Ny ansvarsforskrift til kulturminneloven Forskrift av 15. februar 2019 om fastsetting av myndighet mv etter kulturminneloven
Fra èn dispensasjonsmyndighet (Riksantikvaren) til tolv (11 fylkeskommuner + Sametinget) for automatisk fredete kulturminner og skipsfunn. Mål: En forsvarlig, forutsigbar og likeartet saksbehandling uavhengig av hvilken fylkeskommune som behandler saken.
Som overordnet kulturminnemyndighet vil Riksantikvaren legge til rette for en enhetlig saksbehandling i fylkeskommunene + Sametinget. Likeartede søknader og problemstillinger skal behandles likeartet over hele landet behov for «kalibrering» av prosess, vurderinger, resultat. Opplæring, veiledninger og retningslinjer.
3. Fylkeskommunens myndighet (1) Fylkeskommunen har myndighet etter kulturminneloven 3 (2) Fylkeskommunen har myndighet etter kulturminneloven 6 og 8 og 9 andre ledd første og tredje punktum. Fylkeskommunen kan søke etter, registrere, vedlikeholde mv. automatisk fredete kulturminner etter kulturminneloven 11 første ledd bokstav a. Fylkeskommunen har myndighet til å avgjøre om det skal gjennomføres tiltak som nevnt i kulturminneloven 11 første ledd bokstav b. Fylkeskommunen har myndighet for skipsfunn etter kulturminneloven 14 andre ledd og tredje ledd første punktum. Myndigheten etter første til fjerde punktum gjelder ikke i saker som omfattes av 2 sjette ledd.
(3) Fylkeskommunen har myndighet etter kulturminneloven 13 andre ledd. (4) Fylkeskommunen har myndighet etter kulturminneloven 15a, jf. 14a tredje ledd andre punktum og 22a andre ledd, og etter 19 tredje ledd, 20 tredje ledd og 22 nr. 4. Fylkeskommunen har myndighet etter kulturminneloven 16 til 18 og 21, med unntak av saker etter 2 femte ledd tredje punktum. Myndigheten etter første og andre punktum gjelder ikke i saker som omfattes av 2 sjette ledd. (5) Melding etter kulturminneloven 25 skal sendes fylkeskommunen.
4. Sametingets myndighet For samiske kulturminner har Sametinget tilsvarende myndighet som fremgår av forskriften 3.
Geografisk ansvarsfordeling mellom forvaltningsmuseene Universitetsmuseenes og sjøfartsmuseenes geografiske ansvarsfordeling er ikke lenger regulert i ansvarsforskriften til kulturminneloven. Universitetsmuseene og sjøfartsmuseene har laget hver sin avtale som regulerer den geografiske ansvarsfordelingen museene imellom. Avtalene viderefører den geografiske ansvarsfordelingen som tidligere var nedfelt i ansvarsforskriften.
Veileder til ansvarsforskriften Til 3 - Fylkeskommunens myndighet 3 (1) Fylkeskommunen har myndighet etter kml. 3 andre ledd første punktum til å avgjøre om marken over et automatisk fredet kulturminne fortsatt kan nyttes til beite eller innmark, og til å avgjøre om pløying mv kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner, jf. 3 andre ledd andre punktum. Fylkeskommunen kan vedta pløyeforbud for marken over et automatisk fredet kulturminne. 3 (2) Fylkeskommunen har myndighet etter kml. 6 første ledd siste punktum til å utvide eller innskrenke sikringssonen rundt automatisk fredete kulturminner. Fylkeskommunen har myndighet etter kml. 8 første, andre og fjerde ledd til å tillate eller nekte inngrep i automatisk fredete kulturminner. Myndigheten gjelder ikke for automatisk fredete kulturminner som Riksantikvaren har forvaltningsansvaret for som listeførte etter denne forskrifts 2 (6). Kml. 8 første ledd gir myndighet til å tillate eller nekte inngrep i automatisk fredete kulturminner. Etter 8 andre ledd har tiltakshaver en stanse- og meldeplikt når automatisk fredete kulturminner kommer for dagen etter at et arbeid er lovlig satt i gang. Dette gjelder tilfeller hvor det blir avdekket automatisk fredete kulturminner som en på forhånd ikke visste om. Dette er hastesaker som må avgjøres snarest mulig og senest innen tre uker. Fylkeskommunen må i slike tilfeller vurdere om det skal gis tillatelse til å fjerne kulturminnet. Kml. 8 fjerde ledd gjelder myndighet til å tillate eller nekte inngrep i automatisk fredete kulturminner i forbindelse med arealplaner, og til å fastsette vilkår for tillatelsen, for eksempel krav om arkeologisk gransking eller overvåking. Fylkeskommunen har forvaltningsansvaret for middelalderbyene Hamar, Sarpsborg, Skien og Stavanger, inkludert ruiner og andre automatisk fredete kulturminner innenfor disse middelalderbyene.
Fylkeskommunen har myndigheten til å fatte vedtak om fjerning eller retting av ulovlige tiltak, jf. kml. 8 tredje ledd. Kml. 8 tredje ledd gjelder der tiltak er gjennomført eller påbegynt uten tillatelse etter kml. 8 første og andre ledd, eller der et automatisk fredet kulturminne er påført skade eller utilbørlig skjemming som følge av at undersøkelsesplikten i kml. 9 ikke er overholdt. Fylkeskommunen har myndighet etter kml. 9 andre ledd første punktum til å motta planer og avgi uttalelse innen 3 måneder til planlagte tiltak som kommer inn under reglene om undersøkelsesplikt i kml. 9. Finner fylkeskommunen at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner kan fylkeskommunen fastsette en ekstra frist på inntil én måned til å foreta de nødvendige undersøkelser. Så lenge fristene løper kan tiltak ikke iverksettes. Fylkeskommunen har myndighet etter kml. 14 andre ledd første punktum til å avgjøre om skipsfunn (mer enn 100 år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last, mv) skal graves fram, flyttes, granskes og tas opp. Fylkeskommunen har etter kml. 14 andre ledd andre punktum myndighet til å gi eier eller andre tillatelse, evt. på vilkår, til slike tiltak eller andre tiltak som kan skade det aktuelle skipsfunnet. Fylkeskommunen skal også motta melding om skipsfunn etter kml. 14 tredje ledd første punktum. 3 (3) Etter kml. 13 andre ledd skal fylkeskommunen motta melding om funn av løse kulturminner. Fylkeskommunen har myndighet etter kml. 11 første ledd bokstav a når det gjelder å søke etter, registrere samt vedlikeholde og skjøtte automatisk fredete kulturminner. Fylkeskommunen har myndighet til å avgjøre hvorvidt det skal gjennomføres gransking av automatisk fredete kulturminner etter kml. 11 første ledd bokstav b. Det er ikke fylkeskommunen selv, men forvaltningsmuseene og NIKU som utfører gransking etter kml. 11 første ledd bokstav b.
3 (4) Fylkeskommunen har dispensasjonsmyndigheten etter kml. 15a (byggverk og anlegg), 14a tredje ledd andre punktum (båter), 22a andre ledd (byggverk og anlegg i statlig og privat eie), 19 tredje ledd (område) og 20 tredje ledd (kulturmiljø). Myndigheten gjelder ikke for kulturminner og kulturmiljøer som Riksantikvaren har forvaltningsansvaret for som listeførte etter denne forskrifts 2 (6). Riksantikvaren vil også ha dispensasjonsmyndighet for områdefredninger rundt listeførte kulturminner (hyperlink til dispensasjonsveilederen). 3 (5) Fylkeskommunen mottar melding om tiltak som omfattes av loven i henhold til kml. 25 første og andre ledd. Fylkeskommunen har myndighet til å fatte vedtak om midlertidig fredning etter kml. 22 nr. 4. Fylkeskommunen har myndighet etter kml. 16 (pålegg om utbedring etter skade), 17 (pålegg om vedlikehold), 18 (pålegg om istandsetting eller gjenreising etter brann eller annen ulykke) og 21 (skjøtsel i områder fredet etter kml. 19 og i kulturmiljøer fredet etter kml. 20). Myndigheten gjelder ikke for kulturminner og kulturmiljøer som Riksantikvaren har forvaltningsansvaret for som listeførte etter forskriftens 2 (6). Fylkeskommunen må innhente Riksantikvarens samtykke før det kan gis pålegg om vedlikehold etter kml. 17 første ledd andre punktum.
Riksantikvarens liste 2 (6) Riksantikvaren har myndighet til å fastsette hvilke kulturminner og kulturmiljøer som Riksantikvaren skal ha forvaltningsansvaret for. Dette kan gjelde kulturminner og kulturmiljøer som a) er særlig viktige for landets kulturhistorie b) betraktes som viktige nasjonale symboler c) er knyttet til statsmakten og til utøvelse av statlige funksjoner som er sentrale for landet d) Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare e) har særlig vitenskapelig betydning, eller f) det kreves særskilt kompetanse å forvalte
Prosess med listen Riksantikvaren avgjør hva som skal føres på listen. Avgjørelsen kan ikke påklages. Riksantikvaren får et forvaltningsansvar for det som til enhver tid står på listen. Alle kulturminner og kulturmiljøer som oppfyller ett eller flere av kriteriene a-f i ansvarsforskriften 2 (6), kan føres på listen. I tillegg til fredete kulturminner og kulturmiljøer kan listen også inneholde kulturminner og kulturmiljøer som ikke er fredet, men hvor kulturminneforvaltningen har en rådgiverrolle overfor eiere eller brukere. Dette gjelder typisk kongelig eiendom og Stortinget. Riksantikvaren, fylkeskommunene og Sametinget kan foreslå endringer i listen. Forslag sendes til Riksantikvaren. Ved behov kan forvaltningsmuseene og NIKU konsulteres før forslag fremmes. Forslag om endring i listen skal begrunnes ut fra kriteriene i ansvarsforskriften 2 (6). Dersom listeføringen er tenkt for en begrenset periode, skal dette begrunnes. Det er en forutsetning at kulturminnet eller kulturmiljøet som foreslås listeført ikke omfattes av en planlagt eller pågående sak.
Prosess med listen forts. Riksantikvaren skal legge fram forslag om endringer i listen for berørte eiere, kommuner og fylkeskommuner før Riksantikvaren treffer sin beslutning. Det samme gjelder Sametinget, forvaltningsmuseene og NIKU hvis forslaget berører deres interesser. Sametinget kan kreve at prosedyrene for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget legges til grunn. Det skal gis en rimelig frist til å komme med merknader, normalt seks uker. Når Riksantikvaren har besluttet en endring i listen, skal Riksantikvaren orientere eiere og brukere av det kulturminnet eller kulturmiljøet som beslutningen gjelder. Riksantikvaren skal også informere kommunen og fylkeskommunen, samt Sametinget, forvaltningsmuseum og NIKU hvis deres interesser berøres.
- Innenfor arkeologien omfatter listen de fire store middelalderbyene: Oslo, Bergen, Trondheim og Tønsberg. - Forutsetninger om en dynamisk liste som kan endres over tid.
Klagemyndighet Riksantikvaren vil være klagemyndighet for alle enkeltvedtak som fattes av fylkeskommunene og Sametinget. Klima- og miljødepartementet vil være klagemyndighet for alle enkeltvedtak som fattes av Riksantikvaren.
«Sikkerhetsnettet» underretningsplikt og overtakelse av saker 7. Underretningsplikt mv. (1) Riksantikvaren, fylkeskommunene, forvaltningsmuseene og NIKU har underretningsplikt overfor hverandre i saker som er av gjensidig interesse. (2) Forvaltningsmuseene og NIKU skal underrette vedkommende myndighet om resultatet av gransking av automatisk fredete kulturminner eller skipsfunn, eller sikringstiltak på samme, senest innen tre uker etter at granskingen eller sikringstiltaket er avsluttet.
(3) Dersom fylkeskommunen, i saker som berører kulturminner eller kulturmiljøer av nasjonal eller vesentlig regional verdi, vil fatte et vedtak som er i strid med de faglige tilrådinger i saken, skal Riksantikvaren underrettes. Riksantikvaren kan beslutte å overta slike saker, uavhengig av om det er gitt underretning, og overtar da fylkeskommunens myndighet etter denne forskriften 3. Kommentarer: - Underretningsplikten overfor Riksantikvaren gjelder både der forvaltningsmuseenes eller NIKU s faglige tilrådninger ikke vil bli fulgt, og der interne faglige tilrådninger ikke vil bli fulgt i fylkeskommunens administrative eller politiske vedtak. - Riksantikvaren kan overta saker på dette grunnlaget også der underretning ikke er gitt, men hvor Riksantikvaren på annen måte er gjort kjent med situasjonen. F.eks. gjennom tips fra museum/niku, anonyme tips eller gjennom andre saker der RA allerede er inne.
(4) Riksantikvaren kan overta saker fra fylkeskommunen når nasjonale kulturminneverdier er truet, og overtar fylkeskommunens myndighet etter denne forskriften 3. Kommentarer: - Reflekterer at Riksantikvaren som direktorat har det overordnede ansvaret for at nasjonal kulturminnepolitikk blir gjennomført. - Riksantikvarens adgang til å overta saker uavhengig av underretningsplikten gjelder ikke i situasjoner der kulturminner eller kulturmiljøer av vesentlig regional verdi er truet. - En aktuell situasjon kan være der fylkeskommunen har en dobbeltrolle som både regional utviklingsaktør og kulturminnemyndighet og denne dobbeltrollen er egnet til å skape usikkerhet om fylkeskommunens habilitet og uavhengighet. - Et alternativ til at Riksantikvaren overtar saken, vil være å overlate den til en settefylkeskommune.