ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2015. Ledende i utviklingen av plantesorter for norsk og nordisk klima

ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2015 Ledende i utviklingen av plantesorter for norsk og nordisk klima

2010 Styret på befaring i demonstrasjonsfelt på Bjørke Gård. INNLEDNING Graminors eiere Felleskjøpet Agri SA 36,7 % Staten v/lmd, NIBIO og NMBU 34,0 % Lantmännen SW Seed 15,1 % Strand Unikorn AS 9,4 % Gartnerhallen SA 4,8 % Formål og drift Selskapets formål er å drive planteforedling, sortsrepresentasjon og prebasisavl for å sikre at norsk jordog hagebruk i fremtiden får tilgang på klima tilpasset, variert og sykdomsfritt sortsmateriale. Selskapet skal dessuten etablere samarbeid med utenlandske foredlere om planteforedling, sortsrepresentasjon, prebasisavl og markedsføring. Selskapet skal på denne måten arbeide for å skaffe et større marked for norske plantesorter og følgelig bedre muligheter for å øke inntjeningen. Selskapet har forretningskontor og virksomheten drives fra Bjørke Forsøksgård i Hamar Kommune. Nødvendig eiendom og anlegg leies av Bjørke Eiendom AS, hvor Graminor er eneeier. Selskapet har en avdeling ved Njøs frukt- og bærsenter i Leikanger kommune. Styret i Graminor Fra generalforsamlingen 25. mars 2015 Medlemmer: Harald Milli, leder Bjørn Stabbetorp, nestleder Wenche Myhre Dahle Harald Lossius Nina Heiberg Annette Olesen Jostein Fjeld Lars Reitan Varamedlemmer: Anne Kathrine Fossum Ragnar Dæhli Marianne Myki Nils Vagstad Arve Gladheim Peter Annas Jon-Ole Torp Jon Arne Dieseth 2

FoU ansvarlig i Graminor, Lars Reitan, intervjues på polsk TV i et program om norsk landbruk. MARKED OG RAMME VILKÅR Markedssituasjonen 2015 Omsetning og markedsandeler i Norge Markedet i 2015 bærer totalt sett preg av store endringer på konkurransesiden for frukt og bær, da det er åpnet for fri import av trær og planter til Norge. Nedgang i totalt dyrka kornareal i Norge påvirker såkornsalget innenlands. Økt salg av Graminor sine kornsorter i Finland, gjør at total volumet holdes oppe. Havre er en suksesshistorie for Graminor i 2015, markedsandelen for Graminor sine havresorter økte fra 39,6 % i 2014 til 61,5% i 2015. For bygg hadde Graminorsorter 65% av det norske markedet, herav 6 rads bygg 55%. 6-radssorten Brage hadde alene 31%. For engvekster og potet er markedsandelen stabil. Mer konkurranse og internasjonalisering, koblet med behovet for bedre synlighet, gjorde at Graminor ansatte en Markeds- og Kommunikasjons sjef i august 2015. Stillingen skal ha fokus på salg og marked i inn og utland, samt synliggjøre Graminor overfor premissleverandører, eiere og kunder. Såkorn Totalt såkornsalg i 2015 ble lavere enn året før. Årsaken til dette er at totalarealet dyrka korn i Norge går ned, og at bruken av eget såkorn trolig økte i 2015. Totalt ble det omsatt ca 46.900 tonn i 2015, mot 52.100 tonn året før. Importen utgjorde 4,7 % av såkornsalget i 2015. Markedsandelen for Graminorsorter økte i 2015 og var 51,8% mot 43,2% i 2014. Økt andel bruk av Graminorsorter i 2015 skyldes i hovedsak den positive utviklingen for havre. Engvekster Det totale salget av engvekstfrø er stabilt godt. Norskprodusert frø av engvekster var i 2015; 1674 tonn. Graminor sine sorter utgjorde i 2015, 50%, mot 43% av salget i 2014. Den nye timoteisorten 3

Liljeros ble høstet for første gang på Bjørke i 2015 og vi har tro på at denne vil ta en posisjon i markedet framover. Poteter Salget av sertifiserte settepoteter var ca 8.200 tonn i 2015. I et marked der potetforbruket er minkende, og markedets preferanser er i endring, gir dette utfordringer og muligheter for Graminors foredlingsprogram. Det er stort fokus på økt andel av norskproduserte poteter fra grossistenes side og det gir optimistiske framtidsutsikter. Graminor har gjort en innsats med å samle de aktuelle aktørene i potetbransjen slik at Graminor jobber med næringa, og er i dialog med denne når det gjelder å ta inn og teste ut nye sorter fra utlandet. I regi av eget foredlingsprogram ble det sendt to nye sorter til DUS test i 2015. Frukt og bær Åpning for import av trær av kjernefrukt og jordbærplanter gjør markedet for disse vekstene uoversiktlig. For epletrær er markedet avventede i forhold til hvor stor markedsandel importerte trær vil få. Det samme gjelder den nye pæresorten Celina, der det er plantet ca 22.000 trær i Norge de siste to årene. Så langt har alle disse pæretrærne blitt produsert i Norge. Siden kvaliteten på trærne ikke er så god som ønsket, er det flere som ser på muligheten for å importere. Graminor er i dialog med Bama for å møte etterspørselen etter Celina pærer (frukt) i det norske markedet. Vi ser at det kommer endringer i markedet fremover pga. endra importreguleringer. Også for jordbærplanter forventes det endringer i markedet. Det ble importert en del produksjonsklare planter (60 dagers planter) til Norge i 2015, og dette forventes å øke neste år. Vi registrerer stor interesser for Saga og Nobel, og er spente på om disse sortene vil innfri forvent ningene. Norske sorter i utlandet Norske kornsorter gjorde det bra i Finland også i 2015. Det har vært økning i arealet i Finland hvert år siden Graminor ble startet, og i 2015 ble det for første gang dyrket norske kornsorter på større areal i Finland enn i Norge. Graminor har også noe inntekter fra royalties i Sverige. En ung forsker besøker Graminor sin stand på Midt i Matfatet. Pæresorten Celina etableres også flere steder i utlandet, og man rundet 280.000 solgte trær internasjonalt i 2015. Det er stor tro på sorten internasjonalt og det blir spennende å følge utviklingen framover. Jordbærsortene Nobel og Saga samt en nummersort har skapt interesse hos jordbærdyrkere i Finland. De ønsker å prøve ut sortene i større skala i 2016. Det er også kommet positive henvend elser i forbindelse med Nobel og Saga fra andre land. Fruktforedler Stein Harald Hjeltnes med et Celina pæretre. 4

Forsøksfelt i havre på Staur gård. 5

BIOØKONOMIEN ER HER NÅ! Ingen er lenger i tvil om at vi er inne i bioøkonomiens tidsalder. Hvilket fokus man legger på innholdet av dette kan variere, men fra vårt ståsted vektlegger vi bærekraftperspektivet, der kjernen i bioøkonomien er et skifte fra fossile hydro karboner til bærekraftig produksjon og foredling av fornybare hydrokarboner, FAO s definisjon: To be sustainable, agriculture must meet the needs of present and future generations for its products and services, while ensuring profitability, environmental health and social and economic equity. I nasjonal sammenheng understrekes det at bioøkonomien skal gjøre oss konkurransedyktige, innovative og med en vekst som er bærekraftig. Videre skal den bidra til å løse befolkningens behov, og samtidig beskytte miljø og naturressurser. Endringer i sluttbruker og produksjonsleddet Bedrifter innen jordbruk, skogbruk og marin sektor trenger mer robust lønnsomhet. Helhetlig og bærekraftig utnyttelse av innsatsfaktorene vil øke verdiskapingen for eksisterende bedrifter og skape grunnlag for nye. Nye løsninger for effektivisering og bruk av alle typer innsatsfaktorer må utvikles, dette krever ny kunnskap og løsninger. Verdens og Norges produksjon av mat og matrelaterte produkter må økes, og ressursbruken må optimaliseres. Nye verdikjeder på tvers av de tradisjonelle og kjente vil oppstå, og skillet blå grønn vil bli utvisket. Nye modeller for matproduksjon vil se dagens lys. Samfunnsmessig regulering av utslipp av klimagasser, bruk av pesticider, vannhusholdning og beskyttelse av jord som produksjonsgrunnlag vil bli endret i tråd med befolkningens behov og ønsker. Konklusjonene vil være oppdragsbestillingen til Graminor: Vi ønsker oss plantesorter med minimal bruk av sprøytemidler og vann. Vi vil ha planter som kan overleve klimaet i alle deler av landet. Vi vil at Graminor utvikler planter som bidrar til økt selvforsyningsgrad. Det er behov for planter med spesielle innholdselementer for helse, energi eller andre formål. Vi trenger planter for helt nye former for dyrking av mat, f.eks vertikalt landbruk. Vi ønsker oss planter som bidrar til fangst og lagring av klimagasser. Og hva må vi gjøre for å lykkes i den nye tidsalderen Graminor må fortsette å levere de kjerneprodukter som er ønsket fra markedet. Det betyr at vi i norsk sammenheng må være best, mest effektiv, mest etterspurt og ha relevante sorter av planter tilgjengelig for brukerne. Dialogen med kunder, eiere og beslutningstakere må være god og opplysende og med en omforent forståelse av hver enkelt part sitt ansvar. Dette gjelder både hva som er bestillingen, hva som skal leveres og hvem som betaler. Vi må alle være åpne for, og lytte til, nye rammebetingelser og løsninger for samarbeid og inte grasjon i verdikjedene vi er en del av, endra tenkning om eierforhold og markeder, teknologiske nyvinninger og kunnskapsmessige kvantesprang. Det er dette vi kaller Graminor sitt samfunnsoppdrag. I dette landskapet må Graminor sammen med sine partnere stake ut kursen for bioøkonomiens tidsalder. Planene for de første 5 årene ble lagt i form av styrets nye strategi for selskapet fra 2015. Hva betyr det for Graminor For Graminor innebærer skiftet til bioøkonomiens tidsalder både muligheter og utfordringer. Dette innebærer at vi er i stand til å identifisere endrings behovene som den nye tiden krever. Dette foregår i en kunnskapsbasert dialog mellom oss, forskningsaktører, premissgivere og beslutningstakere i privat og offentlig sektor. 6

FORSKNING OG UTVIKLING Graminor ble i 2015 for første gang innvilget midler fra Innovasjon Norge, se tekstboks. kr. 2 mill pr. år, og fra Norges Forskningsråd på enkeltprosjekter. I forbindelse med behandlingen av vår strategi og søknad om midler for 2016 2019 har Landbruksdirektoratet følgende kommentar: «Det er høy vitenskapelig kvalitet på planteforedlingsforskning utført av Graminor». I løpet av de siste 5 årene er Graminor s innsats i FoU økt fra 3% til 12% av omsetningen i selskapet. Satsingen bidrar til at vi i fremtiden vil kunne effektiv isere foredlingsprogrammene, samt at kommersialisering for økte inntekter er en mulighet. Den økte aktiviteten i forskning har også gitt seg utslag i større synlighet. 10 ulike artikler i viten skaplige og faglige tidsskrifter har Graminor ansatte som medforfattere. FoU assistent, Sidsel Emilsen, i jobb på laboratoriet. I 2011 ble den første 5-års planen for forskning og utvikling vedtatt i Graminor. I tillegg til egen innsats, har vi mottatt økonomisk støtte fra Forsknings midler over jordbruksavtalen (JA) på To nye FoU prosjekter er igangsatt i 2015, begge med varighet 2015-2018. Forskning og utvikling er fra 2015 registrert som eget innsatsområde med FoU leder, assisterende FoU leder og prosjektleder. Graminor med ny bioteknologisk plattform for genotyping av planter For å effektivisere planteforedlingen vil Graminor AS etablere et eget laboratorium for å utvikle genetiske markører som skal brukes i foredlingsarbeidet på planter. Et viktig strategisk steg Tradisjonell planteforedling er meget tidkrevende. Ved å etablere en egen plattform for genotyping, tar Graminor et viktig stra tegisk steg for fremtiden. Plattformen skal på sikt brukes i foredlingsarbeidet på alle plantesortene Graminor har ansvaret for. Samarbeider internasjonalt Det første prosjektet som settes i gang ved etableringen av denne genotyping-plattformen er utviklingen av et genetisk kart (SNP chip) for havre. Dette gjøres i samarbeid med partnere fra Finland og Sverige. Innovasjon Norges bidrag Prosjektet med uttesting av ny teknologi som kan øke verdien og utnyttelsen av norsk bioråstoff er støttet av Innovasjon Norge med midler fra vårt Bioraffinerings program. Programmet er del av Innovasjon Norges nye bioøkonomisatsing, der det over ordnede målet er å bidra til at flere norske bedrifter tar markedsposisjoner innenfor avansert foredling av bioråvarer. (Fra Innovasjon Norge sine hjemmesider) 7

Forskningsprosjekter med deltagelse fra Graminor 2015: Prosjekt tittel Varighet Pre-breeding for fremtidige utfordringer i Nordisk epledyrking (PPP) 2012-2017 Integrasjon av felt- og laboratorie kunnskap i bygg (PPP) 2012-2017 Pre-breeding i engelsk raigras (Lolium perenne) (PPP) 2012-2017 Foredling for neste generasjon jordbær ved bruk av sekvenseringsteknologi (Regionalt prosjekt) 2012-2015 Integrering av moderne verktøy og strategier i norske planteforedlingsprogrammer 2013-2015 Frøsetting i tetraploid rødkløver (trifolium pratense) 2011-2015 Nye veier mot forbedring av flatskurvresistens i norske poteter 2013-2016 Genomics for økt bærekraft og konkurranseevne innen norsk avlsarbeid på husdyr, fisk og planter Økte kornavlinger og bedre kornkvalitet gjennom økt resistens mot bladflekksykdommer i hvete og bygg 2013-2016 2013-2016 Norsk malt, humle og urter smaken av norsk øl 2013-2016 Bedre pollinering av rødkløver (Trifolium pratense) (PoliClover) 2013-2017 Nye tiltak mot raud rotròte (Phytophthora rubi) i bringebær 2014-2016 Resistenskilder, resistensmekanismer og seleksjonsmetoder mot Fusarium og mykotoksiner i havre 2014-2017 Effektiv virustesting og kryopreservering av potetforedlingslinjer og sorter 2014-2017 Norsk hvete med optimalisert proteininnhold og høy bakekvalitet (QualityWheat) 2014-2017 Høy kvalitet sorter av jordbær og bringebær for prosessering og frisk marked 2014-2017 Sikker frøleveranse av Litago og fremtidige norske sorter av hvitkløver (Trifolium repens L.) 2015-2018 Fra laboratorium til feltforsøk: anvendelse av gen-markører for mer effektiv fremstilling av overvintringssterke jordbærsorter 2015-2018 Prosentvis andel av total omsetning som brukes på Forskning og Utvikling i Graminor PROSENT 14 12 10 8 6 4 2 0 ÅR 8

Doktorgradsprosjekt i frøsetting av rødkløver. Doktogradsstudent Helga Amdahl. PROGRAMMENE 2015 Gårdsdrift og prebasisproduksjon Ressurser Gårdsdriften på Bjørke og innleide arealer, inkludert produksjon av prebasis, utføres av to fast heltidsansatte. I vekstsesongen brukes det en del ekstrahjelp til luking og vekstkontroll. Produksjon I 2015 solgte Graminor 90 tonn med egenprodusert prebasis såkorn fordelt på 15 sorter. To sorter, Rødhette 6-radsbygg og Våler havre ble produsert for første gang. I 2015 ble Gihle offentlig frierklært for floghavre, og vil gradvis bli tatt i bruk i forsøksvirksomheten. Det vil gi en kjærkommen avlastning i vekstskiftet på Bjørke. Totalt disponerte Graminor ca 1500 daa jord i 2015 inkludert jordleie på Staur, Arneberg Søndre og Hagen i Stange, samt Møystad Gård i Hamar. Graminor leide også jord på Rød i Rygge til utprøving av kornsorter. Av prebasis engvekster hadde vi tre arealer på Bjørke av de nye sortene av engsvingel Vestar og Vinjar, samt rødkløversorten Gandalf. Samarbeidet med såvareforretningene om prebasis av engvekster utvikles ytterligere framover. Overhalla Klonavlssenter AS sørger for tilgangen på prebasis settepoteter av de sortene Graminor eier og representerer i Norge. Samarbeidet med Overhalla sikrer god tilgang på friske settepoteter til det norske potetmarkedet. Sagaplant AS har ansvaret for å framskaffe utgangsmateriale av frukt og bærsorter som Graminor eier eller representerer. Sagaplant er en viktig del av den norske verdikjeden i norsk frukt- og bærproduksjon og Graminor er en av aksjonærene i dette selskapet. 9

Korn Ressurser Foredlingsprogrammene i korn driftes av totalt 4 årsverk foredlere og 5 årsverk teknikere. I tillegg benyttes laboratoriepersonell og ekstrahjelp i deler av sesongen. Samarbeid De viktigste norske samarbeidsinstitusjonene er NMBU, NIBIO, Nofima og Norsk Landbruksrådgivning. På nordisk nivå er det et betydelig samarbeid med foredlingsinstitusjoner i Sverige (Lantmännen), Finland og Danmark. I Europa for øvrig er det etablert samarbeid med sentrale institusjoner i Tyskland, Nederland, Østerrike, Polen og Slovakia. Bygg Hvert år lages ca 100 nye krysninger både i 6 og 2-rads bygg. Det gir nok linjer å arbeide med videre. Utfordringen er å holde antall linjer på et nivå der vi rekker å gjøre en god vurdering av dem - dette er et bemanningsspørsmål. Vi fortsetter å kjøpe Dihaploid (DH) produksjon av Nordic Seed for raskere å komme opp med egne reine linjer. Graminor har et godt samarbeid med Plant and Food Research LTD, New Zealand, som oppformerer populasjoner og linjer av bygg i vinterhalvåret. Dette gjøres primært for å spare en generasjon. I tillegg prøver vi sorter/linjer fra mange land og foredlere. Vi konkurrerer med LSW/Secobra, Boreal/Limagrain, Syngenta, Sejet, Nordic Seed, Wiersum, Nordsaat, Breun, KWS og andre. Disse foredler primært maltbyggsorter, som er seine, men de holder mål avlingsmessig. Vi fokuserer på å finne en nisje i det tidlige segmentet. Problemet er å oppnå tilnærmet samme avlingsnivå. Resultater 2015 Det var 19 sorter/linjer i offisiell verdiprøving i 2015, hvorav 6 er Graminor linjer (4 stk 6-rads og to stk 2-rads). Det er sendt 5 nye søknader om opptak på norsk sortliste i 2015, 2 av dem er Graminor linjer. En ny sort ble tatt opp på norsk sortliste i 2015, Graminorsorten Rødhette. Gulrust: I sesongen 2015 hadde vi det alvorligste angrepet av gulrust Puccinia striiformis på hvete her i landet siden slutten av 80-tallet. Foregående sesonger har vi sett sporadiske angrep i mottakelige høsthvetesorter. Dette året var det imidlertid vårhveten som ble sterkest angrepet. På verdensbasis er gulrust en av de viktigste sykdommene på hvete, og ved sterke angrep i mottakelige sorter kan avlinga bli fullstendig ødelagt om det ikke sprøytes med fungicider. Sykdommen er lett å kjenne da soppen danner gule uredosporehoper i karakteristiske striper på bladene. Den er helt avhengig av grønt bladvev for å vokse. Er vinteren relativ mild, kan smitte overvintre på høsthveten. Nye funn viser at gulrust også kan ha vanlig berberis som vertsplante. Overvintra smitte kan gi tidlige angrep av sykdommen. Ellers kan smitte komme med vinden fra sørligere breddegrader. Avhengig av vær og vindretning vil disse sykdomsutbruddene ofte komme for sent til å gjøre særlig skade. Fordi vi knapt har hatt problemer med gulrust på vårhvete i Norge på over 25 år, hadde ikke Graminors foredlingsmateriale blitt testa for resistens mot gulrust tidligere. Det viste seg da at mange ellers lovende foredlingslinjer var mottakelige. Det samme gjaldt de to største markedssortene Bjarne og Zebra. Mange foredlingslinjer var imidlertid så godt som reine for gulrust. Det gjaldt også de nye markedssortene Krabat, Rabagast og Mirakel. Erfaringen fra årets sesong er derfor at det er viktig med et foredlingsprogram med bred genetisk basis som inne holder nødvendig variasjon, inkludert resistens mot gulrusten. Men gulrust har stort potensiale for å danne nye raser som kan bryte ned resistensen. For at vi fortsatt skal ha resistente sorter i framtida, kreves det aktiv resistensforedling inkludert testing og introduksjon av nye resistenskilder. 10

Hvete Resultater 2015 Et stort antall linjer (ca. 250) fra Graminors eget foredlingsprogram i vårhvete har blitt testet på 3-4 ulike lokaliteter. Et mindre antall (ca. 30) går videre til avsluttende prøving på 8-10 lokaliteter. mellom selskapene for videre seleksjon før endelig eliteoppformering gjøres i Sverige. Samarbeidet er fortsatt på et tidlig stadium, og ingen linjer har enda nådd offisiell verdiprøving i noen av landene. I tillegg er et betydelig antall høst- og vårhvetelinjer (ca. 100 av hver) fra totalt 11 utenlandske selskaper fra 6 forskjellige land, prøvd i egne forsøk i 2015 på de samme forsøksteder sammen med Graminors egne linjer. De beste linjene, norske eller utenlandske, meldes inn til offisiell verdiprøving. Felleskjøpets såkornprodusenter på befaring i demonstrasjons felt av ulike sorter. Assisterende kornforedler Margit Kim og hveteforedler Jon Arne Dieseth i felt. Norske vårhvetelinjer er også i 2015 prøvd i private forsøk i Sverige (Lantmännen) og Finland (Kesko). Lantmännen og Graminor samarbeider om høst hveteforedling for nordlige områder ved at foredlere fra Graminor gjør egne utvalg i tidlige generasjoner i Lantmännens krysningspopulasjoner. Etter nye utvalg deles materialet Høsten 2015 ble det sådd mye rug, anslagsvis 200 daa. Vi har ingen foredling av rug og triticale i Norge, men vi tester materiale for at frøforretningene skal ha et vurderingsgrunnlag for å kunne importere såkorn av de best egna sortene til Norge. Vi tester relevant materiale av rug og triticale på 4 forskjellig lokaliteter. Rugen testes både med og uten vekstregulator. I 2015 hadde vi prøving av 11 rugsorter fra 3 forskjellige foredlere fra 3 land. Av triticale prøvde vi 14 linjer fra 4 forskjellige foredlere i 3 land. 9 linjer av vårhvete og 4 linjer av høsthvete var med i offisiell verdiprøving. Av disse kom 5 vårhvete linjer fra Graminor sitt eget foredlingsprogram. Alle høsthvetelinjene var utenlandske. 6 nye linjer av vårhvete og 3 av høsthvete ble meldt inn til offisiell prøving i 2015. Det ble ikke godkjent noen nye hvetesorter for norsk sortsliste i 2015. Driftssjef Arne Vegard Vorkinn måler vannprosenten før innhøsting av havre. 11

Havre Resultater 2015 Det satses på havre i bransjen. Felleskjøpet har besluttet å etablere en egen mølle for mottak av havre. Dette er et interessant signal når det gjelder behovet for sortsutvikling i Graminor. Det var 22 sorter i offisiell verdiprøving i 2015, hvorav 16 Graminor sorter, 3 fra Tyskland, 1 fra Sverige, 1 fra Finland og 1 fra Nederland. 2 nye havresorter ble godkjent for opptak på den norske sortslista i 2015, Våler og Dovre (Graminor). Avetron (Graminor) ble godkjent for opptak på svensk sortsliste. 5 nye sorter, hvorav 3 fra Graminor, ble ferdigprøvd for vurdering for opptak på sortslista i Norge i 2016. I 2015 ble det prøvd 3 Graminorsorter i offisielle forsøk i Finland og 3 i Sverige. Engvekster Resultater 2015 Det var 41 sorter i offisiell verdiprøving i 2015, alle utviklet av Graminor. Av disse var 11 nye fra 2015. I DUS- testen var det i alt 16 sorter hvorav 4 var nye. 4 nye sorter ble godkjent for oppføring på Offisiell Sortsliste i 2015, alle Graminor sorter. Disse er Vollan engsvingel, Gandalf rødkløver 2x, Largo hvitkløver og Frosta raisvingel. Gandalf rødkløver og Vestar og Vidvin engsvingel ble meldt inn til offisiell sortsprøving i Finland i 2015. Et positivt trekk er at testing av Graminor sorter i utlandet har økt både i 2014 og 2015. Vi har hatt 21 kandidatsorter til testing (ny) hos KESKO i Finland, og via DLF har vi fått testet et betydelig antall sorter og linjer i Canada, Russland, Sverige og Danmark. Lantmännen har testing av rødkløver sortene Gandalf, Linus, Lasang og Legato i Sverige. Innhøsting av frø i forsøksfelt ved forsøksteknikere Rune Moen og Kristin H. Gylstrøm. Ressursinnsats 1 engvekstforedler, 3 teknikere samt ekstrahjelp i sesongen. I tillegg har vi en doktorgradsstipendiat som arbeider med et prosjekt omkring frøsettingsevne i tetraploid rødkløver knyttet til programmet. En tekniker har startet arbeidet mot en M. Sc grad. Hovedfokus i masterarbeidet er knyttet til det nordiske pre-breeding programmet (PPP) i engelsk raigras. Engvekstprogrammet kjøper tjenester fra NIBIO Løken, Furuneset og Holt for utprøving av materiale på ulike lokaliteter. Samarbeid Norsk hovedsamarbeidspartner er NIBIO, men det er også samarbeid med NMBU og Norsk Genressurssenter. Internasjonalt har vi samarbeid med Nordgen og ECPGR når det gjelder plantegenetiske ressurser. For mesteparten av våre godkjente engvekstsorter er det i 2015 sendt frø til Nordgen for oppbevaring i hht. avtalen om Material in Transition (MIT). For prebreeding (PPP prosjekt i engelsk raigras) er det samarbeid med Lantmännen, DLF, Boreal, Estonian Crop Research Institute, Århus Universitet og Islands Landbruksuniversitet. Utover dette har vi også gode kontakter med andre europeiske forskings- og foredlingsinstitusjoner. 12

Samarbeid Samarbeidet med NIBIO og Norsk Landbruksrådgivning er viktig for utprøvingen av nye sorter. Vi har i 2015 besøkt testfelt for utenlandske foredlere i Sverige og Finland. På prosjektsiden fortsetter vi samarbeidet med Agrico og NIBIO(Nye veier mot forbedring av flatskurvresistens i norske poteter) der fokus ligger på utvikling av markører. Frukt og bær Resultater 2015 Godkjenning av nye sorter (alle): Ingen nye sorter ble godkjent for opptak på norsk sortsliste. Jordbærsortene Nobel og Saga har bestått DUS testen i 2015. Assisterende potetforedler Bjarne Kjøs og potetforedler Muath Alsheikh med nye potensielle sorter. Potet Resultater 2015 Det er gjennomført oppformeringsfelt, avlingsfelt, tørråte- og skurvfelt i 2015. Prøving: Jordbær: Totalt 11 linjer i ekstern prøving. Av disse er 8 linjer testet i Nord-Norge. 3 nye linjer blir testet hos fem dyrkere. I 2015 er tre linjer plantet hos 4 dyrkere på Østlandet og Sørlandet. 10.000 planter av sorten G06-1112.3 er fordelt hos fire dyrkere, to i Valldal på Sunnmøre og to på Østlandet. Industrien har store forventninger til denne sorten. Det var 5 sorter til offisiell verdiprøving, hvorav tre er ferdig. En av disse (P04-62-41) er strøket og tatt ut av andre års DUS test. G05-0045 og G06-1150 er begge sendt til andre års DUS test. Esmee og Carolus, begge fra Agrico, er i andre års verdiprøving. I 2014 begynte Graminor kryssing av poteter etter noen års opphold. Det første året var et læreår og resultatet ble deretter. 2015 ble derimot et svært vellykket kryssingsår med nesten 50.000 frø fordelt på 39 vellykkede kryssinger. Det ble ikke godkjent nye sorter i 2015. Ressurser Potet og jordbærprogrammene er organisert som en felles enhet, herunder også drift av veksthus. Total bemanning fast ansatte er en foredler, en assisterende foredler og 3,5 årsverk teknikere. Det benyttes også sesonghjelp i høsteperiodene. Jordbærforedler Muath Alsheikh foretar seleksjon av jordbærlinjer. 13

Forsøksfelt hvete - vår og høst. Bringebær: 19 linjer i ekstern prøving hvorav 6 Graminor-linjer. Det er søkt om rettsbeskyttelse for 3 nye bringebærsorter fra Graminor (Agat, Anitra og Ninni) Eple: 28 linjer i ekstern prøving hvorav 8 Graminor-linjer. Graminorsorten Tiara ble sendt til DUS test. Plomme: Utbrudd av virussykdommen Sharka på en naboeiendom til Njøs frukt- og bærsenter hindret utsending av materiale til prøving i 2015. Fra tidligere år er 4 linjer i ekstern prøving hvorav 3 er Graminor-linjer. Pære: 8 linjer i ekstern prøving, alle er Graminorlinjer. Ressurser frukt og bær eks. jordbær Personellressursene i frukt- og bærprogrammene på Njøs frukt og bærsenter er er 1 årsverk på foredlersiden og 2 årsverk teknikere. Samarbeid Frukt og bær programmene samarbeider med en rekke kommersielle aktører samt regionale og nasjonale forsknings- og foredlingsmiljøer i Norge. Internasjonalt er ABC-z group i Belgia en viktig kommersiell samarbeidspartner på frukt og Meiosis (England) tilsvarende på bær. For pæresortene Celina og Kristina er også Wouters fruithandel en viktig internasjonal samarbeidspartner, samt PC Fruit som bidrar med FoU-tjenester for Celina. Norsk Landbruksrådgiving er en viktig samarbeidspartner for kompetanseutvikling og spredning i dyrkingsmiljøene. Oppsummering Totalt antall sorter tatt opp på norsk sortsliste i 2015: Art Sort Foredler Bygg Rødhette Graminor Havre Våler Dovre Graminor Graminor Engsvingel Vollan Graminor Rødkløver 2x Gandalf Graminor Kvitkløver Largo Graminor Raisvingel Frosta Graminor 14

EIERSKAP I ANDRE SELSKAPER Bjørke Eiendom AS Selskapet ble etablert i 2005 og eies 100% av Graminor AS. Formålet med selskapet er å drive eiendomsutvikling og utleie av fast eiendom. Selskapet eier Bjørke Forsøksgård i Hamar kommune og Njøs frukt- og bærsenter i Leikanger kommune. Styret for Bjørke Eiendom As har i 2015 bestått av Harald Milli (leder), Jostein Fjeld, Nina Heiberg og Idun Christie. Resultatet før skatt (2014) var 0,655 mill. kr. og sum egenkapital var 13,419 mill. kr. Njøs Næringsutvikling AS Selskapet ble etablert i 2007 med Gartnerhallen (22%), Sogn og Fjordane Fylkeskommune (22%) Graminor (22%) Lerum (11%) og 7 fruktlager/ produsentlag i Sogn og Fjordane (23%) som aksjonærer. Formålet med selskapet er å drive rådgiving, produkt- og markedsutvikling rettet mot frukt og bær og andre prioriterte landbruksprodukt. Selskapet leier kontorer på Njøs frukt- og bærsenter. Styret for Njøs Næringsutvikling har fra 22. april 2015 bestått av Nina Heiberg (leder), Idun Christie, Jens Terje Hammervoll, John Elling Vereide, Gro Lerum Bondevik og Anders Voll Eltun. Stein Harald Hjeltnes er daglig leder for selskapet. Resultatet før skatt (2014) var 0,279 mill. kr. og sum egenkapital 1,683 mill. kr. Sagaplant AS Selskapet ble etablert 1. september i 2008 med Gartnerhallen (34%), Graminor (25%), NORGRO (25%), E-plant Norge (10%) og Bioforsk (nå NIBIO, 6%) som aksjonærer. Formålet er å fremstille klimatilpasset, sykdomskontrollert og sortsekte plante materiale av hagebruksvekster for norske og nordiske vekstforhold. Selskapet driver sin virksomhet på tidligere Sauherad prestegård i Sauherad kommune. Styret har siden 28. mai 2015 bestått av Harald Lossius (leder), Idun Christie (nestleder), Morten Mellbye, Arne Gillund, Helen Otter Søgnen og Kjetil Lerfall. John Harald Rønningen er leder for selskapet. Resultatet før skatt (2014) var 1,732 mill. kr. og sum egenkapital 3,771 mill. kr. YTRE MILJØ Selskapets virksomhet medfører liten fare for det ytre miljø. Det er utarbeidet gjødselplan for eiendommen, og plantevernmidler håndteres i henhold til gjeldende lover og forskrifter. MEDARBEIDERE OG ORGANISASJON Graminor-ansatte på studietur til Njøs og Leikanger. Personalet Ved utgangen av 2015 var det 32 fast ansatte i Graminor, totalt 30,7 antall årsverk. 12 av de fast ansatte er kvinner. I tillegg var 39 personer ansatt som ekstrahjelp/sesonghjelp. Styrets sammensetning oppfyller Aksjelovens krav om kjønnsfordeling. Det har ikke vært meldte skader knyttet til jobben blant ansatte i 2015. Sykefraværet var 1,0 % mot 2,0 % i 2014. 0,6% av sykefraværet var en langtidssykemelding. Selskapet er medlem av HMS-øst. Verneombud og ledelse har et felles ansvar for at HMS-arbeidet følges opp etter forskrift og at dette er en kontinuerlig del av virksomheten. Arbeidsmiljøet ved bedriften er etter styrets mening godt. Samarbeidet mellom fagforeningene og bedriftsledelsen fungerer godt og fag forening enes deltakelse og involvering er positivt for utviklingen av selskapet. 15

RESULTAT Styret bekrefter at årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift. Årsregnskapet sammen med årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet for selskapet. Selskapet hadde i 2015 en samlet driftsinntekt på 63.508 mill. kroner, og et resultat etter skattekostnad på 1.846 mill. kroner mot 4.632 mill. kroner i 2014. Styret foreslår at resultatet disponeres slik: 2015 2014 Utbytte 0 0 Avgitt konsernbidrag 438.670 0 etter skattekostnad Annen egenkapital 1.407.365 4.632.475 1.846.035 4.632.475 Forslaget til utbytte bygger på styrets vedtatte strategi, og utgjør kr 0,- pr aksje. Hamar, 29.02.2016 I styret for Graminor AS Harald Milli Leder Bjørn Stabbetorp Nestleder Wenche Myhre Dahle Jostein Fjeld Nina Heiberg Annette Olesen Harald Lossius Lars Reitan Idun Christie Adm. direktør 16

Graminor AS RESULTATREGNSKAP Resultatregnskap Note 2015 2014 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt - såvarer og silovarer 1 1 686 376 3 225 067 Foredler- og lisensinntekter 1 28 790 794 29 558 676 Tilskudd og andre inntekter 1 33 030 865 30 950 441 driftsinntekter 63 508 036 63 734 183 Driftskostnader Foredler- og lisenskostnader 1 6 466 528 7 328 005 Varekostnad 2 716 942 1 539 446 Kjøp av foredlings- og forskningstjenester 2 11 582 834 9 871 439 Lønnskostnad 3 26 598 399 24 052 136 Avskrivning på varige driftsmidler 4 2 006 236 1 949 139 Annen driftskostnad 6 15 020 496 13 960 021 driftskostnader 62 391 435 58 700 185 DRIFTSRESULTAT 1 116 601 5 033 998 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt 13 1 235 116 1 653 883 Annen finansinntekt 6 752 12 205 finansinntekter 1 241 868 1 666 088 Finanskostnader Annen rentekostnad 289 784 330 893 finanskostnader 289 784 330 893 NETTO FINANSPOSTER 952 084 1 335 195 ORD. RES. FØR SKATTEKOSTNAD 2 068 685 6 369 192 Skattekostnad på ordinært resultat 7 222 650 1 736 717 ORDINÆRT RESULTAT 1 846 035 4 632 475 ÅRSRESULTAT 1 846 035 4 632 475 OVERFØRINGER Avgitt konsernbidrag 438 670 0 Overføringer til/fra annen egenkapital 10 1 407 365 4 632 475 SUM OVERFØRINGER 1 846 035 4 632 475 17

Graminor AS BALANSE PR. Balanse 31.12.2015 pr. 31.12.2015 Note Note 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2014 31.12.2014 EIENDELER Anleggsmidler Anleggsmidler Immatrielle Immatrielle eiendeler eiendeler Eierrettigheter Eierrettigheter 5 4 4 Varige Varige driftsmidler driftsmidler Maskiner Maskiner og og anlegg anlegg 4 44 44 877 877 51 51 526 526 Inventar Inventar og og teknisk teknisk utstyr utstyr 4 8 015 015 964 964 6 461 461 219 219 Finansielle Finansielle anleggsmidler anleggsmidler Lån Lån til til foretak foretak i samme samme konsern konsern 13 13 17 17 200 200 000 000 17 17 888 888 575 575 Investeringer Investeringer i aksjer aksjer og og andeler andeler 12 12 18 18 190 190 000 000 18 18 190 190 000 000 anleggsmidler anleggsmidler 43 43 450 450 845 845 42 42 591 591 323 323 Omløpsmidler Omløpsmidler Varer Varer 2 1 876 876 588 588 1 712 712 712 712 Kundefordringer Kundefordringer 8 18 18 798 798 173 173 21 21 068 068 712 712 Andre Andre fordringer fordringer 7 2 748 748 775 775 1 318 318 359 359 Bankinnskudd, Bankinnskudd, kontanter kontanter o.l. o.l. 9 29 29 463 463 958 958 29 29 678 678 469 469 omløpsmidler omløpsmidler 52 52 887 887 493 493 53 53 778 778 252 252 SUM SUM EIENDELER EIENDELER 96 96 338 338 338 338 96 96 369 369 575 575 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Egenkapital Innskutt Innskutt egenkapital egenkapital Aksjekapital Aksjekapital 10,11 10,11 10 10 600 600 000 000 10 10 600 600 000 000 Overkursfond Overkursfond 10 10 16 16 852 852 455 455 16 16 852 852 455 455 innskutt innskutt egenkapital egenkapital 27 27 452 452 455 455 27 27 452 452 455 455 Opptjent Opptjent egenkapital egenkapital Annen Annen egenkapital egenkapital 10 10 44 44 376 376 765 765 42 42 969 969 401 401 opptjent opptjent egenkapital egenkapital 44 44 376 376 765 765 42 42 969 969 401 401 egenkapital egenkapital 71 71 829 829 220 220 70 70 421 421 856 856 Gjeld Gjeld Avsetning Avsetning for for forpliktelser forpliktelser Utsatt Utsatt skatt skatt 7 145 145 896 896 85 85 494 494 avsetning avsetning for for forpliktelser forpliktelser 145 145 896 896 85 85 494 494 Annen Annen langsiktig langsiktig gjeld gjeld Gjeld Gjeld til til kredittinstitusjoner kredittinstitusjoner 14 14 5 416 416 664 664 6 138 138 888 888 annen annen langsiktig langsiktig gjeld gjeld 5 416 416 664 664 6 138 138 888 888 Kortsiktig Kortsiktig gjeld gjeld Leverandørgjeld Leverandørgjeld 11 11 938 938 581 581 6 833 833 958 958 Betalbar Betalbar skatt skatt 7 0 1 749 749 832 832 Skyldig Skyldig offentlige offentlige avgifter avgifter 3 809 809 409 409 4 764 764 340 340 Kortsiktig Kortsiktig gjeld gjeld til til konsernselskap konsernselskap 600 600 918 918 4 000 000 000 000 Annen Annen kortsiktig kortsiktig gjeld gjeld 2 597 597 650 650 2 375 375 208 208 kortsiktig kortsiktig gjeld gjeld 18 18 946 946 558 558 19 19 723 723 337 337 SUM SUM EGENKAPITAL EGENKAPITAL OG OG GJELD GJELD 96 96 338 338 338 338 96 96 369 369 575 575 18

BALANSE PR. 31.12.2015 Hamar, 29.02.2016 Harald Milli Bjørn Stabbetorp Annette Olesen Leder Nestleder Wenche Myhre Dahle Harald Lossius Jostein Fjeld Lars Reitan Nina Heiberg Idun Christie Adm. direktør 19

Graminor AS NOTER 2015 Noter 2015 Note 1 - Regnskapsprinsipper m.v. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Driftsinntekter Inntektsføring av foredler- og lisensinntekter skjer på årsbasis på grunnlag av såvareforretningenes salg. Inntektsføringen av annet salg skjer på leveringstidspunktet. Tilskudd fra offentlige og andre inntektsføres når disse er opptjent. Graminor AS benytter seg av Skattefunn - ordningen. Skattevirkningen som følger av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter etter denne ordningen er inntektsført som tilskudd og andre inntekter. Inntekten er ikke skattepliktig. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter siste dag i regnskapsåret, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. (Laveste verdis prinsipp). Anleggsmidler og langsiktig gjeld Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk for virksomheten. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler føres opp i balansen og avskrivningene er som hovedregel fordelt lineært over antatt økonomisk levetid. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter periodens betalbare skatt som blir utlignet og forfaller til betaling i neste regnskapsår og endringer i utsatt skattefordel. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller er utlignet og nettoført. Note 2 - Varebeholdningen - kostnader Varebeholdningen er vurdert til tilvirkningskost, basert på produksjonskalkyler. Det er ikke ukurans i varelageret. I varekost inngår forbruk av råvarer og hjelpemateriell vedrørende produksjon og foredling mv. Innkjøpte tjenester til foredling inngår i Kjøp av foredlings- og forskningstjenester. 20

Noter 2015 Graminor AS - Årsberetning 2015 Note 3 - Lønnskostnader m.m. Selskapet har hatt 30,7 årsverk i løpet av året. Spesifikasjon av lønnskostnader 2015 2014 Lønn og feriepenger 20.045.894 18.114.938 Andre ytelser 241.080 219.879 Arbeidsgiveravgift 3.241.415 2.955.034 Styrehonorar 280.000 299.000 Pensjonskostnader 2.219.733 2.078.607 Sosiale ytelser 570.277 384.678 Totalt 26.598.399 24.052.136 Selskapet har kollektiv pensjonsforsikringsordning for sine ansatte. Betalt premie er kostnadsført i regnskapet. Ordningen oppfyller reglene for obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har et pensjonspremiefond (ikke balanseført) på kr 1.432.020 pr. 31.12.15. Pensjonspremiefondet er for året 2015 tilført kr 53.155. Premiefondets omkostninger for 2015 utgjør kr 4.777. Pensjonspremiefondet er for året 2015 godskrevet med kr 27.296 i renter. Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer utgjør: Ytelser til daglig leder: Lønn 1.156.080 Andre godtgjørelser 11.669 Betalt pensjonspremie 75.960 Ytelser til styre: Honorarer 280.000 Ytelser til revisor: Revisjonshonorar er kostnadsført med 77.800 Honorar for andre tjenester fra revisor 7.200 Noter for Graminor AS Organisasjonsnr. 967247359 21

Noter 2015 Graminor AS - Årsberetning 2015 Note 4 - Varige driftsmidler Maskiner og Inventar og anlegg teknisk utstyr Anskaffelseskost pr. 1/1 66 485 28 098 408 28 164 893 + Tilgang 0 3 650 334 3 650 334 - Avgang 0 144 800 144 800 Anskaffelseskost pr. 31/12 66 485 31 603 942 31 670 427 Akk. av/nedskr. pr 1/1 14 959 21 637 191 21 652 150 + Ordinære avskrivninger 6 648 1 999 587 2 006 236 + Avskr. på oppskrivning 0 0 0 - Tilbakeført avskrivning 0 48 800 48 800 + Ekstraord nedskrivninger 0 0 0 Akk. av/nedskr. pr. 31/12 21 607 23 587 978 23 609 586 Balanseført verdi pr 31/12 44 877 8 015 964 8 060 841 Prosentsats for ord.avskr 10 % 10-33 % Note 5 - Rettigheter Graminor AS eier, disponerer eller representerer det alt vesentlige av rettighetene til norske plantesorter og foredlingsmateriale. Rettigheter og forpliktelser vedrørende dette er regulert i avtaler. Ved en eventuell avvikling e.l. av Graminor AS skal rettighetene til deler av materialet under visse forutsetninger tilbakeføres til aksjonærene herunder Staten. Forpliktelser vedr. tilbakeføring av materialet gjelder i begrenset utstrekning ved en eventuell konkurs situasjon. Note 6 - Annen driftskostnad Selskapet driver sin virksomhet fra leide lokaler. Inkludert i annen driftskostnad er leiekostnader lokaler med kr 4.332.224.- og leiekostnader jord med kr.1.699.031. Leieperioden for Bjørke Forsøksgård og Njøs løper fra 3.09.2015 til 30.90.2030 med rett til fornyelse av leieavtalen med 10 år fordelt på opsjonsperioder á 5 år. For jord er leieperioden fra 5 til 10 år. Noter for Graminor AS Organisasjonsnr. 967247359 22

Graminor Graminor AS - Årsberetning AS 2015 Noter 2015 Note 7 Skatter 2015 Spesifikasjon av årets skattegrunnlag: Resultat før skattekostnader 2 068 685 + Permanente og andre forskjeller -1 200 828 + Endring i midlertidige forskjeller -266 939 = Inntekt før fradrag for konsernbidrag 600 918 - Ytet konsernbidrag 600 918 = Inntekt 0 Spesifikasjon av årets skattekostnad: Beregnet skatt av årets resultat 162 248 = betalbar skatt 162 248 +/- Endring i utsatt skatt (regnskapsført) 60 402 +/- Endring i utsatt skattefordel (regnskapsført) 0 = Ordinær skattekostnad 222 650 Skattesats i inntektsåret 27 Betalbar skatt i balansen består av betalbar skatt 162 248 +/- Effekt av skatt på konsernbidrag -162 248 = Betalbar skatt i balansen 0 Fordringer skattefunn er inkludert i andre fordringer med 1 210 000 Utsatt skatt 2015 2014 + Driftsmidler inkl. goodwill 583 586 316 647 = Grunnlag utsatt skatt 583 586 316 647 Utsatt skatt 145 896 85 494 Skattesats 25 27 23

Graminor Graminor AS - Årsberetning AS 2015 Noter 2015 Note 8 - Kundefordringer Kundefordringer er vurdert til pålydende. Det forventes ikke tap i kundemassen. Note 9 - Bundne bankinnskudd Inkludert i bankinnskudd er skattetrekkskonto med kr. 814.810. Note 10 Egenkapital, overkurs og annen egenkapital Annen Aksjekapital Overkurs egenkapital egenkapital Egenkapital 01.01.15 10.600.000 16.852.455 42.969.401 70.421.856 Årets resultat 1.407.364 1.407.364 Avsatt til utbytte 0 0 Andre transaksjoner 0 0 Pr. 31.12.15 10.600.000 16.852.455 44.376.765 71.829.220 Note 11 - Aksjonærfordelingen Aksjonærfordelingen er : Eier Antall aksjer i % Antall Aksjer Aksjekapital Felleskjøpet Agri SA 36,7 3.889 3.889.000 Staten ved Landbruks- og Matdepartementet 28,2 2.991 2.991.000 Staten ved NIBIO, Norsk Institutt For Bioøkonomi 5,0 530 530.000 Staten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 0,8 90 90.000 Staten 34,0 3.611 3.611.000 Lantmännen SW Seed AB 15,1 1.600 1.600.000 Strand Unikorn AS 9,4 1.000 1.000.000 Gartnerhallen SA 4,8 500 500.000 Totalt 100,0 10.600 10.600.000 24

Graminor Graminor AS - Årsberetning AS 2015 Noter 2015 Note 12 - Aksjer, datterselskap og tilknyttede selskap Selskapet eier følgende aksjer og andeler: Selskap Antall aksjer/andeler Bokført verdi eiet totalt Bjørke Eiendom AS 1000 1000 17.587.000 Njøs Næringsutvikling AS 10 45 103.000 Sagaplant AS 250 1000 500.000 Mjøsen Skog SA 17 0 Selskapet eier 100 % av Bjørke Eiendom AS (1000 aksjer). Aksjene er oppført i balansen til kostpris. Bjørke Eiendom AS ble stiftet i 2005 og har forretningskontor på Bjørke i Hamar kommune. Bjørke Eiendom AS har en egenkapital på kr 13.418.810 pr. 31.12.14. Årsresultatet for 2014 utgjør ett overskudd på 477.975. I henhold til unntaksreglene for små foretak er det ikke utarbeidet konsernregnskap. Det er ikke mottatt utbytte fra Bjørke Eiendom i 2015. Det er avgitt konsernbidrag uten skattemessig effekt til Bjørke eiendom for 2014 med kr 4.000.000. Selskapet eier 22,5 % av Njøs Næringsutvikling AS (10 aksjer). Aksjene er oppført i balansen til kostpris. Njøs Næringsutvikling AS ble stiftet i 2007 og har forretningskontor på Njøs i Leikanger kommune. Njøs Næringsutvikling AS har en egenkapital på kr 1.684.849 pr. 31.12.14. Resultatet for 2014 utgjør kr 205.208. Selskapet eier 25 % av Sagaplant AS. Aksjene er oppført i balansen til kostpris. Selskapet ble stiftet 1.9.2008. Selskapet holder til i Sauherad kommune. Sagaplant AS har en egenkapital på kr 23.771.292 pr. 31.12.14. Resultatet for 2014 utgjør kr 1.456.277. 25

Graminor Graminor AS - Årsberetning AS 2015 Noter 2015 Note 13 - Lån til datterselskap Selskapet har gitt et lån til Bjørke Eiendom på 25,2 millioner med fast rente på 5,5 % p.a. Lånet løper over 10 år fra desember 2005. Lånet er utløpt pr. 30.09.2015. Det er i 2008 gitt et lån på kr 3.000.000 med fast rente 6,5% og løpetid frem til 2015. Lånet er utløpt pr. 30.09.2015. Renteinntekten på lånene utgjør kr 738.728 og inngår i annen renteinntekt. Det er inngått ny låneavtale med Bjørke Eiendom AS på 17,2 millioner med rente på 4 % p.a. Låner løper over 15 år. Lånet er gjort tilgjengelig og kan kreves utbetalt når långiver har fått rettsvern for pantet. Fordringene utgjør samme størrelse med kr 17.200.000. Lån til Bjørke Eiendom AS utgjør 24 % av selskapets egenkapital. Note 14 - Gjeld til kredittinstitusjoner og sikkerhetsstillelser 2015 2014 Gjeld til kredittinstitusjoner 5 416 664 6 138 888 Eiendeler stillet som sikkerhet Driftsmidler 8 060 841 6 512 745 Kundefordringer 18 798 173 21 068 712 Bankinnskudd 6 500 000 6 500 000 33 359 014 34 081 457 Gjeld som forfaller senere enn 5 år etter balansedagen utgjør kr 1.805.544. 26

Layout & trykk: Allkopi Hamar