke i tilliggende lokaler, og kun for skjenking til deltakerne i det lukkede arrangementet. 1-6 Skjenkebevilling for en enkelt anledning Skjenkebevilling for en enkelt anledning følger skjenketidene til 1-1 og 1-3. 2 Salgstid 2-1 Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 (inneholdende alkohol over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol) kan skje fra kl. 09.00 alle dager hvor salg er tillatt. 2-2 Salg og utlevering alkoholholdig drikk gruppe 1 kan skje frem til kl. 20.00 på hverdager og til kl. 18.00 på dager før søndager og helligdager, med unntak av dagen før Kristi himmelfartsdag hvor salg kan skje frem til kl. 20.00. 2-3 Salget være registrert i kassen før salgstidens slutt 3 Åpningstider for serveringssteder Alternativ 1 dagens regelverk med utvidelse av åpningstid for kiosk og bensinstasjon i bydelene: 3-1 Serveringssteder uten alkoholskjenking kan gis anledning til å holde åpent til kl. 04.00. Alle slike serveringssteder skal holdes lukket fra kl. 04.00 til kl. 06.00. 3-2 Serveringsstedene fastsetter selv sine åpningstider innenfor det tidsrom de har fått tillatelse til å holde åpent. 3-3 Bestemmelsen gjelder ikke for kiosker og bensinstasjoner utenfor sentrum. Disse kan holde åpent hele døgnet. Med sentrum menes området innenfor Stavanger konserthus i nordvest til ferjeleie til Tau-ferja og Langgata i nordøst, Løkkeveien i vest, Kannik ved Peder Clows gate i sør og Bergelandsgata, Brødregata, Øvre Dalgate frem til Langgata i Øst. 3-4 Dersom særlige hensyn tilsier det, kan man fastsette kortere serveringstid enn det som fremgår av punkt 1 og 2. 24

Alternativ 2 kortere åpningstid, utvidet åpningstid for kiosk og bensinstasjoner i bydeler: 3-1 Serveringssteder skal holde lukket mellom kl. 03.30 og kl. 06.00. 3-2 Bestemmelsen gjelder ikke for kiosker og bensinstasjoner utenfor sentrum. Disse kan holde åpent hele døgnet. Med sentrum menes området innenfor Stavanger konserthus i nordvest til ferjeleie til Tau-ferja og Langgata i nordøst, Løkkeveien i vest, Kannik ved Peder Clows gate i sør og Bergelandsgata, Brødregata, Øvre Dalgate frem til Langgata i Øst. 3-3 Dersom særlige hensyn tilsier det, kan man fastsette kortere serveringstid enn det som fremgår av punkt 1 og 2. Alternativ 3 utvidet åpningstid for alle: 3-1 Serveringssteder kan holde åpent døgnet rundt. 3-2 Dersom særlige hensyn tilsier det, kan man fastsette kortere serveringstid enn det som fremgår av punkt 1. 25