Nr 3 2015 29. årgang Medlemsblad for Odd Fellow Loge nr 20 Fridtjof Nansen Redaksjon Petter A. Knudsen Redaktør Tore Solgård Per Bredo Østby Korrektur Trygve Kierulf Anders Eggum Layout
Innholdsfortegnelse Overmesters spalte... 3 Undermesters spalte... 4 Sekretærens spalte... 5 Legenden om julelyset... 6 Hvordan oppleves det å miste sine kjære når man er logebror... 7 Intervju med Geir Tallaksen... 8 Troen på et høyeste vesen... 10 Fra historien til dannelsen av vår loge... 11 Hvordan er det å se igjen mine brødre?... 13 Veterankveld 2015... 14 Motiv på forsiden: Vinternatt i Rondane, Harald Sohlberg 2
Overmesters spalte OM Lars Øivind Stenersen Gode brødre. Snart er året 2015 gått over i historien. Vi i Loge nr. 20 Fridtjof Nansen kan se tilbake på mange fine og gode logemøter, hvor vi har fått oppleve det meste av våre rituelle fremføringer. Dette takket være at vi har fått nye medlemmer og brødre. Vår Loge har hatt en positiv vekst på 4 nye brødre i 2015. Det er et bevis på at vår Loge arbeider riktig og at vi kan høste av innsatsen. Året 2016 blir et spesielt år for vår Loge. Den 10. oktober 2016 fyller vår Loge 80 år, noe som skal markeres fredag den 14. oktober. Årsdagen skal behørig feires, forhåpentligvis med gjester fra innog utland. Ellers på programmet for våren 2016 begynner vi med Nyttårspill, hvortil ledsagere og enker blir invitert. Så er det en 60 års Veteran Juvel-tildeling, som ble utsatt fra i høst. Utover våren skal vår Loge gjennomføre alle gradspillene. Her er vår Loge heldig. Det er ikke mange loger i Norge som kan vise til at alle gradene blir gjennomført i et halvår. Jeg vil takke faddere som får nye medlemmer til vår Loge. Den 25. februar 2016 skal vi ha Informasjonsmøte. Hvis brødrene ikke har funnet potensielle nye medlemmer å ta med til dette møte, så begynn nå. Vår Loge trenger nye medlemmer. Uten nye medlemmer stopper mye av det rituelle arbeide opp. Og vår Loge har i de senere årene fått mange nye brødre som stiller opp og tar ansvar. Med deres iver og innsats, ser det lovende ut for rekruttering til fremtidige embedskollegier. En honnør til vår Nevnd for Logens Styrkelse og Ekspansjon som gjør et flott arbeid for at våre nye brødre skal bli best mulig kjent med Ordenen og føle tilhørighet. Det er viktig at våre nye brødre blir tatt godt vare på. I hvert logemøte blir det sagt, av OM og Kapellan, ord som skal minne oss om hvordan vi skal være, også mot andre. Vi skal jo arbeide med oss selv så vi kan bli mer medmenneskelige. Dette er viktige læresetninger i vår Orden. Selv om vi er brødre og forhåpentligvis kjenner hverandre relativt godt, må vi skille mellom Logen og det private forretningsliv. At en bror handler hos en annen bror eller gjør tjenester for hverandre, er bare hyggelig, hvis alle er fornøyde. Men hvis man utnytter en bror eller på annen måte forventer særbehandling, så er dette skadelig for vårt samhold. Vi skal ikke misbruke en brors tillitt ved at man er medlem i Odd Fellow. Heldigvis har vår Loge et sterkt samhold og mange fine og gode relasjoner mellom brødrene. Dette må vi ta vare på og bringe videre til de nye som blir medlem hos oss. Jeg ønsker dere alle og deres familier, en hjertelig og fredfylt jul og alt godt i det nye året. 3
Undermesters spalte UM Torbjørn Jensen Kjære brødre. Vi har hatt en logehøst med mye på programmet og fine møter. Det virker som om de nye embetsmennene har kommet godt i gang, og vi ser nå frem til en hyggelig juleferie. Vi hadde en meget hyggelig sosialaften 24. september i D-salens lobby. Denne gang med 39 deltagere. Vi hadde denne gang et foredrag om UNICEF ved kommunikasjonssjef Merete Agerbak-Jensen. Foredraget handlet om UNICEFs arbeid, og hvilke utfordringer og muligheter man ser i dagens situasjon i verden. Gavmildheten til Sosialnevndens premiebord var meget sjenerøs, med hele 56 premier som var skjenket av brødrene. Dette fantastiske premiebordet var med på å få fart i loddsalget som innbrakte kr: 24,550.- Noe som er meget bra. Vi vil takke gjester, ledsagere og brødrene for at de deltok på denne flotte kvelden. Den nye Privatnevnden, under kyndig ledelse av Erik Thorbjørnsen, er godt i gang. Vi har begynt å ta betalt for smørbrød og drikke før møtene. Dette for å unngå betalingskø ved slutten av brodermåltidet. Privatnevndens aften ble avholdt 19. november. Det ble servert eisbein med sauerkraut og tysk øl. Det hele ble avsluttet med oktoberfest-musikk og god stemning. Det var mange som satt og pratet sammen etter at taffelet var avsluttet. Et godt tegn på en vellykket aften. Det er hyggelig å se at brødrene sitter igjen etter brodermåltidet og prater godt sammen. At brødrene har tid til hverandre og har gode samtaler, er viktig for et godt indre liv i Logen. Det er også godt å se at alle brødrene blir invitert inn i samtalene rundt bordet slik at ingen blir sittende utenfor. Det varmer meg å se at brødrene smiler og er i godt humør på logekveldene. Sirius i Oslo er en pasientkafé som drives av 26 loger. Det er 12 Rebekka og 14 Odd Fellow loger som er med i prosjektet. Sirius i Oslo ble startet 15. januar 2007 i det nye strålebygget på Radiumhospitalet og drives meget godt. Erik Thorbjørnsen er Loge Fridtjof Nansens leder for Sirius og sier selv: "Når jeg er på Sirius, har jeg det bra fordi jeg glemmer mine egne plager med kroppen". Det er ca. 300 pasienter som får strålebehandlinger om dagen i strålebygget. Erik Thorbjørnsen og undertegnede var på et informasjonsmøte om Sirius 17. november. Dette var meget interessant. Seksjonsleder Randi Ervik Wolff ved Oslo universitetssykehus kunne fortelle: "Pasientene kommer fra Oslo og omegn og mange har liten matlyst fordi de har kreft i munn og hals. For disse pasientene er en trøtt matpakke lite fristende, men delikate smørbrød servert av Odd Fellows faller i smak". "Personalet merker at pasientene er mer fornøyde når Sirius har pasientkafé, da det ofte er mye venting for pasientene. Når Sirius har sommerferie, får vi mange spørsmål fra pasientene om når Sirius er tilbake igjen da de savner tilbudet". Wolff kunne fortelle at en av pasientene som hadde fått kreftbehandling på 4 andre sykehus, sa: "Dette sykehuset er det desidert beste sykehuset å få behandling på fordi dere har Sirius som gjør at det er så mye hyggeligere å være her på sykehuset". Lurer man på om man bør være med på Sirius, så håper jeg tvilen er borte nå. Sett deg opp på vakter og hjelp Erik Thorbjørnsen. Du får vite alt du har behov for av Erik. Møtenevnden har startet sitt arbeide og har allerede snakket med eksterne interessante foredragsholdere. Dessverre er møteprogrammet i høst så tett at det er vanskelig å få plass til foredrag. Vi lover derfor å komme sterkere tilbake med dette i vårterminen. Vi lover også å bidra så godt vi kan i logen og håper at logebrødrene kommer til å trives på alle våre møter. Vil med dette ønske brødrene en riktig god jul og et godt nyttår og ser frem til neste år. Vi sees igjen på neste logemøte. 4
Sekretærens spalte Sekr Erik M. Ansnes Det har vært og det blir en begivenhetsrik høst med flere gradspasseringer, sosialaften og gode arbeidsmøter. Frammøtet i Fridtjof Nansen har en stabil kurve. Så langt i år er frammøteprosenten på 37,72. NYTT SIDEN SIST GRADSPASSERING: Erik Nansen, Arve M. Aasbak, Nathan Hill og Geir Kristian Vervik forfremmet til DGVG den 15. oktober og Besim Mehaj fra vår loge og Knut Alexander Haugland fra Loge Drofnum forfremmet til DEKG den 29. oktober. I løpet av høsten har følgende bror fått ny adresse: Arve M. Aasbak Odins gate 17 0266 Oslo RUNDE FØDSELSDAGER: 31.10.1965 Haldorsen, Nils Martin 50 År 04.11.1950 Haugen, Tore Svænning 65 År 12.11.1940 Gjerstad, Finn Gunnar 75 År 12.11.1985 Hafsia, Charif 30 År 14.11.1945 Skaare, Alfred 70 År Vi gratulerer med vel overstått feiring. 05.12.1945 Johansen, Per Arne 70 År 08.12.1945 Godager, Jan Morten 70 År 12.12.1965 Jensen, Torbjørn 50 År 21.12.1940 Atterås, Eldar 75 År 28.12.1940 Johansen, Per Erik 75 År Vi gratulerer med den kommende dagen. 5
Legenden om julelyset Petter A. Knudsen Vanen med å plassere lys i vinduene i desember stammer antagelig opprinnelig fra før-kristen tid, som en del av vinter-solfesten. Denne legenden viser hvordan den kristne kirke forandret skikken til å representere lyset og freden i Kristus. Det var en gang for lenge siden, en gammel skomaker og kona hans som bodde i Østerrike. Selv om de var veldig fattige, delte de alltid det lille de hadde med andre. Hver aften satte de et lite lys i vinduet i den lille stua si, som et tegn på gjestfrihet for alle veifarende som måtte trenge ly for natten. Da takket landsbybeboerne Gud for å ha gitt dem fred, og sverget at de alltid skulle sette lys i vinduet på julaften. Og denne nydelige skikken spredte seg ut over verden. Og hver julaften lyses verden opp av millioner av lys med sitt budskap om kjærlighet, glede og fred. Gjennom årene ble den lille landsbyen deres plaget av krig og hungersnød. Men som om en ukjent kraft vernet dem, led skomakeren og kona hans mindre enn de andre i landsbyen. Så en julekveld samlet landsbyboerne seg for å diskutere de vanskelige forholdene de levde under. "Det er noe spesielt med skomakeren og kona hans", sa en. "De slipper alltid unna ulykkene våre. Hva er det de gjør annerledes enn oss andre? " "La oss sette lys i vinduene våre. Kanskje det er det som verner dem fra alt det vonde", sa en annen. Den natten var det tent lys i vinduet i alle hjem, og så - før solen sto opp - kom en budbringer med store nyheter til landsbyen; Det var fred! 6
Hvordan oppleves det å miste sine kjære når man er logebror Carl Otto Ingebretsen For meg har Logen vært en støtte som har holdt meg oppe etter at min kjære kone gikk bort. Alle henvendelser fra brødre på tlf., e-mail og hilsener ellers har gledet meg meget, det har vært en styrke i sorgen. Mange sa til meg at de dessverre ikke hadde anledning til å være til stede i bisettelsen, men de hadde meg i tankene, bare det synes jeg er viktig for meg at de tenker på meg i den situasjonen jeg er i. Det er mange ganger bedre enn å få en blomst. Det å være på møtene og samholdet der er bra medisin. Det at brødre spør hvordan det går med meg og hvordan jeg har det, viser at de har omsorg for meg, brødre har sagt at jeg kan kontakt dem vis jeg har behov for en prat med dem. Det å komme hjem og ingen sier hei hvordan har du hatt det i dag, eller å kunne gi en klem før en la seg som var vanlig mellom oss å gjøre, det å ikke se henne på de vanlige steder i leiligheten og de måltidene vi spiste sammen; det er tungt. Kveldene og helgene er tyngst. Men en er nødt til å se fremover og å tenke på alle de gode minner og gleder vi hadde sammen. Tiden leger alle sår, når en får det på avstand, så klarer en å leve med det. Jeg fikk lånt logesal B til minnesammenkomsten og det var pent dekket og flott tilrettelagt med nydelige smørbrød og det som skal være til. Jeg vet at det er mange logebrødre som har vært i samme situasjon, men når en selv er i en slik situasjon er det vondt allikevel. Kreften var hennes bane og avsluttet livet hennes, min kone ble bare 62 år og det er altfor tidlig å forlate denne jord. Jeg retter en stor takk til UM Torbjørn Jensen med hans tilstedeværelse hvor han tok en del bilder så jeg kunne ha til minneboken. Han tilbød seg å vise alle gjester om i logesalen, og det satte gjestene pris på, for de fleste hadde aldri opplevd det. En stor takk til Loge nr 20 Fridtjof Nansen som viser hva den står for, det å vise nestekjærlighet 7
Intervju med Geir Tallaksen Trygve Kierulf Geir Tallaksen er godt og vel Veteran og har innehatt flere verv i Logen, bl.a. har han vært sekretær. I noen år var han fraværende fra møter, men er nå igjen en ivrig logebror som møter så ofte han kan, og det er ganske ofte! Redaksjonen i FNN ber andre brødre som ikke har møtt på en stund å merke seg det bror Geir sier om sin tilbakekomst. Forhåpentlig blir dere inspirert til å møte igjen. Først litt om deg selv. Hvor kommer du fra og hva har du jobbet med? Jeg er født og oppvokst i Oslo. Gikk på Ruseløkka og Frogner skole. Møtte min kone, Hanna-Mia, allerede som 17-åring, og vi har holdt sammen siden det. Vi har 2 døtre og 4 barnebarn. Etter førstegangstjeneste i Flyvåpenet var planen å ta fatt på en utdannelse som optiker. Jeg startet som lærling hos en importør i Oslo og fikk også med meg et kort studieopphold hos en produsent i Italia. Noen karriere som optiker ble det imidlertid ikke noe av. Min svigerfamilie, som eide et lite forlag som blant annet utga Tippebladet TIPS, ønsket at jeg skulle begynne der. Siden det har jeg stort sett kun jobbet innen mediabransjen. Jeg prøvde en kort periode under golfboomen midt på nittitallet å slå meg opp som golfutstyrsagent, men produsenten, amerikanske Fenwick, droppet etter noen år golfproduksjonen - til fordel for fiskeutstyr. Jeg har alltid vært glad i å arbeide og planla å jobbe i alle fall til jeg ble 70 år. Slik så det ikke ut til å gå. Jeg var salgs- og markedssjef i et industrimagasin som ble kjøpt opp av Teknisk Ukeblad Media, men for tre år siden besluttet de å stoppe utgivelsen. I praksis ble jeg pensjonist som 65-åring, selv om jeg fortsatt jobbet litt som konsulent for TU media. På tampen av fjoråret ble jeg imidlertid kontaktet av en tidligere arbeidsgiver, Teknisk Presse, med spørsmål om å komme tilbake dit. Jeg aksepterte under visse betingelser, blant annet ønsket jeg muligheter for å tilbringe en del uker i Frankrike hver vår, sommer og høst. Vi har nemlig en liten leilighet i La Napoule-Mandelieu ved Cannes hvor vi trives veldig godt. Så nå er jeg i full jobb igjen. Hvordan kom du i kontakt med Logen, hva fikk deg til å søke om opptagelse? TIPS-forlaget hadde sine kontorer i 5. etasje i Stortingsgaten 8, som mange husker som Cecil-gården. Der hadde også Svein Jacobsen sin tannlegepraksis. Jeg ble derfor tidlig pasient hos ham. Den 19. februar 1986 ble gården rammet av brann. I løpet av et døgn var hele bygget jevnet med jorden. Takket være vårt forsikringsselskap, Storebrand, fikk vi raskt etablert oss i nye lokaler i Tollbugaten. I tiden etter brannen hadde jeg hyppig kontakt med Svein. Vi hadde jo felles skjebne og kunne dra nytte av hverandres erfaringer. Slik ble vi bedre kjent med hverandre. Etter noen tid spurte han om jeg kjente til Odd Fellow Ordenen? Hvilket jeg ikke gjorde, men han fikk meg interessert og jeg ble innviet 1. oktober 1987. Du har lang fartstid i Logen. Har du fått det du forventet og håpet på ut av ditt medlemskap? Ja, mer enn det! Etter 28 år er det vanskelig å erindre hvilke forventninger jeg egentlig hadde, men allerede fra første møte var jeg frelst. Innvielsen gjorde et dypt inntrykk. Innholdet, formen og møtet med brødrene var overveldende. 8
Fortsatt opplever jeg at Logen stadig gir meg nye impulser og større forståelse for hva vårt arbeid egentlig går ut på. Er det noe du vil trekke frem som har betydd spesielt mye for deg? Møtet med og samtaler med enkelte brødre, noen av dem er gått bort, men heldigvis er det mange igjen, setter jeg svært stor pris på! Samarbeidet med Eks OM Leif K. Ludvigsen i min tid som Sekretær har også betydd svært mye! Du var i en periode fraværende fra møtene. Hva fikk deg til å komme tilbake, og hvordan opplevde du det å møte igjen? De første årene etter innvielsen var det ikke mange møter jeg gikk glipp av. Jeg fikk tidlig oppgaver i Logen. Første utnevnelse var som IV (Indre Vakt) og jeg hadde deretter embeder hver periode frem til 2001, sist som Sekretær. På det tidspunkt ønsket jeg å prioritere andre ting i livet, og møtte derfor stadig sjeldnere i Logen. Det var imidlertid alltid i mine tanker å komme tilbake igjen, men jo lenger fraværet varte, dess vanskeligere ble det. Heldigvis etter et visst påtrykk fra gode brødre fant jeg veien tilbake til Logen for noen år siden. Oppfordringen Møt så ofte du kan, har fått en ekstra betydning etter det. Er det i denne sammenheng noe du vil si til andre brødre som har droppet ut, brødre vi gjerne vil at skal møte igjen? Nøl ikke, men kom tilbake. Den mottagelsen brødrene vil gi deg på første møte vil varme deg langt inn i hjertet! Logen skal hjelpe oss til å bli bedre medmennesker; hva synes du om møtene, gradspillene og ettermøtene i et slikt perspektiv? Har logemedlemsskapet hjulpet deg? Jeg mener innholdet i våre gradspill og formen på våre møter i logesalen, samt hyggen på våre ettermøter ikke er kommet til ved en tilfeldighet. De har i mange år vist seg som viktige faktorer i utviklingen for å påvirke oss til å bli bedre medmennesker. Logemedlemskapet gir meg i hvert fall påminnelse om streben etter å bli et bedre medmenneske, men veien er lang! Jeg håper mine omgivelser opplever at jeg er underveis. Man blir i alle fall ikke dårligere av å være en Odd Fellow! Noe du ville gjort litt annerledes hvis du fikk bestemme? Egentlig ikke. Jeg har et konservativt syn på våre logemøter og mener at formen på vårt samvær, våre møter, gradsspill og ettermøter bør fortsette uten store reformer. Takk for praten, Geir. Og til dere som har vært fraværende og nøler med å møte: Følg hans oppfordring! 9
Troen på et høyeste vesen Eks DSS Per Bredo Østby I lov for loger 1-1 står det: å undervise dem i kjærlighet til Gud. I 2-1 er kravet at man skal tro på Et Høyeste Vesen som verdens skaper og opprettholder. I alle deler av vårt rituelle arbeid tar bønnen en viktig plass. Våre bønner retter vi til Gud. Troen på Gud er sterk i vårt Ordensarbeid, men hvilken Gud er individuelt. Men en Gud. For de aller fleste av oss er det i hvert fall den kristne Gud. Det kristne/religiøse som var grunnlaget for alt vårt logearbeid fra starten av, har lagt et grunnlag for logelivet helt frem til i dag. Vi folder fortsatt våre hender i bønn. Men er vi flinke nok til å opprettholde arbeidet med vår religiøsitet og vår Gudstro? rituelle arbeid. Det er nok en runde vi alle burde gå med oss selv. Lovverket sier oss at vi skal være konfesjonsløse, at vi ikke skal knytte oss til noen spesiell trosretning. Men ved å fjerne oss mer og mer fra den kristne tro, har vi greid å erstatte det med noe? Eller er vi i et vakuum uten tro? Flere med meg føler at våre julemøter begynner å nærme seg mer et årsavslutningsmøte. Jeg sier ikke at det ikke er høytidelig og fint, men julen og julebudskapet blir mer og mer borte. Er vi redde for å støte noen? Eller er det ikke lenger julen vi feirer, men markerer overgangen til et nytt år. Er vi i ferd med å bli så livssynsnøytrale at vi nærmer oss et ordenssamfunn bygget på humanistiske grunnverdier og at det religiøse har vi kastet bort? Dette er tanker man gjør seg og som kanskje burde være grunnlaget for en etisk post i Logen. Av og til føler jeg at vi forsøker å stikke det bort, ikke vedkjenne oss det, bli for humanistiske i vårt 10
Fra historien til dannelsen av vår loge Trygve Johansen Loge Fridtjof Nansen ble instituert av Stor Sire Johan Middelthon den 10. oktober 1936. Ved Institueringene hadde Logen 27 brødre, hvorav 20 kom fra Loge Eidsvold. Umiddelbart etter selve Institueringene ble det innviet 10 nye brødre. Arbeidet med å starte en ny Loge begynte to år tidligere, og foregikk med vekslende intensitet. Den 28. april 1936 ble imidlertid en broderforening konstituert med det formål å arbeide for opprettelsen av en Odd Fellow loge under navn av Fridtjof Nansen. Foreningen hadde ved starten 10 medlemmer. Navneforslaget kom fra Olav Bowitz Aarstad, og Harald Østreng fikk i oppgave å skaffe tillatelse fra Nansens etterlatte til å benytte det, noe han lyktes med. Logens segl skulle ha forbindelse med navnet. Det falt naturlig å forbinde dette med polarskipet Fram, som hadde hatt så stor betydning i Nansens liv den skuta som den gang var den skuta som hadde vært lengst nord og lengst syd. Seglet ble utarbeidet av Ingvald Suphammer. Logens motto eller devise Kamp Liv Seier ble foreslått av Olaf Hallan og Wilhelm Larsen. Logens Chartermedlemmer var Olav Bowitz Aarstad, Gunnar Gaaserud, Carl Erick Frølich Fuglesang, Olaf Hallan og Harald Østreng. Med unntak av Olaf Hallan, som hadde vært OM i Loge Eidsvold, ble de andre i tur og orden OM i Logen. Hallan og Østreng ble senere valgt til Stor Sirer og Gunnar Gaaserud til Stor Skattmester. Carl Fuglesang ble i 1946 av Stor Sire utnevnt til formann i den nyopprettede Storlogens nevnd for Ordenens utbredelse. Det var med andre ord ordensmessig markante brødre som dro i gang Loge Fridtjof Nansen. I forbindelse med Institueringen fikk Logen overrakt flere gaver gaver som er i bruk også i dag. Fra Leir Norge en klubbe til bruk for OM og fra bror Ole Evertsen Dybvik en klubbe til bruk for UM. Fra stifternes ektefeller fikk Logen en antikk bibel fra 1600-tallet. Så startet hverdagen og arbeidet med å få Logens administrasjonsapparat inn i lovfestede former. Særlov ble utarbeidet og vedtatt, og en rekke nevnder ble oppnevnt. Likeledes ble det opprettet en rekke fond, så som Alderdomsfond, Begravelsesfond, Broderfond, Gavefond, Sikringsfond og Privatfond alle med tilhørende statutter. I mars 1937 fikk Logen besøk av 25 brødre fra Loge nr. 50 Hemdall i Gøteborg med OM Eric Ungerth i spissen. Ungerth hadde vært til stede som gjest ved Logens Instituering året før. Det ble drevet ordinær logevirksomhet frem til september 1940 da Ordenens virksomhet ble forbudt av okkupasjonsmakten og lokaler og utstyr konfiskert. Mange brødre holdt imidlertid kontakt med hverandre ved private sammenkomster i stillhet, slik at mest mulig skulle være klart når krigen var slutt. Etter krigen startet Logen igjen sitt arbeide, med festloge den 11. oktober 1945, og i de første årene skjedde en god del som setter sitt preg på Logens virke også i dag. Brødre fra vår Loge var blant annet sterkt medvirkende til stiftelsen av Loge Fraternitas i 11
Bergen. Hele 25 brødre fra denne Logen var gjester under feiringen av vår Loges 10-års jubileum. (Som gave fikk vi den gonggongen som Privatnevndens formann benytter med stor iver den dag i dag). Loge Fridtjof Nansen har vært en foregangsloge når det gjelder interskandinavisk samarbeide mellom loger, noe som blir bemerket i femtiårsberetningen for Ordenen i Norge. Allerede ved Institueringen i 1936 ble det opprettet kontakt med Loge Hemdall i Gøteborg. Intensiteten i dette samarbeidet har variert opp gjennom årene. Etter at forbindelsen har ligget nede i mange år, har vi de seneste årene igjen vært på besøk hos hverandre, senest den 8. oktober i år da 17 brødre var på besøk hos Hemdall-brødrene, som lovet en gjenvisitt i forbindelse med vårt 80 års jubileum høsten 2016. I 1947 fikk vi kontakt med Loge Luntertun i Ängelholm. De første årene var kontakten av en noe uformell karakter, men på møte den 2. mars 1950 fremsatte UM Aarstad følgende forslag: Loge Fridtjof Nansen ønsker å knytte fast forbindelse med Loge nr 85 Luntertun, og innbyr dens brødre til besøk i Oslo i løpet av mai/juni samme år. Ikke alle brødrene var like begeistret for en slik fast forbindelse, og det ble nedsatt et utvalg for å forberede saken. På møte den 21. september ble det opplyst at brødre fra Loge Luntertun ville komme på offisielt besøk i oktober samme år (1950). Siden da har vi besøkt hverandre med to års mellomrom. De første gangene var det kun brødrene som møttes, de senere årene har besøkene vært med ledsager. I 1949 ble vår hittil eneste datterloge, Loge Drofnum (uttales Drovnum) i Drammen instituert. Bakgrunnen for at Loge Fridtjof Nansen ble moderloge for Loge Drofnum var at Stor Sire i 1946 opprettet Storlogens nevnd for Ordenens utbredelse med Carl E. F. Fuglesang som formann og Olav Bowitz Aarstad som ett av medlemmene. Nevnden mente det var grunnlag for en loge i Drammen og på vegne av en kommende broderforening ble i første omgang 7 mann innviet i vår loge. I alt skulle det bli 37 før Loge Drofnum ble instituert den 4. desember 1949. Loge Fridtjof Nansen har, siden starten i 1936 og frem til dags dato registrert 479 medlemmer. De fleste er innviet i vår loge, mens noen er kommet til fra andre loger. 12
Hvordan er det å se igjen mine brødre? Ketil Lyng I et tidligere intervju i FNN, uttrykte jeg overraskelse over gleden av å se igjen mine brødre etter sommerperioden uten logemøter. Utgangspunktet er jo at jeg er en ganske ny bror, og at jeg av naturlige årsaker ikke har hatt lang tid til å etablere et fortrolig og nært forhold til mange av mine logebrødre. Men likevel, og overraskende for meg, må det jo allerede ha skjedd noe, i og med at jeg følte det slik da jeg så dere igjen. Det var en god følelse, og på mange måter en bekreftelse på det jeg ønsket meg som en Odd Fellow og bror i Loge Fridtjof Nansen. Takk til dere! Hvorfor er det så at jeg føler glede av å se og møte dere igjen? Selve møtet i salen gir meg ro som er uvurderlig. Jeg lytter og deltar, og nyter våre embetsbrødres rituelle stringens og respekt for det opprinnelige, akkompagnert av musikk som påkaller ro og åndelighet. Jeg betrakter mine brødre som sitter med lukkede øyne og fornemmer den ro og meditative tilstand jeg selv føler. Felleskap om åndelighet, refleksjon og respekt for det som er akkurat nå, det som var, og det som skal komme. Livets gang og forgjengelighet, blir tydelig og satt i sammenheng. Våre budord blir varme. Fortsatt er det ikke mange av dere som jeg har hatt gode og fortrolige samtaler med. Men jeg håper det blir flere av dere. Alle som har vært brødre en stund, må huske på hvilket ansvar de har for å vise interesse for nye brødre og inkludere dem, ikke bare i logearbeid og roller. Vi må nærme oss hverandre ved å vise genuin interesse for hverandre som medmennesker, også i gode ettermøter som gir mening og personlig utvikling. Ved å gi av oss selv, dele livserfaringer og gi til kjenne hva våre verdier egentlig betyr og innebærer. Det er derfor vi er logebrødre. Jeg har blitt nær noen av dere etter kort tid. Ikke takket være meg, men takket være gode og ekte brødre som vil meg godt og tar initiativ til samtale om det som er viktig, og som bygger verdier og fellesskap mellom oss. Brødre med et oppriktig ønske om å ville det gode og et ønske om felleskap og ekte vennskap. Men ingenting av det de fleste av oss ønsker og trenger fra broderfellesskapet, vil bli oppfylt uten tilstedeværelse. Uten at nettopp du kommer, vil jeg ikke nå inn til deg, og du vil aldri kjenne meg som din bror. Derfor er det så viktig at vi møter så ofte vi kan, og at vi, jeg og du, gir av oss selv til glede for en bror som ennå ikke her helt hjemme. Men, samtidig som vi bygger på og foredler et felles verdigrunnlag, må vi ha en grunnleggende respekt for at vi er likeverdige og samtidig forskjellige. Vi møter hverandre med levde liv og erfaringer, uavhengig av fartstid i logen. I logemøtet 12. november, framførte vi et spill med etterfølgende debatt om nettopp disse temaene. En av våre yngre brødre, Erik Nansen, refererte til en samtale han hadde hatt med en eldre bror som understreket at Logens utvikling og broderkontakt ikke bare er et spørsmål om de eldre brødres ansvar og initiativ, men også de yngres ønske om det samme. Budskapet var: De eldre brødre biter Ikke. Jeg gleder meg til å bli kjent med flere av dere. 13
Veterankveld 2015 14