Valgprogram for 2015-2019
Fylkestingsprogram for 2015 2019 KrFs fylkestingsgruppe og vil arbeide for å få gjennomslag for våre saker uavhengig av hvilket politisk nivå saken sorterer under. Hovedvekten er lagt på det som inngår i fylkeskommunens ansvarsområde, men også andre viktige samfunnsområder er tatt med. Siden 2007 har KrF i Nord Trøndelag vært en del av det parlamentariske grunnlaget for fylkesrådet. KrF ønsker at den parlamentariske styringsmodellen videreføres. Kommuner og fylkeskommuner opplever at det innen flere områder er en dreining mot mer sentralstyring og byråkratisering. KrF er kritisk til denne utviklingen og ønsker et politisk system der avgjørelser skal fattes av demokratiske organer så nær de det gjelder som mulig. Vi vil derfor være en aktiv pådriver for mer reell makt til lokalt og regionalt folkevalgt nivå. Dette vil både vitalisere og ansvarliggjøre kommunestyrer og fylkesting. En konsekvens av dette er behovet for tilstrekkelig robuste kommuner. I denne sammenhengen vil en styrking av det regionale folkevalgte nivået med større regioner også være nødvendig. På statlig nivå foregår i dag egne regioninndelinger innen en rekke områder. Det må være et mål at også de statlige tjenestene som skal regionaliseres får en sammenfallende regioninndeling. Flere av disse bør for øvrig overføres fra staten til det folkevalgte regionale nivået. Fylkeskommunen står som eier eller medeier i flere bedrifter i fylket. Når fylkeskommunen har gått inn på eiersiden i selskaper og bedrifter, har motivasjonen vært at det er av samfunnsmessig betydning med offentlig eierskap. For KrF er det spesielt viktig å videreføre offentlig eierskap til naturressursene. KrF ønsker at fylkeskommunen skal utøve et aktivt eierskap i alle bedrifter vi er medeiere i. Side 2
Oppvekst Barn og unge har hovedfokus i KrF sin politikk. En god oppvekst varer hele livet og er viktig for en best mulig samfunnsutvikling. KrF vil legge til rette for trygge og gode forhold for barn og ungdom i familieliv, barnehage, skole, helsevesen, kulturtilbud og fritidsaktiviteter. For KrF er det viktig at unge blir sett og hørt, samt at de får oppfølging ut i fra sine behov og mulighet til å utfolde seg. KrF vil ha et bredt tilbud i en skole som ivaretar de behovene samfunnet har for kunnskap og arbeidskraft og som bidrar til at alle ungdommer har mulighet for å fullføre utdanningsløpet. I en tid som preges av større mangfold, høy teknologisk utvikling og internasjonalisering er det viktig at barn og ungdom tilegner seg ferdigheter, kunnskap, forståelse, dannelse og verdier som samfunnet er bygget på. Skolen skal være forankret i den kristne kulturarven og være preget av kvalitet og åpenhet. Den skal hjelpe barna til mestring, utfoldelse og sosial utvikling, samt bygge på elevmedvirkning, samarbeid og tilpasset opplæring. et uavhengig mobbeombud i fylket undervisningopplegg rundt livsmestring med fokus på psykisk helse, mobbing, privatøkonomi, verdivalg, samfunnsdeltakelse, rus, seksualitet og grenser styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom, og å videreføre og utvikle ordningen med BUP-kontor på de videregående skolene en skolehelsetjeneste med økt kapasitet og tilgjengelighet mindre frafall i videregående skole, bl.a. ved tettere oppfølging av den enkelte elev flere relevante lærlingeplasser og gode lærekandidatordninger at næringslivet, inkludert attføringsbedrifter, trekkes inn i oppfølgingstjenesten med sikte på at flere kan fullføre utdanningsløpet å opprettholde dagens desentraliserte skolestruktur med tilrettelagt skoleskyss at Oppvekstkommisjonens arbeid videreføres i samarbeid med kommunene en styrket satsing på entreprenørskap i skolen slik at flere motiveres til å starte egen bedrift å støtte opp om elevrådsarbeid, skolelag og kampanjer drevet av og/eller for ungdom håndheving av tobakksforbud ved skolene en styrket og mer synlig rådgivningstjeneste en organisering av skolen som gir lærere tid til hovedoppgavene undervisning, for- og etterarbeid fortsatt satsning på «MOT» eller andre holdningsstrategier Side 3
at offentlig godkjente privatskoler bygd på livssyn eller alternativ pedagogikk skal være et reelt alternativ til den offentlige skolen en tryggere barnevernstjeneste med tilstrekkelig oppfølging Folkehelse og universell utforming Folkehelsearbeid handler om forebyggende arbeid som skal øke livskvalitet og livslengde. Sentralt i dette arbeidet er fysisk aktivitet, men også andre områder av livet som hver og en skal mestre. KrF ønsker å tilby bedre opplæring til ungdom før de tar steget ut i voksenlivet. Dette ønsker vi å ta inn som et opplegg i den videregående skolen, der ungdommen får informasjon og opplæring innen områder som psykisk helse, ernæring, økonomi, familie og relasjoner. Livsstilssykdommer er fortsatt en utfordring i folkehelsearbeidet og skyldes i hovedsak uhensiktsmessig kost og bevegelse. Vi trenger derfor også tiltak som fremmer sunt kosthold og bevegelse i det brede lag av folket. Universell utforming handler om å tilrettelegge både omgivelser og informasjon på en slik måte at alle kan delta uavhengig av de begrensninger som måtte følge av eventuelle funksjonshemminger. Dette er nødvendig for noen, men nyttig for alle. tiltak i forhold til mat og helse for alle aldersgrupper en videreføring av ordningen med folkehelsekoordinatorer i kommunene tilrettelegging av flere lavterskeltilbud innen fysisk aktivitet for alle aldergrupper videre satsning på HUNT forskningssenter, videreføring av arbeidet med å utnytte dataene fra HUNT-undersøkelsen i folkehelsearbeidet og planlegging av HUNT 4 å få livsmestring inn som opplegg i den videregående skolen sunnhetsprising av matvarer og nytelsesmidler intensivere kampen mot mobbing med særlig fokus på sosiale og digitale medier Helsetjenester Tilgjengelig helsepersonell og behandlingstilbud innen rimelig nærhet er svært viktig i Nord-Trøndelag hvor vi har spredt bosetning. Dette gjelder både i forhold til akutt hjelp og ved mer varige hjelpebehov. KrF vil prioritere et godt tilbud innen primærhelsetjenestene ute i distriktene. Side 4
I ulike livssituasjoner vil det være behov for hjelp. Når den enkelte av oss ikke lenger makter de oppgavene som kreves, skal samfunnet og fellesskapet være til støtte. KrF mener også at det må tilrettelegges slik at de nærmeste kan gi hjelp og omsorg der dette er naturlig og mulig. å sikre rekruttering av tannleger og tannpleiere til en tilfredsstillende dekning av tannhelsetilbudet i fylket at begge sykehusene i fylket skal opprettholdes med blant annet fødeavdelinger og akuttberedskap at begge sykehusene må opprettholde attraktive fagmiljø at videre drift av DPS-tjenestene sikres opprettelse av lavterskeltilbud for barn og familier gjennom etablering av for eksempel familiens hus økt innsats på forebygging og styrkende tiltak gjennom helsesøstertjenesten, barnevern og familieveiledning å sikre og videreutvikle Familieambulatoriet i Helse Nord-Trøndelag økt rekruttering til helsefagene både i videregående skole og på høgskolenivå forutsigbare rammevilkår for private og ideelle institusjoner, både som del av og som supplement til det offentlige helsevesenet videreutvikle dagsentrer og Inn på tunet-gårder for hjemmeboende eldre. gode ordninger for omsorgslønn og familierelatert omsorg Ruspolitikk En offensiv ruspolitikk handler om aktivt forebyggende arbeid. KrF vil arbeide for alkoholfrie soner. Områder med aktivitet for barn og unge, arbeidslivet, idrettsarrangementer og trafikken er eksempler på soner som må være alkoholfrie. KrFs ruspolitikk bygger på solidaritet med dem som sliter, omsorg for dem som har problemer og forebygging av skader. Mange barn vokser opp i familier med rusproblemer. Disse barna og familiene må få spesiell hjelp. Som samfunn har vi et ansvar for å redusere skadevirkningene av rusmidler og gi rusavhengige hjelp til å bli rusfrie og begynne et nytt liv. økt støtte til rusfrie arrangementer og festivaler en restriktiv holdning til servering av alkohol i fylkeskommunal regi rusforebyggende arbeid i skolen, idrett og kultur støtte til frivillige lag og organisasjoner som driver opplysnings- og holdningsskapende rusarbeid Side 5
flere behandlingsplasser innen rusomsorgen sterkere satsing på lokalt ettervern at ideelle institusjoner for rusomsorg likestilles med offentlige og gis reell mulighet for tildeling av anbud at alle rusavhengige får innfridd retten til behandling innen 30 dager å tilrettelegge for behandlingstilbud for hele familier med rusproblemer at rusmisbrukere skal møtes med verdighet gjennom lavterskel helsetilbud, tilbud om bolig og arbeidstrening at Nord-Trøndelag viderefører rullerende ruspolitisk handlingsplan Klima, energi og miljø Menneskelig aktivitet påvirker klima og miljø. KrF vektlegger prinsippet om forvalteransvar og vil jobbe for bærekraftig utvikling på alle områder. Tiltak for bedre klima og miljø kan kombineres med verdiskaping og energiproduksjon. KrF vil så langt som mulig beskytte naturen langs kysten, fjellet og innlandet mot oljekatastrofer, tap av biologisk mangfold, forurensning og andre store inngrep. KrF ønsker en sikker energiforsyning som er basert på mest mulig fornybar energi. Bedre utnyttelse av energi innen næringsdrift, transport og annet forbruk er et viktig steg i «det grønne skiftet». KrF er for utbygging av vindmøller både til lands og til havs, men vil vurdere kritisk hvilke områder det kan bygges vindmøller i. Skogen representerer en stor verdi innen næringsvirksomhet og som klima- og energistabilisator, og utnyttelse av skogens vekstpotensiale gjennom et aktivt skogbruk sikrer god CO 2 -binding. Nord-Trøndelag er et landbruksfylke. De miljømessige konsekvensene av landbruk har hatt fokus over lang tid. De klimamessige utfordringene er av nyere dato. Her trengs både mer forskning og konkrete tiltak. Oppdrettsnæringen er en av Nord-Trøndelags viktigste næringer. Bærekraftig utvikling er avgjørende både for næringen selv og for villaksbestanden i våre elver. Derfor trengs det mer forskning og aktive tiltak innen området. Oppdrettsnæringen selv må med sin gode inntjening bidra i større grad. Det nasjonale kunnskapssenteret for Laks og vannmiljø (KVL) er en viktig medspiller. klima- og energirelatert FOU-virksomhet i regionen tilknyttet NTNU og HiNT tilstrekkelig energiforsyning til regionen og økt produksjon og bruk av fornybar energi fra vann, vind og biologisk materiale at nye bygg skal bygges energieffektive ut ifra et langsiktig perspektiv enøktiltak i offentlig sektor som sikrer at energiforbruket blir lavest mulig og at tilgjengelig energi utnyttes maksimalt Side 6
å stimulere til enøk i privat sektor, både gjennom regelverk og offentlige støtteordninger enklere behandlingsprosedyre for etablering av småkraftverk klimavennlige kommunikasjonsløsninger både på veg, til vanns og i luften mindre matsvinn i offentlig sektor, samt å stimulere til dette også i privat sektor og blant forbrukere. der det ligger til rette for økt bruk av landstrøm i havbruksnæringen bør denne muligheten utnyttes bedre utnyttelse av skogens potensiale for CO 2 -binding gjennom aktivt skogbruk og etablering av egne klimaskoger Regional utvikling og næringsliv Regional utvikling er en av fylkeskommunens viktigste oppgaver. Fordelingen av de midlene som stilles til disposisjon for regional utvikling fordeles etter de retningslinjer som vedtas av fylkestinget, og som er utarbeidet gjennom RUP-partnerskapet hvor en rekke organisasjoner innen offentlig sektor og organisasjonene i arbeidslivet deltar. Dette partnerskapet sikrer en bred innflytelse på hvordan midlene skal fordeles. For KrF er det viktig at disse midlene brukes på en måte som både fremmer et variert næringsliv og bolyst i alle deler av fylket. Dette er en omfattende oppgave som går langt ut over det å bidra med penger til gode prosjekter. Prosjekter er viktig, men det er enda viktigere å skape optimisme og tro på egne muligheter. Det gjelder å utnytte de ressursene som er tilgjengelig i fylket på en best mulig måte. Dette gjelder selve naturgrunnlaget og også vårt etablerte næringsliv med all sin kompetanse og realkapital. Den aller viktigste ressursen er likevel de menneskelige ressursene. Solide nærmiljø med gode skoler, godt oppvekstmiljø og stor grad av bolyst er derfor de viktigste faktorene også for et godt næringsliv. å øke den nasjonale distriktsvirkemiddelbruken videreføring av de regionale næringsfondene videreføre RUP-partnerskapet som er etablert i fylket en stabil og sikker energiforsyning i hele regionen en videreutvikling av de industrimiljøene vi har i fylket Fiskeri og havbruk Fiskeri- og havbruksnæringen skaper store verdier, og forventes å bli vår viktigste eksportnæring når olje og petroleumsvirksomheten avtar. Et langsiktig og bærekraftig forvaltningsprinsipp må derfor legges til grunn for Side 7
forvaltningen av våre marine ressurser. Utnyttelsen av marine ressurser gir i dag grunnlag for bosetting og næringsvirksomhet langs hele kysten. Dette gjelder ikke minst for kystlinjen i Nord Trøndelag. Oppdrettsnæringa står i dag overfor betydelige utfordringer. Dette gjelder både i forhold til lakselus, sykdom, smitte og rømming. Skal vi oppnå målet om en bærekraftig utvikling av næringa må det drives en målrettet forskning for å løse både de teknologiske og biologiske konsekvensene av dette. Tilsvarende må også fiskerienes fangster tilpasses det de ulike bestandenes størrelse. Det er avgjørende at næringa sikres tilstrekkelig rekruttering og god tilgang til ny kompetanse. I denne sammenhengen er det viktig at Val Videregående skole gis muligheter til å kunne utdanne tilstrekkelig antall fagarbeidere og Ytre Namdal videregående skole og den maritime fagskolen på Rørvik gis gode rammevilkår. I forbindelse med arealplaner både for sjø- og landarealer må fiskeri og havbruksnæringen sikres tilstrekkelig og gode lokaliteter. Dette er også en næring som krever en tilrettelagt infrastruktur, der både veg og sjøtransport legges til rette for å gjøre ulempene med vanskelig og kostbar tilgang til de store markedene så små som mulige. Bestander av villaks representerer betydelige verdier som næringsgrunnlag for rettighetshaverne og som grunnlag for turisme i en rekke lokalsamfunn. Villaksen er også en viktig kilde til rekreasjon og naturopplevelser. For oppdrettsnæringen utgjør livskraftige bestander av villaks både grunnlaget for dagens næring og en viktig genetisk ressurs for fremtidig utvikling at vi i Nord-Trøndelag skal opprettholde eller øke det kvotebaserte fisket at vi i fylket får vår rettmessige andel av rekrutteringskvotene jobbe for å få etablert blågrønt FoU-selskap i tett samarbeid med verdensledende kunnskapsmiljøer i Trøndelag, Norge og internasjonalt marint FoU-senter med fokus på nye arter videreutvikle og styrke utdanningstilbudene ved Val videregående skole, Ytre Namdal videregående skole og Ytre Namdal fagskole øke forskningsinnsatsen innen området at fiskeri skal ha prioritet i spørsmål som omhandler avveininger mellom oljeutvinning/seismisk skyting og fiskeri bevare norsk eierskap i fiskeri og havbruk og legge vekt på lokale arbeidsplasser når kvoter skal fordeles at oppdrettsnæringen skal betale arealavgift til kommunene at kampen mot fôrtap, lakselus og rømming intensiveres ha leveringsplikt for å fremme lokal videreforedling og motvirke fusk og fangstdumping innføre ordninger for levering av restfangst sikre kystfiskeflåten forsvarlige driftsvilkår Side 8
at Redningsselskapet skal være en sentral aktør i beredskapen langs kysten Landbruk Landbruksnæringen, som omfatter jord- og skogbruk, er fylkets viktigste næring. For KrF er det viktig å opprettholde levende bygder med økt matproduksjon, aktivt skogbruk, god kulturlandskapspleie og lokal foredling av råvarer. Skal dette oppnås er det viktig at de som forvalter og driver eiendommene også er de som eier dem. Dette er noe av intensjonen i dagens konsesjonslov. KrF ønsker at prinsippene i dagens konsesjonslov videreføres. Jordbruk handler først og fremst om sikker matproduksjon. I Norge importerer vi mer enn halvparten av den maten vi spiser. I tillegg importerer vi en stor andel av innsatsfaktorene i matproduksjonen. Matproduksjonen må derfor økes, også sett i forhold til beredskapsevnen. De klimamessige utfordringene knyttet til landbruket krever samtidig økt fokus med behov for mer kunnskap og forskning. Matjorda representerer en av landets aller viktigste ressurser og må ivaretas på en langt bedre måte enn i dag. Dette gjelder både i forhold til reduksjon i nedbyggingen av matjord og i forhold til god jordkultur. Skogbruket representerer en stor eksportnæring i fylket og har i tillegg store uutnyttede ressurser. Vi må øke avvirkningen av hogstmoden skog og samtidig øke fornyelsen av produktiv skog. Det er blant annet et betydelig behov for tilrettelegging for drift i vanskelig terreng. Til tross for liten avvirkning er vi kommet på etterskudd når det gjelder generell skogkultur og fornyelsen av hogstfelt. Skogplantingen må derfor intensiveres. Inngrepsfrie soner (INON) er et begrep som er tatt i bruk som kartleggingsverktøy. Det må derfor ikke tillegges betydning som hindrer skogsdrift. All skogsdrift forutsettes gjennomført i henhold til gjeldende levende skog standard. Skognæringen i alle kystfylkene fra Rogaland til Finnmark har mange av de samme utfordringene. Dette går fram av fellesmeldingen om Kystskogbruket som er lagt fram. KrF vil legge de føringene som er framkommet i meldingen til grunn for sin skogbrukspolitikk. Et viktig område er skogens evne til å binde CO2. Etablering av rene klimaskoger er derfor et aktuelt tiltak også i Nord-Trøndelag. Skogen ivaretar viktige deler av vårt biologiske mangfold. Dette er grunnen til at over 5 % av skogsarealet i Nord-Trøndelag er fredet, noe som er litt over det nasjonale målet. Videre vern må foregå som frivillig skogvern. Økte krav til effektivitet, ny teknologi og klimautfordringer stiller landbruket i en særstilling. Her er et stort behov for ny forskning og økt kompetanse. Tilbudene innen grønn sektor på HINT er av stor betydning for næringa og Side 9
må videreføres. å ivareta gode økonomiske rammevilkårene for hele landbruket og spesielt for melkeproduksjon og beitebruk at tollvernet for norskprodusert mat opprettholdes at Nord-Trøndelag oppfyller sitt mål om 1,5 % årlig vekst. Denne veksten må komme både i husdyrproduksjon og planteproduksjon en landbrukspolitikk som stimulerer til lokal grovfôr-produksjon og beitebruk gunstige avskrivingsregler å sikre nødvendige investeringsordninger til landbruket en restriktiv jordvernpolitikk med sterke begrensninger og føringer for omdisponering av dyrka mark økonomiske ordninger for samdrifter som kompenserer for noe av bortfallet av medlemmenes individuelle tilskudd gode etablerings- og driftsordninger for småskala- og nisjeproduksjon innen landbruket ordninger som stimulerer til opprettholdelse av kulturlandskapet økt støtte til bruk av fornybar energi i landbruket at landbruket i Namdalen beholder vilkår som i Nord-Norge at det etableres bedre ordninger for skogsdrift i vanskelig terreng å stimulere til økt skogplanting at det bygges flere skogsbilveger en restriktiv holdning til ytterligere fredning av skogsarealer styrke utdanningstilbudet innen driftsteknikk i skogbruket sikre en høy mattrygghet gjennom god dyrevelferd, godt smittevern, lite sykdom, lavt medisinforbruk Rovdyr Vårt biologiske mangfold er truet på mange områder. Dette må tas på alvor. Debatten omkring de store rovdyrene viser at dette også er et spørsmål om å gi og ta av vårt biologiske mangfold. De store rovdyrene som har fotfeste i Norge og Sverige har fått en forkjørsrett som truer andre deler av dette mangfoldet. I tillegg bidrar dagens rovdyrbestand til å svekke livsgrunnlaget for mange distrikter i den grad at selve bosettingen er truet. Dette er en utvikling som ikke kan få fortsette. Rovviltforvaltningen innen Skandinavia må ses under ett. Våre områder med egne bestandsmål for store rovdyr ligger alle i randsonen av større områder på svensk side. Brunbjørn som art er ikke truet selv om vi hadde fjernet målsetting om ynglende binner på norsk side. en reduksjon av dagens bestandsmål for bjørn i vår region enklere regler- og adgang til felling av gaupe og jerv utenfor Side 10
bestandsområdene uttak av jerv og gaupe slik at bestanden ikke overstiger bestandsmålet mer forskning innen området fortsatt satsning på «Leve med rovdyr» at det utarbeides bestandsmål for ørn Viltforvaltning Det må sørges for en sunn utvikling i alle viltbestander og legges til rette for jakt og friluftsliv. Dette er et politikkområde fylkeskommunen bør få et totalansvar for. Dagens ansvarsfordeling mellom fylkeskommunen og fylkesmannen er uoversiktlig. en gjennomgang og opprydding i ansvarsfordelingen mellom stat og fylke i dagens regelverk nødvendige tiltak for å redusere vilt-påkjørsler lokal forvaltning av viltbestandene tilrettelegging for kommersiell utnyttelse av våre viltressurser og samtidig sikre allmennhetens tilgang til jakt og friluftsliv Sørsamisk kultur Nord-Trøndelag utgjør et betydelig område innen den sørsamiske kulturen. Fylket vårt har derfor et spesielt ansvar for sørsamisk kultur og sørsamisk næringsutøvelse. Både kultur og næringsliv er uløselig knyttet til reindriftsnæringen. opprettholdelse av sørsamisk språk, kultur og næringsliv. Her spiller det sørsamiske kultursenteret Saemien Sijte en viktig rolle at planene for nye Saemien Sijte realiseres raskt bedre økonomiske rammevilkår for Saemien Sijte en bestandsregulering av rovdyr som muliggjør en bærekraftig reindriftsnæring i regionen at reindriftsnæringen selv kan gis ansvar for å regulere bestanden av gaupe og jerv innenfor vedtatte bestandsmål at ordningen med spesielle næringsutviklingsmidler til sørsamisk virksomhet må videreføres Side 11
Kunst, kultur og frivillighet Kunst og kultur har en egenverdi og er grunnleggende for livskvalitet og utvikling. KrF vil fremme et kulturliv som skaper identitet og som gir oss trygghet i forhold til egne verdier, samtidig som den også åpner opp for nye impulser utenfra. Offentlig kulturarbeid skal støtte opp under idealismen og frivilligheten som finnes i fylket. Også minoritetsgrupper må sikres vekst og utviklingsmuligheter. å styrke det frivillige kulturarbeidet som foregår i fylket, både innen kunst, kultur, idrett og menighetsrelatert kulturarbeid videre satsing på museene og kulturinstitusjonene i Nord-Trøndelag videreføring av Nord-Trøndelag barne- og ungdomsråd og den årlige ungdomskonferansen gi økonomisk støtte til rusfrie tiltak og holdningsskapende arbeid mot rus videreføre satsingen på Olavs-arven og dens spesielle plass i Nord- Trøndelag videreutvikle pilegrimsledene i fylket i samarbeid med det nasjonale pilegrimssenteret i Trondheim stimulere til samarbeid mellom kultur, næringsliv og reiseliv videreutvikle ungdommens kulturmønstring og gi barn og unge muligheter for medvirkning i flere sammenhenger økt fokus på betydningen av religions- og livssynsdimensjonen i samfunnsutviklingen. Dette også med hensyn til våre nye landsmenn videreutvikle ungdommens kulturmønstring og gi barn og unge muligheter for medvirkning i flere sammenhenger Inkludering Vi lever i en verden der stadig flere mennesker flytter på seg på tvers av landegrenser. Mange nordmenn forlater Norge for å bo i andre land, og enda flere ønsker å komme fra andre land til Norge for å bo her. KrF mener det er en grunnleggende verdi at folk skal kunne bevege på seg så fritt som mulig. Likevel er det nødvendig å regulere innvandringen for å ivareta behovet for en god integrering av de som kommer. Mangfoldet innvandrere bringer med seg er en berikelse for Norge. KrF mener et overordnet mål for integreringspolitikken må være at innvandrere som kommer til Norge for å bli her, opplever seg respektert og som en del av fellesskapet med de plikter og rettigheter som andre innbyggere i Norge har. Det etablerte innvandrerrådet i Nord-Trøndelag vil være et godt redskap i denne sammenhengen. Det er ønskelig at tilsvarende råd også opprettes i kommunene. KrF verdsetter også frivillige organisasjoners arbeid i forhold til integrering. Side 12
at Nord-Trøndelag skal framstå som et inkluderende fylke videreføre innvandrerrådet i Nord-Trøndelag støtte kulturtilbud og andre frivillige møteplasser som legger til rette for at folk med ulike kulturer og religioner møtes og blir kjent støtte integreringstiltak i regi av frivillige lag og organisasjoner en lærekandidatordning for innvandrerkvinner mellom 30 og 45 år Kommunikasjon Nord-Trøndelag er et spredtbebodd fylke og har dermed store kommunikasjonsutfordringer. Vegstandarden er viktig både for persontransport og varetransport, og er også viktig av beredskapshensyn. Trønderbanen representerer et viktig bidrag i kollektivtrafikken. I andre deler av fylket er det helt avgjørende med gode fergeforbindelser og hurtigbåtsamband. Dette må legges til rette slik at de som bor på øyer, eller er avhengige av fjordkryssinger, får et tilbud som er så nært en fastlandsforbindelse som mulig. Alle deler av fylket må sikres kollektive transportløsninger, evt gjennom en bestillingstransport-ordning. Kommunikasjon handler i dag også om tilgang til mobilnett og til Internett. Fylkeskommunen må fortsatt bidra aktivt til videre bredbåndsutbygging i fylket. en videreføring av opptrappingsplanen for full asfaltering av fylkeskommunens vegnett og at allerede opprustede strekninger asfalteres først et sterkt fokus på trafikksikkerhet ved alle vegutbygginger og nyanlegg, gjennom rassikring, midtdelere, nullvisjonsstrekninger og større satsning på ulykkesbelastede strekninger at alkolås må inngå som en av forutsetningene ved anbudsutlysning for kollektivtransport at Trønderbanen videreutvikles ut fra visjonen «Trondheim-Steinkjer på 1 time» miljøvennlig transport og bygging av trygge skoleveier, gang- og sykkelstier at øysamfunnene må ha kommunikasjonsløsninger som gjør det mulig å delta i arbeids- og samfunnsliv at hurtigbåtsambandet Trondheim-Vanvikan styrkes ved neste anbudsrunde utbedring av flaskehalser på E6 og fylkesveier og avvikling av vedlikeholdsetterslep opprettholde gode flyrutetilbud på det regionale kortbanenettet at Hurtigruta med stoppested Rørvik må opprettholdes som kommunikasjonsmiddel og turistattraksjon Side 13
prioritering av «lakseveien» (Grong-Høylandet-Nærøy-Vikna) prioritere utbygging av bredbåndsløsninger, som for eksempel bygdefiber Arealdisponering Arealdisponering må sees i sammenheng med næringsvirksomhet, byplanlegging og distriktspolitikk, samt klima og miljø. Både i urbane og rurale strøk er det viktig å forvalte arealet rett gjennom langsiktig planlegging. KrF vil tilrettelegge for bosetting og verdiskaping i byområder og i distriktene, samtidig som naturen og kulturlandskapet bevares for framtidige generasjoner. Jordvern står sentralt i arealforvaltningen. ønsker at det etableres en ordning som begrenser omdisponeringen av dyrka jord. Et offentlig jordfond kan være en slik ordning. Dette gjennomføres ved at omsetting av dyrka jord pålegges en avgift som går inn i fondet. Ordningen skal ha to formål. 1) Prisen på dyrka jord skal gjøre den mindre aktuell til utbyggingsformål. 2) Fondet anvendes etter søknad til bedring av jordkulturen på eksisterende areal, samt til nydyrking av aktuelle erstatningsarealer for det som bygges ned. Enkelte områder har kvaliteter som gjør at de bør vernes. Vern som er til økonomisk ugunst for den som eier området bør erstattes fullt ut. I denne sammenhengen er frivillig vern en god ordning. kommunale jordfond utredning og realisering av aktuelle vekstområder for bosetting, samferdsel og industri som beslaglegger minst mulig dyrka jord fortsatt mulighet for differensiert håndhevelsen av 100-metersgrensen å stimulere kommunene til tettere samarbeid i arealdisponeringssaker at offentlige og private byggeprosjekt knyttes opp mot langsiktig byplanlegging stimuleringsordning for valg av uproduktiv grunn ved oppføring av driftsbygninger Samfunnssikkerhet og beredskap Økt satsing på samfunnssikkerhet og beredskap er nødvendig. Klimautfordringene alene stiller oss overfor mange nye utfordringer. Samfunnssikkerhet må vektlegges i all samfunnsplanlegging. Senere års krisesituasjoner både nasjonalt og lokalt gjør dette tydelig. Side 14
Ansvars-, likhets- og nærhetsprinsippet er retningsgivende for arbeidet med beredskap og krisehåndtering. Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. De som har ansvar i en normal situasjon, har også ansvaret ved ekstraordinære hendelser. Organiseringen som etableres for å håndtere krisesituasjoner må være mest mulig lik den man har til daglig. En best mulig håndtering av krisesituasjoner forutsetter en tilstrekkelig grunnbemanning blant de som har ansvar for å håndtere slike situasjoner. Dette må vektlegges også i det pågående politireformarbeidet Samarbeid også sivilt-militært - er et viktig stikkord i alt samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Arbeidet med bedre koordinering av blålyssektorene må fortsette. Dette gjelder også samhandling over grensen mot Sverige og mellom sjø og land. Det nye nødnettet forutsettes å bedre samhandlingen vesentlig. Kommunenes beredskap vil i de aller fleste tilfeller representere førstelinjetjenesten i krisesituasjoner og vil slik også være et fundamentet i den nasjonale beredskapen. Dette gjelder både forebygging og krisehåndtering. Samtidig må fylkesmannens beredskapsansvar synliggjøres bedre. at gode og kontinuerlige risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) legges til grunn for generell samfunnsplanlegging, beredskapsplanlegging og forebyggende tiltak. Dette må være planer som er korte, konkrete og gjennomførbare. videreutvikle samarbeid og samvirke for å sikre helhetlig og samordnet krisehåndtering på sentralt, regionalt og lokalt nivå felles utdanning og oppdatering i forhold til aktuelle trusler, samt kurs og regelmessige øvelser sikre at politiet kan få rask og effektiv bistand fra Forsvaret ved behov i krisesituasjoner at det fortsatt legges til rette for deltakelse fra sivile aktører under relevante øvelser i Forsvaret opprettholde lokal og nasjonal matvareproduksjon og lager av nødvendige basisprodukter ut fra et sikkerhetsperspektiv videreutvikle en god samordning av tilsyn for sikkerhet i luftfart, skipsfart og transport på land styrke sikkerheten og beredskap innenfor petroleumsvirksomheten bygge ut oljevernberedskapen langs hele kysten styrke kystberedskapen gi frivillige aktører som Redningsselskapet, og Norsk luftambulanse gode rammevilkår Side 15
NORD-TRØNDELAG KRF www.krf.no/ntrondelag