Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO

Like dokumenter
Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE

Standard for overvannshåndtering og grønne tak

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold. 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB

Grønne tak. - Fordeler og utfordringer. Frokostmøte Bergen Kommune 5.juni

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold - praktiske tilrådinger - 4. desember 2012 Ingrid Merete Ødegård, Corinna S. Clewing UMB

Ting henger sammen takket være standarder - uten standarder hadde ikke vårt moderne samfunn fungert

NS 3516 Utførelse av trekonstruksjoner

Innlegg om: Nasjonale og internasjonale standarder betydning for et åpent marked hvordan lages de og hvordan blir de brukt

Ny norsk standard for stillas - status

Velkommen til Standard Morgen: NS Planteskolevarer

Uterom på tak. Trivsel, miljø og fordrøyning.

Maskinlære, universell utforming og HMS vil være gjennomgående temaer i begge samlinger.

Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

(7) Detaljprosjektering

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge

Detaljprosjektering regelverk og prinsipper VIDAR STENSTAD

FORUM - GRØNT TAK

VELKOMMEN Til Blue Green Infrastructure

TAK GRØNNE TAKLØSNINGER MED Sika Sarnafil

Jan Karlsen/Kontrollrådet

Eurokode 5. Konstruksjonskurs Eurokode 5 Beregningsunderlag, krav TEK Standarder, byggdetaljblader. Treteknisk Sigurd Eide Onsdag 9.

Standarder som virkemiddel i oppdrettsnæringen. Om NS 9415 og ny HMSstandard

Presentasjon av høringsforslaget: Tydeligere og enklere regelverk

Agenda. Produktdokumentasjon Er CE merking godt nok? Om ny forskrift om byggevaredokumentasjon. 2. Krav til byggevarer som er CE merket

SINTEF Byggforsk bekrefter at. RadonStop 400

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Krav til produktdokumentasjon

Solcelleanlegg og byggeregler VIDAR STENSTAD

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS

Hva er grønn overflatefaktor?

Et nyttig verktøy for utførende, prosjekterende, planleggere og byggherrer. SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

Dokumentasjonskrav for byggevarer. MATHIEU VEULEMANS , Virke Bygg og Anlegg, dokumentasjon i handel med byggevaren

NS 4400 Ny Norsk Standard for planteskolevarer Hanne G. Wells, Standard Norge

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

Østlandet 2015 Veiledende priser og produktoversikt

SINTEF Byggforsk bekrefter at. RMB 400 Radonsperre

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Rensesystemer i nedbørfelt

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Blackline 1000 Radonsperre

Mars Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD

Badeteknisk Europeiske standarder for bade- og svømmeanlegg betydning for oss?

TEKNOLOGIDAGENE 2011

INDUSTRIANALYSE GRØNNE TAK OG FASADER

Nye forskrifter, strengere krav?

«Over dørstokken» om friluftsliv, universell utforming og nærmiljø. Ny nasjonal standard for universell utforming av uteområder v/britt Stokke Lønaas

Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed:

Kapittel 5. Grad av utnytting

Introduksjon - byggevareforordningen. HANNE PRESTMO , Frokostseminar Virke Byggevarehandel

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4

Byggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON Oslo

En viktig normsamling for bransjen

Hvilken form og hvilke faglige innhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker?

Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø

NS 9700 Stillaser og inndekkede konstruksjoner TOM ERIK LARSEN STANDARD NORGE GEIR GULE SEF

11-7. Brannseksjoner

(6) Detaljprosjektering

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Oslo kommune Omsorgsbygg Oslo KF. Universell utforming av Margarinfabrikken barnehage

Norsk bygningsfysikkdag Oslo 23. november 2010

Samspill vekstmasser og vegetasjon i naturbaserte løsninger. Hans Martin Hanslin og Arne Sæbø NIBIO, avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi

Et kunnskapinnhentingsprosjekt om Grønne tak. Bygningsmessige aspekter

NS 3420 info. - generelle endringer

Alle saker som er behandlet etter verneforskriften legges fortløpende inn på

BLÅGRØNN FAKTOR (BGF)

Forenkling av regelverket for boliger

Nr NBL

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne

NOTAT. 1. Generelt. 2. Topografi og grunnforhold. 3. Befaring. 4. Grunnlag for geoteknisk prosjektering

Oppbygging av tak over idrettshall på Heimdal VGS.

Iiris Turunen-Rindel, Akustikk i musikkøvingsrom

Iiris Turunen-Rindel, Akustikk i musikkøvingsrom

Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs

FDV for SKRÅ SEDUMTAK, 7-20 Etter oppdragsgivers beskrivelse:

NS 3420 info. - generelle endringer

Framtidens byer - klima Bestilling med henvisning til:

Presentasjon Omsorgsbygg Oslo KF Østfold fylkeskommune, v/per-henrik Baltzersen, Jan Tore Lindskog, Roald Haldorsen og Per Arne Bjørnstad

Standardisering stillas

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav

Retningslinjer for SINTEF Teknisk Godkjenning

Forskrift om fremmede organismer

NS 3420 SOM VERKTØY INNENFOR DIGITALISERING AV BYGGENÆRINGEN. Merete Fadler, TEKNISKE INSTALLASJONER I BYGGVERK AKUSTIKK OG VIBRASJONER

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I

Vedlegg 3 Pris for oppdraget

90 år som leverandør til Landbruket Frukt- og bærdyrkere Gartnerier Hagesentre

Ny byggevareforordning (CPR) og krav til CEmerking. MATHIEU VEULEMANS Norsk Ståldag, Grand Hotel

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

Naturmangfoldloven kap II. Tone Lise Alstad Eid og Tonje Faanes Direktoratet for naturforvaltning

Informasjon om ordning for SINTEF Teknisk Godkjenning av minirenseanlegg

Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Byggforsk

Brannsikkerhet i høye byggverk med trekonstruksjoner Har vi tilstrekkelig grunnlag for preaksepterte ytelser?

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Transkript:

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO

Standardiseringsarbeid generelt beskriver et produkt et system en arbeidsprosess eller deler av disse basert på behov i markedet utarbeides av interessegrupper som ønsker felles spilleregler i markedet på frivillig basis som organiseres i tekniske komiteer uavhengig aktivitet, også fra nasjonale myndigheter er et forslag, men utelukker ikke andre løsninger, og er frivillig å bruke 28 11,1 29,8 36,4 Salgsinntekter Prosjektinntekter Statstilskudd Andre inntekter Frivillig ressursinnsats er beregnet å være 120-150 millioner kroner per år 2

Norsk standarder (NS) bidrar til: like konkurransevilkår, kjente spilleregler og forutsigbarhet oppfylle myndighetenes regelverk enhetlig terminologi hensyn til HMS, UU og Miljø underlag for dokumentasjon ved tilsyn, produksjon, kjøp og salg brobygger mellom ulike interesseparter samle dagens praksis stille krav som kan føre til utvikling Kunnskap settes i system og tas i bruk. 3

HVORFOR GRØNNE TAK? håndtering av overvann, særlig ekstremnedbør lokal overvanns disponering (LOD)

en biotop et hjemsted for planter, insekter, dyr, fugler og andre organismer øke estetisk verdi, tilby utsikt som reduserer stress og gir økt følelse av velvære

beskytte andre byggevarer for UVstråling og dermed forlenget levetiden for disse forbedrer virkningsgraden på solcellepanel ved å redusere oppheting demper oppheting av urbane strøk 6

forbedre luftkvalitet ved å binde støv og gasser dempe støy (ute og inne) varmeisolerende Kan gi bedre rangering i miljøklassifisering av bygg

3 typer grønne tak: Intensive grønne tak Semi-intensive grønne tak Ekstensive grønne tak (NS 3840) 8

1 - Intensive grønne tak Takhager Lokk (tak som oppfører seg som vanlig grøntanlegg) Potter og kar Intensive grønne tak Normalt til stort skjøtselbehov 40-100 cm vekstmedium Varierende typer vekstmedium Brett spekter av planter Vanningssystem Brannsikkerhet: kan være god med mineralsk og tykk jord 9

2 - Semi-intensive grønne tak Tradisjonelle torvtak En type semi-intensive tak Semi-Intensive grønne tak Middels til lite skjøtselbehov (1-5 g år) 10-40 cm vekstmedium I urbane strøk : næringsfattig mineraljord, torvtak: organisk jord Smalere utvalg av planter tilpasset vokseforholdene primært ettårige engplanter, stauder, grasarter og busker Brannsikkerhet: varierende - må vurderes 10

3 - Ekstensive grønne tak Ekstensive grønne tak Laft skjøtselbehov (2 g år) Under 10 cm vekstmedium Mineralsk vekstmedium, ofte med tilslag av lette porøse materialer Planter: sukkulenter fra bergknappfamilien, moser og liknede små tørketålende planter Brannsikkerhet: god hvis i henhold til NS3840 Sedumtak En type ekstensive grønne tak 11

12 Foto: Merete Fadler

Veldig sammensatt Offentlig forvaltning Arkitekter Biologisk mangfold Planteprodusenter Bygningsfysikk Brannkrav Grønne tak Jordleverandører Landskapsarkitekter Spredningsøkologer Konstruksjonsteknikk Prosjekterende ingeniør Takentreprenører Anleggsgartnere 13

14

Komite SN/K 352 Grønne tak BREDT SAMMENSATT OG ENGASJERT MEDLEMMER Bergknapp AS Blomstertak AS Braathen Landskapsentreprenør AS Bærum Kommune Områdeutvikling Direktoratet for byggkvalitet Hallingtorv AS Isola AS Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges vassdrags- og energidirektorat Norsk forening for grønne tak Norske anleggsgartnere miljø og landskapsentreprenører OLDROYD AS Oslo Kommune Vann og avløpsetaten Protan AS SINTEF Byggforsk Statens vegvesen Veg Tech AB Vital Vekst AS ZinCo Norge AS Komité SN/K 352 Grønne tak Leder: Pedro Ardila, Bærum Kommune (Kun deler av komiteen var tilstede ved fotografering.) Foto: Standard Norge 15 Presentasjon av Standard Norge - per januar 2014

Høydepunkter fra NS 3840

Omfang NS 3840 (hentet fra standarden) Bestemmelser for planlegging, prosjektering, utførelse, skjøtsel og drift av ekstensive grønne tak Med grønne tak menes plantesamfunn på en konstruksjon uten kontakt med terreng Definerer også terminologi, gir målemetode og retningslinjer for grønne tak Bestemmelsene kan benyttes i alle deler av landet og for både eksisterende og nye byggverk Gjelder ikke: Semi-intensive eller intensive grønne tak, men en del prinsipper kan anvendes som veiledning Tekniske funksjoner for å sikre tett tak Helse, miljø og sikkerhet 17

Definerte termer for felles forståelse

Planlegging Rolleavklaring og fokus på prosjekteringsfasen Prinsippskisser Standarden gir ikke detaljerte beskrivelse av oppbyggingen Krav til hva som skal vurderes når et grønt tak prosjekteres 19

Når planter skal integreres i bygg Henviser til relevante Eurokoder og andre standarder Bygget skal prosjekteres som vanlige bygg (laster, vanntetting og avløp) Det gis veiledning for tiltak som normalt vil forhindre brannspredning Veiledning for tekniske funksjoner som bør prosjekteres for å lette drift (vannuttak, adkomst etc.) 20

Forutsigbart produkt: NS 4417 Ny standard: NS 4417 Planteskolevarer Sedummatter Regler for kvalitet, sortering, pakking og merking Bygger på generelle bestemmelser fra NS 4400 og supplerer NS 4405 Stauder 21

Eksempel Postgrunnlag fra NS 3420 K Anleggsgartnerarbeider: KB6.33 FERDIG DYRKET PLANTEDEKKE MED STAUDER Lokalisering: (del 1, 4, y5) Navn: Sedum acre (bitterbergknapp), Sedum album (hvitbergknapp), Sedum anglicum (kystbergknapp), NS 4417, Gruppe 2 sm Andre krav: (K, y1.1; KB6, y2.4) [Pris per m 2 ] 22

Utførelse Krav til kontroll før oppstart Krav til mottakskontroll Krav til mellomlagring Krav til utførelse: Utførelse gjøres på bakgrunn av produsentenes angivelser og prosjekterte planer Dekker både: utlegging av matter og etablering med stiklinger, planting eller såing i vekstmedie på taket 23

Etableringsskjøtsel Det skal tegnes avtale for to års etableringsskjøtsel Etableringsskjøtsel inkluderer: Skjøtsel, bl.a. næringstilførsel, ugrashåndtering og vanning Kontroll minst 3 ganger i året, med særlig fokus på om det står vann i vekstmediet 24

Fire tillegg Tillegg A (normativt): Produktdokumentasjon Tillegg B (Informativt): Målemetode for dekningsgrad Tillegg C (Informativt): Planteliste Tillegg D (Informativt): Eksempler på postgrunnlag etter NS 3420 25

Forskrift om fremmede skadelige organismer (FOR-2015-06-19-716) Standarden viser til forskriften Standarden viser til Artsdatabankens kartlegging av økologisk risiko Tak med biologisk mangfold etter NS 3840 skal ikke inkludere arter med «svært høy eller høy økologisk risiko i det aktuelle området» Produktinformasjon jf. Tillegg A skal inkludere vitenskapelige plantenavn og økologisk risiko for alle arter i vegetasjonsprodukt for grønne tak Plantelisten (Tillegg C) angir økologisk risiko og oppføring på forbudslisten (med unntak) Gråbergknapp Bitterbergknapp Sibirbergknapp Hvitbergknapp Gravbergknapp 26

NS 3840 og NS 4417 Tilgjengelig i nettbutikken www.standard.no Revideres når det er erfaring med bruk av standarden 27

Takk for oppmerksomheten! Mer informasjon? Hanne G. Wells hgw@standard.no www.standard.no Alle foto i presentasjonen er ved Hanne G. Wells (med mindre annet er angitt)