Fredspolitisk regnskap 2013 - En presentasjon og vurdering av de politiske partienes fredspolitikk
Fredspolitisk regnskap 2013 Fredspolitisk regnskap er en fremstilling av de partipolitiske programmene for perioden 2013-2017 og deres fredspolitikk. Dette gjøres for å legge grunnlag for en videre debatt av fredspolitiske standpunkt og spørsmål, samt å gjøre det enklere for de som prioriterer fredspolitikk til å ta et valg høsten 2013. Norges Fredsråd er både partipolitisk og blokkpolitisk uavhengig. Nettopp derfor mener vi at vi er godt skikket til å utføre en slik fredspolitisk analyse. I våre vedtekter heter det at: «Norges Fredsråd er et samarbeidsorgan for norske fredsorganisasjoner som har gitt sin tilslutning til rådets verdigrunnlag». Dette verdigrunnlaget er videre definert i vedtektene ved at NFR er partipolitisk og blokkpolitisk uavhengig, at NFR skal arbeide for fred, nedrustning og konfliktløsning uten bruk av vold, at NFR skal motarbeide krig, og ser militarisme, våpenallianser og den skjeve fordelingen av verdens ressurser som mulige årsaker til krig og at NFR vil fremme solidaritet, rettferd, likeverd og forståelse på tvers av kulturelle forskjeller og politiske målsetninger. Norges Fredsråds 20 medlemsorganisasjoner (heretter referert til som fredsbevegelsen) har gjennom en tidligere prosess definert ti fredspolitiske indikatorer. Disse ti indikatorene er fredspolitiske saker fredsorganisasjonene mener partienes politikk skal vektes opp mot for at vi skal kunne betegne politikken som fredspolitisk. Vi beklager eventuelle mangler eller feil i regnskapet! Indikator nr 1: Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Indikator nr 2: NATOs krigføring i Afghanistan: Norge er i krig i Afghanistan. Vi mener denne krigen var unødvendig og at den er urettferdig. Norge bør derfor slutte å krige, for heller å bygge fred med fredelige midler i Afghanistan. Indikator nr 3: Kvinner, fred og sikkerhet: Siden sikkerhetsrådsresolusjonen anerkjenner kvinners nødvendige roller, deltakelse og involvering i alle aspekter av freds og sikkerhetspolitikk. Indikator nr 4: Norsk våpeneksport og internasjonal våpenhandel: Skepsisen til den norske våpeneksporten er stor i folket, og unison i fredsbevegelsen. Politikk for regulering av våpenhandel er ved siden av nedrustning det mest artikulerte og profilerte politikkfelt utviklet av norsk fredsbevegelse i de senere år. Nedbygging av de militærindustrielle kompleks anses videre som avgjørende for å bekjempe militarisme og opprustning. Dette adresseres også gjennom fredsbevegelsens våpenhandel arbeid. Indikator nr 5: Alternativer til militært verneplikt, og forholdet til kvinnelig verneplikt: Fredsfolk ønsker ikkevoldelige forsvarsformer velkomne, også i det norske Forsvaret. Sammen med organisasjoner som Kvinnesaksforeningen er det i første rekke fredsorganisasjoner som har stått opp mot forslagene om å innføre kvinnelig verneplikt i
Norge i den senere tid. Beveggrunnen for dette er at fredsaktivister motsetter seg den militariseringen av samfunnet en slik reform vil medføre. Indikator nr 6: Defensiv norsk forsvarspolitikk: Fredsfolk ønsker en defensiv militær innretning. Dette innebærer at norsk forsvarspolitikk bør innrettes etter de menneskelige og samfunnsmessige sikkerhetsbehov heller enn statssikkerhet og militære forpliktelser i NATO og EU. Indikator nr 7: Sivile fredsstyrker: I den senere tid har fredsorganisasjoner blitt avgjørende meningsbærere i debatten om sivile fredsstyrker. Ønsket om å etablere en norsk sivil fredsstyrke er utbredt i fredsbevegelsen. Indikator nr 8: Støtte til fredsbevegelsen: Fredsorganisasjoner er blant Norges minst bemidlede NGOer, på tross av at de er avgjørende meningsbærere for norsk sikkerhetspolitisk diskurs. Organisasjonene trenger støtte både moralsk og pengemessig til deres virke, også fra politiske partier. Fredsbevegelsen bør støttes slik at man kan få etablert trygge sekretariat og langsiktig finansiering av fredsprosjekter som ledd i norsk fredspolitikk. Indikator nr 9: Fredsundervisning og fredskultur: Selv om fredsorganisasjoners holdninger til dette bare i begrenset grad er blitt artikulert gjennom politiske posisjoner de senere årene, utgjør dette en så omfattende del av moderne fredsaktivisme og dens idégrunnlag at indikatorene uansett må inkluderes i denne sammenheng. Indikator nr 10: Styrking av folkeretten og FN pakten: Fredsbevegelsen tar avstand fra angrepskrig, og jobber for å styrke folkeretten for å forebygge krig. FN pakten må i denne sammenheng vernes om. Del 1: Partienes program og deres fredsprofil Parti nr 1: Rødt Rødt sitt prinsipprogram ble vedtatt mai 2010 og deres arbeidsprogram ble vedtatt 2012 og bygger på deres standpunkt om at samfunnet må gjennomgå en radikal forandring. Bakgrunnen for deres ønske om forandring bygger på deres negative syn på kapitalismens utvikling i samfunnet og hvordan den bygger ned et samfunn som bør basere seg på rettferdighet og et solidarisk samfunn. Partiet uttrykker svært tydelig i sitt arbeidsprogram deres motstand mot blant annet Norges deltakelse i angrepskriger, strengere våpeneksport og militærnekting, alle punkter som støtter en oppfatning av at militær styrke ikke vil løse konflikter. Partiet vil heller ikke støtte kjøp av F-35 og JAS Gripen. Flere av deres kampsaker er dermed i tråd med hva flere fredsorganisasjoner arbeider mot. Rødt skriver at løsningen på undertrykking og urettferdighet i samfunnet vil være å jobbe bort fra kapitalismen og for et samfunn basert på sosialismens struktur. Arbeidsprogrammet uttrykker klart deres motstand mot krig og deres kampsaker forøvrig: Vi jobber mot krig, mot at den økonomiske krisa skal ramme folk flest, og mot rasisme som splitter oss fra å kjempe sammen for en mer rettferdig verden. Vi står opp for alle personers rettigheter uansett hudfarge, tro eller livssyn, kjønn, funksjonsevne eller seksuell orientering
Partiet uttrykker motstand mot Norges deltakelse i angrepskriger ledet av NATO og EU og ønsker at Norge skal ha et nasjonalt forsvar: Rødt er for å utvikle et forsvar som tar sikte på å bekjempe en invasjon gjennom en vernepliktshær og opplegg for å mobilisere befolkninga til ulike former for motstandskamp. Det står derimot ikke noe eksplisitt om fredspolitikk og hvordan de vil styrke fredsarbeidet. Parti nr 2: Sosialistisk Venstreparti (SV) SV har et prinsipprogram vedtatt på årsmøtet i 2011 og et arbeidsprogram vedtatt på årsmøtet i 2013. I innledningen til deres arbeidsprogram uthever partiet tre internasjonale kampsaker de vil satse på i den kommende perioden. De ønsker blant annet å fokusere på å styrke FN- for fred og menneskerettigheter og erstatte NATO med en nordisk forsvarsallianse. Utover dette skriver de ikke noe mer av fredspolitisk relevans i deres innledning. De har dog et eget avsnitt som heter fred og forsoning og som påpeker hvilket fokus partiet har i deres utenrikspolitikk. SV vil at Norge skal føre en selvstendig internasjonal politikk for solidaritet, menneskerettigheter, samarbeid og fred. De vil også at Norge skal være uavhengige av stormaktsinteresser og at Norge skal basere vår sikkerhet på folkeretten, samarbeid i FN og nordisk forsvarssamarbeid. De ønsker ikke at Norge skal delta i krigføringen i NATO-regi, men arbeide for å styrke FNs fredsbevarende rolle. De har et godt program som har blant annet flere punkter under nedrustning, men vi savner et fokus på fredsundervisning og bygging av en fredskultur. Parti nr 3: Arbeiderpartiet (AP) Arbeiderpartiet har et partiprogram for 2013-2017, vedtatt under deres årsmøte i april 2013, men ikke noe prinsipprogram. Innledningsvis i programmet blir det stadfestet fem hovedoppgaver som AP vil arbeide med i perioden 2013-2017, av disse har ingen et eksplisitt fokus på internasjonal engasjement eller fredsarbeid. Under kapitlet Norge i verden har de et eget underkapittel som heter sikkerhet og fred. Her skriver AP at de mener at norsk fred og sikkerhet best sikres gjennom et forutsigbart internasjonalt samfunn fundert på folkeretten og menneskerettighetene. De ønsker blant annet å fortsette samarbeidet med NATO, FN og EU. De har flere punkter som støtter en aktiv fredspolitikk; bl.a. nedrustning og Norges deltakelse i fredsprosesser, men ut ifra deres program for forsvaret, så kan det se ut til at de ønsker å styrke forsvaret i stedet for å arbeide for et defensivt forsvar og bruke ressurser på å bygge en fredskultur. Parti nr 4: Senterpartiet (SP) Senterpartiet har et felles prinsipp- og handlingsprogram for perioden 2013-2017, vedtatt 7.april 2013. Deres program bygger på deres verdigrunnlag hvor partiet stadfester at de vil ha et samfunn
med frie selvstendige mennesker som med tro på egne evner tar ansvar for sitt eget liv, for fellesskapet og natur og miljø. Sjølråderett er et viktig fokus for SP, men de presiserer viktigheten av at dette forutsetter en sterk nasjonalstat, et levende folkestyre og et inkluderende nasjonalt fellesskap. Utover i deres program for 2013-2017, er det lagt vekt på at SP ønsker et forsvar som er innrettet etter nasjonale behov og interesser. Utover dette er det viktig med et internasjonalt samarbeid mellom suverene demokratiske nasjonalstater og med et sterkt FN for å løse globale utfordringer i fellesskap. Partiet mener at nasjonale forsvars og sikkerhetsbehov kan best opprettholdes gjennom å fortsette sitt medlemskap i NATO og et aktivt arbeid i FN. I programmet nevnes det at SP vil at Norge skal være en aktiv bidragsyter til internasjonal stabilitet gjennom et aktivt diplomati, humanitær bistand og deltakelse i fredsbevarende operasjoner, men utover dette er det svært lite som tilsier at partiet vil bygge opp en fredskultur eller arbeide for nedrustning. Partiet hevder for eksempel at nye kampfly er sentrale elementer for forsvaret, selv om de også nevner at ressurskostnadene til dette ikke bør påvirke de andre forsvarsgrenenes ressurser. Programmet viser ikke til konkrete nedrustningstiltak. De nevner blant annet ikke noe motstand mot konvensjonelle våpen, økt kontroll med våpeneksport og mange av de andre indikatorene som Norges Fredsråd fokuserer på i dette regnskapet. Parti nr 5: Miljøpartiet de Grønne (MDG) Miljøpartiet de Grønne har et prinsipp og et arbeidsprogram for 2013-2017, vedtatt på årsmøtet 28.april 3013. Deres program bygger på deres arbeid for en økologisk, bærekraftig og framtidsorientert samfunnsutvikling. Deres program bærer preg av at de legger ikkevold prinsippet til grunnlag for alle deres områder av politikk: Miljøpartiet De Grønne legger ikkevoldsprinsippet til grunn for alle områder av politikken. Vi mener økologisk og sosial bærekraft, demokrati og respekt forebygger konflikter gjennom fjerning av strukturell vold i fredstid. Vi mener også at ikkevoldelig motstand og dialog kan dempe, forvandle og løse konflikter når de oppstår. De er det eneste politiske partiet som står for en ikkevoldslinje i sitt program og de oppfyller flere av de fredspolitiske indikatorene i dette regnskapet. De vil dessuten avlyse kjøpet av F- 35 fordi de mener at avtalen om kjøp av slike fly bygger på bristende forutsetninger. Dette er ikke en konkret indikator i dette regnskapet, men Fredsbevegelsen støtter ikke kjøpet av F-35 flyene og har jobbet mot kjøp av disse over en lengre tid. Totalt har MDG et bra program sett unikt på fredspolitikk. Parti nr 6: Venstre (V) Venstres stortingsvalgsprogram for 2013-2017 konkluderer med at fremveksten av frihet, demokrati, rettstat og markedsøkonomi er den
sikreste veien mot fred og internasjonal sikkerhet. Norges sikkerhet ivaretas best gjennom økt handel, samkvem, samarbeid og dialog med flest mulig land. Venstre har en internasjonal tilnærming til spørsmål om sikkerhet. De ønsker at Norge skal opprettholde sitt samarbeid i Norden og med EU, samtidig som de vil at NATO skal fortsette å være hjørnestein i norsk sikkerhetspolitikk. Venstre har en klar og tydelig politikk for en strengere kontroll av norsk våpeneksport og internasjonal nedrustning, men mangler en sterkere politikk på kvinneperspektiv i konflikt, samt en mer defensiv forsvarspolitikk. Ut ifra deres program kan det se ut til at de vil styrke forsvaret for at det skal kunne være med i internasjonale operasjoner. De skriver blant annet: Det er fortsatt behov for landstyrker som også kan bidra i operasjoner i utlandet. Parti nr 7: Kristelig Folkeparti (KRF) KRF sitt politiske program for 2013 2017 ble vedtatt 28.april 2013 og omfatter både deres verdigrunnlag og ideologi, samt politisk program for den neste stortingsperioden. Partiet bygger sin politikk på et kristent verdigrunnlag og en kristendemokratisk ideologi. Av fredspolitisk relevans så ønsker partiet å jobbe for at NATO fortsatt skal være en hjørnestein i Norges sikkerhets og forsvarspolitikk, samtidig som de vil sikre seg et godt samarbeid med EU og andre europeiske allierte land, bevare et godt forhold til USA slik at amerikanerne tar en aktiv interesse i norsk sikkerhet og videreutvikle det nordiske forsvarspolitiske samarbeidet med Sverige og Finland. Utover dette har KRF fokus på at Norge bør støtte FNs fredsbevarende styrker og deres hovedrolle i fredsprosesser. Dessuten vil KRF at Norge skal gi mer støtte til frivillige organisasjoners arbeid med å skape forsoning og forståelse mellom grupper i konflikt, med særlig vekt på barn og unge. Partiet er unike i deres forslag om religionsdialog og at involvering av religiøse ledere bør være et sentralt virkemiddel for å oppnå resultater i freds- og forsoningsarbeidet. Parti nr 8: Høyre (H) I Høyres innledning til stortingsvalgsprogram for 2013-2017: «Nye ideer, bedre løsninger» står det ikke noe eksplisitt om verken fredspolitikk eller sikkerhetspolitikk. Lengre ut i programmet, under punktet utenriks og forsvar, skriver partiet at de er av den oppfatning at et av de viktigste hindrene for langsiktig økonomisk vekst, fred og stabilitet i mange land er undertrykkelse av personlig frihet. Høyre legger vekt på at Norge skal bidra til å bevare og styrke en internasjonal rettsorden gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid i FN, NATO, EØS, WTO og andre internasjonale organisasjoner. Partiet mener at sikkerhetspolitiske interesser ivaretas best ved å bidra til avspenning, sikkerhet og stabilitet, både i norske nærområder og globalt. Programmet speiler likevel ikke noen planer om nedrustning, derimot vil Høyre øke bevilgningene til forsvaret og sikre gjennomføringen av de nye kampflyene. Partiet er tydelig på at de vil arbeide for menneskerettigheter, frihet og demokrati, men programmet viser ingen sterke fredspolitiske
indikatorer. Partiets fokus på militært forsvar kunne med god fordel blitt byttet ut med ikkevoldelige løsninger og sterkere punkter om nedrustning. Parti nr 9: Fremskrittspartiet (FRP) FRP har et prinsipp og handlingsprogram for 2013 og 2017. Fredsrådet ser på programkomiteens innstilling til landsstyret og må dermed påpeke at programmene er ennå ikke behandlet av landsmøtet 2013. FRP skriver i sitt program at norske interesser sikres best gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Det er gjennomgående i deres prinsipp og handlingsprogram at norske interesser konserveres best gjennom internasjonale avtaler, som NATO og EØS. Deres program nevner verken noe om nedrustning, strengere våpeneksport eller alternativ til verneplikten. De har derimot flere negative punkter, deriblant mener det at dialog ikke alltid er tilstrekkelig og at det i slike tilfeller vil være mest sannsynlig å stå sammen med andre demokratiske allierte i å legge press på enkeltland. Det nevnes ikke noe om den positive effekten eller bruk av dialog og heller ikke noe om bygging av fredskultur. Del 2: De politiske partiene og de ti ulike fredspolitiske indikatorene Indikator 1: Rødt: Partiet vil jobbe for å forby ABC-våpen, en atomnedrustning der stormaktene går i spissen. De ønsker også å forby ioniserende strålende våpen (atomvåpen). MDG: Vil arbeide for et internasjonalt forbud mot kjernevåpen og bruk av utarmet uran som ammunisjon på lik linje med kjemiske og biologiske våpen. Høyre- Vil arbeide for sterkere internasjonalt samarbeid mot spredning av atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen, og støtte utviklingen av nye humanitærrettslige instrumenter for å styrke eksisterende nedrustningsavtaler. Bruk av atomvåpen har uakseptable humanitære konsekvenser. Målet må derfor være en verden fri for atomvåpen. SV: Vil jobbe for nedrustning og grunnlovsfestet forbud mot atomvåpen på norsk jord. At Norge skal være pådriver i det internasjonale arbeidet mot spredning av atomvåpen, for at atomvåpenstatene oppfyller sine nedrustningsforpliktelser i henhold til ikkespredningsavtalen og for forhandlinger om forbud mot atomvåpen. AP: Deres mål er en verden fri for både atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen og de vil jobbe for dette gjennom gjensidig forpliktende nedrustning. De ønsker også at Norge skal arbeide for en ny giv i det internasjonale nedrustningsarbeidet, herunder at det skal legges større vekt på de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Videre vil de jobbe for at alle land tar sine atomvåpen ut av høy beredskap (de- alert) og arbeide mot lagring av nye atomvåpen i Europa.
Venstre: Partiet vil arbeide for internasjonal nedrustning. Målet må være en verden fri for kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen. Videre mener Venstre at Norge må være en pådriver for å få alle atommakter til å underskrive og iverksette prøvestansavtalen for atomvåpen, samt starte arbeidet med en global konvensjon som på sikt forbyr atomvåpen, i tråd med forpliktelsene gitt i ikkespredningstraktaten (NPT). Norge må også opprettholde våre selvpålagte begrensninger innen NATO og arbeide for å oppheve NATOs strategi for førstebruk av atomvåpen. De vil også arbeide for videre styrking av krigens folkerett, herunder å styrke arbeidet mot landminer og klasevåpen og å arbeide for et internasjonalt forbud mot brannvåpen. Indikator 2: Rødt: Ønsker å arbeide for å få Norge ut av krigen i Afghanistan og hindre deltakelse i andre angrepskriger. SV: Partiet vil at Norge tar ansvar for å bidra til å sikre at Afghanistan tilføres ressurser til å bygge opp demokratiske institusjoner etter at de norske styrkene er trukket ut. KRF: Mener at Norge må bidra til at uttrekningen av styrker fra Afghanistan skjer på en ansvarlig måtes om bidrar til et mest mulig stabilt styre og størst mulig respekt for menneskerettighetene i Afghanistan etter at utenlandske styrker har forlatt landet. Indikator 3: Rødt: Partiet nevner ikke eksplisitt kvinneperspektivet i sammenheng med krig, fred eller sikkerhet, men gjennom deres program er det flere steder nevnt kvinneundertrykking som en følge av kapitalismen. Partiet mener at kvinneundertrykking er et problem på daglig basis og er vevd inn i økonomien, i samfunnets institusjoner og organisasjoner. SV: Vil jobbe for at Norge skal være et foregangsland som når det gjelder å følge opp FNs resolusjoner om kvinners rettigheter i og etter krig og konflikt, og om seksualisert vold som våpen i krig og konflikt. SV vil jobbe for at kvinners deltakelse sikres i alle fredsprosesser der Norge har en rolle og gjennom FN. AP: Arbeiderpartiet mener at Norge skal være en forkjemper for likestilling, barn og kvinners rettigheter, både i kontakt med andre land og i internasjonale fora. Norge skal ta et internasjonalt ansvar for å styrke arbeidet mot menneskehandel og bekjempe seksualisert vold. Seksuell vold fortsetter å være en integrert del av moderne krigføring, både gjennom strategisk bruk av voldtekt og som en metode gjennom å destruere sosiale normer. Arbeiderpartiet mener Norge fortsatt bør ta på seg et lederansvar for implementering av resolusjonen 1325 i de områdene hvor FN har tilstedeværelse. Kvinner som blir utsatt for seksuell vold eller voldtekt må sikres muligheten til aborttjenester og oppfølging også i krigssoner. MDG: Ønsker å fremme kvinners aktive deltakelse i alle deler av utviklingslandenes økonomiske, politiske og sosiale liv. Kvinner må sikres mot voldelige overgrep.
Venstre: vil styrke FNs arbeid for kvinners rettigheter gjennom økt finansiell prioritering av UN Women. Høyre: Programmet nevner under et av deres punkter for løsninger på utviklingsspørsmål at de vil «støtte finansordninger som kan bidra til å gi enkeltmennesker muligheter til å utvikle sin egen bedrift og arbeidsplass, og prioritere støtte til utdanning, helse og kvinners og barns rettigheter», men utover dette er det ikke nevnt eksplisitt i sammenheng med krig, fred eller sikkerhet. Indikator 4: Rødt: Partiet arbeider for å stanse våpeneksport til bruk i aggresjonskriger og kreve sluttbrukererklæring for all våpeneksport fra Norge. SV: Vil at norsk våpenproduksjon skal innrettes for å bidra til den defensive innretning norsk forsvarspolitikk bør hai følge SV. Som en av verdens ledende eksportører av våpenteknologi og ammunisjon har Norge et særlig ansvar for å forbedre nasjonal kontroll av våpeneksport og å jobbe for økt kontroll gjennom internasjonale avtaler. Våpenindustrien må omfattes av betydelig politisk kontroll. Våpenindustriens omfang og plass må aldri bli så stor at den kan påvirke norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. SV mener det er nødvendig å begrense det samlede omfanget av norsk våpeneksport og produksjon. Norske våpenbedrifter har også internasjonalisert sin virksomhet ved å opprette fabrikker i andre land. Dermed minsker innsynet og kontrollen med den norske våpenhandelen. AP: Ønsker at Norge opprettholder og videreutvikler et strengt regelverk for norsk våpeneksport. AP har som mål å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir norm i NATO. Venstre: I programmet stadfester partiet mange konkrete punkter under dette tema som de vil arbeide for. Overordnet alle disse punktene så vil Venstre ha en streng kontroll av norsk våpeneksport, et system der våpen og ammunisjon merkes slik at de kan spores tilbake til dem som opprinnelig bestilte våpnene. Det vil være et viktig redskap for å finne ut hvem som formidler våpen til konfliktområder. De vil også arbeide for å tette hull i eksisterende avtaler vedrørende tredjelandseksport fra NATO-land. MDG: Vil avslutte dagens norske eksport av krigsmateriell og legge om til et begrenset produksjonsmateriell til bruk for Norge og samarbeidsland i Norden. MDG mener at Norge må uansett kreve sluttbrukererklæring fra alle land som kjøper våpen og ammunisjon produsert i Norge. KRF: Vil innføre sporingsmekanismer på våpen og ammunisjon produsert i Norge og arbeide for felles standarder som sikrer slik merking internasjonalt. Indikator 5: Rødt: Partiet kommer ikke med alternativer til verneplikt, men vil heller arbeide for kjønnsnøytral verneplikt. Partiet stadfester samtidig i deres arbeidsprogram at de vil jobbe for
å sikre retten til politisk militærnekting og oppfordrer til desertering hvis militærapparatet blir brukt mot landets egne innbyggere, og oppfordrer til ikke å verve seg til imperialistiske aggresjonskriger. SV: Vil at Norge skal ha en allmenn kjønnsnøytral verneplikt. AP: Vil innføre kjønnsnøytral verneplikt og ønsker å videreutvikle forsvaret slik at Norge har et moderne forsvar. AP kommer ikke med noe annet alternativ til verneplikten, men de vil gjennomgå plikt og fritaksgrunnlaget til verneplikten når den endres. SP: Vil innføre kjønnsnøytral verneplikt og mener også at verneplikten er folkeforsvarets bærebjelke og at dette vil sikre tilstrekkelig rekruttering til forsvaret fra alle samfunnslag og landsdeler. MDG: Vil jobbe for en kjønnsnøytral profesjonalisering av forsvaret, gjennom blant annet å fjerne verneplikten. De ønsker også at de som avgir militærtjeneste skal gis trening i metoder for ikkevoldelig motstand og ikke-samarbeid. MDG vil at Norge skal bidra i større grad til FNs fredsbevarende styrker og etablere sivile frivillige fredsstyrker til erstatning for militære bidrag som kan settes inn i konflikter samtidig som FN-styrkene gis en sterkere sivil profil. Høyre: Vil utvide den gjeldene verneplikten til å gjelde begge kjønn, samt modernisere den i tråd med Forsvarets behov. Venstre: Vil at verneplikten skal begrenses både i tid og omfang, gjøres kjønnsnøytral og hovedsakelig fungere som rekrutteringsverktøy for videre tjeneste i Forsvaret. Den profesjonelle delen av Forsvaret bør forsterkes i følge Venstre. KRF: Mener at verneplikten er et bærende element i rekrutteringen til forsvaret. De ønsker derimot ikke allmenn verneplikt for kvinner. KRF støtter at sesjonen er gjort obligatorisk for kvinner for å sikre at kvinner som ønsker militærtjeneste, får relevant informasjon om dette. Indikator 6: Rødt: I arbeidsprogrammet stadfester partiet at de er for et nasjonalt forsvar, uavhengig av NATO og EU-hær. De vil også arbeide for at Norge melder seg ut av NATO. Høyre: Partiet ønsker å øke bevilgningene til forsvaret og de vil også at Stortinget skal gjennomføre en beslutning knyttet til kjøp av nye kampfly. Partiet mener at forsvaret må styrkes utover dagens nivå. Høyre vil dessuten ha et forsvar som er i stand til å bevare og styrke NATO og andre sikkerhetspolitiske samarbeidsfora. Dette er sterke indikasjoner om at Høyre ikke ønsker å føre en defensiv norsk forsvarspolitikk, men vil derimot ha et offensivt forsvar. NATO ivaretar norsk sikkerhetspolitikk ifølge Høyre. AP: Ser på NATO som ankerfestet i norsk sikkerhetspolitikk. Vil styrke NATO gjennom å forby atomvåpen. AP vil styrke NATO Russland samarbeidet. SV: Vil jobbe for at Norge skal ha et effektivt og defensivt forsvar. Partiet vil jobbe for å erstatte medlemskapet i NATO med et tett nordisk samarbeid og en defensiv nordisk
forsvarspakt. Videre vil de at Norge ikke skal delta i krigføring i NATO-regi, de ønsker heller å arbeide for å styrke FNs fredsbevarende rolle. FRP: Fremskrittspartiet vil ha et sterkt forsvar med en likeverdig tilknytning til våre allierte i NATO, samt NATOs samarbeidspartnere. FRP mener NATO er hjørnestein i vår sikkerhets - og forsvarspolitikk og at USA er Norges viktigste allierte. Dette må derfor komme klart til uttrykk gjennom løpende samarbeid og overordnede strategivalg. Venstre: Mener at NATO må forbli en hjørnestein i norsk sikkerhetspolitikk, men også at det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden og med EU videreutvikles. Partiet vil tilegg til å opprettholde og styrke det internasjonale samarbeidet MDG: De Grønne mener at man må sette en forutsetning for videre deltakelse i NATO med at det skal være en forsvarspakt. Alliansen må fraskrive seg den selvbestaltete retten til forkjøpsangrep. KRF: Ønsker at Norge skal fortsette å samarbeide med likesinnede land og allierte om sikkerhet og økonomisk utvikling gjennom NATO og EØS. KRF menet at NATO er Norges hjørnestein i norsk sikkerhets og forsvarspolitikk og vi må fortsette å opptre som en pålitelig aktør innenfor NATO-samarbeidet. I programmet legger de trykk på at forsvaret bør ha kapasitet til å delta i internasjonale militære operasjoner, som en del av Norges internasjonale ansvar. Disse operasjonene skal være forankret i folkeretten. Indikator 7: MDG: MDG vil at Norge skal bidra i større grad til FNs fredsbevarende styrker og etablere sivile frivillige fredsstyrker til erstatning for militære bidrag som kan settes inn i konflikter samtidig som FN-styrkene gis en sterkere sivil profil. Indikator 8: AP: Vil at frivillig sektor må ivaretas godt økonomisk også i årene fremover og ønsker flere samarbeidsavtaler mellom frivillige og offentlige organer, men nevner ikke noe spesifikt om fredsbevegelsen. MDG: I deres program står det at partiet vil gi mer støtte til frivillige organisasjoner av ulik art, men det står ikke eksplisitt at fredsorganisasjoner vil få mer støtte. Deres program har flere punkter på hvordan de vil støtte frivillige organisasjoner, bla gjennom gratis kontorlokale, fritak fra moms og gjennom å hindre at byråkratisering og politisering vil bremse deres arbeid. Under kapitlet om sivilsamfunn står det også at ideelle organisasjoner bør fritas fra moms og at statlige bevilgninger til sivilsamfunnets organisasjoner i større grad skal gis i form av driftstøtte og ikke prosjektstøtte, for å unngå statlige føringer på hvilke oppgaver organisasjonene skal jobbe med. KRF: Partiet mener Norge bør støtte frivilllige organisasjoners arbeid med å skape forsoning og forståelse mellom grupper i konflikt, med særlig vekt på å inkludere barn og unge.
Venstre: Vil støtte frivillige organisasjoner som fremmer menneskerettigheter og demokrati. FRP: I deres prinsipprogram skriver FRP at de vil legge til rette for at flere organisasjoner får flere inntektsmuligheter og anledning til å løse flere samfunnsoppgaver. Indikator 9: MDG: De ønsker at de som avgir militærtjeneste skal gis trening i metoder for ikkevoldelig motstand og ikke-samarbeid. Videre så vil partiet arbeide for at Norge skal fremme ikkevoldelige metoder i alle relevante fora. Indikator 10: Rødt: De er for en internasjonal rettsorden som ivaretar folkeretten og grunnleggende menneskerettigheter. De mener derfor at de er sterke motstandere av det de hevder er misbruket av FN, som Norge har vært med på gjennom å delta i angrepskrigene mot Jugoslavia, Afghanistan og Libya. AP: Mener at vår sikkerhetspolitikk skal forankres i Folkeretten. MDG: Ønsker å bygge opp under FN og Folkeretten som sikkerhet mot angrepskriger. KRF: Ønsker å opprettholde og styrke humanitærretten krigens folkerett.