Rapport Befolkningsvekst og innvandring mot 2020 Virkninger på boligetterspørsel med vekt på Oslo- regionen og Rogaland Desember 2012 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier
Hovedfunn Oppsummeringen av 2012 vil trolig vise en ny innvandringsrekord til Norge med mellom 50 og 55.000 innvandrere (netto). Det er arbeidskraft som næringslivet og landet trenger, men det gir også utfordringer som tilgang på nok boliger, økt tjenestebehov i kommuner og trafikkproblemer i storbyene. I denne rapporten skal vi se spesielt på endringene i boligetterspørsel som følger av ulike scenario for innvandring frem mot 2020. Vi skal også se nærmere på virkningene for Oslo- regionen og Rogaland. Våre viktigste funn Halvparten av innvandringen de senere år skyldes arbeidsinnvandring, mens ca 20 prosent er asylsøkere eller flyktninger. Tallet på familiegjenforeninger øker. Byggebransjen har tiltrukket seg spesielt mange fra Polen og Litauen, som i dag utgjør en gruppe på ca 85.000 personer. Vårt inntrykk er at flere tar med seg familien til Norge, og det øker behovet for egen bolig. Inntekten til innvandrergruppen samlet sett ligger på 75-80 prosent av hele befolkningen. Innvandringen vil øke mest i Oslo- regionen, Rogaland og Hordaland, hvis trenden fortsetter. Høy byggeaktivitet i storbyene og sterk vekst i oljeinvesteringene på Vestlandet gir fortsatt stort arbeidskraftsbehov. Behovet for nye boliger kan forsterke seg ytterligere som følge av økende innvandring frem mot 2020 enn i middelalternativet. De store byene og regionene rundt vil måtte øke takten i boligbyggingen for å skaffe alle "nye nordmenn" tak over hodet. Så lenge økonomi og arbeidsmarkedet er langt bedre i Norge enn i landene i Europa, vil mange flere vurdere å flytte hit. I ett scenario med høy innvandring øker innvandringen med ca 470.000 mennesker frem mot 2020. Det tilsvarer rundt regnet 75 prosent av befolkningsveksten i perioden. Presset på boligbyggingen vil dermed forsterke seg betydelig og kreve et større tempo i igangsetting og reguleringsarbeidet i bykommuner. Alternativet er en stadig høyere vekst i boligprisene i regioner hvor folk helst vil bo. Det kan begrense mulig innvandring eller bidra til at arbeidskraft fra utlandet drar hjem igjen. Kombinasjonen av mange flere innvandrere og 20-30 prosent lavere inntekter gjør det enda viktigere å bygge flere boliger i mindre størrelser i og rundt storbyene Regionalt boligbehov To scenarier for innvandring mot 2020 viser følgende: I middelalternativet for innvandring vil vi nasjonalt trenge ca 162.000 flere boenheter som følge av innvandringsvekst alene innen 2020. I et scenario med høyere innvandring, fortsetter som i 2011, øker behovet nasjonalt med ca 42.000 boenheter til 204.000 boliger. Regionen Oslo og Akershus vil trenge rundt 50.000 flere boliger i middelalternativet, men ytterligere 12.000 boliger i et scenario med høyere innvandring fremover. Rogaland vil trenge ca 17.000 flere boliger i 2020 som følge av innvandringsveksten alene. I ett scenario med høyere innvandring vil boligbehovet øke med nesten 5.000 ekstra boliger i Rogaland. i
Innhold 1 Store forskjeller i Europa gir økt innvandring... 1 2 Oversikt over innvandringen til Norge... 3 2.1 Hvorfor kommer innvandrere til Norge?... 3 2.2 Hvem kommer til Norge?... 4 2.3 Hvor bosetter innvandrergruppen seg?... 6 2.4 Hvordan bor innvandrergruppene?... 10 2.5 Innvandrergruppers inntekter sammenliknet med befolkningen... 12 2.6 Oslo- regionens utvikling siste 10 år... 13 2.7 Utviklingen for Rogaland... 14 3 Befolkningsvekst og innvandring mot 2020... 16 3.2 Beskrivelse av innbyggervekst og innvandring neste 10 år... 17 3.3 Modell for økt boligbehov i 2020 som følge av innvandring... 18 3.3.2 Utvikling i antall innvandrerhusholdninger og boligbehov... 19 4 VEDLEGG... 20 4.1 Anslag på boligbehov fra innvandring på Øst- og Vestlandet, kommunenivå... 20 4.2 Innvandring og behov for boenheter, fylkesnivå... 22 4.3 Flyttetrender... 23 4.5 Ledighet og bosituasjon i Europa og utvalgte land... 26 4.6 Annet... 27 ii
1 Store forskjeller i Europa gir økt innvandring Norsk økonomi har vokst langt sterkere enn de fleste andre land gjennom de siste 10 årene. Befolkningsveksten er høy, økonomien står sterkt og arbeidsledigheten ligger lavt. I tillegg har boligprisene steget videre til nye høyder. Selv finanskrisen som traff oss i 2008-2009 er nesten ikke synlig i arbeidsmarkedet lenger. I Eurolandene er det fortsatt store problemer og arbeidsledigheten har bitt seg fast på et høyt nivå. Ungdomsarbeidsledigheten i Sør- Europa ligger på 50 prosent i flere land. En kombinasjon av dårlige tider i Europa og gode tider her hjemme påvirker flyttestrømmer og innvandring til/fra Norge. Norge opplever i disse dager en bølge av innvandrere som næringslivet trenger til både byggeprosjekter og historisk høye investeringer innen olje- og gassnæringen. Siden EU ble utvidet østover med mange nye medlemsland i 2004, er tilgangen på arbeidskraft fra utlandet i sterk vekst. I 2011 ble nettoinnvandringen til Norge ca 47.000 personer, og det er forventet en ny historisk topp for 2012. Det er en klar trend at arbeidsinnvandring er viktigste årsak til at folk kommer til Norge. Figur 1.1 Innvandring, etter innvandringsgrunn 1990-2011 60 000 60 000 50 000 I alt 50 000 40 000 40 000 30 000 Arbeid 30 000 20 000 10 000 Flukt Utdanning 20 000 Familie 10 000 0 1990 Kilde: SSB 1995 2000 2005 2010 Andre 0 Flere arbeidsinnvandrere skaper høyere boligetterspørsel Mennesker som kommer til Norge har som oftest behov for arbeid og tak over hodet. Sysselsettingsbehovet, spesielt innen visse bransjer, er for tiden meget stort. De nye gruppene arbeidsinnvandrere til norsk industri og byggbransje har en høyere inntekt enn tidligere innvandrergruppen. Etter hvert kommer også familien til Norge og flere ønsker å bosette seg over lenger tid. Da øker etterspørsel etter boliger mer fundamentalt enn ved kortvarige opphold ved tidsbegrensede oppdrag. Vi ser også oftere eksempler på at polske familier kjøper egen bolig (se oppslag http://www.osloby.no/nyheter/polakkene- bosetter- seg- i- Norge- 5323821.html). 1
Samtidig er det slik at en stor andel av innvandrergruppene kommer til hovedstaden og de større byene. Det er slik at konsentrasjonen til Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland av alle innvandrere ligger på mellom 60 og 70 prosent andel av samlet innvandring til Norge. Ankomstene fra Polen domineres fortsatt av menn i alderen mellom 20 og 40. Men de siste årene har kvinne- og barneandelen økt, og det er jo rimelig å anta at mennene som allerede er her, har forhold til disse damene og barna. Øivind Rustad, førstekonsulent ved Statistisk sentralbyrås seksjon for befolkningsstatistikk, Aftenposten oktober 2011 I kapitel 2 ser vi nærmere på innvandringens omfang, historikk og hvilke grupper som dominerer bildet. Videre ser vi på vekstprognoser fremover og ulike utviklingsbaner for innvandring og bosetting i kapitel 3. I det siste kapitlet forsøker vi å finne konsekvensene på boligetterspørsel i Oslo- regionen og Rogaland. Oversikt over innenlands flyttinger, flere nyttige tabeller og fakta er lagt i et vedlegg bakerst i rapporten. 2
2 Oversikt over innvandringen til Norge 2.1 Hvorfor kommer innvandrere til Norge? Gjennom de ti siste årene har arbeid blitt den fremste grunnen til innvandring til Norge. Siden østeuropeiske EU- medlemskap åpnet landegrensene i 2004, har det vært en vesentlig vekst i arbeidsinnvandringen fra østeuropeiske EU- land. Etter arbeid, er familiegjenforening og etablering vanligste innvandringsgrunn. I perioden 1990-2010 har fordelingen av oppholdstillatelser vært fordelt slik: Figur 2.1 Fordelingen av oppholdstillatelser, perioden 1990-2010 Familieetablering 15 % Flukt 22 % Familiegjenforening 23 % Utdanning 11 % Arbeid 29 % Rundt 22 prosent av innvandrerne kom på grunnlag av flukt, 29 prosent på grunnlag av arbeid og 11 prosent fikk opphold for å ta utdanning. 23 prosent ble familiegjenforent med en person som allerede var i Norge, og 15 prosent fikk opphold på grunnlag av en familieetablering. Altså har det i perioden 1990 frem til i dag kommet flest på grunnlag av familie, mens de siste seks årene har arbeid blitt den vanligste årsaken til innvandring til Norge. Vi tror denne trenden kommer til å fortsette mot 2020. Disse to gruppene er også de som er særlig relevante for å se på boligbehovet i årene fremover. Nyankomne flyktninger og studenter vil i liten grad ha noe å si for boligmarkedet på eiersiden i de kommende årene. Årsakene bak innvandring varierer med konjunkturer ute og hjemme, asylpolitikk og nivået på konflikter i verden. I denne rapporten ser vi mest på ulike grupper arbeidsinnvandrere som har økende betydning for boligmarkedet frem mot 2020. Asyl- og flyktningpolitikk er fortsatt viktig for samlet innvandring, men er ikke et hovedfokus i denne rapporten. 3
2.2 Hvem kommer til Norge? I dag er det omlag 655.000 personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv, 547.000, eller som er født i Norge med to innvandrerforeldre, 108.000 personer. Til sammen utgjør disse personene ca 13 prosent av befolkningen. Av innvandrere er det i dag flest fra Polen, Sverige, Tyskland og Litauen. I 2011 opplevde Norge den største innvandringsveksten noensinne: Tallet på innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge vokste med 54.200 i 2011. Nettoinnvandringen til landet uten fødsler var på ca 47.000 personer. Det er rundt 294.000 personer i Norge som har bakgrunn fra Europa, 163.000 personer har bakgrunn fra Asia, 60 000 har bakgrunn fra Afrika og nær 18.000 har bakgrunn fra Sør- og Mellom- Amerika. I tillegg er det 11.000 innvandrere med bakgrunn fra Nord- Amerika og Australia. Blant alle norskfødte med innvandrerforeldre har 57.100 foreldre fra Asia, 29.000 har foreldre fra Europa, 19.500 fra Afrika og 2.600 har foreldre fra Sør- og Mellom- Amerika. Figur 2.2 Dagens innvandrere etter landbakgrunn Nord- Amerika 3 % Sør- Amerika 3 % Asia 31 % Europa 52 % Afrika 11 % Kilde: SSB Ser man 20 år tilbake i tid, har det inntil 2004 vært en nokså jevn fordeling i årsaksbildet tilknyttet innvandringen. Innvandring grunnet flukt ligger med unntak av noen topper på rundt 20 prosent. Familiegjenforening har sakte, men sikkert hatt en stigende kurve de siste 20 årene. Inntil 2004 har arbeid som innvandringsgrunn vært underrepresentert. Det har i hovedsak dreid seg om ekspertarbeidskraft og unge svenske personer, og begge grupper har en tendens til å bli i landet i en begrenset tid. Men med utvidelsen av EU til Øst- Europa, har vi siden 2004 sett en eksplosiv vekst i arbeidsinnvandring. Spesielt Polen og Litauen har bidratt til den sterke veksten i arbeidsinnvandring fra og med 2004. Sammen med økende innvandring av familieårsaker, førte arbeidsinnvandringen til at nettoinnvandringen økte dramatisk fra kun 13.000 i 2004 til mer enn det tredobbelte, 47.000, i 2011. Nettoinnvandringen fra EØS- området utgjorde 3.300 i 2004 og over 30.000 i 2011. I dag utgjør 4
polakker den suverent største gruppen innvandrere i Norge, og ifølge SSBs prognoser er dette en trend som vil fortsette. Figur 2.3 De 15 største grupper innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. 1.jaunar 2012. Absolutte tall Polen Sverige Pakistan Somalia Irak Tyskland Litauen Vietnam Danmark Iran Russland Tyrkia Filippinene Bosnia- Hercegovina Thailand Kilde: SSB 0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000 80 000 Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Flest polakker. Den klart største gruppen innvandrere i Norge kommer fra Polen og de utgjør drøyt 70.000 personer. Mange av polakkene jobber innen bygg og anlegg, men det er også grupper som arbeider i industrien. Siden hoveddelen av polakkene er arbeidsinnvandrere vil bosted i stor grad følge hvor jobbene er plassert. De største byggeprosjektene ligger i og rundt storbyene, mens industrien vokser mest på vestlandet pga kraftige oljeinvesteringer. Mange svensker, men usikkerhet om tallene. Svenske arbeidsinnvandrere er vanskeligere å få god oversikt over siden de kan flytte frem og tilbake uten plikt til registrering (nordisk avtale). I en SSB tallserie finner vi rundt 35.000 svenske innvandrere, men vi tror det er snakk om det dobbelte i reell forstand. Svenske ansatte jobber i større grad i serviceyrker som servering og butikkarbeid. Kort om innvandringen i 2011 I løpet av 2011 kom det flest innvandrere fra Polen (11 700) og Litauen (7 400). Fra hvert av de fire landene Filippinene, Tyskland, Latvia og Eritrea kom det rundt 2 000 innvandrere. Åtte av ti polakker og litauere kom som arbeidsinnvandrere, mens over 60 prosent av filippinerne fikk studenttillatelse. Fra Eritrea kom flertallet på grunn av flukt, og resten var familieinnvandrere. De siste årene har arbeidsinnvandrere vært i flertall blant dem som kommer til landet. I fjor var denne gruppen større enn noen gang tidligere: 26 700 personer, eller 49 prosent av alle som innvandret. Det utgjør 3 000 flere arbeidsinnvandrere enn i 2010. Sju av ti (eller 19 300) av disse kom fra de nye EU- landene i Øst- Europa, av dem flest polakker med 9 100. Arbeidsinnvandring fra Litauen har også blitt betydelig, med i alt 5 600 personer siste år. Kilde: SSB 5
2.3 Hvor bosetter innvandrergruppen seg? Oslo hadde per 1.januar 2012 registrert 139.081 innbyggere som innvandrere. Kartet over viser hvor de største innvandrergrupper er bosatt per i dag. Den generelle trenden er at innvandrere i Norge bor i og rundt storbyene. Arbeidsinnvandrere følger jobbmulighetene i Oslo- området og på Vestlandet. Flyktninger og asylsøkere fordeles mer på hele landet og sikrer at befolkningen vokser i Innlandet og deler av Nord- Norge. 6
Det er forskjellige mønstre basert på ulik landbakgrunn. Vestlige og nå i større grad østeuropeiske innvandrere følger norsk bosettingsmønster og bosetter seg mer spredt enn tidligere. Kilde: SSB Figuren over viser at: Oslo og omegn har klart flest innvandrere med godt over halvparten i 2009, men det er noe lavere enn forrige store innvandringsbølge på 1970- tallet. Storbyområdene Stavanger og Bergen har historiske andeler av samlet innvandring på 10-20 prosent, og det tyder på at høy økonomisk aktivitet på Vestlandet tiltrekker nye grupper nå. Trondheim og Kristiansand har hatt rundt 10 prosent av innvandringen til Norge. Flyttestrømmene fra østeuropeiske EU- land Sammenliknet med de to andre gruppene (vestlige og asyl/flyktninger fra Afrika, Asia mv.) etter landbakgrunn ligger fordelingen av bosetting og flyttestrømmer nærmere befolkningen generelt sett. I de tre første periodene (1990-2005) var strømmene mer rettet mot de sentrale strøkene av landet enn de har vært de siste årene, jf tabell neste side. Det skyldes den boomen som fulgte etter at flere østeuropeiske land med Polen i spissen, ble nye EU- medlemmer og fikk adgang til det norske arbeidsmarkedet. Tabellen på neste side viser at: Innvandrere fra Øst- Europa har hovedtyngden av bosetting i Oslo og Akershus med ca 30 prosent andel. Trenden er at en mindre andel bor i Oslo, mens flere bor i kommuner rundt som Asker, Bærum, Lørenskog, Skedsmo og Rælingen, samt resten av Akershus. Innvandrere fra Øst- Europa (EØS- land) bosatt i Rogaland er ca 13 prosent av landgruppen samlet, og andelen i Hordaland er på ca 11 prosent. 7
Tabell 2.1 Innvandring for østeuropeiske EØS- land (= landgruppe 2) Se andre oversiktstabeller for innvandrerbosetting for andre landgrupper (vestlige, og utenom Europa) i vedlegg til rapporten. 8
Befolkningsveksten mot 2020 i Oslo og Akershus er 70 prosent fra nettoinnvandring og 30 prosent nasjonal tilvekst. Det viser hvor viktig innvandringen er fremover for innbyggervekst totalt i regionen. For Rogaland er andelen anslått til 65 prosent innvandring og 35 prosent innenlandsk flytting/vekst. Figur 2.4 Forventet befolkningsvekst 1.januar 2013-31.desember 2020 Oslo / Akershus Totalt 166 800 Rogaland Totalt 60 000 Effekt fra neioinnvan dring, 116311, 70 % Nasjonal flvekst, 50489, 30 % Effekt fra neioinnv andring, 39107, 65 % Nasjonal flvekst, 20820, 35 % 9
2.4 Hvordan bor innvandrergruppene? Det er ikke enkelt å kategorisere hvordan innvandrere bor i Norge. Store forskjeller i økonomiske forhold, familiestørrelse og tradisjoner betyr mye. Likevel finner vi noen klare konklusjoner sammenliknet med hele befolkningen. Mange innvandrere bor fortsatt i blokk Et generelt trekk ved hvordan innvandrere bor i Norge, er at rundt halvparten bor i blokk eller bygårder (2006). Det er langt større enn i befolkningen samlet sett hvor andelen lå rundt en tredjedel. I overkant av 20 prosent av innvandrere bor i eneboliger (frittliggende hus), mot over 40 prosent i befolkningen totalt. Rundt 15 prosent bort i rekkehus, og rundt 10-15 prosent i to-, tre-, eller firemannsboliger. En viktig årsak bak den høye andelen innvandrere i blokk/bygård er at Oslo har en stor innvandrerbefolkning. I tillegg har drabantbyene i østlige deler av Oslo mange boligblokker og bygårder i indre øst av byen har mange innvandrerfamilier. To steder i Oslo, Mortensrud og Tøyen, er klare eksempler på dette. SSB har planlagt ny publisering av folke- og boligtellingen i løpet av vinteren 2013. Brochman- utvalget skrev følgende: "Tall fra Folke- og boligtellingen i 2001 viste at innvandrere og deres barn i større grad leide bolig enn den øvrige befolkningen. Å eie egen bolig var på det tidspunktet mest vanlig blant innvandrere fra vesteuropeiske land (briter, dansker og tyskere) og fra de mer etablerte asiatiske innvandrergruppene (indere, srilankere og pakistanere). I 2001 var også andelen polske innvandrere som eide sin bolig i Norge relativt høy, men dette vil ha endret seg i de senere årene på grunn av det endrede innvandringsmønsteret fra nettopp Polen". 10
Hvor stor andel av innvandrerne er boligeiere i 2006? Det er store variasjoner i hvordan, hvor og i hvor store husholdninger innvandrere bor. Det avhenger i stor grad av landbakgrunn og botid i Norge. Man ser derimot noen relativt klare trekk innenfor landgruppene. Og generelt for alle grupper: Jo lengre botid i Norge, desto flere er det som eier boligene sine. Andel boligeiere er naturlig nok lavere enn for befolkningen, som lå på 75-80 prosent. Det er likevel en klar økning i andel boligeiere fra 1996 til 2006 for innvandrergruppen i alt; fra ca 55 til ca 62 prosent. Siden antallet innvandrere har vært mye høyere etter 2006, vil andel med egen bolig kunne ligge lavere i dag. En ny folke- og boligtelling fra SSB i 2013 vil kunne belyse dette. Man ser av grafen et tydelig mønster i at innvandrere fra grupper som tradisjonelt kom til Norge tidlig, nærmer seg landsgjennomsnittet, og i noen tilfeller ligger over. Personer fra Pakistan, Vietnam og Sri Lanka har tradisjonelt vært i Norge lenge, og det er en relativt høy andel som eier boligene sine. I motsatt ende, ser vi at en liten andel innvandrere fra Somalia og Irak, som i snitt har vært kortere i Norge, eier bolig. Her vil inntekter spille en viktig rolle også. Oppsummert; Ti års ekstra botid gir en klart høyere andel innvandrere som eier egen bolig. Det begynner å nærme seg 10 års botid for arbeidere fra Polen og nye EU- land fra 2004. Det drar opp boligetterspørselen i 2013. Fakta To av ti innvandrere har bodd i Norge i mer enn 20 år og fire av ti har bodd her i 4 år eller mindre. 11
2.5 Innvandrergruppers inntekter sammenliknet med befolkningen I følge denne tabellen fra Brochman- utvalgets rapport er medianinntekten til innvandrergruppen samlet sett på 77 prosent av hele befolkningen i 2008. Innvandrere fra vestlige land har en inntekt som er på 97 prosent av alle innbyggerne. Polske innvandrere hadde inntekt over gjennomsnittelig innvandrergrupper i 2005, men nedturen i byggebransjen gjennom finanskrisen medførte lavere inntekter. Siden byggebransjen er friskmeldt og igjen opplever gode tider, er inntekt og kjøpekraft for polske innvandrere trolig høyere igjen. I tillegg tyder det på at polske ansatte oftere henter familien opp til Norge. Dermed har både behov og mulighetene for kjøp av egen bolig økt i denne gruppen. Figur 2.5 Forventet befolkningsvekst 1.januar 2013-31.desember 2020 Land i Asia, Afrika mfl. EU- land i sentral og Øst- Europa Vestlige land 2008 2005 Innvandrere i alt Hele befolkningen 0 20 40 60 80 100 120 Kilde: SSB, Brochman- utvalget, NOU 2011:7 Graf over og tabell i vedlegg viser: Inntektene til innvandrere i gjennomsnitt ligger 25-30 prosent lavere enn for nordmenn. Store grupper arbeidsinnvandrere fra EU- land i sentral og Øst- Europa har fått nedjusterte inntekter gjennom finanskrisen. Asylsøkere og flyktninger har langt lavere medianinntekter hvor feks. innvandrere fra Somalia kun har halvparten så høy inntekt som befolkningen. jf. vedlegg. Svenskene hadde samme inntekt, men opplevde også en mindre nedgang i finanskrisen. Norskfødte med innvandrerforeldre har noe høyere medianinntekt enn alle innvandrere. Innvandrere fra Danmark og Storbritannia har høyere medianinntekt enn befolkningen. Kombinasjonen av mange flere innvandrere og 20-30 prosent lavere inntekter gjør det enda viktigere å bygge flere boliger i mindre størrelser i og rundt storbyene. Det er mangel på boliger som innvandrergrupper og unge mennesker har råd til å kjøpe i dagens boligmarked. 12
2.6 Oslo- regionens utvikling siste 10 år Oslo- regionen står for halve befolkningsveksten Innbyggertallet i Oslo- regionen (ti mil omkrets) steg med 197 000 i perioden 2000 til 2010, og det er ca 52 prosent av veksten i Norge for disse ti årene. Oslo- regionen har i dag 35 prosent av befolkningen, en svak vekst fra 34 prosent for ti år siden. Fra 2000 til 2009 hadde Oslo- regionen nesten halvparten av landets fødselsoverskudd. Et område med 35 prosent av befolkningen har altså 46 prosent av fødselsoverskuddet, på grunn av en kombinasjon av mange fødsler og få dødsfall i en relativt ung befolkning. Innvandrerne og deres norskfødte barn spiller en stor rolle i denne utviklingen. Av dem som selv har innvandret (både voksne og barn) til Norge, bodde 52 prosent i Oslo- regionen. Ca 2 av 3 av de som var født i Norge av to innvandrerforeldre, bodde innenfor ti mil fra Oslo, og 4 av 10 innenfor Oslo kommune. 69 prosent av Oslo- regionens innbyggervekst følger av innvandrere 71 prosent for Norge Rundt 200.000 personer innvandret fra utlandet til Oslo- regionen i perioden 2000-2009, og 122.000 utvandret til utlandet. Det gir en nettoinnvandring på 78.000 personer. Dette er ca 35 prosent av nettoinnvandringen til Norge fra utlandet, som betyr at regionen ikke fikk mer enn sin relative del av nettoinnvandringen i forhold til innbyggertallet. Samtidig hadde regionen innenlands nettoinnflytting på 46.500, og innvandrere og norskfødte barn av innvandrere som opprinnelig har bodd i andre deler av landet, sto for en stor del av denne innflyttingen. Det er spesielt mange flyktninger med en slik flyttehistorie. Innvandrerne inkludert norskfødte barn sto for 69 prosent av befolkningsveksten i Oslo- regionen fra 2000 til 2010. For hele landet sto denne gruppen for 71 prosent av veksten. Det som skiller Oslo- regionen fra andre deler av landet som har befolkningsvekst, er altså ikke en større vekst blant innvandrere og deres barn. Oslo- regionen skiller seg ut med større vekst i den øvrige befolkningen. Fakta Oslo har den største andelen innvandrere i kommunen, med 139 000, eller rundt 23 prosent av befolkningen. 13
2.7 Utviklingen for Rogaland Norge har opplevd en formidabel inntektsvekst de siste 10 årene. Det skyldes ikke minst oljesektoren og tilknyttede næringer som har tjent på stigende olje- og gasspriser. Derfor har da også Rogalandsregionen opplevd en kraftig vekst i arbeidsplasser, innbyggere og boligpriser. Rogalands- regionen med Stavanger og nærliggende kommuner har tatt inn på Asker, Bærum og Oslo de siste fem årene. Det gjelder blant annet husholdningers inntekter, boligpriser og vekst i arbeidsplasser. Den sterkeste inntektsveksten for husholdninger i byene opplevde Stavanger med 30 % økning fra 2005 til 2010. Boligpriser har da også mer enn doblet seg i Stavanger fra 2005 til i dag. Figur: Geografisk fordeling av inntekt i Norge, 2010. 500 000 480 000 460 000 440 000 420 000 400 000 380 000 360 000 340 000 320 000 300 000 Medianinntekt e^er ska^ Kilde: SSB Rogaland og Akershus ligger på inntektstoppen i Norge, noe som kan knyttes til olje- og verftsindustrien i de tre fylkene. Regionsentrene Stavanger og Bergen opplever utflytting til andre kommuner, mens omkringliggende kommuner som Os og Sandnes har høy tilflytting. Sogn og Fjordane klarer ikke å tiltrekke seg nye innbyggere fra andre fylker i Norge, og opplever kun positive flyttetall takket være innvandring. Videre er også innbyggerveksten sterkere til Rogaland enn til Oslo og Akershus relativt sett hvis vi ser bort fra innvandringsboomen til Oslo. Oljevirksomheten gir et stabilt og ettertraktet regionalt arbeidsmarked. Det betyr en økende etterspørsel etter boliger for de ansatte som flytter til regionen. 14
Kra_ig ne^o innflyang bl oljeregionen Rogaland 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kilde: SSB Figuren over viser netto innflytting (norske og innvandrere) til Rogaland fra 2002 til 2011. Det er tydelig at det skjer et skift opp i 2006 med en dobling av innflyttingen. Arbeidsinnvandring fra Øst- Europa og sterk utvikling i olje- og byggemarkedet er årsakene bak utviklingen. Det går ned noe fra 2008 til 2009 (pga finanskrisen), men tok seg opp igjen allerede i 2010. Hovedbildet er at det ligger høyt fortsatt. Begrensninger på tilgjengelig boliger og høyt prisnivå kan skremme bort arbeidskraft uten de høyeste inntektene. 15
3 Befolkningsvekst og innvandring mot 2020 Boligbehovet i fremtiden er usikkert. Behovet for boareal og boenheter henger sammen med befolkningsvekst. SSB utarbeider prognoser for utvikling basert på nåværende trender, fødsler, levealder og andre relevante faktorer. I praksis er ikke befolkningsvekst bare et resultat av nåværende befolkning, men også av muligheter. Derfor er befolkningsvekst i en storbyregion også styrt av mulighetene for arbeid, et godt liv og tilgang på bolig. Slik at en har en vekselvirkning mellom hva en tilrettelegger for, og faktisk boligetterspørsel og dermed fremtidig befolkningsutvikling. Innvandringskomponenten i befolkningsutviklingen er det området hvor usikkerheten knyttet til fremtidig utvikling er størst. Det har medført at SSB har flere ganger justert sine estimater. Særlig tror vi på at forskjeller i konjunkturer, og muligheter for å skape et godt liv, mellom Norge og Europa er en viktig driver for innvandringstrender. Samtidig har vi sett en kraftig vekst i arbeidsinnvandringen til Norge også før finanskrisen. Nedenfor er det skissert 3 ulike forløp for innvandringen til Norge mot 2020, basert på SSBs ulike framskrivninger. Lav innvandring: Her dempes den historisk høye innvandringen betydelig, enten pga bedre arbeidsmarkeder i Europa eller mindre etterspørsel etter arbeidskraft i Norge Medium innvandring: En videreføring av SSBs referansebane hvor innvandringen er høy de første årene, men stabiliseres på et lavere antall på mellomlang sikt. Høy innvandring: I dette alternativet holder innvandringen seg på de siste års høye nivåer. Det er mulig at en bølge av arbeidsinnvandrere fra Sør- Europa kan komme hvis krisen ikke slipper taket. I grafen nedenfor er de tre ulike banene for innvandring illustrert: Figur 3.1 Innvandring i Norge i årene som kommer, i tre ulike alternativer. 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Kilde: SSB Lav Medium Høy 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 16
Hovedfunn I medium alternativet for innvandring vil det komme rundt 372.000 innvandrere frem mot 2020. Intervallet for lav og høy- alternativene tilsier at mellom 240.000 og 470.000 personer kommer til Norge de neste 8 årene. Samlet befolkningsvekst er på ca 520.000 i samme periode, som betyr at andelen innvandrere av veksten ligger over 70 %. I Oslo og Akershus vokser befolkningen med ca 166.000 mennesker, og innvandring vokser samtidig med ca 116.000 i medium- alternativet. Det er ca 70 % av veksten i disse to fylkene. I Rogaland vokser befolkningen ifølge SSB med ca 60.000 personer, hvorav 39.000 er innvandrere som tilsvarer 65 % av veksten. 3.2 Beskrivelse av innbyggervekst og innvandring neste 10 år Netto innvandring til Norge i 2011 var 47.032 mennesker. Til sammenlikning var nettoinnvandringen i i 2005 på 18.439 personer. Når man inkluderer innvandring i flyttestatistikken, har alle norske fylker positiv nettoflytting. Fra 2001 til 2011 økte folketallet i Oslo med over 100.000 mennesker. Det tilsvarer nesten 20 % av byens befolkning. Sammen med Rogaland og Akershus har hovedstaden opplevd den største befolkningsveksten de seneste ti årene. Høy innvandring gir en yngre befolkning Figur 3.2 Nye innbyggere neste 10 år, etter alder og befolkningskategori 100 000 Total endring Innvandring Nasjonal demografi 80 000 100 000 80 000 60 000 60 000 40 000 40 000 20 000 20 000 0-20 000 0-4 år 5-9 år 10-14 år 15-19 år 20-24 år 25-29 år 30-34 år 35-39 år 40-44 år 45-49 år 50-54 år 55-59 år 60-64 år 65-69 år 70-74 år 75-79 år 80-84 år 85-89 år 90 år eller eldre 0-20 000-40 000-40 000 Kilde: SSB - 60 000-60 000 17
Det er helt tydelig fra tallene ovenfor at veksten i nye innbyggere i stor grad følger fra økt innvandring. Spesielt aldersgruppen 25-45 år med barn vil øke ved fortsatt høy innvandringstakt. To hovedtrender utpeker seg de neste ti årene. For det første ser vi at befolkningsveksten blant gruppen under 50 år skyldes innvandring. Befolkningsvekst blant gruppen over 50 år skyldes derimot aldring av den nåværende befolkningen. De store barnekullene fra 1945-1950 ("babyboomers") er i ferd med å bli pensjonister. De har solid kjøpekraft og har vent seg til et høyt forbruk. Svært mange eier store boliger og vil være villige til å låne for å finansiere fortsatt forbruk. Det er derfor en kundegruppe man kan regne med vil fortsette å stå for en viktig andel av etterspørselen. Oslo er innvandringsfylket nummer én i landet, og nettoinnvandringen til hovedstaden var hele 8.742 personer i 2011. Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland var fylkene som fikk flest innvandrere i 2011. I vestlandsfylkene tiltrekker særlig Bergen, Stavanger og Sandnes seg mange innvandrere, i tillegg til de omliggende kommunene. I Akershus er det særlig Asker og Bærum som har høy innvandring de seneste årene, men også kommuner i nærheten av flyplassen på Gardermoen har fått flere innvandrere og høy tilflytting. 3.3 Modell for økt boligbehov i 2020 som følge av innvandring Vi har estimert fremtidig boligbehov i 2020 som følger direkte fra økende innvandring. Det må bygges langt flere boliger når befolkningen vokser så vidt raskt. Det er alltid usikkerhet rundt slike prognoser, men det gir noen holdepunkter eller intervaller som viser ulike etterspørselsvirkninger i boligmarkedet. I grafen nedenfor er mulig boligbehov fra forventet innvandring og dagens befolkning illustrert, som antall boenheter nødvendig med dagens personer i hver husholdning (ca 2,3 personer i innvandrerhusholdninger og 2,1 i andre husholdninger). Figur 3.3 Estimert årlig boligbehov fra innvandring og dagens befolkning. 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 Annen befolkningsvekst Neioinnvandring Lav Høy Mid 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Kilde: NyAnalyse 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 0 18
Stiplede linjer viser usikkerhetsspennet knyttet til innvandringen. Jo lengre frem i tid en ser, jo større er usikkerheten. Innvandringen er fortiden på et historisk toppnivå, av den grunn venter SSB at innvandringstrenden mest sannsynlig vil avta fremover. Hovedfunn I middels alternativet for innvandring vil Norge trenge ca 162.000 flere boenheter som følge av innvandringsvekst alene. I et scenario med høyere innvandring vil behovet nasjonalt øke med drøyt 40.000 boenheter til ca 204.000 boliger. Oslo og Akershus vil trenge rundt 50.000 flere boliger i middels alternativet, men ytterligere 12.000 boliger i høyinnvandring scenario. Rogaland vil trenge ca 17.000 flere boliger i 2020 som følge av innvandringsveksten alene. I ett scenario med høy innvandring vil boligbehovet øke med nesten 5.000 nye boliger i Rogaland. Både oljeklyngens utvikling og behovet for arbeidskraft vil påvirke etterspørselsbildet for boliger mot 2020, spesielt på vestlandet. Nye innvandrere har et boligbehov, selv om mange innbyggere leier, vil utleieaktører flytte areal mellom boligmarkedet og leiemarkedet avhengig av differansen mellom kostnadene ved å eie og betingelsene i utleiemarkedet. Dermed overføres press fra leiemarkedet inn i boligmarkedet. 3.3.2 Utvikling i antall innvandrerhusholdninger og boligbehov Grafen under viser veksten i boligbehovet mot 2020 i ulike geografiske områder. Figur 3.4 Innvandrernes vekst i boligbehov 1.jan 2013-31.des 2020. Antall husholdninger 45 000 40 000 Lav Med Høy 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Akershus Oslo Rogaland Hordaland Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Snii per fylke, rest av Norge - Som det fremgår av grafen er det særlig Oslo og Akershus som får sterk innvandring, og dermed også et voksende boligbehov. Rogaland og Hordaland har også en kraftig vekst i boligbehovet fra innvandringen de neste årene. 19
4 VEDLEGG 4.1 Anslag på boligbehov fra innvandring på Øst- og Vestlandet, kommunenivå Topp 35 kommuner på Østlandet Med Lav Høy Beregnet boligbehov fra innvandring 1 Oslo kommune 81 624 54 449 101 655 35 500 2 Bærum 11 739 7 836 14 632 5 100 3 Asker 5 934 3 973 7 405 2 600 4 Drammen 5 427 3 470 6 913 2 350 5 Fredrikstad 5 041 3 297 6 370 2 200 6 Skedsmo 4 346 2 829 5 493 1 900 7 Sarpsborg 3 533 2 313 4 460 1 550 8 Tønsberg 3 341 2 156 4 207 1 450 9 Sandefjord 3 149 2 017 3 979 1 350 10 Ullensaker 3 035 1 963 3 835 1 300 11 Larvik 2 890 1 864 3 670 1 250 12 Lørenskog 2 702 1 770 3 424 1 150 13 Ski 2 336 1 551 2 921 1 000 14 Kongsberg 2 269 1 437 2 888 1 000 15 Moss 2 247 1 458 2 854 1 000 16 Ringerike 2 196 1 395 2 799 950 17 Oppegård 1 967 1 309 2 472 850 18 Horten 1 960 1 270 2 480 850 19 Lier 1 932 1 234 2 452 850 20 Nedre Eiker 1 883 1 205 2 390 800 21 Eidsvoll 1 829 1 186 2 316 800 22 Halden 1 795 1 218 2 238 800 23 Ås 1 734 1 149 2 171 750 24 Nittedal 1 730 1 133 2 182 750 25 Røyken 1 613 1 037 2 054 700 26 Nes (Ak.) 1 524 986 1 926 650 27 Nøtterøy 1 514 978 1 921 650 28 Sørum 1 481 960 1 870 650 29 Øvre Eiker 1 424 903 1 814 600 30 Nesodden 1 378 918 1 732 600 31 Rælingen 1 313 848 1 652 550 32 Vestby 1 282 852 1 604 550 33 Aurskog- Høland 1 234 798 1 543 550 34 Frogn 1 185 788 1 483 500 35 Askim 1 052 680 1 330 450 Totalt 35 kommuner 171 639 113 230 215 135 74 550 20
Topp 35 kommuner på Vestlandet Med Lav Høy Beregnet boligbehov fra innvandring 1 Bergen 24 325 15 763 30 758 10 600 2 Stavanger 16 066 10 454 20 238 7 000 3 Sandnes 6 765 4 328 8 585 2 950 4 Karmøy 3 059 1 944 3 915 1 350 5 Haugesund 2 893 1 838 3 688 1 250 6 Sola 2 513 1 617 3 192 1 100 7 Askøy 2 082 1 314 2 650 900 8 Fjell 1 714 1 089 2 184 750 9 Klepp 1 637 1 028 2 095 700 10 Hå 1 536 959 1 962 650 11 Os (Hord.) 1 400 884 1 771 600 12 Time 1 379 874 1 777 600 13 Stord 1 310 810 1 680 550 14 Gjesdal 1 131 717 1 418 500 15 Strand 1 040 668 1 329 450 16 Lindås 1 006 638 1 285 450 17 Randaberg 964 619 1 224 400 18 Eigersund 942 593 1 218 400 19 Kvinnherad 839 523 1 079 350 20 Voss 836 529 1 072 350 21 Tysvær 829 528 1 061 350 22 Bømlo 806 501 1 051 350 23 Vindafjord 628 394 799 250 24 Meland 585 370 743 250 25 Kvam 542 348 699 250 26 Osterøy 519 326 661 250 27 Rennesøy 509 333 653 200 28 Odda 483 287 618 200 29 Sund 480 308 620 200 30 Sveio 391 248 502 150 31 Austevoll 353 227 453 150 32 Sauda 326 211 420 150 33 Radøy 321 205 419 150 34 Øygarden 288 180 371 150 35 Finnøy 258 166 330 100 Totalt 35 kommuner 80 755 51 821 102 520 35 050 21
4.2 Innvandring og behov for boenheter, fylkesnivå Befolkningsvekst 1.jan 2013-31.des 2020 Nettoinnvandring 1.jan 2013-31.des 2020 Samlet befolkningsvekst, medium Fordeling, % Medium Fordeling, % Lav Høy Østfold 27 827 5 % 16 947 5 % 10 999 21 371 Akershus 73 409 14 % 44 887 12 % 29 401 56 252 Oslo 93 391 18 % 71 424 19 % 47 366 88 688 Hedmark 11 778 2 % 9 951 3 % 6 327 12 681 Oppland 11 324 2 % 10 207 3 % 6 392 13 060 Buskerud 31 979 6 % 19 517 5 % 12 314 24 869 Vestfold 23 618 5 % 15 618 4 % 9 991 19 734 Telemark 9 368 2 % 9 137 2 % 5 763 11 652 Aust- Agder 14 035 3 % 7 324 2 % 4 573 9 354 Vest- Agder 20 545 4 % 11 705 3 % 7 423 14 880 Rogaland 59 927 12 % 39 107 11 % 24 841 49 613 Hordaland 56 853 11 % 36 079 10 % 22 877 45 849 Sogn og Fjordane 5 262 1 % 7 140 2 % 4 419 9 152 Møre og Romsdal 21 878 4 % 17 925 5 % 11 023 23 014 Sør- Trøndelag 30 336 6 % 20 322 5 % 13 214 25 520 Nord- Trøndelag 8 553 2 % 6 805 2 % 4 292 8 693 Nordland 9 427 2 % 12 879 3 % 8 015 16 502 Troms 8 216 2 % 10 032 3 % 6 439 12 700 Finnmark 3 073 1 % 5 360 1 % 3 276 6 916 Norge 520 799 372 366 238 945 470 500 Behov for boenheter - fra innvandring 1.jan 2013-31.des 2020 Med Lav Høy Østfold 7 400 4 800 9 200 Akershus 19 600 12 800 24 400 Oslo 31 000 20 600 38 600 Hedmark 4 400 2 800 5 600 Oppland 4 400 2 800 5 600 Buskerud 8 400 5 400 10 800 Vestfold 6 800 4 400 8 600 Telemark 4 000 2 600 5 000 Aust- Agder 3 200 2 000 4 000 Vest- Agder 5 000 3 200 6 400 Rogaland 17 000 10 800 21 600 Hordaland 15 600 10 000 20 000 Sogn og Fjordane 3 200 2 000 4 000 Møre og Romsdal 7 800 4 800 10 000 Sør- Trøndelag 8 800 5 800 11 000 Nord- Trøndelag 3 000 1 800 3 800 Nordland 5 600 3 400 7 200 Troms 4 400 2 800 5 600 Finnmark 2 400 1 400 3 000 Norge 162 000 104 200 204 400 22
4.3 Flyttetrender Her flytter vi til - trend 2007-11: Her flytter vi fra: Agder og Rogaland, 477 Trøndelag, 757 Hedmark og Oppland, - 624 Sør- Østlandet, 10995 Oslo og Akershus, 10648 Nord- Norge, - 14540 Vestlandet, - 7713 Innflyttingen går primært til Øst- og Sørlandet. 2007-11 Andel av til- /fraflytting Østfold 6 063 21.5 % Akershus 12 791 45.4 % Oslo - 2 143 7.6 % Hedmark 464 1.6 % Oppland - 1 088 3.9 % Buskerud 3 357 11.9 % Vestfold 2 583 9.2 % Telemark - 1 008 3.6 % Aust- Agder 1 081 3.8 % Vest- Agder - 122 0.4 % Rogaland - 482 1.7 % Hordaland 296 1.1 % Sogn og Fjordane - 4 101 14.6 % Møre og Romsdal - 3 908 13.9 % Sør- Trøndelag 1 520 5.4 % Nord- Trøndelag - 763 2.7 % Nordland - 6 344 22.5 % Troms - 4 598 16.3 % Finnmark - 3 598 12.8 % Kilde: SSB 23
Oslo Figur 4.1 Innenlandske flyttinger, antall 35 000 Innflypng Uqlypng Neioinnflypng 30 000 35 000 30 000 25 000 25 000 20 000 20 000 15 000 15 000 10 000 10 000 5 000 5 000 0-5 000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0-5 000 Figur 4.2 Innenlandske flyttinger, andel av befolkning 6,0 % 6,0 % Innflypng Uqlypng 5,0 % 5,0 % 4,0 % 4,0 % 3,0 % 3,0 % 2,0 % 2,0 % 1,0 % 1,0 % 0,0 % 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2011 2012 0,0 % 24
Flyttestrømmer på Øst- og Vestlandet Figur 4.3 Nettoflyttestrømmer, innenlands og flytting til og fra utlandet. 12 000 Akershus Oslo Rogaland Hordaland 10 000 12 000 10 000 8 000 8 000 6 000 6 000 4 000 4 000 2 000 2 000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0 Totalbildet viser at nettoflytting og innvandring samlet sett har bidratt til befolkningsveksten i pressområder som Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland. Mellom 8000 og 10.000 innflyttere årlig for Oslo og Akershus. Dobling i perioden for de største vestlandsfylkene fra ca 2.000 til 4000 i innflytting årlig. 25
4.5 Ledighet og bosituasjon i Europa og utvalgte land Figur 4.4 Arbeidsledighet, utvalgte land. 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 15-24 år 25-74 år 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kilde: Eurostat, observasjoner aug 12 - sep 12 26
4.6 Annet Kilde: IMDI- rapport. ** Nedenfor tabell med innvandrere fra Vest- Europa (landgruppe 1) og etter året de flyttet til Norge. Flyttestrømmene fra vesteuropeiske land 27
Tradisjonelt har innflyttingen av personer med bakgrunn fra land i Vest- Europa (og Nord- Amerika, Australia og New Zealand) vært mer spredt i ulike strøk av landet enn personer med bakgrunn utenfor. Denne gruppen har vært etablert i landet gjennom en mye lengre periode, med blant annet flere bølger av arbeidsinnvandring fra nabolandene. Dessuten har det vært betydelige innslag av innflytting i forbindelse med familiedanning med norske ektefeller i denne gruppen, noe som har bidratt til et spredt mønster. Ellers har flyttestrømmene av personer med bakgrunn i vestlige land oftere enn andre grupper kommet til landet som ekspertarbeidskraft. Denne typen arbeidskraft har en relativt høy tilbøyelighet til å flytte ut igjen etter noen år. Innvandrere fra resten av Øst- Europa og verden, bortsett fra Australia og Nord- Amerika: Kilde: NIBR 2010 Over en tredel av innvandrere fra Øst- Europa utenfor EU, Afrika, Asia, Latin- Amerika og småstatene i Oseania var bosatt i Oslo I 2009. Også regionen med de tre store kommunene på Romerike, samt Drammen, skiller seg ut ved å ha klart høyere andeler av innvandrere fra denne landgruppen enn innvandrere samlet. Det samme gjelder i noe mindre grad for byene Sarpsborg/Fredrikstad og Porsgrunn/Skien, samt Kristiansand og Trondheim. 28
Fra tabell over finner vi følgende: Store grupper arbeidsinnvandrere fra EU- land i sentral og Øst- Europa har fått nedjusterte inntekter gjennom finanskrisen. Asylsøkere og flyktninger har langt lavere medianinntekter hvor feks. innvandrere fra Somalia kun har halvparten så høy inntekt som befolkningen. Svenskene hadde samme inntekt, men opplevde også en mindre nedgang i finanskrisen. Norskfødte med innvandrerforeldre har noe høyere medianinntekt enn alle innvandrere. Innvandrere fra Danmark og Storbritannia har høyere medianinntekt enn befolkningen. 29
Kilde: SSB. 30
Kilde: SSB. 31