Geometriske toleranser



Like dokumenter
(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

NS-EN (7) : AF

Standardar og regelverk Produksjonsunderlaget

Kursdagane ved NTNU, januar Ny NS-EN Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS.

STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner

Informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner EN

(12) Entreprenørens kontrollomfang

NS-EN Utførelse av betongkonstruksjoner. Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen

NS 3516 Utførelse av trekonstruksjoner

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE /6/2012

Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner Del 1: Fellesbestemmelser

prns 3516 Utførelse av trekonstruksjoner

Hva skal kontrolleres?

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4

Prosjekt: Horten Medisinske Senter - nybygg Side Spesifikasjon

Jan Karlsen/Kontrollrådet

Anbefalt praksis for underarbeider på stålglattet betonggulv

Ny norsk standard NS-EN Utførelse av betongkonstruksjoner

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Krav til materialer etter NS-EN 1090

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Betongstøttevegger. Produktark og vedlegg

Kort veiledning om prefabrikkerte stålkonstruksjoner (NS-EN )

HVA SKJER DER UTE? ARNE HANSEN VTB VINGER TAKST OG BYGGVURDERING AS UAVHENGIG KONTROLL TRÅDTE I KRAFT

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering

Forenklet bruk av tre

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki Roald Sægrov Standard Norge Roald Sægrov, Standard Norge

Dokumentplan. Gand videregående skole. Oppdragsgiver: Prosjekt: Dok.nr. Tittel Dato Rev. Side 1 av 3. Rev./ Forsendelsenr 01 Dato:

Prosjekt: Oppgave 1. Løsningsforslag Side: 02-1 Kapittel: 02 BYGNING Postnr NS-kode/Tekst Enhet Mengde Pris Sum

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

KVINNHERAD KOMMUNE KONTROLLRAPPORT UAVHENGIG KONTROLL UTFØRELSE KAI BORGUNDØY. Utgave: 1 Dato:

Økonomisk og miljøvennlig

1. GENERELLE KRAV, HENVISNINGER, LASTER

Standard Norge fremlegger følgende forslag til Norsk Standard til kritikk:

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Spikerplateforbindelser med brannmotstand

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Vegdirektoratet Ferjekai Standard ferjekaibrutegninger

NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING

EN 1090 De europeiske standarder for utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumkonstruksjoner. Dr. ing. Thore Hagberg

NS-EN Tekniske krav til utførelse av stålkonstruksjoner. Roald Sægrov Standard Norge Roald Sægrov, Standard Norge

8.2.6 Supplerende informasjon

OSLO LUFTHAVN AS BA - VA Verksted og kontor adm. bygn.

KONTROLL VED PROSJEKTERING OG UTFØRELSE AV BETONGKONSTRUKSJONER

Detaljprosjektering regelverk og prinsipper VIDAR STENSTAD

NS 3420 Hva er NS 3420, og er intensjonen gjennomført i bruk og rettspraksis? Advokat Lars Jørstad Francke

A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA

11-7. Brannseksjoner

OSLO LUFTHAVN AS BA - VA Verksted og kontor adm. bygn. Kap.: Betongkonstruksjoner, prefabrikerte Side 20

D12 SIKRING AV ARMERINGEN

Praktisk betongdimensjonering

Revisjon av NS Beskrivelser for bruk av keramiske fliser og naturstein. Endringer og viktige momenter i 2005

Uavhengig kontroll våtrom- boliger

SP Fire Research AS Postadresse Postboks 4767 Sluppen 7465 Trondheim. Vedlegg 1 til produktdokumentasjon SPFR av

Nr. 54/137 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende VEDLEGG IV

TEKNISK SPESIFIKASJON

Generelt om kontroll

BETONGELEMENTBOKEN BIND I

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3170 Dører - Innbruddssikkerhet Klassifisering, krav og prøving

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

OSLO LUFTHAVN AS BA - VA Verksted og kontor adm. bygn.

Uavhengig kontroll. Hva innebærer det? Hvordan er man forberedt? Ingve Ulimoen, Bygningsfysiker

NS 3420 del Q Tømrerarbeider

LAVKARBONBETONG. Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge

1.2 Grensesnitt Foreliggende prosjekteringsrapport omhandler det geotekniske - imidlertid med følgende presiseringer/begrensninger:

Produktdokumentasjon og bruk av bygningsmoduler. Trond Ø. Ramstad

NBEF-frokost Uavhengig kontroll. -har byggherren sovet i timen. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge

Smith Stål Øst Smith Stål Vest Smith Stål Nord Holmestrand: Tlf Tranby: Tlf

no ips.no rgips.no.norgips.no w.norgips.no

Byggherre: Akershus Fylkeskommune Nivåbeskrivelse Generalentreprise (NS8405) Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 19-1

UAVHENGIG KONTROLL SYNSPUNKTER RIF & ØLØ

SINTEF Byggforsk. Norsk medlem i European Organisation for Technical Approvals, EOTA, og European Union of Agrément, UEAtc

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

Hva er en sammensatt konstruksjon?

07 Stålkonstruksjoner (bærende)

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS

Kursdagane ved NTNU, januar Ny NS-EN Utførelse av betongkonstruksjonar KOMPETANSE (4) Magne Maage Skanska Norge AS.

Betongkonstruksjoner. 6. og 7. januar. Praktisk betongdimensjonering. Beskrivelse av hva produksjonsunderlaget skal inneholde

P.L. = 30 kn SI 550. Fundament for bærevegg se A Linjelast = 43 kn/m I400. Fuges på begge sider av fundament. P.L.

Prosjekt: Apalvågen avløpsanlegg - Entreprise 1 Grunn-, betong- og ledningsarbeider

Statoil, Fornebu og utvikling av a- lab s kvalitetssystem NAL

Utførelse av betong og beleggsarbeider. Bernt Kristiansen AF Gruppen

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Kap.: Betongarbeider Side 2 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav

Dimensjon Rådgivning AS Prosjekt: 1098 Skulebekken bro over bekk Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh.

HENSIKT OG OMFANG...2

SINTEF Byggforsk bekrefter at. RadonStop 400

BETONGELEMENTBOKEN BIND B AVSTIVNING OG KRAFTOVERFØRING

Krav til verkstedet og dets underleverandører

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.

NS 3580 Bygg- og anleggsnett Ansvar, kvalitetskrav og metoder Ny standard fra Standard Norge. - konsekvenser for «stikkeren»

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER

Saksbehandler: Guðjón Örn Björnsson Til: VIDAR KOLSTAD Kopi: Marco Wendt Espen Berglund

Transkript:

Geometriske toleranser (11) Kursdagene i Trondheim 2013 Steinar Helland 1

Behandles i NS-EN 13670 + NA Geometriske toleranser med betydning for sikkerhet (kapittel 10) Geometriske toleranser uten direkte betydning for sikkerhet (Tillegg G) Tillegg G gjelder om annet ikke er sagt i produksjonsunderlaget 2

Toleranseklasser NS 3465 hadde 2 toleranseklasser hvorav 1 var den vanlige og 2 ga ekstra strenge krav. NS-EN 13670+NA har bare gitt krav til klasse 1 (med et lite unntak) 3

NS 3420-LG: 2010 har ikke (med et lite unntak) egne toleransekrav for betongarbeider. NS 3420-LG: 2010 slår fast at kravene i NS-EN 13670+NA gjelder Ønsker en å oppnå strengere krav f.eks. i forbindelse med vinylbelegg, så må det spesifiseres en kostnadsbærene aktivitet for sliping, sparkling el.l. 4

Hvorfor geometriske toleranser? 1.Beregningsforutsetninger i NS-EN 1992 2.Passe sammen med andre komponenter 3.Estetikk 4.Øvrige bruksegenskaper 5

NS-EN 1992-1-1 punkt 2.4.2.4 NS-EN 13670, punkt 10.1 (2) MERKNAD 1 Toleranseklasse 1 anses som normale toleranser (se 3.23). Toleransene gitt i 10.4 til 10.6, toleranseklasse 1, oppfyller prosjekteringsforutsetningene i NS-EN 1992 og det krevde sikkerhetsnivået, og er relatert til partialfaktorer for materialer gitt i punkt 2.4.2.4 i NS-EN 1992-1-1:2004. Disse anses som vesentlige for bæreevnen og stabiliteten til konstruksjoner for å oppfylle 10.1(1) a. Toleranseklasse 2 er hovedsakelig ment å skulle brukes sammen med de reduserte materialfaktorene i NS-EN 1992-1-1:2004, tillegg A. 6

Det er bare 2 steder hvor en finner toleranseklasse 2. De skal benyttes om den prosjekterende baserer seg på reduserte γ-faktorer 7

NA10.6 10 mm 10 mm Norge fortsetter med regelen om at montasjestengene kan ha mindre overdekning 8

NA.10.6 Tverrsnitt - Monteringsstenger Benyttes monteringsstenger, kan nominell overdekning for disse reduseres i henhold til bestemmelsene i NA.6.6. I så fall er største tillatte minusavvik for monteringsstenger 5 mm. Nominell overdekning = Minimumsoverdeknig + Tillatt avvik 9

Et annet eksempel på toleranser med relevans for konstruksjonssikkerheten Figur 2 søyler og vegger 10

Elementmontasje NS-EN 13569, punkt 10.5 «Toleranser for oppleggslengde for prefabrikkete bjelker og dekker er ikke gitt i denne standarden, de skal derfor gis i montasjebeskrivelsen eller via teknisk informasjon på det prefabrikkete elementet» 11

Sammensatt byggtoleranse punkt 10.1 (5) og NA 10.1 (5) ± 15 mm Gjelder kun for bygninger om ikke annet er angitt. Andre verdier kan spesifieres. 1. Tillatt avvik utover 2. Tillatt avvik innover 3. Korrekt (nominell) plassering 4. Reell plassering Sammensatt byggtoleranse overstyrer alle andre krav! 12

Krav til sammensatt byggtoleranse på ± 15 mm er meget strengt. Statens vegvesen opererer med ± 20, ± 30, ± 50 og ± 100 mm NS-EN 13670, punkt 10.1(3) og (4) inviterer til at kravet vurderes i prosjekteringen Sammensatt byggtoleranse har ikke direkte bæremessig betydning 13

NS-EN 13670, punkt 10.1 (3) og (4) inviterer den prosjekterende til å definere prosjektspesifikke toleransekrav. Vær likevel forsiktig med å svekke de kravene som er avstemt med beregningsreglene i Eurokode-2 14

NS-EN 13670, punkt 10.5 (3) Toleranser for opplagringslengde for prefabrikkerte bjelker og dekker er ikke gitt i denne standarden, de skal gis i montasjebeskrivelsen eller via teknisk informasjon på det prefabrikkerte elementet. 15

Eksempel En søyle på 18 meter kan ha Δ = 30 mm Figur 2 søyler og vegger 16

Søyle vegg Største tillatte helningsavvik er 30 mm (18 m høy) (NS-EN 13670 fig 2) Største sammensatte byggtoleranse ± 15 mm 17

Eksempel En vegg på 2.4 meter kan ha Δ = 15 mm NS-EN 13670, Figur 2 søyler og vegger 18

NS 3420-LG: 2010 har fått følgende ordlyd: d) Toleranser d1) Toleransene skal tilfredsstille toleranseklasse 1 i NS-EN 13670+NA med unntak av innvendige vegger i bygninger, se punkt d2) under. d2) Innvendige vegger av betong i bygninger skal tilfredsstille relevante toleransekrav i NS 3420-1, punkt 4, d). 3420-1 punkt 4d) har krav til loddavvik for innvendige vegger på 3 0 / 00 (fra 2 til 5 meter) Δ = 7 mm for 2.4 meter Motivet for skjerpingen er eventuelle problemer med møbleringen 19

Geometriske toleranser uten direkte betydning for bæreevne er gitt i tillegg G 20

Overflater 21

Kostnader NS 3420 I motsetning til NS-EN 13670 gir NS 3420 et system for hvordan entreprenøren skal få betalt. Kreves det overflatetoleranse PB for gulvbelegg, mens betongarbeidene var beskrevet etter NS-EN 13670 stålglattet, skal det også beskrives en ekstraaktivitet, f.eks. post TA 2.5 Helsparkling 22

Overflater NS 3420-1 PB 2.0 m 3 mm 1.0 m 2 mm 0.25 m 1 mm 23

Nedbøyninger NS-EN 13670, punkt 10.1(10) For betongarbeidene gjelder kravene til konstruksjonstoleranser før forskalingen rives dvs før det oppstår deformasjoner på grunn av laster og tidsavhengige nedbøyninger. 24

Sekundærsystem Referansesystem Alle krav til geometriske toleranser i NS-EN 13670 refererer seg til sekundærlinjene horisontalt og vertikalt 25

Krav til målenøyaktighet En kan benytte for eksempel ISO 7976-1:1989 som referanse for hva som er akseptable metoder for oppmåling 26

Målenøyaktighet ISO 7976-1:1989 Tolerances for building Methods of measurements of building and building products. Part 1: Methods and instruments gir støtte for tanken. Bruk av loddsnor, målebånd, nivellerkikkert og teodolitt beskrives Moderne totalstasjoner er langt bedre enn dette 27

Støtte for tanken kan en også finne i NS 3461:2005 Geometriske toleranser i bygningsindustrien - Gunnleggende termer, NS 3463: 1987 Utsetting og oppmåling på byggeplass NS 3420-1:2009 Fellesbestemmelser Disse er imidlertid IKKE normative referanser til dagens betongstandarder 28

Eksempel fra NS 3420-1 29

30

Omfanget av kontrollmålinger bør avgjøres i dialog med den prosjekterende. De konstruksjonsdelene som er identifisert som Viktige og Kritiske områder peker seg ut. Andre dimensjoner av viktighet kan være avstand mellom opplegg for elementer, likeledes boltegrupper for senere montasje. 31

Dokumentasjon NS-EN 13670+NA krever at det skal utarbeides en kontrollrapport (punkt 4.3) For kontrakter som er underlagt NS 3420-1: 2012, så finner en under punkt e1) Det skal være dokumentert at prøving og kontroll er gjennomført i henhold til spesifisert omfang. Målinger skal dokumenteres med datert og signert måleprotokoll 32

Dokumentasjon - veiledningen til gammel SAK 32 Kontrolldokumentasjon..Der det er mer hensiktsmessig, kan en f.eks. bruke kopi av en tegning eller tegningsutsnitt (kontrollkopi), til å avmerke resultat av kontroll - kontroll av riktig mål kan f.eks. "hakes" av. SAK 2010, eller veiledingen til denne, er ikke veldig spesifikk på hva som aksepteres av dokumentasjon 33

Veiledning til TEK 2010 2-3. Dokumentasjon av løsninger Oversikt over dokumentasjon som kan være nødvendig for å oppfylle forskriftens krav:.. g2) Sjekklister for utførende i henhold til foretakets kvalitetssystem 34

Betongelementboken 35

Betongelementboken bind F Toleranser : 2005 legges ofte ved som en tilleggsspesifikasjon. Denne er ikke koordinert med de nye europeiske produktstandardene. Den er ikke redigert slik at den kan leses direkte sammen med f.eks. NS-EN 1168 hulldekker. Den inneholder til dels andre geometrikrav enn produktstandardene. Noen krav er slappere, men de fleste er strengere. Norske leverandører er vant med den. Utenlandske fabrikker har problemer. 36

end 37

SAK 2010, Deretter skal det kontrolleres at kvalitetssikring er utført og kan dokumenteres ved sjekklister eller andre hjelpemidler. Eksempler på hjelpemidler på rutiner kan være rapporter fra målinger, sjekklister, fotografier og tegninger med kontrollanmerkninger 38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51