Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune NVE / SFT mai 2007 Bernt Olav Hilmo hydrogeolog, Asplan Viak
Arbeidsmetoder Definisjon av viktige grunnvannsforekomster Karakterisering Avgrensning Hydrogeologiske egenskaper Hydrologiske egenskaper Grunnvannskjemi Risikovurdering Belastning (kvalitet/forurensning og kvantitet) Sårbarhet Risikovurdering (risiko for ikke å oppnå god status)
Grunnvannsforekomsten Langvatnet
Karakterisering og risikovurdering er basert på følgende kilder: NGU: Grunnvann (GRANADA), berggrunn, løsmasser, utførte oppdrag/rapporter) Melhus kommune (teknisk + landbrukskontor) Mattilsynet: oversikt over vannverk) SFT: database for deponier og forurenset grunn NVE: hydrologiske data Egen kjennskap til grunnvann i Melhus kommune
Bruk av grunnvann i Melhus status 2007 11 Godkjenningspliktige vannverk (50-550 personer, hvorav to er basert på fjellbrønner, tre på rørbrønner i løsmasser og seks på oppkommer fra løsmasser. Klæbu vannverk benytter grunnvann fra Langvatnet-forekomsten som hovedvannkilde. Energiuttak basert på opp-pumpet grunnvann fra løsmasser. Tre store anlegg i Melhus sentrum og et mindre på Lundamo. Drikkevann til mindre ikke-godkjenningspliktige vannverk, enkelthus og fritidsbebyggelse
Brønner og vannverk i Melhus kommune (NGU)
Grunnvannsforekomster i Melhus 1. Stor breelvavsetning ved Fremo 2. Elve- og breelvavsetninger under marin grense i selve Gauldalen 3. Breelvavsetninger over marin grense i Hølondaområdet 4. Andre mindre grunnvannsforekomster - Grunnvann i fjell - Grunnvannsforekomster i mindre sand- og grusavsetninger
Kvartærgeologisk kart over Melhus kommune (NGUs kartportal).
Statistisk analyse av vanngiverevne til fjellbrønner i hovedbergarter i Melhus kommune
Kart over grunnvannsforekomsten Langvatnet. Langvatne t
Flybilde som viser arealbruken på Langvatnetforekomsten
Profil som viser løsmassetyper, grunnvannsnivå og grunnvannsstrømning i forekomsten Langvatnet
Kart over grunnvannsforekomstene Øysand og Melhus
Flybilde av GVF-Melhus sentrum
Flybilde av grunnvannsforekomsten Øysand
Karakteriserte grunnvannsforekomster i Melhus Forekom st nr Navn Akvifer- Type Vanntype 1 Langvatnet Breelvavsetning svakt alkalsk, litt hardt Areal, da (1000m 2 ) Akvife r- dyp, antatt, m Akvife r- volum antatt, mill Antall uttaks - brønn er Uttak, m 3 /dø gn Uttakspotensi al l/s 3300 10-50 100 4 2-3000 Ca m 3 300 2 Øysand Elvedelta Ikke prøvetatt 5300 3-15 25 0 0 > 20 3 Melhus sentrum Randmorene/ breelvavsetninger 4 Søberg Elveavsetninger/ breelvavsetninger 5 Flå-Lundamo Elveavsetninger/ breelvavsetninger 6 Hovin Elveavsetning og breelvavsetning Ionerikt, alkalsk, høyt Fe og Mn 2900 10-40 72 2-4 1-2000 > 50 Ikke prøvetatt 8200 3-15 41 0 0 > 20 Ikke prøvetatt 10000 3-15 50 1 100? > 20 Ikke prøvetatt 2900 3-15 15 0 0 > 20 7 Gaua Elve- og Ikke prøvetatt 850 3-15 8 0 0 > 5 breelvavseting 8 Korsvegen Breelvavsetninger Ikke prøvetatt 5500 3-20 55 0 0 > 20 9 Gåsbakken Breelvavsetninger Svakt alkalsk, 6000 3-20 60 2 100 > 20 10 Sørheim Breelvavsetning Svak alkalsk 200 5-15 1,8 2 40 1-5 11 Svorksjøen Breelvavsetninger Ikke prøvetatt 4300 5-20 43 0 0 > 20
Vurdering av belastning og sårbarhet til grunnvannsforekomste Forekom st nr Belastningstyp er Belastningsn ivå Beskyttelse i akvifer 1 F, Gr, D, A 2 Enkelte sandlag Umette sone 10 20 m sand og grus Sårbarh et Risiko 1 2 2 Tr, D, I, C 2 Ukjent 0-6 m 2 4 3 Te, Tr, I, F 3 Leirlag over 2-30 m 1 3 4 Gr, F, Tr, D 2 Kan stedvis 0-10 m 2 4 5 D, Tr, Te, F 2 være leire over over Kan stedvis 0-10 m 2 4 6 D, Tr 2 være leire over over Dårlig beskyttet 0-5 m 2 4 7 D 1 Trolig dårlig 0-10 m 2 2 8 D, F, Gr 2 Ukjent 0-15 m 2 4 9 Inf, D, Gr 2 Enkelte 0-10 m 2 4 10 Gr 1 sandlag Dårlig beskyttet 0-5 m 2 2 11 D, C 2 Dårlig beskyttet 0-3 m 2 4
Forklaring Belastningstyper Arealbruk Belastningsniv å Sårbarhet F: Forurenset grunn 1: lav belastning 1: Beskyttet av tette lag og/eller tykk umettet sone D: Dyrket mark 2: middels belastning 2: Akvifer uten beskyttelse av tette lag og tynn umettet sone NB! Når overdekningen er ukjent, og det er liten umettet sone, settes sårbarheten til 2. Risiko for ikke å oppnå god kvalitativ status 1-2: not at risk 3-4: probably at risk Gr: Grusuttak 3: høy belastning 6: at risk Tr: Trafikk (vei, jernbane, flyplass) I. Industriomåde Te: Tettsted Sb: Spredt bebyggelse C: Campingplass Inf: Infiltrasjon av avløpsvann U: Utmark / skogbruk A: Annet, se tekst
Forslag til videre arbeider 1. Detaljert kartlegging og karakterisering av grunnvannsforekomster 2. Sikring/klausulering av grunnvannsforekomster brukt til vannforsyning. 3. Regulering av arealbruken på grunnvannsforekomsten Langvatnet.