ARBEIDSMANUAL MUNN OG KLAUVSJUKE versjon 0,7

ARBEIDSMANUAL MUNN OG KLAUVSJUKE versjon 0,7 1) Formål, anvendelse... 3 2) Hjemmelsgrunnlag... 3 3) Definisjoner... 3 4) Mattilsynets beredskap... 3 5) Rapportering, loggføring, varsling... 4 6) Mistanke om MKS... 4 7) Tiltak i dyrehold ved mistanke om MKS... 4 8) Midlertidig kontrollsone... 7 9) Utryddelsesprogram... 7 10) Mistanken avkreftes... 7 11) Tiltak i dyrehold med bekreftet MKS... 7 12) Tiltak i spesielle tilfeller... 9 a. Zoo, laboratorier, annet b. Slakterier, grensekontrollstasjoner, transportmiddel c. Håndtering av primærutbrudd i viltbestanden 13) Dyrehold som består av forskjellige besetninger... 10 14) Kontaktdyrehold... 11 15) Risiko- og observasjonssoner... 11 16) Tiltak i dyrehold i risikosonen... 12 17) Tltak i forbindelse med produkter produsert i risikosonen... 13 18) Tiltak i forbindelse med melk og meieriprodukter produsert i risikosonen... 14 19) Tiltak som angår andre produkter... 16 20) Oppheving av tiltak i risikosonen... 17 21) Tiltak i dyrehold i observasjonssonen... 18 22) Tltak i forbindelse med produkter produsert i observasjonssonen... 19 23) Oppheving av tiltak i observasjonssonen... 21 24) Opprettelse av dekontamineringssentral... 21 25) Klinisk praksis i risiko og observasjonssonen... 23 26) Avliving... 24 27) Sanering av smittet besetning... 24 28) Rengjøring og desinfeksjon... 26 29) Nytt innsett av dyr... 28 30) Vaksinering... 28 31) Oversikt vedtak og hendelser på de enkelte nivå... 29 Vedlegg: a. Munn og klauvsjuke, beskrivelse av sykdom, symptomer b. MKS 1 Forløpige sperretiltak c. MKS 2 Melding fra DK til RK mistanke om MKS 1

d. MKS 3 Epidemiologisk rapport e. MKS 4 a Melding om gjennomført foreløpig desinfeksjon f. MKS 4 b Melding om gjennomført endelig desinfeksjon g. MKS 5 Sjema rapportering RK til HK h. MKS 6 Sjema rapportering DK til RK i. Beredskapskoffert j. Skjema for individundersøkelse k. Maler for vedtak om avliving rengjøring og desinfeksjon med mer- legges ut senere l. Mal informasjon om soner/forbud ligger på intranettet. 2

1. Formål, anvendelse Denne arbeidsboken er ment å være et hjelpemiddel i en beredskapssituasjon Dette er en kortversjon og henvisningene til instruksen for MKS står ved hvert kapittel. 2. Hjemmelsgrunnlag Lov om matproduksjon og mattrygghet mv (Matloven) LOV-2003-12-19-124 Forskrift om bekjempelse av dyresykdommer FOR-2002-06-27-732 Forskrift om instrukser for A-,B- og C- sjukdommer. FOR-1990-02-05-144 Forskrift om fortegnelse over sjukdommer som omfattes av matloven FOR-1965-03-19-9941 Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell LOV-2001-06-15-75 Forskrift om transport av levende dyr. FOR 2001-04-02 nr 384 Forskrift om forbud og vilkår for omsetning av produkter som ledd i bekjempelse av munn og klauvsjuke.( er til høring ) 3. Definisjoner MKS Instruks kapittel 2 Se instruks for bekjempelse av munn og klauvsjuke. Oppklaring av begreper: MKS Instruks: også kalt plan eller bekjempelsesplan er implementering av MKS direktiv 2003/85. MKS Manual: Denne håndboka, kortversjon av instruks. Epi team: er forankret og styres av NaS. Består av spesial-veterinærer som har deltatt på 3 dagers kurs MKS. Nasjonalt krisesenter: Stabsorganisering på hovedkontoret. Regionalt Krisesenter: Stabsorganisering på regionkontoret. 4. Mattilsynets beredskap Mattilsynets administrative beredskapsplan.(abp) Mattilsynets organisering og rutiner er beskrevet i den administrative beredskapsplanen. Dette er et planverk som består av fire dokumenter; ett felles hoveddokument og en bilagsdel for hvert av de tre nivåene. I ABP (hoveddokumentet) vedlegg 5 er det beskrevet etablering av henholdsvis nasjonalt og regionalt krisesenter, med beskrivelse av roller og ansvar. Varslingsrutiner, mobilisering, informasjonsrutiner med mer er beskrevet i de enkelte bilagene. De rutinene som er spesifikke for en MKS-situasjon vil gå foran generelle rutiner dersom det er motstrid. Det er beskrevet hvordan de enkelte kontorers ABP skal gjøres tilgjengelig. I tillegg bør det ligge et eksemplar i hver beredskapskoffert, alternativt kun en egen liste med nødvendig kontaktinformasjon. 3

5. Rapportering, varsling, loggføring I beredskapssituasjon skal det føres logg over hendelser. Se ABP. All varsling og rapportering skal foregå i linja. Skjemaene MKS 1-4 kan rapporteres over telefon fax mail. Det må dokumenteres at rapporteringa er gjort og at informasjonen er kommet fram. 6. Mistanke om MKS MKS Instruks kapittel 3 Rapportering: Munn og klauvsjuke er en meldepliktig sykdom. Enhver som har mistanke til alvorlig smittsom sykdom har plikt å melde fra til det offentlige, her Mattilsynet ved DK. Dette gjelder også for veterinærer, laboratorier, og personer som erhvervsmessig beskjeftiger seg med dyr av mottakelige arter. Det lokale Mattilsyn har plikt til å undersøke mistanken. Dvs: Dra ut,undersøke dyrene og vurdere om det foreligger mistanke, iverksette tilttak. Mistanke om MKS foreligger når klauvdyr har sjukdomshistorie som medfører at MKS ikke kan utelukkes, eller når det foreligger resultater av kliniske, patologiske, eller laboratorie-undersøkelse som medfører at MKS ikke kan utelukkes. Viktig kriterium er at flere dyr samtidig har både feber og blemmer. Mattilsynet kan pålegge enhver veterinær i embetsområdet å gjennomføre de tiltak og utføre de oppgaver det finner nødvendig for å bekjempe A-sykdom. Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell LOV-2001-06-15-75 Forskrift om bekjempelse av dyresykdommer FOR-2002-06-27-732 7. Tiltak i dyrehold med mistanke om MKS MKS Instruks kapittel 4-5 Det lokale Mattilsyn: Får melding om mistanke om MKS Tar kontakt med dyreeier. Informerer om mulig smittefare og be om at eier isolerer dyrene inntil videre. Gir informasjon om forløpige sperretiltak som blir innført om mistanken opprettholdes. Informerer regionkontoret om mulig mistanke Tar med beredskapskoffert Tar med oversikter over besetningen, Parkerer i god avstand til gården. Tar kun med det aller nødvendigste utstyret Tar på overtrekkstøy ved kjøretøyet Foretar klinisk undersøkelse av dyrene. Vedlegg III i instruksen. Alle dyr av mottakelig arter skal undersøkes, (Husk temperatur, inspeksjon av munnhule, tunge og klauver) Dersom man ikke kan utelukke smittsom sykdom henges det opp skilt ved innkjørsel til besetningen. Ved innføring av forløpige sperretiltak er det ikke lov å forlate besetningen uten tilatelse fra Mattilsynet. 4

MKS 1-forløpige sperretiltak mistanken opprettholdes: Dersom veterinær etter undersøkelse av dyrene ikke kan utelukke MKS skal veterinæren, ved Det lokale Mattilsynet gi informasjon til dyreholder om bestemmelsene ved mistanke om alvorlig smittsom sykdom herunder forløpige sperretiltak. Det lokale Mattilsyn fyller ut MKS 1 og leverer ut til eier/dyreholder som skriver under. Samtidig skal det lokale Mattilsyn se at de forløpige sperretiltakene blir fulgt opp. Foreløpige sperretiltak skal omfatte: 1. Ingen klauvdyr kan tas ut av eller føres inn i besetningen. 2. Ingen personer kan besøke eller forlate gården og ingen dyr eller kjøretøy kan flyttes til eller fra gården uten tillatelse fra Mattilsynet. 3. Ingen animalske produkter, fôr, redskaper, utstyr, gjødsel, kadaver, avfall, eller andre smitteførende varer eller gjenstander kan flyttes til eller fra gården uten tillatelse fra Mattilsynet. 4. Alle dyr i besetningen skal holdes i fjøs eller annet sted hvor de kan isoleres. Dyr fra dyreholdet på beite skal, etter det lokale Mattilsynets vurdering, isoleres på beitet eller hentes hjem. 5. Hunder og katter stenges inne. 6. Alle dører og vinduer i husdyrrom skal holdes lukket. Persontrafikk til husdyrrommene skal unngås. 7. Ved utgang fra husdyrrom med klauvdyr skal det plasseres et kar med desinfeksjonsmiddel. Desinfeksjonsmiddel skal også plasseres ved innganger og innkjøringer til gårdsplassen. Desinfeksjonsmiddel og anvendt konsentrasjon må være godkjent av det lokale Mattilssynet. 8. Utkjøring av gjødsel skal ikke finne sted. Foreløpige tiltak skal opprettholdes til en mistanke er avklart. Utvidelse av tiltak til andre dyrehold MKS Instruks kapittel: 6 Det Regionale Mattilsyn kan utvide tiltakene til å gjelde andre dyrehold der man har mistanke om overføring av smitte. Tiltakene er de samme som innføres ved mistanke om MKS. De samme tiltakene skal også iverksettes dersom man har mistanke om at dyr av mottakelige arter i slakterier, transportmidler eller grensekontrollstasjoner er mistenkt smittet eller kontaminert. Se kapittel: 12 b. Det lokale Mattilsyn fyller ut MKS 2 og rapporterer til det regionale Mattilsyn Det sentralemattilsyn eller den det sentrale mattilsyn har gitt fullmakt til offentliggjør at det foreligger mistanke om munn og klauvsjuke. Det sentrale Mattilsyn avgjør om mistanken om munn og klauvsyke skal opprettholdes. Prøvetaking Primærutbrudd: 5

Ved mistanke om primærutbrudd skal det lokale Mattilsyn, via det regionale Mattilsynet, varsle det sentrale Mattilsynet som skal sende ut et epizootiteam (diagnoselag) for å ta prøver og gjennomføre andre undersøkelser i dyreholdet.. Sekundærutbrudd: Ved mistanke om sekundærutbrudd skal det lokale Mattilsyn via det regionale Mattilsynet, varsle det sentrale Mattilsynet. Det sentrale Mattilsynet vil avgjøre om det skal sendes ut et epizootiteam (diagnoselag) eller om prøver skal tas ut av annet personell i Mattilsynet. Det lokale Mattilsyn skal uansett varsle Veterinærinstituttets regionale laboratorium om innsendelse av prøver. Det regionale Mattilsyn kan likevel bestemme at det ikke skal tas flere prøver. Dette er aktuelt hvor det allerede er tatt ut tilstrekkelig antall prøver av primær smittekilde. Uttak av materiale: Dyrene kan eventuelt sederes før uttak av prøvemateriale. Avhengig av det kliniske bildet, skal følgede materiale tas ut for undersøkelser med hensyn på munn- og klauvsyke: Vev fra ikke-bristede eller nylig bristede vesikler (så mye materiale som mulig). Materialet oppbevares og sendes i en plastbeholder med nøytral buffer (ph 7.2-7.6). Bufferen skal beskytte materiale under transporten og skal derfor dekke hele materialet. Vesikkel-lymfe fra ikke-bristede vesikler: Oppbevares i plastbeholder uten buffer. Skrap fra erosjoner: Oppbevares i plastbeholder med mindre mengde nøytral buffer. Eventuelt uttak av blodprøver til undersøkelse mhp. antistoffer. Ved mistanke om MKS skal ekspertgruppen som til enhver tid er operativ være behjelpelig evaluere det kliniske bildet og gi råd om prøvetaking, analyser som er nødvendige og tiltak som bør utføres. MKS Instruks kapittel 78 All rapportering foregår i linja i henhold til varslingsliste i ABP. HK varsler organisasjonene sentralt. RK varsler organisasjoner regionale, f.eks fylkesmann oa. DK varsler organisasjoner lokalt. Det lokale Mattilsyn fyller ut MKS 3, og rapporterer denne til det regionale Mattilsyn. Ved utfylling av MKS 3 vil man får oversikt over transport ut og inn, besøk på gården, evt. kontaktbesetninger. Ut ifra denne informasjon kan det lokale Mattilsyn gå videre og kontakte av aktuelle personer /bedrifter som Veterinærer, Inseminør :Informasjon, forholdsregler, desinfeksjon av utstyr Slakteri, kontaktbesetninger: Informasjon, forholdsregler. Meieri: Informasjon om evt. rutevalg ved innføring av soner., Henting av melk legges opp slik at man henter melk i besetninger med minst risiko først deretter hentes melk i besetninger med stigende risiko.ha løpende kontakt med meieri angående rutevalg framover. Forholdsregler til sjåfør: beskyttelsestøy, desinfeksjonsutstyr, rutiner på henting av melk, rengjøring og desinfeksjon av bil oa. Videre oppgaver i besetningen i påvente av godkjenning av diagnosen: Det er forbudt å forlate besetningen uten tillatelse fra Mattilsynet Kontroller at forløpige sperretiltak er gjennomført Epidemiologiske undersøkelser påbegynnes, MKS 3 6

Destruksjon om mulig evt egnet gravplass rekognoseres evt. bålplass. Opprettelse av dekontaminerings sentral forberedes. Det regionale Mattilsyn: Får melding fra det lokale mattilsyn, MKS 2 og MKS 3. Oppretter regionalt krisesenter Oppdaterer Anistat. Varsler det sentrale Mattilsyn Det sentrale Mattilsyn oppretter nasjonalt krisesenter. Det regionale Mattilsyn kan dispensere fra forbudet mot forflytning av ikke mottagelige arter, personer og kjøretøy. Det regionale Mattilsyn kan utvide tiltakene til flere dyrehold dersom det foreligger mistanke om smitte i disse dyrehold. 8. Midlertidig kontrollsone MKS Instruks kapittel 7 Det sentrale Mattilsyn kan fastsette hasteforskrift om opprettelse av midlertidig kontrollsone. Dette spesielt i tilfeller ved: stor dyretetthet i området, forsinket melding om sykdommen, usikkerhet om smittekilde, og når den epidemiologiske situasjonen krever det. 9. Utryddelsesprogram MKS Instruks kapittel 8 Det sentrale Mattilsyn kan fastsette hasteforskrift om forebyggende utryddelsesprogram. I slike tilfeller vil man avlive dyr av mottakelige arter allerede ved mistanke. Det sentrale Mattilsyn skal informere ESA før hasteforskriften iverksettes. 10. Mistanken avkreftes MKS Instruks kapittel 9 Alle de involverte parter varsles og informeres om dette. Det regionale Mattilsyn oppdaterer Anistat og rapporterer samtidig videre til det sentrale Mattilsynet. Tiltakene iverksatt på grunnlag av mistanken oppheves av de nivå i Mattilsynet som har innført dem. 11. Tiltak i dyrehold med bekreftet MKS MKS Instruks kapittel 10-14 Det sentralemattilsyn eller den det sentrale mattilsyn har gitt fullmakt offentliggjør at det foreligger bekreftet diagnose av munn og klauvsjuke. 7

Det regionale Mattilsyn Skal umiddelbart treffe vedtak om avliving av alle mottagelige arter på stedet. Skal informere det sentrale Mattilsynet. Det sentralemattilsyn skal underrette ESA om omstendigheter som foreligger rundt utbruddet og de tiltak som er truffet. Det lokale Mattilsyn skal ha tilsyn med avliving av dyrene. Det lokale Mattilsynet ved offentlig veterinær skal sørge for at alle prøver som er nødvendig for epidemiologiske undersøkelsen blir tatt ut. Det lokale mattilsyn sørger for at kadaver av dyr av mottagelig arter som er døde i dyreholdet, avlivet etter bekreftelse av diagnosen behandles på en slik måte at risikoen for spredning av munn og klauvsjuke elimineres. Se sanering av smittet besetning Det regionale Mattilsyn skal igjennom vedtak mot eier eller mellomledd spore opp produkter som kan stamme fra eller har vært i kontakt med smittet besetning. Det lokale Mattilsyn skal sørge for at følgende produkter og materiell isoleres til smittefare kan utelukkes. Dette gjelder blant annet: Melk, meieriprodukter, kjøtt, kjøttprodukter, slakt, huder og skinn, ull, sæd, embryo, slam og gjødsel, fôr og strø i dyreholdet. Er det behov for annen håndtering skal den offentlige veterinær sende anbefaling til det regionale Mattilsyn som fatter vedtak om annen behandling som uskadeliggjør MKS viruset. Når alle dyr av mottagelige arter er avlivet og produkter, som nevnt over er isolert/behandlet skal det regionale Mattilsyn treffe vedtak mot eier om rengjøring og desinfeksjon av følgende områder: Bygninger hvor dyr av mottakelige arter har vært oppstallet. Omgivelsene og de kjøretøy som er brukt til transport. Alle andre bygninger som kan være kontaminert også dyreholders bolig eller kontorareal. Rengjøring og desinfeksjon skal utføres i henhold til vedlegg IV i MKS instruks. Rengjøring og desinfeksjon skal dokumenteres på tilfredstillende måte. (MKS4a og MKS4b) Når dette er utført sendes MKS 4a og MKS4b til det regionale Mattilsyn. Det regionale Mattilstyn kan gjøre vedtak om avliving av ikke mottakelig arter i et dyrehold hvor munn og klauvsjuke er bekreftet. Dette gjelder ikke dersom dyrene kan isoleres, rengjøres og desinfiseres effektivt. Dette vedtaket gjelder ikke dyr av hestefamilien som kan identifiseres individuelt og hvor flytting skjer i henhold til regelverk. Det regionale Mattilsyn kan iverksette avliving av dyr av mottakelige arter i andre dyrehold dersom man har mistanke om at de er kontaminert. I slike tilfeller skal det minimum gjennomføres klinisk undersøkelse MKS Instruks vedlegg III Det sentrale Mattilsyn skal gjøre forberedelse til en eventuell nødvaksinering. Ved bekreftet MKS skal ekspertgruppen foreta evaluering av epidemiologi og klinisk undersøkelse. Prøve å fastslå tidspunkt for infeksjon, opprinnelse, mulig spredning, og gi råd i henhold til videre bekjempelse evt. vaksinering. MKS Instruks kapittel 78 8

12. Tiltak i spesielle tilfeller MKS Instruks kapittel 15-16 a) Tiltak ved utbrudd av munn- og klauvsjuke i eller i nærheten av spesielle lokaliteter der dyr av mottakelige arter holdes midlertidig eller permanent. Laboratorium Zoologisk hage Dyrepark Karantenestasjon Vitenskaplig institusjon Dersom det er fare for at MKS-virus kan spres til dyr av mottakelige arter i slike institusjoner skal det lokale Mattilsynet iverksette tiltak for å beskytte disse dyrene mot smitte. Ved bekreftet utbrudd kan det regionale Mattilsynet fatte vedtak om å fravike tiltak om avliving av alle dyr av mottakelige arter. Det er en forutsetning at alle tiltak som er nødvendige for å hindre spredning av MKS-virus er iverksatt. Det sentrale Mattilsynet skal umiddelbart sørge for at ESA underrettes om vedtak fattet av det regionale Mattilsynet. b) Tiltak i slakterier, ved grensekontrollstasjoner og transportmiddel. Mistanke MKS utbrudd i slakteri: Ved mistanke om MKS utbrudd på slakteri gjennomføres varsling og tiltak som for mistanke om MKS i dyrehold.(varsling, undersøkelse av dyrene, prøvetaking evt. innføring av sperretiltak, MKS1 osv.) Dyrene som man har mistanke til at er smitta, isoleres om mulig fra andre dyr på slakteriet. Følg det som er beskrevet under mistanke i kapittel 6 i manualen om undersøkelse av dyrene, prøvetaking og sperretiltak. Andre dyr i fjøset slaktes fortløpende. Innhente opplysninger om leverandørbedriften. Inspeksjon av leverandørbedriften og pålegging av restriksjoner. Påvises det MKS på slakteri er også opprinnelsesbesetningen smittet. Innføring av sperretiltak i henhold til MKS 1 medfører at ingen for forlate slakteriet uten dispensasjon fra det regionale Mattilsyn. Det stilles vilkår om personlig dekontaminering ved dispensasjon. Se kapittel om dekontminering. Mistanken opprettholdes: I tilegg til sperretiltak i henhold til MKS 1 innføres det restriksjoner på slakteri når mistanken opprettholdes. All inntransport av slaktedyr stoppes. Dyr som er lastet opp på biler og på vei til slakteriet transporteres inn til slakteri eller omdirigeres til andre slakterier. Ved omdirigering må man undersøke om transportmiddelet de siste 48 timer har transportert dyr, eller vært i kontakt med dyr fra besetning som er mistenkt smittet. 9

Transportmiddel som har transportert dyr fra mistenkt besetning rengjøres, og desinfiseres og taes ut av transport 72 timer. Andre transportenheter som har vært på slakteriets område etter at dyr fra den mistenkte besetning er kommet til slakteriet rengjøres og desinfiseres og holdes ute av drift 24 timer. Transportør pålegges samme dekontaminering som alle som forlater slakteriet. Mattilsynet vurderer og avgjør hva som er smittefarlig og evt. kontaminert av kjøtt, slakteavfall, og biprodukter og håndterer dette i henhold til instruks. Dette gjelder kjøtt og slakteavfall fra dyr som enten er transportert eller oppstallet sammen med dyr fra mistenkte besetning eller at kjøttet under produksjon ikke er holdt atskilt fra kjøtt fra besetning mistenkt smittet. Det lokale mattilsyn fører tilsyn med at vedtakene blir utført. Påvisning av MKS i slakteri: Ved påvist MKS skal det regionale Mattilsynet fatte vedtak om: at alle dyr av mottakelige arter straks avlives at kadaver skal håndteres under tilsyn av det lokale Mattilsynet på en slik måte at risiko for spredning unngås. at annet animalsk avfall som er infisert eller mistenkt infisert eller kontaminert, skal behandles på en slik måte at risiko for spredning av MKS-virus unngås. at all gjødsel skal desinfiseres og kan bare transporteres bort for behandling i samsvar med forskrift om biprodukt. at bygninger og utstyr, herunder kjøretøy reingjøres og desinfiseres under tilsyn av offentlig veterinær i overensstemmelse med vedlegg IV i instruks om MKS. Det lokale Mattilsyns skal føre tilsyn med at vedtakene blir utført Det lokale mattilsyn skal foreta en epidemiologisk undersøkelse og utarbeide rapport ved å fylle ut MKS 3. Det kan ikke føres dyr inn i lokaliteter eller transportmidler før det har gått 24 timer etter at rengjøring og desinfeksjon er gjennomført. Dersom man ved utbrudd i slakterier, grensekontrollstasjoner eller transportmidler, i tilegg har mistanke om kontaminering av mottakelige arter nabodyrehold skal utbrudd på slakterier, grensekontrollstasjoner eller transportmidler behandles på samme måte som MKS i dyrehold. c) Håndtering av primærutbrudd i viltbestanden MKS Instruks vedlegg XVIII - a Det regionale Mattilsynet nedsetter raskt en ekspertgruppe bestående av personell fra det lokale mattilsynet, direktoratet for naturforvaltning og lokale viltnemnder. Følgende tiltak iverksettes: få oversikt over den epidemiologiske situasjonen søke å avgrense det infiserte området nedlegge forbud mot jakt og forbud mot fồring av viltbestanden skaffe oversikt over mottakelige dyrehold i eller nær det infiserte området om nødvendig opprette risiko- og/eller observasjonssoner informere publikum om smittebegrensende tiltak foreta nødvendig prøvetaking av felt vilt og av selvdøde vilt mht MKS- virus det skal raskest mulig lages en plan for utryddelse av MKS-viruset i viltbestanden Bekjempelsesplanen skal være utarbeidet innen 90 dager etter utbruddet. 10

13. Dyrehold som består av forskjellige besetninger MKS Instruks kapittel 18 Dyreholdet kan bestå av flere besetninger. I slike tilfeller kan det regionale Mattilsyn vurdere en annen håndtering enn vedtak om de tiltak som igangsettes ved mistanke om MKS ( herunder forløpige sperretiltak) og ved bekreftet utbrudd av MKS (vedtak om avliving, isolering av produkter oa) Dette er i unntaks tilfeller og kun etter en risikovurdering. Det gjelder i tilfeller hvor man har: Besetninger i dyrehold som ikke er berørt av munn og klauvsyke. Besetninger hvor dyreholdet er organisert slik at de forskjellige besetningene er totalt atskilt mtp oppstalling og stell. Avstanden mellom dem må være så stor, at man kan utelukke smitte via luft. Alt arbeid i besetningene må gjøres av forskjellige personer. Dette gjelder alt arbeid på gården, arbeid i husdyrrom, arbeid på beiter, gjødselkjøring osv. Besetningene må ikke bruke felles utstyr. Disse over nevnte vilkårene må for storfe og svin ha vært oppfylt minst 28 dager ( 2 x inkubasjonstiden) før man antar at besetningen med påvist MKS er blitt smitta. Når det gjelder andre mottakelige arter må vilkårene være oppfylt i minst 42 dager før antatt smitte. 14. Kontaktdyrehold MKS instruks kapittel 19 Offentlig veterinær fastslår på grunnlag av bekrefta data om MKS virus kan være overført til andre dyrehold. Data om transporter, kontakter, persontrafikk o.a. vil man få ved utfylling av MKS3. I kontaktdyrehold skal man følge samme prosedyre som ved mistanke. Utfylling av MKS 1, MKS 2 og MKS 3, klinisk undersøkelse og prøveuttak. Sperretiltakene opprettholdes til diagnosen foreligger. Det lokale mattilsyn skal forby flytting av dyr fra kontaktdyrehold tilsvarende inkubasjonstiden 14 dager for storfe og svin og 21 dager for andre mottakelige arter. Det regionale mattilsyn kan gi dispensasjon til å transportere dyr til nærmeste slakteri for nødslakting. Før det gies en dispensasjon må dyret være klinisk undersøkt. I dyrehold med flere besetninger kan det regionale Mattilsyn bestemme at kun en/ eller flere av besetningene er kontaktbesetninger. Besetning som ikke blir definert som kontaktbesetning må oppfylle krav som beskrevet i Instruks for MKS kapittel 18. I tilfeller hvor man har en mulig forbindelse mellom et utbrudd av MKS og transportmidler, slakterier, grensekontrollstasjoner og lokaliteter som laboratorium, zoologisk hage,dyrepark,karantenestasjon og vitenskaplig institusjon skal det regionale mattilsyn iverksette tiltak.( MKS1,MKS2, MKS3)på disse steder og transportmidler. Det sentrale Mattilsyn kan fastsette hasteforskrift om forebyggende utryddelsesprogram. 15. Risiko og observasjonsoner MKS Instruks kapittel 21-35 Når mistanken er bekreftet skal det sentrale mattilsyn vedta forskrift om risiko og observasjonssnoe. Risikosone skal opprettes med radius minst 3 km omkring MKS utbruddet. Observasjonssone opprettes med radius på minst 10 km omkring MKS utbruddet. 11

Det sentrale Mattilsyn vedtar forskrift om opprettelse av risiko og observasjonssoner Det lokale Mattilsyn skal sørge for merking av sonene. Det lokale Mattilsyn skal sørge for å informere eiere og andre om forbudte aktiviteter i risikosonen. Se vedlegg; Informasjons ark som kan distribueres. 16. Tiltak i dyrehold i risikosonen MKS Instruks kapittel: 22 Det regionale mattilsyn straks iverksettes følgende tiltak: Det skal lages et register over alle dyrehold med mottakelige arter i sonen. Dette oppdateres jevnlig i hvert enkelt dyrehold. Det skal framskaffes informasjon om alle dyr som er transportert ut av sonen de siste 21 dager før den dato man mener at infeksjonen har funnet sted Alle dyrehold skal gjennomgå jevnlig veterinærkontroll. Hyppigheten av kontrollen fastsettes av det regionale Mattilsyn etter en epidemiologisk vurdering. Besetningene i risikosonen skal inspiseres senest 7 dager etter opprettelsen av sonen. I tillegg til en klinisk undersøkelse av dyr av mottakelige arter skal smittebeskyttende tiltak gjennomgås, videre gjennomgang av registreringer i husdyrregisteret og kontroll av øremerking. Klinisk undersøkelse omfatter: Måling av kroppstemperatur, samt inspeksjon av munnhule og klauvspalter. Følgende dyr prioriteres undersøkt: syke dyr dyr som har drastisk nedgang i melkeytelsen dyr som nylig har ankommet besetningen fra bekreftet utbrudd eller andre mistenkelige kilder dyr som har vært i kontakt med personell utenom besetningen hvor kontakt med smittet besetning ikke kan utelukkes dyr som allerede er tatt prøver av og hvor resultatene ikke er klare eller hvor MKS ikke kan utelukkes alle dyr som har vært i kontakt med ovennevnte dyr. I besetninger innenfor risikosonen hvor kategorier av ovennevnte dyr ikke finnes foretas en stikkprøvebasert klinisk undersøkelse som inkluderer samtlige dyr av mottagelige arter. Frekvensen av kliniske undersøkelser i disse besetningene fastsettes etter en epidemiologisk vurdering. Besøk i besetninger i risikosonen: samme veterinær til besetninger med samme sunnhetsstatus besetningsbesøkene gjennomføres utenfra og inn mot utbruddsbesetningen det utarbeides en skriftlig rapport; besøkssjournal utskrift fra husdyrregisteret sammenholdes med opplysninger som innhentes i besetningen nødvendig prøvetaking gjennomføres i henhold til instruks det gjennomføres smitteforebyggende tiltak i henhold til kapittel om dekontaminering av personell, utstyr og transportmidler, kapittel 22 i manualen. Flytting og transport av dyr, eller produkter av disse i risikosonen 12

Det lokale Mattilsynet skal informere eiere og andre om at følgende aktiviteter i risikosonen er forbudt: a) flytting mellom dyrehold og transport av dyr av mottakelige arter og ikke-mottakelige arter (bekjempelsesforskriften 26, 1) b) markeder, dyrskuer, utstillinger og andre samlinger av dyr av mottakelige arter, innbefattet henting og levering. (bekjempelsesforskriften 26, 2) a) Innenfor sonen er det også forbudt å: - la husdyr gå på beite. (bekjempelsesforskriften 26, 2) b - la hunder og katter gå løse utendørs og la personer med tilknytning til husdyrmiljø besøke dyrehold hvor det er arter som er mottakelige for sykdommen. (bekjempelsesforskriften 26, 2) c og d) 17. Tiltak i forbindelse med ferskt kjøtt og kjøttprodukter produsert i risikosonen. MKS-instruks kapittel 25 26 Det sentrale Mattilsyn skal fastsette hasteforskrifter om produkter produsert i risikosonen. Dispensasjon fra forbudene i forskriftene i kapittel 24-33 kan gis av det Regionale Mattilsyn. FERSKT KJØTT MOTTAKELIGE ARTER OPPRINNELSE RISIKOSONEN DET ER FORBUDT Å OMSETTE: Ferskt kjøtt, kvernet Fra mottakelige arter Med opprinnelse i risikosonen kjøtt og tilberedt kjøtt Kjøttet merkes i henhold til Forskrift om generelle dyrehelsemessige betingelser for produksjon og bearbeiding, omsetning og import fra tredjeland av næringsmidler av animalsk opprinnelse til konsum, vedlegg II. Kjøttet skal transporteres i lukkede beholdere til virksomhet som det Regionale mattilsyn har godkjent. Kjøttet skal behandles i henhold til Forskrift om generelle dyrehelsemessige betingelser for produksjon og bearbeiding, omsetning og import fra tredjeland av næringsmidler av animalsk opprinnelse til konsum vedlegg III, første kolonne. FERSKT KJØTT AV MOTTAKELIGE ARTER PRODUSERT I RISIKOSONEN FORBUDT Å OMSETTE Ferskt kjøtt, kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt Fra mottakelige arter Produsert på virksomheter risikosonen FORBUDET GJELDER IKKE FOR: Ferskt kjøtt, kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt Fra mottakelige arter Opprinnelse i risikosonen men produsert minst 21 dager før antatt tidligste infeksjonstidspunkt Kjøttet må ha vært lagret atskilt fra kjøtt produsert etter denne dato. Kjøttet skal merkes iht. gjeldende hygiene og kjøttkontroll regelverk. FORBUDET GJELDER IKKE FOR: Ferskt kjøtt, kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt 13 Produsert på virksomheter

risikosonen Når det lokale Mattilsyn har sertifisert at følgende vilkår er fulgt: Virksomheten drives under streng veterinærkontroll Kjøttet skal oppfylle følgende vilkår: Kjøtt med opprinnelse risikosonen skal være produsert minst 21 dager før antatt tidligste infeksjonstidspunkt og dette lagret atskilt fra annet kjøtt. Kun bearbeider kjøtt fra mottakelige arter oppdrettet utenfor risikosonen og slaktet utenfor risikosonen eller transportert og slaktet på virksomhet i risikosonen. Det regionale Mattilsyn vil da stille krav om rengjøring og desinfisering, transportruter og dokumentasjon av dette. Alt ferskt kjøtt hakket kjøtt og foredlet kjøtt er forsynt med et helsemerke i henhold til gjeldende hygiene og kjøttkontrollregelverk. Alt kjøttet skal være tydelig merket og lagres atskilt fra kjøtt som ikke kan fraktes ut av risikosonen. Ved samhandel skal det lokale Mattilsyn sertifisere at de over nevnte vilkår er fulgt og Det sentrale Mattilsyn skal sende en liste over sertifiserte bedrifter til andre medlemsland og kommisjonen. KJØTTPRODUKTER MOTTAKELIGE ARTER MED OPPRINNELSE RISIKOSONEN Det sentrale Mattilsyn fastsetter hasteforskrift om forbudene. MKS-instruks kapittel 26 DET ER FORBUDT Å OMSETTE Kjøttprodukter Fra mottakelige arter Med opprinnelse i risikosonen FORBUDET GJELDER IKKE FOR: Kjøttprodukter Fra mottakelige arter Med opprinnelse i risikosonen Kjøttprodukter som nevnt over skal være behandlet i henhold til Forskrift om generelle dyrehelsemessige betingelser for produksjon og bearbeiding, omsetning og import fra tredjeland av næringsmidler av animalsk opprinnelse til konsum, vedleggiii, kolonne 1. eller Kjøttprodukter Produsert minst 21 dager før antatt tidligste infeksjonstidspunkt Produktet må være lagret atskilt fra kjøtt produsert etter denne dato. Produktet skal være merket etter gjeldende hygiene og kjøttkontrollregelverk.regelverk. 18. Melk og meieriprodukter prdusert i risikosonen Det sentrale Mattilsyn fastsetter hasteforskrift om forbudene. MKS-instruks kapittel 27 1. DET ER FORBUDT Å OMSETTE Melk og meieriprodukter Fra mottakelige arter framstilt av slik melk Med opprinnelse i risikosonen 2. DET ER FORBUDT Å OMSETTE Melk og meieriprodukter Fra mottakelige arter Produsert på virksomhet i 14

framstilt av slik melk risikosonen 3. FORBUDET GJELDER IKKE FOR: Melk og meieriprodukter Fra mottakelige arter Med opprinnelse i risikosonen framstilt av slik melk Melken eller meieri produktene er produsert i risikosonen minst 21 dager før antatt tidligste infeksjonstidspunkt Melk og meieriprodukter må ha vært lagret atskilt fra melk og meieriprodukter produsert etter denne dato. 4. FORBUDET GJELDER IKKE FOR: Melk og meieriprodukter produsert på virksomhet i risikosonen Når følgende vilkår er oppfylt: Virksomheten skal drives under streng offentlig kontroll Melk som brukes på virksomheten skal oppfylle følgende betingelser: Enten Eller Eller Melk og meieriprodukter som er produsert minst 21 dager før antatt tidligste infeksjonstidspunkt. Melk og meieriprodukter må ha vært lagret atskilt fra melk og meieriprodukter produsert etter denne dato. Melk og meieriprodukter som stammer fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i risikosonen og er produsert fra 21 før antatt infeksjonstidspunkt og fram til dags dato. Disse produktene skal behandles i henhold til vedlegg IX enten del A eller del B. Melka kommer fra dyr utenfor risikosonen. Melka skal være sporbar under hele produksjonsprosessen og behandles atskilt fra ubehandlet melk og produkter som ikke skal sendes ut av risikosonen. Ubehandlet melk som transporteres fra dyrehold utenfor risikosonen skal transporteres i kjøretøy som er rengjort/desinfisert og skal ikke ha kontakt med mottakelige arter. Ved samhandel skal det lokale Mattilsyn sertifisere at de over nevnte vilkår er fulgt og Det sentrale Mattilsyn skal sende en liste over sertifiserte bedrifter til andre medlemsland og kommisjonen. 5. TRANSPORT AV UBEHANDLET MELK FRA DYREHOLD I RISIKOSONEN TIL VIRKSOMHETER UTENFOR RISIKOSONEN. Vilkår for transport: Behandling av melk og meieriprodukter skal være godkjent av det Regionale Mattilsynet. I godkjenningen skal transportruten være beskrevet. Kjøretøyene skal være rengjort og desinfisert. Kjøretøyene skal ikke lekke. Kjøretøyene skal ha utstyr slik at aerosolspredning under påfylling og tapping av melka unngåes. 15

Før kjøretøyet forlater dyrehold hvor melk fra mottakelige arter er henta skal kjøretøyets nedre deler rengjøres og desinfiseres. Kjøretøyet skal desinfiseres en siste gang før det forlater risikosonen. Transportmidlene som er knyttet til et geografisk område skal ikke flyttes til annet område før rengjøring og desinfeksjon er gjennomført under offentlig tilsyn. 6. DET ER FORBUDT Å samle inn prøver fra ubehandlet melk fra dyrehold med mottakelige arter i risikosonen til annet laboratorium enn veterinært diagnoselaboratorium som er godkjent til diagnostisering av Munn og klauv sjuke. 19. Tiltak som angår andre produkter produsert i risikosonen. a) Tiltak som angår sæd, egg og embryoer, MKS-instruks kapittel 28 Det sentrale Mattilsyn fastsetter hasteforskrift om forbudene. Det er forbudt å omsette sæd embryo og egg fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i risikosonen Forbudet gjelder ikke når produktene er innsamlet minst 21 dager før antatt infeksjonstidspunkt. Sæd, embryo og egg som er innsamlet etter etter antatt infeksjonedato skal lagres separat og ikke frigis før alle tiltak mot MKS er opphevet (kapittel 36) og dyr på seminstasjonen er klinisk og serologisk undersøkt.donor dyr må reagere negativt på serologisk prøve tatt minst 28 dager etter sædtapping. b) Tiltak som angår transport og spredning av gjødsel fra dyr av mottakelige arter i risikosonen MKS-instruks kapittel 29 Det sentrale Mattilsyn fastsetter hasteforskrift om forbudene. Det er forbudt å transportere og spre gjødsel fra dyrehold og bygninger hvor det holdes dyr av mottakelige arter i risikosonen. Det regionale Mattilsyn kan tillate transport av gjødsel til behandlingsanlegg/midlertidig oppbevaring. Det regionale Mattilsyn kan tillate transport av gjødsel fra besetninger i risikosonen, dette gjelder ikke besetninger hvor det er mistanke om eller bekreftet MKS. Vilkår for tillatelsen se MKS-instruks kapittel 29 punkt 3 og 4. c) Tiltak som angår huder og skinn fra dyr av mottakelig arter i risikosonen. MKS Instruks kapittel 30 Det er forbudt å omsette huder og skinn fra mottakelige arter med opprinnelse i risikosonen. Forbudet gjelder ikke for skinn og huder som er produsert tidligst 21 dager før den dato hvor man antar at besetningen er smittet.i tilegg skal de være lagret atskilt fra skinn og huder produsert etter denne dato. Forbudet gjelder ikke for skinn og huder som oppfyller krav til EU forordning 16

Krav om salting i 7 dager i sjøsalt eller tørket i 42 dager i temperatur på minst 20 C. Nr 1774/2002 artikkel 20, vedleggviii, kapittel 2.c eller d. d) Tiltak som angår saueull, hår av drøvtyggere og svinebust som er produsert i risikosonen. MKS Instruks kapittel 31 Det er forbudt å omsette saueull, hår av drøvtyggere og svinebust med opprinnelse i risikosonen. Forbudet gjelder ikke for saueull, hår av drøvtyggere og svinebust som er produsert tidligst 21 dager før den dato hvor man antar at besetningen er smittet.i tilegg skal de være lagret atskilt fra saueull, hår av drøvtyggere og svinebust produsert etter denne dato. Forbudet gjelder ikke for skinn og huder som oppfyller krav til EU forordning Nr 1774/2002 e) Tiltak som angår andre animalske produkter som er produsert i risikosonen. MKS Instruks kapittel 32 Det er forbudt å omsette animalske produkter som ikke er nevnt i kapittel 25-31 med opprinnelse i risikosonen. Forbudet gjelder ikke for produkter som er produsert tidligst 21 dager før den dato hvor man antar at besetningen er smittet eller når produktene er behandlet i hht vedlegg VII nr 4-9. f) Tiltak som angår fôr høy og halm som er produsert i risikosonen. MKS Instruks kapittel 33 Det er forbudt å omsette fôr,høy og halm med opprinnelse i risikosonen Forbudet gjelder ikke for: Fôr,høy og halm som er produsert tidligst 21 dager før den dato hvor man antar at besetningen er smittet og lagret atskilt fra fôr høy og halm produsert etter denne dato. Fôr, høy og halm som skal brukes i risikosonen ettertillatelse gitt av det regionale Mattilsyn. Fôr, høy og halm som er produsert på dyrehold hvor det ikke holdes dyr av mottakelige arter. Fôr, høy og halm som er produsert på dyrehold hvor det ikke holdes dyr av mottakelige arter og råvarer er hentet fra dyrehold hvor det ikke holdes dyr av mottakelige arter eller råvarene er hentet utenfor risikosonen. Fôr, høy og halm med opprinnelse i risikosonen når det er behandlet i hht. Vedlegg VII nr 1, del B. Dispensasjon fra forbudene. MKS Instruks kapittel 34 Det regionale Mattilsyn fatter vedtak om dispensasjon fra forbudene i kapittel 24 til 33. Dreier det seg om handel innenfor Felleskapet er dispensasjon fra forbudene i kapittel 25-33 betinget av ytterligere notifisering fra det sentrale Mattilsyn. 20. Oppheving av tiltak i risikosone MKS Instruks kapittel 36 17

Oppheving av risikosonen vil tidligst kunne finne sted 15 dager etter at alle dyr av mottakelige arter i utbruddsbesetningen er avlivet og destruert og den foreløpige rengjøring og desinfeksjon av besetningen er avsluttet og godkjent. Samtlige besetninger med mottakelige arter i risikosonen skal dessuten være undersøkt og være erklært fri for MKS av offentlig veterinær. Når de tiltakene som gjelder for risikosonen er opphevet gjelder de tiltakene som iverksettes i observasjonssonen i minst 15 dager inntil de også oppheves i henhold til MKS-instruks kapittel 44. 21. Tiltak dyrehold i observasjonssonen MKS Instruks kapittel 37-43 Følgende tiltak skal umiddelbart iverksettes i observasjonssonen: Det skal lages et register over alle dyrehold med mottakelige arter i sonen. Dette oppdateres jevnlig i hvert enkelt dyrehold. Det skal framskaffes informasjon om alle dyr som er transportert ut av sonen de siste 21 dager før den dato man mener at infeksjonen har funnet sted Alle dyrehold skal gjennomgå jevnlig veterinærkontroll. Hyppigheten av kontrollen fastsettes av det regionale Mattilsyn etter en epidemiologisk vurdering. Besetningene i observasjonssonen skal inspiseres senest 7 dager etter opprettelsen av sonen. I tillegg til en klinisk undersøkelse av dyr av mottakelige arter skal smittebeskyttende tiltak gjennomgås, videre gjennomgang av registreringer i husdyrregisteret og kontroll av øremerking. Klinisk undersøkelse omfatter: Måling av kroppstemperatur, samt inspeksjon av munnhule og klauvspalter. Følgende dyr prioriteres undersøkt: syke dyr dyr som har drastisk nedgang i melkeytelsen dyr som nylig har ankommet besetningen fra bekreftet utbrudd eller andre mistenkelige kilder dyr som har vært i kontakt med personell utenom besetningen hvor kontakt med smittet besetning ikke kan utelukkes dyr som allerede er prøvetatt serologisk mht MKS og hvor resultatene ikke er klare eller hvor MKS ikke kan utelukkes alle dyr som har vært i kontakt med ovennevnte I besetninger innenfor observasjonssonen hvor kategorier av ovennevnte dyr ikke finnes foretas en stikkprøvebasert klinisk undersøkelse som inkluderer samtlige dyr av mottagelige arter. Frekvensen av kliniske undersøkelser i disse besetningene fastsettes etter en epidemiologisk vurdering. Besøk i besetninger i observasjonssonen: samme veterinær til besetninger med samme sunnhetsstatus besetningsbesøkene gjennomføres utenfra og inn mot utbruddsbesetningen det utarbeides en skriftlig rapport; besøksjournal utskrift fra husdyrregisteret sammenholdes med opplysninger som innhentes i besetningen nødvendig prøvetaking gjennomføres i henhold til instruks det gjennomføres smitteforebyggende tiltak i henhold til instruks vedrørende personell, utstyr og transportmidler 18

Flytting av dyr av mottakelige arter i observasjonssonen 1. Det er ikke tillatt å flytte dyr av mottakelige arter fra dyrehold i observasjonssonen. 2. Uansett forbudet i nr. 1 kan det regionale Mattilsynet gi tillatelse til flytting av dyr på visse nærmere spesifiserte vilkår, se MKS-instruks kapittel 38. 22. Tiltak som angår andre produkter produsert i Observasjonssonen Ferskt kjøtt av mottakelige arter med opprinnelse observasjonssonen DET ER FORBUDT Å OMSETTE: Ferskt hakket kjøtt Foredlet kjøtt og kjøttprodukter framstilt av slikt kjøtt. Fra mottakelige arter Med opprinnelse i observasjonssonen Ferskt hakket kjøtt Foredlet kjøtt og kjøttprodukter framstilt av slikt kjøtt. FORBUDET GJELDER IKKE FOR: Ferskt hakket kjøtt Fra mottakelige arter Foredlet kjøtt med opprinnelse Fra mottakelige arter observasjonssonen Kjøttet må ha vært lagret atskilt fra kjøtt produsert etter denne dato. Kjøttet skal merkes iht. gjeldende regelverk. Produsert på virksomheter i observasjonssonen Produsert i observasjonssonen minst 21 dager før antatt tidligste infeksjonstidspunkt på dyrehold i risikosonen. FORBUDET GJELDER IKKE FOR: Ferskt hakket kjøtt Fra mottakelige arter Med opprinnelse i observasjonssonen Foredlet kjøtt Transportert til slakteri etter tillatelse fra Mattilsynet Følgende vilkår må være oppfylt: Register over dyrehold er gått igjennom. Det foreligger ingen mistanke om infeksjon/eller kontaminering med MKS virus. Alle dyr av mottakelige arter i dyreholdet er undersøkt av offentlig veterinær med negativt resultat. Et representativt utvalg er klinisk undersøkt for å slå fast at det ikke forekommer infiserte dyr eller er mistanke om det. Slakteriet er utpekt av det Regionale Mattilsyn og ligger så nær observasjonssonen som mulig. Kjøttet fra slike dyr skal behandles i henhold til kapittel 39 i MKS instruks. FORBUDET GJELDER IKKE FOR: Kjøttprodukter Fra mottakelige arter Med opprinnelse i observasjonssonen Kjøttprodukteneskal merkes i henhold til Forskrift om generelle dyrehelsemessige betingelser for produksjon og bearbeiding, omsetning og import fra tredjeland av næringsmidler av animalsk opprinnelse til konsum, vedleggii.( kommer) Kjøttet skal transporteres i til virksomhet som godkjent av det regionale Mattilsyn.. Kjøttprodukter som nevnt over skal være behandlet i henhold til Forskrift om generelle dyrehelsemessige betingelser for produksjon og bearbeiding, omsetning og import fra tredjeland av næringsmidler av animalsk opprinnelse til konsum, vedleggiii, kolonne 1. 19

Denne tabellen er ikke utfyllende. Punkt 7 og 8 kapittel 39 er ikke beskrevet. For detaljer om produkter i observasjonsonen se MKS Instruks kapittel 39. Eller se i Forskrift om forbud og vilkår for omsetning av produkter som ledd i bekjempelse av munn og klauvsjuke.( er til høring ) MELK OG MEIERIPRODUKTER PRODUSERT I OBSERVASJONSSONEN: Det sentrale Mattilsyn fastsetter hasteforskrift om forbudene. Kapittel 40 7. DET ER FORBUDT Å OMSETTE Melk og meieriprodukter Fra mottakelige arter framstilt av slik melk 8. DET ER FORBUDT Å OMSETTE Melk og meieriprodukter Fra mottakelige arter framstilt av slik melk Med opprinnelse i observasjonssonen Produsert på virksomhet i observasjonssonen 9. FORBUDET GJELDER IKKE FOR: Melk og meieriprodukter Fra mottakelige arter Med opprinnelse i framstilt av slik melk observasjonssonen Melken eller meieri produktene er produsert i observasjonssonen minst 21 dager før antatt tidligste infeksjonstidspunkt Melk og meieriprodukter må ha vært lagret atskilt fra melk og meieriprodukter produsert etter denne dato. 10. FORBUDET GJELDER IKKE FOR: Melk og meieriprodukter framstilt av slik melk Fra mottakelige arter Med opprinnelse i observasjonssonen Melk og meieriprodukter framstilt av slik melk Fra mottakelige arter Produsert på virksomhet i observasjonssonen Melk og meieriprodukt skal være behandlet i henhold til vedlegg IX A eller B Videre må følgende betingelser være oppfylt: Virksomheten skal drives under streng veterinærkontroll og Melk som brukes på virksomheten skal oppfylle følgende betingelser: Enten Eller Melken og meieriprodukter som stammer fra dyr av mottakelige arter med opprinnelse i observasjonssonen skal være behandlet i henholdt til vedlegg IX enten del A eller del B. Melken kommer fra dyr utenfor risiko og observasjonssonen. Melka skal være sporbar under hele produksjonsprosessen og behandles atskilt fra ubehandlet melk og produkter som ikke skal sendes ut av risikosonen. Ubehandlet melk som transporteres fra dyrehold utenfor risikosonen skal transporteres i kjøretøy som er rengjort/desinfisert og skal ikke ha kontakt med dyrehold med mottakelige arter i observasjons eller risikosonen.. Ved samhandel skal det lokale Mattilsyn skal sertifisere at de over nevnte vilkår er fulgt og Det sentrale Mattilsyn skal sende en liste over sertifiserte bedrifter til andre medlemsland og kommisjonen. 20

TRANSPORT AV UBEHANDLET MELK FRA DYREHOLD I OBSERVASJONSSONEN TIL VIRKSOMHETER UTENFOR RISIKO OG OBSERVASJONSSONEN. Vilkår for transport: Behandling av ubehandlet melk fra mottakelige arter i observasjonssonen skal være godkjent av det Regionale Mattilsynet. I godkjenningen skal transportruten være beskrevet. Kjøretøyene skal være rengjort og desinfisert. Kjøretøyene skal ikke lekke. Kjøretøyene skal ha utstyr slik at aerosolspredning under påfylling og tapping av melka unngåes. Før kjøretøyet forlater dyrehold hvor melk fra mottakelige arter er henta skal kjøretøyets nedre deler rengjøres og desinfiseres. Kjøretøyet skal desinfiseres en siste gang før det forlater risikosonen. Transportmidlene som er knyttet til et geografisk område skal ikke flyttes til annet område før rengjøring og desinfeksjon er gjennomført under offentlig tilsyn. Man må ha tillatelse fra det Regionale Mattilsyn ved innsamling av prøver fra ubehandlet melk fra dyrehold med mottakelige arter i observasjonssonen til annet laboratorium enn veterinært diagnoselaboratorium som er godkjent til diagnostisering av Munn og klauv sjuke Tiltak som angår transport og spredning av gjødsel fra dyr av mottakelige arter i observasjonssonen MKS-instruks kapittel 41 Det er forbudt å transportere og spre gjødsel fra dyrehold og bygninger hvor det holdes dyr av mottakelige arter i observasjonssonen. Forbudet gjelder både i og utenfor observasjonssonen. Det gjelder også lokaliteter med mottakelige arter som slakterier, grensekontrollstasjoner og transportmidler. Det regionale Mattilsyn kan i særskilte tilfeller tillate transport av gjødsel. Vilkår for tillatelsen se MKS-Instruks kapittel 41 punkt 2 Ved omsetning av andre produkter produsert i observasjonssonen skjer i henhold til: Tiltak som angår sæd, egg og embryoer MKS-instruks kapittel 28 Tiltak som angår huder og skinn fra dyr av mottakelig arter i risikosonen. MKS-instruks kapittel 28 Tiltak som angår saueull, hår av drøvtyggere og svinebust som er produsert i risikosonen. MKS Instruks kapittel 31 Tiltak som angår andre animalske produkter som er produsert i risikosonen. MKS Instruks kapittel 32 23. Oppheving av tiltak i observasjonssone MKS Instruks kapittel 44 Oppheving av observasjonssonen vil tidligst kunne finne sted 30 dager etter at alle dyr av mottakelige arter i utbruddsbesetningen er avlivet og destruert og den foreløpige rengjøring og desinfeksjon av besetningen er avsluttet og godkjent. Samtlige besetninger med mottakelige arter i risikosonen skal dessuten være undersøkt og være erklært fri for MKS av offentlig veterinær. 24. Opprettelse av dekontamineringssentral 21

Det skal opprettes en sluse uten kryssende trafikk der kontaminert personell passerer tre atskilte deler: Fra uren garderobe via dusj/vaskerom og til ren garderobe. Utstyr til opprettelse av dekontamineringssentral skaffes til veie gjennom det regionale Mattilsynet. Alt personell og materiell som skal passere ut fra sperret driftsenhet, skal pålegges å gjennomgå en dekontaminering. Hjemmel i 17 i Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer Dette gjelder også for praktiserende veterinærer og personell fra Mattilsynet som har virksomhet innenfor risikosone og observasjonssone og som har besøkt dyrehold som er mottakelige for den aktuelle sjukdommen. Dekontaminering i sperret driftsenhet: Personlig dekontaminering Det skal foretas utslusing av alle personer som skal ut av driftsenheten. Alt engangs overtrekkstøy skal samles i plastsekker for senere brenning. Overtrekkstøy for flergangs bruk skal etterlates i sperret driftsenhet etter rengjøring og desinfeksjon. Kroppsdeler som har vært utildekket under besøket, skal vaskes og desinfiseres med godkjent, egnet desinfeksjonsmiddel. Personer som kommer ut fra sperresone, skal reise direkte til dekontamineringssentral etter anvisning fra offentlig veterinær. På dekontamineringssentralen skal det foretas full kroppsvask og hårvask med såpe/sjampo. Klær som har vært brukt i sperret driftsenhet, skal legges i plastsekk og forsegles. Dette tøyet skal senere tørr-renses eller kokvaskes. Skotøy renses og legges i egne plastposer som forsegles for senere desinfeksjon. Rent tøy og sko fås utlevert i ren garderobe. Personell som er sluset ut fra sperret dyrehold skal de neste 72 timene: ikke ha kontakt med mottakelige dyr ikke besøke steder der det holdes mottakelige dyr ikke ha direkte kontakt med personer som arbeider eller har kontakt med mottakelige dyr De kan likevel delta i arbeid på annet sted med utbrudd av angjeldende sjukdom. Dekontaminering av utstyr Materiell skal normalt ikke tas ut fra sperret driftsenhet. Det regionale Mattilsynet kan gi tillatelse til å ta materiell ut fra sperret driftsenhet etter rengjøring og desinfeksjon. Utstyret skal sluses ut slik at det etter desinfeksjon, legges i plastsekk som forsegles. Utstyret skal ikke brukes i forbindelse med dyr som er mottakelige for sjukdommen før det desinfiseres på ny, fortrinnsvis ved koking/tørrsterilisering. Dekontaminering av kjøretøy Kjøretøy skal ikke tas ut fra sperret driftsenhet. Veterinærs bil kan ved fritak fra oppdrag for Mattilsynet på driftsenheten tas ut etter utvendig vask og desinfeksjon. 22