6 Adjektivisk bøying Omfang og typologi 51 Ordklasser og kategoriar. Den adjektiviske bøyinga omfattar ordklassene adjektiv og determinativ, og dessutan verbpartisippa. Det er fire kategoriar i den adjektiviske bøyinga: bestemtheit (ubestemt, bestemt), kasus (nominativ, genitiv, dativ, akkusativ) numerus (eintal, fleirtal) og genus (maskulinum, femininum, nøytrum). I tillegg kjem det at adjektiva blir bøygde i grad, men denne kategorien er felles for adjektiv og adverb og vart derfor omtalt for seg i 45 50. Dei ubestemte formene har sterk bøying, t.d. spakr maðr klok mann. Her står adjektivet spakr utan noko bestemmarledd, dvs. i ubestemt form. Dei bestemte formene har svak bøying, t.d. inn spaki maðr den kloke mannen. Då står adjektivet med eit bestemmarledd av typen inn / hinn eller sá / þessi ( 57 og 70). Det same skiljet gjeld i moderne norsk, der ung i ein ung mann har ubestemt (sterk) form og unge i den unge mannen har bestemt (svak) form. Til liks med dei svake substantiva er den svake adjektivbøyinga kjenneteikna av at alle formene i eintal endar på trykklett vokal. I den sterke bøyinga endar dei fleste (men ikkje alle) formene på konsonant. Sterk bøying Adjektiv 52 Oversyn. Den sterke adjektivbøyinga omfattar positiv og superlativ. Desse to gradane kan også ha svak bøying, medan komparativ ikkje kan ha anna enn svak bøying. Endingane i superlativ er dei same som i positiv. 52.1 Typen spakr. Som spakr blir ei rekkje einstava adjektiv bøygde, m.a. blindr adj. blind, breiðr adj. brei, fastr adj. fast, fullr adj. full, glaðr adj. glad, góðr adj. god, heill adj. heil, frisk, hvass adj. kvass, jafn adj. jamn, langr adj. lang, vǽnn adj. ven, vakker.
70 Kap. 6 sg. n. spakr spǫk spakt r - t g. spaks spakrar spaks s rar s d. spǫkum spakri spǫku um ri u a. spakan spaka spakt an a t pl. n. spakir spakar spǫk ir ar - g. spakra spakra spakra ra ra ra d. spǫkum spǫkum spǫkum um um um a. spaka spakar spǫk a ar - Reglar: (1) *spak + um spǫkum, (18) spak spǫk. Merknader 1. I enkelte ord høyrer -r til stamma, m.a. fagr adj. fager og vitr adj. klok. Dei får dermed former som fǫgr, fagrt og vitr, vitrt i nominativ eintal. 2. Adjektivet sannr adj. sann har sideforma saðr (jf. maðr m.) og nøytrumsforma satt, danna av saðr, dvs. *sað + t satt (regel 3). 52.2 Typen gamall. Adjektiv som har avleiingssuffiksa -al/-il/-ul eller -ig/-ug, blir bøygde som gamall, m.a. atall adj. vond, þagall adj. taus, gjǫfull adj. gjevmild, auðigr adj. rik. sg. n. gamall gǫmul gamalt r - t g. gamals gamallar gamals s rar s d. gǫmlum gamalli gǫmlu um ri u a. gamlan gamla gamalt an a t pl. n. gamlir gamlar gǫmul ir ar - g. gamalla gamalla gamalla ra ra ra d. gǫmlum gǫmlum gǫmlum um um um a. gamla gamlar gǫmul a ar - Reglar: (1) *gaml + um gǫmlum, (2) *gamal + r gamall (14) *gamal + um *gamlum ( gǫmlum), *gamalir gamlir m.fl., (18) gamal gǫmul. Merknader 1. Dei to orda lítill adj. liten og mikill adj. stor går som gamall, bortsett frå at dei har formene lítinn og mikinn i akkusativ eintal maskulinum, og lítit og mikit i nominativ & akkusativ eintal nøytrum (i samsvar med bøyinga av heiðinn i 52.3). Føre lang konsonantisme blir rotvokalen i lítill forkorta, lítlir litlir. 2. Vokalbortfall etter regel (14) førekjem ikkje alltid
Adjektivisk bøying 71 i vesall adj. ussel, ýmiss adj. ymis, ulik og heilagr adj. heilag. Det siste ordet får diftongforenkling i tillegg, helgan ved sida av heilagan, helgum ved sida av heilǫgum. 52.3 Typen heiðinn. Som heiðinn blir mange tostava adjektiv bøygde, m.a. kristinn adj. kristen, opinn adj. open og rotinn adj. roten. Dei har endinga -n utan vokalbortfall i akkusativ eintal maskulinum, t.d. heiðin + n heiðinn. sg. n. heiðinn heiðin heiðit r - t g. heiðins heiðinnar heiðins s rar s d. heiðnum heiðinni heiðnu um ri u a. heiðinn heiðna heiðit n a t pl. n. heiðnir heiðnar heiðin ir ar - g. heiðinna heiðinna heiðinna ra ra ra d. heiðnum heiðnum heiðnum um um um a. heiðna heiðnar heiðin a ar - Reglar: (2) *heiðin + r heiðinn, *heiðin + ri heiðinni, *heiðin + ra heiðinna, (3 + 4) *heiðin + t *heiðitt heiðit, (14) *heiðin + um heiðnum m.fl. 52.4 J-innskot (urn. ja- og jō-stammer). J-innskot i samsvar med regel (19) førekjem m.a. i frǽgr adj. vidkjend, miðr adj. mellomst, nýr adj. ny, ríkr adj. mektig, sekr adj. skuldig og sterkr adj. sterk. Nokre ord kan alternativt ha v- innskot, m.a. hryggr adj. sorgfull og myrkr adj. mørk. 52.5 V-innskot (urn. wa- og wō-stammer). V-innskot i samsvar med regel (20) førekjem m.a. i døkkr adj. mørk, fǫlr adj. bleik, gløggr adj. gløgg, gǫrr (gørr, gerr) adj. ferdig, gjord (jf. gera sv.vb.), hár adj. høg, kvikr adj. levande, styggr adj. morsk og þrǫngr adj. trong. Perfektum partisipp 53 Partisipp av svake verb. Perfektum partisipp av svake verb blir bøygde etter mønster av spakr i 52.1, t.d. eyddr av eyða sv.vb., fluttr av flytja sv.vb., fǿrðr av fǿra sv.vb., knýttr av knýta sv.vb., sendr av senda sv.vb., spáðr av spá sv.vb. og varðr av verja sv.vb. Reglar: (1) *kastað + um kǫstuðum, *herjað + um herjuðum m.fl., (3 + 4) *kastað + t *kastatt kastat, *send + t *sentt sent, (4) *flutt + t flutt.
72 Kap. 6 54 Partisipp av sterke verb. Perfektum partisipp av sterke verb blir bøygde etter mønster av heiðinn i 52, t.d. bitinn av bíta st.vb, kropinn av krjúpa st.vb. og vaxinn av vaxa st.vb. Her gjeld dei same fonologiske reglane som for heiðinn. Reglar: (2) *kropin + r kropinn, *kropin + ra kropinna, (3 + 4) *vaxin + t *vaxitt vaxit, (14) *kropin + um kropnum, *vaxin + ir vaxnir m.fl. Determinativ 55 Oversyn. Determinativa følgjer med få unntak mønsteret for den sterke adjektiviske bøyinga. Unntaka er nokre ord som har pronominell bøying: demonstrativa sá og sjá/þessi, og kvantorane tveir, þrír, fjórir og báðir (jf. 69 70). 56 Possessiv. Til denne gruppa høyrer minn det. min, þinn det. din, sinn det. sin, okkarr det. vår, til oss to, ykkarr det. dykkar, til dykk to, várr det. vår og yðvarr det. dykkar. Alle har endinga -n i akkusativ eintal maskulinum. sg. n. minn mín mitt r - t g. míns minnar míns s rar s d. mínum minni mínu um ri u a. minn mína mitt n a t pl. n. mínir mínar mín ir ar - g. minna minna minna ra ra ra d. mínum mínum mínum um um um a. mína mínar mín a ar - 56.1 Minn, þinn, sinn. Dei tre possessiva minn, þinn og sinn skiftar mellom kort og lang rotvokal under bøyinga. Dei blir bøygde etter mønster av adjektivet heiðinn, bortsett frå at det ikkje er grunnlag for vokalbortfall etter regel (14). Opphavleg hadde desse orda lang rotvokal, men føre geminert konsonant vart rotvokalen forkorta, t.d. mínn > minn, mítt > mitt. Reglar: (2) *min + r minn, *min + rar minnar m.fl., (3) *min + t mitt. 56.2 Várr. Possessivet várr (stamme: vár) blir bøygd som spakr, bortsett frå forma várn i akkusativ eintal maskulinum. Várr har sideformer med stammene ór eller oss føre bøyingsendingar som byrjar på vokal (ór også ved nullending).
Adjektivisk bøying 73 56.3 Yðvarr, okkarr, ykkarr. Dei tre possessiva yðvarr (stamme: yðvar), okkarr (stamme: okkar) og ykkarr (stamme: ykkar) blir bøygde etter mønster av adjektivet gamall, men med kortform i akkusativ eintal maskulinum: yðarn, okkarn, ykkarn. Ved analogi har yðvarr fått former utan v-innskot, t.d. yðarr, yðart. 57 Demonstrativ. Hit høyrer hinn, inn og enn det. den, hin. Dei blir bøygde etter mønster av minn, men med kort rotvokal i alle former. Bøyinga av demonstrativa sá og sjá/þessi er å finne i 70 nedanfor. 58 Kvantorar. Hit høyrer fleire ord som blir bøygde etter mønster av adjektivet spakr. Det er allr det. all, hverr det. kven av fleire, hvárr det. kven av to og sumr det. som, noko. Merk at hverr får j-innskot etter regel (19). Både hverr og hvárr har kortformer i akkusativ eintal maskulinum, hvern og hvárn. 58.1 Einn. Kvantoren einn blir bøygd etter mønster av adjektivet heiðinn. Dermed blir det utsett for mange konsonantassimilasjonar, t.d. (2) *ein + rar einnar, *ein + ri einni og (3) *ein + t eitt. 58.2 Annarr. Kvantoren annarr blir bøygd etter mønster av adjektivet gamall. I tillegg får dette ordet overgangen n ð føre r, t.d. *annarir *annrir aðrir. Denne overgangen kjenner vi att frå den sterke maskuline r-typen maðr. 58.3 Engi. Kvantoren engi det. ingen (stamme: eng) blir i hovudsak bøygd som eit adjektiv, men dette ordet har utvikla fleire særeigne former. Det førekjem også med stammene eing og øng (den siste med v-innskot etter regel 20). Her har vi berre ført opp formene med stamma eng. mask. fem. nøytr. sg. n. engi engi ekki g. enskis engrar enskis d. engum engri engu a. engan enga ekki pl. n. engir engar engi g. engra engra engra d. engum engum engum a. enga engar engi 58.4 Nǫkkurr. Kvantoren nǫkkurr det. nokon (stamme: nǫkkur) blir bøygd etter mønster av adjektivet spakr, bortsett frå at han har kortform i akkusativ ein-
74 Kap. 6 tal maskulinum, nǫkkurn, og bortfall av -r i nominativ & akkusativ eintal nøytrum, nǫkkut. I eldre språk førekjem denne kvantoren også med stamma nakkvar. Sjølv i normaliserte tekstar kan det vere variasjon i bøyinga av dette ordet; det har vore sagt at det berre er i grammatikkane at nǫkkurr blir bøygd regelrett. Den eldre forma nakkvarr viser tydelegare samanhengen med den frasen som truleg ligg til grunn for ordet, *ne-wait-ek-hwarjaʀ ikkje-veit-eg-kva (latin nescio quis). mask. fem. nøytr. sg. n. nǫkkurr nǫkkur nǫkkut g. nǫkkurs nǫkkurrar nǫkkurs d. nǫkkurum nǫkkurri nǫkkuru a. nǫkkurn nǫkkura nǫkkut pl. n. nǫkkurir nǫkkurar nǫkkur g. nǫkkurra nǫkkurra nǫkkurra d. nǫkkurum nǫkkurum nǫkkurum a. nǫkkura nǫkkurar nǫkkur Bestemt form av substantivet 59 Oversyn. Den bestemte forma av substantivet blir danna ved at demonstrativet inn blir lagd til dei bøygde formene av substantivet. I mange former, særleg i fleirtal, blir ordforma modifisert i samsvar med regel (15). 59.1 Maskuline substantiv. Den bestemte forma blir modifisert etter regel (15) i dativ eintal og i alle former i fleirtal. sg. n. hestr + inn = hestrinn g. hests + ins = hestsins d. hesti + inum = hestinum (15:1) a. hest + inn = hestinn pl. n. hestar + inir = hestarnir (15:2) g. hesta + inna = hestanna (15:1) d. hestum + inum = hestunum (15:3) a. hesta + ina = hestana (15:1)
Adjektivisk bøying 75 59.2 Feminine substantiv. Den bestemte forma blir modifisert i alle former i fleirtal, også her etter regel (15). sg. n. borg + in = borgin g. borgar + innar = borgarinnar d. borg + inni = borginni a. borg + ina = borgina pl. n. borgir + inar = borgirnar (15:2) g. borga + inna = borganna (15:1) d. borgum + inum = borgunum (15:3) a. borgir + inar = borgirnar (15:2) 59.3 Nøytrale substantiv. Den bestemte forma blir modifisert i dativ eintal og i genitiv og dativ fleirtal. sg. n. land + it = landit g. lands + ins = landsins d. landi + inu = landinu (15:1) a. land + it = landit pl. n. lǫnd + in = lǫndin g. landa + inna = landanna (15:1) d. lǫndum + inum = lǫndunum (15:3) a. lǫnd + in = lǫndin Svak bøying 60 Oversyn over den svake bøyinga. Det er berre to bøyingsklasser i den svake adjektiviske bøyinga. Den eine klassa omfattar adjektiv i positiv og superlativ, forutan nokre få determinativ. Ei anna og endå enklare klasse omfattar presens partisipp og adjektiv i komparativ. 61 Adjektiv i positiv og superlativ. Som eksempel på bøyinga i positiv fører vi opp spaki av spakr adj. klok (stamme: spak). Endingane i superlativ (stamme: spakast) er dei same som i positiv.
76 Kap. 6 sg. n. spaki spaka spaka i a a g. spaka spǫku spaka a u a d. spaka spǫku spaka a u a a. spaka spǫku spaka a u a pl. n. spǫku spǫku spǫku u u u g. spǫku spǫku spǫku u u u d. spǫkum spǫkum spǫkum um um um a. spǫku spǫku spǫku u u u Reglar: (1) *spak + u spǫku, *spak + um spǫkum. Adjektiv av typen gamall og heiðinn får vokalbortfall i samsvar med regel (14). Ettersom alle endingane byrjar på vokal, gjeld vokalbortfallet heile paradigmet. 62 Determinativ. Ordet samr det. same kan også ha svak bøying etter mønster av spaki. Dessutan blir ordenstala bøygde etter dette mønsteret. Det gjeld fyrsti det. første (som også kan ha sterk bøying, fyrstr), þriði det. tredje, fjórði det. fjerde, fim(m)ti det. femte osv. Derimot har annarr det. andre berre sterk bøying. Sjå 65 for ei samla framstilling av talordsystemet i norrønt. 63 Adjektiv i komparativ. Som døme på komparativ fører vi opp spakari av spakr adj. klok (stamme: spakar). I komparativ har adjektiva berre svak bøying. sg. n. spakari spakari spakara i i a g. spakara spakari spakara a i a d. spakara spakari spakara a i a a. spakara spakari spakara a i a pl. n. spakari spakari spakari i i i g. spakari spakari spakari i i i d. spǫkurum spǫkurum spǫkurum um um um a. spakari spakari spakari i i i Reglar: (1) *spakar + um spǫkurum.
Adjektivisk bøying 77 Adjektiv som i positiv har vokalbortfall etter regel (14), får det også i komparativ, t.d. heiðnari av heiðinn. 64 Presens partisipp. Bøyingsendingane i presens partisipp er dei same som i komparativ av adjektiva, t.d. gangandi (stamme: gangand-) av ganga st.vb. gå. 65 Talordsystemet. Talordsystemet i norrønt omfattar ord frå fleire ordklasser. Av praktiske grunnar skal vi stille opp systemet under eitt med tilvising til dei ulike bøyingstypane. Grunntal Bøying Ordenstal Bøying 1 einn sterk adjektivisk fyrstr sterk adjektivisk fyrsti svak adjektivisk 2 tveir pronominell annarr sterk adjektivisk 3 þrír " þriði svak adjektivisk 4 fjórir " fjórði " 5 fimm inga bøying fim(m)ti " 6 sex " sétti " 7 sjau " sjaundi " 8 átta " áttandi, átti " 9 níu " níundi " 10 tíu " tíundi " 11 ellifu " ellipti " 12 tolf " tolfti " 13 þrettán " þrettándi " 14 fjórtán " fjórtándi " fjǫgurtán " fjǫgurtándi " 15 fim(m)tán " fim(m)tándi " 16 sextán " sextándi " 17 sjaut(j)án " sjaut(j)ándi " 18 áttján " áttjándi " 19 nítján " nítjándi " 20 tuttugu " tuttugundi, -andi " 21 tuttugu ok einn tuttugundi ok fyrsti 22 tuttugu ok tveir tuttugundi ok annarr 23 tuttugu ok þrír tuttugundi ok þriði
78 Kap. 6 30 þrír tigir el. þrjátigi þrítugundi, -andi 40 fjórir tigir el. fjórutigi fertugundi, -andi 50 fimm tigir el. fim(m)tigi fim(m)tugundi, -andi 60 sex tigir el. sextigi sextugundi, -andi 70 sjau tigir el. sjautigi sjautugundi, -andi 80 átta tigir el. áttatigi áttatugundi, -andi 90 níu tigir el. níutigi nítugundi, -andi 100 tíu tigir (hundrað) resten er ikkje kjend 110 ellifu tigir (hundrað ok tíu) " 120 hundrað (hundrað ok tuttugu) " 240 tvau hundruð " 360 þrjú hundruð " 1200 þúsund " 2400 tvǽr þúsundir " 3600 þrjár þúsundir " tigr m. tiar blir bøygd som ein sterk maskulin u-type hundrað n. (stor)hundre " sterk nøytral null-type þúsund f. tusen " sterk feminin ir-type. Merk at hundrað som oftast vart brukt i tydinga storhundre, dvs. 120. Tilsvarande er þúsund anten å forstå som 1000 eller som 1200, ti storhundre. Grunntala på -tigi er ubøyelege (þrjátigi osv.)