NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 77 HELSESTATISTIKK 980 H EALTH STATISTICS 980 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 98 ISBN 85775 ISSN 07906
FORORD Publikasjonen Helsestatistikk 980 er en samlepublikasjon som inneholder oversiktstabeller for helsepersonell, helseinstitusjoner og helseforhold. PA grunnlag av regnskapsutdrag fra de enkelte sykehus og sykehjem er det satt opp tabeller som viser driftsutgiftene etter utgiftenes art for ulike typer av institusjoner. Videre inneholder publikasjonen tabeller over personale og pasienter i hjemmesykepleien, tabeller over svangerskapsavbrudd, meldepliktige sykdommer og dødelighet. For de fleste områder som dekkes av denne samlepublikasjonen har Statistisk Sentralbyrå tidligere sendt ut mer detaljerte tall. Detaljerte opplysninger om de somatiske institusjoner, de psykiatriske institusjoner og institusjoner for psykisk utviklingshemmede er offentliggjort i publikasjonen Helseinstitusjoner 980. Detaljerte tabeller over dødsfall og dødelighet er offentliggjort i publikasjonen Dødsårsaker 980. For helsepersonell er detaljert statistikk gitt i publikasjonen Helsepersonellstatistikk. En del hovedresultater fra de ulike statistikkområdene er tidligere gitt i Statistisk ukehefte. Konsulent Lita Holan og førstesekretær Solveig Haakonsen har stått for arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. mars 98 Arne Oien Gerd Skoe Lettenstrøm
PREFACE The present survey publication, Health Statistics 980 contains statistics on public health personnel, health institutions and health conditions. For somatic and psychiatric hospitals, etc., data on working expenses by category of expenses and type of institution are given in separate tables. Further, this publication shows tables for homenursing, legal abortions, diseases and mortality. Details on somatic and psychiatric hospitals and nursing homes, and institutions for mentally retarded, have been published in Health Institutions 980. Detailed tables on causes of death and mortality have been presented in the publication Causes of Death 980. More detailed statistics on physicians and nursing personnel, etc. are given in Statistics on Health Personnel. The publication has been prepared by Ms. Lita Holan and Ms. Solveig Haakonsen. Central Bureau of Statistics, Oslo, March 98 Arne Oien Gerd Skoe LettenstrOm
INNHOLD Side Tabellregister Tekstdel 7. Helsepersonale og helseinstitusjoner.. Grunnlag for statistikken.. Merknader til tabellene. Driftsutgifter og inntekter ved sykehus og sykehjem.. Grunnlag for statistikken.. De enkelte regnskapsposter. Hjemmesykepleien 4 4. Helseforhold 4 4.. Meldepliktige sykdommer 4 4.. Helseforhold ellers 4 5. Svangerskapsavbrudd, fodsler og perinatal dødelighet 4 6. DOdelighet og dødsårsaker 5 6.. Grunnlag for statistikken 5 6.. Den statistiske klassifikasjon 6 7. Noen hovedresultater 7 7.. Helsepersonell 7 7.. Helseinstitusjoner 7 7.. Hjemmesykepleien 7 7.4. Meldte tilfeller av infeksjonssykdommer 8 7.5. Meldte tilfeller av kreft 8 7.6. Svangerskapsavbrudd 8 7.7. DOdsfall og dodelighet 8 7.8. DOdsårsakene 9 Tekst på engelsk Tabelldel 6 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet innen emneområdet Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden. januar 98 Standarder for norsk statistikk (SNS) 9 Standardtegn i tabeller. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enhet 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet Brudd i den vannrette serie
CONTENTS Page Index of tables 0 Text. Health personnel and health institutions.. Statistical basis.. Comments to the tables. Operating expenditure and receipts in somatic hospitals and nursing homes.. Statistical basis.. Categories of expenditure and receipts. Homenursing 4. Health conditions 4.. Notifiable diseases 7 4.. Other health conditions 5. Legal abortions, births and perinatal mortality 6. General mortality and causes of death 6.. Statistical basis 6.. The statistical classification 7. Some main results 4 7.. Health personnel 4 7.. Health institutions 4 7.. Homenursing 5 7.4. Notified infectious diseases 5 7.5. Notified cases of neoplasms 5 7.6. Legal abortions 5 7.7. Deaths and mortality 5 7.8. Causes of death 5 Tables 6 Publications Previously issued on the subject Publications issued by the Central Bureau of Statistics since January 98 Standards tor Norwegian Statistics (SNS) 9 Explanation of Symbols in Tables Category not applicable Data not available Nil 0 Less than 0.5 of unit employed 0,0 Less than 0.05 of unit employed Break in the homogeneity of a horizontal series
7 TABELLREGISTER Side HELSEPERSONELL OG HELSEINSTITUSJONER. Helsepersonell og apotek. Fylke 6. Yrkesaktive leger i alt, primærleger og godkjente spesialister. Antall og innbyggere pr. lege. Fylke. 0. januar 97 979 8. Helseinstitusjoner etter institusjonstype. 978 980 9 4. Plasser i somatiske sykehus og sykehjem mv., etter institusjonstype. Fylke.. desember 980 5. Plasser i psykiatriske institusjoner og avdelinger. Fylke..desember 980 6. Plasser i internatinstitusjoner og daghjem for 'psykisk utviklingshemmede. Fylke.. desember 980 7. Plasser, belegg og personale ved ulike typer helseinstitusjoner. 980 4 8. Personale og godkjente stillinger ved helseinstitusjoner, etter institusjonstype og personalgruppe. 980 5 9. Personale ved somatiske sykehus og sykehjem mv., etter institusjonstype og personalgruppe. desember 980 6 0. Personale i psykiatriske institusjoner og avdelinger, etter personalgruppe.. desember 980 8. Personale i institusjoner for psykisk utviklingshemmede, etter institusjonstype og personalgruppe.. desember 980 9 0 DRIFTSUTGIFTER OG INNTEKTER VED SYKEHUS OG SYKEHJEM. Driftsutgifter og inntekter, etter art ved ulike typer av helseinstitusjoner. 980. 000 kr. Driftsutgifter og inntekter, etter art ved ulike typer av sykehus. 980. 000 kr 4. Driftsutgifter etter art ved ulike typer av sykehus. Prosent. 980 5. Prosentvis økning i driftsutgiftene ved ulike typer av sykehus fra 979 til 980 40 46 48 49 HJEMMESYKEPLETEN 6. Pleiepersonell i hjemmesykepleien. Fylke.. desember 980 7. Pasienter i hjemmesykepleien etter kjønn og alder. Fylke. 980 8. Pasienter i hjemmesykepleien pr. 0 000 innbyggere. Fylke. 980 9. Besk og behandlede pasienter i hjemmesykepleien. Fylke. 980 50 5 5 5 HE 0. Summarisk meldte tilfelle av infeksjonssykdommer. Fylke. 980. Nominativt meldte tilfelle av infeksjonssykdommer. Fylke. 980. Nominativt meldte tilfelle av infeksjonssykdommer, etter kjønn, alder og diagnose. 980. Registrerte tilfelle av smitteførende og ikke smitteførende tuberkulose, etter kjønn og lokalisasjon 4. Registrerte nye tilfelle av Elaitteførende tuberkulose, etter kjønn og alder. 980 5. Registrerte nye tilfelle av smitteforende tuberkulose pr. 00 000 innbyggere i ulike aldersgrupper. 980 60 6. Registrerte tilfelle av smitteførende tuberkulose. Fylke. 980 6 7. Nye tilfelle av kreft diagnostisert i hvert av årene 97 980, etter kjønn og primærsete 6 8. Folketannrøkt. Fritt klientell og ferdig behandlede pasienter, etter alder/fylke. 980 6 9. FolketannrOkt. Behandlinger etter pasientenes alder/fylke. 980 64 0. Skoletannrøkt. Pasienter og behandlinger. Fylke. Skoleåret 979/980 65. Apotekenes omsetning. Fylke. 975 980. nill.kr 65. Norsk Medisinaidepots omsetning av spesialiteter. 977 980 66 5 54 56 58 9
8 SVANGERSKAPSAVBRUDD, FØDSLER OG PERINATAL DØDELIGHET Side. Behandlede og innvilgede soknader om svangerskapsavbrudd. Andel gifte søkere. Innvilgningsprosent. 969 980 67 4. Innvilgede soknader om svangerskapsavbrudd i alt, i prosent av levendefodte og pr. 000 kvinner 549 år. Kvinnens bostedsfylke. 976 980 67 5. Begjæringer om svangerskapsavbrudd og utførte svangerskapsavbrudd. Behandlingsfylke. 980 68 6. UtfOrte svangerskapsavbrudd, etter kvinnens bosted i eller utenfor behandlingsfylket. 980 68 7. UtfOrte svangerskapsavbrudd, etter kvinnens ekteskapelige status/alder. UtfOrte svangerskapsavbrudd pr. 000 kvinner og levendefodte pr. 000 kvinner. 980 69 8. Utførte svangerskapsavbrudd pr. 000 kvinner 549 år. Gruppering etter ekteskapelig status. Bostedsfylke. 980 69 9. UtfOrte svangerskapsavbrudd. Gruppering etter tidligere fodte barn. Bostedsfylke. 980 70 40. UtfOrte svangerskapsavbrudd. Gruppering etter metode brukt ved inngrepet. Behandlingsfylke. 980 70 4. Utførte svangerskapsavbrudd. Gruppering etter kvinnens alder og svangerskapets varighet 980 7 4. FOdte i institusjon. Prosent. Fylke. 980 7 4. F0dte etter fosteralder og fodselsvekt. 980 7 44. FOdte etter barnets nummer. Fylke. 980 7 45. FOdte og registrerte I7omplikasjoner ved svangerskap og fodsel. Morens bostedsfylke. 980 7/. 46. ModredOdeligheten ved svangerskap, fodsel og i barselseng 75 47. DOdeligheten omkring fodselen og i forste leveår 75 48. DOdfOdte og dode i forste leveuke, etter fodselsvekt. 980 76 49. DOdeligheten omkring fodselen og i forste leveår. Fylke 77 50. Nedgang i dodeligheten omkring fodselen og i forste leveår fra 966 970 til 976 980. Fylke 78 5. DOdeligheten omkring fodselen og i forste leveår i de enkelte fylker i prosent av gjennomsnittet for hele landet. 976 980 78 DØDELIGHET OG DØDSÅRSAKER 5. DOde etter kjonn, ekteskapelig status og alder. 980 79 5. DOdeligheten blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper 80 54. Dødsfall etter dodssted og årsak. 980 8 55. Dødsfall etter diagnosegrunnlag og årsak. 980 8 56. Dødsfall av svulster etter diagnosegrunnlag. 980 84 57. Dødsfall etter dødsmåned og årsak. 980 86 58. Dødsfall av ulike årsaker blant menn og kvinner, etter alder. 980 87 59. Dødsfall av ulike årsaker blant menn og kvinner, etter alder. Pr. 000 dødsfall. 980 88 60. Dødsfall av ulike årsaker blant menn og kvinner, etter alder. Prosent. 980 9 6. Dødsfall blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper, etter diagnose registrert som A: Underliggende årak eller B: Medvirkende årsak. 980 90 6. Dødeligheten blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper, etter årsak. Blisten. Døde pr. 00 000 innbyggere. 980 94 6. Dødsfall omkring fødselen og i første leveår, etter årsak. 980 96
9 DØDELIGHET OG DØDSÅRSAKER (forts.) Side 64. Perinatal dodelighet etter årsak. 980 97 65. DOdeligheten i forste leveår etter årsak 98 66. DOdsfall blant barn 4 år, etter kjonn og årsak. 980 99 67. DOdsfall av hjerte og karsykdommer, etter diagnose, kjonn og alder. 980 00 68. DOdsfall og dodelighet av hjerte og karsykdommer, etter diagnose. 980 0 69. Dødeligheten av hjerte og karsykdommer, etter diagnose, blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper. DOde pr. 00 000 innbyggere 0 70. Dødsfall av ondartede svulster, etter primærsete, kjønn og alder. 980 06 7. DOdsfall og dødelighet av svulster, etter primærsete. 980 07 7. DOdeligheten av ondartede svulster, etter primærsete, blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper. DOde pr. 00 000 innbyggere 07 7. Dodsfall ved ulykker, selvmord og drap 74. DOdsfall ved ulykker og skader, etter ulykkens ytre årsak 75. Dodsfall ved ulykker blant menn og kvinner, etter de dodes alder og ulykkens ytre årsak. 980 76. Dødsfall ved ulykker blant menn og kvinner, etter ulykkessted og årsak. 980 77. DOdsfall ved yrkesulykker og ikkeyrkesulykker, etter kjønn, alder, enkelte årsaker og ulykkessted. 980 4 78. DOdsfall ved ulykker, selvmord og drap, etter skadens art og ulykkens ytre årsak. 980 6 79. Drukningsulykker etter de dodes kjønn og alder. 980 8 80. Dødsfall ved veitrafikkulykker etter de dodes kjonn og alder. 980 8 8. DOdsfall ved ulykker og selvmord, etter de dodes ekteskapelige status, kjønn og alder. 980 9 8. Selvmordshyppigheten blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper 0 8. Selvmord etter dodsmåte 0 84. Beregnet folkemengde etter kjønn og alder. 980 0
0 INDEX OF TABLES Page HEALTH PERSONNEL AND HEALTH INSTITUTIONS. Health personnel and pharmacies. County 6. Economically active physicians, total, with general practice and certified specialists. Number and inhabitants per physician. County. 0 January 97 979 8. Health institutions by type of institution. 978 980. 9 4 Beds in somatic hospitals and nursing homes etc., by type of institution. County. December 980 0 5. Beds in psychiatric institutions and departments. County. December 980. 6. Beds in inpatient institutions and day nurseries for mentally retarded. County. December 980 7. Beds, patient population and personnel in different types of health institutions. 980 4 8. Personnel and approved posts in health institutions, by type of institution and category of personnel. 980 5 9. Personnel in somatic hospitals and nursing homes etc., by type of institution and category of personnel. December 980 6 TO. Personnel in psychiatric institutions and departments, by category of personnel. December 980 8. Personnel in institutions for mentally retarded, by type of institution and category of personnel. December 980 9 OPERATING EXPENDITURE AND RECEIPTS IN SOMATIC HOSPITALS AND NURSING HOMES. Operating expenditure and receipts, by category for various types of hospitals etc. 90. 000 kroner 40. Operating expenditure and receipts, by catagory for various types of hospitals. 980. 000 kroner 46 4. Operating expenditure by category for various types of hospitals. Per cent. 980 48 5. Percentage increase of operating expenditure for variow types of hospitals from 979 to 980 /49 HOMENURSING 6. Nursing personnel in homenursing. County. December 980 50 7. Patients in homenursing by sex and age. County 980 5 8. Patients in homenursing per 0 000 population. County. 980 5 9. Visits paid and patients treated in homenursing. County. 980 5 REA:TH CONDITIONS 0. Summarily notified cases of infectious diseases. County. 980 5. Individually notified cases of infectious diseases. County. 980 54. Individually notified cases of infectious diseases, by sex, age and diagnosis. 980 56. Notified cases of bacillary and nonbacillary tuberculosis, by sex and site 58 4. Notified new cases of bacillary tuberculosis, by sex and age. 980 59 5. Notified new cases of bacillary tuberculosis per 00 000 population, by age. 980 60 6. Cases of bacillary tuberculosis registered. County. 980 6 7. New cases of cancer diagnosed in each of the years 97 980, by sex and primary site 6 8. Public dental care. Total patients and treated patients, by age/county. 980 6 9. Public dental care. Treatments by age of patients by age/county. 980 64 0. School dental care. Patients and treatments. County. School year 979/980 65. Sales by pharmacies. County. 975 980. Million kroner 65. Sales of specialities by Norsk Medisinaldepot. 977 980 66
Page LEGAL ABORTIONS, BIRTHS AND PERINATAL MORTALITY. Considered and authorized applications for legal abortion. Percentage married applicants. Percentage authorized. 969 980 67 4. Authorized applications for legal abortion, total, authorized applications as percentage of live births and per 000 women 549 years. County of residence. 976 980 67 5. Requests for abortion and induced legal abortions. County of occurrence. 980 68 6. Induced legal abortions, by residence of woman compared to the county of occurrence. 980 68 7. Induced legal abortions, by marital status/age. Induced legal abortions per 000 women and live births per 000 women. 980 69 8. Induced legal abortions per 000 women 549 years, by marital status. County of residence. 980 69 9. Induced legal abortions by number of previous births. County of residence. 980 70 40. Induced legal abortions by method of abortion. County of occurrence. 980 70 4. Induced legal abortions by age of woman and weeks of gestation. 980 7 4. Births in institutions. Per cent. County. 980 7 4. Births by gestational age and birth weight. 980 7 44. Births by parity. County. 980 7 45. Births and registered complications of pregnancy and childbirth. County of residence of mother. 980 74 46. Maternal mortality 75 47. Perinatal and infant mortality 75 48. Stillbirths and infant deaths 06 days, by birth and weight. 980 76 49. Perinatal and infant mortality. County 77 50. Decrease in perinatal and infant mortality from 966 970 to 976 980. County 78 5. Perinatal and infant mortality in the different counties as percentage of national average 976 980 78 GENERAL MORTALITY AND CAUSES OF DEATH 5. Deaths by sex, marital status and age. 980 79 5. Specific death rates by sex and age 80 54. Deaths by place of death and cause. 980 8 55. Deaths by diagnostic evidence and cause. 980 8 56. Deaths from neoplasms by diagnostic evidence. 980 84 57. Deaths by month of death and cause. 980 86 58. Deaths by sex, age and cause. 980 87 59. Deathsby sex, age and cause. Per 000 deaths. 980 88 60. Deaths by sex, age and cause. Per cent. 980 89 6. Deaths by sex, age and diagnosis, registered as A: Underlying cause or B: Associated cause 980 90 6. Sex and age specific death rates, by cause. Blist. Deaths per 00 000 population. 980 94 6. Perinatal and infant deaths, by cause. 980 96 64. Perinatal mortality by cause. 980 97 65. Infant mortality by cause 98 66. Deaths among children 4 years, by sex and cause. 980 99 67. Deaths from cardiovascular diseases, by diagnosis, sex and age. 980 00 68. Mortality from cardiovascular diseases, by diagnosis. 980 0 69. Sex and age specific death rates from cardiovascular diseases, by diagnosis. Deaths per 00 000 population 0 70. Deaths from malignant neoplasms, by primary site, sex and age. 90 06 7. Deaths and death rates from neoplasms, by primary site. 980 07 7. Sex and age specific death rates from malignant neoplasms, by primary site. Deaths per 00 000 population 07
Page GENERAL MORTALITY AND CAUSES OF DEATH (cont.) 7. Deaths from accidents, suicide' and homicide 74. Deaths from accidents by external cause 75. Deaths from accidents by sex, age and external cause 980 76. Deaths from accidents by place of occurrence, sex and external cause. 980 77. Deaths from occupational and nonoccupational accidents, by sex, age, selected causes and place of occurrence. 980 4 78. Deaths from accidents, suicide and homicide, by nature of injury and external cause. 980. 6 79. Accidental drowning by sex and age. 980 8 80. Deaths from road traffic accidents by sex and age. 980 8 8. Deaths from accidents and suicide, by marital status, sex and age. 980 9 8. Sex and age specific suicide rates 0 8. Suicide by method 0 84. Estimated population by sex and age. 980 0
. HELSEPERSONELL OG HELSEINSTITUSJONER (TABELLENE ).. Grunnlag for statistikken Tabellene over helsepersonale bygger dels på årsberetningene fra de offentlige legene, dels på registerdata og dels på oppgaver, gitt av de enkelte helseinstitusjoner. Fra og med 977 er tallene i tabell hentet fra registre når det gjelder leger og tannleger. For pleiepersonell, fysioterapeuter og ergoterapeuter bygger tallene på oppgaver fra institusjonene over ansatt personell og på legenes oppgaver over helsepersonell utenfor institusjon. Mer detaljert statistikk over helsepersonell blir gitt i publikasjonen Helsepersonellstatistikk. Statistikken over sykehus og sykehjem bygger på årsoppgaver fra de enkelte institusjoner. Fra og med 977 gir psykiatriske institusjoner og institusjoner for psykisk utviklingshemmede årsoppgaver som svarer til dem som gis for de somatiske institusjonene. Detaljerte tabeller for de somatiske og psykiatriske institusjonene og institusjoner for psykisk utviklingshemmede blir gitt i publikasjonen Helseinstitusjoner... Merknader til tabellene Tabellene 67 gjelder plasser i ulike typer av institusjoner under psykisk helsevern og helsevern for psykisk utviklingshemmede. Det er tatt med oppgaver over psykiatriske avdelinger ved somatiske sykehus, men disse er også med i tabellen for de somatiske institusjonene. I tabellene som gjelder institusjoner for psykisk utviklingshemmede er tatt med plasser på daghjem, men ikke dagplasser ved internatinstitusjoner. I tabellene over personale ved de ulike typer helseinstitusjoner gjelder tallene for de ansatte ved utgangen av året. For hver personellgruppe er det gitt tall for heltidsansatte og deltidsansatte. For noen av gruppene må en regne med at personer som har to deltidsjobber kan være med i statistikken to steder.. DRIFTSUTGIFTER OG INNTEKTER VED SYKEHUS OG SYKEHJEM (TABELLENE 4).. Grunnlag for statistikken Regnskapstallene i tabellene 5 er basert på de årsregnskaper helseinstitusjonene har sendt Helsedirektoratet med gjenpart til Byrået. Fra 980 er regnskapenetilpasset det nye systemet for rammefinansiering av helseinstitusjoner. Dette har medført at tallene for enkelte poster ikke er helt sammenliknbare med tallene for tidligere år. Som statlige institusjoner er regnet både statseide institusjoner og institusjoner med statsstøtte (jfr. trygdebudsjettet og trygdekontorenes kontoplan). Igruppen regionsykehus er, som tidligere, tatt med Rikshospitalet, Oslo, Ullevål sykehus, Oslo, Haukeland sykehus, Bergen, Regionsykehuset i Trondheim og Sentralsykehuset i Troms. I regnskapstallene for Regionsykehuset i Trondheim er det tatt med driftsutgifter og inntekter for to lokalsykehus og ett spesialsykehus som er regnet som særskilte institusjoner i sykehusstatistikken... De enkelte regnskapsposter Lønn omfatter alle brutto lønnsutgifter som vedrører driften av institusjonene, unntatt lønn til eget vedlikeholdspersonale som føres under vedlikehold. Utstyromfatter anskaffelser av mer varig verdi, mens det som etter vanlig språkbruk kalles forbruksvarer, føres under andre driftsutgifter. Vedlikehold av bygninger og anlegg omfatter utgifter til ordinære vedlikeholdsarbeider og Andre driftsutgifter omfatter vanlige driftsutgifter som ikke kan henføres til noen av de kontiene som er nevnt foran, eller til overforinger. OverfOringer omfatter bl.a. betalte renter. Fra 980 skal posten ikke lenger omfatte beregnede renter og avskrivninger.
4 Inntekter omfatter bare salgs og leieinntekter (herunder inntekt av poliklinisk virksomhet) og diverse overføringer. Fra 980 er også refusjon fra folketrygden for utgifter til sykelønn og 5. ferieuke og visse tilskott fra staten tatt med under inntekter. Rammetilskott er ikke med. Netto driftsutgifter er lik brutto driftsutgifter minus inntekter.. HJEMMESYKEPLEIEN (TABELLENE 6 9) Statistikken er utarbeidd på grunnlag av oppgaver fra de enkelte kommuner. I alt 7 kommuner hadde ikke innfort hjemmesykepleie. Foruten tall for pleiepersonale i hjemmesykepleien er det tatt med tall for pasienter ved begynnelsen og utgangen av året, og nye pasienter i året. Videre er det tatt med en tabell som viser tallet på besøk og pasienter behandlet. 4. HELSEFORHOLD (TABELLENE 0 ) 4.. Meldepliktige sykdommer Fra. januar 975 ble det etablert et nytt rapporteringssystem for infeksjonssykdommer med sikte på sentral overvåking av den epidemiske situasjon i Norge. Dette systemet avløste det tidligere meldingssystem for epidemiske og andre smittsomme sykdommer. I det nye meldesystemet er Statens Institutt for Folkehelse sentral datainstans. Rapporteringen av sykdommer skjer dels som nominativ melding av enkelttilfeller, dels ved summarisk ukentlig melding. Tabellene over registrerte tilfelle av tuberkuløse sykdommer er fra 974 utarbeidd på grunnlag av data fra Det sentrale tuberkuloseregister. Kreftregisteret ble opprettet. januar 95. Fra denne dato ble det innført meldeplikt for alle diagnostiserte tilfelle av kreft, medregnet alle svulsteri sentralnervesystemet, carcinoma in situ (stadium 0) i livmorhalsen og papillomer i urinveiene. Melding skal sendes Kreftregisteret fra alle sykehus og fra alle patologiske og radiologiske institutter. Tall for nye tilfelle er gitt direkte fra Kreftregisteret (tabell 7). Meldte tilfelle av kreft er registrert etter den internasjonale statistiske klassifikasjon av 955 (7.revisjon). 4.. Helseforhold ellers Oppgavene om folketannrokt er gitt av fylkestannlegene i de fylker der folketannrokt er innført. Oppgaver over skoletannrokt er gitt fra skoletannklinikkene. Opplysninger om apotekenes omsetning er gitt av Helsedirektoratet, mens Norsk Medisinaldepot har gitt oppgaver over omsetningen av farmasøytiske spesialpreparater. 5. SVANGERSKAPSAVBRUDD, FØDSLER OG PERINATAL DØDELIGHET (TABELLENE 5) Statistikken over svangerskapsavbrudd ble i årene for 976 utarbeidd på grunnlag av summariske oppgaver fra Helsedirektoratet. Etter at den nye lov om svangerskapsavbrudd trådte i kraft. januar 976, blir det sendt anonymiserte enkeltmeldinger til Statistisk Sentralbyå, og disse meldinger danner nå grunnlag for statistikken. Loven ble endret fra. januar 979 slik at kvinnen selv kan begjære svangerskapsavbrudd innen utgangen av. svangerskapsuke. Skal svangerskapet avbrytes på et seinere tidspunkt, ma begjæringen avgjores inemnd. Mens det tidligere bare ble gitt tabeller over søknader om og innvilgede svangerskapsavbrudd, gjelder de fleste av årets tabeller utførte svangerskapsavbrudd. Opplysningene om barn født i institusjon, om fødte etter fødselsvekt og fosteralder og om komplikasjoner mv., er hentet fra det medisinske fødselsregisteret. Registeret er lagt til Institutt for Hygiene og Sosialmedisin ved Universitetet i Bergen, som har et nært samarbeid med Statistisk Sentralbyrå.
5 Den melding registreringen bygger ph, har erstattet den tidligere melding fra jordnødre/leger om levendefødte og dødfødte fostre, men fylles ut av leger/jordmodre i tillegg til den sivile fødselsmelding. Skjemaet "Medisinsk registrering av fødsel" skal fylles ut for hver fødsel som finner sted etter utgangen av 6. svangerskapsuke. Alle barn som blir født med liv skal meldes også til folkeregisteret og det sivile fødselsregister, uansett svangerskapets lengde. Fostre født uten liv før 8 ukers svangerskap meldes ikke til det sivile register og er ikke tatt med i de offisielle beregninger over dødfødselshyppigheten, perinatal dødelighet og spebarnsdødeligheten. Den medisinske fødselsmelding danner grunnlag for utarbeiding av statistikken over årsakene til de perinatale dødsfall, dvs. dødfødte + levendefødte som dør innen uke etter fødselen. Både av kontrollhensyn og for overforing av data blir medisinske og sivile meldinger sammenholdt med hverandre, dels manuelt og dels maskinelt. 6. DØDELIGHET OG DODSÅRSAKER (TABELLENE 5 8) 6.. Grunnlag for statistikken Den offisielle dødsårsaksstatistikk omfatter alle inntrufne dødsfall blant personer som på dødsdagen var bosatt i Norge (dvs. var registrert i landets folkeregistre). Tabellene i denne publikasjonen over dødsfall og dødeligheten av de viktigste årsakergir et sammendrag av den detaljerte statistikk over dødsårsakene, offentliggjort i publikasjonen Dødsårsaker. Det er der gjort nærmere rede for statistikkens omfang, innsamling av primærmateriale, innhenting av tilleggsopplysninger mv. Opplysningene om dødsårsaken er for 980 gitt av lege for 99,8 prosent av alle dødsfall. Spørsmålene på dødsmeldingen er redigert i samsvar med den internasjonale dødsmelding, fastsatt av Verdens Helseorganisasjon. Registreringen bygger så vidt mulig på opplysninger fra den behandlende lege. I alle tilfelle der det er nødvendig for en korrekt klassifikasjon av dødsfallet, blir det innhentet tilleggsopplysninger. Det gjelder således alle dødsfall av svulster, som blir sammenholdt med Kreftregisterets oppgaver, og det gjelder opplysninger om resultater av postmortem undersøkelser. Dødsfall som skyldes ulykker/skader, selvmord og drap klassifiseres primært etter skadens ytre omstendigheter. Dødsfall av "ukjent årsak" og "plutselig død" regnes med blant dødsfall av sykdommer. Diagnosegrunnlaget i 980 for alle dødsfall går fram av følgende oppstilling:. Obduksjon 4,0 prosent. Legebehandling eller undersøkelse under siste sykdom (med eller uten syning etter døden) 76,. Syning etter døden og opplysning om tidligere legebehandling eller undersøkelse for den tilstand som ble registrert som dødsårsak,8 4. Syning etter døden, uten opplysning om tidligere legebehandling eller undersøkelse 6, Dødsfall meldt bare fra folkeregistrene registreres under ukjent dødsårsak, og er regnet med i gruppe 4 foran. Detaljert statistikk over veitrafikkulykker blir offentliggjort i publikasjonen Veitrafikkulykker. Tallene for dødsfall ved veitrafikkulykker i helsestatistikken er noe høyere enn samferdselsstatistikkens tali. Helsestatistikken tar med dødsulykker i utlandet når den omkomne var fast bosatt i Norge. Den tar også med alle dødsfall som inntreffer i løpet av ett år etter at ulykken fant sted, mens grensen er 6n måned i samferdselsstatistikken. Alle dødsfall ved transport med traktor eller bulldoser er tatt med i helsestatistikken under veitrafikkulykker, da legeerklæringen ikke gir nøyaktig opplysning om ulykken skjedde på eller utenfor offentlig vei. Dødsårsakene er gruppert etter tre spesifikasjonsnivåer, fastlagt av Verdens Helseorganisasjon: Den internasjonale detaljerte liste, den internasjonale forkortede Aliste (50 årsaker) og den internasjonale forkortede Bliste (50 årsaker). I alle tabeller som viser alder, er denne regnet ut i fylte år på hendingstidspunktet.
6 6.. Den statistiske klassifikasjon DOdsårsakene er kodet ette r. den detaljerte statistiske liste i "Standard for gruppering av sykdommerskaderdødsårsaker" (Statistisk Sentralbyrås HåndbOker nr. 4). Standarden er en norsk/ latinsk utgave av den internasjonale statistiske klassifikasjon av 965 (8. revisjon). Den folger helt den internasjonale detaljerte listes forste sifre, men er tilpasset norske forhold med enkelte forkortelser eller utvidelser på 4. siffer. Det er gjort rede for disse avvik på sidene 8 i. utgave av standarden. Avvikene er i det vesentlige foretatt for å bevare kontinuiteten i våre statistiske dodelighetsdata. Kodingen folger de registreringsprinsipper som er fastlagt av Verdens Helseorganisasjon. For klassifisering av underliggende dodsårsak gjelder de samme kodingsprinsipper som i 7. revisjon: Når det er oppgitt at to eller flere sykelige tilstander har bidratt til doden, skal den sykdom eller skade som etter legens mening startet rekken av de sykelige tilstander som direkte ledet til døden, registreres som dødsårsak i statistikken (den underliggende årsak). I slike tilfelle blir inntil tre komplikasjoner eller medvirkende årsaker kodet og tabulert. De internasjonale regler for inklusjon, eksklusjon eller kombinasjon av en rekke årsaker og tilstander er i det alt vesentlige opprettholdt også i 8. revisjon. Norge avviker fra disse regler på folgende punkter: Nr. 50 Diabetes mellitus, oppgitt som underliggende årsak til hjertinfarkt eller annen arteriosklerotisk hjerte og karsykdom, kodes prinsipielt til hjerte og karsykdommen, med sukkersyke som medvirkende årsak. Nr. 7.0 Xanthomatosis, oppgitt som underliggende årsak til hjerteinfarkt eller annen tilstand i nr. 40, kodes til 40, med xanthomatose som medvirkende årsak. Nr. 400 Hypertensio maligna kodes bare til dette nummer når tilstanden er "so described". Karlesjoner i sentralnervesystemet, hjerte og karsykdommer og nyresykdommer med samtidig opplysning om hypertensjon kodes på ensartet måte uansett om hypertensjonen er oppgitt som malign, benign eller uspesifisert. Nr. 400, 40 Hypertensjon kodes ikke som 4. siffer ved samtidig oppgitt ischemisk hjertesykdom (40 44) eller karlesjoner i sentralnervesystemet (40 48). Hypertensjon kodes da som medvirkende årsak. Nr. 47 Symptomatisk hjertesykdom og Nr. 49 Ubestemt angitt hjertesykdom med samtidig oppgitt arteriosklerose (440) kodes til hjertesykdommen, med markering av artiosklerosen i et 5. siffer. Når Nr. 47 Generell ischemisk karsykdom i sentralnervesystemet eller Nr. 48 Andre eller ubestemte karlesjoner i sentralnervesystemet er oppgitt som underliggende årsak til en akutt, ubestemt karlesjon (46), kodes den aktuelle tilstand som underliggende årsak og tilstanden i nr. 47 eller 48 som medvirkende årsak. Nr. 490,49 Bronkitt, Nr. 49 Emfysem og Nr. 49 Astma med samtidig opplysning om Bronkiektasi (nr. 58) kodes til bronkiektasi som underliggende årsak, og de andre tilstander som medvirkende årsaker. Nr. 795 Plutselig død, ukjent årsak. Når Plutselig død Mors subita er oppgitt som eneste årsak under I, og sukkersyke, inveterert, inaktiv tuberkulose, operert cancer uten påviste metastaser eller senfølger etter en skade, f.eks. benbrudd av eldre dato, er fort under II, trekkes tilstanden i II ikke opp, men Mors subita kodes som underliggende årsak og den kroniske tilstand som medvirkende årsak. Dette gjelder ikke for tidligere hjerteinfarkt. Da kodes 4. som underliggende dødsårsak. I de tabeller der det er gitt tidsserier, har en regnet om de tidligere dodelighetstall, slik at alle år og perioder i tidsrommet 95 980 er så vidt mulig i samsvar med 8. revisjon av den internasjonale klassifikasjon.
7 7. NOEN HOVEDRESULTATER 7.. Helsepersonell IfOlge det sentrale helsepersonellregisteret var det pr. januar 979 i alt 8 45 personer med medisinsk embetseksamen. Av disse var 7 8 yrkesaktive, og av disse igjen var 846 godkjente spesialister. Tallet på personer med odontologisk embetseksamen var 4 077 pr. mars 979. Ved utgangen av 980 var det i alt vel 7 000 yrkesaktive godkjente sykepleiere, av disse nær 000 ved institusjon. Tallet på godkjente hjelpepleiere var i alt nær 5 COO. 7.. Helseinstitusjoner Alminnelige sykehus, sykestuer og fodehjem hadde til sammen 0 400 plasser, sykehus og sykehjem for spesielle sykdommer mv. hadde vel 000 plasser, og de somatiske sykehjem og godkjente sykehjemsavdelinger hadde 6 700 plasser. Mens tallet på sykehjemsplasser Okte med om lag 00 fra 979 til 980, viste sengetallet på sykehus noe nedgang. Tallet på innlegginger i somatiske institusjoner var i 980 i alt vel 66 00, og beregnet gjennomsnittlig daglig belegg var om lag 44 600. En oversikt over tallet på sykesenger i somatiske institusjoner i forhold til folkemengden viser at det gjennomsnittlig for hele landet var sykesenger pr. 0 000 innbyggere. pa de alminnelige sykehus var det 48 sykesenger pr. 0 000 innbyggere. Psykiatriske institusjoner og psykiatriske avdelinger i somatiske sykehus hadde i alt nær 00 sykeplasser ved utgangen av 980. Av disse var nær 6 500 i psykiatriske sykehus, 00 i frittstående klinikker og nervesanatorier (medregnet Statens klinikk for narkomane), nærmere 60 i borneog ungdomspsykiatriske klinikker og behandlingshjem, vel 4 400 i psykiatriske sykehjem og om lag 800 ved psykiatriske avdelinger i somatiske sykehus. I lopet av 980 var det i alt vel 0 00 innlegginger (medregnet overforinger) i psykiatriske institusjoner, av disse vel 0 00 i psykiatriske sykehus. Gjennomsnittlig daglig belegg på de psykiatriske institusjonene var nærmere 0 900. Ved utgangen av 980 hadde de psykiatriske institusjonene et belegg på vel 0 500, og i avdelinger for psykiatri på alminnelige sykehus var det 480 pasienter. I privatpleie var det i alt 700 pasienter ved utgangen av 980. I internatinstitusjoner under helsevern for psykisk utviklingshemmede var det i alt 5 900 plasser ved utgangenav980, av disse nær 700 i sentralinstitusjoner. DaghjemMene hadde vel 000 plasser, og i tillegg kom om lag 770 dagplasser i internatinstitusjonene. Ved utgangen av 980 var i alt 840 psykisk utviklingshemmede i pleie i egen eller annen privat familie. I alt i internatinstitusjoner og daginstitusjoner (medregnet dagplasser) var det vel 8 000 klienter ved utgangen av 980. 7.. Hjemmesykepleien Etter de oppgavene som kom inn over hjemmesykepleievirksomheten i 980 hadde 447 kommuner slik virksomhet. Ved utgangen av 980 var det i disse kommunene i alt 640 sykepleiere og hjelpepleiere i heltidsarbeid i hjemmesykepleien. Like mange hadde fast deltidsarbeid eller hadde enkeltoppdrag. Oppgavene over pasienter og besk er ikke fullstendige for alle kommuner. For i alt 8 kommuner mangler 4 eller flere opplysninger. I alt viser oppgavene over pasienter i hjemmesykepleien at det i løpet av 980 ble skrevet inn vel 44 500 nye pasienter. Av disse var 7 prosent i alderen 67 år og over, 5 prosent var mellom 6 og 67 år, og prosent var under 6 år. Ved utgangen av 980 var 5 000 pasienter i hjemmesykepleien. I gjennomsnitt for de kommunene som hadde gitt slike oppgaver, utgjorde pasientene 86 pr. 0 000 innbyggere. Andelen pasienter sett i forhold til folkemengden var lavest i Oslo med 5, og deretter kom Akershus med 66 pr. 0 000 innbyggere, mens MOre og Romsdal lå høyest med 7 og deretter Nordland med 5. For de andre fylkene varierte andelen fra 68 til.
8 Vel 80 prosent av pasientene i hjemmesykepleien var i alderen 67 år og over. Blant pasientene i denne gruppen utgjorde kvinnene 68 prosent. For 5 kommuner manglet pasienttall ved utgangen av året. I 980 ble det foretatt i alt vel millioner besøk. Av disse gjaldt nær 89 prosent pleie, mens vel prosent bare gjaldt tilsyn. For kommuner der det foreligger opplysninger bade om besøk og behandlede pasienter, var det gjennomsnittlig 40 besøk pr. behandlet pasient i løpet av året. Lavest la Sogn og Fjordane og Finnmark med 5. Flest besøk pr. behandlet pasient hadde Rogaland med 5. For de andre fylkene varierte tallet på besøk pr. behandlet pasient fra 9 til 49. 7.4. Meldte tilfelle av infeksjonssykdommer Oppgaver sendt inn til Statens Institutt for Folkehelsen viser at det i 980 ble meldt 8 600 tilfelle av influensaliknendesykdom. Av veneriske sykdommer ble det meldt 0 500 tilfelle av gonor6, og det var en nedgang på 770 fra 979. Tallet på meldte tilfelle av hepatitt steg fra 46 i 979 til 558 i 980. Hepatitt B, som omfatter narkomanhepatitt, viste stigning fra 84 til og utgjør den største gruppen hepatitt. Meldinger til det sentrale tuberkuloseregisteret viser at det i 980 ble registrert 7 nye tilfelle av smitteførende tuberkulose, en nedgang på 6 fra 979. De fleste tilfellene gjelder tuberkulose i åndedrettsorganene, og av disse igjen inntraff de fleste blant personer i alder 55 år og over. 7.5. Meldte tilfelle av kreft Ifølge meldinger til Kreftregisteret ble det registrert nær 4 600 nye tilfelle av kreft i 980, vel 7 400 blant menn og vel 7 00 blant kvinner. Sammenliknet med foregående år var det en økning i tallet på nye tilfelle på vel 000. For menn blir det registrert flest tilfelle av kreft i fordoyelsesorganene, mens det for kvinner er flest tilfelle av kreft i brystkjertelen. 7.6. Svangerskapsavbrudd I 980 ble det framsatt 4 68 begjæringer om svangerskapsavbrudd. Tallet på utførte aborter var 5. Av de utførte svangerskapsavbrudd var 09 selvbestemt (begjæringen fremmet Ur utgangen av. svangerskapsuke), mens 4 var innvilget etter behandling i nemnd (9 i primærnemnd og i klagenemnd). Etter lov av 6. juni 978, som gjaldt fra 979, kan kvinnen selv ta den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd, såfremt inngrepet kan skje innen utgangen av. svangerskapsuke. Tallet på utførte svangerskapsavbrudd gikk ned med 6 prosent fra 979 til 980. Regnet i forhold til kvinner i alderen 5 49 år var tallene 5,8 i 979 og 4,6 i 980, regnet pr. 000. Om lag 50 prosent av svangerskapsavbruddene i 980 gjaldt kvinner under 5 år. Blant kvinner som det var gitt ekteskapelig status for, var 49 prosent ugifte, 44 prosent var gifte eller samboende og 7 prosent var før gifte. 7.7. Dødsfall og dødelighet Tallet på dødsfall i 980 var i alt 4 40, 9 lavere enn i 979. Dødsfallene fordelte seg med 606 blant menn og 8 74 blant kvinner. Sammenliknet med 979 var det en nedgang i dødstallet på 49 for menn og 4 for kvinner. Den totale dødeligheten var 0, pr. 000 innbyggere i 980, mot 0, i 979. Dødeligheten for menn i 980 var, pr. 000, den samme som i 979. For kvinner var den 9, pr. 000, litt lavere enn i 979. Dødeligheten i de enkelte aldersgrupper viste at det var nedgang for menn under 5 år, i aldersgruppene 5 64 år og for dem over 70 år, mens det var stigning for aldergruppene 5 4 år og 65 69 år. For kvinner var det nedgang for aldersgruppene under 5 år, 0 4 år, 40 69 år og for dem over 75 år, mens det var stigning for aldersgruppene 5 9 år, 5 9 år og 70 74 år. Tallene for de alleryngsteviser at det var 4 dødsfall blant barn i første leveår. Sett i forhold til tallet på levendefødte i 980 var spedbarnsdødeligheten 8, pr. 000, noe lavere enn i 979, da den var 8,8.
9 Den perinatale dødelighet, som er dødfødte + døde i forste leveuke sett i forhold til alle fødte, var,0 pr. 000 i 980 mot,6 i 979. Nedgangen i spedbarnsdødeligheten fra 979 til 980 gjaldt særlig første leveuke. Dødeligheten i 980 var hoyere for gutter enn for piker på alle alderstrinn. For hele første leveår under ett lå dødeligheten for gutter nær prosent høyere enn for piker. Overdødeligheten for gutter var imidlertid lavere enn i 979, da den var 7 prosent. Vel 6 prosent av alle dødsfall i første leveår skjedde i den neonatale periode, dvs. i de fire første leveuker. 7.8. Dødsårsakene En oppdeling av dødsfallene etter årsaker viser at 0 866 menn og 7 80 kvinner dode av sykdom, mens 740 menn og 9 kvinner døde som følge av ulykke/skade, selvmord eller drap. Sammenliknet med 979 var det en nedgang i tallet på dødsfall av sykdom blant menn med 05 og blant kvinner med 75. Tallet på voldsomme dødsfall var gått opp med 56 blant menn og blant kvinner. Det var ingen endringer i dødsårsaksbildet totalt sett. Nærmere 80 prosent av dødsfallene skyldtes sykdom i de tre hovedgrupper: hjerte og karsykdommer (49 prosent), ondartede svulster ( prosent) og sykdommer i åndedrettsorganene (9 prosent). Dødsfall som skyldtes ulykker/skader utgjorde 5 prosent av alle dødsfall i 980, og 4 prosent ble registrert under alderdomssvakhet, plutselig død eller annen ubestemt eller ukjent årsak. Dødeligheten regnet pr. 00 000 innbyggere var 946 av sykdom og 65 ved voldsom død. Sammenliknet med 979 var det nedgang i dødeligheten av sykdom, mens dødeligheten ved voldsomme dødsfall viste stigning. Dødeligheten blant menn var høyere enn blant kvinner i alle aldersgrupper. aldersgruppene mellom 5 og 70 år var den over dobbelt så høy som for kvinner. Blant befolkningen under 40 år var dødeligheten av sykdommer lav både for menn og kvinner i 980. Mennenes overdødelighet i aldersgruppene under 40 år skyldtes vesentlig ulykkesdødsfallene. Blant gutter i alderen 4 år var ulykker årsak til over halvparten av alle dødsfall, og blant menn i alderen 5 9 år utgjorde dødsulykkene nærmere 60 prosent av alle dødsfall. Nær 40 prosent av disse dødsulykkene skyldtes ulykker med motorkjøretøy. Etter 40årsalderen er hjerte og karsykdommer den viktigste gruppe av dødsårsaker blant menn og den vesentligste årsak til mennenes overdødelighet. I 980 var dodeligheten av hjertesykdom blant menn mellom 50 og 70 år høyere enn den totale dødelighet blant kvinner i de samme aldrer. Ondartede svulster var årsak til nær halvparten av alle dødsfall blant kvinner mellom 0 og 50 år, og forst etter 60årsalderen ble hjerte og karsykdommer registrert som viktigste dødsårsaksgruppe blant kvinner. alt 0 59 personer, 0 959 menn og 9 00 kvinner, døde av hjerte og karsykdommer i 980. Dødeligheten regnet pr. 00 000 innbyggere var 54 for menn og 45 for kvinner, som er litt lavere enn i 979, da tilsvarende tall var 547 for menn og 455 for kvinner. Dødsfall av medfødte hjertesykdommer (94 i 980) er registrert under Medfødte misdannelser. Hjertelammelse og plutselig død ( dødsfall i 980) er registrert i gruppen Symptomer og ubestemte tilstander. Dødsfall av hjerte og karsykdommer utgjorde nesten halvparten (49,0 prosent) av alle dødsfall i 980. I de yngre aldersklasser inntraff langt flere slike dødsfall blant menn enn blant kvinner. Fordelingen på diagnosegrupper viser at nær 5 prosent av dødsfall av hjerte og kqrsykdommer skyldtes isehemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt, koronarsykdom og annen arteriosklerotisk hjertesykdom), 6 prosent skyldtes karlesjoner i sentralnervesystemet (apopleksi, hjerneblodning, emboli, trombose), mens prosent ble registrert under andre hjerte og karsykdommer. Den relative andel dødsfall av ischemisk hjertesykdom er markert hoyere blant menn enn blant kvinner, og mennenes overdødelighet er betydelig i alle aldersgrupper. Når det gjelder karlesjoner i sentralnervesystemet, var forskjellen i dødeligheten for de to kjønn mindre utpreget. Sammenliknet med 979 viste dodelighetstallenenedgang b5de for mennogkvinner. I 980 dode 8 67 personer av ondartede svulster, 4 67 menn og 955 kvinner. Det ble registrert 8 dødsfall av godartede svulster og 69 dødsfall av uspesifiserte svulster. Dødeligheten av ondartede svulster regnet pr. 00 000 innbyggere var i 980, mot i 979. Det var litt stigning i dødeligheten for kvinner, mens det var nedgang for menn.