GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2016-2019. Omforent

GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2016-2019 Omforent

INNHOLD I GEODATAPLANEN 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I NORD-TRØNDELAG FYLKE... 4 2.1 BAKGRUNN... 4 2.2 SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET... 4 2.2.1 GEODATALOVEN... 5 2.2.2 PLAN OG BYGNINGSLOVEN... 5 2.2.3 MATRIKKELLOVEN... 5 2.3 MÅL MED GEODATAPLANEN... 6 2.4 GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT... 6 2.5 ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I NORD-TRØNDELAG FYLKE... 6 2.5.1 FYLKESGEODATAUTVALGET I NORD-TRØNDELAG.... 6 2.5.2 ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I NORD-TRØNDELAG.... 7 2.5.3 ARBEIDSUTVALG FOR PLAN OG TEMADATA I NORD-TRØNDELAG... 8 2.5.4 GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS... 9 2.6 GEODATASAMARBEID... 11 2.6.1 STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON... 11 2.6.2 INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I NORD-TRØNDELAG... 11 3 TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA... 11 3.1 BRUK AV GEODATA... 11 3.2 TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER... 11 3.3 DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET... 12 3.4 FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET... 12 3.5 METADATA... 13 4 GEODATAGRUNNLAGET... 13 4.1 STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER... 13 4.2 GEODETISK GRUNNLAG... 13 4.2.1 HORISONTALT GRUNNLAG... 13 4.2.2 VERTIKALT GRUNNLAG NN1954/ NN2000... 14 4.2.3 POSISJONSTJENESTER... 14 4.3 BASIS GEODATA... 15 4.3.1 GEOVEKST... 15 4.3.1.1 FKB-prosjekter... 15 4.3.1.2 Arealressurskart (AR5)... 17 4.3.1.3 FKB-Vegnett (Vbase)... 18 4.3.1.4 Ortofotoprosjekter... 19 4.3.1.5 Laserskanningsprosjekter... 19 4.3.2 OMLØPSFOTO... 20 4.3.3 MATRIKKELEN... 21 4.3.3.1 Matrikkelenheter... 21 4.3.3.2 Adresser... 23 4.3.3.3 Bygning... 24 4.3.3.4 Kvalitetsheving... 25 4.3.4 ADMINISTRATIVE GRENSER... 25 4.3.5 KRETSGRENSER... 26

4.3.6 STEDSNAVN... 26 4.3.7 NASJONALE KARTSERIER... 28 4.3.8 SJØKART OG DYBDEINFORMASJON... 28 4.3.9 KYSTKONTUR... 28 4.3.10 FYLKESSPESIFIKKE TILTAK... 29 4.4 PLANDATA... 29 4.4.1 KOMMUNALT PLANREGISTER... 30 4.4.2 KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN)... 32 4.4.3 REGULERINGSPLANER... 33 4.5 TEMADATA... 34 4.5.1 TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET... 34 4.5.2 INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT... 35 4.5.2.1 Tur- og friluftsruter... 35 4.5.3 FREMME BRUKEN AV TEMADATA... 36 5 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD... 37 FDV-AVTALENE... 37 5.1 VEDLIKEHOLD... 37 6 KOMPETANSE... 40 7 HANDLINGSPLAN... 40 7.1 EXCEL-FIL (SØKBAR)... 40 7.2 PDF-DOKUMENT... 40

1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være at det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for finnes her, og at de er tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget i Nord-Trøndelag vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Etablering og vedlikehold av felles kartdatabase for alle kommuner - ta i bruk lagring av primærdata i «nettskyen» Fullføre vegadressering i alle kommuner i løpet av 2016 Kvalitetsheving av matrikkeldata Alle parter må ivareta sitt oppdateringsansvar av Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) i henhold til inngåtte avtaler Forbedre kvaliteten på plandata Forbedring av datagrunnlaget i kystsonen Øke bruken av geodata gjennom - interkommunalt samarbeid - forbedret flyt av geodata mellom fylkespartene og kommunene 2 Norge digitalt-samarbeidet i Nord-Trøndelag fylke 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på http://www.kartverket.no/geonorge/ 2.2 Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt-samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven.

2.2.1 Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai 2012. Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning. 2.2.2 Plan og bygningsloven I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr. 861. Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skal føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre. Plandataene kan for eksempel brukes i forbindelse med KOSTRA-rapportering og ulike analyseformål. Videre vil plandataene kunne deles slik det forutsettes gjort i geodataloven. 2.2.3 Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar 2010. Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april 2009. Pr. okt. 2015 er ikke matrikkelloven 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut 2012. Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven

skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Nord-Trøndelag. gruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte, og å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni 2012. Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter, betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Nord-Trøndelag fylke 2.5.1 Fylkesgeodatautvalget i Nord-Trøndelag. Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå.

FGUs sammensetning: 2 til 5 kommunerepresentanter (flest mulige regioner bør være representert) Representanter fra de øvrige Geovekst-partene. Fylkesmannen Fylkeskommunen Andre aktuelle samarbeidsparter Representantene til FGU pekes ut av deltagende parter. Geodatautvalgets sammensetning pr. oktober 2015: Representant for Navn/Tittel Kommer fra Kommunene Ingunn Lauritzen Lysø Vikna kommune Kommunene Elisabeth Vollmo Bjørhusdal Grong kommune Kommunene Alf Roksvåg Innherred samkommune NTE Renate Nilsen Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk NTE vararepr. Tor Åge Wågø Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Telenor Hans Kummernes Telenor Norge AS Konsulent Statens vegvesen Hilde Øfsti Statens vegvesen, Region Midt Region Midt Statens vegvesen Turid Finstad Statens vegvesen, Region Midt Region Midt vararepr. Senioringeniør Landbruket i Nord- Paul Arne Tilset (leder) Fylkesmannen i NT, Landbruksavd. Trøndelag Nord-Trøndelag Sissel Holien NT fylkeskommune fylkeskommune Fylkesmannen i Nord- Per Arne Stavnås Fylkesmannen i NT Trøndelag Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Nord- Thomas Møller Fylkesmannen i NT Trøndelag vararep. Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Magny Grindvik Blikø Fiskeridirektoratet Region Trøndelag, avd. Rørvik Jernbaneverket Håvard Moe Jernbaneverket Undervisning Torgrim Sund HINT Kartverket Liv Iversen Kartverket Steinkjer Fylkeskartsjef Kartverket Jon Endre Kirkholt Kartverket Steinkjer Senioringeniør Kartverket Elling Ringdal (sekretær) Kartverket Steinkjer FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: Hvis ikke annet er bestemt, skal Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten leder- eller sekretærfunksjonen. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig. 2.5.2 Arbeidsutvalg for basis geodata i Nord-Trøndelag. Sammensetning arbeidsutvalg for basis geodata: Kommunerepresentanter Representanter fra øvrige Geovekst-parter

Eventuelt andre relevante representanter Mandat Behandle saker vedr etablering, forvaltning og vedlikehold av basis geodata Levere innspill til geodataplanen Forberede vedlikeholdsårsmøte/årlig geodatamøte Foreslå kurs/kompetanseheving innen fagområdet Utvalgets sammensetning: Representant for Navn Kommer fra Kommunene Alf Petter Reitan Verran kommune Statens vegvesen Turid Finstad Region Midt Telenor Hans Kummernes Telenor Norge AS Energibransjen Renate Nilsen NTE Landbruket Paul Arne Tilset Fylkesmannens landbruksavd. Fylkesmannen Kristian Julien Fylkesmannens miljøvernavd. Kartverket Liv Iversen Kartverket Steinkjer Kartverket Jon Endre Kirkholt Kartverket Steinkjer 2.5.3 Arbeidsutvalg for plan og temadata i Nord-Trøndelag Sammensetning arbeidsutvalg for temadata Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representanter (for eksempel Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystverket m.fl.) Mandat Oppgaver knyttet til etablering, forvaltning og bruk av plan- og temadata Foreslå aktuelle prosjekter Levere innspill til geodataplan Forberede årlig geodatamøte Forelå kurs/kompetanseheving innen fagområdet Utvalgets sammensetning: Representant for Navn Kommer fra Kommunene Elisabeth Vollmo Bjørhusdal Grong kommune Kommunene Lars Magnus Billdal Steinkjer kommune Statens vegvesen Jens Kveli Region Midt Fylkeskommunen Sissel Holien Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen Kristian Julien Fylkesmannens miljøvernavd. Fiskeridirektoratet Magny Grindvik Blikø Region Trøndelag, avd. Rørvik NGU Gisle Bakkeli NGU Kartverket Liv Iversen Kartverket Steinkjer Kartverket Elling Ringdal / Lars Ove Lehn Kartverket Steinkjer Rapportering skjer i henhold til retningslinjer fra Norge digitalt. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholdsfaglige utfordringer.

2.5.4 Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. Planfase Periode Aktivitet STANDARDISERT PLANPROSESS Revisjonsfase 1.mai - 1.september. Beslutningsfase 1.september. - 1.november. Iverksettingsfase 1.november 1.mai Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i samordningsutvalget i fylket. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i samordningsutvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i samordningsutvalget i oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand for neste års revisjon. I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for samordningsutvalget.

November Geodataplan for neste år ferdig Prosjektmøter. Innhenting av vedlikeholdsdata. Februar/Mars ND vedlikeholdsårsmøter lokalt Innhenting av vedlikeholdsdata Oktober Møte i Geodatautvalget Behandling. av Geodataplan for neste periode Innhenting av vedlikeholdsdata Mai Møte i Geodatautvalget. Invitasjon til neste års prosjekter Innhenting av vedlikeholdsdata September Høstens geodatamøte Utkast til geodataplan Innhenting av vedlikeholdsdata August. Frist for levering av forslag til nye prosjekt Innhenting av vedlikeholdsdata Figur: Årsplan for geodataplanarbeidet i Nord-Trøndelag I henhold til vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjent geodataplan foreligge 1.november.

2.6 Geodatasamarbeid 2.6.1 /beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en viktig veiledningsrolle, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDVavtalene). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. et er å få alle relevante datasett som er underlagt et forvaltningsregime, inkludert i FDV-avtalen. 2.6.2 Interkommunalt geodatasamarbeid i Nord-Trøndelag I Nord-Trøndelag er det flere regionråd. Noen har samarbeid som omfatter geodata: Ytre Namdal regionråd (Vikna, Nærøy og Leka) Midtre Namdal regionråd (Namsos, Flatanger, Fosnes, Overhalla og Namdalseid) Indre Namdal regionråd (Snåsa, Grong, Lierne, Høylandet, Namsskogan, Røyrvik) Fosen regionråd (Leksvik + kommuner i Sør-Trøndelag) Værnesregionen (Meråker, Stjørdal og Frosta + kommuner i Sør-Trøndelag) I tillegg kjenner vi til interkommunale samarbeidskonstellasjoner som INVEST-samarbeidet (Inderøy, Verran, Steinkjer), Innherred samkommune (Levanger/Verdal) og Midtre Namdal samkommune (Namsos, Overhalla, Namdalseid, Fosnes). Det er gitt signaler om at samkommunene opphører om noen få år. 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se http://www.kartverket.no/geonorge/. Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene

registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringene er knyttet til DOK. 1. januar 2015 ble det offisielle innholdet i DOK publisert for første gang. Videre vil godkjente DOK-data bli offentliggjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 1. januar hvert år. Listen viser alle datasett som er foreslått som en del av DOK, og er gruppert som godkjent, i prosess og ikke godkjent. Oversikten over datasett i det offentlige kartgrunnlaget er også å finne i den nasjonale geoportalen. Det er viktig å påpeke at arbeidet som nå er startet opp vil være en prosess som går over flere år, med stadige flere godkjente datasett. Dette er et arbeid som vil være i stadig utvikling. Det er KMD som har ansvar for å vurdere og godkjenne datasettene som skal inngå i DOK. Vurderingen baseres på et sett av tekniske, innholdsmessige og oppfølgingsmessige kriterier. Kartverket som nasjonal geodatakoordinator bistår departementet i dette arbeidet. Det er viktig at datasettene tilfredsstiller vedtatte spesifikasjoner, og at tilhørende metadata omtaler bla dekningsområde, kvalitet og fullstendighet til det enkelte datasett på en måte som setter brukerne i stand til å forstå og bruke dataene. Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etater. Dette samordnes med Norge digitalt/oppfølging av Geodataloven Oppfølging av kommunene. Dette samordnes med oppfølgingen av Geovekst/Norge digitalt. Fylkeskartkontorene samordner dette med den øvrige oppfølging av FDVarbeidet gjennom FDV-avtalen. Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revisjonen bygger blant annet på innspill gjennom nasjonale og regionale Norge digitalt-utvalg. Frist for innsending av forslag til revidert kandidatliste og krav til KMD er 1. november. Dataeiere og geodatautvalg må sende sine innspill til Kartverket innen 1. oktober. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Kartverket har etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune.

3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: http://www.statkart.no/metadata/ 4 Geodatagrunnlaget Identifikator Geovekst-oppdrag beskrevet i geodataplanens handlingsplan skal merkes med en identifikator når oppdraget er vedtatt gjennomført og registrert i Kartverkets regnskapssystem. Identifikatoren føres inn i kolonne A. Som identifikator brukes Kartverkets interne oppdragsnummer (LACHffån), for eksempel LACHNT41. Oppdragsnummeret skal være gjennomgående i Geovekst-avtaler, firmaavtaler og Arken (Kartverkets arkivsystem). Om kartbilder: vises i metadatakatalogen her: http://www.kartverket.no/metadata/ 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samarbeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag 4.2.1 Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. estokk 1.0000 i sentralmeridianen (tangering) 1 000 000 i falsk offset nord (N=1 000 000 ved B=58º ) og 100 000 i falsk offset øst. Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes

under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst. 4.2.2 Vertikalt grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år 2000. Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Samtlige 23 kommuner i Nord-Trøndelag gjennomførte i perioden 2013 til 2014 overgang til NN2000 som vertikalt datum. Oppfordre aktører som bruker geodata til å benytte NN2000 Alle data som utveksles skal merkes med vertikaldatum Informasjon ut mot brukere Data som ikke har opplysning om vertikaldatum godtas ikke 4.2.3 Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. CPOS-tjenesten har tolv operative stasjoner i N-T. Nettet er knyttet til SWEPOS sine stasjoner på svensk side av riksgrensen. Nye CPOS stasjoner ble i løpet av 2013/2014 etablert i Leksvik, Namsos og Steinkjer (Mære). Ny stasjon på Namsskogan ble etablert i 2015. På sikt etablere flere nye permanente CPOS-stasjoner i nærheten av de tettest befolkede områdene Ingen konkrete planer om flere CPOS-stasjoner kommende år

4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata. 4.3.1 Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5). 4.3.1.1 FKB-prosjekter FKB-ABC data har full dekning i fylket det menes i denne sammenheng areal med fullstendig etablerte datasett jfr. FKBproduktspesifikasjonen. Fordeling mellom FKB-standardene: FKB-A: 0% FKB-B: 21% FKB-C: 53% FKB-D: 26%

Oversikt over data og prosjekter er tilgjengelig i form av WMS-tjeneste, se tjenesten Georef som finnes i tjenestekatalogen på http://www.geonorge.no. Det er også mulig å se på oppdatert informasjon om FKB-datasettene og prosjektene i Kartverkets metadatainnsyn, se http://159.162.103.4/metadata/ Kontinuerlig vedlikehold på aktuelle FKB-datasett Kvalitetsheving i FKB-C områder vha. omløpsbilder Forbedringsprosjekter skal fortrinnsvis gjennomføres i større sammenhengende områder Alle data skal ha tredimensjonal stedfesting Grundig kvalitetskontroll av tjenestekjøp i minst ett prosjekt pr år Kvalitetsheving av eksisterende data ved samkjøring av informasjon fra ulike datasett Bruke terrengforminformasjon fra laserdata til å bringe todimensjonale data over på tredimensjonal form Gjennomføre prosjekter (fotogrammetriske etablerings- og ajourføringsprosjekter) i henhold til handlingsplanen, se detaljer i tabeller og kartoversikter under Kvalitetsheve traktorveger og stier i eget FKB-datasett Kurs/informasjon innen FKB produktspesifikasjon Tabell: Plan for nye prosjekter Nye prosjekter i 2016, kalkyler pr. 1. november 2015 Bruk av ND-midler er ikke lagt inn i overslagene pr. oktober 2015. Eventuell bruk av NDmidler legges inn i begynnelsen av 2016. I prosjekt med flere involverte kommuner, skal kostnaden på K-parten fordeles på de ulike kommunene. Planlagt aktivitet i 2016: Det planlegges skanning med punkttetthet 5 pkt. pr m 2 langs E6 på strekningen Grong Nordland grense. I tillegg flyfotografering, og ajourføring av FKB Skanningen 5 pkt. pr m 2 på strekningen Osen-krysset til ST-grense. I tillegg flyfotografering og FKB-ajourføring. Ikke endelig avklart om dette området tas med Ajourføring av FKB, spesielt C-områder, basert på omløpsfoto fra 2016 i Inderøy, Verran, Steinkjer, Snåsa, Lierne, Røyrvik, Grong, Overhalla, Namsskogan, Høylandet samt deler av Verdal, Nærøy og Fosnes Andre gangs periodisk ajourføring av AR5 i Leka og på Frosta basert på omløpsbilder fra 2014 Flyfotografering og ajourføring av FKB i Flatanger kommune, delområder Sørneset og Lauvsnes. Foreslått i sluttfasen, kostnadstall er ikke inne i oversiktstabellen Side 16 av 40

Foreløpig planlagt aktivitet videre i fireårsperioden: Asphaugen Vegset, flyfotografering og laserskanning langs E6 i 2018 ST-grense Malm, laserskanning i 2017. Flyfotografering ST-grense Trongsundet Steinkjer Gråmyra, flyfotografering og laserskanning langs E6 i 2017 Namdalseid sentrum Spillum, laserskanning langs FV17 i 2018 Tabell: Plan for periodisk fotografering i den enkelte kommune Aktivitet i perioden 2016-2019: Tabellen viser plan for systematisk nyfotografering og tilhørende ajourføring av FKB i utvalgte dvs. tettbebygde områder i den enkelte kommune. Tallet i kolonne med overskrift RI viser hvor mange år det foreslås å være mellom fotograferingene. Resterende arealer dekkes av omløpsfotograferingen. Aktiviteten skal så langt det er praktisk mulig samordnes med laserskanning og omløpsfotografering, justeringer må påregnes. 4.3.1.2 Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB- AR5 reguleres i FDV-avtalen. AR5 er etablert, dvs. konvertert fra DMK, for alle kommuner i Nord-Trøndelag. Første gangs periodisk ajourføring er utført i samtlige kommuner i Nord-Trøndelag. Se info på http://www.skogoglandskap.no/temaer/gardskartprosessen AR5 ble oppgradert til versjon 4.5 av FKB produktspesifikasjon i løpet av 2014. Alle kommuner i Nord-Trøndelag har oppdateringsansvar for AR5 i sin kommune. Side 17 av 40

FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. FKB-AR5 ajourføres periodisk ca. hvert 7 år, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen. Andre gangs periodisk ajourhold av dyrket mark er planlagt gjennomført i 2 kommuner i Nord-Trøndelag i 2016 finnes på http://www.skogoglandskap.no/seksjoner/1170262938.75 Den enkelte kommune etablerer rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5 Kurs i gårdskart (AR5) for kommunene Tabell som viser status og planlagt periodisk ajourføring av AR5: 4.3.1.3 FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Flybildegrunnlag fra omløpsfotografering gir nye muligheter med tanke på å få innholdet i Side 18 av 40

VBASE til å stemme med terrenget. Kartkontorene framskaffer vedlikeholdsdata til VBASE som en del av samarbeidet med kommunene. Endringsdata fra kommunene går via kartkontorene til samferdselsseksjonen på Hønefoss som legger endringsdata inn i Nasjonal vegdatabank (NVDB). NVDB skal være ajour raskest mulig etter at endringsdata er mottatt Fullstendig adressekoding på stikkveger Levere vedlikeholdsdata til vegdatabanken Ajourføre vegnett fra omløpsbilder 4.3.1.4 Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokkriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm bakkeoppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet i utgangspunktet dekker mindre områder (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder. Det er foretatt omfattende fotografering med 10 cm bakkeoppløsning i Nord-Trøndelag de siste ti årene. Det er laget ortofoto av alle bildeopptak foretatt etter år 2000 i tillegg til at bildematerialet er brukt til forbedring av FKB. IR-ortofoto er produsert i en del mindre områder med finansiering fra Fylkeskommunen. Fra og med 2013 er det foretatt skanning og etablering av ortofoto av en del oppgaver med historiske flybilder. Eldste bildeopptak over byer og tettsteder ble prioritert først. I 2014 ble det startet opp tilsvarende arbeid med noen få av de eldste flyoppgavene fra førstegangsetableringen av økonomisk kartverk (ØK). Etablere ortofoto fra alle bildeopptak i Geovekst-regi Forbedring av høydegrunnlag slik at det kan etableres terrengmodeller med tilfredsstillende nøyaktighet for framstilling av ortofoto Gi innspill til planlagt omløpsfotografering slik at denne blir samkjørt med Geovekstfotograferingen Etablere ortofoto med grunnlag i historiske bilder dersom partene vil være med på å finansiere slike tiltak 4.3.1.5 Laserskanningsprosjekter Fra og med 2007 2008 har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Det arbeides for et nasjonalt program for en landsdekkende Side 19 av 40

detaljert høydemodell. Inntil finansieringen av denne eventuelt er på plass vil det være behov for lokale prosjekter. Nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata vil være på plass i 2016. Eksisterende data etablert fra 2010 og senere vil i bli lagt inn i denne forvaltningsløsning, data fra nye prosjekter legges inn fortløpende. Laserskanningsprosjekter etter 2007 har ført til at den opprinnelige terrengformbeskrivelsen forbedres i vesentlig grad. Alle jernbanetraseer og europaveger var etter 2010-sesongen dekket med laserdata. Laserdatagrunnlaget for terrengform er tilpasset nytt nasjonalt høydegrunnlag. Fullstendig oversikt over hvilke områder som har blitt laserskannet finnes på metadatakatalogen: http://159.162.103.4/metadata/georef.jsp?komm=0000 Her finnes også oversikt over planlagte og ønskede prosjekter de kommende årene. Samarbeide med brukere som har behov for detaljerte laserdata, som f.eks. SVV, Landbruk, NTE og NVE, for å få en målrettet og kostnadseffektiv etablering Gjennomføre laserskanningsprosjekter der partene er villig til å finansiere dette Legge eksisterende og nye data inn i nasjonal forvaltningsløsning 4.3.2 Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) på vegne av fylkesmennene, Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for å gi bedre nøyaktighet. Fra og med 2011 er infrarød (IR)-utgaver av bildene en del av omløpsleveransene. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs. i forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Omløpsrunde basert på bilder med 25 cm bakkeoppløsning ble startet i 2014 og er planlagt fullført i 2017. Sørdelen av fylket ble fotografert i 2014, i tillegg ble Leka fotografert i 2014 i stedet for 2015 som opprinnelig planlagt. Felles datainnsamling av vektordata etter avtale med N50-miljøet Gjennomføre omløpsfotografering jfr. nasjonal plan Side 20 av 40

Omløpsetapper i perioden 2014-2019. 4.3.3 Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen. Kartverket skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. 4.3.3.1 Matrikkelenheter Oppgaver - Fullføring av midlertidige forretninger etter delingsloven - Kartverket formidler statusrapporter over midlertidige forretninger månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser skal følges opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. - Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte oppmålingsforretninger (jf. matrikkelforskriften 25) månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. - Årlige oppfølgingsmøter med fylkesmannen innen 1. september. Side 21 av 40

Kartverket og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjennomførte høsten 2014 kommunebesøk med tema rundt prosessen og sammenhengen mellom plan- og bygningslov og matrikkellov. Midlertidige forretninger etter delingsloven: Fylke Kommune Antall pr. Antall pr. 8/10-2013 12/9-2014 Antall pr. 28/9-2015 Sum 118 69 62 17 NORD-TRØNDELAG 1711 MERÅKER 1 1 1 17 NORD-TRØNDELAG 1714 STJØRDAL 1 1 1 17 NORD-TRØNDELAG 1717 FROSTA 49 19 19 17 NORD-TRØNDELAG 1718 LEKSVIK 1 1 1 17 NORD-TRØNDELAG 1725 NAMDALSEID 8 5 4 17 NORD-TRØNDELAG 1738 LIERNE 1 1 0 17 NORD-TRØNDELAG 1740 NAMSSKOGAN 4 4 4 17 NORD-TRØNDELAG 1742 GRONG 20 15 10 17 NORD-TRØNDELAG 1743 HØYLANDET 6 6 6 17 NORD-TRØNDELAG 1748 FOSNES 3 2 2 17 NORD-TRØNDELAG 1749 FLATANGER 19 9 9 17 NORD-TRØNDELAG 1750 VIKNA 1 1 1 17 NORD-TRØNDELAG 1751 NÆRØY 4 4 4 Ikke fullførte oppmålingsforretninger, frist for fullføring utløpt: Fylke Kommune Antall pr. 1/10 2013 Antall pr. 1/9-2014 Antall pr. 28/9-2015 Sum 93 118 130 17 NORD-TRØNDELAG 1702 STEINKJER 3 8 9 17 NORD-TRØNDELAG 1703 NAMSOS 2 2 0 17 NORD-TRØNDELAG 1714 STJØRDAL 33 35 36 17 NORD-TRØNDELAG 1717 FROSTA 14 19 20 17 NORD-TRØNDELAG 1718 LEKSVIK 4 4 3 17 NORD-TRØNDELAG 1724 VERRAN 1 0 17 NORD-TRØNDELAG 1719 LEVANGER 5 17 NORD-TRØNDELAG 1721 VERDAL 9 17 NORD-TRØNDELAG 1725 NAMDALSEID 6 2 0 17 NORD-TRØNDELAG 1738 LIERNE 6 5 0 17 NORD-TRØNDELAG 1739 RØYRVIK 2 1 17 NORD-TRØNDELAG 1740 NAMSSKOGAN 1 1 17 NORD-TRØNDELAG 1742 GRONG 10 11 14 17 NORD-TRØNDELAG 1743 HØYLANDET 3 4 6 17 NORD-TRØNDELAG 1744 OVERHALLA 1 17 NORD-TRØNDELAG 1749 FLATANGER 5 14 19 17 NORD-TRØNDELAG 1750 VIKNA 5 5 6 17 NORD-TRØNDELAG 1756 INDERØY 2 5 0 Føring av matrikkelen skal skje i henhold til lov, forskrift og føringsinstruks Alle eiendomsgrenser skal være registrert i matrikkelen Side 22 av 40

Kartkontoret/Fylkesmannen følger opp aktuelle kommuner mht. til fullføring av forretninger. Kartkontoret sender rapporter med restanser til kommunene den 1. i hver måned (eller første virkedag etter den 1.). Kommunene pålegges snarest mulig og innen 14 dager å melde tilbake plan og status med å fullføre forretningene. Kartkontoret skal, ev. med støtte fra Kartverket sentralt, bistå fylkesmannen med å vurdere hvilke kommuner det er aktuelt å varsle vedtak om fullføring. Om nødvendig avholdes møte med kommunen. Kartkontoret bidrar med råd og veiledning vedr føring av matrikkelen, bla gjennom kommunebesøk Følge opp / gi råd til kommunene med tanke på samordnet praktisering av PBL og matrikkelloven Temadag om eiendomsgrenser i vann og vassdrag Temadag om oppmålingsplikt, eiendomsgrenser mot vei, og ny veileder om utlevering av informasjon fra matrikkel og grunnbok I samarbeid med Jordskifteretten følge opp kommunene mht. føring av jordskiftesaker 4.3.3.2 Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. adressering pr. 28/9-2015 Kommune Adresser totalt Vegadresser Prosent vegadresser Matrikkeladresser Prosent matrikkeladresser Total 79 811 56 314 70,6 23 497 29,4 1702 STEINKJER 10 476 10 397 99,2 79 0,8 1703 NAMSOS 6 214 5 317 85,6 897 14,4 1711 MERÅKER 2 607 0 0,0 2 607 100,0 1714 STJØRDAL 10 005 7 297 72,9 2 708 27,1 1717 FROSTA 2 008 0 0,0 2 008 100,0 1718 LEKSVIK 2 573 1 395 54,2 1 178 45,8 1719 LEVANGER 10 409 9 043 86,9 1 366 13,1 1721 VERDAL 7 942 7 797 98,2 145 1,8 1724 VERRAN 2 180 1 013 46,5 1 167 53,5 1725 NAMDALSEID 1 309 291 22,2 1 018 77,8 1736 SNÅSA 1 880 0 0,0 1 880 100,0 1738 LIERNE 2 088 612 29,3 1 476 70,7 1739 RØYRVIK 824 543 65,9 281 34,1 1740 NAMSSKOGAN 917 566 61,7 351 38,3 1742 GRONG 1 769 1 542 87,2 227 12,8 1743 HØYLANDET 882 0 0,0 882 100,0 1744 OVERHALLA 2 034 1 866 91,7 168 8,3 1748 FOSNES 587 0 0,0 587 100,0 1749 FLATANGER 1 369 0 0,0 1 369 100,0 1750 VIKNA 2 776 2 769 99,7 7 0,3 1751 NÆRØY 3 879 785 20,2 3 094 79,8 1755 LEKA 570 568 99,6 2 0,4 1756 INDERØY 4 513 4 513 100,0 0 0,0 Side 23 av 40

Oppdatert status finnes her: http://www.kartverket.no/eiendom-ogareal/matrikkelen/adresser/vegadresse/fylkesoversikt/ Nasjonal målsetting var at offentlige vegadresser skulle være innført for 90 % av landets adresseobjekter i løpet av 2014. Alle kommuner i Nord-Trøndelag skal ha veg- og områdeadresser i hele kommunen i løpet av 2016 Sette fokus på vedlikehold av vegadresser Aktiv veiledning og oppfølging av kommunene. Kommuner som ikke har satt i gang med vegadressering, besøkes Temadag om vedlikehold av vegadresser, eventuelt med innspill fra nødetater / transportnæring Samarbeid på tvers av kommuner Arrangere arbeidsmøter og andre kompetansehevende samlinger av ulike slag avhengig av behov i fylket 4.3.3.3 Bygning Mange bygninger mangler ferdigattest på grunn av manglende rapportering fra tiltakshaver. En del bygninger mangler bygningspunkt, og mange bygningspunkt har feil plassering. En del bygninger mangler fullstendige egenskapsopplysninger. Tabell: Etterslep registreringer innenfor 5-dagersfrist 2015 pr. 23/10-2015. Side 24 av 40

Tabell: Antall bygg og bygningsendringer for FDV-avtaler 2016 for perioden oktober 2014 til september 2015. Totalt er det en nedgang på 142 bygg og bygningsendringer i forhold til forrige periode. Kvalitet på bygningsdata må heves til tilfredsstillende nivå Fortsette med feilretting vedrørende plassering av bygnings- og adressepunkter Aktivt jobbe med å forbedre og holde vedlike bygningstypekodingen i matrikkelen, spesielt med tanke på korrekt klassifisering av bygninger som blålysetatene må ha i krisesituasjoner. Skoler, barnehager og eldreinstitusjoner er eksempel på slike bygninger. Følge opp komunene mht at obligatoriske bygningsopplysninger blir ført Følge opp femdagersfristen for føring av bygningsopplysninger Temadag føring av bygningsinformasjon i matrikkelen 4.3.3.4 Kvalitetsheving Innføring av eiendomsskatt, adresseprosjekter og GEOVEKST-prosjekter bidrar til heving av kvaliteten på matrikkelinformasjon. 4.3.4 Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense, må det tas særskilte hensyn. Det er under oppbygging en QMS-base i Kartverket for å forvalte administrative og statistiske inndelinger. I første omgang vil denne dekke fylker, kommuner og grunnkretser, og de andre grensene vil komme etter hvert. Denne basen vil være grunnlaget for det som skal være registrert i matrikkelen, selv om kommunegrensene tas fra matrikkelen ved etablering av basen. Side 25 av 40

Det er ikke alltid den korrekte administrative grensen som er registrert i matrikkelen. Dette gjelder særlig i høgfjellet, vann og vassdrag. Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte Kommunene skal utføre endringer i tråd med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense. Kartverket skal legge inn nødvendige skjæringspunkter i riksgrensa før kommunene kan utføre forretninger som berører denne Rette opp feil i dagens administrative grenser, og unngå at det oppstår nye Etablere en QMS-base for fylker og kommuner i løpet av 2016 Følge rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen Rette opp feil og kvalitetssikre innholdet i forbindelse med etablering av QMS-basen. 4.3.5 Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Det er stor grad av overlapp på kommunegrensene og dobbeltregistrering pga. historikk med kommunevis etablering. Internt i kommunene har det blitt gjort kontinuerlig oppdatering og foretatt sammenpassing mot eiendomsgrenser. I forbindelse med etablering av ovennevnte QMS-base må det sikres konsistens på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Alle offisielle adresser skal være oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen Det skal ikke være overlapp og gap i grenseforløp Det skal i hovedsak være samsvar mellom kretsgrenser og eiendomsgrenser Det skal etableres en QMS-base for kretsgrenser som skal inn i matrikkelen i løpet av 2016 Kartverket skal utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen Kretsgrensene skal kvalitetsheves etter gjeldende retningslinjer slik at de kan danne grunnlaget for den nye QMS-basen. 4.3.6 Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft 1.7.1991, regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i Side 26 av 40

statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater, veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten i Språkrådet. En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på kapasiteten til saksbehandling. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1:50.000 og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). For Nord-Trøndelag fylke kan det gis følgende tall, ajour pr. 19/10-2015, fra SSR: Nord-Trøndelag fylke Endring siste 12 mnd Antall navn (navneenheter) 61 792 339 Antall skrivemåter totalt 74 043 429 - hvorav godkjent 1 46 005-1 - hvorav vedtatt 2 14 383 470 - hvorav forslag 3 4 365-201 Når det blir minus på godkjente og foreslåtte skrivemåter, har det sammenheng med at flere er blitt vedtatt. God og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR En effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og å reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig Høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn (http://www.sestedsnavn.no). Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn 1 Godkjent dvs. var i offentlig bruk pr. 1.7.1991 2 Vedtatt dvs. har vært gjennom en formell navnesak 3 Forslag dvs. er uten formell behandling, gjerne massivinnsamlet. Kan ikke benyttes i off. sammenheng. Side 27 av 40

Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i alle spørsmål om stedsnavn Informere og oppfordre til dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og få disse registrert i SSR, og dermed gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l. 4.3.7 Nasjonale kartserier Kartserien 1:50.000 og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Nord-Trøndelag fylke. Vedlikeholdet utføres av Kartverket. Informasjon om N50 Kartdata finnes her: http://www.kartverket.no/kart/kartdata/vektorkart/n50/. 4.3.8 Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre NDparter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Les mer: http://www.statkart.no/nor/statens_kartverk_sjo/om_statens_kartverk_sjo/ Nyttig informasjon om vannstand finnes på linken: http://www.vannstand.no/ Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon. De viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid. Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra 1936-2009. Trygg seilas med offisielle sjøkart. Statens kartverk jobber etter en kartplan for stadig å erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data. 4.3.9 Kystkontur Fra og med 2012 er det etablert en felles kystkontur som skal benyttes i både land- og sjøkart. Det er etablert to versjoner av kystkonturen, primærdatabasen (de mest detaljerte dataene) og generalisert kystkontur (benyttes i sjøkart og i N50). Det pågår et arbeid med å ta inn felles kystkontur i produktene på land og sjø. For landproduktene (FKB og N50) benyttes i dag felles kystkontur for store områder, mens for sjøkart vil utskiftingen av eksisterende kystkontur med ny felles kystkontur bli utført i årene som kommer. Felles kystkontur for hele Nord-Trøndelag ble etablert og lagt inn i primærdata kystkontur i 2010. Eksisterende kystkontur er av noe varierende kvalitet, spesielt i deler av Ytre Namdal. Ajourføre og forbedre primærdata kystkontur i nye GEOVEKSTprosjekter/omløpsfotograferinger etter overgang til NN2000. Kystkonturen skal holdes kontinuerlig à jour, periodisk ved flyfotografering eller sjømåling og kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunen, Kystverket og Kartverket. Side 28 av 40

Nykonstruksjon av kystkontur fra vertikalbilder eller ved laserskanning der det skannes på tidspunkter rundt fjære sjø 4.3.10 Fylkesspesifikke tiltak Mulige tiltak: Digitalisering av historiske flybilder, skråbilder spesielt i kystsonen, bruk av satellittbilder og arbeid med utmarksbase. Arbeid med å digitalisere historiske flybilder startet med et mindre prosjekt i 2013. En eldre utgave av skråbilder over kystsonen foreligger, se www.gint.no. Satellittbilder har ikke blitt tatt i bruk i GEOVEKST-regi så langt. Det har allerede blitt utført en del arbeid med utmarkstema i forbindelse med det såkalte kystskogprosjektet. Digitalisere eldste utgaver av historiske flybilder Heve kvaliteten på sti/traktorvegdata Øke framdriften i kartlegging av kystsonen slik at oppdaterte og pålitelige data kan danne grunnlag for framtidig forvaltning Digitalisering av historiske flybilder gjennomføres i den grad partene er villige til å finansiere det, men uten at det skal gå på bekostning av GEOVEKST- prosjekter Bruke omløpsbilder og laserdata til å heve kvaliteten på sti/traktorvegdata 4.4 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være ført inn i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Plankartsiden. settingen går ut over kravet gitt til kommunene i Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav om at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden 2012-2017. Samarbeidets intensjon er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1. Kommuneplanens arealdel 2. Planområde - reguleringsplaner 3. Reguleringsplaner fullt planinnhold Det skal arbeides mot å få på plass et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner raskest mulig. I det videre arbeidet prioriteres etablering/komplettering Side 29 av 40