NEDRE ROMERIKE TINGRETT

NEDRE ROMERIKE TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: 11.03.2013 i Nedre Romerike tingrett, 12-048511TVI-NERO Dommer: Meddommere: Dommerfullmektig Butikksjef Hovedtillitsvalgt Annette Rygg Alf Chr. Tornberg Iren Bekkevold Berg Saken gjelder: Erstatning grunnet oppsigelse. Knut Jørgen Stubdal Advokat Tron Dalheim mot Lørenskog Ishockey AS Advokat Einar Edin Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

DOM Saken gjelder gyldigheten av oppsigelse av en ishockey trener, ansatt midlertidig på 4 års kontrakt. Framstilling av saken Knut Jørgen Stubdal (heretter "Stubdal" eller "saksøker") inngikk den 26. april 2010, gjennom sitt enkeltmannsforetaket Stubdal Sport, avtale om idrettsfaglig bistand med Lørenskog Ishockeyklubb AS (heretter "LIK" eller "saksøkte"). I følge avtalen skulle Stubdal fungere som hovedtrener i klubben fra 1. mai 2010, og frem til 1. juni 2014. Stubdal fungerte som hovedtrener for klubben frem til oktober 2011. Han mottok oppsigelse i rekommandert forsending den 2. desember 2011. Oppsigelsen er datert 16. november 2011. Stubdal fremsatte krav om forhandlinger etter arbeidsmiljøloven. Forhandlinger ble avholdt 11. januar 2012. I forkant av møtet ble det i brev datert 9. januar 2012, fra advokat Edin, gitt en utfyllende begrunnelse for oppsigelsen. Partene fortsatte forhandlingene etter forhandlingsmøtet. Den 12. mars 2012 sendte Stubdal v/ advokat ved Tron Dalheim søksmålsvarsel til LIK v/advokatfullmektig Guro Tuv. Søksmålsvarselet ble besvart 14. mars 2012. Stubdal tok ut søksmål mot LIK den 19. mars 2012, som innkom til retten 21. mars 2012. Det ble nedlagt påstand om at oppsigelsen var ugyldig, samt fremmet krav om erstatning. I tilsvar fra LIK, innkommet 30. april 2012 ble det nedlagt prinsipal påstand om avvisning under henvisning til at det ikke foreligger noe arbeidsforhold, og at avtalen om idrettsfaglig bistand inneholder en klausul om voldgift. Den subsidiære påstanden var frifinnelse. Rettsmekling var berammet til 3. september 2012, men ble avlyst. Samme dag ble det avholdt planmøte der partene ba om at avvisningsspørsmålet ble avgjort særskilt og etter skriftlig behandling. Retten besluttet å avgjøre avvisningsspørsmålet særskilt, og fattet kjennelse i saken 25. oktober 2012 der saken ble tillatt fremmet. Hovedforhandling ble avholdt 12 og 13. februar 2013. Det ble foretatt slik bevisførsel som fremgår av rettsboken. Saksøkerens påstandsgrunnlag Oppsigelsen av Stubdal er urettmessig. Stubdal er midlertidig ansatt på en kontrakt som i utgangspunktet er uoppsigelig. Det er avtalt en snever oppsigelsesadgang etter avtalens punkt 5 vedlegg 5. Adgangen til å si opp Stubdal er begrenset til det som følger av avtalen. Oppsigelsen er basert på vedlegg 5 litra A punkt 3. Det må stilles strenge krav til en - 2-12-048511TVI-NERO

oppsigelse gitt på dette grunnlag. Det er ikke arbeidsmiljølovens vanlige krav til saklighet som skal legges til grunn, men et skjerpet krav basert på kontraktens oppsigelses adgang. Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at Stubdal ikke har opprettholdt det faglige nivå som arbeidsavtalen forutsetter. Det anføres at Stubdal har holdt et faglig nivå slik som forutsatt. Hans kvalifikasjoner er dokumentert gjennom vitneforklaringer, hans erfaring som assistenttrener på landslaget og mangeårig karriere som trener i eliteserien i ishockey. Klubben var vel kjent med Stubdals kvalifikasjoner og trenerstil før de ansatte ham. Trenerstil/trenerfilosofi sier ingenting om Stubdals faglige nivå. Årsaken til at Stubdal ikke fikk fortsette er trolig en kombinasjon av trenerfilosofi og resultater, og ikke at han ikke har hatt de faglige kvalifikasjoner som forutsatt. Kontrakten gir kun rett til oppsigelse på bakgrunn av resultater dersom klubben skulle rykke ned en divisjon. Det anføres uansett at de resultater klubben oppnådde under Stubdal var tilfredsstillende. Klubben tok sin første medalje i sluttspillet. Resultatene må også sees i lys av at det skulle skje en langsiktig satsning gjennom en 4 års periode. Bevisførselen har vist at flere av de forhold som ble påpekt i oppsigelsesbrevet, samt begrunnelsesbrevet, ikke var kjent for ledelsen da Stubdal i begynnelsen av oktober fikk beskjed om at han ikke lenger var ønsket som hovedtrener i klubben. Dersom klubben hadde drøftet disse forhold med Stubdal ville han kunne tilbakevist flere forhold. Det er ikke riktig at Stubdal ikke var innom på sommertreningene. Det er uansett ikke vanlig at istreneren er på sommertreningene. Det var ansatt egen barmarkstrener. Stubdal ga tilbakemeldinger til enkeltspillere og hadde en plan for den enkeltes utvikling. Han hadde også et møte med junior trenerne i klubben, og har aldri vært negativ til å holde kurs for disse. Arbeidsgiver har ikke fulgt de krav som følger av arbeidsmiljøloven når det gjelder oppsigelse. De forhold som er påpekt i oppsigelsesbrevet og den senere begrunnelse som ble gitt 9. januar 2012, er ikke drøftet med Stubdal før oppsigelse ble gitt. Det er ikke avholdt drøftelsesmøte, jf arbeidsmiljøloven 15-1. Det foreligger en ugyldig og lite gjennomtenkt oppsigelses prosess. Arbeidsgiver kan ikke høres med at årsaken til at de ikke fulgte arbeidsmiljølovens bestemmelser var at de ikke trodde at Stubdal var ansatt. Stubdal ble informert om de vanlige rettigheter for ansatte i oppsigelsesbrevet. Det anføres at klubben ikke har hatt et forsvarlig grunnlag for å beslutte oppsigelsen. Det foreligger grunnlag for erstatning. Erstatning skal fastsattes etter rettens skjønn, jf arbeidsmiljøloven 15-12 annet ledd. Stubdal har krav på lønn som skulle vært betalt i henhold til avtalen frem til arbeidsgiver gikk til oppsigelse. Det er ikke grunnlag for å gjøre fratrekk basert på en angivelig avtale om aksjer i et ustiftet selskap. Stubdal har aldri gitt - 3-12-048511TVI-NERO

aksept for dette. En slik avtale var uansett betinget av at den ble gitt skriftlig og at han fortsatt var med i klubben. Partene er heller ikke enige om i hvilket selskap og hvilken eierandel Stubdal skulle ha fått. Det kreves oppreisningserstatning i tillegg til erstatning for lidt og fremtidig tap. Det legges ned endret påstand om at oppsigelsen kjennes uberettiget, i stedet for ugyldig, da man under sakens gang erkjenner at det ikke vil være mulig å komme tilbake i stillingen for Stubdal. Saksøkerens påstand 1. Oppsigelsen av Knut Jørgen Stubdal er urettmessig 2. Lørenskog Ishockeyklubb AS dømmes til å betale erstatning fastsatt etter rettens skjønn. 3. Lørenskog Ishockeyklubb AS dømmes til å betale Knut Jørgen Stubdal sakskostnader Saksøktes påstandsgrunnlag Det fremgår av kontrakten at den er oppsigelig, og den oppsigelse som er gitt er gyldig. Oppsigelsen er begrunnet i at Stubdal ikke har hatt det faglige nivå som kontrakten forutsatte, jf kontraktens vedlegg 5 litra A punkt 3. Det er riktig at Stubdal i utgangspunktet innehar de nødvendige kvalifikasjoner til å være ishockey trener, men han har ikke holdt et slikt faglig nivå som kontrakten forutsatte. Det vises til at Stubdal stort sett har vært assistenttrener og ikke hovedtrener tidligere. Han har ikke klart å utøve dette hovedansvaret i LIK på en tilfredsstillende måte. Stubdal har jobbet på samme måte som han har gjort tidligere på landslaget og i Vålerenga, men dette er helt andre typer lag enn LIK. LIK hadde mange nye spillere som ikke hadde spilt lenge sammen, og har ikke hatt de samme tradisjoner som for eksempel Vålerenga. Den rollen Stubdal gikk inn i var ekstra utfordrende, og det var ikke tilstrekkelig å bare bygge på de rutinene han hadde med seg. Det fremgår av kontraktens vedlegg 1 at han skulle utarbeide planer for spillernes ferdigheter og følge opp dette. Det skjedde ikke. Han ga kun i begrenset grad veiledning og tilbakemelding til spillerne, og deltok ikke på sommertreningene. På slutten av første sesong måtte det settes inn en ny trener under kamp, Olsen, som langt på vei overtok Stubdals oppgaver. De resultater som ble oppnådd er langt lavere enn det klubben hadde grunn til å forvente med tanke på de investeringer som var gjort. Det var hele tiden tett kontakt mellom Stubdal og LIK v/sportssjef Olsen. Det erkjennes at det finnes lite skriftlig dokumentasjon, men det har vært mye muntlig kontakt. Kapteinen på laget, Jacobsen, tok også opp forhold direkte med Stubdal. Klubben har vurdert at dette har vært et enkeltmannsforetak og ikke en ansatt, og behandlet saken deretter. Klubben har hele tiden vært positiv til at Stubdal skal fortsette i klubben. Det ble foreslått andre typer arbeid/stillinger, men Stubdal var ikke interessert i dette. - 4-12-048511TVI-NERO

Det erkjennes at Stubdal har krav på lønn frem til utløpet av oppsigelsestiden, men det er avtalt at det skal motregnes et beløp på kr 200 000. Stubdal og Johnsen har gjort en avtale om at Stubdal skal få aksjer mot et beløp på kr 200 000. Subsidiært anføres at det ikke er grunnlag for å tilkjenne erstatning etter oppsigelsestiden. Stubdal har ikke overhold sin tapsbegrensningsplikt, og burde ha vært i ny jobb. Godtgjørelse for telefon og reiser kan ikke kreves dekket, og det er heller ikke sannsynliggjort at det er grunnlag for bonus. Saksøktes påstand 1. Lørenskog Ishockeyklubb AS frifinnes 2. Lørenskog Ishockeyklubb AS tilkjennes sakens omkostninger Rettens vurdering Det rettslige utgangspunktet er at Stubdal og LIK inngikk en 4 års kontrakt i medhold av arbeidsmiljøloven 14-9. Det følger av arbeidsmiljøloven 14-9 1 ledd bokstav e at idrettstrenere kan ansettes midlertidig, og det er i femte ledd første og andre punktum fastsatt at: "Midlertidige arbeidsavtaler opphører ved det avtalte tidsrommets utløp, eller når det bestemte arbeidet er avsluttet, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale." Det fremgår av arbeidsavtalen, som var basert på Norges Idrettsforbund standard ansettelsesavtale for trenere, at det var avtalt en oppsigelsesadgang i punkt 5. Punkt 5 lyder: "Treneren er ansatt i klubben i den tidsperioden som er angitt i denne avtalen, jfr side 1. Avtalen kan i denne perioden ikke sies opp, verken av klubben eller treneren med mindre det skjer i overensstemmelse med bestemmelsene i vedlegg 5 til denne avtalen" Det fremgår av vedlegg 5 at avtalen er uoppsigelig i avtaleperioden, men at den likevel kan bringes til opphør av klubben når forhold som nevnt under litra A og litra B foreligger, og av treneren når forhold under litra C foreligger. For sammenhengen og oversiktens skyld inntas de bestemmelser som gjelder oppsigelse og avskjed i vedlegg 5: A. Klubbens rett til å si opp treneren med 3 måneders varsel når: 1. Klubbens økonomi svikter vesentlig i forhold til realistisk oppsatt budsjett. 2. Klubbens senior A-lag rykker ned en divisjon 3. Treneren ikke opprettholder det faglige nivå som arbeidsavtalen forutsetter - 5-12-048511TVI-NERO

Klubben kan ikke sette treneren til annet arbeid i klubben, treneren kan slutte på dagen hvis arbeidsinstruksen endres eller klubben sier opp kontrakten. Etterlønn utbetales i henhold til avtale. B. Klubbens rett til å avskjedige treneren med øyeblikkelig virkning dersom: 1. Treneren misligholder sine forpliktelser vesentlig 2. Treneren ved sin opptreden vesentlig grad setter klubben eller idretten i miskreditt 3. Treneren ikke aktivt motarbeider spilleres bruk av dopingmidler og/eller narkotiske stoffer. 4. Treneren ikke oppfyller sine forpliktelser i arbeidsforholdet selv etter at misligholdet er påtalt skriftlig av klubben. C. Trenerens rett til å si opp avtalen Treneren har rett til å si opp avtalen med 3 måneders varsel når: 1..Klubben ikke overholder sine økonomiske forpliktelser i henhold til denne avtalen utbetalingsforsinkelsen for en faktura overstiger en kalendermåned svikter vesentlig i forhold til realistisk oppsatt budsjett. 2..Klubben misligholder vesentlige plikter etter arbeidsavtalen og misligholdet fortsetter etter at treneren skriftlig har påpekt misligholdet. 3. Hovedarbeidsforholdet skolegang/studier gjør det umulig/svært vanskelig for treneren å oppfylle fremtidige forpliktelser etter avtalen. Jfr. Vedlegg 10 4. Klubbens senior A-lag rykker ned en divisjon Partene er enige om at oppsigelsen er forankret i litra A punkt 3, og det er anført at Stubdal ikke har hatt "det faglige nivå" som arbeidsavtalen forutsatte. Retten vurderer at oppsigelsens gyldighet må vurderes på bakgrunn av kontraktens bestemmelse og ikke arbeidsmiljølovens krav om saklig grunn. Det vises til Rt-2012-168 hvor Høyesteretts flertall kom til samme konklusjon for midlertidige kontrakter for fotballspillere, der det var regulert en lignende oppsigelsesadgang. Retten anser at oppsigelsesadgangen, slik den er regulert i kontrakten, i realiteten innebærer en skjerpet og innsnevret adgang til oppsigelse. Retten finner at i tråd med det alminnelige bevisbyrdeprinsippet i arbeidsretts saker, er det LIK som har bevisbyrden for at Stubdal ikke har opprettholdt det faglige nivå som arbeidsavtalen forutsatte. - 6-12-048511TVI-NERO

Oppsigelsesprosessen Før retten vurderer gyldigheten av oppsigelsen ser retten nærmere på hvordan oppsigelsen ble fremsatt og selve oppsigelsesprosessen. Retten legger etter bevisførselen til grunn at Stubdal den 3. oktober 2011 fikk muntlig beskjed av sportssjef Atle Olsen om at han ikke lenger var ønsket som hovedtrener i LIK. Det var på dette tidspunktet klart at David Livingstone skulle overta som hovedtrener, og Livingston begynte umiddelbart etter dette å lede lagets treninger. Stubdal har forklart ikke mottok signaler fra klubben om at de var misfornøyd med hans lederstil, eller måten han utført sine treneroppgaver på før den 3. oktober 2011. Partene er enige om at LIK, samme dag, fremsatt tilbud til Stubdal om at han skulle jobbe med et skoleprosjekt. Det ble avtalt at et nytt møte skulle finne sted mellom partene etter at Stubdal kom tilbake fra Spania. Partene møttes igjen den 2. november 2011. I møtet ble det på ny drøftet muligheten for en annen stilling for Stubdal, men partene kom ikke til noen enighet om dette. Partene er enige om at Stubdal etter kontrakten ikke var forpliktet til å takke ja til andre stillinger. Retten legger til grunn at det ikke var ytterligere kontakt mellom partene før Stubdal mottok oppsigelse 2. desember 2011. Det er enighet om at det ikke ble avholdt ordinært drøftelsesmøte etter arbeidsmiljøloven 15-1. LIK har begrunnet dette med at avtalen var inngått med Stubdals enkeltmannsforetak. Oppsigelsens gyldighet Retten tar utgangspunkt i at klubben har en oppsigelsesadgang når treneren ikke opprettholder det faglige nivå som avtalen forutsetter. Hva som ligger i begrepet faglig nivå, må bero på en tolkning. Kontrakten inneholder ingen nærmere beskrivelse av hva som ligger i begrepet, og retten anser at dette må bero på en naturlig fortolkning av ordlyden, kontraktens bestemmelser og partenes eventuelle forståelse av begrepet. LIK har gitt en begrunnelse for oppsigelsen i oppsigelsesbrevet datert 16. november 2011, samt i brev datert 9. januar 2012. Det fremgår av oppsigelsesbrevet at grunnlaget for oppsigelsen er arbeidsavtalens vedlegg 5 litra A 3.pkt, og begrunnelsen er at: " Deres utførelse av arbeidet som trener ikke er å anse som tilfredsstillende. Herunder anmerkes bl. annet at spillerne ikke opplever å ha fått veiledning/korreksjon vedr. - 7-12-048511TVI-NERO

prestasjoner på kamp/trening, samt sportsligutvikling under Deres ledelse, samt at laget har fått merkbart dårligere resultater fra og med Deres tiltredelse som trener." I brev av 9. januar 2012, ble det gitt en utdypende begrunnelse for oppsigelsen. Det ble da vist til utvikling av spillerne, at det ikke var satt opp planer for utvikling av enkeltspillernes individuelle ferdigheter slik avtalen forutsatte, samt at Stubdal ikke hadde møtt på sommertreningene mellom sesongen 2010/2011 og 2011/2012. Det ble videre vist til at det var trent for lite på kampsituasjoner, og at Stubdal ikke hadde blåst av spillet og korrigert spillerne underveis i kampsituasjoner. Det ble også anført at Stubdal ikke har avholdt treningsseminar for klubbens øvrige trenere som avtalt, og at Stubdal var avhengig av assistanse fra sportslig leder Atle Olsen under forrige sesong. Retten vil i det følgende kommentere anførte brudd på kontrakten. Når det gjelder trenerkurset har Stubdal forklart at han hadde møte med de yngre trenerne, og at disse ble invitert til å være med på et videre opplegg, men uten at det ble gitt noe særlig respons på dette. LIK har under bevisførselen ikke kommentert dette nærmere, og retten legger Stubdals forklaring til grunn. Retten slutter seg også til Stubdals forklaring om at han hadde en plan for den enkelte spiller, og at dette i hovedsak ble formidlet muntlig til de enkelte basert på egne notater. Det er noe ulik forklaring fra vitner om og i hvilken grad det ble gitt individuelle tilbakemeldinger til spillerne, men etter rettens syn er det ikke sannsynliggjort at Stubdal ikke hadde en plan for den enkelte spiller. Stubdal har også forklart at han var tilstede på enkelte sommertreninger mellom begge sesonger, men at det var ansatt en egen barmakstrener som hadde ansvaret for disse treningene. Retten vurderer at vitneforklaringer i stor grad underbygger det Stubdal har forklart at var vanlig om at istreneren sjelden er tilstede på sommertreningene. Retten kan hverken av skriftlig eller muntlig bevisførsel se at spillerutvikling, barmarkstrening og trenerkurs, har vært et tema for LIK før etter oppsigelsen. Retten anser at i den grad dette var viktige momenter for LIK burde Stubdal vært konfrontert med dette på et langt tidligere tidspunkt. Omfanget av tilstedeværelse på barmarkstreninger og oppfølgning av yngre trenere er typisk noe et drøftelsesmøte i forkant av oppsigelse ville være egnet til å opplyse. Retten vurderer at det trolig heller ikke var disse forhold som var motiverende for at LIK avsluttet Stubdals arbeidsforhold. Det vises i denne sammenheng til Atle Olsens forklaring. Olsen forklarte at han var ukjent med dette om kurs for yngre trenerne, individuelle spillerplaner og tilstedeværelse på barmarkstreninger da han meddelte Stubdal at Livingstone overtok som trener 3. oktober 2011. Olsen trakk i sin vitneforklaring særlig - 8-12-048511TVI-NERO

frem de dårlige resultatene etter sesongstart 2011, og at Stubdal ikke hadde vært rett mann til å "snu skuta" som begrunnelse for oppsigelsen. Olsen viste også til at det hadde vært en del uro i spillergruppa. LIK har videre pekt på at Stubdals måte å lede laget på ikke var tilfredsstillende. LIK har erkjent at Stubdal i utgangspunktet hadde de faglige kvalifikasjonene for jobben, men har pekt på at han primært hadde erfaring som assistenttrener, og ikke som hovedtrener, og at hans trenerrolle i LIK bar preg av dette. Stubdal har forklart at han både har erfaring som hovedtrener og assistenttrener. Det er ført en rekke vitner for retten som har uttalt seg om Stubdals kvalifikasjoner både som hoved og assistent trener. Retten finner det ikke tvilsomt at Stubdal med sine mange års trenererfaring fra Vålerenga og det norske ishockey landslaget var kvalifisert for jobben. Retten kan ikke se at det er grunnlag for å si at Stubdal ikke hadde de faglige forutsetninger for hovedtrener jobben i LIK. Atle Olsen, som var den som ansatte Stubdal, hadde stor kunnskap både om hans trenererfaring og trenerstil før ansettelsen. Trenerstil har vært et tema under forhandlingene, og det er rettens inntrykk at LIK ønsket en trener som var mer "røff" i tilbakemeldingene til spillerne både under kamp og på trening. Retten bemerker at forventningene til trenerstil ikke umiddelbart kan sies å ha noe med Stubdals faglige nivå å gjøre. Klubben var velkjent med hvilken trener type Stubdal var, og retten finner det uansett ikke bevist at hans trenerstil har vært synliggjort som noe problem ovenfor Stubdal. Det retten anser har vært gitt av tilbakemeldinger til Stubdal går i hovedsak på resultater. Misnøyen med resultatene var trolig også årsaken til at Olsen ble satt inn som reservetrener mot slutten av sesong 2010/2011. Partene og flere vitner har forklart at LIK forventet en bedre plassering enn den 6. plassen som laget oppnådde i serien. Stubdal ga i retten også uttrykk for at han var kjent med viktigheten av gode resultater, og bekreftet at dette også hadde vært et tema i samtalene med Olsen. Retten legger til grunn at dårlige resultater kan være en indikator på at treneren ikke opprettholder det faglige nivået. Når det gjelder nivået på resultatene, legger retten til grunn at plasseringen i serien langt på vei synes å være oppveiet av at LIK tok sin første medalje noensinne ved å komme på 3. plass i sluttspillet/cup'n. Det vises i den forbindelse til vitneforklaringer fra spillerne og sportssjef Atle Olsen. Rettens inntrykk er lagets resultater, etter første sesong, samlet sett var godkjent. Olsen forklarte at de sommeren 2011, var godt fornøyd, og at de så frem mot sesongstart. Retten legger derfor til grunn at hverken Stubdals trenerstil eller dårlige resultater var et tema mellom Olsen og Stubdal etter sesongslutt 2010/2011 og sommeren 2011. - 9-12-048511TVI-NERO

Retten finner det mest sannsynlig at den direkte årsaken til at Stubdal ikke lenger var ønsket som klubbens hovedtrener var uteblivelsen av forventede resultater, herunder at laget tapte tre kamper på rad, kort tid etter sesongstart 2011/2012. Dette er et syn retten mener underbygges av Olsens forklaring for retten. Retten legger generelt til grunn at idrettstrenere som er ansatt innenfor toppidrett, må forvente at de blir målt på bakgrunn av de resultater som oppnås. I likhet med en del næringslivsleder vil også trenere være avhengige av gode resultater for å bevare den nødvendige tilliten. Stubdal har pekt på flere forhold som kan ha påvirket resultatene, blant annet skader hos spillerne. Han har også påpekt at det ofte kan være tilfeldigheter som gjør om man vinner eller taper en kamp, og at dette ikke alltid vil ha sammenheng med hvilket lag som har spilt best. Han har tilbakevist at resultatene henger sammen med hans faglige nivå eller hans måte å lede laget på. Retten bemerker at selv om dårlige resultatet kan ha sammenheng med trenerens faglige nivå er det ikke noen automatisk sammenheng mellom resultater og trenerens faglige nivå. Dårlige resultater kan bero på flere forhold, slik påpekt av Stubdal. Retten finner det i denne sammenheng også relevant å se hen til at partene inngikk en 4 års kontrakt og at de var enige om at det skulle satses langsiktig. Laget var nytt, og det kan derfor stilles et spørsmål om hvor raskt det vil være rimelig å oppnå gode resultater. Det er vanskelig for retten å vurdere hvor dårlige resultatene faktisk var, alle forhold tatt i betraktning, og hva eventuelt dette skyldtes. Kontrakten har ingen bestemmelser om forventning eller krav til konkrete resultater, utover at det er avtalt en gjensidig oppsigelsesrett for begge parter dersom laget rykker ned en divisjon. Retten kan ikke se at dårlige resultater i seg selv ga LIK adgang til å gi Stubdal oppsigelse. Slik retten ser det har LIK hverken ført bevis for at de før oppsigelsen drøftet Stubdals faglige nivå og hans trenerstil opp mot resultatene med Stubdal, eller at de dårlige resultatene rent faktisk hang sammen med at Stubdal ikke opprettholdt det forventede faglige nivå. Det er ikke avholdt drøftelsesmøte etter arbeidsmiljøloven 15-1. Aml 15-1 er en ordensforskrift, men et sentralt formål med bestemmelsen er å sikre at en oppsigelse skjer på et opplyst og forsvarlig grunnlag. Unnlatelse av slik drøfting medfører ikke ugyldighet, men er et moment ved vurderingen av om en oppsigelse er saklig begrunnet, jf. Ot.prp.nr.50 (1993-1994) side 183 og Rt-2003-1071 og Rt 2001-1253. Retten har i vurderingen av oppsigelsens gyldighet vektlagt den manglende drøftelsen. Det er som nevnt innledningsvis, LIK som må føre bevis for at Stubdal ikke har hatt det faglige nivået som kontrakten forutsatte. Retten kan etter å ha vurdert ovenforstående - 10-12-048511TVI-NERO

forhold ikke se at LIK har ført slike bevis. Retten har derfor kommet til at oppsigelsen er ugyldig. Stubdal har endret påstanden slik at oppsigelsen kjennes urettmessig, da han ikke skal tilbake i stillingen. Erstatning Stubdal har krevd erstatning både for lidt og fremtidig tap, samt oppreisning. Erstatningen skal utmåles etter arbeidsmiljøloven 15-12 andre ledd. Av denne følger at erstatningen fastsettes «til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til det økonomiske tap, arbeidsgivers og arbeidstakers forhold og omstendighetene for øvrig». Stubdal har ikke hatt nytt arbeid etter oppsigelsen. Da oppsigelsen ble gitt i november 2011 hadde Stubdal kun jobbet ca 1 ½ år av 4 års kontrakten som utløper 1. juni 2014. Stubdal har krevd lønn ut kontraktsperioden, samt utgiftsdekning til telefon, studiereiser og bonus. Retten finner å måtte se bort i fra utgiftsdekning til telefon og studiereiser. Retten vurderer at heller ikke utsiktene til bonus, basert på resultater, er sannsynliggjort i en slik grad at de kan gi grunnlag for erstatning. Partene er enige om at Stubdals lidte tap frem til utløpet av oppsigelsesperioden er kr 330 000. LIK har anført at det er gjort avtale om at deler av dette beløpet ikke skulle utbetales fordi det skulle være vederlag for aksjer som Stubdal skal motta av styreleder Johnsen. Det foreligger imidlertid ingen skriftlig avtale om dette, og Stubdal har forklart at endelig avtale ikke var inngått. Det er på det rene at aksjene ikke er gitt, og at selskapet heller ikke er stiftet. Retten finner at det ikke grunnlag for å gjøre fradrag i Stubdals krav på kr 330 000. Stubdal har videre anført at han har krav på lidt tap frem til domsavsigelse, samt for det fremtidige tapet han vil ha frem til utløpet av kontrakten, totalt kr 1 335 000. I Rt-1997-1506 er det lagt til grunn at det må være påregnelig at parten etter en viss må skaffe seg annet arbeid for å begrense det økonomiske tapet, og det ble uttalt at tapet vil knytte seg til en periode på to år. At det må antas at to år vil kunne være en slags grense legges også til grunn i Fougner/Holo, Arbeidsmiljøloven, Kommentarutgave (2006), side 842. Retten legger til grunn at antall trenerstillinger på elitenivå i ishockey er begrenset, men anser at Stubdal med sin bakgrunn og kvalifikasjoner burde hatt gode muligheter til å finne en annen relevant stilling. Stubdal belyste under sin vitneforklaring i liten grad hvorfor det skulle være vanskelig å finne nytt arbeid, og uttalte også at han hadde ansett at hans muligheter i denne saken ville være bedre dersom han ikke hadde nytt arbeid. - 11-12-048511TVI-NERO

Det er i forarbeidene, Ot.prp.nr.41 (1975-1976) side 78, lagt til grunn at det normalt ikke gjøres fradrag for ny arbeidsinntekt med mindre arbeidstakeren er forholdsvis lenge ute av stillingen. Samtidig forutsetter forarbeidene en viss innsats fra arbeidstakeren for å begrense sitt tap ved at det uttales at: "Det at arbeidstakeren i en slik sitasjon gjør sitt for å skaffe seg inntekter bør komme arbeidstakeren til gode. Arbeidsgiveren må derfor alltid regne med at det ikke blir gjort fradrag for slike inntekter " Retten anser at Stubdal har en alminnelig tapsbegrensingsplikt som må få betydning for beregningen av det fremtidige tapet. I Rt-2012-168 (Notodden-fotball) ble det i erstatningsberegningen tatt utgangspunkt i spillernes lønn for gjenværende kontraktstid. En av spillerne, Hakala, hadde kontrakt fram til 31. desember 2011 da han ble oppsagt 18. januar 2010. Han hadde i store deler av perioden hatt lønnet arbeid. Høyesterett sluttet seg til den erstatningsutmålingen som ble gjort av lagmannsretten og uttalte at: "Siden det er tale om en forholdsvis lang gjenværende kontraktstid, har lagmannsretten gjort fradrag for det vesentligste av den inntekten han har hatt i 2011, mens det heller ikke for ham er gjort fradrag for inntekt i 2010. Samlet erstatning er satt til 665 000 kroner fordelt med 400 000 kroner i 2010 og 265 000 kroner i 2011" Stubdals gjenværende periode av kontrakten var på oppsigelsestidspunktet lenger enn i Rt- 2012-168. Retten anser at Stubdals krav på erstatning må bero på en konkret helhetsvurdering der bla gjenværende kontraktstid, hans tapsbegrensningsplikt og muligheter for arbeid må vurderes. Retten har kommet til at Stubdals samlede økonomiske tap, for lidt og fremtidig inntekt, skjønnsmessig kan fastsettes til kr 1 065 000. Retten finner at det i tillegg er grunnlag for å tilkjenne en oppreisningserstatning. Det vises til LIKs håndtering av oppsigelsesprosessen, den manglende drøftingen, samt den omstendighet at Stubdal i realiteten fikk en form for avskjedigelse ettersom hans erstatter allerede var på plass og det ikke var noen reelle muligheter til å fortsette i stillingen. Oppreisningserstatningen settes skjønnsmessig til 30.000,-. Saksomkostninger Retten anser at Stubdal etter dette må anses å ha vunnet saken, og han har etter hovedregelen i tvisteloven 20-2 første ledd krav på å få erstattet sine sakskostnader av motparten, jf 20-2 andre ledd. Retten finner ikke at den omstendighet at det er tilkjent mindre erstatning enn det som er skissert får betydning for saksomkostningene, da det har vært nedlagt påstand om erstatning etter rettens skjønn, og hovedsaken har vært om det er - 12-12-048511TVI-NERO

grunnlag for å idømme erstatning, jf Rt-2010-508, samt Rt-2005-411. Det er innlevert en saksomkostningsoppgave på kr 251 175 eks. krr 47 600 + mva av disse er omkostninger som påløp i forbindelse med at retten avsa kjennelse om at saken fremmes. Stubdal fikk medhold også her, og saksomkostningsspørsmålet skal avgjøres i denne dommen. Retten finner ikke grunnlag for å redusere kravene, og tilkjenner etter dette saksomkostninger med totalt kr 251 175 eks mva. Beløpet utgjør kr 313 969 ink. mva. Dommen er enstemmig. - 13-12-048511TVI-NERO

DOMSSLUTNING 1. Oppsigelsen av Knut Jørgen Stubdal kjennes urettmessig. 2. Lørenskog Ishockey AS dømmes til å betale erstatning med kroner 1 095 000 enmillionognittifemtusen- til Knut Jørgen Stubdal. 3. Lørenskog Ishockey AS dømmes til å betale saksomkostninger med * 313.969 kroner *ink. mva.- til Knut Jørgen Stubdal. Retten hevet Annette Rygg Dommerfullmektig Alf Chr. Tornberg Iren Bekkevold Berg *tilføyd/rettet i medhold av tvl. 19-8(1), jf 19-8 (2) Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges. - 14-12-048511TVI-NERO

Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under 125 000 kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke uavhengig av verdien av ankegjenstanden nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi: - ankedomstolen - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken avgjørelse som ankes - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever - de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevisene som vil bli ført - grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det - den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten. - 1-12-048511TVI-NERO

Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer. Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten. Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg. - 2-12-048511TVI-NERO