INNLEDNING Krise- og incestsenteret har gjennom 30 år arbeidet for kvinner og barn som lever med vold i familien.



Like dokumenter
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

DRAMMENREGIONENS INTERKOMMUNALE KRISESENTER BUSKERUDREGIONENS INTERKOMMUNALE SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP

Helse og omsorgskomitèen Risør kommune 14.sept.2016.

SELSKAPSSTRATEGI Krise- og incestsenteret i Follo IKS

Følgende saker skal behandles:

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Rapport fra tilsyn med krisesentertilbudet i Oslo kommune

Krisesenteret i Hønefoss

Familieverntjenesten, barneverntjenesten og de andre

Følgende saker skal behandles:

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE oktober 2013

Krisesenteret i Salten - ressursbehov og utfordringer

Årsmelding 2017 Vedlegg 1: Statistikk. Sarpsborg krisesenter. - et sted for positivt endringsarbeid

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Tilsynsrapport. Tilsyn med krisesentertilbudet i Bærum kommune

ÅRSBERETNING Avdeling for voldsutsatte menn, Oslo Krisesenter

NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Et ressurssenter for arbeid med mennesker utsatt for vold i nære relasjoner

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988

Buskerudregionens kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep. Drammensregionens interkommunale krisesenter

SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP -Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep- Norge

10 / Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap.

Krisesenteret i Nord-Trøndelag

Arbeid på Krisesenteret

Brukerne av Krisesenteret

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Innspill elevråd/ungdomsråd

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Virksomhetsplan

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

Prosjekt 24SJU. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo oktober 2011

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

ÅRSBERETNING 2010 Avdeling for voldsutsatte menn, Oslo Krisesenter

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/ Dato: SAMARBEID OM AKUTTE LAVTERSKELTILBUD INNEN DET SOSIALFAGLIGE FELTET

Presentasjon Risør Kommune Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Årsrapport 2017 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN

NÅR TANKEN ER TENKT...

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

NYHETSBREV JANUAR 2016

E T I R E T S K E N I N G S - N. For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet. Side: 1

24SJU Delmålsetninger hjelp og øyeblikksomsorg når behovet er der Bidra til bedret helsetilstand, psykisk og fysisk Bidra til økt sosial integrering,

ASKER OG BÆRUM KRISESENTER

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Barnevernvakten Romerike

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Årsrapport 2016 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Saksbehandler: Lene Orsten Haugland Arkiv: H43 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: HØRING - FORSLAG TIL LOVFESTING AV KRISESENTERTILBUDET

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Regelverk for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt

Årsplan for Hol barnehage 2013

Regelverk for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes

+ Politiet sine utfordringer

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

STFIR Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

Presentasjon til Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner 22. mai 2019 Goke Bressers, koordinator Ressursvenner i Oslo

Sjømannskirkens ARBEID

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Regelverk for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt

Årsrapport 2015 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Pedagogisk Plattform

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Fordypning i temaene:

3. Kommunens ansvar og innholdet i krisesentertilbudet

Barn som kommer alene til Norge. Fylkesberedskapsråd Østfold Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Årsrapport 2007 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Verdier og mål for Barnehage

Undring provoserer ikke til vold

Barnas Stasjon - et brukervennlig tiltak

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

LIKESTILLING OG LIKEVERD

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Innholdsfortegnelse:

HVA GJØRES I VESTFOLD?

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

SØKNADSSKJEMA Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap Kommune Balsfjord kommune

Læring - utvikling - mestring

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn

ØKONOMIPLAN Krise- og incestsenteret i Follo IKS

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

Transkript:

Sandveien 15, 1613 Fredrikstad. Tlf: 69 95 55 60. Faks: 69 95 55 71. krisesenteret.fredrikstad@blaakors.no www.blaakors.no/krisesenteret INNLEDNING Krise- og incestsenteret har gjennom 30 år arbeidet for kvinner og barn som lever med vold i familien. Krisesenterets definisjon av vold: Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre som den vil. Psykolog Per Isdal, ATV (Alternativ Til Vold). Incestsenterets definisjon av incest: Incest er fysisk eller psykisk utnyttelse av barn og unges seksuelle integritet begått av noen de står i et tillitsforhold til. Tillitsforholdet skiller incest fra andre seksuelle overgrep. FORMÅL Gi hjelp til kvinner og deres barn i kriseog mishandlingssituasjoner Gi hjelp til kvinner og menn som har vært utsatt for incest, seksuelle overgrep eller voldtekt Synliggjøre og bekjempe vold i nære relasjoner MÅLSETTING Ansatte skal drive målrettet arbeid i forhold til de personer som til en hver tid benytter senterets tilbud. Med målrettet arbeid menes at ansatte skal kunne tilby den hjelp og informasjon som kan medvirke til positive forandringer for den enkelte bruker. Ansatte skal møte brukerne med empati og forståelse. Videre skal ansatte motivere brukeren til å fatte egne avgjørelser ut fra prinsippet hjelp til selvhjelp. Den enkeltes valg skal respekteres. Alt arbeid som utføres skal være holdningsskapende og bygge på respekt og likeverd. Ansatte skal søke å komme brukeren i møte i den aktuelle livssituasjon. Dette ved blant annet å skape åpenhet for at spørsmål knyttet til verdivalg og livets mening kommer i fokus i endringsprosessen. Samtaler om tro kan være en Virksomhetsleder: Anne Myhre Antall stillinger pr. 31.12: 8,16 Antall ansatte pr. 31.12: 13 Antall plasser pr. 31.12: 25 Etablert 1979 naturlig del av dette. Det er brukerens behov og initiativ som skal være utgangspunkt for en slik dialog. INNHOLD Vi tilbyr akutt midlertidig botilbud, døgnåpen telefon, individuelle samtaler, grupper, nettverk med barneklubb, individuell oppfølging, råd og veiledning, informasjon og undervisning. I løpet av de senere årene har vi blitt utfordret av nye brukergrupper: vold fra partner av samme kjønn, eller fra voksne barn, kvinner utsatt for tvangsekteskap, æresrelatert vold, kjønnslemlestelse og menneskehandel. I forhold til sistnevnte gruppe samarbeider vi med ROSA (Reetablering, Oppholdssteder, Sikkerhet og Assistanse) i Oslo. Nye brukergrupper gir oss faglige utfordringer, og krever fleksibilitet i møte med den enkelte og dennes behov. Kvinner med annen etnisk bakgrunn Som det fremgår av statistikken, utgjorde kvinner med annen etnisk bakgrunn 57% i 2009. Kvinner med annen etnisk bakgrunn er en sammensatt gruppe. Noen har bodd i Norge i mange år, er norske statsborgere, i arbeid og behersker språket godt. Andre har bodd her i kort tid, verken snakker eller forstår norsk, og har ingen kunnskap om rettigheter og plikter. Noen kvinner har bodd i Norge over lang tid, men har allikevel ikke lært norsk, har dårlige kunnskaper om norske samfunnsforhold og har levd forholdsvis isolert. Det er vår erfaring at mors tilpasning til norske forhold i stor grad preger barnas hverdag. Det er for eksempel bekymringsfullt at barn som nærmer seg skolealder ikke behersker norsk. Enkelte av familiene trenger sammensatt og omfattende hjelp på flere nivåer. I samarbeid med NAV, advokat, barnevern, Fredrikstad internasjonale skole med flere, ønsker vi å bidra til at kvinnene får mulighet til integrering. En av våre ansatte har annen etnisk bakgrunn, og hun har et spesielt ansvar for oppfølging av familiene. 26 - Krise- og incestsenteret

Kvinner med funksjonshemming Senteret har siden 2002 vært tilrettelagt for kvinner med funksjonshemming. Alle fasiliteter og tilbud ved senteret er tilgjengelige for denne gruppen. Firmaet Universell utforming vurderte høsten 2009 hele senteret i forhold til tilgjengelighet. I sin rapport ble det foreslått enkelte utbedringer, og dette følges opp. Barn og ungdom Krise- og incestsenteret har et tydelig barneperspektiv, og fokuserer på barns behov i forhold til de voldserfaringer de kommer med. Våre retningslinjer sier blant annet at alle barn har krav på å vite hvor de har kommet, og hvorfor deres mor har valgt å forlate hjemmet. Det gjennomføres alltid en samtale med mor alene, hvor vi ønsker å kartlegge type vold, hvor ofte og hvor lenge volden har pågått, på hvilken måte barnet har blitt eksponert for volden, har volden blitt snakket om, voldsutøvers forhold til barna, med mer. Dette danner grunnlag for samtalen ansatte har med mor og barn sammen. Videre kan det være flere samtaler mor-barn sammen, mor alene og med barn alene når mor har ønsket det. Det er viktig for oss at barn gis mulighet til å fortelle sin historie, i tillegg til at vi ønsker at oppholdet her skal være så trygt og godt som mulig i en ellers vanskelig livssituasjon. Krise- og incestsenteret har gode fysiske rammer som er tilpasset barn og unges behov. Det er blant annet gode lekerom, flott utelekeplass, ungdomsrom, biljardrom og mye tumleplass. Senteret har en 80% fagstilling som arbeider spesielt i forhold til barn og unge. Krise- og incestsenteret er pålagt opplysningsplikt etter Lov om barneverntjenester 6-4a. Katti og Løvetannklubben Krise- og incestsenteret gir tilbud om et nettverk for de som har benyttet bo- eller dagtilbudet ved senteret. Katti for kvinner og Løvetannklubb for barn. Kvinner som lever i mishandlingsforhold, og kanskje spesielt minoritetskvinner, opplever ofte å miste eller å måtte velge bort det nettverket som naturlig skulle gi støtte og omsorg i en krisesituasjon. Vår erfaring er at det for mange kan bli nødvendig å bryte med familie og venner for å komme ut av forholdet. Katti og Løvetannklubben møtes hver annen uke til ulike aktiviteter på eller utenfor senteret. Dette tilbudet kan være med på å gi kvinner og barn gode og positive opplevelser. Kvinnene får også hjelp til å kartlegge det nettverket de allerede har. Et viktig tema er hvordan skape nye kontakter og en meningsfull fritid i en ny livssituasjon. Gruppetilbud på krisesenteret Gruppen Nye veier, trinn 1 og 2, er et tilbud til kvinner som er i kontakt med senteret. Gruppen ledes av to ansatte og går over seks uker. Her legges vekt på egenutvikling gjennom blant annet å endre tankemønstre, ta ansvar for egen situasjon og bygge opp livslysten. Advokatvakt Gjennom Justis- og politidepartementet fikk vi høsten 2008 midler til å kunne tilby våre brukere fri juridisk bistand. Ordningen ble videreført i 2009. Vi har knyttet til oss en advokat som har erfaring innenfor vårt arbeidsområde. Hun er tilstede på senteret to timer ukentlig. Ordningen har vært gjort kjent både i lokalpresse og direkte til brukere og samarbeidspartnere i kommunen. Tilbud på incestsenteret Våre tilbud retter seg mot kvinner og menn. Vi tilbyr individuell oppfølging og bearbeidingssamtaler, åpen bearbeidingsgruppe for kvinner, døgnåpen telefon og akutt, midlertidig botilbud. Vi tar også imot pårørende til personer utsatt for incest/seksuelle overgrep. To av senterets ansatte har en treårig psykoterapeutisk utdanning i analyse og behandling av seksuelle overgrep. Utdannelsen baserer seg på en systemisk og psykoanalytisk referanseramme. PERSONAL OG KOMPETANSE I 2009 hadde vi ca. 8,2 stillingshjemler fordelt på 13 ansatte. I tillegg har senteret fem faste tilkallingsvakter. Fem av de ansatte har høgskoleutdanning. To av disse har videreutdanning i henholdsvis ledelse og psykoterapi. Øvrige ansatte har annen utdanning, og ansettes på bakgrunn av egnethet og realkompetanse. Senteret er i stadig utvikling. Vi har nesten til enhver tid ansatte som er under utdanning. Krise- og incestsenteret - 27

Dette tilfører så vel ansatte som arbeidsplassen ny kunnskap og økt faglighet. Det har også i år vært mulig å delta på ulike kurs, internt og eksternt. Når det gjelder valg av kurs og litteratur, tas det hensyn til den enkeltes ønske og senterets behov for mer kunnskap innen spesielle områder. Faglig utvikling Vi velger årlig et tema vi skal ha faglig fokus på. I 2008 arbeidet vi med samtaler og samtalens innhold. I 2009 arbeidet vi med hva miljøterapi skal være på senteret. Leder av UPP Sarpsborg, Eivind Berg, ble brukt som inspirator og ressursperson. Vi kom fram til følgende definisjon på miljøterapi i arbeidet på Krise- og incestsenteret: Ansatte ved Krise- og incestsenteret skal gjennom aktivitet og samhandling bidra til trygghet, trivsel og opplevelse av mestring for barn og voksne. Vi skal være bevisste relasjonens betydning for vekst og endringsarbeid. Relasjonen skal preges av: likeverd, empati, respekt og oppmuntring til hjelp til selvhjelp. Voksne og barn skal få mulighet til å fortelle om sine liv. Deres opplevelser skal bekreftes og gyldiggjøres. Ansatte skal kunne være fleksible, og vite at likebehandling kan være forskjellsbehandling. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET I tillegg til kvalitetssikring er helse, miljø og sikkerhet (HMS) viktige stikkord for Krise- og incestsenteret som arbeidsplass, og for det arbeidet som utføres. Det er utarbeidet fremgangsmåter og beredskapsplaner som skal brukes i ulike situasjoner. Disse er samlet i en Håndbok for personalet. Fremgangsmåtene revideres og oppdateres regelmessig. To ganger årlig må ansatte lese igjennom og signere på at de har gjort seg kjent med innholdet i disse. I arbeidet med å gjøre krisesenteret til et trygt og godt oppholdssted for barn har vi systematisert barnesikringen. Det er utarbeidet yrkesetiske retningslinjer, som skal ligge til grunn for det arbeidet som utføres. Alle ansatte har faglig gruppeveiledning med ekstern veileder. Ansatte som følger brukere i samtaler og leder grupper, har i tillegg individuell ekstern veiledning. UTADRETTET VIRKSOMHET Vi har også dette året ved flere anledninger vært intervjuet og omtalt i media. Informasjon og undervisning Krise- og incestsenteret har som formål å synliggjøre og bekjempe vold i nære relasjoner. Viktige virkemidler i dette arbeidet er åpenhet og samarbeid. Derfor har samarbeidspartnere, studenter og andre som ønsker vår informasjon vært invitert til senteret. Mange lag og organisasjoner har også benyttet muligheten til å invitere oss, eller har selv kommet til senteret for informasjon og omvisning. Studenter i praksis I 2009 gav vi praksisplass for studenter fra Høgskolen i Østfold. Samarbeid med Familievernkontoret Fredrikstad Krise- og incestsenteret har gjennom flere år hatt et formalisert samarbeid med Familievernkontoret Fredrikstad. Vi samarbeider om å gi familier hvor det har foregått vold et differensiert samtaletilbud. Familier som får dette tilbudet kan selv ha henvendt seg til krisesenteret, eller familievernkontoret, eller de kan være henvist fra andre instanser. Brukeren må selv ønske dette samarbeidet. Samarbeid med andre instanser En viktig del av arbeidet vårt er å ha kunnskap om og se nødvendigheten av samarbeid med ulike instanser. Kvinner har ofte behov for hjelp fra for eksempel advokat, politi, NAV, barnevern med flere. Vi hjelper kvinnen til å ta kontakt med hjelpeapparat, og er ofte til stede ved ulike møter når kvinnen ønsker det. Mange av våre minoritetsspråklige brukere har behov for tolk for å kunne nyttiggjøre seg vår hjelp, og få en rett forståelse av rettigheter og muligheter. Vi har hatt en økning i bruken av tolketjenester. Krise- og incestsenteret har jevnlige møter med vår vertskommune, Fredrikstad, og samarbeidskommune, Hvaler. 28 - Krise- og incestsenteret

Legevakten, politiet, barneverntjenesten, overgrepsmottaket, familievernet og krisesenteret har et formalisert samarbeid, og møtes kvartalsvis. 30 ÅRS VIRKSOMHET Blå Kors Kvinneutvalg i Østfold tok i samarbeid med Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad i desember 1979 initiativ til å starte krisesenter for mor og barn i Fredrikstad. Det var spesielt tre kvinner, Berit Aaberg Holten, Karoline Bergly og Kirsten Syversen, som så dette behovet. De fikk med seg 100 frivillige medarbeidere, og en sosionom ansatt 15 timer/uke. Med dette var landets andre krisesenter et faktum. Nå, 30 år senere, er senteret forberedt på at vi fra 2010 er et lovpålagt, kjønnsnøytralt tilbud. Stortinget vedtok i sommer Lov om kommunale krisesentertilbud. Senteret har i jubileumsåret 13 ansatte, de fleste med høgskoleutdanning. Senteret har i dag langt flere målgrupper enn i starten, er et samordnet krise- og incesttilbud, disponerer en bygningsmasse på nær 1.300 m 2, og kan regnes for å være et kompetansesenter innenfor sine fagfelt. Jubileet ble markert med en fagdag 3. november, hvor psykologspesialist Judith van der Weele foreleste om Vold i familien forståelsen av traumer. DRIFT OG ORGANISERING Krise- og incestsenteret er et samordnet tiltak, og gir tilbud både til volds- og incestutsatte. Denne samordningen gir en god utnyttelse av våre ressurser. Senteret eies og drives av Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad, og har eget driftsstyre. Fredrikstad kommune har, som vår vertskommune, en representant i styret. Stiftelsen har egne vedtekter som, i tillegg til Vedtekter for Blå Kors Norge, legges til grunn for Krise- og incestsenterets drift. Senterets budsjett er dekket av staten med 80% og kommunene Fredrikstad og Hvaler med 20%. Krisesenteret er tilsluttet Norsk Krisesenterforbund - NOK! STATISTIKK Beboere: 2008 2009 Kvinner 73 63 - av disse minoritetspråklige 37 36 Barn 66 48 Totalt: 139 111 Antall døgn: Kvinner 1.760 1.647 - av disse minoritetspråkl. 926 1.230 Barn 1.363 1.080 Totalt 3.123 2.727 Gjennomsnittlig botid: Kvinner 24,10 26,14 - for minoritetspråklige 25,02 34,16 Barn 20,65 22,50 Samtaler dagbrukere: Antall samtaler mishandl. 247 188 Antall personer 75 62 Antall samt. incest, kvinner 207 95 Antall kvinner 26 21 Antall samtaler incest, menn 11 13 Antall menn 4 2 Antall samtaler voldtekt 81 68 Antall personer 14 8 Antall samt. foreldre og barn 17 27 Antall familier 13 7 Antall personer i familiene 32 36 Antall samtaler barn alene 26 9 Antall barn alene 14 3 Totalt antall samtaler 589 400 Totalt antall personer i samtaler 165 129 Gj.sn. samtale per person 3,5 3,1 Deltagere nettverk kvinner 19 16 Deltagere nettverk barn 51 38 Deltagere incestgruppe 0 5 Deltagere selvutviklingsgr. 18 8 Henvendelser - telefon, Epost og SMS: Hvem har ringt: Kvinner 1.122 881 Menn 59 68 Barn (opp til 13 år) 2 0 Ungdom (13 til 18 år) 17 10 Andre 668 558 Hjelpeapparatet 930 1.498 Stum telefon 23 14 Totalt: 2.821 3.029 Årsak til henvendelse: Akutt krise 236 191 Trussel 167 107 Fysisk mishandling 178 124 Psykisk mishandling 240 178 Seksuell mishandling 20 14 Barnemishandling 31 13 Menneskehandel 16 1 Tvangsgifte 4 4 Voldtekt 29 21 Incest 91 60 Informasjon 138 269 Oppfølging/nettverk 1.755 2.041 Annet 688 615 Kommentar til statistikken I 2009 har vi hatt noen færre kvinner og barn enn året før, mens gjennomsnittlig botid har økt spesielt for kvinner med annen etnisk bakgrunn. Det har vært et jevnt belegg gjennom hele året, med i gjennomsnitt 9,25 beboere og 227 overnattingsdøgn per måned. Andelen beboere med annen etnisk bakgrunn er på 57%, og fordeler seg på 24 ulike nasjonaliteter. Vi har også i 2009 tatt imot kvinner utsatt for menneskehandel, tvangsgifte og æresrelatert vold. Det er i hovedsak norske brukere som tar i mot tilbud om samtale og gruppe. Vi får stadig oftere henvendelser på e-post og sms, og disse føres som telefonhenvendelser. Krise- og incestsenteret - 29

Ansatte ved Krise- og incestsenteret (bakfra og fra venstre): Bryony Harris, Marianne Omberg Nilsen, Kari Næss Omvik, Ingebjørg Moum, Marit Robertsen og Yvonne Langgård Campbell. Anette Westlie Josefsen, Nanna- Maria Steinhaug, Bente Myhre og Anne Myhre. Elsa Jytte Amundsen, Tove Delås, Ayna Beathe Gundersen, Berit Ringstad, Mona Røyem og Emilie Myhre Koht var ikke tilstede da bildet ble tatt. Anne Myhre virksomhetsleder 30 - Krise- og incestsenteret