Nytte- kostnadsanalyse av et mulig forbud mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet Nettverk for samfunnsøkonomisk analyse, 8. desember 2015
Agenda Bakgrunnen for et utvidet diskrimineringslovverk Metodiske problemstillinger ved denne typen analyser I hvor stor grad kan vi kreve individuell bedømmelse? Hva er saklig økonomisk argumentasjon? Hva er implikasjonen av et EU-direktiv Direkte og indirekte effekter Hvordan kan en lovendring påvirke normer utenfor det regulerte området? Den samfunnsøkonomiske analysen Eksempler på effekter Prissetting versus kvalitativ verdsetting Oppsummering
1. Bakgrunn 2. Metodiske problemstillinger 3. Eksempler fra den samfunnsøkonomiske analysen 4. Oppsummering
Trenger vi et utvidet vern mot aldersdiskriminering? I dag er aldersdiskriminering kun forbudt i arbeidsmiljøloven Alle andre diskrimineringsgrunnlag er forbudt generelt Aldersdiskriminering foregår i dag, Alder er ulikt andre diskrimineringsgrunnlag Avgjør når, ikke om, personer får tilgang til et gode Aldersgrenser er «praktiske» og «nøytrale» Flere europeiske land har allerede innført generelt forbud mot aldersdiskriminering Barne-, likestillings- og diskrimineringsdepartementet vurderer et lovfestet vern mot aldersdiskrimininering utenfor arbeidslivet
Prosessen mot et utvidet diskrimineringsforbud Grunnloven paragraf 98: «Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.» Diskrimineringsutvalget (NOU 2009: 14): Forbudet mot aldersdiskriminering i arbeidsforhold bør flyttes til en felles diskrimineringslov Økland-rapporten (McClimans et al. 2014): Kartlegger behovet for et vern mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet Utkast til EU-direktiv (2015): foreslår et vern mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet Oslo Economics, Prof. Aslak Syse og Marianne Jenum Hotvedt (UiO), utreder nå de samfunnsøkonomiske effektene av ny lov
Hva innebærer et EU-direktiv for Norge? Det foreligger et forslag til utkast, ikke vedtatt pt Norge er ikke forpliktet etter EØS-avtalen til å gjennomføre et vedtatt direktiv Kun kjønnsdiskriminering er en del av EØS-avtalen Norge vedtatt å være politisk lojal mot EU-vedtak om diskriminering Forslaget til EU-direktiv kun et minimumsvern Forslaget gir medlemslandene store muligheter for å definere unntak fra forbudet
1. Bakgrunn 2. Metodiske problemstillinger 3. Eksempler fra den samfunnsøkonomiske analysen 4. Oppsummering
Kostnaden av individuelle vurderinger Diskrimineringsrettens kjerne: Vi skal bedømmes på individuell basis og ikke forskjellsbehandles ut i fra en gruppetilhørighet (kjønn, etnisitet, religion, alder etc) Forskjellsbehandling av aldersgrupper basert på ulik risiko er svært utbredt Forsikringspremier Eldre nektes reise/ulykkes/helse-forsikringer og lån Yngre utestenges fra butikker/hoteller/reiser fordi de skaper mer trøbbel Individuell behandling overalt blir kostbart, når er gruppetenkning saklig? Alderskriterier brukes som tilnærming til andre variable Enkelt å bruke aldersgrenser som unnskyldning for utkastelse Er det vondere å bli bedømt for dårlig etter individuell vurdering enn basert på en enkel aldersgrense?
Hva er saklige økonomiske hensyn? «Forskjellsbehandling må kunne begrunnes i et saklig hensyn, være egnet og nødvendig for å realisere formålet og ikke virke uforholdsmessig» Opphør av aldersgrenser kan bli dyrt for offentlige budsjetter Rett til brukerstyrt personlig assistent opphører i dag ved 67 år Rett til sykepenger og dagpenger reduseres ved 67 år Hensynet til statsfinansene vil måtte brukes som argument for prioriteringer Men uklart hvor grensen bør gå Markedsmessige hensyn Øvre og nedre aldersgrenser for inngang til utesteder Øvre aldersgrenser for reiseforsikring
Direkte og indirekte effekter Økt deltagelse Bedre helse Diskrimineringsforbud Økt sykefravær Redusert diskriminering Flere tilbake til arbeid Oppdaterte normer Omfordeling av kostnader til papirfaktura Færre vil bruke teknologiske løsninger
En lovendring kan påvirke normer også utenfor det regulerte området Diskrimineringslovgivningen har flere hensikter Å fjerne direkte og indirekte diskriminerende adferd overnfor individer basert på gruppetenkning Redusere fordommer og steretype holdninger til grupper i samfunnet Myndighetene kan regulere adferd, men ikke tanker og meninger...
Hvordan adferd og holdninger henger sammen Røykeloven og røykenormer (Nyborg, K. og M. Rege 2003 JEBO) Mennesker påvirkes av sosial aksept Et lovforbud mot røyking på offentlige steder innendørs har gjort ikke-røykere mindre vant til røyking, de reagerer mer negativt på røyking også andre plasser Røyking vil gi røykeren økt sosial misbilligelse fra ikkerøykere Dersom den sosiale kostnaden ved røyking blir stor nok, vil den sosialt bevisste røykeren kutte det ut Ikke-røykerne blir da enda mindre vant til røyk og vil trolig reagere enda mer negativt på røyking generelt (den sosiale kostnaden ved røyking øker) Til slutt vil den sosiale kostnaden bli så stor at til og med røykeren som er lite sosialt bevisst vil føle det ubehagelig å røyke i busslommen
Evolusjonær utvikling av røykenormer Hvorvidt røykere tar hensyn til ikke-røykere avhenger av den sosiale aksepten av røyking Endringen i andel røykere som tar hensyn til ikke-røykere 1 Andelen røykere som tar hensyn til ikke-røykere
Evolusjonær utvikling av røykenormer Hvorvidt røykere tar hensyn til ikke-røykere avhenger av den sosiale aksepten av røyking Endringen i andel røykere som tar hensyn til ikke-røykere «Alle» eller «ingen» av røykere vil til slutt ta hensyn Tippe-punkt 1 Andelen røykere som tar hensyn til ikke-røykere
Evolusjonær utvikling av røykenormer Hvorvidt røykere tar hensyn til ikke-røykere avhenger av den sosiale aksepten av røyking Endringen i andel røykere som tar hensyn til ikke-røykere Røykeloven har bidratt til mindre sosial aksept ved røyking og mer hensynsfulle røykere Effekt av lovendring 1 Andelen røykere som tar hensyn til ikke-røykere
Potensiell normutvikling for aldersdiskriminering Andel av befolkningen som unngår diskriminerende adferd avhenger av sosial aksept Endringen i andelen uten aldersfordommer 1 Andel uten aldersfordommer
Potensiell normutvikling for aldersdiskriminering Andel av befolkningen som unngår diskriminerende adferd avhenger av sosial aksept Endringen i andelen uten aldersfordommer Et forbud mot aldersdiskriminering kan bidra til mindre sosial aksept for aldersfordommer Effekt av lovendring 1 Andel uten aldersfordommer
1. Bakgrunn 2. Metodiske problemstillinger 3. Eksempler fra den samfunnsøkonomiske analysen 4. Oppsummering
Alternativer til lovforslag 0. Beholde dagens ordning (nullalternativet) Aldersdiskriminering kun ulovlig i arbeidsforhold jmf. arbeidsmiljøloven 1. Et helt generelt vern mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet Ingen særskilte unntak Lovlighetsvurderinger gjøres av håndhevingsapparatet 2. Et generelt vern mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet Særskilte unntak (i tråd med EU-direktivforslaget) for privat sfære, visse lovfestede aldersgrenser, aktuariske beregninger, markedsmessige henyn, sosiale velferdsytelser, behovsrettet positiv særbehandling
Forutsetninger for nytte- kostnadsanalysen Vi ser kun på utvalgte sektorer og problemstillinger kartlagt i tidligere utredning Usikkerheten er fortsatt stor Hva vil bli definert som ulovlig praksis? Hvilke effekter vil dette vil få? Vi bruker rammeverket som anbefalt i veilederen for samfunnsøkonomisk analyse (DFØ 2014) Identifisering av effekter, lovlighetsvurderinger av diskrimineringsjurister Prissetting av de effekter som kan prissettes Pluss-minus-metoden for ikke-prissatte effekter Usikkerhetsanalyse Omfordelingseffekter og offentlige budsjettkonsekvenser
Virkninger Sektorvise virkninger Andre virkninger Medborgerrett/ nedre aldersgrenser Helse og omsorg Personer som blir diskriminert Trygd Utdanning Håndhevingsorganene Private virksomheter Sport, kultur, fritid, bolig Utøvende myndigheter 21 Kostnader og nytte av et lovforbud mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet
Effekter for personer som blir diskriminert Et vern på prinsipielt grunnlag Holdningsendringer Bedre helse Reduserte helseutgifter Mindre diskriminering Selvbilde: fra belastning til ressurs Økt ressursutnyttelse Økt produksjon Rettferdighet og emosjonell gevinst Sosial deltagelse Økt individuell bedømmelse Forkastelse på individuelt grunnlag Reduserte helseutgifter 22 Kostnader og nytte av et lovforbud mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet
Hvor mye bør prissettes? Kostnadssiden Økte trygdeytelser Økt arbeidsinnsats Er det en ulempe å møte folk i alle aldre på klubben? Kostnader for utesteder av å slippe inn alle Er det en ulempe å få naboer i alle aldre? Nyttesiden Helsegevinster Verdien av å få tilgang til en tjeneste Verdien av å ikke bli diskriminert Verdien av et fordomsfritt samfunn Verdien av sosial deltagelse
1. Bakgrunn 2. Metodiske problemstillinger 3. Eksempler fra den samfunnsøkonomiske analysen 4. Oppsummering
Oppsummering Et forbud mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet kan få vide konsekvenser Direkte kostnads- og nytteeffekter Endrede holdninger og normer for gruppetenkning i forhold til alder Samfunnsøkonomisk analyse fungerer på mange ulike problemstilllinger Med ulike metodiske utfordringer
Takk for oppmerksomheten! Oslo Economics AS Dronning Mauds Gate 10 0250 Oslo post@osloeconomics.no Tel: +47 21 99 28 00 Fax: +47 96 63 00 90 www.osloeconomics.no