KRAV TIL GRAVEARBEIDE

KRAV TIL GRAVEARBEIDE 1. Generelt Før det settes i gang arbeider etc. innenfor et flyplassområde, skal arbeidet meldes til lufthavnsjefen, eller prosjektleder/byggeleder som har fått ansvaret for å koordinere arbeidene. Berørte områder skal befares av de interesserte parter, og alle kabler og kabeltraseer, samt installasjoner for øvrig, vann-og kloakk-ledninger etc. innenfor områdene, skal være avmerket med angivelse av hvilke installasjoner som kan bli berørt av arbeidene. Utførende entreprenør skal før arbeidene settes i gang undertegne vedlagte erklæring. I de tilfeller hvor det er uunngåelig å kutte kabel, vann- eller kloakkledninger etc., skal lufthavnsjefen eller dennes representant underrettes i god tid slik at arbeidet kan tilpasses driften på flyplassen. Utførende entreprenør er ansvarlig for å planlegge arbeidet på en slik måte at driftsforstyrrelser begrenses til et minimum, både i omfang og tid. Utførende er ansvarlig for å overlevere eksisterende ledningsanlegg i samme stand slik det var før arbeidene tok til. 2. Erklæring / tillatelse for gravearbeider Prosjektnr/navn: Undertegnede har ved befaring fått påvist følgende kabeltraseer, vann-og kloakkledninger etc. innenfor omsøkt anleggsområde: For perioden: / / til / / Vi forplikter oss til å utføre arbeidene på en slik måte at det ikke voldes skade eller ødeleggelse på noen av de påviste anlegg og ledninger. Vi forplikter oss til å erstatte enhver skade som i så henseende blir forvoldt, eventuelt å betale konvensjonalbot for avbrudd med et nærmere angitt beløp. Med hensyn til erstatningsregler for øvrig skal vanlige erstatningsregler gjelde. Det samme gjelder synbare anlegg og ledninger selv om de ikke er påvist. For Byggherren For Entreprenøren den den / Side 1 av 1 m:\312197 nytt tårn kjevik, pl\riving_ anbudsgrunnlag\forespørsel\vedlegg 2\krav til gravearbeide.docx

KRAV TIL IVARETAKELSE AV YTRE MILJØ 1. YTRE MILJØ Det stilles strenge miljøkrav til alle aktører som deltar i prosjektering, utbygging og drift av flyplassen. Kostnader for å oppfylle kravene skal være inkludert og kravene skal være gjenspeilet i entreprenørens rutiner, bl.a for renhold av maskiner, avfallshåndtering med mer. Entreprenøren skal sette seg inn i og følge krav og føringer som gjelder lufthavnen. Overordnede miløkrav kan sammenstilles som følgende: Forurensning av luft, jord og vann/grunnvann skal unngås. Naturmiljøet skal ivaretas og inngrepene skal begrenses til det som er nødvendig for å etablere tiltaket. Forut for tiltak i uberørt natur skal entreprenør framlegge gjennomføringsplan for godkjenning. Beredskapsplaner skal utarbeides for eventuelle tilfeller med akutte forurensninger ved utslipp av olje, drivstoff eller kjemikalier, samt rutiner for varsling dersom eksisterende forurensninger påtreffes. Avik fra kravene skal rapporteres umiddelbart til Byggherren 2. KRAV TIL PERSONELL Ivaretakelse av det ytre miljø under Entreprenørens arbeider er et lederansvar. Entreprenøren skal utpeke en person pr. skift med tilstrekkelig kompetanse til å kunne ivareta ulike miljøspørsmål. Vedkommende er ansvarlig for å iverksette beredskapsplaner. Samtlige som skal arbeide på området, skal være kjent med de uønskede hendelser som kan inntreffe samt de rutiner og prosedyrer som iverksettes ved uønskede hendelser. Det legges spesielt vekt på at alle er opplært i henhold til beredskapsplanen. 3. KRAV TIL ADFERD I OG VED ANLEGGSOMRÅDET Maskiner som ikke er idrift, og ved arbeidstids slutt, skal parkeres på anvist plass. Maskiner skal ikke gå unødig på tomgang, og skal ikke i noe tilfelle være uten tilsyn når motoren er i gang. Det kreves generelt god ryddighet og renhold på byggeplassen. 4. KRAV TIL STØVREDUKSJON Entreprenøren skal unngå støv og annen vindbåret forurensning i størst mulig grad. Flytrafikken er helt avhengig av at det kontinuerlig gjøres de nødvendige tiltak for åhindre støv, plast, papir osv. å blåse opp i lufta og dermed bli en sikkerhetsrisiko. 5. KRAV TIL VERKSTED MED LAGERFUNKSJON Hvis Entreprenøren har behov for verksted for vedlikehold av maskiner og utstyrslager, skal dette opparbeides på en anvist plass fra Byggherren. Verkstedområdet skal ha tett dekke med fall mot sluk. Alt avløpsvann skal ledes gjennom oljeutskiller med sandfang (etableres av Entreprenør) før tilknytning til avløpsnett. Oljeutskiller skal dimensjoneres i henhold til Forurensningsforskriften, kapittel 15. Drifts-og vedlikeholdsrutiner skal utføres i henhold til samme forskrift. / Side 1 av 2 m:\312197 nytt tårn kjevik, pl\riving_ anbudsgrunnlag\forespørsel\vedlegg 2\krav til ivaretakelse av ytre miljø.docx

6. KRAV TIL MASKINER OG VEDLIKEHOLD Samtlige maskiner som skal benyttes i området, skal være rengjort og i god teknisk stand (ref også pkt 5.9). For så langt som mulig åforhindre lekkasjer av drivstoff, smøremidler og hydraulikkvæsker skal alle maskiner være gjenstand for systematisk vedlikehold. Dersom vegetabilsk olje ikke kan benyttes i hydraulikksystemer. skal slangebruddsventil monteres. 7. KRAV TIL INNKJØP, LAGRING OG FYLLING AV DRIVSTOFF, OLJEPRODUKTER OG KJEMIKALIER Det skal i høyest mulig grad anvendes miljøvennlige produkter. Lagring av miljøfarlige og forurensende stoffer skal foregå på områder anvist av Byggherren. med muligheter for oppsamling av spill og søl (etableres av Entreprenøren), Nødvendig volum minimaliseres. Distribusjon av drivstoff lokalt skal foregå fra sertifiserte tankvogner med hurtigkobling. Det forutsettes at hver maskin har eget absorpsjonsmateriale med tilstrekkelig kapasitet tilpasset aktiviteten. Driftsinstruks skal utarbeides og være tilgjengelig for Byggherren. 8. KRAV TIL AVFALLSHANDTERING OG BESTEMMELSER FOR SPESIALAVFALL Entreprenøren er ansvarlig for at det gjennomføres en forsvarlig og miljøvennlig avfallshåndtering. Avfallet skal sorteres. og det skal leveres for gjenvinning og gjenbruk bla. ved returordninger for emballasje. restmateriell, paller etc. Kvitteringer for levert avfall skal være tilgjengelig for Byggherren. Entreprenøren er ansvarlig for forskriftsmessig behandling og oppbevaring av eget farlig avfall, og skal ha godkjent mellomlager for forskjellige typer farlig avfall fra egen virksomhet. Alt farlig avfall som kjøres ut av området skal registreres med mengder og avleveringssted, og kvittering for mottak av levert farlig avfall skal være tilgjengelig for Byggherren. Sluttrapport ihht avfallsforskriftens kap 15 leveres Byggherren og kommunen. Ref. Miljøsaneringsrapport (vedlagt) og avfallsplan (utarbeides av entreprenør på bakgrunn av beskrevne mengder). 9. KRAV TIL BIOLOGI Staten har gitt føringer for at tap av biologisk mangfold skal stanses og at fremmede og skadelige organismer ikke skal innføres eller få etablere seg. For Avinors virksomhet og denne kontrakten betyr det å beskytte eventuelle ønskede/vernede arter på lufthavnen og ikke å innføre fremmede arter. Anleggsmaskiner og frøblandinger skal være fri for slike arter. Opplysninger om dette tema kan søkes på www.artsdatabanken.no med videre lenker og hos kommunen. / Side 2 av 2 m:\312197 nytt tårn kjevik, pl\riving_ anbudsgrunnlag\forespørsel\vedlegg 2\krav til ivaretakelse av ytre miljø.docx

Kontrolltårn Kjevik 312197 / oys 29. april 2010 M U L T I C O N S U L T AS Kristiansand

M U L T I C O N S U L T R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Nytt kontrolltårn Kjevik Miljøkartlegging i forbindelse med riving av kontrolltårn Avinor Dato: 29. april 2010 Oppdrag / Rapportnr. 3 1 2 1 9 7 / 0 2 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet av: Øyvind Sivertsen Fag/Fagområde: Miljø / bygg Kontrollert av: Stine Sæther Ansvarlig enhet: Miljø og utredning Godkjent av: Arne Kristian Skiftenes Emneord: Miljøsanering Sammendrag: Multiconsult har gjennomført miljøkartlegging av kontrolltårnet ved Kjevik lufthavn i forbindelse med planlagt riving av bygningsmassen. Formålet med kartleggingen har vært å avdekke og rapportere eventuelle forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer som kan være skadelige i forbindelse med riving og avfallsdisponering. Kartleggingen avdekket følgende forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer: Asbest i gulvfliser PCB i isolerglasslim, kondensatorer, maling, murpuss og fugemasse Bly i soilrørskjøter, kabelkanaler og trappelister Bromerte flammehemmere i rørisolasjon Kadmium i gulvlister, trappelister og NiCd-batterier Kvikksølv i lysstoffrør, sparepærer og termostater/pressostater Kobber, krom og arsen i impregnert trevirke Hydroklorfluorkarboner (HKFK/KFK) i varme-/kjøleaggregat, varmepumper, PUR-skum PAH i takpapp og isolasjonspapp Ftalat i gulvbelegg, gulv- og trappelister Radioaktive forbindelser i brannvarslere/røykdetektorer PVC i avløpsrør Detaljer fremgår av rapporten. Sanering av helse- og miljøfarlige stoffer må utføres iht. gjeldende regelverk og utføres av firma med godkjenning for slik sanering. Håndtering (også ombruk og gjenvinning) skal dokumenteres iht. forskrifter og retningslinjer som finnes i Kristiansand kommune. 01 29.4.2010 20+vedl. OYS STIS ARKS Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av MULTICONSULT AS, Kristiansand Rigedalen 15 4626 Kristiansand Tel.: 37 40 20 00 Fax: 37 40 20 99 www.multiconsult.no

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 1.1 n gjelder... 4 1.2 Miljøkartleggingen er gjennomført av... 4 1.3 Bakgrunn... 4 1.4 Orientering om tiltaket/oppdraget... 5 1.5 Begrensninger og forutsetninger... 5 2. Eiendoms- og bygningsbeskrivelse... 6 3. Utførte undersøkelser... 6 3.1 Feltarbeid... 7 3.2 Laboratoriearbeid... 7 4. Resultater... 7 4.1 Resultatpresentasjon... 7 4.2 Resultater kjemisk analyse... 8 5. r med avfallshåndtering... 9 5.1 Fibre... 10 5.2 Kjemikalier... 11 5.3 Tungmetaller... 14 5.4 Hydroklorfluorkarboner (HKFK/KFK)... 16 5.5 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)... 17 5.6 Ftalater... 18 5.7 Elektrisk og elektronisk avfall... 19 5.8 Annet avfall hvor forholdsregler må tas... 19 6. Sammendrag... 19 7. Lov- og regelverk... 20 7.1 Helse- og miljøfarlige stoffer bestemmes / klassifiseres etter følgende:... 20 7.2 Grenseverdier for de mest omtalte stoffene... 20 Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Miljøsaneringsveiledning Miljøkartleggingsmetodikk Tegning av og lokaliteter for prøvetakning i bygning Sammendrag av observasjoner og registreringer i bygningsmassen Fotobilag Analyseresultat fra ALS Laboratory Group Norway AS 312197/oys 29. april 2010 Side 3 av 20 c:\livelink\otlocal\01live~1\workbin\5f35da.r.o\312197 miljøkartlegging tårnbygg.docx

M U L T I C O N S U L T 1. Innledning 1.1 n gjelder Eiendom/ byggested Gnr. Bnr. Festnr. Seksjonsnr. 115 6 Adresse Kjevik lufthavn Eventuelt tidligere rehabiliteringsår 1001 KRISTIANSAND Postnr. Poststed 4657 KJEVIK Byggeår Rehab. år Berørt BRA Type bygning (bolig / garasje / uthus / annet) ca 1965 ca 700 m² 41 Ekspedisjonsbygning, terminal Tiltaket gjelder: Rehabilitering Riving 1.2 Miljøkartleggingen er gjennomført av Firma Telefon (dagtid) Mobiltelefon Organisasjonsnummer Multiconsult AS 37 40 20 00 90 11 89 98 NO 910 253 158 MVA Adresse Rigedalen 15 Postnr. 4626 Poststed KRISTIANSAND S Navn Øyvind Sivertsen E-postadresse oeyvind.sivertsen@multiconsult.no Kompetansen til den som har utført kartleggingen: Gjennomført kurs i miljøkartlegging av bygninger: Annen kompetanse (beskriv): Ja Flere kurs innen miljøkartlegging og miljøsaneringsbeskrivelse. Gjennomført mange oppdrag innen miljøkartlegging av bygg, kartlegging av forurenset grunn og andre miljørelaterte oppdrag. Nei 1.3 Bakgrunn Krav til miljøkartlegging og -sanering er fastlagt i Avfallsforskriften kapittel 15 om byggeavfall. Gjeldende fra 1.1.2008 er det stilt krav om miljøsaneringsbeskrivelse og avfallsplan i rive- og rehabiliteringstiltak hvor bruttoareal (BRA) overskrider 100 m 2 eller dersom tiltaket generer mer enn 10 tonn bygge- og rivningsavfall, og ved oppføring, påbygging og tilbygging dersom tiltaket overskrider mer enn 300 m 2. En miljøsaneringsbeskrivelse er en innsamling og gjennomgang av informasjon om en eiendom med vekt på forhold som kan indikere mulig forekomst eller sikker påvisning av helse- og miljøfarlige stoffer på eiendommen. Denne rapporten er utarbeidet med sikte på å være nødvendig underlag for søknad om igangsettingstillatelse av rivearbeider. Den er basert på stikkprøver og inneholder ikke en uttømmende oversikt over samtlige helse- og miljøfarlige stoffer i bygget. 312197/oys 29. april 2010 Side 4 av 20 c:\livelink\otlocal\01live~1\workbin\5f35da.r.o\312197 miljøkartlegging tårnbygg.docx

M U L T I C O N S U L T En evt. sanering må foretas i henhold til gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma. Alt farlig avfall skal deklareres. Det er utarbeidet et deklarasjonsskjema som kan fås hos Norsas AS. Se også www.norsas.no. 1.4 Orientering om tiltaket/oppdraget Kontrolltårnet på Kjevik planlegges revet i forbindelse med oppføring av nytt tårn. Avinor har i den forbindelse engasjert Multiconsult til å utarbeide en miljøsaneringsbeskrivelse av bygningsmassen som planlegges revet. På grunnlag av kartleggingen er det utarbeidet en miljøsaneringsbeskrivelse i henhold til forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), kapittel 15. Rapporten inneholder en detaljert fortegnelse over bygningsdeler som kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. 1.5 Begrensninger og forutsetninger Multiconsult har gjennom tilgjengelig informasjon, forsøkt å avdekke muligheten for helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmassen. Tilgjengelig bakgrunnsmateriale har vært plantegninger av kontrolltårnet og tilhørende bygningsmasse (datert 08.05.03) fra oppdragsgiver. Våre undersøkelser bygger på opplysninger fra oppdragsgiver, i henhold til befaring og e-post. Våre undersøkelser bygger på at de opplysninger vi har fått av oppdragsgiver og andre er korrekte, og at det ikke mangler vesentlig informasjon. Vi tar forbehold om mulige forhold som ikke skulle være fremkommet ved denne kartleggingen. Rapporten er basert på stikkprøver og inneholder ikke en uttømmende oversikt over samtlige forekomster i bygningsmassen. For en total kartlegging av mengder stoffer påvist i denne fase, må ytterligere prøvetaking utføres i de aktuelle områder. Miljøkartleggingen er basert på befaring og undersøkelse av tilgjengelige områder. Med tilgjengelige områder menes der det er fysisk mulig å komme til med prøvetakingsutstyr uten å forringe bygningens innhold vesentlig. Det tas forbehold om at det kan foreligge helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmasse som ikke ble avdekket under denne miljøkartleggingen. Enhver som river eller rehabiliterer et bygg må fortløpende vurdere muligheten for at helse- og miljøfarlige stoffer er tilstede, og stanse arbeidet, eller ta forholdsregler ved sanering, dersom man blir klar over at det er mulighet for at det finnes miljøgifter i bygningsmassene som håndteres. Multiconsult er ikke ansvarlig for økonomisk- eller ansvarstap som følge av forurensning som oppstår under rivingen. Miljøkartlegging er utført på områder som er definert av oppdragsgiver. Beskrivelse av miljøkartlagte områder er gitt i kapittel 2. Det er ikke kommentert utenforliggende arealer. Dersom planlagt arbeid skal endres utover det som ble angitt av oppdragsgiver som grunnlag for dette oppdraget, bør det utføres en revisjon av denne miljøkartleggingsrapporten for å ta hensyn til endringene. Registrering av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmassen tar utgangspunkt i stikkprøver og registreringer. Miljøkartleggingen forutsetter at stikkprøver fra tilsvarende like bygningsmaterialer i samme bygning (f.eks. gulvbelegg og maling som er lagt i samme tidsom) er representativ av slik masse. Det tas forbehold for at innhold i liknende masse kan variere. 312197/oys 29. april 2010 Side 5 av 20 c:\livelink\otlocal\01live~1\workbin\5f35da.r.o\312197 miljøkartlegging tårnbygg.docx

M U L T I C O N S U L T 2. Eiendoms- og bygningsbeskrivelse Undersøkt kontrolltårn ligger på Kjevik lufthavn i Kristiansand kommune. Bygningen ble oppført rundt 1965. Bærende konstruksjoner er av betong. I tillegg til betong består deler av utvendig kledning av tre. Takene er kledd med takpapp. Innvendig er det ulike typer gulvbelegg over betonggulv. Innvendige vegger består hovedsakelig av betong eller gips. De fleste vinduer og dører er fra byggetid. Bygningen, inkludert kontrolltårnet, består av kjeller og seks etasjer (se vedlegg 3). I kjeller er det blant annet svakstrømsentral. I første og andre etasje er det kontorer, garderobe/toaletter, verksteder, oppholdsrom og trapperom. Tredje og fjerde etasje er hovedsakelig trapperom. I femte etasje er det blant annet kontor og tekjøkken. I sjette etasje er selve kontrolltårnet. Utenfor kontrolltårnet går det en balkong rundt hele tårnet. BRA for bygningen er på ca 700 m 2. Siden 1965 er det foretatt flere rehabiliteringer av bygningen, blant annet: - I ca 1995 ble vifteanlegget i bygningen skiftet og gammelt ventilasjonsanlegg ble fjernet - I ca 1995 ble ekstra vegg og vindu satt inn på innsiden av veggen som vender mot flyplassen. - I ca 2003 ble rom 118 (se plantegning i vedlegg 3) omgjort fra garasje til tavlerom (ref. Røislaa). Alle rommene var i bruk da kartleggingen ble gjennomført. Miljøkartleggingen har omfattet hele bygningsmassen (rødstiplet område i figur 2-1). Utendørs områder er ikke kartlagt. Figur 2-1: Lokalitet. Kontrolltårnet er vist med rødstiplet linje. 3. Utførte undersøkelser Formålet med kartlegging og registrering er å avdekke og rapportere eventuelle helse- og miljøfarlige stoffer som kan være skadelige i forbindelse med riving og avfallshåndtering. Det foreligger ikke informasjon om helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmaterialet fra tidligere miljøkartlegginger. 312197/oys 29. april 2010 Side 6 av 20 c:\livelink\otlocal\01live~1\workbin\5f35da.r.o\312197 miljøkartlegging tårnbygg.docx

M U L T I C O N S U L T 3.1 Feltarbeid 18. og 19. mars 2010 ble det foretatt befaring av bygningsmassen som er planlagt revet. Befaringen ble utført av miljøgeolog Øyvind Sivertsen i Multiconsult AS. Kartleggingen er basert på visuell registrering av helse- og miljøfarlige stoffer, stikkprøvekontroller og mindre destruktive inngrep med kniv, hammer og meisel eller lignende (vedlegg 2). Det er utført fotodokumentasjon på prøvetakingssteder og for øvrig i bygningsmassen (vedlegg 5). Registreringene er her angitt med lokalisering i bygning og rom i den grad dette har vært hensiktsmessig (vedlegg 3). Et sammendrag av observasjoner og registreringer i bygningsmassen er vist i vedlegg 4. Gjenværende inventar og løsøre i bygningen forutsettes fjernet før riving. Kjemiske analyser er utført av eksternt akkreditert laboratorium (vedlegg 6). På basis av kartleggingen, er det utarbeidet en miljøsaneringsbeskrivelse (vedlegg 1). 3.2 Laboratoriearbeid På bakgrunn av observasjoner under befaringen ble det valgt å analysere totalt 31 prøver, hvorav: - 16 materialprøver hvorav 8 prøver av veggmaling, 1 prøve av takmaling, 3 prøver av murpuss og 4 prøver av fugemasse for å finne konsentrasjonen av eventuelle forekomster av polyklorerte bifenyler (PCB) - 1 materialprøve av takpapp og 1 prøve av isolasjonspapp for å finne konsentrasjonen av eventuelle forekomster av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) - 2 materialprøver av gulfliser for å finne konsentrasjonen av eventuelle forekomster av asbest - 5 representative materialprøver av gulvbelegg, 1 prøve av gulvlist og 1 prøve trappelist for å finne konsentrasjonen av eventuelle forekomster av ftalater - 1 materialprøve av gulvlist, 1 prøve av trappelist, 1 prøve av treverk og 1 prøve av kabelkanal for å finne konsentrasjonen av eventuelle forekomster av tungmetaller Prøvene ble sendt til akkreditert firma (ALS Scandinavia) for analyse. 4. Resultater 4.1 Resultatpresentasjon I de neste kapitlene vil det bli gitt en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer som ble funnet ved miljøkartleggingen. En detaljert beskrivelse av de ulike stoffene og hvor de kan opptre, samt risiko og krav til avfallshåndtering er gitt i vedlegg 1. Påviste helse- og miljøfarlige stoffer er presentert i tabell 1 under følgende kategorier. Tabell 1: Oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer presentert i denne rapporten Fibre Kjemikalier Tungmetaller Andre forbindelser Asbest HKFK/KFK PCB Arsen Bly Brom Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Ftalater PAH Polyuretan (PUR-skum) Radioaktive forbindelser PVC Elektrisk og elektronisk avfall 312197/oys 29. april 2010 Side 7 av 20 c:\livelink\otlocal\01live~1\workbin\5f35da.r.o\312197 miljøkartlegging tårnbygg.docx

M U L T I C O N S U L T 4.2 Resultater kjemisk analyse Prøvepunktenes plassering og resultater av analysene er vist i tabell 2. Se vedlegg 3 for plassering av prøvepunkt i bygningsmassen. Resultatene er sammenstilt med grenseverdier for farlig avfall samt Klifs 1 normverdier. Analyseresultatene fra ALS Scandinavia er gitt i vedlegg 6. Tabell 2: Prøvepunktenes plassering og resultater av de kjemiske analysene. Verdier over grensen for farlig avfall er uthevet Prøvenavn Bygningsmateriale Etasje Rom nr Ftalat (DEHP) Tungmetaller mg/kg Asbest PAH 16 PCB 7 mg/kg TB-10 Veggmaling 112 2,71 TB-11 Gulvbelegg 112 140 000 Takmaling TB-12 114 Murpuss 1 TB-19 Gulvfliser 111 Påvist 1,82 1,76 TB-20 Veggmaling Murpuss Trappeoppgang 0,344 0,432 TB-21 Gulvlist 103 320 000 2,48 (Cd) TB-30 TB-31 Gulvbelegg Maling vinduskarm 219 4700 207 0,224 TB-32 Veggmaling 2 206 0,930 TB-33 Fugemasse vinduskarm 207 4,86 TB-34 Gulvbelegg 219 150 000 TB-56 Gulvfliser 5 504 Påvist TB-53 Gulvbelegg 601/602 230 000 TB-50 Maling (betongrekkverk) 6 Balkong (utvendig) i.p. TB-51 Fugemasse Balkong (utvendig) i.p. TB-70 Kabelkanal De fleste rommene i alle etasjene 11 000 (Pb) 1 Klif = Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) 312197/oys 29. april 2010 Side 8 av 20 c:\livelink\otlocal\01live~1\workbin\5f35da.r.o\312197 miljøkartlegging tårnbygg.docx

M U L T I C O N S U L T Tabell 2 (forts): Prøvepunktenes plassering og resultater av de kjemiske analysene Prøvenavn Bygningsmateriale Etasje Rom nr Ftalat (DEHP) Tungmetaller mg/kg Asbest PAH 16 PCB 7 mg/kg TB-37 Isolasjonspapp Kabelsjakt 2,5 TB-55 Trappelist Kjeller til 6. etg. Trappeoppgang 150 000 1,65 (Cd) 16 700 (Pb) TB-61 Gulvbelegg trapp Trappeoppgang 2600 TB-15 Veggmaling Murpuss Kjeller 02 og 04 0,362 1,69 TB-40 Fugemasse Mellom betong og vinduskarm TB-41 Trepanel 119 1 (utvendig) Mellom TB-42 Fugemasse betong og treverk 2460 (Cu) 4410 (Cr) 4150 (As) 10500 8130 TB-43 Maling murvegg 118 i.p. TB-58 TB-60 Veggmaling Takpapp Klifs normverdier 2 (utvendig) Murvegg på flytårn Tak over 2. etg. 2,8 (DEHP) Grenseverdi for farlig avfall 5000 i.p. = Ikke påvist 100 (Cu) 50 (Cr) 8 (As) 1,5 (Cd) 60 (Pb) 25 000 (Cu) 25 000 (Cr) 1000 (As) 1000 (Cd) 2500 (Pb) 9,3 59,9-2 0,01 Alltid farlig avfall 1000 50 5. r med avfallshåndtering Hvordan selve miljøsaneringen skal gjennomføres med avfallshåndtering er beskrevet i de følgende kapitlene for bygningen som er befart. For ytterligere detaljert informasjon om miljøsaneringsveiledning vises det til vedlegg 1. For detaljer vedrørende miljøprøvetakingsmetodikk, se vedlegg 2. For tegning av og lokaliteter for prøvetakning i bygning, se vedlegg 3. For sammendrag av observasjoner og registreringer i bygningsmassen, se vedlegg 4. For foto fra bygningen vises det til vedlegg 5. De kjemiske analyseresultatene i sin helhet er vist i vedlegg 6. 312197/oys 29. april 2010 Side 9 av 20 c:\livelink\otlocal\01live~1\workbin\5f35da.r.o\312197 miljøkartlegging tårnbygg.docx

M U L T I C O N S U L T 5.1 Fibre 5.1.1 Asbest Asbest er en gruppe fibrøse mineraler som gjennom innånding kan øke risikoen for kreft. Det ble brukt i en rekke bygningsmaterialer, og hadde sin største utbredelse mellom 1940 og 1980- tallet. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Gulvfliser Det ble registrert ulike typer gulvfliser flere steder i bygningen. Flisene i rom 105 (foto 1 i vedlegg 5), 108, 111 (foto 2) og 212 antas å være av samme type, mens flisene i rom 504 (foto 3), 506, 507 og tekjøkkenet i samme etasje er av en annen type. Det ble tatt stikkprøver av flisene i rom 111 (TB-19) og rom 504 (TB-56). Det ble påvist asbest i gulvflisene i alle nevnte rom. Gulvbelegg Det ble registrert mange forskjellige gulvbelegg i bygningen både av nyere og eldre dato. Innhold av asbest ble vurdert i forhold til sprøheten på beleggene. Det ble ikke tatt stikkprøver for analyse av noen av beleggene og det antas at ingen av dem inneholder asbest. Isolasjonsmateriale Varmtvannsberedere med produksjonsår før 1980 kan inneholde asbest i isolasjonen. Det ble registrert én 30 liter varmtvannsbereder (fra 1986) i rom 114, og én 300 liter varmtvannsbereder (fra 1989) i rom 212. Begge er produsert etter 1980 og antas derfor ikke å inneholde asbest. Det ble ikke registrert asbestholdig isolasjonsmaterial i røranlegg. Himlingsplater Det ble registrert himlingsplater i flere av rommene. Visuelle stikkprøver ble foretatt Det ble ikke sendt prøver til analyse Det ble ikke registrert asbestholdige himlingsplater i bygningen. Blyskjøter Det ble registrert flere avløpsrør og blyskjøter i bygningen (jf. kapittel 5.3.1), også flere liggende skjøter. Ved montering av slike skjøter ble det ofte brukt en asbestholdig pakning som skulle hindre det flytende blyet å renne bort under montering. Dersom det under riving dukker opp liggende rørskjøter på soilrør, kan disse inneholde asbest, og må behandles av firma som er godkjent for asbestsanering. Det kan foreligge asbest i bygningsmassen utover det som er avdekket under en miljøkartlegging i denne fase. Plater eller isolasjon med asbest kan være bygget inn i vegger og tak, og entreprenøren må derfor være spesielt oppmerksom på dette under riving. Avfallshåndtering asbest Asbest er alltid farlig avfall Alt asbestholdig materiale som fjernes eller berøres må saneres av godkjent firma for asbestsanering og i henhold til de gjeldende asbest- og avfallsforskriftene. Asbestavfall leveres som egen fraksjon til mottak for farlig avfall. 312197/oys 29. april 2010 Side 10 av 20 c:\livelink\otlocal\01live~1\workbin\5f35da.r.o\312197 miljøkartlegging tårnbygg.docx

M U L T I C O N S U L T 5.2 Kjemikalier 5.2.1 Polyklorerte bifenyler (PCB) PCB er en gruppe kjemiske stoffer med store helse- og miljøskadelige effekter. De ble forbudt i Norge i 1979 men finnes likevel i en rekke ulike eldre produkter og bygningsdeler som ennå er i bruk. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Isolerglassruter PCB kan finnes i isolerglasslim i norske isolerglassruter produsert fra 1966 til og med 1975 eller utenlandske isolerglassruter produsert frem til 1980. Umerkede vinduer ansees for å være PCB-holdige dersom det kan være mulig at de produsert mellom 1966 og 1980. Det er svært mange vinduer i bygningen. Det ble tatt visuelle stikkprøver av vinduene. Der det var mulig ble vinduene undersøkt mht. produksjonsår. De fleste av vinduene i bygningen er fra 1965/1977. Flere av vinduene var ikke merket med produksjonsår. Tabell 3 viser oversikt over registrerte vinduer ut fra stikkprøvetakingen hvor det kan være innhold av PCB i isolerglasslimet. I trappeoppgangen er flere av vinduene av nyere dato (1990). Mulig innhold av PCB ble registrert i følgende etasjer: o 1. etasje: ca 39 vinduer. Flertallet er fra byggetid (1965/1977) o 2. etasje: ca 123 vinduer fra 1965/1973/1977 o 5. etasje: 29 vinduer fra 1965/1977 o 6. etasje: 19 vinduer (utenlandske) fra 1980 Tabell 3: Registrerte vinduer med mulig innhold av PCB Etasje Rom Produksjonsår Antall (ca) 1. etasje Hele etasjen 1965/1977 39 2. etasje 202 1973 (Drammen) 123 1977 14 203/205 1977 (?) 11 206 1965 7 207 1977 17 209 1965 1 210 1965 1 214 1965 4 216 1965/1977 7 217/219/220 1965 og 1977 41 218 1965/1977 13 5. etasje 501-507 1977 29 6. etasje 602 1980 (Vindu Phonstop Flachglas) 19 312197/oys 29. april 2010 Side 11 av 20 c:\livelink\otlocal\01live~1\workbin\5f35da.r.o\312197 miljøkartlegging tårnbygg.docx

M U L T I C O N S U L T Kondensatorer Det ble registrert mange forskjellige lysarmatur i bygningen, både av eldre og nyere dato.. Det er usikkert hvor gamle disse er og om kondensatorene inneholder PCB. Dersom det ikke kan dokumenteres at armatur er utskiftet, skal det ansees som de inneholder PCBholdige kondensatorer. Maling og murpuss I bygninger fra perioden 1952-1975 eller som har blitt rehabilitert eller ombygget i denne perioden, kan det finnes PCB-holdig maling og/eller murpuss. Det understrekes at PCB fra maling kan vandre til utenpåliggende maling, inn i vegg av murpuss/betong og til underliggende gulv. Det kan ha blitt brukt mange ulike typer maling på en vegg, deler av eller i hele rommet. Det er derfor ikke mulig å fastslå om et positivt analyseresultat indikerer PCB i malingen, underliggende puss, eldre underliggende malingslag, betongtilsetninger eller annet. Videre er det sjelden samme konsentrasjon av PCB flere steder på en vegg selv om samme type maling er benyttet. Det betyr at analyseresultatene ikke fastslår en absoluttverdi for hele rommet, men en veiledende verdi. Innvendig og utvendig ble det registrert maling på tak og vegger. Pga bygningsalder eller ved evt. oppussing i tiden etter byggeår, kan malingen inneholde PCB. Tabell 4 viser oversikt over steder hvor det ble tatt stikkprøver av maling/murpuss. Se også tabell 2. Tabell 4: Steder for stikkprøvetaking og påviste verdier (mg/kg) av PCB i maling/murpuss Etasje Rom Prøvenr Foto nr i vedlegg 5 Bygningsmateriale Sum PCB(7) Kjeller 02, 04 TB-15 - Maling og murpuss vegg 0,362 1,69 1. etasje 112 TB-10 4 Maling vegg 2,71 114 TB-12 - Maling og murpuss tak 1,82 1,76 118 TB-43 5 Maling murvegg Ikke påvist Trappeoppgang TB-20 6 Maling og murpuss vegg 0,344 0,432 2. etasje 206 TB-32 - Maling vegg 0,93 207 TB-31 7 Maling vinduskarm 0,224 Utvendig flytårn TB-58 8 Maling murvegg 59,9 6. etasje Utvendig balkong TB-50 - Maling på betongrekkverk Ikke påvist Grenseverdi for farlig avfall 50 Det ble påvist PCB i alle prøvene, med unntak av prøven av malingen på betongrekkverket i sjette etasje og malingen på murveggen i rom 118. Ikke påvist PCB i malingen i rom 118 kan stemme med at dette rommet ble rehabilitert i ca 2003. I prøven av malingen fra murveggen på selve flytårnet ble det påvist konsentrasjon av PCB over grensen til farlig avfall. Øvrige påviste konsentrasjoner av PCB ligger alle over Klifs normverdi, men langt under grensen for farlig avfall. 312197/oys 29. april 2010 Side 12 av 20 c:\livelink\otlocal\01live~1\workbin\5f35da.r.o\312197 miljøkartlegging tårnbygg.docx

M U L T I C O N S U L T Fugemasse I bygninger fra perioden 1960-1978 eller som har blitt rehabilitert eller ombygget i denne perioden kan det finnes PCB i fugemasser. Tabell 5 viser oversikt over steder hvor det ble tatt stikkprøver av fugemasse. Se også tabell 2. Tabell 5: Steder for stikkprøvetaking og påviste verdier (mg/kg) av PCB i fugemasse Etasje Rom Prøvenr Foto nr i vedlegg 5 Bygningsmateriale Sum PCB(7) 1. etasje Utvendig TB-40 9 Mellom betong og vinduskarm Utvendig TB-42 9 Mellom betong og treverk 10 500 8 130 2. etasje 207 TB-33 7 Vinduskarm 4,86 6. etasje Utvendig balkong TB-51 - Betongrekkverk Ikke påvist Grenseverdi for farlig avfall 50 Det ble påvist PCB i alle prøvene, med unntak av prøven av fugemassen fra betongrekkverket utenfor sjette etasje. I prøvene av fugemassen mellom betongvegger og treverk/vinduskarm ble det påvist konsentrasjon av PCB opp til 210 ganger over grensen for farlig avfall. Avfallshåndtering PCB Vinduer antatt inneholdende PCB må leveres godkjent mottak for farlig avfall. Kondensatorer/lysarmaturer leveres som. Det er sannsynlig at det meste av betongen som er påført maling/murpuss inneholder PCB. Vi foreslår følgende to alternative løsninger for avfallshåndteringen mht. PCB-holdig maling/murpuss på betong i bygningen: Alternativ 1: Fugemasser sorteres ut på forhånd og leveres til mottak for farlig avfall dersom innholdet overskrider grensen for farlig avfall (50 ppm). All betong innvendig og utvendig som er påført puss og/eller maling kuttes/meisles/knuses opp og leveres til godkjent mottak for lett forurenset PCB-holdig avfall. Unntaket er selve tårnet (f.o.m. 3. til 5. etasje) hvor betong/maling/murpuss må leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Alternativt: ytterligere prøvetaking av selve tårnet utføres for videre disponering av avfallet. Alternativ 2: Fugemasser sorteres ut på forhånd og leveres til mottak for farlig avfall dersom innholdet overskrider grensen for farlig avfall (50 ppm). All murpuss og maling på innvendige og utvendige flater meisles/skrapes/fjernes, inkludert ca 1 cm av betongen under, samles opp og leveres som lett forurenset PCB-holdig avfall. Ren betong (må sjekkes), kan så knuses og benyttes til fyllmasser. Uansett må arealer rundt bygningen dekkes til under rivingen for å samle opp nedfall fra den malte murpussen og dermed forhindre unødvendig spredning av malingsrester/murpuss til omgivelsene. 312197/oys 29. april 2010 Side 13 av 20 c:\livelink\otlocal\01live~1\workbin\5f35da.r.o\312197 miljøkartlegging tårnbygg.docx

M U L T I C O N S U L T 5.3 Tungmetaller 5.3.1 Bly (Pb) Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helse- og miljøskadelige effekter. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Blyskjøter Deler av sanitæranlegget i bygningen er trolig fra byggetid og det er benyttet rør med blyskjøter. Det ble registrert blyskjøter i flere av avløpsrørene i bygningen (se tabell 6). Mengden kan være større pga. rør som kan ligge skjult i konstruksjoner. Det ble ikke tatt stikkprøver. Tabell 6: Registrerte avløpsrør med mulig blyskjøter Etasje Rom Antall blyskjøter (ca) Kjeller 02 7 03 4 04 7 Kabelsjakt >1 1. etasje 105 1 2. etasje 206 2 212 3 3. etasje Bad 1 4. etasje 402 7 5. etasje 501-507 4 Kabelkanaler (dekklister av plast) I mange av rommene i samtlige etasjer er det kabelkanaler (dekklister) langs veggene. Det ble tatt stikkprøve av en slik dekklist (TB-70). Det ble påvist innhold av bly over grensen for farlig avfall i prøven. Selv om konsentrasjonene av blyinnhold kan variere i ulike typer kabelkanaler, anses de på bakgrunn av denne stikkprøven som farlig avfall inntil annet dokumenteres. Trappelist Det ble tatt en stikkprøve av en trappelist (svart farge) (TB-55. Foto 6 i vedlegg 5). Det ble påvist innhold av bly over grensen for farlig avfall i prøven. Det ble også påvist innhold av ftalater over grensen til farlig avfall i samme prøve (jf. kapittel 5.6). Avfallshåndtering bly Ved sanering av evt. støpejernsrør med blyskjøter må blyskjøtene sorteres ut og fortrinnsvis leveres til gjenvinning, evt. til godkjent mottak som metallavfall. Det må tas forbehold om innhold av asbest. Trappelister og kabelkanaler leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 312197/oys 29. april 2010 Side 14 av 20 c:\livelink\otlocal\01live~1\workbin\5f35da.r.o\312197 miljøkartlegging tårnbygg.docx

M U L T I C O N S U L T 5.3.2 Brom (Br) Bromerte flammehemmere (BFH) er en gruppe kjemikalier som tilsettes ulike produkter for å gjøre dem mindre brennbare. BFH er stoffer som er tungt nedbrytbare og oppkonsentreres i næringskjeden. Flere av stoffene har vist seg å ha alvorlige skadevirkninger for helse og miljø. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Neoprencellegummi Det ble registrert rørisolasjon av typen neoprencellegummi i mange av rommene i bygningen (se vedlegg 4 og foto 10 i vedlegg 5). I noen av rommene var isolasjonen hvitmalt (f.eks. i rom 212, foto 11). Det antas også at det forekommer isolasjon av typen neoprencellegummi skjult i konstruksjonene. Det ble ikke tatt stikkprøver. Avfallshåndtering brom Materiale som inneholder bromerte flammehemmere skilles ut under miljøsanering som egen fraksjon og leveres til mottak for farlig avfall. 5.3.3 Kadmium (Cd) Kadmiumforbindelser benyttes i blant annet maling, plast (plastfolier, plater), plastgulv, plastrør, m.m. Kadmium og kadmiumforbindelser opphopes i kroppen og organismer. Små mengder kan gi skade på lever, lunger, nyrer og skjelett. Kadmium mistenkes også for å være kreftfremkallende. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Gulvlist og trappelist Det ble observert ulike farger og typer gulvlister i bygningen. Stikkprøve ble tatt av gulvlist i rom 103 (TB-21). Det ble også tatt stikkprøve av trappelist (TB-55. Foto 6 i vedlegg 5). Det ble påvist innhold av kadmium over Klifs normverdi, men lagt under grensen for farlig avfall i begge prøvene. I begge prøvene ble det imidlertid påvist innhold av ftalater langt over grensen for farlig avfall (jf. kapittel 5.6). Markeringslys og ledelys NiCd batterier finnes i markeringslys og ledelys. Det ble observert ca 14 markeringsog/eller ledelys i bygningen. Avfallshåndtering kadmium Ved fjerning/utskifting av nødlys/ledelys må batteriene demonteres og leveres som farlig avfall, alternativt leveres sammen med hele markerings-/ledelys til mottak for elektrisk og elektronisk avfall Gulvlistene sorteres ut og leveres til godkjent mottak for farlig avfall (mht. ftalater). 312197/oys 29. april 2010 Side 15 av 20 c:\livelink\otlocal\01live~1\workbin\5f35da.r.o\312197 miljøkartlegging tårnbygg.docx

M U L T I C O N S U L T 5.3.4 Kvikksølv (Hg) Kvikksølv kan gi nyreskader og motoriske og mentale forstyrrelser som følge av skade på sentralnervesystemet. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Lysrør og sparepærer Det ble totalt registrert ca 173 lysstoffrør. Flere av de registrerte lampene hadde sparepærer. Det ble registrert ca 24 lamper i bygningen (se vedlegg 4). Termostater og pressostater Det ble registrert ca 4 termometer med mulig innhold av kvikksølv i bygningen (f.eks. i rom 212 vist på foto 11 i vedlegg 5). Avfallshåndtering kvikksølv Lysrør og sparepærer sorteres ut som egen fraksjon under miljøsanering og samles i egen container / kasse slik de er beskyttet mot knusing. Leveres til godkjent mottak eller mottak for som egen fraksjon: lysrør og sparepærer. Termostater og pressostater i tilknytning til automatikk for varme-, ventilasjons- og kjøleanlegg kan inneholde kvikksølv. Selve anlegget kan leveres til returordning for elektrisk og elektronisk avfall. Evt. demonterte/frittstående termostater/pressostater og termometer inneholdende kvikksølv må behandles som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. 5.3.5 Impregnert trevirke Impregnert trevirke er en stor kilde når det gjelder tilførsel av kobber, krom og arsen (CCA) til miljøet. I trykkimpregnert trevirke vil ca 30 prosent av stoffene lekke ut i løpet av en brukstid på 20-30 år. Det betyr at hoveddelen av impregneringsstoffene fremdeles befinner seg i trevirket når det ender opp som avfall. I 2002 ble det innført forbud mot bruk, import og omsetting av CCA-impregnerte materialer. Det ble tatt en stikkprøve av trekledningen utenfor rom 119 (TB-41. Foto 5 i vedlegg 5). Det ble påvist innhold av kobber og krom langt over Klifs normverdier, men under grensen for farlig avfall. Påvist innhold av arsen lå over grensen for farlig avfall (se tabell 2). 5.4 Hydroklorfluorkarboner (HKFK/KFK) HKFK/KFK-gasser bryter ned jordas ozonlag og øker drivhuseffekten. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Varme-/kjøleaggregat/varmepumper Varme-/kjøleaggregat/varmepumper kan inneholde KFK. Det ble registrert en varmepumpe på taket av andre etasje (foto 12 i vedlegg 5) og en på balkongen i sjette etasje. Varme- og kjøleaggregater (eks. foto 13) ble registrert i mange av rommene i de ulike etasjene (se vedlegg 4). 312197/oys 29. april 2010 Side 16 av 20 c:\livelink\otlocal\01live~1\workbin\5f35da.r.o\312197 miljøkartlegging tårnbygg.docx

M U L T I C O N S U L T Polyuretan (PUR) Skumbasert isolasjonsmateriale med PUR-skum. Stiv polyuretan er blant annet benyttet i vegger i kuldemøbler, isolerte garasjeporter og isolasjon til fabrikkisolerte fjernvarmerør. Det er svært stor sannsynlighet for innhold av KFK/HKFK i dette materialet (ref. Norconsult rapport Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg, TA 2613/2010). Det ble registrert isolasjonsskum rundt rør i vegg i rom 04 i kjeller og tekjøkken i femte etasje (foto 14 i vedlegg 5). Avfallshåndtering Varme-/kjølemedier Ved sanering må kjølemedie fjernes av kuldeentreprenør og leveres til spesialmottak. Løse enheter (kjøleskap og frysere) fraktes til kommunalt mottak for avtapping. Fastmonterte anlegg må tappes av en kuldeentreprenør. Varme-/kjøleanlegg uten KFK er (se eget avsnitt). PUR-skum (ekspandert polyuretan) Isolasjonsmaterialet sorteres ut og leveres godkjent mottak for denne type avfall. 5.5 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Stoffgruppen PAH består av mange forskjellige forbindelser, noen av disse er giftige, arvestoffskadelige og kreftfremkallende. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Takpapp Det ble registrert takpapp på taket over andre etasje. Taket på selve tårnet er sannsynligvis også dekket med takpapp. Det ble tatt en stikkprøve av takpappen over andre etasje (TB-60. Foto 8 i vedlegg 5). Det ble påvist PAH i prøven, men ikke over grensen for farlig avfall. Rørisolasjon Rundt et avløpsrør som gikk fra kjeller til sjette etasje i kabelsjakten, var det svart papp (foto 15). Det ble tatt stikkprøve av denne pappen (TB-37). Det ble påvist PAH i prøven, men ikke over grensen for farlig avfall. Det tas forbehold om at materialer som inneholder PAH kan finnes i lukkede konstruksjoner, under gulv eller i vegger. Dersom man avdekker materiale med PAH må dette behandles som beskrevet under. Avfallshåndtering PAH PAH-fraksjoner er å betrakte som miljøfarlig avfall. Kravet ved riving er at bygningsmaterialer med innhold av PAH skal sorteres ut som separat fraksjon og leveres til kontrollert deponering ved godkjent avfallsmottak. 312197/oys 29. april 2010 Side 17 av 20 c:\livelink\otlocal\01live~1\workbin\5f35da.r.o\312197 miljøkartlegging tårnbygg.docx

M U L T I C O N S U L T 5.6 Ftalater Ftalater er en fellesbetegnelse for en stoffgruppe som omfatter mange forskjellige stoffer med ulike egenskaper, bl.a. fungerer de som mykgjørere i plastmaterialer. Mange forskjellige stoffer har vært i bruk som mykgjørere i plast, særlig i PVC. Ftalatet DEHP står på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste. Stoffet defineres som en miljøgift pga dets hormonhermende egenskaper og kan gi reproduksjonsskadelige effekter. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Gulvbelegg, gulvlist og trappelist Det ble registrert mange forskjellige gulvbelegg i bygningen både av nyere og eldre dato. Tabell 7 viser oversikt over steder hvor det ble tatt stikkprøver. Tabell 7: Steder for stikkprøvetaking og påviste verdier (mg/kg) av ftalatet DEHP Etasje Rom Prøvenr Foto nr i vedlegg 5 Bygningsmateriale DEHP 1. etasje 103 TB-21 - Gulvlist 320 000 112 TB-11 16 Gulvbelegg 140 000 2. etasje 219 TB-34 17 Gulvbelegg (nyeste) 150 000 TB-30 18 Gulvbelegg (eldre) 4 700 6. etasje 601/602 TB-53 - Gulvbelegg 230 000 1.- 6. etg. Trappeoppgang TB-55 6 Trappelist (svart) 150 000 TB-61 6 Gulvbelegg trapp 2 600 Grenseverdi for farlig avfall 5 000 Det ble påvist konsentrasjoner av DEHP over Klifs normverdi i alle prøvene. I 5 av 7 stikkprøver ble det påvist konsentrasjoner av DEHP langt over grensen for farlig avfall. Flere av gulvbeleggene som det ble tatt stikkprøver av var benyttet også i andre rom (se vedlegg 4). Ut fra resultatet antas det meste av gulvbelegget i bygningen å inneholde ftalat overskridende grensen for farlig avfall. Avfallshåndtering Ftalater Materialer som inneholder mer enn 5000 mg/kg DEHP skal sorteres ut og leveres som farlig avfall. Det antas at det mest av gulvbelegget i bygningen inneholder DEHP over grenseverdien og at belegget derfor må sorteres ut og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Unntaket er belegget i trappeoppgangen og gulvbelegg med trådlignende bakside (eldre type) som kan leveres til mottak for lett forurenset avfall. 312197/oys 29. april 2010 Side 18 av 20 c:\livelink\otlocal\01live~1\workbin\5f35da.r.o\312197 miljøkartlegging tårnbygg.docx

M U L T I C O N S U L T 5.7 Elektrisk og elektronisk avfall Det ble registrert elektrisk og elektronisk avfall under miljøkartlegging (se vedlegg 4). Avfallshåndtering Alt elektrisk og elektronisk avfall skal sorteres ut ved miljøsanering og samles som en egen fraksjon. skal leveres til godkjent mottak som. Avhengig av mengde og plass på byggeplass skal utsorteres i ulike fraksjoner: lysrør og sparepærer, kabler og ledninger, små enheter, store enheter, og hvite- og brunevarer. 5.8 Annet avfall hvor forholdsregler må tas 5.8.1 Radioaktive forbindelser Det ble registrert brannvarslere / røykdetektorer i de fleste rommene (se vedlegg 4). Disse kan inneholde radioaktive forbindelser. Avfallshåndtering radioaktive forbindelser Avfall med radioaktivt innhold, demonteres og leveres hele til godkjent mottak for farlig avfall, alternativt til mottak for 5.8.2 Polyvinylklorid (PVC) PVC benyttes blant annet i rør, slanger, kabler og gulvlister mm. og kan inneholde stabilisatorer som kadmium, bly, krom, flammehemmere og mykgjørere. Materialer bestående av PVC utvikler saltsyre ved forbrenning. Det ble registrert et avløpsrør av PVC i rom 114 i første etasje (foto 19 i vedlegg 5). Avfallshåndtering PVC PVC leveres som egen fraksjon til gjenvinning eller til godkjent deponi. 6. Sammendrag Miljøkartleggingen har vurdert mulighet for og påvisning av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmateriale. Vedlegg 4 oppsummerer de undersøkte rommene/områdene der det ble gjort funn av slike stoffer, ved kjemisk analyse av prøvene eller ut fra visuelle registreringer under befaringen. Lokalitet for rom og uttak av prøver er vist i vedlegg 3. 312197/oys 29. april 2010 Side 19 av 20 c:\livelink\otlocal\01live~1\workbin\5f35da.r.o\312197 miljøkartlegging tårnbygg.docx

M U L T I C O N S U L T 7. Lov- og regelverk 7.1 Helse- og miljøfarlige stoffer bestemmes / klassifiseres etter følgende: Avfallsforskriften Forurensningsforskriften Klif 99:01 Risikovurdering av forurenset grunn Forskrift om asbest Produktforskriften Stortingsmelding nr 58 Byggeherreforskriften Prioritetslisten Obs-listen Normverdier for jord (jf. kapittel 2 i forurensningsforskriften) 7.2 Grenseverdier for de mest omtalte stoffene Tabell 7: Grenseverdier for farlig avfall samt normverdier for jord Stoff Farlig avfall [mg/kg] Normverdi [mg/kg] Merknader Fibre Asbest Alltid farlig avfall - Miljøsaneres Tungmetaller Arsen 1000 8 Bly 2500 60 Brom 2500 - Bromerte flammehemmere (5 stk navngitte) Kadmium 1000 1,5 Kobber 25000 100 Kvikksølv 1000 1 2500 - Konsentrasjon av hver enkelt komponent høyere eller lik 0,25 % (=2500 mg/kg) Andre forbindelser som er helse- og miljøfarlige 2500 2 Sum av 16 PAH-forbindelser bl.a PAH 16 EPA benzo(a)pyren Benzo(a)pyren 100 0,1 Den giftigste av PAH-forbindelsene PCB 7 50 0,01 Sum av 7 stk PCB-forbindelser Ftalater (DEHP) 5000 2,8 NB! 1 mg/kg = 1 ppm = 0,0001 % (vektprosent) 312197/oys 29. april 2010 Side 20 av 20 c:\livelink\otlocal\01live~1\workbin\5f35da.r.o\312197 miljøkartlegging tårnbygg.docx

V E D L E G G 1 Bergen Lufthavn - Flesland Utbygging Flyside 2009-2013 og avfallsplan 612536 jh 29. september 2009 Miljøsaneringsveiledning Generelt om helse- og miljøfarlige stoffer 1. Elektrisk og elektronisk avfall ()... 2 1.1 EE-produkter og deles inn i følgende grupper og undergrupper:... 2 2. Fibre... 3 2.1 Asbest... 3 2.2 Mineralull... 4 3. Tungmetaller... 4 3.1 Arsen (As)... 4 3.2 Kobber-Krom-Arsen (CCA)... 5 3.3 Bly (Pb)... 5 3.4 Brom (Br)... 5 3.5 Kadmium (Cd)... 6 3.6 Krom... 7 3.7 Kvikksølv... 7 4. Radioaktive forbindelser... 7 4.1 Brannvarslere/ røykdetektorer... 7 5. Andre forbindelser som er helse- og miljøfarlige... 8 5.1 Ftalater... 8 5.2 Hydroklorfluorkarboner (HKFK/KFK)... 8 5.3 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)... 9 5.4 Polyklorerte Bifenyler (PCB)... 10 5.5 Polyvinylklorid (PVC)... 11 312197/oys 29. april 2010 Side 1 av 11 MULTICONSULT AS

V E D L E G G 1 Helse- og miljøfarlige stoffer Helse- og miljøfarlige stoffer finnes i en rekke bygningsmaterialer og tekniske installasjoner og har blitt brukt i lengre tid. Det største forbruket av slike stoffer var i perioden fra 1950-tallet til 1970-tallet. Regelverk fra 1980-tallet har forsøkt å avvikle stoffene som f. eks asbest og PCB. Dette vedlegget gir en oversikt over de ulike stoffene som vurderes som en del av miljøkartlegging under de følgende kategoriene: Fibre Tungmetaller Radioaktive forbindelser Andre forbindelser o o o o o Ftalater HKFK/KFK PAH PCB PVC 1. Elektrisk og elektronisk avfall () Elektrisk og elektronisk avfall kan inneholde miljøskadelige stoffer og skal ved riving eller utskifting demonteres separat for innlevering til godkjent mottak for, enten det inneholder miljøfarlige stoffer eller ikke. Utstyr som ikke inneholder PCB kan imidlertid vurderes brukt om igjen, men slik bruk skal dokumenteres. Elektronisk avfall kan være kabler, ledninger, brytere, stikkontakter, forgreninger, fordelingsbokser, belysning, elektriske apparater etc. 1.1 EE-produkter og deles inn i følgende grupper og undergrupper: Produktgruppe 1. Store husholdningsapparater 1a. Kuldemøbler 1b. Andre store husholdningsapparater Beskrivelse Som andre store husholdningsapparater regnes komfyrer, mikrobølgeovner, vaskemaskiner, klimaanlegg og andre apparater av lignende art og størrelse. 2. Små husholdningsapparater Som små husholdningsapparater regnes støvsugere og andre rengjøringsapparater, strykejern, kaffemaskiner, brødristere, barbermaskiner, ur og andre apparater av lignende art og størrelse. 3. Databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr 3a. Datamonitorer 3b. Andre databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr 4. Lyd- og bildeutstyr 4a. Fjernsynsapparater Som andre databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr regnes PC-er, skrivere, kopieringsutstyr, kalkulatorer, telefonapparater, mobiltelefoner og andre produkter og utstyr av lignende art. 4b. Andre lyd- og bildeutstyr Som andre lyd- og bildeutstyr regnes radioapparater, videokameraer, forsterkere, musikkinstrumenter og andre produkter og utstyr av lignende art. 312197/oys 29. april 2010 Side 2 av 11 MULTICONSULT AS