Nytt dobbeltspor Oslo - Ski. Detaljplan Innføring Oslo S Rapport Ytre miljø Miljøkartlegging Kaffebua

Transkript

1 Nytt dobbeltspor Oslo Ski Detaljplan Innføring Oslo S Rapport Ytre miljø 00 For kommentarer MMo MKv/ EW Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Ant. sider Fase: Detaljplan Østfoldbanen V L (Oslo S) Ski 26 Lokasjon: Innføring Oslo S Oppdr. nr Produsent Innføring Oslo S LNA Prod. dok. nr. Erstatning for Erstattet av Prosjekt: Parsell: Innføring Oslo S Dokument nr. Rev. UOS-10-A Dokument nr. Rev.

2

3 Nytt dobbeltspor Oslo-Ski, Innføring til Oslo S R 30. mars 2012

4

5 Prosjekt Prosjekt: Nytt dobbeltspor Oslo-Ski, Innføring til Oslo S Dokumentnr.: R Dokumenttittel: Dato: 30. mars 2012 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Kontraktreferanse: For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Sammendrag Dr. ing. A. Aas-Jakobsen AS Lars Narvestad Kontrakt Avtaledokument mellom Aas- Jakobsen som Hovedkonsulent & NGI datert Carsten Hauser Mari Moseid, NGI Marianne Kvennås, NGI Eirik Wærner, Hjellnes Consult AS Jernbaneverket (JBV) skal bygge et nytt dobbeltspor mellom Oslo S og Ski, kalt Follobanen. Dr. ing A. Aas-Jakobsen (AAJ) er engasjert av JBV for å prosjektere strektningen fra Oslo S til overgang på fjelltunnel i Ekebergåsen. Norges Geotekniske Institutt (NGI) er engasjert av AAJ som miljøteknisk rådgiver i prosjektet. På oppdrag for AAJ har NGI utført en miljøkartlegging av bygningene som skal rives sørøst for Oslo S i forbindelse med opparbeidelse av Follobanen. Denne rapporten omhandler miljøkartlegging av Kaffebua, ei pausebu for busssjåfører. Bygget ligger ved Bispegata 12. Formålet ved miljøkartleggingen har vært å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer slik at nødvendige hensyn kan tas i forbindelse med planlegging og gjennomføring av rivearbeidene, samt for å sikre at avfallet håndteres etter gjeldende krav. Det er mistanke om farlig avfall i blant annet

6 Sammendrag (forts.) Side: 4 gulvbelegg, vegger, vinduer og trefundamenter i tillegg til EE-avfall. Mengde kartlagt avfall oppgitt i tonn er vist i tabellen neste side. Det må tas forbehold om at det fortsatt kan være helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmassene som ikke har blitt avdekket under befaringen. Beregnet mengde farlig avfall. Typer avfall (kodeinndeling etter NS 9431) 7086 Lysstoffrør, sparepærer, halogen 7098 Trykkimpregnert trevirke (CCA) 7151 Organisk avfall med halogen (f.eks. skumplast) Sjekket i bygget? Fjerning og håndtering Mengde kartlagt (tonn) J Lysstoffrør er EE-avfall sorteres ut i egen fraksjon. 0,003 J Sparepærer og halogenpærer emballeres tilstrekkelig og sorteres i en separat fraksjon. 0,0005 Arbeidshansker må benyttes ved håndtering av impregnert J trevirke det er uheldig å få flis med impregneringsstoffer i seg. 2 Impregnert trevirke sorteres ut og leveres til godkjent deponi. N Bruk arbeidshansker ved håndtering av impregnert trevirke det 7154 Kreosotimpregnert N er uheldig å få flis med impregneringsstoffer i seg. Impregnert trevirke trevirke sorteres ut og leveres til godkjent deponi. J Vinylbelegg, skrelles av gulvet med egnet utstyr. Leveres som farlig avfall til godkjent mottak. 0,11 Vinyllister/PVC-lister/gummilister, demonteres og samles i egen N 7156 Avfall med ftalater fraksjon og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. PVC-folierte veggplater i alle rom. Platene demonteres/brekkes J av veggen og samles i egen fraksjon: Platene leveres som farlig 1,15 avfall til godkjent mottak. Isolérglassruter med klorparafiner skal demonteres forsiktig, 7158 Klorparafinholdige J settes på egnede paller og fraktes hele til mottak. Vinduene må isolerglassvinduer ikke knuses. 0,08 Isolérglassruter med PCB skal demonteres forsiktig, settes på 7211 PCB-holdige J egnede paller og fraktes hele til godkjent mottak. Vinduene må isolérglassruter ikke knuses! 0, PCB-holdige Lysarmatur. Armaturene uten lysstoffrør leveres separat som EEavfall, små enheter. År ikke oppgitt. J kondensatorer 0, Asbest N Asbestholdige bygningsmaterialer skal fjernes av godkjent saneringsfirma iht. kravene i Asbestforskriften. Området som skal saneres må sikres korrekt for å unngå spredning av asbeststøv. Materialene pakkes inn i plast (forsegles) og fraktes til godkjent mottak EE-avfall J EE-avfall klassifiseres ikke av Klif som farlig avfall i avfallsplan, men EE-avfall kan bli miljøfarlig dersom det håndteres feil. Avfallet skal sorteres i flere fraksjoner: *Lysrør, andre lyskilder, kabler og ledninger, små knuselige enheter, store robuste enheter, 0,1 røykdetektorer og kabelkanaler. Kjøleskap sorteres ut og leveres som EE-avfall Ioniske røykvarslere N Leveres i egen beholder. 0, Avfall med Brannslokkingsapparater skal leveres som farlig avfall dersom de N PFOS/PFOA inneholder mer enn 0,005 % PFOA. 0,15 Forklaring til kolonnen Sjekket i bygget : N = Nei, ikke funnet J = Ja, funnet? = Ikke sjekket, ikke mulig å påvise, i.r. = Ikke relevant, ikke undersøkt

7 Innhold Side: 5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Prosjektgjennomføring og organisering 1.3 Generelt om helse- og miljøfarlige stoffer i bygninger 1.4 Beskrivelse av området og bygget 2 Befaring og feltarbeid 2.1 Tidspunkt og deltakere 2.2 Forbehold og begrensninger 2.3 Tilgjengelig informasjon 2.4 Prøvetaking og analyser 2.5 Kontrollplan 3 Miljøkartlegging av Kaffebua 3.1 Generell beskrivelse av Kaffebua 3.2 Helse- og miljøfarlige materialer i Kaffebua 4 Håndtering av helse- og miljøfarlig avfall 4.1 Farlig avfall 5 Referanser Vedlegg: Vedlegg A: Vedlegg B: Vedlegg C: Kontroll og referanseside Plantegning for Kaffebua Kontrollplan for miljøsanering Feltskjema Kaffebua

8 Dokumentnummer: UOS-10-A Side: 6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Jernbaneverket (JBV) skal bygge et nytt dobbeltspor mellom Oslo S og Ski, kalt Follobanen. Dr. ing A. Aas-Jakobsen (AAJ) er engasjert av JBV for å prosjektere strekningen fra Oslo S til overgang på fjelltunnel i Ekebergåsen. Norges Geotekniske Institutt (NGI) er engasjert av AAJ som miljøteknisk rådgiver i prosjektet. På oppdrag for AAJ har NGI utført en miljøkartlegging av bygningene som skal rives sørøst for Oslo S i forbindelse med opparbeidelse av Follobanen. Det er et krav i Jernbaneverkets miljøprogram for prosjektering, kapittel 3.7 Utslipp til luft, vann og grunn at alle eksisterende bygg/anlegg som skal rives må ha miljøsaneringsbeskrivelse (Jernbaneverket, 2011). Denne rapporten omhandler miljøkartlegging av Kaffebua som ligger ved Bispegata 12 og er ei pausebu for buss-sjåfører. Byggets lokalisering er avmerket med rød ring på Figur 1. Formålet ved miljøkartleggingen har vært å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer slik at nødvendige hensyn kan tas i forbindelse med planlegging og gjennomføring av rivearbeidene, og for å sikre at avfallet håndteres etter gjeldende krav. Beskrivelsene omfatter en fortegnelse over bygningsdeler/installasjoner som kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer, samt estimerte mengder av disse. Beskrivelsene brukes som grunnlag for planlegging og gjennomføring av rive- og saneringsarbeidene. Relevante opplysninger om lokalitet, eier og utførende kartlegger er vist i Tabell 1. Figur 1: Oversiktskart over planområdet for Follobanens innføringsområde på Oslo S. Kaffebuas plassering i planområdet er markert med rød sirkel.

9 Dokumentnummer: UOS-10-A Side: 7 Tabell 1: Opplysninger om lokalitet, eier og utførende kartlegger.

10 Dokumentnummer: UOS-10-A Side: Prosjektgjennomføring og organisering Miljøkartlegging av bygget er gjennomført ved en besiktigelse av bygget. Befaring ble gjennomført av NGI. I prosjektet utarbeider NGI separate rapporter for hvert av byggene som er kartlagt, mens Hjellnes Consult AS har utført uavhengig kontroll av dem. Denne rapporten inneholder miljøkartlegging av Kaffebua. 1.3 Generelt om helse- og miljøfarlige stoffer i bygninger Gjennom mange år har det i alle typer bygg blitt benyttet materialer som inneholder helse- og miljøskadelige stoffer, som for eksempel asbest, PCB, PAH og tungmetaller. Bortsett fra inneklimaproblemer som kan oppstå fra byggematerialer som avgir giftige gasser, oppstår problemene hovedsakelig når byggene skal rehabiliteres eller rives, og avfallet må håndteres. Bruken av en rekke av disse stoffene har blitt avviklet de siste tiårene som følge av ny kunnskap om helse- og miljøfaren forbundet med dem. Dette har medført innføring av nye og strengere regelverk med hensyn på tillatt innhold av stoffer i byggematerialer. Bygg som ble satt opp før regelverkene trådde i kraft, inneholder fremdeles disse stoffene, selv om bruken av dem i nybygg nå er blitt forbudt. Dette gjelder for eksempel asbest, PCB og CCA-impregnert treverk. 1.4 Beskrivelse av området og bygget Beskrivelse av området Kaffebua ligger i området Klypen i Gamlebyen i Oslo, i nærheten av Middelalderparken og Domkirkeruinene (Figur 1). Bygget ligger på gnr/bnr. 234/7. Klypen er navnet på jernbaneskjæringen mellom sporområdet øst for Oslo S ( Haven ) og sporområdet på Loenga. Den opprinnelige Østfoldbanen, Smaalensbanen, gikk tidligere gjennom Klypen. I forbindelse med bygging av Follobanen skal området igjen tas i bruk, og inn- og utgående spor for både Follobanen og Østfoldbanen skal legges i en ny bred kulvert i Klypen. Anleggsarbeidene innebærer blant annet riving av en del bygninger i området, inkludert Kaffebua. Beskrivelse av bygget Bygget har vært eid av Rom Eiendom, og har vært brukt som pauserom for bussjåfører. Byggeår er ikke oppgitt men det ble opplyst under befaringen fra brukere at bygningsmassen er ca. 25 år gammel. Antatt byggeår er derfor Kaffebua er et modulbygg bestående av flere moduler (antatt 2 stk). Bruttoarealet til bygget er målt til ca 37 m 2.

11 Dokumentnummer: UOS-10-A Side: 9 2 Befaring og feltarbeid 2.1 Tidspunkt og deltakere Det ble foretatt en utvendig og innvendig besiktigelse av Kaffebua den 9. desember og den 9. mars 2012 for å kartlegge helse- og miljøfarlige stoff i bygget. Feltarbeidet ble utført av NGI. 2.2 Forbehold og begrensninger Bygget ble kun besiktiget og det ble vurdert ikke å være behov for uttak av materialprøver av bygningsmassen. Bygget var i drift da miljøkartleggingen ble gjennomført noe som begrenser kartlegging stoffer inne i vegger og av tak. Det kan derfor være helse- og miljøfarlige stoffer som er skjult i bygningsmassen. Dette gjelder for eksempel inne i vegger, fasader eller tak. Av den grunn er det en viss usikkerhet knyttet til beregnede avfallsmengder i rapporten, og det må forventes avvik i forhold til faktiske mengder som rapporteres i sluttdokumentasjon fra riveentreprenør. Entreprenør må til enhver tid være oppmerksom på at det under saneringsarbeidene kan påtreffes helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble påvist under miljøkartleggingen. Forekomster som avdekkes må kartlegges og stoffene/bygningsdelene håndteres etter gjeldende krav. Utførende entreprenør har et selvstendig ansvar for å håndtere bygningsdeler med innhold av miljøfarlige stoffer på en forsvarlig måte, selv om det ikke skulle være beskrevet i denne rapporten. 2.3 Tilgjengelig informasjon Det foreligger ingen dokumentasjon om byggeår, men en muntlig meddelelse under befaring oppgir at bygget er ca 25 år gammelt, dvs ca fra Det er ikke mottatt byggetegninger eller annen informasjon om bygget. Opptegning av bygg i denne rapporten er basert på enkle oppmålinger gjennomført av NGI under besiktigelsen. 2.4 Prøvetaking og analyser Bygningsdelene som er vurdert ble kartlagt ved visuell vurdering. Det er ikke tatt ut prøver for kjemisk analyse, jamfør kapittel Kontrollplan Det er utarbeidet kontrollplan for miljøsanering av farlig avfall i Kaffebua, gitt i vedlegg B. Kontrollplanen oppgir mengde farlig avfall som er observert og/eller hvor det foreligger mistanke om at det er farlig avfall. Det er kun observerte elementer/mengder som er oppgitt. Det kan finnes forekomster inne i vegger og i områder som var utilgjengelige under befaringen.

12 Dokumentnummer: UOS-10-A Side: 10 3 Miljøkartlegging av Kaffebua 3.1 Generell beskrivelse av Kaffebua Kaffebua er bygd opp av moduler (antatt 2 stk). Bygningen har reisverk av tre og har utvendig gråmalt trepanel. Bygget er antagelig isolert med mineralull. Tak var ikke tilgjengelig men det antas å være tekket med takpapp. I tillegg er det beslag av malt lettmetall utvendig. Bygget har trefundamenter av impregnert trevirke. Med bakgrunn i antatt byggeår er det lite sannsynlig å finne asbest i bygget. Foto tatt av bygget utendørs er vist i Figur 2 - Figur 5. Figur 2: Kaffebua. Inngangsparti og yttervegg til oppholdsrom i Kaffebua. Figur 3: Kaffebua. Vinduer til Rom 2. Oppholdsrom og Rom 3 WC (lite vindu). Figur 4: Kaffebua., Bakvegg mot sportrasé. Figur 5: Kaffebua. Overbygg ved inngangsparti.

13 Dokumentnummer: UOS-10-A Side: 11 Bygget inneholder en yttergang, et oppholdsrom, et lager og 2 stk WC, samt en liten gang utenfor WC er og lager. Innvendige vegger er av PVC-folierte trefiberplater og alle rom har vinylbelegg på gulv. Det er lagt laminatgulv oppå vinylbelegget i to rom. I tillegg er det elektriske komponenter i flere rom (bl.a. panelovner og elektriske vifter) samt utvendig (bl.a. arbeidslamper). Bilder av de ulike rommene er gitt i Figur 6 - Figur 11. Plantegning for bygget med rominndeling er gitt i vedlegg A. Figur 6: Rom 1 yttergang i Kaffebua. Figur 7: Rom 2 oppholdsrom i Kaffebua. Figur 8: Rom 3 WC i Kaffebua. Figur 9: Rom 4 WC i Kaffebua.

14 Dokumentnummer: UOS-10-A Side: 12 Figur 10: Rom 6 lager i Kaffebua. 3.2 Helse- og miljøfarlige materialer i Kaffebua Figur 11: Rom 6 lager i Kaffebua. Dør til rom 5. Gang. I Tabell 2 er det gitt en oversikt over de helse- og miljøfarlige stoffene som mistenkes å være i Kaffebua, funnet under visuelle besiktigelser av bygget. Hvor de ulike stoffene er funnet, samt mengder av disse, er angitt i vedlegg C og i kontrollplan for sanering av farlig avfall, gitt i vedlegg B. På plantegningen i vedlegg A er utvalgte funn eller mistanke om funn av miljøfarlige stoffer på gulv/vegger markert/skravert på tegningen. Siden bygget er i bruk er det ikke tatt ut materialprøver. Vurdering av innhold av miljøfarlige stoffer i bygningsdeler er derfor basert på erfaringstall.

15 Dokumentnummer: UOS-10-A Side: 13 Tabell 2: Oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer i Kaffebua. Stoff EE-avfall Kvikksølv Ftalater PCB Klorparafiner KFK Arsen og krom Hva EE-avfall består av alt elektrisk utstyr som skal rives. Dette er ledninger/kabler, lysstoffrør, rømningsskilt, armaturer, panelovner, elvifter, tv-antenne og sikringsskap. Sparepærer på utendørslamper og i rom 1 gang, 3 og 4 WC inne. Arbeidslamper med halogenpærer utendørs. Lysstoffrør i rom 2 oppholdsrom og rom 6 lager. Vinylbelegg på gulv i alle rom.* PVC-folie på veggplater i alle rom.* PCB-holdige kondensatorer i lysstoffarmatur i rom 2 oppholdsrom og rom 6 lager.** Isolerglassvinduer*** i rom 2 oppholdsrom og rom 6 lager. Isolerglassvinduer*** i rom 2 oppholdsrom og rom 6 lager.* PVC-folie på veggplater i alle rom.* Kjøleskap i oppholdsrom. Trefundamenter av trykkimpregnert materiale.* *Ikke prøvetatt. Vurdering av innhold er basert på erfaringstall. ** Alder på bygg tilsier at armaturer ikke skal inneholde PCB, men alder på bygg er ikke bekreftet. *** Umerkede vinduer skal håndteres som PCB-vinduer. Eventuelt prøvetas vinduer og analyseres for innhold av PCB og klorparafiner. Det er ikke observert betong i bygget. 4 Håndtering av helse- og miljøfarlig avfall 4.1 Farlig avfall I Tabell 3 er det gitt en kort beskrivelse av hvordan de typiske avfallskategoriene må håndteres etter riving. Tabellen angir type avfall med avfallsnummer, om fraksjonen er sjekket i bygget og totale mengder kartlagt i hele bygget. Detaljert oversikt over mengder farlig avfall i Kaffebua er gitt i kontrollplan for farlig avfall (vedlegg B), samt i beskrivelsene i vedlegg C. Beregninger i Tabell 3 er basert på mengder identifisert i kontrollplanen. Kun observerte elementer er oppgitt. Det kan finnes flere forekomster i deler av bygget som var utilgjengelige under befaringen. Det er ikke anslått mengder av dette. Løsøre som ikke inngår i miljøsaneringsbeskrivelsen, må sorteres og leveres forskriftsmessig. For beregning av mengder i tonn for de ulike bygningselementene er det brukt erfaringstall fra RIF (RIF, 2009) vist i Tabell 4 og noe skjønn der hvor erfaringstall ikke foreligger. Andre kilder til informasjon er også oppgitt i tabellen.

16 Dokumentnummer: UOS-10-A Side: 14 Tabell 3: Kartlagt mengde farlig avfall og håndtering av dette. Typer avfall (kodeinndeling etter NS 9431) 7086 Lysstoffrør, sparepærer, halogen 7098 Trykkimpregnert trevirke (CCA) 7151 Organisk avfall med halogen (f.eks. skumplast) Sjekket i bygget? Fjerning og håndtering Mengde kartlagt (tonn) J Lysstoffrør er EE-avfall sorteres ut i egen fraksjon. 0,003 J Sparepærer og halogenpærer emballeres tilstrekkelig og sorteres i en separat fraksjon. 0,0005 Arbeidshansker må benyttes ved håndtering av impregnert J trevirke det er uheldig å få flis med impregneringsstoffer i seg. 2 Impregnert trevirke sorteres ut og leveres til godkjent deponi. N Bruk arbeidshansker ved håndtering av impregnert trevirke det 7154 Kreosotimpregnert N er uheldig å få flis med impregneringsstoffer i seg. Impregnert trevirke trevirke sorteres ut og leveres til godkjent deponi. J Vinylbelegg, skrelles av gulvet med egnet utstyr. Leveres som farlig avfall til godkjent mottak. 0,11 Vinyllister/PVC-lister/gummilister, demonteres og samles i egen N 7156 Avfall med ftalater fraksjon og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. PVC-folierte veggplater i alle rom. Platene demonteres/brekkes J av veggen og samles i egen fraksjon: Platene leveres som farlig 1,15 avfall til godkjent mottak. Isolérglassruter med klorparafiner skal demonteres forsiktig, 7158 Klorparafinholdige J settes på egnede paller og fraktes hele til mottak. Vinduene må isolerglassvinduer ikke knuses. 0,08 Isolérglassruter med PCB skal demonteres forsiktig, settes på 7211 PCB-holdige J egnede paller og fraktes hele til godkjent mottak. Vinduene må isolérglassruter ikke knuses! 0, PCB-holdige Lysarmatur. Armaturene uten lysstoffrør leveres separat som EEavfall, små enheter. År ikke oppgitt. J kondensatorer 0, Asbest N Asbestholdige bygningsmaterialer skal fjernes av godkjent saneringsfirma iht. kravene i Asbestforskriften. Området som skal saneres må sikres korrekt for å unngå spredning av asbeststøv. Materialene pakkes inn i plast (forsegles) og fraktes til godkjent mottak EE-avfall J EE-avfall klassifiseres ikke av Klif som farlig avfall i avfallsplan, men EE-avfall kan bli miljøfarlig dersom det håndteres feil. Avfallet skal sorteres i flere fraksjoner: *Lysrør, andre lyskilder, kabler og ledninger, små knuselige enheter, store robuste enheter, 0,1 røykdetektorer og kabelkanaler.kjøleskap sorteres ut og leveres som EE-avfall Ioniske røykvarslere N Leveres i egen beholder. 0, Avfall med Brannslokkingsapparater skal leveres som farlig avfall dersom de N PFOS/PFOA inneholder mer enn 0,005 % PFOA. 0,15 Forklaring til kolonnen Sjekket i bygget : N = Nei, ikke funnet J = Ja, funnet? = Ikke sjekket, ikke mulig å påvise, i.r. = Ikke relevant, ikke undersøkt

17 Dokumentnummer: UOS-10-A Side: 15 Tabell 4: Benyttet vekt for ulike bygningselementer Bygningselement Benyttet vekt Kommentar/kilde Isolerglassvindu 40 kg/vindu inkl ramme Gjelder for ordinære vindu. Tjærepapp 2 4 kg/m Eirik Wærner, pers. med. Brannslokkingsapparat 10 kg pr apparat Inkludert emballasje. Antatt vekt. EE-avfall Gjennomsnitt 2 kg/m 2 Eirik Wærner, pers. med. Kjøleskap 2 kg pr enhet Eirik Wærner. pers. med. Lysarmatur 9 kg/stk Gjennomsnitt. Fra RIF, 2009 Lysstoffrør 200 g/ rør Fra RIF, 2009 Spare- og halogenpærer 100 g/pære Fra RIF, 2009 Vinylbelegg 2 3 kg/m Fra RIF, 2009 PVC-folierte veggplater 2 8,8 kg/m Agnes 3-vegg (12 mm). Data fra Trykkimpregnert 3 0,55 tonn/m Klif (TA1975/2003) 5 Referanser Jernbaneverket, 2011 UOS00-A Nytt Dobbeltspor OSLO SKI. Plandokumenter med tilhørende konsekvensutredning. Oslo, Oppegård og Ski kommuner. Miljøprogram for prosjektering. Underlag til reguleringsplanene. Utkast RIF, 2009 Rådgivende ingeniørers forening. Mal for miljøkartleggingsrapport. Mai Klif, 2003 Klima- og forurensningsdirektoratet. Innsamlingsordninger for trykkimpregnert trevirke. TA- 1975/2003.

18 Dokumentnummer: UOS-10-A Vedlegg A, Side: 1 Vedlegg A Plantegning for Kaffebua

19

20 Dokumentnummer: UOS-10-A Vedlegg B, Side: 1 Vedlegg B Kontrollplan for miljøsanering

21 NGI R Vedlegg B, Side 2 PROSJEKT: UTFØRENDE: Bygg: KAFFEBUA Rom Bygningsdel Stoff Enhet Antall Merket Fjernet/Utført Kontrollert (dato/sign) Alle rom, utendørs Alt elektrisk utstyr som skal rives. Påvist Ledninger/kabler, lysstoffrør, rømningsskilt, armaturer, panelovner, kabelkanaler EE-avfall kg 80 og sikringsskap Rom 2 Oppholdsrom Lysstoffrør Rom 6 Lager stk 12 Rom 1 Gang Rom 3 WC Kvikksølv Rom 4 WC Sparepære, Halogenpære stk 5 Rom 5 Liten gang Utendørs Rom 2 Oppholdsrom Isolerglassvinduer (umerkede vinduer) stk 5 Rom 6 Lager PCB Rom 2 Oppholdsrom PCB-holdige kondesatorer i stk 5 Rom 6 Lager lysstoffarmatur Alle rom Alle rom Rom 2 Oppholdsrom KONTROLLPLAN FOR MILJØSANERING Vinylgulv m2 37 Ftalater Veggplater med PVC (Folierte sponplater) m2 133 Isolerglassvinduer Klorparafiner stk 2 Rom 2 Oppholdsrom Kjøleskap* KFK stk 1 Fundament Impregnert trevirke Arsen og krom m3 4

22 Dokumentnummer: UOS-10-A Vedlegg C, Side: 1 Vedlegg C Feltskjema Kaffebua

23 NGI R Vedlegg C, Side 2 Bygg: KAFFEBUA Visuell mistanke om farlig avfall Rom nr. Rom type Antall Enhet Element Beskrivelse Prøve nr: Resultat: 1 Yttergang 1 stk Sparepære Kvikksølv 1.2 m2 Vinylgulv Mistanke om ftalater i vinylgulv Ftalater 11 m2 Veggplater Sponplater med PVC-belegg Ftalater, Klorparafiner 2 Oppholdsrom 6 stk Lysstoffrør Kvikksølv 3 stk Doble lysarmatur PCB 2 stk Isolerglassvindu 2 stk Drammen 1-85 Klorparafiner 3 stk Isolerglassvindu 3 umerkede, leveres som PCB-vinduer PCB 18.9 m2 Vinylgulv Mistanke om ftalater i vinylgulv Ftalater 45 m2 Veggplater Sponplater med PVC-belegg Ftalater, Klorparafiner 1 stk Elvifte EE-avfall 2 stk Panelovner EE-avfall 1 stk Sikringsskap EE-avfall 1 m2 Flislim Sitter på PVC-plater Klorparafiner 3 WC 1 stk Sparepære Kvikksølv 2.8 m2 Vinylgulv Mistanke om ftalater i vinylgulv Ftalater 17 m2 Veggplater Sponplater med PVC-belegg Ftalater, Klorparafiner 1 stk Elvifte EE-avfall 1 stk Panelovner EE-avfall 1 stk Varmtvannsbereder EE-avfall 1 stk Kjøleskap KFK 1 m2 Flislim Sitter på PVC-plater Klorparafiner 4 WC 1 stk Sparepære Kvikksølv 2.8 m2 Vinylgulv Mistanke om ftalater i vinylgulv Ftalater 17 m2 Veggplater Sponplater med PVC-belegg Ftalater, Klorparafiner 1 stk Elvifte EE-avfall 5 Gang 1 stk Sparepære Kvikksølv m2 Laminatgulv 2.9 m2 Vinylgulv Ftalater 17 m2 Veggplater Sponplater med PVC-belegg Ftalater, Klorparafiner 6 Lager 6 stk Lysstoffrør 2 løse lysrør Kvikksølv 2 stk Doble lysarmatur PCB 2 stk Isolerglassvindu Umerkede håndteres som PCB-vinduer PCB m2 Laminatgulv 8.1 m2 Vinylgulv Mistanke om ftalater i vinylgulv. Vinyl under laminat. Ftalater 28 m2 Veggplater Sponplater med PVC-belegg Ftalater, Klorparafiner 1 stk Panelovn EE-avfall Utendørs 1 stk Sparepære Kvikksølv 2 stk Arbeidslamper 1 liten og 1 stor lampe EE-avfall 1 stk Strømboks EE-avfall 1 stk TV-antenne EE-avfall 4 m3 CCA-impregnert trevirke Antatt 0,10 m3 pr m2 bygg Arsen og krom

24 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title. UOS-10-A Dokument nr/document No R Dokumenttype/Type of document Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Oppdragsgiver/Client Dr. Ing. A. Aas Jakobsen AS Distribusjon/Distribution Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Emneord/Keywords Farlig avfall, forurensede bygningsmaterialer Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Norge Kommune/Municipality Oslo Sted/Location Bispegata 12 Kartblad/Map 1914 IV Oslo UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone 32 N E Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: Dato/Date 30. mars 2012 Rev.nr./Rev.No. 0 Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: 0 Originaldokument MMo MKv EW Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 30. mars 2012 Sign. Prosjektleder/Project Manager Carsten Hauser Skj.nr. 043

25

26