Muruvikposten Februar 2016 Denne lederen skal bli kort og stort sett omhandle arbeidet med den nye kunstgressbanen. Prosjektgruppa har jobbet meget godt og nå er det å håpe at alle kjenner sin besøkelsestid når andelsselgerne kommer hjem til dere. Kunstgressbanen/nærmiljøanlegget vil gi Muruvik et løft som også vil være gunstig for grendahuset og de som skal selge tomter/bolig i Muruvik. Ellinor Landsem har skrevet ned sine barndomsminner og det er interessant å merke seg den store veksten Muruvik har hatt. Her er det mange som vil bo og bidra til å skape et godt bomiljø. Dette gjenspeilet seg da valgkomiteen gjennomførte sitt arbeid. Nytt styre og komiteer er i boks så man kan trygt møte på årsmøtet uten å bli trigget til å ta på seg verv i velforeningen. Dette skal bli et oppløftende årsmøte og ikke minst skal det bli spennende når fotballen ruller på vår nye fotballbane. Vel møtt til årsmøtet! Geir R. Larsen/leder
Muruvik Vel Innkalling til årsmøte Tid: Tirsdag 8. mars 2016 kl. 19.00 Sted: Muruvik grendehus 1. Åpning av møte og godkjenning av innkalling 2. Valg av møteleder og møtesekretær 3. Valg av to personer til å skrive under protokollen 4. Årsberetninger 5. Resultatregnskap og balanse 6. Revisjonsberetning 7. Innkomne forslag 8. Fastsettelse av medlemskontingent for 2016 9. Budsjett for 2016 10. Valg Saker som ønskes tatt opp på årsmøtet må være styret v/geir R. Larsen i hende seinest tirdag 1. mars 2016. Det vil bli servert kaffe og kaker. Vel møtt! Geir R. Larsen leder
Muruvik Nærmiljøanlegg Kunstgressbane I 2010 engasjerte Muruvik Vel Siv. Ing. Sven Aune til å lage et forprosjekt for Muruvik Nærmiljøanlegg bestående en BMX-, sandvolleyball- og kunstgressbane. Det har vært en del jobb fram og tilbake med dette prosjektet. I 2012 fikk vi lagt om et spillvannsrør på tomten til Jan Husdal da dette kom i konflikt med kunstgressbanen og var et krav fra Malvik Kommune for å kunne realisere prosjektet. Etter dette fikk vi inngått en leieavtale av «Leira» med Malvik Kommune på 40 år, som er et krav i søknaden om spillemidler blant annet.
November 2013 startet vi med å anordne BMX-banen da vi fikk tilgang til masser gratis fra Brødrene Halle AS. Etter søk på internett fant prosjektgruppen en tegning av hvordan BMX-banen kunne formes og vi besluttet å endre dette fra den opprinnelige planen slik som anvist over. Utformingen ble gjennomført på dugnad. Den ble ikke ferdigstilt da planen var å bruke overskuddsmassen ved utgraving av arealet for kunstgressbanen. I 2014 intensiverte vi arbeidet for å få realisert kunstgressbanen og utformet en søknad om spillemidler til Malvik Kommune som sendte den videre til Fylkeskommunen i Sør- Trøndelag. Den totale kostnadsrammen på prosjektet var 1,25 MNOK ink. mva basert på reelle tilbud fra entreprenører (grunnarbeid, kunstgress ink. fotballmål, fangnett, oppmerking, cornerflagg og lysanlegg), og vi søkte om makstilskuddet på 300.000 kr som var en forutsetning for at vi skulle få gjennomført prosjektet finansielt. Vi kom inn på prioritetslisten til Malvik Kommune som nummer 3, men vi fikk avslag fra Fylkeskommunen på grunn av at banken ikke godtok pant i Muruvik Grendahus når vi søkte om mellomfinansieringslån på 950.000 kroner. Et mellomfinansieringslån er avgjørende for å kunne betale entreprenører underveis i prosjektet, da eksempelvis spillemidler vil først bli utbetalt noen måneder etter prosjektets slutt. Vi søkte deretter om Malvik Kommune kunne stille med kommunal garanti for mellomfinansieringslånet, og først ble dette enstemmig vedtatt i Formannskapet sommeren 2015 og likeså i Kommunestyret 31. august 2015. Vi søkte på nytt om spillemidler på 300.000 kroner før fristen i september 2015 og før jul ble vi satt som nummer 1 på prioritetslisten. Søknaden om spillemidler er i skrivende stund til behandling hos Fylkeskommunen og det er ingen grunn for at vi ikke skal få innvilget disse pengene. Samtidig som vi søkte om spillemidler, søkte vi også om midler til Gjensidigestiftelsen. Noen dager før jul fikk vi en gledens nyhet om at vi var innvilget midler i størrelsen 200.000 kroner. Anleggsleder Jan Andreas Torvik jobber nå med entreprenør og kunstgressleverandør, og oppstart av prosjektet er tenkt primo april 2016. Vi har satt oss som mål at kunstgressbanen skal være ferdigstilt til 17. mai 2016.
Med støtte fra Gjensidigestiftelsen og spillemidler fra Norsk-Tipping, er de viktigste brikkene i finansieringsplanen klar, men vi er også avhengige av sponsorer, gaver og dugnadsarbeid for å minimalisere bruken av Muruvik Vel sin egenkapital. Vi har derfor planlagt en andelsbrevskampanje hvor alle som ønsker å bidra økonomisk får anledning til det. Alle som ønsker å bidra økonomisk blir herved invitert, og gjøres på følgende måte: 1 andel koster 500 kroner og tilsvarer 1 m2 av den totale flaten på 800 m2 av kunstgressbanen. Det er fritt fram for å kjøpe så mange andeler man vil. For eksempel: 2 andeler = 1.000 kroner. Har du lyst til å støtte prosjektet økonomisk? Pengene overføres i så fall til Muruvik Vels prosjektkonto, med kontonummer: 4212.12.95525 Det er fint om dere i tekstfeltet til mottaker skriver inn deres epost-adresse slik at vi kan sende dere andelsbrevet når pengene er innbetalt. Har du ikke epost-adresse eller ønsker den sendt i posten, skriver du inn postadressen. På forhånd tusen takk for all eventuell støtte! På vegne av prosjektgruppen Morten Hoås Vinje Prosjektleder Muruvik Nærmiljøanlegg
BARNDOMSMINNER FRA MURUVIKA av Ellinor Landsem f. Jullumstrø i 1936 Bebyggelse i Muruvika før 1940 Muruvika var delt i 2 grender, yttergrenda og innergrenda. Det gikk ned to veier fra riksvegen, en gikk ned til yttergrenda forbi Johan Iversen (i dag Ketil Iversen) med ei grein ned til Karl og Einar Iversen (eies i dag av Villa Vika)og ut til Sjøvolden. Den andre veien gikk ned til havna fra Vikmark (huset er revet, lå opp mot fylkesvegen ovenfor Jehovas Vitner) og forbi Aasbakken og ned til havna og Muruvikgården. Flatholmvegen eksisterte ikke da som bilvei. Det var faktisk like mye bebyggelse i begge grendene. Jeg begynner fra Flatholmen. Her var Sjøvolden (revet og familien Balstad/Nytrø bor der i dag), Viklund (huset brant ned for noen år siden) og Holmen. I Arntsenbakken var villaen til Ole Holmen (nå fam. Sven Kåre og Ann Karin Storhaug) øverst og videre ned var Arne Arntsen (nå Guttorm og Kari Årlien), Ludvig Arntsen (nå fam. Martin og Siv Barstad) og Jakob Jakobsen (nå Ingeborg Bjørgum Jakobsen). Så var det tre Iversen, øverst Johan så Karl og Einar og ned til Riborgrommet (ble uttalt Rubberrommet). Jeg vet ikke om det var noe bebyggelse der i mine første år, men her bygde Johan Husdal etter krigen. Gamle Åsbakken I innergrenda begynner jeg ved riksvegen med Georg Vikmark (huset revet), så var det Sverre Lorentsen (nå Fagertun), Julius Dahle (nå Thyholdt) Olaf Bjørgum (nå Torvik), Aasbakken, Holst (nå Lise Mari og Øvind Haugen) og Hauganvillaen (nå Magnus Haugen), Arne Solli (nå Bente Wold og Oline Munkeby), Odin Olsen (nå fam. Sævik) og bestyrerboligen til Smelteverket (nå Åshild Moen)ovenfor Jernbanen og havna og Muruvikgården nedenfor jernbanelinja. Neden for Solligården hadde Smelteverket ei brakke som det var verksted, smie, og her bodde Fordahl fra Hegra og Wold fra Meraker.
Det var også noen hytter. På Flatholmen tror jeg det bare var to hytter før krigen, den ytterste Tollanhytta og den nærmeste til jernbanelinja Aasenhytta. De andre 8 ble bygd under og etter krigen. I Svartvika husker jeg Strøm, Skjetne, Kvello og den svarte hytta ved siden av Skjetne. Nedenfor Wiklund ei hytte som Johnsen eide. Ut mot skjæret ved Muruvikgården var hytta som jeg husker som Rustadhytta, men det var visst en prest som bygde den først. Og Ellingsenhytta ovenfor bestyrerboligen. I dag er ikke grendene så adskilt. Veiene er blitt flere og bebyggelsen har smeltet sammen til ei grend. Myra, Furuhaugen og deler av Arntsen og Holmenjorda er bebygd og langs Muruvikvegen og Flatholmvegen er det få tomter igjen. Mor og far begynte å bygge hus i 1939 og vi flytta inn i krigsåret 1940. Før det bodde vi på flere plasser i Muruvika. Asbjørn og jeg er begge født i Hauganvillaen før vi flyttet for ei kort tid til Kopperå. Da vi kom tilbake bodde vi på loftet hos Borghild og Georg Vikmark på to rom. Det var da fire voksne og fem barn i dette lille huset. Far arbeidet på Meraker Smelteverks havn. Her var det et yrende liv. Jeg husker arbeidskarer fra Lia, Sandmarka, Hommelvikhøgda, Lånke, Stjørdal, Hegra, Meraker og Skatval. Fra Lia var det Husdal, Bjørkli, Haugan, fra Sandmarka var det Hågenstad, Fredriksen, Sandmark, fra Hommelvikhøgda var det Weisetaunet og Sveian. Fra Meraker var det Sørmo og Dalåmo og sikkert flere. Karl Forslund kom fra Sverige. De to kaiene på havna var annerledes den gangen. Det var lange trebroer fra land og ut til kaia. På innerkaia var det et utedo omtrent midt på denne broa slik at datidens kloakk gikk rett i sjøen og under her var det bestandig mye mort (småfisk). Ut til den andre kaia gikk det jernbanespor og jeg husker at de brukte vogner eller traller for å transportere lasten ut til båtene fra jernbanevognene som kom med dette fra Kopperå.
Fra innerkaia gikk det en stor taubane med kibber for transport inn til kalkovnen. Ved siden av kalkovnen gikk det også spor for jernbanevogner som de tappet rett ned i fra det høge kalklageret. May Vonen sier hun kan huske at det var snakk om at det arbeidet over 70 mann enkelte tider på kaia, kalkovn, lageret, smia og kontoret. I dag er det vel bare 1 mann her. Rundt 1940 var det ca. 20 bolighus i Muruvika, i dag er det ca. 160 bolighus og flere ser det til å bli. Folk trives i Muruvik og bra er det.