Aldring og eldreomsorg (2.del)



Like dokumenter
Studieplan 2012/2013

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

barn med psykisk syke foreldre

Studieplan for videreutdanning i. familieråd. 10 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2013/2014

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i. Teknisk audiologi (deltid) 20studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Videreutdanning i aldring og eldreomsorg

Studieplan 2007/2008

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Studieplan 2010/2011

STUDIEPLAN. Videreutdanning i aldring og eldreomsorg. 60 studiepoeng/credits. Harstad

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Jus og avtaleverk i arbeidslivet. 6 studiepoeng

3.1 Modul 1a: Aldring og eldreomsorg (60 studiepoeng) *)

Studieplan. Kompetanseoppbygging i flerkulturelt arbeid i kommunene. 15 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Organisasjonsutvikling. 6 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan 2008/2009

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

4PH7701 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø - tjenesteorganisering og kommunikasjon

Anestesisykepleie - videreutdanning

Aktivitetsvitenskap (Occupational Science) - et aktivitetsperspektiv på helse

Anestesisykepleie - videreutdanning

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Økonomisk styring. 6 studiepoeng

FAGPLAN. AVANSERT GERONTOLOGI En tverrfaglig videreutdanning. 60 studiepoeng. Godkjent av høgskolestyret Gjelder for studieåret

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

Studieplan 2015/2016

Studieplan for utdanning i Marginalisering og sosial integrasjon

Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i. Veiledning og konsultasjonsmetodikk. 30 studiepoeng

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Studieplan for Tverrfaglig videreutdanning i kommunehelsetjenesten

Master i helsevitenskap. Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Fagplan. Modul 1: Felles innholdsdel. Formål og innhold. Læringsutbytte. Innhold. 1. semester: Varighet ca.5 uker

RAMMEPLAN OG FORSKRIFT FOR VIDEREUTDANNING I HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID. 60 studiepoeng

Fagplan. AVANSERT GERONTOLOGI en tverrfaglig videreutdanning. 60 studiepoeng. VID vitenskapelige høgskole. Gjelder for studieåret

Fagplan for tverrfaglig videreutdanning i. Aldring, eldres helse og velferd. 60 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i smerte og smertebehandling

Studieplan 2017/2018

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

VID vitenskapelige høgskole STUDIEPLAN. Videreutdanning i avansert gerontologi. - en tverrfaglig videreutdanning. 60 studiepoeng.

Studieplan 2015/2016

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05)

INNHOLD. 2.0 Arbeidsformer i studie Grupperefleksjon Individuelle refleksjonsnotater Observasjonspraksis Pensumlitteratur 7

Kreftsykepleie - videreutdanning

Studieplan for videreutdanning i. Rus og legemiddelassistert rehabilitering. 15 studiepoeng

Helsevitenskap - Masterstudium

Fagplan for tverrfaglig videreutdanning i Aldring og eldreomsorg 60 studiepoeng. Godkjent av høgskolestyret Gjelder for studieåret

Fagplan for tverrfaglig videreutdanning i. Aldring, eldres helse og velferd. 60 studiepoeng

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

STUDIEPLAN-MASTER 1. ÅR

Studieplan for videreutdanning i. Barne- og ungdomsvern Kommunikasjon med barn/unge og foreldre i vanskelige livssituasjoner.

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Studieplan for sosial integrasjon i skolen 12 studiepoeng

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2015/2016

Revidert ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN

Kreftsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning

Emneplan Småbarnspedagogikk

Studieplan 2014/2015

Studiepoeng: 60 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08)

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret

Studieplan 2015/2016

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Psykisk helsearbeid - deltid

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2009/2010

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Sosialt arbeid, sosionom

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

Studieplan 2016/2017. Helsesøsterutdanning. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte

FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall)

Studieplan 2019/2020

Studieplan studieår Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Studieplan 2015/2016

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Videreutdanning i ELDREOMSORG

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan Studieår

Bachelor i sykepleie

Studieplan 2018/2019

Barnesykepleie - videreutdanning

Transkript:

Fagplan for videreutdanning i Aldring og eldreomsorg (2.del) i Cuprija, Serbia 30 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2006

Godkjent avdelingsstyret AHS Basert på fagplan for videreutdanning i Aldring og eldreomsorg, godkjent i avdelingsstyret ved AHS 18.11.1998 2

Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Mål for studiet... 5 3 Målgruppe og opptakskrav... 6 3.1 Målgruppe... 6 3.2 Opptakskrav... 6 4 Faglig innhold og organisering av studiet... 6 4.1 Oversikt over faglig innhold i studiet... 6 4.2 Oversikt over hovedemner, delemner og studiepoengfordeling... 10 5 Studieform og læringsaktivitet... 10 5.1 PBL-gruppe... 11 6 Vurderingsordninger... 10 6.1 Tilstedeværelse... 10 6.2 Forprøver... 11 6.2.1 Skriftlig oppgave i gruppe... 11 6.3 Eksamen... 11 6.3.1 Fordypningsoppgave og muntlig påhør 30 studiepoeng... 11 7 Litteratur/kilder... 12 3

1 Innledning Programmet for videreutdanning i Aldring og eldreomsorg er utviklet etter samarbeidsavtale mellom HiST, avdeling for helse- og sosialfag og Helsefaghøgskolen i Cuprija. Programmet er godkjent av høgskolene og finansieres av den norske stat gjennom Senter for internasjonalt universitetssamarbeid i Bergen som del av programmet for Vest-Balkan. Undervisningsprogrammet er utarbeidet på bakgrunn av det norske nasjonale studieprogram for videreutdanning i aldring og eldreomsorg og er rettet mot yrker med helse- eller sosialfaglig bakgrunn. Denne videreutdanningen startet i Norge i 1982. HiST har lang erfaring i utdanning av helsearbeidere og denne type videreutdanning. Programmet for videreutdanning i Aldring og eldreomsorg i Cuprija gjennomføres i to deler (30+30 studiepoeng). Første del (30 sp) er gjennomført i studieår 2004-2005. Andre del (30 sp) er planlagt gjennomført studieåret 2006-2007. Helse- og sosialpolitisk har omsorg for eldre mennesker vært og vil fortsatt være et viktig område i helse- og sosialpolitikk i samfunnet. Videreutdanning i aldring og eldreomsorg er et av bidragene til en god helse- og sosialtjeneste for eldre. I denne videreutdanningen er omsorgen for aldersdemente vektlagt, fordi en vet at gruppen de aller eldste vil øke i framtiden. Fordi det vil være en økt etterspørsel etter ulike typer helse- og sosialtjenester, og den enkelte brukers opplevelse av egen velferd må stå sentralt, har helse- og sosialarbeidere et ansvar for å utforme en tjeneste som imøtekommer de ulike behov hos eldre mennesker. Tjenestene skal også være slik at de ivaretar eldres integritet. Yrkesutøvere innen feltet bør derfor ha god kompetanse på flere områder, og kunne integrere disse til en god praksis. God kvalitet i eldreomsorgen er avhengig av både fagspesifikk kompetanse og tverrfaglig samarbeid. Studiet vektlegger derfor også utvikling av evnen til tverrfaglig samarbeid. Fagplanen for 30 studiepoeng videreutdanning i aldring og eldreomsorg (Del 1 og Del 2) bygger på Rammeplan og Forskrift av 10. juli 1998, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Gerontologi, geriatri og eldreomsorg- en begrepsavklaring Et begrep som dekker de ulike aspektene ved aldring og aldringsprosessen er gerontologi. Begrepet gerontologi defineres som: Læren om aldringen og studiet av aldersrelaterte forandringer i livsprosessene fra oppnådd modenhet til individets død. Gerontologi omfatter basalbiologiske og kliniskmedisinske-, humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner. (Nordisk gerontologisk forening, 1977) Sosialgerontologien omfatter de psykologiske og sosiale sidene ved aldringen. Ved siden av individets aldring i en sosial kontekst omfatter sosialgerontologien også studier av sosiale relasjoner og sosiale systemer. Geriatri brukes om sykdommer og funksjonssvikt knyttet til alderdommen, og er representert ved den klinisk-medisinske gerontologien. 4

Eldreomsorg omfatter alle typer helse- og sosialtjenester som kan bidra til å avhjelpe eller kompensere for ulike former for tap man kan oppleve i alderdommen. På samfunnsplan omfatter eldreomsorgen planlegging, gjennomføring og evaluering av helse- og sosialtjenester. Felles for disse tjenestene bør være at de tar utgangspunkt i eldre menneskers selvbestemmelse, muligheter og ressurser og at det mellommenneskelige og etiske aspekt blir vektlagt. 2 Mål for studiet Målet med videreutdanningen er utdanning av personale innen eldreomsorg. Utdanningsprogrammet gir sykepleiere, fysioterapeuter og sosialarbeidere muligheten til å utvide sin kunnskap innen aldring og eldreomsorg ved sykehjem, hjemmesykepleie og sykehus. Etter å ha tilegnet seg teoretiske kunnskap, vil programmet gi studentene mulighet til å praktisere forebyggende helsearbeid, behandling og rehabilitering i samarbeid med eldre, deres familier, frivillige og andre. Det er et mål at studiet skal øke studentenes forståelse for tverrfaglig samarbeid. Studenter skal etter utdanningen være i stand til å organisere, planlegge, undersøke og i praksis gjennomføre et godt kvalitetsmessig tjenestetilbud. Studenten skal etter endt utdanning: - Ha videreutviklet kunnskaper i gerontologi og geriatri: om aldersforandringer, eldres levevilkår, livskvalitet, ressurser, funksjonssvikt, behov, sykdommer, eldre som brukere av helse- og sosialtjenester. - Kunne anvende disse kunnskapene i behandling, omsorg og veiledning av eldre og deres pårørende. Det gjelder også eldre med spesielle behov, herunder aldersdemens. - Kunne anvende gerontologisk og annen relevant forskning i arbeidet med og for eldre. - Kunne drive forebyggende arbeid ved å vurdere og å påvirke ulike faktorer som virker inn på eldres livssituasjon. - Kunne iverksette, i samarbeid med andre yrkesgrupper, rehabiliterende tiltak på person- og samfunnsplan. - Kunne ta initiativ til tverrfaglig samarbeid ved å anerkjenne og gjøre bruk av andre faggruppers kompetanse. - Kunne planlegge og dokumentere egen virksomhet. - Kunne tale eldres sak og påvirke beslutningsprosesser. - Ha utviklet forståelse og respekt for ulike kulturer og livssyn. 5

- Kunne begrunne sine vurderinger og beslutninger på et rettslig og etisk holdbart grunnlag og være kritisk til egen yrkesrolle. 3 Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Sykepleiere, fysioterapeuter og sosialarbeidere som jobber, eller ønsker å jobbe med eldre. 3.2 Opptakskrav 1. Fullført sykepleiehøgskole eller 2. Fullført helsefaghøgskole for fysioterapeuter eller 3. Fullført sosialhøgskole eller fakultet for sosialarbeidere 4. Minst et års relevant praksis 4 Faglig innhold og organisering av studiet 4.1 Oversikt over faglig innhold i studiet Studiet inneholder følgende hoved- og delemner: 1. Aldring og eldre menneskers livsvilkår (6 studiepoeng) Normal aldring (3 sp) Aldring i sosiologisk, demografisk og kulturelt perspektiv (3 sp) 2. Sykdom, funksjonssvikt og mestring i eldre år (13 studiepoeng) Somatiske sykdommer relatert til høy alder (5 sp) Alderspsykiatri og aldersdemens (5 sp) Mestring, sorg- tapsreaksjoner i alderdommen (3 sp) 3. Organisering og utøvelse av helse - og sosialtjenester til (11 studiepoeng) eldre mennesker Organisering av helse- og sosialtjeneste (3 sp) Yrkesutøvelse og arbeidsmåter (5 sp) Kvalitetsutvikling (3 sp) Hovedemne 1: Aldring og eldre menneskers livsvilkår (6 studiepoeng) Mål: - Studentene har kunnskap om ulike aspekter ved eldre menneskers livssituasjon ut fra individuelle, samfunnsmessige og kulturelle perspektiver og rammer. - Studentene har forståelse for hvordan eldre menneskers livshistorie, kjønn og livssituasjon påvirker deres opplevelser og mestring av alderdommen. - Studentene forstår hvordan fysiologisk, psykologisk og sosial aldring påvirker dagligliv og helsetilstand. 6

Delemne 1A: Normal aldring (3 studiepoeng) - eldre menneskers livshistorie og erfaring - betydning for alderdommen - aldring; fysisk, psykisk, sosialt og kulturelt - funksjonshemming og aldring - den naturlige død, synet på døden i historisk og kulturelt perspektiv Delemne 1B: Aldring i sosiologisk, demografisk og kulturelt perspektiv (3 studiepoeng) - befolkningsutvikling - eldres levekår i Serbia - eldres levekår i Norge - rolle og rolleendring i alderdommen - eldre flyktningers levekår Hovedemne 2: Sykdom, funksjonssvikt og mestring i eldre år (13 studiepoeng) Mål: - Studentene skal ha økte kunnskaper om de vanligste somatiske sykdommene og hvilke konsekvenser sykdommene får for eldre mennesker i deres daglige liv. - Studentene skal ha kunnskaper om kjønnsaspektet ved sykdom, funksjonssvikt og mestring. - Studentene skal ha handlingsberedskap til å iverksette forebyggende og rehabiliterende tiltak. - Studentene skal kunne ha kunnskaper om, og teknikker og metoder i forhold til diagnostisering av funksjonssvikt. - Studentene skal tilegne seg kunnskap om at årsaker til sykdom ofte er sammensatt av flere faktorer og hvordan disse faktorene påvirker hverandre gjensidig. - Studentene skal ha kunnskaper om aldersdemens, diagnostikk, behandling og tilrettelegging av dagliglivet. - Studentene skal ha kunnskaper om de vanligste psykiatriske sykdommene, diagnostikk, behandling og tiltak. Delemne 2A: Somatiske sykdommer relatert til høy alder (5 studiepoeng) - akutte og kroniske sykdommer hos eldre mennesker, diagnostikk, behandling og rehabiliteringsprinsipper - medikamentell behandling av eldre - ernæring i forhold til helse og sykdom - forebyggende arbeid i forhold til sykdom og funksjonssvikt hos eldre - terminal pleie Delemne 2B: Alderspsykiatri og aldersdemens (5 studiepoeng) - angst og depresjon 7

- forvirring - aldersdemens Delemne 2C: Mestring, sorg og tapsreaksjoner i alderdommen (3 studiepoeng) - krise- og tapsreaksjoner - selvmord blant eldre - mestring av krise og tap - ensomhet, isolasjon og sosiale nettverk - eldres opplevelse av kronisk sykdom, funksjonssvikt og det å være hjelpemottaker Hovedemne 3: Organisering og utøvelse av helse- og sosialtjenester til eldre mennesker (11 studiepoeng) Mål: - Studentene skal videreutvikle evnen til å iverksette brukerorienterte tjenester til eldre. - Studentene skal ha kunnskaper om lover og forskrifter som gjelder eldre mennesker. - Studentene skal ha kunnskaper om andre yrkesgruppers arbeidsmåter. - Studentene skal ha kunnskaper om og forståelse for hvordan menneskesyn og etiske overveielser får konsekvenser for yrkesutøvelsen. - Studentene skal videreutvikle kommunikasjonsferdigheter i forhold til eldre, pårørende og beslutningsmyndigheter. - Studentene skal oppøve ferdigheter i dokumentasjon og planlegging og i bruk av forskningsresultater på en kritisk analyserende måte for å kunne drive kvalitetsutvikling. Delemne 3A: Organisering av helse- og sosialtjenesten (3 studiepoeng) - lover som setter rammer for helse- og sosialtjenestene - lovgivning og etiske vurderinger - familieomsorg og frivillige organisasjoner - geriatrisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste - hjemmebaserte, institusjonsbaserte og integrerte tjenester - samordning av tjenester, planlegging og organisering - prioritering av ressurser Delemne 3B: Yrkesutøvelse og arbeidsmåter, og fordypningstema (5 studiepoeng) - ulike yrkesgrupper og deres faglige tilnærming i arbeid med eldre - helse og sosialarbeid med eldre - brukermedvirkning - pårørendes situasjon, støtte og veiledning - kommunikasjonsteori og samhandling - eldre og overgrep - undervisning, rådgivning og personalveiledning - etiske teorier og dilemmaer i vurdering og valg av tiltak - ledelsesteorier - organisering og ledelse 8

Delemne 3C: Kvalitetsutvikling (3 studiepoeng) - endringsstrategier og kvalitetsutvikling - registrering og dokumentasjon - innføring i vitenskapsteori - forskningsprosess - forskningsmetoder - etiske prinsipper i forskning - prosjektplanlegging, gjennomføring og evaluering - tolking og anvendelse av forskningsresultater - kvalitetsutvikling av tjenester til eldre 4.2 Oversikt over hovedemner, delemner og studiepoengfordeling Hovedemner Delemner Studiepoeng Sum Hovedemne 1: Aldring og eldre menneskers livsvilkår (6 studiepoeng) Hovedemne 2: Sykdom, funksjonssvikt og mestring i eldre år 1 A: Normal aldring 3 1 B: Aldring i sosiologisk, 3 demografisk og kulturelt perspektiv 2 A: Somatiske sykdommer relatert til høy alder 2 B: Alderspsykiatri og aldersdemens (13 studiepoeng) 2 C: Mestring, sorg- og tapsreaksjoner i alderdommen Hovedemne 3: Organisering og utøvelse av helse- og sosialtjenester til eldre mennesker (11 studiepoeng) 3 A: Organisering av helseog sosialtjenesten 3 3 B: Yrkesutøvelse og 5 arbeidsmåter 3 C: Kvalitetsutvikling 3 Sum 30 5 5 3 5 Studieform og læringsaktivitet Studiet er organisert som deltidsstudium med seks ukesamlinger over to semester. Planen er tilpasset Bolognadeklarasjonen og norsk utdanningssystem og utgjør 30 studiepoeng. Metoder og studieprogram er tilpasset kulturelle tradisjoner i Serbia. Utdanningen gjennomføres ved bruk av ulike metoder. Teoretisk og praktisk undervisning forutsetter aktiv 9

deltagelse av studentene gjennom individuelle aktiviteter og teamarbeid. Studentene vil på denne måten utvikle kritisk tilnærming gjennom gruppearbeid og problembasert læring. Arbeidsmetoden vil bli organisert gjennom aktiv undervisning, gruppearbeid, semesteroppgaver, individuell læring og veiledning. Undervisningen vil foregå på serbisk. 5.1 PBL arbeid Mål: PBL metode (problem based learning) er en sentral arbeidsmetode. Gjennom PBL grupper får studentene muligheter til å integrere teori og praksis. Det anbefales at studentene møtes i PBL-grupper også i perioder uten organiserte ukesamlinger. PBL arbeid er basert på tre grunnprinsipper: 1. Studenter har ansvar for egen læringsprosess og utvikling gjennom å identifisere egne læringsbehov og definere individuelle læringsmål på grunnlag av situasjonsbeskrivelser. Metoden muliggjør utvikling av kritisk vurderingsevne gjennom aktiv deltakelse. 2. Studenter utvikler evne til å løse problemer med aktiv deltakelse. Læring og problemløsning er to parallelle prosesser som påvirker hverandre. 3. Arbeid i gruppene er en kontinuerlig læringsprosess hvor studentene deltar aktivt for å løse problemer. Arbeid i grupper karakteriseres av problemløsning, læring og gruppedynamikk Organsiering av grupper: PBL gruppene består av 5-6 studenter. Gruppemedlemmene har forskjellig bakgrunn og erfaring. Hver PBL gruppe har sin veileder og oppmøte er obligatorisk. 6 Vurderingsordninger Vurderingsordningene er utarbeidet for å gi student og Høgskole fortløpende informasjon om studentens faglige og personlige utvikling, studieforløp og framgang, samt utdanningens kvalitet. Hensikten med vurderingsordningene er å sikre at studenten har tilegnet seg de kunnskaper og ferdigheter som fagplanen forutsetter. Vurderingsordningene er utarbeidet med utgangspunkt i: Gjeldende norsk rammeplan og forskrift for Videreutdanning i aldring og eldreomsorg Gjeldende lov om universiteter og høgskoler i Norge Gjeldende forskrift om eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Gjeldende reglement og utfyllende bestemmelser for studiene ved Avdeling helse- og sosialfag/sykepleie 6.1 Tilstedeværelse Studentene har 80 % nærværsplikt. I tilfelle studentene har større fravær enn det som er tillatt, må det sendes søknad til studieansvarlig. 10

6.2 Forprøver I følge Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Sør- Trøndelag, 2 kan forprøver være: Obligatorisk test som ikke gir studiepoeng, men som må vurderes til bestått ifølge de kriterier som er bestemt for forprøven. 6.2.1 Skriftlig oppgave i gruppe Forprøven er i form av artikkel eller kronikk, som er basert på prosjektarbeidet som er utført i studiets del I. Det er et mål at artikkel/kronikk vil formidles i fagtidsskrift. Nærmere retningslinjer i tilknytning til oppgaven vil utarbeides. Tidspunkt: 1. semester Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tilbakemeldingsform: Muntlig tilbakemelding 6.3 Eksamen Med eksamen menes Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Sør- Trøndelag: Vurdering av studentens kunnskaper eller ferdigheter i et emne, i samsvar med vurderingsordninger fastlagt i emnebeskrivelse, og som inngår i sluttvurderingen av et emne eller som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter på vitnemålet eller karakterutskriften. Eksamen i et emne vil normalt være en eller flere av følgende eksamenstyper: skriftlig eksamen, muntlig eksamen, prosessvurdering underveis i emnet, presentasjon av praktisk oppgave, demonstrasjon av individuell ferdighet, bedømmelse av studentarbeider samlet i mapper, prosjektrapport, presentasjon av prosjekt, rapport over laboratoriearbeid eller praksisstudier. Eksamen kan være individuell eller i fastlagte grupper og kan foregå i anvist lokale, normalt med tilsyn, eller som hjemmeeksamen. Ved eksamen benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste og E dårligste ståkarakter, mens F gis ved ikke bestått. Vurderingene kan også graderes med karakterene Bestått og Ikke bestått (jf eksamensforskriften 10). Videreutdanningen i aldring og eldreomsorg har fordypningsoppgave som avsluttende eksamen. 6.3.1 Fordypningsoppgave og muntlig påhør 30 studiepoeng Studenten skal i løpet av studietiden utarbeide en fordypningsoppgave individuelt eller i gruppe (inntil 3 gruppemedlemmer) i et faglig relevant tema. Valg av tema skal godkjennes fra studieansvarlig. Oppgaven skal ha et omfang på 20-30 sider. Det gis veiledning inntil 4 timer pr. student i forbindelse med oppgaven. Grupper gis tilbud om inntil 5 timer. Forutsetninger for å framstille seg til eksamen: Forprøvene må være bestått for å kunne framstille seg til eksamen og 80 % nærværsplikt må være oppfylt. Innhold: Det er utarbeidet egne retningslinjer for fordypningsoppgaven. Tidspunkt: 2. semester Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakterer. Skriftlig besvarelse må være vurdert til E eller bedre for at studenten skal kunne framstille seg til individuell muntlig etterprøving. Muntlig eksamen gjennomføres individuelt og består av forsvar av fordypningsoppgaven og teori fra begge semestre. Karakterbeskrivelse: A: Fremragende 11

B: Meget god C: God D: Nokså god E: Tilstrekkelig F: Ikke bestått 7 Litteratur/kilder Litteratur/kilder tilsvarer ca. 2000 sider. Litteratur er spesifisert i vedlegg. 12