Menighetsbladet September 04/2014

Menighetsbladet September 04/2014 Fest for livet side 4 stille kirke SIDE 13 SKULPTØR ELISABETH KRISTENSEN side 16 lumber side 19

Menighetsbladet Redaksjon: Hans Petter Mjølund (ansv.) Nils Terje Andersen Reidar Johannessen Tor Holte Reidun Strømme Marit Bjorå Hammersland Helge Hernes Einar Øslebye Roy-Cato Myrvang (foto) Redaksjonens adresse: Nordre Hovedgårdsvei 19 4621 Kristiansand hpm@sndesign.no Grafisk produksjon: Kai Hansen Trykkeri Kristiansand AS www.kai-hansen.no Vågsbygd menighet Adr: Nordre Hovedgårdsvei 19 4620 Kristiansand Bank konto: 3000 07 70066 Hjemmeside: www.vagsbygdmenighet.no E-post Adresse: Vaagsbygd.menighet@ kristiansand.kommune.no Kirkens hus servicetorget 38 19 68 00 Tilsatte Kontor/privat Daglig leder: Per Gunnar Pedersen 38 19 68 30 / 918 94 925 per.gunnar.pedersen@kristiansand.kommune.no Diakon: Mette Brammer Stoveland 38 19 68 31 / 380 16490 mette.brammer.stoveland@kristiansand.kommune.no Kantor: Bjørn G. Odden 957 34 735/ 472 98 549 bjorn.g.odden@kristiansand.kommune.no Kateket: Sigurd Tveit 38 19 68 32 / 416 49 666 sigurd.tveit@kristiansand.kommune.no Sogneprest: Nils Terje Andersen 38 19 68 34 / 472 90 370 nils.terje.andersen@kristiansand.kommune.no Kirketjener: Simon Køsker 38 19 68 35 / 994 23 724 simon.kosker@kristiansand.kommune.no Ungdomsarbeider: Erik Grude Lund 38 19 68 37 / 995 69 515 erik.grude.lund@kristiansand.kommune.no Menighetspedagog: Kathrine Ravnevand 38 19 68 37 / 996 40 709 Kathrine.ravnevand@kristiansand.kommune.no Kappelan: Mia Ottersen mia.ottersen@kristiansand.kommune.no 38 19 68 34 /922 96 165 Faks: 38 19 69 53 Kirkeskyss: 38 19 68 39 FOR HENVENDELSER OM DÅP, VIELSER OG GRAVFERD KONTAKT Kirkens hus servicetorget Gyldenløvesgate 9 Åpent mandag til fredag 09-15 38 19 68 00 leder 3 f-ord Vi har et motto i Vågsbygd menighet, et ønske for hvordan menigheten skal oppleves. Et glimt av himmel, heter det. Høres det luftig og lite konkret ut? Ved starten på et nytt semester kan det være naturlig å reflektere litt omkring hvordan livet i menigheten kan bli så dynamisk og levende at valgspråket får en mening. La meg ta utgangspunkt i de tre f-ordene frihet, fellesskap og forpliktelse. Frihet er et ord vi støter på i mange sammenhenger, enten som et generelt og overordnet begrep eller som et svar på mange små og store spørsmål i livet. Vi ønsker frihet til å gjøre, velge og bestemme selv. Fritt valg på øverste hylle skal gi oss et godt liv tenker vi, og slipper vi bare markedskreftene fri, vil veksten være uten grenser. Men frihet kan også være frihet fra noe- fra krig og undertrykkelse eller fra avhengighet. Bestefarsgenerasjonen opplevde krig i vårt land, og mange av våre innvandrere har i dag opplevde krigens gru og redsel på nært hold. Frihet fra avhengighet gjelder ikke bare stoff og rus, men også fra usunne bindinger til materielle goder. «Freedom is just another word for nothing left to lose», sang en gang Janis Joplin, og i Romerbrevet skriver Paulus om «frihet fra slaveriet under forgjengeligheten». Er det to sider av samme sak? Ofringer Fellesskap er noe de fleste av oss higer etter og anser som en viktig forutsetning for et godt liv. Ufrivillig ensomhet suger livskraft ut av oss, og mange som mister arbeidet har merket hvordan en grunnpilar i livet plutselig forsvinner. Men fellesskapet kan også lide skade hvis friheten brukes på en gal og egoistisk måte. Da trenger vi å hente fram det siste f-ordet: forpliktelsen. Forpliktelse er for mange i dag et belastet ord, et ord som strir mot tidsånden. Har vi ikke nok med våre egne problemer? Eller må vi gi avkall på noe av friheten til selv å velge for at fellesskapet skal kunne fungere godt? Å leve som om enhver er sin egen lykkes smed, vil kunne få fellesskapet til å forvitre. Som fisken er fri i vannet og fuglen i lufta, er ikke vi frie før vi er i vårt rette element - i samspill med våre medsøsken. For at en menighet skal bli et godt sted å være, tror jeg frihet og forpliktelse må gå hånd i hånd. Frihet fra usunne og skadelige bindinger. Frihet til å melde seg på et levende fellesskap der vi er forpliktet på hverandre ut fra hver enkelts forutsetninger. Kanskje vi da kan få et glimt av himmel? Tor Holte 29.05.2014 Menighetsarbeidet kr 4 017,00 01.06.2014 Refugee alliance kr 6 694,00 08.06.2014 Menighetsarbeidet kr 8 874,00 09.06.2014 Menighetsarbeidet kr 5 133,00 15.06.2014 Misjonsalliansen kr 11 542,00 22.06.2014 Menighetsarbeidet kr 10 136,00 06.07.2014 Kirkens bymisjon kr 14 083,00 27.07.2014 Kristent interkulturelt arbeid KIA kr 8 262,00 10.08.2014 NMS kr 10 187,00 17.08.2014 Menighetsarbeidet kr 12 211,00

Tanker - Det grønne bordet Jeg har et bord hjemme. Det er gammelt og slitt, med riper og merker. Du kan tydelig se at det har flere lag med maling. Nå er det grønt, men noen steder skimter det frem en rødfarge, noe blått, og gammelt treverk. Dette bordet arvet jeg av foreldrene mine. Da jeg var liten sto det på kjøkkenet, og jeg har spist utallige frokoster rundt det grønne bordet. Før det igjen, var det besteforeldrene mine som hadde det hjemme hos seg. Noen vil kanskje si at det ikke er så fint å se på, dette gamle, slitte bordet. Men jeg liker det. Det er noe spesielt med det. Det er så mange som har sittet rundt det og fortalt historier og skrøner, om opp og nedturer i livet. Det er som om fortellingene sitter igjen i bordet, sammen med gamle malingrester, hakk og riper. Noe av det fineste jeg vet, er å sitte lenge rundt et dekket bord med familie eller venner. Det er noe helt spesielt som skjer når vi sitter rundt et bord, snakker om alt mellom himmel og jord, ler og spiser mat sammen. Tiden blir ikke viktig, mobiltelefoner blir lagt bort, og det er heller ikke så viktig om maten er spesielt god eller om det er en helt vanlig kveldsmat med brød og ost. Det som blir viktig er de som sitter rundt bordet. Da jeg bodde i Oslo hadde jeg både familie og venner i nærheten. Noen av mine beste venner bodde til og med i samme blokk som meg. Vi spiste middag sammen ofte, og møttes nesten daglig. Det ble mange fortellinger rundt bordet mitt. Da jeg flyttet ned hit til Vågsbygd var jeg spent på mange ting, men kanskje mest spent på om jeg kom til å få de samme opplevelsene rundt bordet. Det har jeg allerede fått erfare flere ganger. Menigheten jeg har kommet til har møtt meg med åpne armer. Dere har inkludert meg på alle vis. Jeg har blitt invitert til tur i skogen, familiebursdag (!), kveldsmat, prat på terrassen hos naboen, kirkekaffe hjemme hos folk, og middager. Jeg har til og med blitt invitert til en bursdag der jeg aldri hadde møtt bursdagsbarnet før. (Er det lov å si «bursdagsbarnet», når det er snakk om en 40-åring?) Jeg har sittet rundt mange fine, ulike bord i det siste. Og jeg er helt overveldet. Jeg kunne ikke drømt om en bedre start på et nytt sted. De som forsiktig prøvde å advare meg om at sørlendinger kan være lukkede og lite inkluderende, tar jommen feil. Jeg har fått erfare det motsatte. Takk for at dere har tatt meg så godt imot! Nå gleder jeg meg til mange flere samtaler, latterkuler og fortellinger rundt bordene her i Vågsbygd. For nå vet jeg at det vil skje her også. Jeg kan fortsatt nyte gode stunder rundt et dekket bord med venner, selv om mange av dem er i Oslo. For nå har jeg nye venner å besøke, og å dekke på til. Jeg er glad for at det grønne, slitte bordet mitt skal få nye merker i seg. Nye fortellinger og fine merker fra Vågsbygd skal få plass i det grønne bordet mitt. Mia Ottersen 3

Fest for livet Barnedåpen er kanskje det vakreste ritualet jeg vet om. Bare synet av det stolte toget inn i kirka, med festkledde foreldre som bærer på det aller dyreste de har, er til å bli rørt av. Det er livets stolte tog. Tekst: Nils Terje Andersen Foto: Ann Kristin Westermoen Det skjer et under i verden, hver gang et barn blir til, synger vi ofte da. Og vi reiser oss i respekt for disse små, og for Skaperen. Og jeg tenker som far selv, at jeg er glad jeg har kirka som kan møte det behovet jeg har for å komme med barnet mitt til et hellig sted. For å vise det fram der, for å undre seg over dette underet av et menneske sammen med andre, innlemme det i et større fellesskap, og be Gud velsigne det. Og så høre at dette barnet er håpets barn. Guds barn. Jeg trenger det. Det er en spesiell dåp som ofte dukker opp i tankene, ved disse anledningene. Det er Jesu egen dåp. Før han begynte sitt virke kom han til Johannes for å bli døpt. Og da han steg opp av vannet, kom Ånden ned over ham, som en due. Og så lød det en røst fra himmelen som sa: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.» Det er denne kjærligheten vi bærer barna til. Det liv Jesus levde, ga han til oss. Hans død og oppstandelse er vår seier over døden og dens krefter. I dåpen blir vi forenet med Jesus Kristus, til et liv med ham. Til et liv med disse velsignede ordene over seg: Du er min sønn, den elskede, i deg har jeg min glede. Du er min elskede datter, i deg har jeg min glede. Nå tenker sikkert ikke alle dette ved en barnedåp. Noen tenker kanskje mest på hvordan de i alle dager skal få barnet sitt til å slutte å skrike. Andre tenker på hvordan de skal få tatt et godt bilde uten å ta all oppmerksomhet. Det er mange tanker rundt en døpefont. Også om hva som faktisk skjer. Men det er en tanke som er til å leve lenge på, og det er at disse ordene faktisk sies til deg: Du er min elskede datter, min sønn, i deg har jeg min glede. Med de ordene startet Jesus på sin lange vei for vår frelse. Med de ordene sendes vi ut i livet for å leve det livet vi er skapt til, for å elske vår neste som oss selv. Derfor er dåp i kirken en fest for alle. Vi blir minnet på noe utrolig viktig. Noe å møte livet med, også nederlagene og selvforakten. Hvis ting har gått skeis enten på tross av, eller på grunn av iherdig egeninnsats, lyder likevel en røst fra himmelen over deg, som sier: Du er min elskede sønn, - min elskede datter, i deg har jeg min glede. Praktisk info: -For å melde inn dåp kontaktes kirkens servicetorg på 38196800. Får man ikke tak i folk der, kan man ringe det lokale kirkekontoret (Vågsbygd: 38196830) -Vanligvis foregår en dåp på søndagens gudstjeneste kl 11. Men hvis man av ulike årsaker ikke ønsker dette, kan man ha dåp på et annet tidspunkt med kun de nærmeste til stede. Ta i så fall kontakt med stedets prest (Vågsbygd 38196830) -Den norske kirke praktiserer barnedåp, men er samtidig den kirken som døper flest ungdom og voksne. Er du ikke døpt, men ønsker dette; ta kontakt! -Les mer på hjemmesiden vår: www. vagsbygdmenighet.no 4

ORGELET I midten av juni hadde vår kantor, Bjørn G. Odden besøk av orgelarkitekt og orgelkonsulent, Ulf Oldaeus. Tekst og foto: Hans Petter Mjølund Han er fra Sverige og arbeider i Stockholm. Oldaeus er nordens eneste frittstående orgelarkitekt, og står bak utformingen av de fleste store betydelige orgel i Norden. I Norge har han vært engasjert ved utformingen av over 100 orgler siden 1986. I menighetsrådet er det et vedtak på at det skal anskaffes et franskromantisk orgel med 3 verk + pedal. Oldaeus vil utforme et slikt som skal passe inn og smykke kirken vår. Ved besøket så han på praktiske utfordringer og muligheter rommet byr på, og han har tegnet skisser og akvareller. Dette vil bli presentert for menigheten i neste nummer av Menighetsbladet. Det planlegges flere arrangementer til inntekt for orgelet bl.a. en større konsert i løpet av høsten. PLANEN FOR KIRKEPARKEN Etter å ha lest om Medighetsrådets uttalelse om parkeringsplassen i forrige nummer av Menighetsbladet følte jeg behov for å legge fram mine vurderinger av saken kanskje for siste gang. La det ikke være tvil om at jeg også ønsker Kirkeparken velkommen, men ble imidlertid noe skuffet over Menighetsrådets uttalelse til kommunen. Kommunen har her fått en uttalelse slik det kanskje var ønsket fra kommunens side. Kirken er vel den mest berørte og sentrale høringsinstans i saken. Slik jeg vurderer planen, er jeg redd for at vi får en trafikkavvikling og parkering som ikke tjener vår kjære kirke. Nå er kanskje «toget gått», men planen er ikke påbegynt i praksis. Området ligger der, og hvis kommunen har feilet i sin planlegging, bør det være mulig å rette dette opp før det er for sent. Hva med å prøve en forsøksordning ut fra slik planen er fremlagt? Hvis det da viser seg at planen er noe uheldig regulert, må det være en mulighet for å rette på dette. Når kommunen fremla saken på et møte i kirken, ga saksbehandler til kjenne at han ikke visste om f.eks. at begravelser for Vågsbygd sokn hovedsakelig skal skje fra Vågsbygd kirke når kirkegården i Voie står ferdig. Heller ikke kjente han til at Hovedgårdstunet mangler et betydelig antall gjesteparkeringsplasser ca. 30. Parkeringen bør løses med to parkeringsplasser noenlunde lik dagens modell hvorav den ene blir anlagt langs nåværende gang-/sykkelvei. Vei kan legges mellom disse parkeringsplasser. Videre: Antall parkerings- og oppstillingsplasser må prosjekteres ut fra forventet bruk og besøk. Til slutt: Ved planlegging av parkeringsareal må det legges vekt på trygge og korte forgjengerforbindelser til kirken. I min vurdering har jeg bl.a. lagt til grunn dette, noe verken planlegger eller Menighetsråd synes å ha lagt til grunn i den totale planleggging. Slik planen er fremlagt med 2.5 m parkeringsplasser og 6 m mellom hver parkeringsrad, samt vanskelig atkomst, må det blir problemer og mange skader. Videre skal altså de som endelig får parkert, krysse den veien de selv kjørte inn til parkeringen for å komme til kirken. Til slutt vil jeg ønske om at parkeringen må legges bedre til rette for oss kirkebesøkende enn slik planen er fremlagt. Før alt blir bygget ferdig, vil jeg som nevnt foran, ønske at kirken fikk en prøveordning, slik at vi om mulig kan vurdere hva som er rett og galt før det er for sent. Narve Somdal (Av plasshensyn er innlegget forkortet av redaksjonen) 5

Gjesteskribenten Hvorfor hater de oss, mamma? Øivind Benestad Spørsmålet i overskriften blir stilt av utallige barn i kristne familier over hele verden. På grunn av hendelsene i Irak og Syria den siste tiden har mange av oss fått et bedre innblikk i hatet som våre kristne trossøsken kan oppleve. I alle verdens land finnes det mennesker som tror på Jesus som Frelser og Herre. Minst 100 millioner av dem opplever grov diskriminering, undertrykkelse eller fysisk forfølgelse. Undersøkelser tyder på at ca 75 prosent av all religionsforfølgelse i vår tid er rettet mot kristne. IRAK og SYRIA. I Irak er rundt 100.000 kristne i sommer blitt drevet på flukt av terrororganisasjonen Den Islamske Stat (IS). Helt siden apostlenes tid for 2000 år siden har det bodd kristne i Irak. Men de siste årene har stadig flere kristne flyktet fra landet. Nå ser vi at skeptikernes dystre spådommer kanskje går i oppfyllelse: Irak står i fare for å bli tømt for kristne. For 25 år siden bodde det ca 1,2 millioner kristne i Irak. Nå er det trolig mindre enn 300.000 igjen. Dette er en tragedie av kirkehistoriske dimensjoner. Noen av verdens eldste kirker står i fare for å forsvinne. Det samme kan skje i Syria, hvor det har eksistert kristne menigheter fra ca år 35. 6 FORFØLGELSENS GEOGRAFI Det er ikke bare i Syria og Irak at kristne blir forfulgt, trakassert og diskriminert. Noen eksempler: I Nord- Korea er det strengt forbudt å tro på Gud og å eie en Bibel. De kristne blir betraktet som en alvorlig trussel mot rikets sikkerhet. Hvis myndighetene oppdager at noen er kristne, blir de sendt rett i fengsel eller arbeidsleir. Dette er i dag skjebnen til minst 50.000 kristne i Nord-Korea. I India er det tusener av hinduekstremister som på ulike måter prøver å fordrive kristne fra deres hjem og landsbyer. I flere buddhistiske land blir kristne utsatt for trakassering og vold. Og i svært mange muslimske land blir kristne behandlet som annenrangs borgere. MUSLIMSKE LAND I muslimske land er det spesielt vanskelig å være kristen konvertitt fra muslimsk bakgrunn. Både sunni- og shia-islam lærer nemlig at det er en svært alvorlig synd å forlate islam og gå over til en annen religion. De muslimske sharialovene er helt klare på at frafall fra islam må føre til de strengeste straffer alt fra dødsstraff til tvangsoppløsning av ekteskap, samt tap av arv og foreldreretten til barna. Mange konvertitter flykter enten på grunn av myndighetene, eller på grunn av radikale grupper som vil utføre sharialovenes bestemmelser, eller på grunn av slektninger som vil gjenopprette familiens «ære». Det er tankevekkende at motstanden mot den kristne tro er så sterk at flere muslimske land forbyr kristne kirker og menigheter. Fire eksempler er Saudi-Arabia, Afghanistan, Somalia og Maldivene. Der finnes det ikke en eneste kirkebygning eller kapell. I slike land er religionsfrihet et ukjent begrep. TROENS OVERBEVISNING Hvorfor vender ikke forfulgte kristne Jesus ryggen og går over til islam, hinduisme, buddhisme eller kommunisme? Da ville de jo få et mye tryggere og bedre liv. Svaret for svært mange er at de tar Bibelen på alvor og er villige til å betale prisen for sin tro, uansett omkostninger. De er overbevist om at Jesus er veien, sannheten og livet (Johannesevangeliet 14,6) og at det ikke er frelse i noen andre enn i Ham (Apostlenes gjerninger 4,12). EVIGHETSPERSPEKTIVET Forfulgte kristne har lært å leve livet under evighetsperspektivet. De vet at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår (Romerbrevet 8,18). Med denne overbevisningen blir det mulig å holde ut i lidelser og forfølgelse uten å gi opp. For én dag skal rettferdigheten seire, og da skal de få komme hjem til gleden og festen hos vår himmelske Far. Evighetsperspektivet gir styrke og håp midt i trengselen. STØTTE og INSPIRASJON Forfulgte kristne trenger i høyeste grad vår støtte og forbønn. Vi for vår del trenger deres inspirasjon og eksempel for å leve i større overgivelse og avhengighet av Kristus. Dessuten utfordrer de oss: Hva ville vi ha gjort hvis vi ble kastet i fengsel eller måtte flykte på grunn av vår tro på Jesus? Har vi en tro som vi er villige til å lide og dø for?

ÅPEN TEMAKVELD OM DEMENS. Tekst og foto: Marit Hammersland Bjårå Torhild Tveite og Arild Nilsen inviterer til åpen temakveld om demens i Vågsbygd kirke mandag 27.oktober kl. 19.30 21.30. Demens er et veldig aktuelt tema ettersom store deler av Vågsbygds befolkning blir eldre og flere rammes av sykdommen. De som kommer denne kvelden vil få råd om hvordan man på best måte skal møte personer med demens og deres pårørende. I tillegg blir det litt om hva demens er og en tilnærming med tanke på menneskesyn og holdninger. Å få demens er vanskelig både for den som rammes, samt familie og venner som står rundt. Det har å gjøre med måten man omgås på. Det berører holdninger, verdier og kommunikasjon, forteller Arild. Han er sykepleier og universitetslektor med Eldre og demens som spesialfelt. Det er lett å bli isolert, både for den det gjelder og de rundt. Det handler om menneskeverdet. En person med demens kan også mye, sier Torhild. Vi må ikke glemme det. Det er viktig å ha fokus på hva de kan, og gjøre mer av det som er positive opplevelser. Til daglig jobber Torhild som sykepleier med lederansvar og spesialutdanning innen demens. En person med demens har følelsene sine veldig godt bevart. De er vare for signaler og non-verbal kommunikasjon. De fornemmer når man vil dem vel gjennom ord, lyder, blikk og kroppsspråk. Blir en person med demens oversett for mye, vil de føle seg utstøtt. Vi må huske at det er reelle hjerneskader som oppstår. De gjør det ikke med vilje, sier Arild med et stille smil. Men det går an å gjøre livet best mulig, for det er en masse aktiviteter man kan gjøre, legger Torhild til. Det er i dag et bedre fokus på kartlegging, diagnostisering og dagtilbud til de som er rammet. Det finnes også en pårørendeskole som et eget kommunalt tilbud, opplyser de. De siste 5-10 årene er det blitt mer åpenhet og kunnskap om demens. Fjorårets innsamlingsaksjon på TV var nok også med på å bidra til dette. Det finnes i dag ca.70000 med demens, i 2040 vil det være dobbelt så mange. Dette er regnet ut i forhold til alder og forekomst, sier Arild, så det er en stor helseutfordring på verdensbasis. Vil du vite mer om dette temaet? Torhild og Arild ønsker alle i Vågsbygd og omegn hjertelig velkommen! Det vil også bli tid til uformell samtale over litt kaffemat. VELKOMMEN TIL UNGDOMSONSDAG Tekst: Kathrine Ravnevand Denne høsten starter Vågsbygd kirke opp et helt nytt opplegg for ungdommer. Hver oddetallsonsdag inviterer vi til kafé, turneringer, aktiviteter og møte i kirka. Kaféen åpner klokka 18 og er åpen helt til 20.45. Aktivitetene og turneringene begynner rundt klokka 20. Samtidig med at det er åpen kafé vil det være konfirmantundervisning og Benedictusøvelse. Konfirmantene og Benedictusjentene er velkommen til kaféen når de er ferdige, og de vil også få muligheten til å være med på aktiviteter og turneringer. Kvelden avsluttes med et ungdomsmøte i kirkesalen som varer rundt 15 minutter. Det er ingen påmelding, og man kan være på Ungdomsonsdag hele eller deler av kvelden. Datoer for høsten: 10. september 24. september 8. oktober 5. november 19. november Lurer du på noe angående Ungdomsonsdag kan du kontakte Erik Grude Lund på 995 69 515. Håper vi ses! 7

Menighetsbladet har inngått samarbeid med Vågsbygd Vel om en fast side i hver utgave. Her vil vellet informere om sitt arbeid og aktuelle saker som berører innbyggerne i Vågsbygd. Se ellers www.vagsbygdvel.net Vi i Vågsbygd Vel vil jobbe med følgende: - Gjøre Vågsbygda til et enda bedre område å leve i - Bevare grønne områder, særlig friområder og lekeområder - Sikre de gjenværende strandområder langs sjøen for allmenheten - Bedre riksvei, kollektivforbindelser og sykkelveier til sentrum - Utvikle et levende sentrum til glede for ung og gammel - Stanse forurensing og forsøpling - Formidle og øke kunnskapen om Vågsbygdas historie Vågsbygd Vel har medlemskap for hele husstanden. Vi vil gjerne ha mange medlemmer for å ha stor tyngde når vi jobber med saker. Medlemskap koster kr 150,- per år. Innmelding ved betaling til konto 3000 16 87200. Merk med navn, adresse, telefonnummer og e- postadresse. Er det noe som opptar deg, ta kontakt! Vågsbygd Vel v/ Pål Friis, vaagsbygdvel@outlook.com Der kan du også melde deg inn som medlem. St.Hans feiring på Storenes mandag 23.juni : I år som mange år tidligere feiret vi St.Hans på Storenes i regi av Vågsbygd Vel med loddsalg og grilling. Nytt for i år var trekkspillmusikk av Vidar Strisland som var veldig hyggelig. Bålet ble bygd søndag formiddag av en god gjeng som gjorde at det i år kun tok et par timer å få til et stort fint bål med ei kjempefin hjemmelaget heks på toppen. Vi var veldig heldige med været og folk kom i hopetall og når grillene ble tent kl 18:00 var det allerede masse folk. Vi fikk tilbakemelding på at det var kommet folk fra heile Vågsbygda og fra mange andre steder i Kristiansand samt helt fra USA. Det ble i år arrangert leker for barna med potetløp og sekkeløp som ble veldig godt mottatt og alle ble premiert med kjærlighet på pinne. Det ble en fin kveld og når bålet ble tent kl 20:00 var det sikkert i overkant av tusen spente mennesker i alle aldre tilstede. Loddsalget i år gikk glimrende og vi hadde valgt å ha trekningen etter båltenningen noe som nok gjorde sitt til at det ble solgt veldig mye lodd, men når det skal sies hadde vi også veldig mange flotte premier. Takk til alle som bidro med gevinster og vi må takke Rema1000 på Vågsbygd senter som stilte med kjærlighet på pinne til alle barna. Tilslutt vil vi bare få takke alle som tok turen til Storenes denne kvelden og som gjorde kvelden så flott og vi håper å se dere alle igjen til neste år Pers Hage 3.juni 2014 Da hadde vi nok et flott arrangement i Pers Hage 03.juni med nydelig vær, veldig fin korsang av Kor som helst og et interessant kåseri av Halvor Fjermeros om Nikolai Wergeland. Takk til alle som møtte og gjorde dette til en fin kveld og vi var så mange som rett i overkant av 100 personer. Det ble solgt kaffe og vafler for 2000 kr til inntekt for Stiftelsen Pers Hage. 8

Ny sektorleder for givertjenesten Erik Wessman Tekst: Helge Hernes Foto Roy-Cato Myrvang Erik er oppvokst i Vågsbygd menighet og han har også bodd de siste seks årene av sitt hittil snart 40 årige liv i Vågsbygd. Han sier at han alltid har fått være seg selv i kirka og han har funnet seg selv her. Han opplever kirka som et raust sted å være med mange flotte mennesker, og det er et sted hvor troen får vokse. Derfor svarte Erik ja da han ble spurt om å være sektorleder for givertjenesten. Menighetsbladet har møtt denne påtroppende sektorleder. Erik er opptatt av verdier, verdien av å tilhøre en kirke og en menighet, verdien av at denne kirke er en viktig del av livet i bygda ved høytider, i livets ritualer som dåp, vigsel og begravelser og i konserter og andre kulturarrangementer. Kirken er et sted hvor man kan møte seg selv, andre og den levende Gud. Erik ser betydningen av at menigheten har en stabil økonomi. Det skal ikke være materielle ressurser som setter begrensninger på menighetens tiltak og aktiviteter, og han siterer menighetens daglige leder: «Det skal ikke stå på penger». Men dette er bare mulig, sier Erik, når mange i menigheten bidrar med det som hver for oss er lite, men som samlet gjør en stor forskjell for kirken. Da kan kirken få en enda viktigere plass i bygda vår. Og den påtroppende sektorleder har som ambisjon å gjøre det enkelt å delta i givertjenesten; ikke ved å mase om penger, men slik at alle de som ser verdien av kirken og som vil gjøre en forskjell, på en lettvint måte skal få anledning til nettopp å gjøre denne forskjellen. Og det er den rette mannen som er spurt og som har sagt ja til denne oppgaven: Erik driver bl.a. med fundraising (å skaffe penger) i sin jobb i Skjærgårds Music & Mission festival, og han har etter utdanning som lektor i tysk en allsidig karriere bak seg med jobber både i kirken, skolen og i næringslivet. Han bor sammen med kone, to jenter, en kanin og fire høner i Nordtjønnåsen og gleder seg til å ta fatt på oppgaven som sektorleder for givertjenesten. Menighetsbladet ønsker Erik Wessman lykke til i arbeidet for en enda bedre menighet der det ikke er økonomien som setter begrensninger. Og oppfordrer oss alle til å svare ja når vi blir spurt om et bidrag som representerer en liten oppofring for oss, men mye for vår gode menighet. 9

Bokvalget Tekst: Caroline Louise Gabrielsen «Mirakel» av R.J. Palacio 2013, Gyldendal Vi har vel alle stått der foran speilet og funnet ting vi er misfornøyde med. Fregner, kviser, arr, osv. Vi har vel alle hatt dager hvor vi ikke har hatt lyst til å forlate huset fordi vi føler at vi ikke ser ut som vi vil. For de aller fleste er dette et lite problem som skjer i ny og ne. For August «Auggie» Pullman er utseendet hans en stor utfordring. Han er ti år og har aldri gått på offentlig skole. Han har vært inn og ut av sykehus siden han ble født og tatt plastiske operasjoner siden han var bare noen måneder gammel. Auggie er født med en ukjent type mandibulofacial dysostose, et syndrom han har arvet via genene til foreldrene. Søsteren hans, «Via», er helt normal av utseendet, mens Auggie har et mildt sagt deformert ansikt. Selv etter flere titalls operasjoner ser Agguie ganske annerledes ut enn andre tiåringer. På grunn av alle sykehusoppholdene og operasjonene har August fått hjemmeundervisning av moren. Nå mener foreldrene at det er på tide August begynner i 5. klasse på en privatskole. Auggie er skeptisk. Han vet hva som venter ham når ha begynner på skolen. Alle som stirrer. Alle som peker, gisper, ler eller løper vekk. Han er vant til disse reaksjonene, eller han burde være vant til disse reaksjonene. Han har tross alt levd med dem i ti år, men Auggie synes ikke det er gøy å bli kalt for misfoster, Gollum eller E.T., selv om han er vant til det. På tross av alt begynner han på skolen. Å begynne i 5. klasse er utfordrende for de fleste, hvis man er Auggie står utfordringene i kø. Det tar ikke mange sidene før man faller pladask for August Pullman. Han er en Fantastisk gutt som har måttet gå igjennom mye vanskelig, men han har kommet seg igjennom det meste. Leseren blir med på en reise i ett år av Auggies liv og vi blir presentert dette året gjennom Auggie selv, storesøster Via, vennen Jack, venninnen Summer, Vias venninne Miranda og Vias kjæreste. Ved hjelp av de forskjellige hovedpersonenes synsvinkler får man til sammen et vidvinklet perspektiv på hvordan det må være å være Auggie. Dette er en vidunderlig og viktig bok om det å være annerledes. Sentrale temaer er vennskap, mobbing og nestekjærlighet. Du vil le og gråte om hverandre og du vil garantert ha et nytt perspektiv på livet når du har lest boka ferdig. Mirakel er en bok med få sidestykker. Den inneholder så mye og den passer for både barn og voksne. Beklagelse. I siste nummer av Menighetsbladet gjorde vi igjen en feil. Det var Egil Knudsen som hadde skrevet bokanmeldelsen så både bokanmelders navn og bilde var feil. Nå håper vi at det ikke skal skje igjen. Red. Velkommen til Kirkebokfest 4-års samling Tekst: Kathrine Ravnevand Alle barn født mellom 1. juli 2010 og 31. desember 2010 er velkommen på 4- års samling. På samlingen skal vi synge sammen, lage noe fint, høre fortellinger og spise boller. Samlingen er lørdag 18. oktober klokka 11.00. Dagen etter er 4 åringene og familiene deres, naboer, venner og kjente hjertelig velkommen til gudstjeneste i kirka klokka 11.00. Der blir det utdeling av Kirkeboka og sang av Minigospel. Vi vil gjerne vite hvor mange som kommer. Derfor er det fint om de som vil være med sender en melding med barnets navn til Kathrine Ravnevand, 996 40 709 eller kathrine.ravnevand@ kristiansand.kommune.no. 10

Fra årets konfcamp på Skjærgårds music&mission festival Tekst: Erik Grude Lund Mandag 30. juni reiste ungdomsarbeider og kateket opp til Risøya for å sette opp telt og gjøre klart. Tirsdag 1. juli møter konfirmantene opp ved Vågsbygd kirke og pakker seg inn i bussen og reiser rundt kl. 12.00. Sokneprest sammen med ni flotte ungdomsledere sørger for en fin start og busstur inn til Risøy. I år var vi til og med så heldige å få med ei dame på tur. Vår nye kapellan. Etter litt regn og oppholds fikk vi registrert og innlosjert hele gjengen. Første dagen var det litt program og mulighet til å bli kjent med både ledere og område. Godværet begynte å etablere seg, og til tross for litt kalde temperaturer i sjøen, våget flere og flere seg uti. Undervisning på dagen og opplevelser på ettermiddag og kveld ble fort en rytme. Natta gikk sånn tålig stille for seg, bortsett fra snorking fra voksen lederteltet. Årets konkurranse blant konfirmantene ble i år som i fjor vunnet av vågsbønder. Sokneprest synes det var litt bortkastet at vi måtte ha med vandrepokalen i utgangspunktet. Leker, konserter, teltmøter, speeddating, nye kjente og andre opplevelser. Dagene gikk fort. Og i helga ble også hovedscenen rigget. Rett ved siden av konfirmantleiren. Søndag og mange opplevelser rikere kom hjemreisedagen. Vi takker ledere og konfirmanter for en fantastisk tur. For ungdom 24. september er andre gang med høstens storsatsing på ungdom. Etter kafe og turneringer fra kl. 18.00 glir det over i konsert ca. kl. 20.00. Gratis inngang. Roadservice er et samarbeid mellom Skjærgårds music & mission, Kirkens Nødhjelp, Agder Bispedømme og Grenland folkehøgskole. Årets team har med bl.a. vår egen Vegard Flottorp. Takker til vår sponsor: 11

- lokale håndverkere Totalleverandør Rigetjønnveien 3 4626 Kristiansand S www.ke-as.no Telefon: 38 00 28 40 Telefax: 38 00 28 49 E-post: keas@keas.net Bosmyrkollen 2, 4620 Kristiansand Telefon: 38 00 09 00 Din lokale elektriker Sørlandets begravelsesbyrå siden 1933 Døgntelefon: 38 17 74 50 www.andas.no Elvegt. 15 4614 Kristiansand Tlf.: 918 13 833 TREFELLING VakTmEsTER- TjENEsTER REpaRasjoNER og VEdLIkEhoLd ute/inne privat/næring SYSTEMINNREDNING GULV HIMLING VEGG Kjerrheia 45 4621 Kristiansand Tlf. 38 01 55 90 www.ghv.no ICA SUPERMARKED Region sør Vågsbygd ringvei nr. 100 Tlf. 38 11 13 33 Åpningstider: 8 21 (20) Godkjent økologisk av Debio Vidar Vikstøl Alternativ medisin og soneterapi Markensgt. 42 4612 Kristiansand Tlf. 38 02 40 47 12

STILLE KIRKE Tekst: Tor Holte Foto: Roy-Cato Myrvang Hver tirsdag ettermiddag er Vågsbygd kirke åpen for stillhet og meditasjon. Der kan du få en enkel opplæring i en gammel kristen meditasjon som kalles «sentrerende bønn». Det krever ingen forberedelse. Du får høre noen tanker om hvordan du kan oppleve at Gud møter deg og gir dette nærværet din oppmerksomhet. Så kan du velge om du vil tenne et lys eller knele ved alterringen. Eller bare blir sittende i ro. Stillhet kan være krevende. Mange forstyrrende tanker kan komme og utfordre oss, ta oppmerksomheten bort fra det vi ønsker å konsentrere oss om. Her forventes det ikke at du skal prestere noe. Bare at du sitter og tar i mot det som kommer. Og kanskje du får hjelp av et lite ord til å holde på oppmerksomheten. Mot Gud og mot det som er viktig for deg i livet. I sentrerende bønn forsøker vi å la de forstyrrende tankene passere, ikke la dem få vår oppmerksomhet. Kanskje du ble litt nysgjerrig og fikk lyst til å prøve? Da vil jeg anbefale at du tar turen innom kirka en tirsdag ettermiddag kl.18-19. Kirkerommet er et godt rom å være stille i! Trudi Eilertsen bor på Kokleheia,men har en fortid i Vågsbygd og en mann som spiller piano i G2- teamet. Hun har vært interessert i kristen meditasjon i noen år og besøkte Stille kirke 3-4 ganger i løpet av vårsemesteret. Dette har vært noe hun har ventet på, kan hun fortelle. -Å praktisere et fellesskap som dette i kirkerommet sammen med andre gir en følelse av frihet og et helt spesielt rom for Guds nærvær. Det er en god måte å stille sinnet på, en kvalitet og dimensjon som lenge har vært glemt i vestlig kristen tradisjon. Interessen for kristen meditasjon fikk hun da hun deltok på kurs i vanlig ikkekristen meditasjon. Det var der hun fant tilbake til en Gud som var blitt borte for henne, men som hun gjenkjente og fikk møte på nytt. -Når det intellektuelle blir vanskelig, finnes det likevel en Gud bortenfor ordene. Gjennom å være sammen i stillhet kan man bli oppmerksom på Gud på en ny måte. Det blir mulig å be uten å bruke ord,den hellige ånd tar over bønnen min. Det er en sterk og dyp erfaring som hun gjerne vil at flere skal få oppleve. Så må enhver få gjøre det på sin måte. Men å meditere er ferskvare. Det må vedlikeholdes. Gjentas. Det kan gjøres hjemme, men ikke noe sted er vel mer naturlig enn å gjøre det i kirkerommet. 13

tel. 38 09 54 10 www.tannlegenordmo.no post@husvarme.no Hud hår negler fot t.: 380 88 100 Frisør t.:38 03 33 70 Åpningstider tirs, ons, tors kl.09-20 man, fre kl.09-17 lør kl.09-15 Kirsten Flagstadsvei 42 (vis a vis Amfi Senteret) Vakttelefon 380 22 444 TRYGGHET, NÆRHET OG OMSORG FOR ALLE BEHOV post@alpha-omega.no www.alpha-omega.no HELE DØGNET Amfi Vågsbygd senter Kirsten Flagstadsvei 32, 2 etg Telefon 900 22044 epost vagsbygd@telekiosken.no G Takst Boligsalgsrapport AG-takst Roy A. Andersen og Arild Grundetjern Mobil Roy: 901 75 702 - Mobil Arild: 919 98 000 Næringstakst Skadetakst Skjønn Vi har utført takseringsoppdrag på fulltid siden 1994, og har vurdert tusenvis av boliger siden den gang. Sjekk vår hjemmeside www.ag-takst.no Din annonse her? Kontakt menighetsbladet for mere informasjon: hpm@sndesign.no Vågsbygdveien 19-380 15510 Telefon: 38 00 30 50 14

«Sorgen det ikke sendes blomster til» Åpen temakveld om samlivsbrudd i Lund kirkes menighetssal, Marviksveien 5 Torsdag 25.september kl. 19.00. v/familieterapeut Karin Hildén Kvelden tar opp ulike spørsmål omkring et samlivsbrudd, og gir informasjon om samtalegrupper i Kristiansand. Temakvelden og gruppene er åpne for alle, uavhengig av kirketilknytning eller livssyn. Arr: Sorg og omsorg i Kristiansand. Eventuelle spørsmål kan stilles til diakonen i Vågsbygd: tlf. 930 48 157 To på samme kurs Dato: 10. 12. okt. 2014. Gode samliv kan bli bedre! Et spennende kommunikasjonskurs for par. «Dette kurset øker forståelsen og styrker evnen vår til å snakke sammen.» «Jeg var redd for at jeg måtte utlevere meg, men det måtte jeg ikke.» «Dette kan par være med på uansett kirketilknytning» Påmelding til Anne Helene Våge E-mail: annehelene@vaagestykket.no Innen 25. sept 2014 Sted: Helsestasjonen Vågsbygd Amfi Arr: Den norske kirke i Kristiansand og Søgne i samarbeid med Vågestykket AS, mob.tlf. 92241454 Postadresse: Telefon: +47 38 07 72 10 Besøksadresse: Postboks 462, Faks: +47 38 07 72 11 Festningsgt. 7 4664 Kristiansand Mail: tv@advpv.no 4611 Kristiansand Velkommen 45 til våre butikker Amfi Norges størst 45 butikker under samme tak Åpent: man-fre 09-20 lør 09-18 15

Møte med skulptør Elisabeth Kristensen Tekst: Bjørg Hammersland Bjorå Foto: Roy-Cato Myrvang Elisabeth er eier og daglig leder for Ephemera, skulpturer i is, snø og sand. Hun kommer opprinnelig fra Kautokeino i Finnmark og har bodd i Kristiansand siden 1997. Kunstneren bor på Fiskåtangen med mann og to barn. Mange har i sommer gledet seg over de flotte sandskulpturene nede ved Gravane, nær Sjøhuset. Gjennom fem somre har Elisabeth og hennes internasjonale kolleger imponert oss med skulpturkunsten sin i sand. Og dette er bare ett av flere oppdrag. Fortell litt om firmaet ditt. Firmaet er knyttet til meg selv, der jeg jobber heltid. Jeg bruker assistenter i noen av jobbene mine, som oftest fra utlandet. Om sommeren jobber jeg mest med sand, om vinteren med is og snø. Jeg jobber med ting som forsvinner og blir borte, sier Elisabeth. Om vinteren har jeg flest oppdrag i Norge, og i utlandet jobber jeg mest med sand. Det er forresten ikke alltid sånn, sier hun ettertenksomt, for denne vinteren har jeg reist til USA, Kosovo, Estland og Latvia for å jobbe med snø. Det er litt uvanlig. I vår fikk jeg dessuten mitt eget verksted i Vågsbygd. Hva har ført deg dit du er i dag? Det er litt tilfeldig at jeg nå jobber med skulpturer for jeg er ikke skulptør av utdanning. Jeg gikk først lærerskolen i Alta med kunst og håndverk som fordypning. Så gikk jeg Kunst & Håndverk her på UiA. Jeg gikk også på en privatskole i Lillesand hos en skotte som underviste i billedkunst. Jeg er egentlig billedkunstner. Men når man er ferdig uteksaminert, er det jo ikke sånn at jobbene står og venter på deg, sier hun smilende. Så jeg ringte og spurte min venninne Anne Katrine Solbakken, som startet med is-skulpturer på Hovden, om jeg kunne komme og hjelpe henne. Jobben bestod i å rydde vekk snø og is som ble til overs fra skulpturene de formet. Der oppe ble jeg fort kjent med andre kunstnere. Så fikk jeg en dag min egen isblokk som jeg skulle forsøke å lage en skulptur av. Det var slik det begynte. Så vokste prosjektet, nettverket vokste, senere begynte jeg med sand via en venn, Zara, som jeg kom på gruppe med. Det viste seg å være vanskelig å få en fot innenfor sandmiljøet så jeg bestemte meg for å lage noe i sand her hjemme, og gjorde det til Tall Ship Races-arrangementet i 2010, med hjelp fra en latvisk venn. Så postet jeg bilder av skulpturene på Facebook som ble sett av andre, og nye oppdrag kom inn. Er det et godt internasjonalt samarbeid mellom skulptører, eller er dere konkurrenter? Det kommer an på personligheten. Jeg har knyttet mange vennskap ettersom vi må bo sammen i lengre perioder og kommer da veldig nært. Vi blir som en stor familie. Men noen har den konkurransenerven, og de kommer ikke jeg så nær. Jeg tror miljøet utvikler seg bedre hvis vi slipper nye inn. I en tenkt stillingsannonse for en skulptør, hvilke egenskaper er viktig å ha for en som arbeider med is, snø og sand? Kunstfaglig bakgrunn og interesse. Man må ha evnen til å fortape seg i det man 16

holder på med. Mulighet til å flytte på seg og reise. Være sosial med andre og bo sammen over tid. Det er et fysisk tungt arbeid, så man må like å jobbe fysisk. Fleksibilitet. Lage skulpturer på bestilling og likevel kunne lage det på sin egen måte. Like å være ute. Jeg forholder meg ikke til værmeldinger lenger. Man må gjøre det man må gjøre uansett vær. I Bulgaria opplevde jeg å lage samme ansikt fire ganger fordi det regnet vekk i løpet av natta. Da er det bare å starte forfra igjen! Hva gjør du for å forberede deg til et prosjekt, både praktisk og kreativt? Når jeg kommer til et prosjekt i Norge eller utlandet, så kommer jeg som oftest til et ferdig format som venter på meg. Da har jeg på forhånd forberedt meg ved å tegne figurene, enten for hånd eller på data. Deretter øver jeg meg på å lage figurene i et mindre format som er subtraktivt, for eksempel isopor. Når man jobber subtraktivt, tar man bare bort masse. Kan ikke legge noe til. Men når jeg skal lage noe i Gravane, søker jeg først kommunen og fylket om midler, i tillegg til mine private givere. Så ringer jeg alltid selv og gjør avtaler med parkvesenet og ingeniørvesenet, og bestiller sand fra Grimstad. Jeg liker å lage noe til byen, og at folk må forholde seg til kunst, - om ikke annet enn å gå rundt, sier Elisabeth engasjert. Men jeg har ikke inntrykk av at folk er uberørt. Det er lett å få ideer og jeg har alltid med meg en skissebok. F.eks på flyplassen dukker det opp mye, når man sitter der og venter Hvilket materiale liker du best å jobbe med? Jeg liker nok is best, svarer hun tydelig. Det er mest knyttet til slik vi er som mennesker. Vi består av vann og er avhengige av vann. Det er i korte øyeblikk man kan forme isen og ta avgjørelser. Slik er jo livet også. Elisabeth snakker med en myk Finnmarksdialekt. Reflektert og trygg forteller hun om det hun driver med. Alt som er godt og artig er jo alltid kort. En klem, et måltid. Men det betyr ikke at man ikke skal legge ned arbeid i det, sier hun overbevisende. Hver sommer setter vi blomster i blomsterkassa, men vi vet jo at de blir borte. Vi varer heller ikke evig. Koffer skal kunsten det? Vi er raske til å måle i tid. Jeg er nok god på å gi slipp, la noe bli borte. Som voksen tenker jeg at det har med oppveksten min å gjøre. Far min var i Forsvaret og vi var stadig på flyttefot. Jeg har gått på elleve forskjellige grunnskoler, og jeg rakk aldri å fordype meg i noen fritidsaktivitet. Så jeg er god på å la noe forsvinne, både det gode og det dårlige. Når jeg har laget en is-skulptur ferdig, står jeg gjerne senere og ser på at den smelter. Jeg synes det er vakkert. Verden tar over og former det videre. Jeg begynner, og så tar jorda over. Det liker jeg godt. Lager du også annen kunst? Jeg skriver for å gjøre refleksjonsgrunnlag rundt det jeg gjør. Og jeg tegner masse. Jeg har god lyst til å begynne å male igjen, jeg må bare få tid. Elisabeths neste oppdrag er en skoleturnè for Den kulturelle skolesekken. Grupper med ungdomsskoleelever får ett tonn med sand for å skape sine egne figurer. Har du et drømmeoppdrag? Svaret kommer fort. - Ja, det har æ! Jeg vil opp til Finnmark. Der er de vakreste strendene i verden. På en sånn strand vil jeg lage en sandskulptur. Jeg kjenner at jeg har lyst, jeg må bare vite koffer! Det må være en grunn til at jeg har lyst til å gjøre det. Det må jeg finne ut av. Takk for en interessant sommerprat, og for at du lager så flotte skulpturer til byen!! Tidligere har vi møtt: Gro Suvatne keramiker. Anne Lise Gjønnes filtmaker. Hans Otto Minge billedkunstner. 17

MATTIPS FRA ANDRE KULTURER TORSK MED KOKOSMELK A LA INDIA 4 personer Mange på Sørlandet fisker om sommeren, og selv om du er en av dem som ikke fisker i måneder med R i, så er det snart SeptembeR. Uansett kunne det kanskje være morsomt å tilberede fisken på utenlandsk vis. Her kommer oppskriften på en torskerett fra India. Den spesielle blandingen av krydder er det som gjør Indisk mat ekstra god. Mye av de spesielle krydderne får vi nå i vanlige butikker, eller man må gå i en innvandrerbutikk. Torsk med kokosmelk a la India 4 personer. Teksttilrettelegging: Mette B. Stoveland 5-600 g torsk (eller annen fisk) ½ ts salt 3 ss sitronsaft 1 ss paprikapulver 1 ss cumin 1 ss garam masala (½ ts chili) for den som liker sterk mat 3 fedd hvitløk 2 cm ingefær 2 dl kokosmelk Vask fisken og mariner den i salt og sitron i 20 min. Sett ovnen på 200 grader. Bland sammen krydderet og gni den godt inn i fisken på alle kanter, eller strø det jevnt over. Hell over kokosmelk og sett i ovnen. La det steke i 10-15 min, men det kommer an på mengden og tykkelsen på fisken. Serveres med ris. Grønn sak Diakoniens søndag 21 september kl. 1100 Vi feirer grønn messe under mottoet «Det nytter!» Dette blir en gudstjeneste der vi reflekterer over eget liv i forhold til skaperverket, og hvordan det utfordrer oss som Jesus-etterfølgere. Det handler også om hyllest til Guds skaperverk, om nåde og håp. Liturger er Mia Ottersen og Mette Stoveland. Preken ved Dag Vige Etter gudstjenesten inviterer vi til kirkekaffe med eplekake. Kl. 1300 inviterer vi til tur med natur-losen Dag Vige. Vi møtes på parkeringsplassen ved Kjos gård. Turen er ca. 1,5 km. Vi stopper 3-4 ganger på vei opp Kjosdalen og avslutter ved Skjebbetjønn. Der blir det minikonsert med sopraninofløyte. Ta gjerne med litt kaffe og noe å bite i. Ikke værforbehold, vi kler oss etter været. Velkommen til en litt annerledes gudstjeneste! 18

LUMBER Et fint og trygt sted å vokse opp Tekst: Hans Petter Mjølund Foto: Roy-Cato Myrvang og privat Harry Halvorsen, nå 88 år gammel, vokste opp på Lumber. Hans far, Karl Arthur Halvorsen var plankebærer en viktig og krevende jobb på den store fabrikken. Han var født i 1891. Han jobbet i sin ungdom på Otterdalen trevarefabrikk men i 1921 ble det lock out og han gikk til Lumber for å spørre om jobb, og det fikk han på dagen, forteller Harry. Det var ikke bare jobb han fikk, men han fikk også hus til og med med innlagt vann! Det var 54 personer i 5 arbeiderboliger 20 voksne og resten barn. Harry husker tilbake på en tid full av mange gode minner. Samholdet og vennskapet mellom de alle var godt, og det ble arrangert mange hyggelige sammenkomster både på selve Lumber, ved sjøkanten badebukta til disponent Eriksen for de som kan huske tilbake 28. november 1928 var det storbrann på Lumber. Harry var liten, men han husker det meget godt siden familien satt ved frokostbordet og feiret starten på bursdagen til sin bror. Det var mørkt og himmelen ble etter hvert opplyst og det kom en sterk lukt. Fem mennesker døde i denne brannen. Broren, Reidar Nicolai var født i 1916 og han var en av fem fra Vågsbygd som var de første som fikk videreutdanning. Det hører med til historien at far og Reidar gikk med mat til arbeiderne. Og en dag fikk Reidar en murstein i hodet. Han fikk en fordypning i hodet som han resten av livet. Fabrikksjefen syntes synd på Reidar og sørget for at gutten fikk 7000 kroner til utdanning. Det var Fra Eriksens badehus i 1933 Fra venstre: Georg Liebermann, Georg Emil (da 3 år), Dagny Liebermann, Karl Arthur Halvorsen, Aud Kristiansen (på stupebrettet). I vannet: Solveig Liebermann, Kristine Liebermann, Fru Kristiansen og Ragnhild Otilie Halvorsen. mye penger den gangen, sier Harry. Etter det reiste Reidar til Trondheim høyskole og ble diplomingeniør. Harry husker også godt livet på Amalienborg Kirsten Flagstad og Henry Johansen. Henry Johansen var en rik mann, sier Harry. Han hadde eiendommer i Østfold og var eier av Bristol og Grand hotell i Oslo. Han var meget begeistret for Kirsten Flagstad, og vi vet alle at det ble et par som etter hvert fikk mange utfordringer og problemer. Selv mener jeg mye av den negative omtalen i den senere tid om Kirsten Flagstad har vært uberettiget, sier Harry. Hun oppholdt seg mest i utlandet da 2.verdesnkirg raste, så hun hadde ikke noe med det Tyske regime å gjøre. Harry arbeidet ikke selv på Lumber, men opplevelsene av å bo der har preget han for resten av livet. Han startet sin skolegang på gamle Voie skole i 1944 inntil han i 4.klasse kunne starte på «nye» Vågsbygd skole i 4.klasse. Etter realskole ble det jobb på Asbjørnsens tobakksfabrikk, siden Petterøes tobakk, Møllers tran og tilbake til Asbjørnsen. Fabrikken hadde da kjøp en bil, og siden Harry var den eneste med sertifikat var det ok at han fikk den jobben. Han var sjåfør fra 1948 til 1966. Fra 1966 var han fabrikkmester til han ble pensjonist i 1993. Nå er han spent på utvikling på Lumberområdet. Det skal bygge blokker der de i sin ungdom lekte og hadde mye gøy. Hva det blir med havneområdet er vel ikke klart ennå, men noen blir det vel - men ikke som før 19

En hilsen fra SØNDAGSSKOLEN Vest Agder krets. I skrivende stund er sommerferien rett rundt hjørnet. Sola skinner fra blå himmel og mange ser fram til noen flotte, late sommerdager sammen med venner og familie. Det er godt å vite at Herren oppfordrer oss til hvile fra både arbeid og eget strev med mange ting. I Forkynneren 2,24 står det: Ingen ting er bedre for et menneske enn å spise og drikke og unne seg gode dager midt i alt sitt strev. Men jeg fikk se at også dette kommer fra Guds hånd; Nyt feriedagene, men ikke glem å ha Jesus med i ferien. Jesus på første plass er best. Høstens tema i SPRELL LEVENDE er på skattejakt i bibelen. Bibelen ligger gjerne ikke på nattbordene og kjøkkenbordene som velslitte bruksbøker lenger. Mange voksne leser ofte i den men gjerne på mobilen eller nettbrett. Barna ser i det hele tatt ikke så mye til boka, Bibelen blir usynlig for barna. Hvordan skal barna lære å bli glad i boka de aldri ser? Søndagsskolen vil hjelpe barna å forstå at alle de spennende fortellingene de opplever på søndagsskolen hører sammen med ei like spennende bok. Verdens mest solgte bok, Bibelen. Vi ønsker å formidle at Bibelen framfor alt er viktig fordi den forteller oss noe om hvem den treenige Gud er - til tro. Vi vil skape nysgjerrighet på Bibelen. Engasjement. Undring. Glede. Bli med barna på skattejakt i Bibelen. Vi trenger flere engasjerte kristne ledere i søndagsskolen. Vi trenger de som brenner for at barna skal bli kjent med den Treenige Gud. Vi trenger at Gud kaller frivillige medarbeidere i Guds rike. Er du blant dem? Vær med å start søndagsskole i ditt nærmiljø Meld deg som frivillig leder i den søndagsskolen som er på ditt sted Be om søndagsskolevekkelse over Norge Be for barn og ledere Be Gud gi vekst Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener. Og dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Tjen Herren Kristus! kol 3, 23-24 Vi gleder oss til høsten når vi skal gå på skattejakt i Bibelen på søndagsskolen. God sommer til dere alle. Grete T Askekjær Konsulent SØNDAGSSKOLEN Vest Agder krets. Velkommen til KODE B Samling for 5. trinn Tekst: Kathrine Ravnevand Går du på 5. trinn? Har du lyst til å løse rebuser, finne hemmelige koder, se film, lage mat, ha konkurranser, ha lageaktiviteter, leke, spise kveldsmat, lære om Bibelen og treffe andre barn på 5. trinn? Da har du nå muligheten til å bli med på Kode B! I år blir det fire Kode B- samlinger: Onsdag 15. oktober, 29. oktober, 12. november og 26. november. Alle samlingene varer fra klokken 18.00-20.00, og vi avslutter med kveldsmat hver gang. Vi vil gjerne vite hvem og hvor mange som kommer. Derfor er det fint om en voksen sender melding til Kathrine Ravnevand, 996 40 709, før første samling. Vell møtt! 20