Tjenestedifferensiering, taksering og samtrafikk i Internett; Noen problemstillinger Ragnar Andreassen TIPS Tjenestedifferensiering i Internett; prising og samtrafikk Vitale data: FP-prosjekt-99; 5000 timer; BB, SN, I Problemstillinger: Strategisk bruk av pris og kvalitet i samtrafikk Samtrafikk-avtaler; Incentiver og tjenestekvalitet Takseringsmodeller og brukerstrategier Metoder: Analyser (spillteori, statistikk, optimering) og utredninger
Åhh Magda Diffserv Intserv QoS Elastiske tjenester Applikasjoner Trafikkprosesser Trafikk-kontrakter TIPS Åhh Frank Markedssegmentering Selvseleksjon Betalingsvillighet Damaging Profitt Monopolisering Noen teser og spørsmål Der er økonomisk uoptimalt å bygge ut kapasitet slik at alt behov alltid dekkes Tjenestedifferensiering vil skje fordi det lønner seg å dra inn betalingsviljen i forskjellige markedssegmenter Tjenester og takseringsmekanismer kan utformes for dynamisk tilpasning til kunders betalingsvilje Økonomisk tilbakekopling og intelligent bruk av tjenester vil bli viktig Samtrafikk: Avtaleverk og kvalitetsmetrikker Vil samtrafikk lønne seg for ISPer? Kostnader ved tjenestedifferensiering???
Prisdifferensiering og prisdiskriminering En (utilfredstillende) definisjon hentet fra læreboka: Vi har prisdiskriminering når to enheter av samme gode blir solgt til ulik pris. Problem, hva er samme gode i vår sammenheng Pragmatisk tilnærming :Vi betrakter transporten av bits fra punkt A til punkt B som godet. En drøfting av tjenestedifferensiering og taksering dreier seg da om prise ulike kvaliteter av det samme underliggende gode, transport av bits (i.e. Price Quality Packages) {P, QoS}. Begrunnelser for prisdifferensiering Når kostnaden ved å betjene brukere varierer (f. eks. geogafisk) og/eller når brukerne har ulik betalingsvillighet for godet ( rike, fattige ) kan en vise at prisdifferensiering (kan) leder til: Økt samfunnsøkonomisk overskudd fordi kapasitet i infrastruktur utnyttes mer effektivt Økt Bedriftsøkonomisk overskudd fordi en kan hente inn mer av kundenes samlede betalingsvillighet
Eksempel på prisdifferensiering: prising av Leide Samband 7 km sambandslengde pris pr bit (normalisert) 120 100 80 60 40 20 0 0 35 70 105 140 Mbit/s Telenor (97) TeleDK (96) Telia (96) BT (96) Nb: Figuren inneholder gamle priser og gir bare en illustrasjon på hvordan pris pr bit/s faller med sambandsets hastighet. Hvordan prisdiskriminere? Selgerens hensikt med innføring av prisdiskriminering er å hente inn mer av samlet betalingsvillighet ved å segmentere kunder etter betalingsvillighet Selgeren skreddersyr derfor pris-kvalitet kombinasjoner {P, QoS} til hvert segment Forholdet {P, QoS} beregnet på ulike segmenter må være incentivkompatibelt, dvs at kundene segmenterer seg i tråd med selgerens ønsker. Dersom menyen av {P, QoS} kombinasjoner ikke er incentivkompatibel f. eks. ved at kunder kan få høyere kvalitet uten at prisen øker vil alle selvfølgelig velge høy kvalitet
Hvordan oppnå incentiv-kompatibilitet? Tilføre produktet kvalitetsdimesnjoner som kundesegmenter verdsetter ulikt. I internett sammenheng kan f. eks. dette være kvantum (båndbredde) og kvalitet (garantier for bitrate el.) et typisk virkemiddel er å straffe de fattige for å skremme de rike (Product damaging) Overskuddet for selger er voksende i antall dimensjoner en kan diskriminere langs (D)en sentrale problemstillingen ved innføring QoS Vi har nå begrunnet at det både er samfunns- og bedrifts - økonomiske gevinster ved innføring av QoS og prisdifferensiering Stor grad av prisdifferensiering krever (?) imidlertid kompliserte takserings- og støtte- systemer. Disse er: Kostbare kan redusere nettets ytelse Gevinster ved innføring av QoS må avveies mot kostnader på støttesystemsiden
Takseringsmodeller Fast pris + lett å skjønne, enkel fakturering - gir ingen incentiv til å begrense ressursforbruket Tidsbasert prising + fører til bra utnyttelse av aksesslinjene - ugunstig for applikasjoner som krever døgnåpen forbindelse Volumbasert prising + gunstig for døgnåpne forbindelser med lav aktivitet - gir ingen incentiv til å begrense peak-raten Kombinasjon av tids-og volumbasert prising, med døgnvariasjoner? Takseringsmodeller... Dynamisk prising (varierende med trafikksperr) + optimal ressursutnyttelse - vanskelig å implementere for operatøren - krever kjapp reaksjon av kundene
Relativ prising Hvordan burde prisforholdet være mellom Best- Effort-trafikk og trafikk med garantier til pakketap og forsinkelse? Svaret er avhengig av relativ ressursforbruk og betalingsvillighet. Ressursforbruk Hvor mange strømmer klarer nettet å motta innen de forskjellige kvalitetsklassene? Svaret er avhengig av kapasiteter (modempooler, båndbredde, buffer) trafikkprofiler (leaky bucket-parameter) kvalitetsgarantier mekanismer for å håndtere trafikk i forskjellige kvalitetsklasser
Relativ prising... y 2 U(y 1, y 2 ) = C akseptansregion y 1, y 2 = strømmer i kvalitetsklasse 1 og 2 av gitt profil I det gitte punkt er én strøm av klasse 1 verdt to strømmer av klasse 2. Prisen burde stå i forhold. Men hvilken punkt som er optimal, er avhengig av betalingsviljen y 1 Reforhandlede tjenester Tenkt situasjon: Kunden av en langvarige forbindelse (IP over ATM/leid linje e.l.) betaler for peakraten, men har mulighet å reforhandle peakraten til en fast avgift. Hvordan skal kunden avveie trafikkavgiftene mot forsinkelser? Hvordan øker utnyttelsen i nettet når flere kunder benytter seg av reforhandlingstilbudet?
Reforhandlede tjenester... Verdikjeder Internett-applikasjon IP-tilbyder ISDN-aksess Hvem skal fakturere kunden? Hvordan skal inntektene fordeles? Lønner det seg å skifte ut forbindelsesorientert aksess (og tidsbasert prising) med pakkebasert aksess (og volumbasert prising)?
Avregnings- og fakturerings-systemer Hva koster det å innføre volumbasert prising? Hvor kompleks blir avregning for kvalitetsdifferensiert trafikk? Oppsummering Svært tett kopling mellom prising/tjenestedifferensiering Hvilke tjenester som kommer (overlever?) avhenger av økonomenes behov for segmentering av marked snarere enn krav fra applikasjoner MEN viktige teknologiske problemstillinger er: Ressursanalyser av tjenester Kompleksitet ved differensiering/taksering Elementer i samtrafikk-avtaler