www. totbrann.no Boks 1189 9504 Alta Telefon 78440555 Mobil: 91636862 Telefax 78440119 alta@totbrann.no Utarbeidet av Bengt Slettli BRANNTEKNISK PROSJEKTERINGSGRUNNLAG OG DOKUMENTASJON AV SIKKERHET VADSØ UNGDOMSKOLE Rev : 30.08.05 Side 1
INNHOLDSFORTEGNELSE: A.0 INNLEDNING.... 3 A.0.1 Innledning...... 3 A.0.2 Statistikk. 3 A.0.3 Hovedkriterier for branntekniske valg.. 3 A.0.4 Avvik fra REN-97 og kompenserende tiltak.. 4 A.0.5 Sammendrag og konklusjon... 4 DEL 1 BYGGETS PREAKTSEPTERTE PROSJEKTERING/KRITERIER... 5 1.1 Dokumentasjon 5 1.2 Kravspesifikasjon /prosjekteringskriterier.. 5 1.3 23 - Bæreevne og stabilitet... 5 1.4 24 - Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk... 6 1.5 25 - Tilrettelegging for slokking av brann... 8 1.6 26 - Brannspredning mellom byggverk..... 8 1.7 27 - Rømning av personer... 8 1.8 28 - Tilrettelegging for rednings og slokkemannskap... 10 1.9 Organisatoriske krav til bygningen... 10 DEL 2 BRANNTEKNISK ANALYSE 11 2.1 Forhold og avvik som er vurdert i forhold til REN-97 11 2.1 7-2, pkt 3 ; Brannspredning horisontalt. 11 2.2 7-24; Kledninger og overflater. 12 2.3 7-27; Rømning av personer. 12 2.4 Sensitivitetsanalyse. 13 2.4 Simulex rømningsberegning. 16 Side 2
A. 0.1 INNLEDNING Total Brannsikring AS er engasjert som rådgiver for den brannteknisk prosjekteringen ved Vadsø Ungdomsskole. Bygget er et moderne skolebygg med gymsal, tekniske rom og gymsal som forsamlingslokale. Bygget prosjekteres i tiltaksklasse 3 for brannsikkerhet, da bygningen har avvik fra REN-97 sine prekaksepterte løsninger. Grunnflate 1-etasje BTA ca. 4200 m2 Grunnflate 2-etasje BTA ca. 365 m2 Samlet BYA = 4436 m2 For å kunne dokumentere sikkerheten ut over kravene i REN 97, er derfor rapporten bygd opp i to deler: Del 1 omtaler krav til bygget etter Ren veiledning til forskrift om teknisk forskrift til planog bygningsloven av 1997, heretter vist til som REN. Denne er vedlagt som en del av rammesøknad til kommunen, og som er grunnlag for prosjektering. Del 2 omfatter brannteknisk analyse med en kvalitativ vurdering av avvik fra REN. Vi har også foretatt en konsekvens og sensitivitetsanalyse av de valgte løsninger. Det foreligger også en rømningsberegning foretatt i dataprogrammet Simulex som viser forflytning og evakuering av personer i bygget. Total Brannsikring as vil søke lokal godkjenning for brannteknisk prosjektering i klasse 3 alternativ løsninger med tilhørende ansvarsrett, samt egenkontroll. Ekstern kontroll utføres på prosjektet 0.2 STATISTIKK OG SANNSYNLIGHET FOR BRANN ( Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, brann og uhellstatistikk 2003 ): Sannsynligheten for brann i dette byggverket er statistisk 1 brann pr. 127år. (tab. 3.2 for undervisning) Pålitelighet til at brannalarmanlegget fungerer er > 90 % Pålitelighet til at sprinkelanlegget fungerer er > 95 % Av alle registrerte branner utgjør brann i undervisningsformål ca. 2,1 % 0.3 FØLGENDE HOVEDKRITERIER ER LAGT TIL GRUNN OG STYRER DE BRANNTEKNISKE VALG FOR BYGGET; Akseptkriteriet nr. 1 er at der skal ikke være noen skadde eller omkomne pga. brann i bygget. Akseptkriteriet nr. 2 er at bygningen ikke skal få skader som følge av en brann som vil hindre stans i skolebygget på mer enn 2 uker. Bygget er ikke brannseksjonert med vertikal seksjoneringsvegg. Bygget er fullsprinklet. Bygget skal prosjekteres med adresserbart brannalarmanlegg med direktevarsling til brannvesenet. Korridorer og fellesarealer skal ha lede og utgangsmarkeringslys, samt ledelys i vrimlearealer. Mesaninetasje er brannteknisk oppgradert til en høyere brannklasse. Side 3
Vadsø brannvesen er dimensjonert for å takle brann i dette aktuelle bygget, slik at man forventer tilstrekkelig innsats fra røykdykkere og brannmannskaper. Innsatstid er < 10 minutter. Det skal være tilstrekkelig slokkevann på utsiden av bygget tilrettelagt for brannvesenet, og nødvendig slokkeutstyr inne på bygget for førsteinnsats av brukerne. 0.4 AVVIK FRA REN 97 OG KOMPENSERENDE TILTAK: Løsningen prosjekteres ihh. til REN-97, med avvik på følgende forhold som blir vurdert ut i fra en brannteknisk del-analyse som krever brannteknisk prosjektering i tiltaksklasse 3; 7-24; Brannspredning horisontalt; Det er krav til brannmotstand mellom klasserom klasserom og klasserom rømningssvei. Det er på Vadsø U. skole valgt åpne løsninger som er blitt mer vanlig i nyere skolebygg. Det gir en mer fleksibel bruk av lokalene og sambruk. Det medfører store brannceller i bygget. Avviket er løst ved at bygget totalsprinkles og at der monteres adresserbart brannalarmanlegg og nødlys. 7-24; Kledninger og overflater. Det vil kunne bli brukt kledninger og overflater som ikke holder krav til brannmotstand ihht. til REN-97 tab. 1 A. Avviket er løst ved at bygget totalsprinkles.. 7-27 Rømning av personer: Bygget har få klassifiserte rømningsveier i form av korridorer. Store deler av bygget er store brannceller hvor det er rømning med direkte utgang til det fri via dører og åpningsbare vinduer. Avviket er løst ved at bygget totalsprinkles, samt at der monteres et moderne brannalarmanlegg og nødlysanlegg. 0.5 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON AV BRANNTEKNISK VURDERING AV SIKKERHETSNIVÅET IHH. TIL TEK-97 : Bygget er med hovedplan i kun 1 etg. Sikkerhetsnivået i REN-97 er opprettholdt ved at bygget er fullsprinklet, samt at der er montert adresserbart brannalarmanlegg og nødlysanlegg. Statistikk viser at et branntilløp i bygg som er sprinklet og med brannalarmanlegg vil unngå større skader på mennesker og materiell. Det er historisk sett ikke registrert omkomne personer i bygg som er sprinklet. De valgte branntekniske løsningene vil derfor gi tilstrekkelig sikkerhet ihh. til akseptkriteriene forutsatt i TEK 97. Side 4
DEL 1 : BYGGETS PREAKSEPTERTE PROSJEKTERING ETTER REN-97 1.1 DOKUMENTASJON Bygningen er et nybygg, tar derfor utgangspunkt etter Teknisk forskrift 97. REN veiledning 97, 3.utgave 2003. TEK angir videre funksjonskrav i 6 hovedområder som skal tilfredstilles.; 7-23 7-24 7-25 7-26 7-27 7-28 Bæreevne og stabilitet Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk. Tilrettelegge for slokking av brann Brannspredning mellom byggverk Rømning av personer Tilrettelegge for rednings- og slokkemannskap. 1.2 KRAVSPESIFIKASJONER / PROSJEKTERINGSKRITERIER: Kriterier Bruksområde Ungdomsskole med flerbruksformål. Inneholder bla. gymsal og kantine, samt tilhørende tekniske rom for bygget. Grunnflate ca. 4200 m2 Totalt bruttoareal ca. 4481 m 2. BYA Antall tellende etasjer 1 Brannbelastning < 400 MJ/m2 Brannvesenets Ca. 10 minutter innsatstid Risikoklasse Risikoklasse 3 for skole. Risikoklasse 5 for gymsal og kantineområde. Forskjellen mellom risikoklasse 5 og 3 har ikke noen større betydning for de branntekniske valg, bortsett fra rømningsforhold og valg av brannalarmanlegg. Brannklasse 1, uavhengig av risikoklasse Brannseksjonering Nei, bygget er uten brannseksjonering. Brannalarmanlegg Ja, adresserbart anlegg. Nødlysanlegg Ja, nødlys bestående av markeringslys og ledelys. Sprinkelanlegg Ja, bygget fullsprinkles. Brannventilasjon Ikke krav. 1.3 7-23 BÆREEVNE OG STABILITET Fundamenter: Bæresystem: Plasstøpte fundamenter. Bærende hovedsystem klasse R15 / D-s2,d0 (B15) hvor brennbare konstruksjoner kan benyttes. Bygget vil bli sprinklet, slik at vi kan vurdere at ubrennbare bærekonstruksjoner kan utføres uten ytterligere brannbeskyttelse enn at disse evt. overdimensjoneres noe i bruksgrensetilstanden. Dette gjøres for å kunne takle et brannforløp med et aktivt sprinkelanlegg i funksjon uten at bærekonstruksjonene blir deformerte. Bærekonstruksjoner for 2 etg. utføres med brannmotstand Side 5
Sekundærbærende bygningsdeler og etasjeskiller: Innvendig trappeløp Utvendig trappeløp Sikkerhet ved eksplosjon 1.4 R60, da konstruksjonene skal bære bla. fyrrom som har krav til brannklasse EI60. Sekundærbæresystem med brannmotstand klasse R15 / D-s2,d0 (B15) hvor brennbare konstruksjoner kan benyttes. Hvis takkonstruksjonen er av ubrennbare materialer, kan taket utføres uten krav til brannmotstand. Begge skisserte tak- løsninger med lettak eller SDT elementer er OK. For ev. glassoverbygde deler, må vi i detaljprosjekteringen vurdere nærmere stabiliteten i rømningsfasen, og bruk av type glass, glasstørrelser m.m. Ikke krav. Ikke aktuelt. Trafo skal være plassert slik at den ikke kan være til skade for personer og materiell ved en ev. eksplosjon. 7-24 ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK. 7-24 tabell 1A Ytelser til overflater og kledninger for risikoklasse 1 og 5, brannklasse 1: Kledning og overflater Overflater og kledning; Med de åpne arealene vi har her, ville vi normalt ha satt krav til overflater ihh. til tab. 1A. Taktekking: Ta. Isolasjonsmaterialer: Ubrennbare, A2-s1,d0. Brennbar isolasjon kan brukes hvis den for eksempel er innstøpt og beskyttet med ubrennbare materialer. Rør og kanalisolasjon P II. Rør og kanalisolasjon i rømningsvei skal ha klasse PI såfremt disse ikke er beskyttet fra underside med brannklassifisert himling. Side 6
Hulrom Branncelleinndeling: Åpne hulrom over himling og nedforet himling skal ikke bidra til økt fare for brannspredning. Derfor skal åpne hulrom ha kledning som tilfredstiller kravet for rømningsvei, se tab. 1 A. Krav til branncellebegrensende konstruksjoner settes til EI 30 (B30). Rom som er egne brannceller er ventilasjonsrom, sjakter, aggregattrom, hovedtavle, telematikkrom, SD anleggkontor, maling/lakkrom, brennerom for kjeramikk, etc. Enkelte klasserom skal være egne brannceller, samt garderobeområde. Fyrrom må bygges med brannmotstand EI 60 (A60) både i vegg og dekke. Også VVS rom i 2 etg. bygges med brannmotstand EI 60. Dører til brannceller Øvrige dører: Spredning mellom brannceller i ulike plan: Brannseksjon: Tekniske installasjoner generellt: Det må tas hensyn til brannspredning i hjørner via uklassifiserte vinduer der hvor bygget er oppdelt med branncellebegrensende konstruksjoner. Ikke brannskille mellom kroppsøvingsal og kantine; I REN er der forutsatt et brannskille mellom to forskjellige brukere. Vi anser ikke dette for å være et problem, da gymsal/flerbruksrom er i sambruk og som inngår som en del av fellesareal og vrimleareal. Kroppsøvingsal har generelt liten brannbelastning, og liten risiko. Ved spesielle arrangementer som for eksempel konserter, skoleavslutning m.m. anser vi de planlagte rømningsveiene som tilstrekkelig for å kunne sikre hurtig og effektiv rømning uten at der skal blir trengsel ved utganger. Rømningssimulering vil dokumentere løsningen. Dørtyper og brannmotstand på disse får vi komme nærmere tilbake til. Hovedsakelig skal dører i brannklasse EI 30 brukes der hvor vi har brannskillekonstruksjoner. For dører til tekniske rom i 2 etg. skal der være EI60C. Dører i rømningsvei skal åpne, eller være styrt slik at disse kan åpnes med et enkelt håndgrep. Hvis døren mellom kantine og undervisningsområde skal være avlåst for eksempel. på kveldstid og i helger, må døra tilrettelegges med nødknapp-åpning el. lign. Ikke brannkrav. Dører som er i rømningsvei og dører direkte til det fri som er en del av utgtang for rømning, skal være med panikkbeslag, eller være anrettet slik at dørene kan åpnes med ett enkelt håndgrep. Ikke aktuelt. Tekniske rom er egne brannceller i 2 etg. Det er dekke med brannmotstand REI60 mellom messaninetasje og 1 etg. Krav til brannseksjoneringsvegg pr. 1800 m2 ( med brannalarmanlegg) fravikes, ved at bygningen fullsprinkles. Skal ikke bidra til økt fare for røykutvikling og røykspredning. Generelt krav til sikring i branntid på 60 minutt. Åpninger rundt kanaler, rør og elektrotekniske installasjoner skal ikke bidra til røyk og brannspredning, og brannspredning på grunn av varmeledning i kanaler og rør unngås ved at disse brannisoleres der hvor de krysser branncellebegrensende bygningsdeler. Ventilasjonsanlegg: Oppheng av kanalene skal sikres for nedfall med brannmotstand på 30 minutter. Kanaler trenger ikke å brannisoleres der hvor de går gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, da anlegget er beskyttet med det installerte sprinkelanlegget på bygget. Hulrom over himling er også sprinklet på de fleste steder. Der hvor VVS kanaler krysser brannskiller over himling som ikke er sprinklet må disse imidlertid brannisoleres. Side 7
Elektriske anlegg Kabler i rømningsvei skal ikke ha større samlet brannbelastning enn 50 MJ pr. løpemeter hulrom/rømningsvei. Installasjoner i rømningsvei skal ev. være beskyttet av sjakt eller lagt bak himling med branncellebegrensende funksjon. Installasjoner som skal sikre branntekniske funksjoner, som for eksempel. brannalarmanlegg og sprinkel, må ha brannmotstand 30 min. Legges kabler bak nedforet himling og der er sprinklet over, kan himlingen være uklassifisert. 1.5 7-25 TILRETTELEGGE FOR SLOKKING AV BRANN Brannslokkeutstyr: Brannslokking: Det skal være brannslanger plassert på bygget slik at disse dekker hele bygget. Max. 30 lm. slangeuttrekk. Plassering er ikke klar i rammeplanen. I tillegg skal der være brannslokkere type 6 kg`s skumapparater på verksted, metall og keramikk. Utenfor lager/telematikk skal der være en 6 kg`s CO2 slukker. Det skal også være en 12 kg`s CO2 slukker i sluse 2 etg. foran tekniske rom. 1.6 7-26 BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK Ikke aktuelt på prosjektet. Der er ikke bygg nærmere enn 8 m. 1.7 7-27 RØMNING AV PERSONER Generelle krav: Tiltak for å påvirke rømningstiden: Rømningsveier: Skal være utført slik at de tilfredsstiller krav til sikker rømning. Nødvendig rømningtid + sikkerhetsmargin. Det er et absolutt krav at trapp og repos er åpne mot det fri, slik at ev. branngasser o.l kan ventileres bort ved et branntilløp i trappeområdet. Det vil ikke være tillatt med lagring i tilknytning til trappeområde og repos. Bygget er planlagt med adresserbart brannalarmanlegg med direktevarsling til brannvesenet, samt at der er montert sprinkelanlegg i hele bygget. Det er også montert nødlys på bygget. Rømningsveier; Krav til 2 uavhengige rømningsveier fra bygget, direkte til det fri fra bruksenhetene. Utgangene plasseres hensiktsmessig i bygget. Slik som branntegning viser, er det tilstrekkelig antall rømningsveier.. Alternativt kan også vindu brukes som utgang og rømningsvei da vi har lav høyde fra vindu til bakkenivå. Hvert klasserom skal ha min. 1 stk vindu tilrettelagt for rømning Side 8
. Minimumsmål på vindu h=600 mm, b= 500 mm. Samlet høyde + bredde min. 1500 mm. Vi foreslår at det legges opp til åpningsvinduer langs alle ytterveggene med jevn avstand mellom dem. 1. Max avstand fra noe sted på skolen til nærmeste utgang til det fri er 50 meter. 2. Lengste avstand fra dør i branncelle til nærmeste utgang være høyst 15 m. ved kun en utgang, 30 m. ved to hovedutganger. 3. Samlet rømningsbredde fra utganger i 1 etg. vil være som følger:?? I 1 etg. har vi ca. 4200 m2. Med 2 m2 gulvareal pr. pers. som dimensjonerende antall personer ( Dvs. inntil 2100 personer, REN er fulgt, og det er konservativt prosjektert) Samlet fri bredde på utganger skal være min 1 cm. pr. person. Det vil da samlet være krav til rømningsbredde ca. 2,1 m., som vi tilfredstiller med klar margin med den planlagte løsningen.?? Fra senterdel med gymsal og kantine må samlet utgang være ca. 4,5 m. Alle utganger og rømningsdører må i tillegg være min 13 M. fra denne delen av bygget. Dører i rømningsvei: Nød og ledelys Brannalarmanlegg: Bredde på hovedutgangene på min. 13 M. som kan bygges som 2-fløya dørfelt med ett-greps åpning. Dette gjelder også dører i tilknytning til gymsal. Direkte utganger fra baser, heimkunnskap etc. skal ha bredde min. 10 M. (Anbefalt min. 11 M) Bredde i korridorer er ikke endelig fastlagt. men fri bredde skal ikke være < 1500 mm. Vi må her se på hvor mange personer som skal forflytte seg via korridoren, hindringer etc. Arkitektoniske og brukermessige forhold vil som oftest være dimensjonerende. Normalt vil bredder på > 1500 mm. være tilstrekkelig for rømning. Vi vil foreta en rømningssimulering (Simulex) som vil dokumentere rømningsforholdene. Markeringslys ved alle utganger. Ledelys i korridorer, kantine, vrimleareal og gymsal. (Bør være etablert i lysarmaturer for hovedbelysning) Brannalarmanlegg: Det settes krav til adresserbart brannalarmanlegg på hele bygget. Dimensjoneres etter HO/FG regler. Brannalarmanlegget vil gi hurtig varsling om brann, og gi tilrettelegge for hurtig og effektiv evakuering. Talevarsling er ikke nødvendig. Legges opp til SD anlegg som også omfatter brannalarmanlegg og nødlys. Side 9
Sprinkelanlegg: Bygget fullsprinkles. Årsaken til at sprinkling innføres, er store arealer uten brannseksjonering (pr. 1800 m2 ellers) og åpne arealer uten branncelleoppdeling. Sprinkelanlegget vil hindre en større brann, og begrense brannspredning. Det vil gi brannvesenet bedre tid og forutsetning for slokking, og sikrere evakuering og verdisikring. Områder som ikke skal sprinkles er tekniske rom i 2 etg. Sprinkelanlegget vil også beskytte tekniske installasjoner og brennbar kledning. Det skal sprinkles over himling, der hvor hulrom over himling er > 80 cm. 1.8 7-28 TILRETTELEGGE FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP. Tilgjengelighet for Det tilrettelegges for nødvendig adkomst til bygningen via tilrettelagte veier brannvesenet: med tilpasset kjørebredde, stigning og svingradius, og dekke dimensjonert for brannbil. Hulrom til sjakter o.l. må ha luke for inspeksjon og til slukking. Innsatstid: Brannvesenets innsats: Utrykningstid < 10 minutt, assistert rømning kan forutsettes. Brannvesenet får 3 angrepsveier. Hovedinngang, Del A mot vest og personalinngang nord. Hovedtavle for brannalarmanlegg plasseres i vindfang hovedinngang. Ev. nøkkelboks får vi ta opp med bruker og brannvesenet i detaljprosjekteringen. Vannforsyning: Der skal være tilstrekkelig slokkevann i det kommunale nettet. Det bør tilrettelegges for brannhydrant og uttak for brannvesenets slokkemateriell ved hovedinngang, som også er hovedangrepsvei. Max 25-50 meter unna. Det bør også være brannkum mot nord ved personalinngangen og i tilknytning til gymsal. Vannmengde og trykk skal dokumenteres av VVS konsulent. Brannkum og plassering skal godkjennes i samarbeid med brannvesen. Viktig at brannkummer merkes godt, og at der innføres organisatoriske rutiner for å holde brannkummene fri for snø. 1.9 FORUTSATTE ORGANISATORISKE KRAV TIL BYGNINGEN: I FOBTOT 1 heter det at Det skal jevnlig foretas kyndig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr, konstruksjoner m.v. der dette er nødvendig for å forhindre teknisk forfall som reduserer brannsikkerheten. Tekniske anretninger innholder svakheter som kan medføre store konsekvenser ved en brann. Det er derfor av stor betydning at det innføres og opprettholdes et kvalitetsikringssystem som sørger for drift, vedlikehold og testing av aktive branninnretninger. Ofte er brannsikkerheten basert på at tekniske innretninger fungerer, og svikt kan medføre kritiske sitasjoner. Videre vil brukerne av bygget selv bidra til å avgjøre hvordan utfallet av en brannsituasjon blir. I internkontrollen bør det derfor også foreligge rutiner som ser til at alle brukere er tilstrekkelig innformert om rømningsforhold og bruk av tilgjengelig brannslukkerutstyr og gjerne at det gjennomføres jevnlige brannøvelser. Også for dette foreligger retningslinjer i FOBTOT. Internkontrollen må innholde tiltak som sikrer at kvaliteten til rømningsforholdene i bygget generelt opprettholdes som dimensjonert. Rømningsveiene kontrolleres min. 1 gang årlig. For øvrige brannverntiltak er det forutsatt at kontrollen er minimum hvert 3 år. Det forutsettes også at brukerne blir orientert om de brannforebyggende tiltakene som er planlagt 1 FOBTOT er forkortelse for Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Side 10
og montert, og bruken av disse. Ikke minst hva som må gjøres for at sikkerhetstiltakene ikke forringes. Skolen vil sannsynligvis bli brukt til overnatting i forbindelse med for eksempel idrettsarrangement. Det må tas hensyn til dette i branndokumentasjon og organisering på bygget, og ev. med tanke på prosjektering av låsesystemer og brannalarmanlegg. DEL 2: KVALITATIV ANALYSE AV BRANNSIKKERHETEN ; Overskridelsene i forhold til REN-97 vil ikke redusere brannsikkerhetsnivået med de valgte alternative løsningene : Avviket fra REN 97 er som følger: 2.1 7-2, PKT 3 ; BRANNSPREDNING HORISONTALT; Pga. bruken som et fleksibelt skolebygg, er de fleste vegger mellom for eksempel klasseromklasserom og klasserom-rømningsvei uten klassifisert brannmotstand. Branncellens egenskap er å hindre spredning av brann- og røykgasser fra en branncelle til en annen. Det skal bidra til at rømning kan foregå sikkert i et visst tidsrom (normalt 30 minutter), og at brannvesenet ved sin slukkeinnsats kan forventes å slukke brannen i den branncellen som brannen har oppstått i, før den sprer seg til øvrige brannceller. REN-97 har ikke spesifisert max. størrelse på brannceller i samme plan. Vi har valgt å ha relativt store brannceller på bygget, med vegger uten branncellebegrensende funksjon og med en god del bruk av glass og vindusfelt. For rom med spesielle formål er disse arealene oppdelt med branncellebegrensende bygningsdel EI30. Det er gjort der hvor risikoen for at en brann kan oppstå er størst, eller at en brann vil kunne utvikle seg fortere pga. større mengder brennbare materialer og lignende. Eksempel på dette er verksted, kjeramikk, tekstil, vaskesentral og garderober. Fløyene A, C og E er seksjonert fra hovedplanet med branncellebegrensende vegger EI30 for å hindre brannspredning mellom fløyene. Kompensering av avviket fra REN-97: 2.1.1 Brannalarmanlegg: For å kompensere for manglende branncellebegrensninger som normalt ville vært prosjektert i.h.h.t. REN-97, har vi montert et moderne brannvarslingsanlegg med direktevarsling til brannvesenet. REN-97 stiller bare krav til brannvarslingsanlegg for bygg med 2 eller flere etasjer. Ved at alle rom er detektert, vil hele bygget bli varslet ved et branntilløp. I løpet av kort tid (se simulex rømningsberegningen) vil bygget bli evakuert hurtigere enn forutsatt i REN-97. 2.1.2 Sterke brannskiller: Vi har en 2 etg. på bygget, men den inneholder kun rom hvor der ikke oppholder seg personer til daglig (tekniske rom) Vi har også valgt å skille 2 etg. fra skoledelen i 1 etg. med branncellebegrensende konstruksjoner EI60, som er ut over kravene i REN-97. (EI30) 2.1.3 Sprinkelanlegg: Bygget er fullsprinklet, som er et forskriftskrav pga. store arealer uten vertikal seksjoneringsvegg. Sprinklingen sin hovedfunksjon er å hindre etablering av en større brann etter et brannutbrudd, og hindre brannspredning. Sprinkelanlegget vil derfor kompensere også for manglende branncellebegrensende konstruksjoner. Side 11
2.1.4 Nødys: Det er valgt å installere nødlys i form av markeringslys over utganger og integrert ledelys i lysarmaturene i det som regnes som fellesareal og vrimleareal. Det er ikke direkte krav til dette i REN-97. Større brannceller kan gi uheldig røykspredning som kan hindre evakuering. Nødlys vil gi bedre evakueringsforhold ved ev. brannrøyk i områder hvor der evakueres. 2.1.5 Rømningsvei til det fri: I mangel av korridorløsninger som egne brannceller, er det tilrettelagte utganger direkte til det fri via dører og vinduer som gir bedre og sikrere rømningsforhold enn forutsatt i REN 97 via korridorer og trapperom. Ved direkte evakuering til det fri fra den branncellen man oppholder seg i, unngår man risikoen ved hinder eller blokkerte og rømningsveier, samt oppstuvning av personer i disse. Konklusjon: Vi har ovenfor dokumentert at sikkerhet ihh. til TEK 97, 7-24, pkt. 3 er oppfylt ved at de ovenstående tiltakene samlet vil gi minst like god sikkerhet som REN-97 forutsetter. 2.2 7-24; KLEDNINGER OG OVERFLATER. Det vil kunne bli brukt kledninger og overflater som ikke holder krav til brannmotstand ihht. til REN-97 7-24 tab. 1 A. som forutsetter D-s2,d0 (In2) også for brannceller > 200 m2. I rømningsvei er kravet til overflate In1. Kompensering av avvik fra REN-97: Vi vil tillate at der kan brukes en begrenset del overflater som ikke holder kravet til In2, om dette er ønskelig fra arkitekt. Dette kan tillates ved at bygget er fullsprinklet. Sprinkelanlegget vil redusere antennelse og brann i overflater og kledning i nærheten av brannstedet. Konklusjon: Vi har ovenfor dokumentert at sikkerhet ihh. til TEK 97, 7-24, er oppfylt ved at sprinkling som tiltak vil gi minst like god sikkerhet som REN-97 forutsetter 2.3 7-27 RØMNING AV PERSONER: Bygget har få klassifiserte rømningsveier i form av korridorer. Store deler av bygget er store brannceller hvor det er rømning med direkte utgang til det fri via dører og åpningsbare vinduer. Fellesarealer er romslige med god bredde på passasjer mellom rom, slik at der ikke vil bli oppstuvning av personer som søker evakuering ut utganger til bakkenivå. Andre tiltak som vil sikre at rømningsforholdene er ivaretatt er: Kompensering av avviket fra REN-97: 2.3.1 Brannalarmanlegg: For å kompensere for at der ikke er brannklassifiserte rømningsveier inne i bygget, vil brannvarslingsanlegg med direktevarsling til brannvesenet sørge for tidlig varsling, som igjen gir hurtigere evakuering. I løpet av akseptabel tid (se simulex rømningsberegningen) vil bygget bli evakuert hurtigere enn kravene som forutsatt i REN-97 ( innen 30 min.). Nødvendig rømningstid inkl. sikkerhetsmarginer vil da være ivaretatt. (REN-97 stiller bare krav til brannvarslingsanlegg for bygg med 2 eller flere etasjer.) Brannvesenet vil komme tidlig til Side 12
bygget ved at der er montert direktevarling til brannvesenet ved en utløst alarm. Assistert rømning vil da iverksettes ved behov. 2.3.2 Nødys: Det er valgt å installere nødlys i form av markeringslys over utganger og integrert ledelys i lysarmaturene i det som regnes som fellesareal og vrimleareal. Det er ikke direkte krav til dette i REN-97. Større brannceller kan gi uheldig røykspredning som kan hindre evakuering. Nødlys vil gi bedre evakueringsforhold ved ev. brannrøyk i områder hvor der evakueres. 2.3.3 Sprinkelanlegg: Bygget er fullsprinklet. Sprinkelanlegget skal begrense og ev. slukke et branntilløp i en tidlig fase. Det vil i praksis si at der ikke skal bli en etablert brann i bygningen, og derved vil også røyk og brannspredning som kan hindre evakuering reduseres i forhold til om bygget ikke var sprinklet. Konklusjon: Vi har ovenfor dokumentert at sikkerhet ihh. til TEK 97, 7-27 er oppfylt ved at de ovenstående tiltakene samlet vil gi minst like god sikkerhet som REN-97 forutsetter for rømning av personer. 2.4 SENSITIVITETSANALYSE De alternative løsningene som er valgt pga. avvik fra REN 97, baserer seg på; 1) Installasjon av moderne brannalarmanlegg, 2) Fullsprinkling av bygget. 3) Nødlysanlegg. Under er sensitiviteten på hvert punkt evaluert, samt hvilken betydning svikt av i ett av tiltakene kan ha for sikkerheten i byggeverket og for personer; 2.4.1 Svikt i brannalarmanlegget: Det er lite sannsynlig at vi får svikt i brannalarmanlegget. For alle typer brannalarmsystemer, viser statistikk (Særdkvist, Real Fire data, Lund 1998) at det er i funksjon i 80 % av tilfellene. For moderne brannalarmanlegg vil funksjon være ca. 90 % (DSB, årsstatistikk). Brannalarmanlegget er koblet opp mot ekstern strømforsyning som sikrer strøm til anlegget også ved utfall av normal strømforsyning. Statistisk sannsynlighet for at brannalarmen fungerer (>=90 %,) kombinert med statistisk sannsynlighet for at en brann vil oppstår i et skolebygg (1 gang pr. 127 år), gir dette samlet svært liten sannsynlighet for kritiske situasjoner ved at der er svikt i brannalarmanlegget. Hvis brannalarmanlegget tross alt ikke fungerer (10 % sannsynlighet), vil det kunne medføre kritiske situasjoner ved at varsel og oppfattelse av branntilløp reduseres. Brannvesenet vil heller ikke få melding om branntilløp direkte. Det vil særlig være aktuelt ved ev. overnatting på skolen på natterstid. Det må derfor iverksettes organisatoriske tiltak ved overnatting på skolen, ved at der er våken nattevakt eller vaktordninger som ivaretar sikkerheten. Organisatoriske tiltak må også iverksettes ved bruk av gymsal til større folkeansamlinger. På dagtid når skolen er i drift vil dette ikke være en aktuell problemstilling. For å sikre tidlig varsling, er det derfor svært viktig at installasjon, kontroll og vedlikehold av brannalarmanlegget prioriteres! Side 13
2.4.2 Svikt i nødlys: Nødlys er utstyrt med backup på strømforsyningen med batteridrift. Det skal derfor fungere selv om der er strømbrudd el. lign forhold. Vi har ikke funnet tilstrekkelig statistikk på funksjon av nødlysanlegg ved evakuering av bygninger. Det er også avhengig av type nødlyssystem som er montert, dvs. om der er integrert backup i hvert nødlys, eller om der er en sentral strømforsyning som sikrer strøm til nødlys ved nettutfall. Kontroll og vedlikehold for å sikre at nødlysanlegget fungerer er imidlertid svært viktig. 2.4.3 Svikt i sprinkelanlegg: Det er lite sannsynlig at vi får svikt i sprinkelanlegget (fungerer i 95 % av tilfellene ihh. til statistikk, se Særdkvist, Real Fire data, Lund 1998) Sprinkelanlegget er først og fremst et tiltak for å hindre etablering av en større brann i bygget, og derved sikre bygningsmessige konstruksjoner, overflater og forlenge branntiden på disse. Selv med svikt i sprinkelanlegget vil vi ikke få kritiske situasjoner for personsikkerheten, da brannalarmanlegget tidlig vil varsle brann og sørge for tidlig evakuering. Om bygget får skader pga. svikt i sprinkelanlegget med dertil brannspredning, vil ikke dette være store kostnader i et samfunnsmessig perspektiv. At både brannalarmanlegg og sprinkel ikke fungerer, er svært lite sannsynlig. ( Se diagram for sensitivitetsanalyse under. ) Hvis sprinkelanlegget ikke fungerer, vil brannalarmanlegget gi hurtig varsel til brannvesenet som kommer tidlig på plassen for å starte slokking. Derfor er en total brannskade på bygget minimal. Kontroll og vedlikehold for å sikre at sprinkelanlegget fungerer er imidlertid svært viktig. Side 14
SENSITIVITETSANALYSE - VADSØ SKOLE Vi vil vise sannsynlighetenfor forskjellige scenario ved bruk av hendelsestre; Basert på NS 3901 Startbrann er brann i keramikkrom: Alarm fungerer Sprinkel fungerer Rømningsveier og utganger er frie Sum Scenario % sannsynlighet for at tiltakene virker Nei 0,0005 1 0,05 % 0,1 Nei 0,05 Nei Ja 0,0045 2 0,45 % 0,9 0,1 Nei 0,0095 3 0,95 % 0,1 Ja 0,95 Ja 0,0855 4 8,55 % Startbrann 0,9 Nei 0,0045 5 0,45 % 0,1 Nei 0,05 Ja 0,0405 6 4,05 % Ja 0,9 0,9 Nei 0,0855 7 8,55 % 0,1 Ja 0,95 Ja 0,7695 8 76,95 % 0,9 Scenario nr. 8 er det scenariet som er mest aktuelt: Sannsynlighet for etablert brann i bygningen er som følger: Vi har tidligere ved bruk av kjent statistikk funnet ut at en brann i blokk oppstår ca. hvert 127 år Vi anser at sannsynligheten for at en brann slokker av seg selv ved bruk av sprinkelanlegget, eller at brannen slukkes ved manuell slokking av brukerne som følge av utløst brannalarm, er ca. 80 % (statistikk, DSB årsrapport) Side 15
Sannsynligheten for at en brann skal få etablere seg i startbranncellen ( boligen ) vil da være: Sannsynlighet for branntilløp* scenario 8 * sannsynlighet for slokking = 1/127 * (1-0,7696) * (1-0,8) = 0,00036299 Tallet i % vil tilsvare 0,036 % sannsynlighet pr. år for at det kan bli en etablert brann i bygget som vil kreve slokkeinnsats av brannvesenet. For det mest kritiske scenariet (men også det minst sannsynlige), ved svikt i både sprinkelanlegg, alarmanlegg og rømningsveier er det 0,15 % sannsynlighet pr. år for at det kan bli en etablert brann i bygget som vil kreve slokkeinnsats av brannvesenet Total Brannsikring as har i denne rapporten vist til at sikkerhetsnivået som forutsatt i TEK-97 er oppfylt når det bygges ihh. til den branntekniske rammeplanen. Det forutsetter videre da at de øvrige prosjekterende og utførende ivaretar sitt fagområde som forutsatt i rapporten, da rapporten danner grunnlaget for videre detaljprosjektering og bygging. 2.5 SIMULEX RØMNINGSBEREGNING Rømningsberegning utføres og dokumenteres i eget vedlegg ved neste revisjon av rammeplan. Er der spørsmål til rapporten, vennligst kontakt undertegnede Med vennlig hilsen Total Brannsikring AS Bengt Slettli Daglig leder. Kontroll: Oddvar Seppola Branningeniør Side 16