. men vannkraft er da miljøvennlig?
I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av elektrisitet fra fornybar energi. Norge er europas største og verdens 6. største produsent av vannkraft.
Kilde: C. Meyhew & R. Simmon (NASA/GSFC, DMSP Digital Archive)
energiforbruk energidirektivet Vi ser at kontorbygninger har høyere i energibruk jo yngre de er. Årsaken kan ligge i økende krav til inneklima og komfort, samt mer bruk av teknisk utstyr. ENOVA: Bygningsnettverkets energistatistikk 2006
energiforbruk energidirektivet ENOVA: Bygningsnettverkets energistatistikk 2006 Økte krav til inneklima samtidig som bruken av varmegenererende utstyr økes Liten fokus på energieffektive kostnader Byggherrer, så vel som offentlige som private, tar ofte beslutninger basert på investeringskostnader
energiforbruk energidirektivet Trender: Økt vekst = økt energiforbruk. I 2004 hadde Norge et elektrisitetsforbruk på 121 TWh I 2004 produserte vi 110 TWh
energiforbruk energidirektivet Trender: Behov for ny tilgang på 1,2 TWh hvert år
Kårstø leverer ca 3 TWh hvert år Nytt gasskraftverk annet hvert år. 8 gasskraftverk fram til 2020
Kilde: Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk
energiforbruk energiforskriftene De nye energiforskriftene hvem, hva, når og hvordan?
EUs energidirektiv regulerer forhold som: energiforbruk energiforskriftene Rammemetode for beregning av bygningers energieffektivitet Minstekrav til energieffektivitet i nye bygninger og i større bygninger som renoveres Energimerking av bygninger ved oppføring, salg eller utleie Krav til synlig energimerking i offentlige bygg over 1000 m2. Regelmessig inspeksjon av kjeleanlegg, Regelmessig inspeksjon av kjøle og ventilasjonsanlegg
Forskriften i kortversjon: Det er innført to energiberegningsmodeller: 8-21 Krav til energieffektivitet 8-22 Energiforsyning 8-23 Fjernvarme Energitiltaksmodellen (a) stiller krav om oppfyllelse av en rekke konkrete krav til bygget. Som forslaget til rammekravsnivå er basert på energitiltak som bedre vinduer. Forslaget åpner for teknisk bytte for å sikre fleksibilitet innenfor modellen. Rammekravsmodellen (b) innebærer at det gis en øvre ramme for netto energibehov for 13 ulike bygningskategorier under gitte rammebetingelser, angitt i kwh/kvm år.
Forskriften i kortversjon: a) Energitiltaksmodellen - energitiltak: 8-21 Krav til energieffektivitet 8-22 Energiforsyning 8-23 Fjernvarme Samlet glass-, vindus- og dørareal, inkl. glasstak og -vegger: maks. 20% av bygningens oppvarmede bruksareal (BRA) U-verdi yttervegg: 0,18 W/m2 K U-verdi tak: 0,13 W/m2 K U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m2 K U-verdi glass/vinduer/dører (inkludert karm/ramme): 1,2 W/m2 K Normalisert kuldebroverdi maks. 0,03 W/m2 K for småhus, 0,06 W/m2 K for andre bygg Tetthet: 1,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell, 2,5 luftvekslinger pr. time for småhus. Årsmidl. temp.virkningsgrad for varmegjenvinner i vent.anlegg: 70% Spesifikk effekt i ventilasjonsvifte, SFP-faktor (specific fan power): - næringsbygg 2,0/1,0 kw/m3 s (dag/natt) - bolig 2,5 kw/m3s (hele døgnet) Automatisk utvendig solskjermingsutstyr eller andre tiltak for å oppfylle krav til termisk komfort uten bruk av lokalkjøling Natt- og helgesenking av innetemp. til 19 C for bygningstyper der det kan skilles mellom natt, dag og helgedrift. (idrettsbygg 17 C)
Forskriften i kortversjon: a) Energitiltaksmodellen - teknisk bytte: 8-21 Krav til energieffektivitet 8-22 Energiforsyning 8-23 Fjernvarme
Forskriften i kortversjon: b) Rammekravsmodellen: 8-21 Krav til energieffektivitet 8-22 Energiforsyning 8-23 Fjernvarme Rammekravsmodellen (b) innebærer at det gis en øvre ramme for netto energibehov for 13 ulike bygningskategorier under gitte rammebetingelser, angitt i kwh/m2 år. Rammekravet omfatter alle energiposter i byggets energibudsjett, dvs. oppvarming, kjøling, ventilasjon, varmt vann, belysning og utstyr. Rammekravet regulerer ikke hvor mye energi som faktisk brukes, men er en beregnet størrelse som sier noe om energibehovet i en normalsituasjon. Forslaget til rammekrav er basert på viktige energitiltak, og på modellbygninger for hver bygningstype, ikke den prosjekterte bygningsformen. Kravet til isolasjonsstandard blir likt for hele landet.
Forskriften i kortversjon: b) Rammekravsmodellen - bygningskategorier: 8-21 Krav til energieffektivitet 8-22 Energiforsyning 8-23 Fjernvarme Småhus (inkl fritidsbolig) Boligblokk Barnehager Kontorbygg Skolebygg Universitet/ høyskole Sykehus Sykehjem Hoteller Idrettsbygg Forretningsbygg Kulturbygg Lett industri, verksteder 125 kwh/m2 + 1600/m2 BRA 120 kwh/m2 150 kwh/m2 165 kwh/m2 135 kwh/m2 180 kwh/m2 325 kwh/m2 235 kwh/m2 240 kwh/m2 185 kwh/m2 235 kwh/m2 180 kwh/m2 185 kwh/m2
Forskriften i kortversjon: b) Rammekravsmodellen - eksempel på energibudsjett: 8-21 Krav til energieffektivitet 8-22 Energiforsyning 8-23 Fjernvarme
Forskriften i kortversjon: Avgrensninger 8-21 Krav til energieffektivitet 8-22 Energiforsyning 8-23 Fjernvarme Minstekrav i forskriftens bokstav c) skal uansett ikke overskrides Boliger og fritidsboliger med laftede må tilfredsstille forenklede krav Fritidsboliger over 150 m2 BRA omfattes av hele forskriften Fritidsboliger mellom 50 m2 og 150 m2 BRA skal oppfylles forskriftens bokstav c) (minstekrav) Fritidsboliger under 50 m2 BRA omfattes ikke av 8-21
Forskriften i kortversjon: c) Minstekrav: 8-21 Krav til energieffektivitet 8-22 Energiforsyning 8-23 Fjernvarme Alle bygninger samt fritidsboliger over 50 m2 Bygning med laftede yttervegger Fritidsbolig under 150 m2 og fritidsbolig m/ laftede yttervegger U-verdi yttervegg W/m2 K 0,22 0,60 0,72 U-verdi tak 0,18 0,13 0,18 W/m2 K U-verdi gulv på grunn/ mot det fri W/m2 K U-verdi vindu W/m2 K 0,18 0,15 0,18 1,6 1,4 1,6 Lufttetthet, luftvekslinger/ time v/ 50 Pa trykkf. 3,0
Forskriften i kortversjon: Energiforsyning 8-21 Krav til energieffektivitet 8-22 Energiforsyning 8-23 Fjernvarme Bygning skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. Unntak fra dette er bygninger med særlig lavt varmebehov (<17000 kwh/år) regnet etter NS 3031. Tilsvarer en enebolig på ca. 200 m2. Kravet gjelder ikke dersom det fører til merkostnader over bygningens livsløp (nåverdiberegning) Boliger som unntas kravet skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel (gjelder ikke boliger over 50 m2) Ref: Energi - Temaveiledning, BE, 05-2007
Forskriften i kortversjon: Fjernvarme 8-21 Krav til energieffektivitet 8-22 Energiforsyning 8-23 Fjernvarme Der hvor det er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, skal bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes. Det vanskeliggjør lavenergiboliger i fjernvarmeområder
Forskriften i kortversjon: Innslag De reviderte forskriftskravene trådte i kraft 01.02.2007 I de tilfeller kommunen har mottatt søknad eller melding om tiltak før 01.08.2009 kan tiltakshaver velge om tiltaket skal utføres etter nye eller tidligere krav.
Passiv solvarme Passiv kjøling Naturlig ventilasjon dagslys Netto energibehov Vektingsfaktor 1 Vektingsfaktor 2 Varmebehov Ventilasjon Varmtvann Belysning Kjølebehov Egenprodusert Fornybar energi Tilført energi (kjøpt energi) Primærenergi Internt varmetilskudd